1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 4 3,9 3,4 1, ,7-3,0-9, ,9 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2014 var Oslos brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 1908 mill. kroner, noe som utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 5,4 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,7 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat økte med 0,2 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Oslo renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 1684 mill. kroner. Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 3,5 prosent 1 av driftsinntektene. I 2014 utbytte for 1012 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter var på 1338 mill. kroner, noe som utgjorde 2,7 prosent av driftsinntektene. Dette var noe mer enn i 2013 da renteutgiftene utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde netto avdrag på 1471 mill. kroner eller 3,0 pst av driftsinntektene, en økning fra 2,9 pst i Oslo hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Oslo et netto driftsresultat på 784 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,6 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 1641 mill. kroner eller 3,4 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes i hovedsak lavere brutto driftsresultat. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 1,7 prosent og en reduksjon med 0,1 pst av driftsinntektene fra 2013 til I tilsvarende rapport fra 2014 fremgår det at renteinntektene utgjorde 3,2 pst av driftsinntektene og at renteutgiftene utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene i Begge tallene er korrigert i årets rapport. 5

6 I 2014 hadde Oslo netto investeringsutgifter på 6854 mill. kroner, noe som utgjorde 13,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en noe høyere andel av driftsinntektene enn i 2013 da netto investeringsutgifter utgjorde 11,8 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Oslo et underskudd før lån på 4600 mill. kroner eller 9,3 prosent av driftsinntektene. Dette var et større underskudd før lån enn i Økningen i underskudd før lån kan i hovedsak forklares med høyere netto investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat. Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,4 2,9 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,7 4,6 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0-0,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3 5,4 Herav fin tap Nto avdrag ,5 8,2 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,5 35,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9 108,0 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Oslo. I 2014 ga premieavviket isolert sett Oslo et økt finansieringsbehov på 95 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 164 mill. kr i 2013 og økt finansieringsbehov på 219 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Oslo og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Oslo enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Oslo har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Oslo hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Oslos brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2013 til I 2014 var brutto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 380 mill. kroner lavere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8-0,1 0,9 0,5 0,5-3,9-3,9 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Oslo hadde litt lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og at Oslos renteinntekter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Oslo 0,1 prosentenheter eller om lag 38 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Oslos renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Oslo 0,9 prosentenheter eller om lag 430 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde noe lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var netto avdrag i Oslo 0,5 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Oslos netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Oslos netto driftsresultat 0,5 prosentenheter eller om lag 250 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter og lavere netto avdrag, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Oslo hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene 2014, og Oslos netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Oslos netto investeringsutgifter 3,9 prosentenheter eller om lag 1920 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 var Oslos underskudd før lån 3,9 prosentenheter eller om lag 1920 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Oslos underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Oslos netto investeringsutgiftene og renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene. I motsatt retning trakk det at brutto driftsresultat og renteinntektene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Oslo et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 240 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Oslos finansieringsbehov om lag 150 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 340 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Oslo kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Oslo sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Oslo som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Oslo i 2014 er Boligbygg Oslo KF, KAREA Oslo KF - Senter for karriereutvikling, Undervisningsbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Oslo havn KF, VIGO IKS 2 (5,26 prosent) og Vestfjorden Avløpsselskap (70,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Oslo kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Oslo fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo skiller seg fra landets øvrige kommuner ved at kommunen også er fylkeskommune. Regnskapsanalysen gjelder hele Oslo kommune, også fylkeskommunedelen. Dette kan medføre at enkelte sammenligninger med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig kan bli påvirket. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Oslo innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Oslo med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Oslo kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Oslo 71,8 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,7 27,4 27,5 4,5 2,7 3,3 20,6 26,7 35,7 51,2 43,2 33,4 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Oslo kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Oslo utgjorde skatter i alt 51,2 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,2 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Oslo har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Oslo kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 20,6 prosent av inntektene i Oslo kommune, 26,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Oslo i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Oslo noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men i 2014 var veksten like sterk i Oslo som i de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere enn resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Oslo med 4,5 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 3,8 pst for Oslo og de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Oslo en vekst på 8,5 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Oslo, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Oslo forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 3,8 3,7 Skatt i alt ,1 2,4 1,9 Inntekt/formue ,1 2,3 1,2 Eiendom ,0 8,9 Andre ,8 10,6 4,1 Rammetilskudd ,3 6,0 5,5 Vi ser at Oslo hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,1 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,3 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,0 prosent, og en økning i skatter i alt på 2,4 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue med 1,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt med 8,9 prosent, slik at skatter i alt økte med 1,9 prosent. Oslo hadde lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet på 3,3 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Oslo påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. 11

12 Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Oslos nominelle vekst i frie inntekter på 4,5 prosent i 2013 blir redusert til 0,9 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten hadde Oslo en nedgang på 0,9 prosent. I 2014 hadde Oslo en vekst i frie på 0,8 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,9 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Oslo en økning i frie inntekter på 1,7 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 1,8 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn svakere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene, men noe sterkere enn i resten av landet. I Oslo økte utgiftene til lønn med 3,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 3,9 3,3 Sosiale utgifter ,4 7,9 4,6 Lønn inkl. sos utg ,9 4,7 3,5 I 2014 hadde Oslo lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. 12

13 Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 3. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Oslo har hatt en årsverksvekst nær null i 2014 og om lag 1½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2013 og 2014 under ett hadde Oslo en samlet årsverksvekst på om lag 1½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Oslo hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var brutto driftsresultat i Oslo 3,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,6 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. 3 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,2 6,5 5,4 3,9 6,5 6,5 6,3 5,2 4,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at brutto driftsresultat gikk sterkere ned fra 2013 til 2014 i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Oslo i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Når Oslo hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene. Oslo hadde en økning i driftsinntektene på 2,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,6 prosent i Oslo og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Oslo sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-2,0-2,3-3,4-3,6-3,9-3,8-3,8-3, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Oslo hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i hele perioden

15 I 2014 hadde Oslo netto finansutgifter tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2,0 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene både i 2014 og 3,4 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Oslos økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014 hovedsakelig skyldes økte netto avdrag. I de øvrige ASSS-kommunene er det nedgang i finansielle gevinster og noe økning i netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Oslo hadde ingen finansielle gevinster i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde heller ikke finansielle tap, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. 15

16 I 2014 utgjorde Oslos inntekter fra utbytte 2,1 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,1 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 5,0 5,3 4,0 3,0 3,4 3,3 3,1 2,7 2, ,0 1,0 1,6 1,1 1, ,0 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Oslo hadde netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet også var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Oslo i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Oslo hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene klar nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til Oslos nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes både nedgang i brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 16

17 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,3 3,4 1,6 3,3 3,1 1,1 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,1 0,4-0,4-0,3-0,1 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,0-2,0-1,8-1,3-1,2-1,3-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,3-1,7 - -1,3-1,4 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,9 0,0-0,6 0,3 0,3-0,3-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,1 1,7 1,6 2,0 1,7 1,1 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Oslo hadde et negativt handlingsrom på -0,6 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 gikk handlingsrommet i Oslo ned med 0,6 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto avsetning til bundne fond. 4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,9 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 0,3 0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,3-0,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Oslo hadde negativt handlingsrom tilsvarende -0,6 prosent av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på henholdsvis -0,3 prosent og -0,2 prosent. Når Oslo hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det at Oslo hadde høyere netto avsetning til bundne fond og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter , ,0 14,0 14,9 12,6 13,0 12,1 12,4 13, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Oslo i 2014 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Oslo 18,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,9 og 13,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2013 til 2014 hadde Oslo økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 4,3 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde også en økning på 0,9 prosentenheter, mens 18

19 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Oslo 2012 Oslo 2013 Oslo 2014 Øvrige ASSS 2014 Resten av landet 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Oslo hadde høye investeringer innenfor annet (fylkeskommunale oppgaver) og grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Oslo var i 2014 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor VAR. I 2014 hadde Oslo beløpsmessig størst økning innenfor bolig og kultur og idrett, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-8,0-7,2-7,2-7,6-8,4-9,1-9,6-12,5 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Oslo gikk betydelig opp fra 2013 til 2014, og at Oslo hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2014 utgjorde Oslos finansieringsbehov 12,5 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 9,6 prosent og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2014, skyldtes dette at Oslo hadde høyere investeringsutgifter og lavereinvesteringsinntekter, mens høyere netto driftsresultat og lavere negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,2-8,0-12,5-7,2-7,6-9,6-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,3 3,4 1,6 3,3 3,1 1,1 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,6-14,0-18,3-13,0-14,0-14,9-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,7 2,2 4,4 3,7 3,3 4,9 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,5 0,3-0,2-1,2 0,0-0,7-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Oslo fra 2013 til 2014 skyldtes redusert netto driftsresultat, økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik, mens økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2013 til Oslo hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSS-kommunene. Dette skyldes at netto investeringsutgifter økte mer i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,7-5,5-9,3-2,6-4,2-5,4-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 6,5 5,4 3,9 7,2 6,5 4,6 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt 1,7 0,9 0,7-0,6 0,0-0,1-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -9,0-11,8-13,9-9,3-10,7-10,0-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Oslo hadde et underskudd før lån tilsvarende 9,3 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,4 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 6 har vært i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,8 9,1 7,7 7,4 7,9 8, ,8 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet ,8 I 2014 hadde Oslo netto bruk av lån på 3,8 pst av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån i 2014 på henholdsvis 11,8 prosent og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Oslo fra 2013 til 2014, mens det gikk opp i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 6 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -4,2-8,0-12,5-7,2-7,6-9,6-8,4-7,2-9,1 Nto lån -2,8 8,8 3,8 7,7 9,1 11,8 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff -7,0 0,8-8,7 0,5 1,6 2,2-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Oslo hadde netto bruk av midler tilsvarende 8,7 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 0,8 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 7. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Oslo hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men sterkere nedgang fra 2013 til 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 hadde Oslo netto fordringer tilsvarende -24 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -59 prosent og -58 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-14,2-24,4-52,9-54,2-54,0-54,2-59,3-58,1 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 7 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 71,7 66,5 64,6 64,2 64,7 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,4 85,9 90,9 117,5 118,4 124,0 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,6-14,2-24,4-52,9-54,2-59,3-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Oslo netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i netto fordringer på om lag mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og reduserte fordringer på om lag mill. kroner. Oslo hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +35 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +33 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde lavere gjeld og +2 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Oslo har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Oslos utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Oslos utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,799 Grunn skole 0,833 Pleie og oms 0,878 0,890 Helse tjenest Komm medfin 1,789 Sos tjenest 1,122 1,121 Barne vern Barne hage 0,857 Admin 0,928 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 92,8 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Oslo i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 7,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var lavere enn i 2013 da utgiftsbehovet var på 93,2 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole. Fra 2013 til 2014 var det sosiale tjenester som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens grunnskole hadde størst økning. Det var innenfor sosiale tjenester at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 78,9 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 82,0 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo har relativt stor opphopning av skilte, arbeidsløse og personer med lav inntekt og at Oslo har relativt mange innbyggere og får dermed høy score på det såkalte utbanitetskriteriet. Det var innenfor grunnskole at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 20,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 21,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo har relativt få barn i aldersgruppen 6 15 år. Innenfor pleie og omsorg hadde Oslo et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 16,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 16,3 prosent under landsgjennomsnittet. 25

26 Det lave utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo har relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Innenfor barnehager hadde Oslo i 2014 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 12,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 13,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Oslo har relativt mange innbyggere med høy utdanning og relativt mange barn på 1 år uten kontantstøtte. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Oslo kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Oslo vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Oslo høyere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Oslo og de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene frem mot Oslo forventes å få en befolkningsvekst på 9 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 6 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Oslo tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Oslo med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 9 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 950 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 6 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 510 per år. Fra 2009 til 2015 økte aldersgruppen 0-5 år med I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 24 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 390 personer eller om lag 65 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå ned med 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en nedgang på om lag 230 personer eller om lag 40 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 740 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Oslo. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldersgruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Oslo går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 28

29 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 9 prosent, mens det er forventet en økning på om lag 8 pst innenfor pleie og omsorg. Innenfor barnehager er det en forventet en økning på om lag 4 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Oslo Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Oslo de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 391 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 147 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 117 mill. kroner til grunnskole, om lag 80 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 47 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,4 Pleie og omsorg ,1 Helsetjeneste ,7 Sosiale tjenester ,8 Barnevern ,2 Barnehager ,5 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 371 mill. kroner. Av dette utgjør grunnskole om lag 191 mill. kroner, pleie og omsorg om lag 123 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 32 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Oslo sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Oslo avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Oslo og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Oslo og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og Oslo kommune foretok i 2013 en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Dette medførte en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Oslo og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2014 var Oslos disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag mill. kroner. Definert på denne måten hadde Oslo et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Oslos netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Oslos netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Oslo og landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter til administrasjon var i 2014 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 890 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 150 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 100 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Oslo ned med om lag 310 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 560 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 270 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Oslo netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag mill. kroner. 31

32 Figur 24 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Oslo lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 890 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 240 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 160 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 8 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 5 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 170 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 110 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Oslos netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 150 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 230 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor administrasjon og barnevern med henholdsvis om lag 120 kroner og om lag 110 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 32

33 Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-6,3 2,6 0,1-1,1 3,8-8,2-19,2-1, ,0-50,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -40,3 Admin Samlet sett lå Oslos netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 6,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 40,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering 3,8 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Oslo ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Oslo fremgår av figur

34 Figur 26 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 279 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 3 Inter komm 175 Ikke komm ansv -98 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Oslos netto driftsutgifter var om lag 200 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 130 mill. kroner eller 7,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 560 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel med om lag 280 kroner per innbygger. I 2014 hadde Oslo beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. Oslos netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 700 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 450 mill. kroner. Tallet kan være påvirket av hvordan Oslo har fordelt samferdselsutgiftene mellom kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Oslo hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor bolig. Oslos netto driftsutgifter til bolig var om lag 540 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 340 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Oslo i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Oslo har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Oslo bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Oslo må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Oslo og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Figur 27 viser at i 2014 anvendte Oslo en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole og pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag 910 kroner per innbygger eller om lag 580 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Oslo en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til administrasjon og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto driftsutgifter til administrasjon utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 750 mill. kroner i alt. Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern 275 Barne hage Admin -43 Andre sektorer -922 Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Oslo hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til grunnskole. Motsatt hadde Oslo en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Oslos netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag 10 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Oslos inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag 900 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte 35

36 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Oslos produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor sosiale tjenester som var 3,8 prosent høyere enn ASSSsnittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern som var 9,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,10 1,05 1,047 1,046 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,976 0,941 0,914 0,942 0,960 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,70 0,65 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Oslo 4,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelsetjenesten at Oslo hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor sosiale tjenester og barnevern at Oslo hadde mest effektiv produksjon. Oslos produksjon innenfor kommunehelsetjenesten var 2,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelsetjenesten lå 8,6 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 4,7 prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg var 7,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 5,9 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 2,4 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor barnehager var 4,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 5,8 prosent under ASSS-snittet. 36

37 I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Oslo hadde lavere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Oslo 1,9 prosent under ASSS-gjennomsnittet, Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Oslo gikk opp med 1,3 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 2,9 prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,1 prosent innenfor barnevern. Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,9 2,6 0,3 4,7-1,8 Pleie/oms 0,7 1,6-0,9 1,6-0,9 Helsetjen 1,5 1,6-0,1 4,8-3,4 Barnevern -1,1 0,4-1,5-0,1-1,0 Barnehager 1,2 0,7 0,5 5,6-4,4 Sum 1,3 1,7-0,3 3,2-1,9 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Oslo med 1,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Oslo økte 0,3 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 2,6 prosent, og minst innenfor barnevern med 0,4 prosent. Innenfor barnehager og grunnskole gikk produksjonen opp henholdsvis 0,5 prosent og 0,3 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned 0,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Oslo økte med 1,3 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett opp med 3,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2013 til 2014 på 1,9 prosent. Innenfor barnehager gikk effektiviteten ned med 4,4 prosent og innenfor kommunehelsetjenesten gikk effektiviteten gikk ned med 3,4 prosent. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Oslo for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSSkommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 Vedlegg Splitting av Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver For å gjøre Oslo sammenliknbar med de andre kommunene i analysen over ressursbruk mv har vi splittet Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For tjenestefunksjonene fremgår dette direkte av KOSTRA. Når det gjelder administrasjon har vi tatt hensyn til at Oslo kommune har opplyst at det er ført noen utgifter på kommunedelen som skulle vært ført på fylkeskommunedelen. Vi har anslått at dette utgjør 36 mill. kroner i 2014, 36 mill. kroner i 2013 og 109 mill. kroner i Netto renteutgifter og avdrag er splittet proporsjonalt med avskrivningene. Premieavviket er splittet proporsjonalt med netto driftsutgifter. Netto driftsresultat og disponible inntekter splittes slik at netto driftsresultat utgjør samme andel av disponible inntekter i kommune- og fylkeskommunedelen. Splittingen fremgår av vedleggstabell 2.1 Vedleggstabell 2.1 Splitting av Oslo kommune på kommune og fylkeskommunedel. Hovedtall Hele kommunen Kommune Fkommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Netto dr.utgifter ekskl. avskr Herav Premieavvik Nto renteutg og avdrag Nto driftsresultat Det korrigeres for tilskuddet til statlige oppgaver innenfor barnevernet i selve analysen. 38

39 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. Oslo kommune foretok i 2013 en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Dette medførte en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Oslos score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 1,013 1,015 0,994 0,986 1,005 1,027 1,005 Oslo ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 40

41 I 2014 var Oslos produksjon innenfor grunnskole 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 2,7 prosent over ASSSsnittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren korrigerte grunnskolepoeng som lå 1,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Oslo har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 2,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Oslo gikk indikatoren antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO opp med 4,2 prosent og indikatoren elever og læringsmiljø opp med 4,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i score på læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og elever og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under, viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Oslo ASSS Elever og nasj 5.tr 2,6 1,6 Elever og nasj 8.tr 2,6 1,6 Elever og eksamen 1,2 0,2 Elever og grskpoeng 3,6 2,8 Elever og lærmiljø 4,0 3,0 SFO 4,2 1,9 Sum 2,9 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 41

42 norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene fra 2014 og framover kan sammenlignes over år. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev 42 Lavest ASSS Høyest ASSS 1,076 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,8 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 7,1 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,8 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,4 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,8 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,9 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,5 3,8

43 Figur 30 Tjenesteprofil Oslo 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Oslo Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Oslo har 8 prosent høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene Læringsresultatene på nasjonale prøver er over gjennomsnittet på alle trinn Andelen med spesialundervisning er 5 prosent under gjennomsnittet Oslo har de høyeste nettodriftsutgiftene per elev, 6 062,- kroner mer per elev enn gjennomsnittet. Utgiftene har økt de siste årene også når vi korrigerer for prisutviklingen. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, generelt for skole, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Oslo har flest antall elever per skole og gruppestørrelse over snittet. Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet, og det er en relativt ung lærergruppe. Dette skulle indikere lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Samtidig har Oslo har noen særlige utfordringer som kanskje kan bidra til å forklare noe. Kommunen har en høyere andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt enn landsnivået, og 22 % av elevene i Oslo har vedtak om særskilt norskopplæring ( 2-8). I tillegg har Oslo en enorm vekst i elevtallet, 4,6 prosent fra 2012 til Gjennomsnittet for ASSS er på 1,37 prosent. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at, når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Oslo den høyeste ressursbruken i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommuner. Andelen elever som får spesialundervisning, er på 7,1 prosent, og hver elev med spesialundervisning får 124 timer hver. Det er under gjennomsnittet for nettverket. Andelen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning, er høyere enn landsnivået, men det er store forskjeller på utdanningsnivået mellom ulike deler av byen. Andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn landsnivået. Oslos læringsresultater er godt over gjennomsnittet for nettverket. Læringsmiljøet målt ved indeksen «vurdering for læring» viser at elevene gir en score på linje med gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,6 i score. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Oslo har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på kr. Dette er 8 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og høyest i nettverket. Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent 43

44 av kommunens samlede driftsutgifter er lavere gjennomsnittet, 13,5 prosent. Oslo har også den befolkningsprofilen i nettverket med færrest innbyggere i aldersgruppen 6 til 16 år. Samtidig har kommunen som nevnt tidligere den største veksten i antall elever. Kostnader til skolelokaler har sunket det siste året, men ligger langt over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Gruppestørrelse: Gruppestørrelsen ligger samlet sett litt over snitt ASSS. Det er ikke store variasjoner de siste tre årene, men gruppestørrelsen har likevel økt noe fra 2013 til Oslo har de største skolene med 416 elever per skole, gjennomsnittet i ASSS er 331 elever per skole. Spesialundervisning: 7,1 prosent av elevene i Oslo får spesialundervisning. Dette er under gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,2 prosentpoeng siste året. Etter en sterk økning i andelen fra 2007 til 2011, har andelen sunket fra 8,1 prosent i 2011 til 7,1 i Nedgangen det siste året har skjedd på trinn hvor 3,8 prosent av elevene får spesialundervisning. På får 9,2 prosent, og på trinn får 10,2 prosent av elevene spesialundervisning. Elever som får spesialundervisning, får i snitt 124 timer hver. Dette er noe mindre enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 128 timer. Sykefravær: Sykefraværet i grunnskolen i Oslo var 7,8 prosent i Dette er 0,3 prosent lavere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Oslo skårer over gjennomsnittet på både på nasjonale prøver og eksamen. Kommunene har flere på det høysete nivået og færre på det laveste nivået sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS, på alle trinn. På 5. trinn er 84,4 prosent av elevene på nivå 2 og 3, mens snitt ASSS er 78,9 prosent. På 8. trinn er 77,8 prosent av elevene på nivå 3, 4 og 5. Snitt ASSS er 71,7 prosent. Når det gjelder utvikling over tid, så er ikke de nasjonale prøvene før 2014 spesielt egnet til å sammenligne resultater over tid. I 2014 ble det gjort en vesentlig endring, med ny skala og målemetode. Det betyr at prøvene vil være egnet for sammenligning over år fra 2014 og fremover, og at tallene fra før 2014 ikke er helt sammenlignbare. Utviklingen som er sitert her gir med andre ord kun indikasjoner. 5. trinn har hatt framgang på alle prøvene fra 2013 til trinn har oppretthold andelen 3, 4 og 5, men det var en lavere andel på regning. Regning 9. trinn hadde også en lavere andel på 3, 4 og 5 enn i Resultatene på eksamen har gått litt ned for matematikk siste året, engelsk og norsk er på samme nivå i 2013 som i Læringsmiljø, elevundersøkelsen Oslo ligger på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder score på indeksen «vurdering for læring» hentet fra Elevundersøkelsen. Bruk av assistenter Grunnskolen i Oslo har 13,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er det samme som gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 13,7 prosent og en økning fra tidligere år. 44

45 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 9 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 9 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 45

46 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,019 1,00 0,95 0,957 0,944 0,959 0,90 0,85 Oslo ASSS 0,80 0,75 0,70 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Oslos produksjon innenfor barnehager 4,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 5,6 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på leke og oppholdsareal som lå 1,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Oslo har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Oslo gikk indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 4,1 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Oslo ASSS Korr oppholdstimer 0,7 0,5 Antall m/pedagogisk utd 4,1 3,9 Leke/oppholdsareal 1,1 0,8 Sum 1,2 1,0 46

47 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Indikator Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) Dekningsgrader Høyest ASSS ,998 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 74,9 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 93,6 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 80,0 77,5 66,0 93,0 50, ,1 50, ,7 35,6 28,5 42,7 39,5 41,0 33,6 46,6 15,8 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 12,4 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) Ikke data 5,3 4,9 5,6 47

48 Figur 32 Tjenesteprofil Oslo ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH OSL Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering Netto driftsutgifter er 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Enhetskostnadene er de høyeste i nettverket, 9 prosent over gjennomsnittet for nettverket. Voksentettheten er høyere enn gjennomsnittet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er 3 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Kommunen har en betydelig høyere voksentetthet enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det har sammenheng med at kommunen har en bemanningsnorm som går utover barnehagelovens krav. Andelen barn (1-2-åringer og 3-4-åringer) med barnehageplass er den laveste i nettverket. Oslo har også en lav andel ansatte med godkjent utdanning. Disse tre faktorene, voksentetthet, andel barn i barnehage og andelen med godkjent utdanning påvirker utgiftene, og kan indikere lavere utgifter enn gjennomsnittet. Et sykefravær som gjennomsnittet for ASSS-kommunene sier ikke noe om forskjellene i utgiftene. Andel med godkjent utdanning, gjennomsnittlig voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Kommunen har en lav andel ansatte med godkjent utdanning noe som kan gi utfordringer knyttet til kvaliteten i barnehagene. Oslo har en betydelig høyere voksentetthet, noe som kan ha positiv effekt på kvaliteten. Nærvær og stabilitet i personalet er positive faktorer for kvaliteten. Sykefraværet i Oslo er som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Dekningsgrader Andelen barn i barnehage, 1-2-åringer, er 74,9 prosent. Det er en liten økning fra Gjennomsnittet for nettverket er på 80,0 prosent. Dekningsgraden for 3-5-åringer er 93,6 prosent. ASSS-kommunenes gjennomsnitt er 96,8 prosent. Oslo har den laveste dekningsgraden i nettverket. Samtidig har Oslo den absolutt sterkeste veksten i denne aldersgruppen. Det betyr at selv om andelen ikke øker er det et stadig større antall barn som får plass. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 80 prosent. Det er over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Det har vært en økning de siste tre årene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Oslo har enhetskostnader som er fire kroner høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Samtidig har enhetskostnadene økt med en krone mer enn gjennomsnittet. I 2014 er korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager 50 kroner. En ting som kan være med å forklare dette er økt voksentetthet. Det vil si, korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket noe. Gjennomsnittet for nettverket har også sunket. Siden 2011 har det blitt færre årstimer per årsverk. Endringene er ikke store fra år til år, men det har vært en tydelig trend mot 48

49 større voksentetthet. Oslo har 31,7 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. Det er en økning fra 2013 til Andel med annen pedagogisk utdanning i barnehagene i Oslo har sunket. Når økningen i barn er stor, krever det stadig flere barnehagelærere. Her har Oslo en større utfordring enn de fleste ASSS-kommunene. Voksentettheten i de private barnehagene i Oslo er vesentlig lavere enn de kommunale. Men voksentettheten stiger også i de private barnehagene og de har korrigerte oppholdstimer per årsverk omtrent som snittet for ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 15,8 prosent og det er den høyeste andelen i ASSS-nettverket. Oslo er i en særstilling når det gjelder menn i barnehage sammenliknet med de andre kommunene i nettverket, som har en gjennomsnittlig andel menn på 10,9 prosent. Fra 2013 til 2014 har imidlertid andelen sunket noe. 49

50 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,15 1,10 1,05 1,095 1,060 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,937 0,950 0,803 0,908 Oslo ASSS 0,75 0,70 0,65 0,60 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Oslos produksjon innenfor barnevern 9,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 19,7 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 9,5 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo ned med 1,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Oslo gikk indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ned med 4,1 prosent og barn med tiltak som er plassert av barnevernet ned med 3,4 prosent. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 3,6 prosent. 50

51 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Oslo ASSS Undersøkelser 3,6 7,5 Tiltak ikke plassert -4,1 0,9 Tiltak plassert -3,4-3,6 Undersøk < 3 mndr -2,6 9,8 Barn m/tiltak m/plan -1,6 1,1 Sum -1,1 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser Grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,844 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 4,2 3,8 2,2 4,7 4,4 4,3 2,4 5,5 1,4 1,5 0,9 2,2 68,0 63,8 51,5 71,2 23,2 23,9 21,2 26,7 51

52 Indikator Oslo Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 12,0 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Oslo ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Oslo kommune skiller seg fra de øvrige kommunene på barnevernområdet ved at kommunen har det helhetlige ansvaret for barnevernet, dette gir andre rammebetingelser enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunen har noe høyere dekningsgrader enn snittet for nettverket, noe som kan forstås med flere levekårsutfordringer. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor hovedvekten av barna som får tiltak får disse i hjemmet. Dette kan også være forklaringen på at kommunen har et relativt lavt ressursbruk sammenlignet med nettverket. Kommunen har over tid hatt svært gode resultater på kvalitetsindikatorene. Innledning Oslos barnevern skiller seg på flere måter ut fra de øvrige ASSS-kommunene og dette er et viktig bakteppe når man skal vurdere kommunens tjenesteprofil. Profilen inneholder aggregerte data fra alle 15 bydelsbarnevern. Dette er egne enheter med betydelig grad av selvstendig ansvar og behovet for barneverntjenester varierer i stor grad mellom bydelene. Det er større avstand mellom ytterpunktene blant bydelene enn det er blant kommunene i ASSS-nettverket. En samlet analyse av 15 ulike barneverntjenester vil således bli svært generell. Oslo kommune har også det helhetlige ansvaret for barnevernet og kjøper ikke tjenester fra BUF-etat slik som de øvrige kommunene i nettverket. Videre har bydelene budsjetter til å betale alle utgifter knyttet til vedtakene de fatter. Dette gir helt andre forutsetninger enn hva øvrige kommuner i 52

53 nettverket har til å velge hva slags tiltak som skal benyttes og mulighet til å iverksette omfattende og kostbare tiltak i hjemmet. Prioritering og behov Oslo har en ressursbruksindikator på 84, det betyr at kommunen bruker 16 % mindre på barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at kommunen bruker relativt sett lite ressurser på barnevern. En forklaring på dette kan være at kommunen har, som vist nedenfor, en lav andel barn som er plassert av barnevernet. Plasseringstiltak er vesentlig dyrere enn tiltak i hjemmet, så lav andel plasserte barn innebærer lavere utgifter. Oslo kommune har en opphopning av befolkning med levekårsutfordringer, det er derfor naturlig at kommunen ligger over snitt i nettverket på Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. Denne indikatoren ligger 5 % over ASSS-snitt, dette er samme nivå som i fjor. Dekningsgrad Kommunen ligger 12 % over snitt på andel barn med undersøkelser og 3 % over snitt på andel barn med tiltak, dette kan forklares med at kommunen har en opphopning av levekårsutfordringer. Andel barn med undersøkelser har vært jevnt økende de siste fem årene i likhet med det øvrige nettverket. Vi kan ikke peke på en konkret årsak til denne økningen, men konstaterer at dette er en utvikling som skjer over hele landet. Til tross for at kommunen har et økt antall undersøkelser økte ikke andel barn med barneverntiltak. Tall fra KOSTRA viser at kun 38,3 % av undersøkelsene førte til tiltak, dette er blant de laveste i nettverket og noe færre enn i Over 15 % av undersøkelsene blir henlagt fordi foreldrene og/eller barnet ikke ønsker tiltak og 5 % henlegges da familien flytter fra kommunen. Resten henlegges da barneverntjenesten mener det ikke er grunnlag for vedtak etter barnevernloven. Oslo kommune har en tydelig og stabil «tiltaksprofil» hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Vi ser også at kommunen ligger blant de høyeste i nettverket på indikatoren «Andel barn som ikke er plassert av barnevernet» og under snittet i nettverket på andel barn som er plassert. Dette henger sannsynligvis sammen med finansieringsordningen som gir barneverntjenestene stor valgfrihet og muligheter til å etablere omfattende tiltak for barna i hjemmet, fremfor å plassere de. Andel barn i alderen 0-5 år av alle barn med tiltak brukes som en indikator på i hvilken grad man kommer «tidlig inn». Oslo ligger nær ASSS-snitt på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Oslo kommune ligger 15 % over snittet i nettverket på brutto driftsutgifter pr barn knyttet til driften av barnevernet (saksbehandling og administrasjon, f 244). I 2012 og tidligere hadde Oslo kommune utgifter nær ASSS-snitt på denne indikatoren. En endring i rutine for føring av administrasjonsutgifter i 2013 førte til en økning som gjør at kommunen er blant de med høyeste enhetskostnader. Samtidig har det i perioden blitt tilført nye stillinger gjennom regjeringens satsing på barnevern uten at andel barn med tiltak har økt tilsvarende. Økningen i enhetskostnad fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak nye stillinger som er tilført tjenesten som følge av regjeringens satsning på barnevern. Enhetskostnader pr barn til tiltak (f 251 og f 252) ligger på ASSS-snitt. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Begge disse indikatorene er knyttet til lovkrav. 53

54 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger stabilt høyt, og kommunen er blant de med beste resultater i nettverket på denne indikatoren. De gode resultatene kan etter hva KS kan se forklares med at dette er et område hvor kommunen setter krav til bydelene og dette blir fulgt opp i tertial og årsstatistikk. Kommunen har også en høy andel barn med utarbeidet plan, 9 % over snitt. Sammenlignet med det øvrige nettverket leverer kommunen bedre på tiltaksplaner for barn med hjelpetiltak i hjemmet enn for barn som har plasseringstiltak. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 54

55 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,048 Lege timer per uke 1,015 Reserve kap fastlege 0,975 0,965 0,956 Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke Svanger skaps ktr 0,747 Hjem besøk nyfødte 0,954 Helseund opptil 4 år 0,927 Helseund 1. skole trinn 0,980 Sum helse Oslo ASSS I 2014 var Oslos produksjon innenfor kommunehelse 2,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 25,3 prosent under ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 4,8 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Oslo har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Oslo gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder mest opp med 4,3 prosent, mens nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk mest ned med 1,5 prosent. 55

56 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Oslo ASSS Legetimer 2,2 1,9 Res kapasitet fastleger 0,0 0,3 Timer fysioterapeut -0,1-0,6 Årsverk ergoterapeut 3,7 3,0 Svangerskapskontroll 3,2 0,6 Hjemmebesøk nyfødt -1,5 0,5 Helseundsøk opptil 4 år 4,3 3,9 Helseundersøk 1. trinn 0,9 7,1 Sum 1,5 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, 2014 Indikator Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,038 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,6 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 31,2 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,4 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 4,4 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,5 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 4,43 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,31 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,4 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,20 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 6,8 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,7 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,8 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Overordnet ser vi at Oslo er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester om lag som ASSS-gjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen er på gjennomsnittet på indikatorer for driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har vært på samme nivå siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har mer bemanning tilgjengelig for målgruppa på helsestasjonstjenesten 0-5 år enn ASSS-snitt. For skolehelsetjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig lavere enn snittet. Produksjonsindeksen viser at Oslo har en lavere produksjon innenfor kommunehelsetjenesten enn ASSS-snittet. Tjenesteprofilene viser at målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år også er lav. Kommunen skiller seg ellers ut ved noe lav innsats i skolehelsetjenesten og ved at legetjenesten har høy ledig liste-kapasitet i forhold til ASSS-snitt. Oslo har høyere sykefravær enn gjennomsnitt ASSS Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk I 2014 brukte Oslo 1,3 milliarder kroner på kommunehelse. Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr innbygger som gjennomsnitt ASSS, hadde utgiften vært nær 53 millioner lavere. 58

59 Indikatorene for årsverk av leger og private fysioterapeuter viser at forholdet mellom Oslo og gjennomsnitt ASSS er omtrent uendret fra 2013 til Årsverk kommunale fysioterapeuter er redusert i forhold til ASSS-gjennomsnittet. Årsverk ergoterapeuter var nøyaktig på snittet. Årsverk til helsestasjonen, er redusert i forhold til ASSS-snitt selv om innsatsen pr innbygger 0-5 år er økt. Årsverk til skolehelsetjeneste er i år som i fjor 11 % lavere enn ASSS-snitt. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innb år har økt betydelig i forhold til ASSS-snittet fra å være 1 % lavere i 2013 til 8 % over snittet i Helsestasjon og skolehelse Andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk er redusert de siste årene fra 65 % i 2012 til 58 % i 2014 og kommunen er lavest av ASSS-kommunene. KOSTRA-rapporteringen for bydeler viser en variasjon fra 11 % til 93 % i KS viser til at andelen hjemmebesøk har blitt redusert i Oslo som helhet de seneste årene. og Bydelenes prioritering kan avvike fra bystyrets prioriteringer. I tildelingsbrev og budsjett harbyrådsavdelingen presisert overfor bydelene at hjemmebesøk til nyfødte skal prioriteres, og at dette følges opp med bydelene. I følge kommunen prioriterer de fleste bydelene å gjennomføre hjemmebesøk innen fristen. De mener årsaken til lav andel som får hjemmebesøk innen 2 uker kan værefeilføringer i rapporteringssystemet fra helsestasjonen og at informasjon om fødselsmelding ofte er forsinket slik at hjemmebesøk innen fristen ikke overholdes Kommunen formidler videre at det jobbes med en samhandlingsavtale for å sikre oppfølging av familier fra utskrivelse til hjemkomst med oppfølging fra Helseetaten. Målt produksjon på helsestasjonen er 80 % av gjennomsnittet, og det er lavest i nettverket. Det er en nedgang i andel familier som har hatt hjemmebesøk innen 14 dager og samtidig som det er økning i nettoutgiften til helsestasjonstjenesten. Årsverksrapporteringen viste en økning til aldersgruppen 0-5 år på 17 årsverk eller om lag 7 %. Begrunnelsen ovenfor kan være et relevant svar også på dette. Skolehelsetjenesten har fått 9,4 nye årsverk i Alle videregående skoler har i dag skolehelsetjeneste og over halvparten har tilbud om «Utviklingsfremmende samtaler», et tverrfaglig tilbud mellom spesialisthelsetjenesten, skolehelsetjenesten, BUP, Utdanningsetaten og Helseetaten.. I tilknytning til ASSS-arbeidet med å få belyst eksempler på god praksis, fremhever Oslo at Helseetaten er prosjektansvarlig for prosjektet «Nye mødre» som handler om å styrke oppfølgingen av mor og barn fra sent i barselperioden og to år fremover ved hyppige hjemmebesøk. Målet er å øke generell mestring og bedre mor og barns tilknytning til samfunnet gjennom et universelt tilbud som tilpasses den enkeltes behov. KS mener dette er en viktig satsing og ser frem til å få mer informasjon om resultater fra prosjektet. Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere har vært på samme nivå de to siste årene; noe over ASSS-snittet. Det er presentert tre nye indikatorer til utprøving i tjenesteprofil 2. Vi viser til kommentarer under avsnittet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» i ASSS Hovedrapport. Forebyggende arbeid Oslo hadde en betydelig reduksjon på Forebyggende arbeid fra 2013 til Nettoutgiften var 28,4 % lavere enn året før, og i kroner har kommunen brukt 34,9 mill. kroner mindre i 2014 enn i Dette kan forklares ved at Oslo skriver at rammebevilgningene til bydelene har gått ned, og at bydelene må prioritere ulike områder innenfor sitt ansvarsområde. Brukertilfredshet/brukerundersøkelser Det er kun en bydel i Oslo som gjennomfører brukerundersøkelser ved bruk av bedrekommune.no. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Oslos indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,887 1,089 0,861 1,137 1,014 0,831 0,687 0,885 1,040 0,799 0,923 Oslo ASSS 0,60 0,50 0,40 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg 7,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest indeks på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 31,3 prosent under ASSS-snittet. Oslo hadde høyest indeks på indikatoren fysioterapeuttimer per uke i forhold til antall sykehjemsbeboere som lå 13,7 prosent over ASSS-snittet. 60

61 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Oslo har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 0,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Oslo gikk indikatoren timer hjemmesykepleie mest opp med 7,4 prosent, mens indikatoren timer dagsenter gikk mest ned med 4,8 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Oslo ASSS Tidsbegr opphdøgn -3,5-2,1 Langtid opphdøgn -0,4 1,5 Legetimer 5,2 14,4 Timer fysioterapeut -2,1 1,7 Enerom 0,3 1,5 Timer prakt bistand 2,5 7,5 Timer hjsykepleie 7,4 0,9 Timer omsorgslønn -2,6-2,9 Timer dagsenter -4,8-5,0 Timer støttekontakt -1,1-0,2 Sum 0,7 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». 61

62 Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov OSL Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,977 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,76 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,60 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 78,3 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 14,2 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 30,6 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 17,5 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 16,1 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass

63 Indikator Kvalitet OSL Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Brukertilfredshet 4,7 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 70 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,45 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 11,0 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Oslo bruker 2,3 % mindre penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Dette er det samme nivået Oslo lå på i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Profilene viser at Oslo har lavere utgifter pr innbygger enn gjennomsnitt ASSS for begge aldersgruppene. For hjemmetjenestemottakere under 67 år ligger kommunen 2 % høyere enn gjennomsnitt, mens utgift pr bruker over 67 år er 94 % av snittet. Kommunen har mange tjenestemottakere med lave/moderate behov for hjelp, og de mest pleietrengende får oftere plass i institusjon. Oslo har omtrent som snittet av innbyggere som har behov for tjenester, men har likevel en samlet ressursbruk til hjemmetjenester som er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Oslo er blant de ASSS-kommunene som har best kapasitet av institusjonsplasser, men mindre boliger med heldøgns bemanning. Kommunen har imidlertid et mål om at flere av plassene skal brukes til rehabiliterende korttidsopphold, og i 2014 er 21,6 % av plassene avsatt til rehabiliterings- og korttidsopphold. Bydelene har også bygget opp flere tilbud utenfor institusjon - f.eks. dagrehabilitering, innsatsteam, fysio- og ergoterapitjenester - noe som også bidrar til at behovet for korttidsplasser er noe redusert. Målet er at flere skal rehabiliteres slik at de kan bo i eget hjem dersom de ønsker det, og derved utsette behovet for varig institusjonsopphold. Figur 39 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at Oslo bruker mindre ressurser på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år enn de fleste andre ASSS-kommunene: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 83 % av ASSS-snitt. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er på 97 % av snitt ASSS. For utgift pr tjenestemottaker (netto driftsutgift hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år) ligger Oslo 10 % over 63 Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. OSL Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær

64 gjennomsnitt av ASSS-kommunene. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Oslo i gjennomsnitt ikke tildeler færre timer pr bruker. Oslo tildeler mindre timer enn gjennomsnitt ASSS for tjenestemottakere med lite eller omfattende bistandsbehov, mens tjenestemottakere med middels bistandsbehov tildeles timer som gjennomsnittet. En noe høyere timekostnad i Oslo kan trolig forklares med noe høyere kostnad på innsatsfaktorene, herunder lønnsnivå. Oslo har altså en samlet ressursbruk til hjemmetjenester som er lavere enn snitt ASSS, men en utgift pr tjenestemottaker som er noe høyere. Forklaringen på at Oslo kan holde en lav ressursbruk er at det er færre innbyggere i Oslo som mottar tjenester enn i andre kommuner. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen), viser at Oslo har lavest dekningsgrad av hjemmetjenester til aldersgruppen opp til 67 år. Dette har vært stabilt flere år, og forklares blant annet ved kommunens alderssammensetning, med mange unge voksne som har lavt behov for omsorgstjenester. Figur 40 Tjenesteprofil Oslo innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem OSL Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere 67 år og eldre viser tjenesteprofilen at Oslo i 2014 hadde en ressursbruk som var på 98 % av gjennomsnitt ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne var på 94 % av gjennomsnitt ASSS, og utgift pr bruker for hjemmetjenester lå på 98 % av snittet. For KS synes det som om det er godt samsvar mellom disse to indikatorene: Mange av de som mottar hjemmetjenester i Oslo er mindre hjelpetrengende enn i andre kommuner, og derved blir kommunens utgifter pr bruker også noe lavere. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Oslo er den av ASSS-kommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer pr bruker for hjemmetjenestemottakere over 67 år. På indikator Andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ligger Oslo helt likt med gjennomsnitt ASSS. Dette er samme bilde som for Årsverk med fagutd. Som kommentert ovenfor så har eldre hjemmetjenestemottakere i Oslo lavere bistandsbehov enn i andre kommuner, og dette kan også forklares med at Oslo har bedre kapasitet på institusjon - de sykeste og mest pleietrengende får tjenester i institusjon fremfor i egen bolig eller bolig med heldøgns bemanning. For tjenester til innbyggere over 80 år har Oslo en dekningsgrad på institusjon og bolig med heldøgns omsorg som var 3 % over snitt ASSS. Det er institusjonskapasiteten som trekker indikatoren opp, mens bruk av boliger med heldøgns bemanning ligger under gjennomsnittet for denne aldersgruppen. Brukertilfredshet Sykefravær 64

65 Sammenliknet med gjennomsnitt ASSS så har Oslo siste år økt utgift pr institusjonsplass. I 2014 var brutto driftsutgift pr institusjonsplass 3 % høyere i Oslo enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har lavere andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov. En forklaring er sannsynligvis at Oslo har bedre institusjonskapasitet, og at brukere som får plass i Oslo i større grad har middels og lite bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS. Oslo kommune kommenterer at enhetsprisene kanskje kan forklares med høyt kostnadsnivå på innsatsfaktorene. I tillegg tilbyr Oslo mange spesialplasser i sykehjemmene, som er betydelig dyrere enn ordinære sykehjemsplasser. Oslo kommune peker på at de har målsetninger om å øke bruk av rehabiliterende tidsbegrensede opphold og å styrke innsatsen til hjemmetjenestene slik at tjenestemottakerne kan bedre sitt funksjonsnivå. Den enkelte skal gis mulighet til å kunne leve i eget hjem dersom de ønsker dette. Resultatene for Oslo viser at andelen innbyggere over 80 som bor i institusjon har endret seg lite. Også andelen institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold er lavere enn målsettingen. Kommunen etablerer egne helsehus for tidsbegrensede opphold med målrettede tjenester tilpasset individuelle behov. Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at andel årsverk med fagutdanning i Oslo er 95 % av gjennomsnitt ASSS. Tallene viser at Oslo har økt andel fra 66 til 71 % siden 2011, mens snitt ASSS i samme periode har økt fra 71 til 75 %. Som kommentert i tidligere ASSS-rapporter så har Oslo kommune gjennom flere år arbeidet for å øke andelen faglærte i pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen har i tidligere kommentarer til KS pekt på at resultatene av tiltakene så langt ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Kommunens utfordring er primært at det er for få helsefagarbeidere, mens andel med høyskoleutdanning er relativt god. Oslo har fortsatt lavere tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS. Det er en nedgang fra forrige år, og kommunen lå i 2014 på 79 % av gjennomsnitt. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i 2014 var 11,0 %, 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt ASSS. Brukertilfredsheten ligger litt lavere enn snitt ASSS. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 65

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Oslos skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,748 1,599 0,972 1,208 1,098 1,038 Oslo ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest skåre på indikatoren antall sosialhjelpsmottakere år som lå 59,9 prosent over ASSSsnittet. Høy skåre på denne indikatoren viser at Oslo hadde relativt få sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Oslo hadde lavest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 25,2 prosent under ASSS-snittet. 66

67 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 67

68 dette gjelder særlig for Bergen. 10 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator OSL Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,033 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,1 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,1 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,0 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år* Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 5,9 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,0 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,6 6,3 4,7 7,7 27,2 20,2 13,5 27,2 55,6 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 8,9 10,8 8,9 13,8 * Antall mottakere for Oslo er basert på tall fra AVdir. 10 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 68

69 Figur 42 Tjenesteprofil Oslo ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Oslo Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen I 2014 ligger Oslo omtrent på eller over snittet for ASSS-kommunene på de fleste styringsindikatorene. Oslo ligger høyest i nettverket på netto driftsutgifter pr. innbygger år, netto driftsutgifter til sosialhjelp pr innbygger, andelen sosialhjelpsmottakere år, pr innbygger i aldersgruppen år, andelen mottakere KVP i alderen år, brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntekt. Kommunen har nettverkets laveste sykefravær. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger kommunen omtrent på snittet i ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo er også i 2014 høyest, 56 % over snittet i nettverket, på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Dette er ikke uventet, da Oslo også skårer høyest på beregnet utgiftsbehov pr. innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. Kommunen ligger samtidig 33 % over ASSS-snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. I 2013 var beløpet kr og i 2014 er beløpet kr Dekningsgrad I 2014 er 4,1 % av innbyggere i alderen år sosialhjelpsmottakere. Det er 9 % over ASSS-snittet. Oslo ligger blant de laveste i nettverket, 28 % under snittet, på andel yngre sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe (18-24 år). Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er stabilt fra 2013 til 2014 og kommunen ligger her høyest i nettverket, hele 100 % over ASSS-snittet. Andelen er 5,9 %. Tallet for antall mottakere av kvalifiseringsstønad i Oslo er basert på tall fra AVdir. Dette tallet samsvarer i større grad med kommunens egne tall fremover det som fremkommer gjennom KOSTRA sosiale tjenester. Produktivitet og enhetskostnader Kommunen har de høyeste brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker, 24 % over snittet i nettverket. Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 5 måneder, mens gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 6,6 måneder. Det er et resultat omtrent på ASSS-snittet. Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 69

70 med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er på 27,2 prosent. Oslo ligger her høyest i nettverket, 34 % over ASSS-snittet. I Oslo var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP hele 55,6 % i Resultatet er blant de høyeste i nettverket, og 21 % over ASSS-snittet. Det er et flott resultat med tanke på at kommunen også er den med høyest andel deltakere i program. Oslo har beste skår på sykefravær (8,9 %) et resultat som er hele 18 % lavere/bedre enn snittet i nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 71

72 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner. 5.8 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Dekningsgrader Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,52 16,53 8,52 27,76 Tilsyn i % av nye byggesaker 8,4 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 5,2 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 31,9 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 7,5 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Oslo ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Byggesaksavdelingen i Oslo kommune hadde i 2014 et saksvolum som lå markert under nettverkssnittet. Dermed blir også resultatet, godkjente boligenheter og annet areal, tilsvarende under snitt. Kostnadene 72

73 pr byggesak er høyest i nettverket. Byggesaksbehandlingen i Oslo utfordres både av høy kompleksitet og av høye kostnader. Prioritering og behov I 2014 var det 8,52 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er under nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 9,97 i 2012, 9,28 i 2013 og altså 8,52 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Mens nettverket har hatt stigende søknadsnivå, er tendensen motsatt i Oslo. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Oslo er de samme tallene henholdsvis 5,2 boligenheter og 628 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden Oslo ligger lavere enn dette. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Oslo kommune har en tilsynsandel på 8,4 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Oslo er omfanget av slike tilsyn oppgitt til 252 tilfeller. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Oslo er andelen 31,9 %. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Oslo kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Oslo har i særklasse flest innbyggere pr bolig. Dette kan føre til at den enkelte byggesak har konsekvens for flere innbyggere enn i kommuner med færre innbyggere pr bolig. Dermed er det mulig å peke på at kostnader kan fordeles på flere innbyggere. Kommunen har en føringspraksis som gjør at flere henførbare kostnader ligger på byggesaksfunksjon, ref. merknad i 2014-rapporten. Plan/kart-innsats, som er en forutsetning for effektiv byggesaksbehandling, er også sterkt knyttet mot byggesaksarbeidet og er henført dit. I tillegg er ca. 17,7 mill. i tilknytning til «Heiskontroll» og 3,5 mill. til et sentralt finansiert digitaliseringsprosjekt ført på byggesaksfunksjon. Dermed må ca. 21 mill. trekkes ut for å få sammenlignbare tall, og kostnad pr sak i Oslo i 2014 kan da reduseres med gjennomsnittlig kr og blir da i gjennomsnitt kr Det er flere kompliserende forhold som kan forklare et høyere kostnadsnivå enn gjennomsnittet, men det er særlig utfordrende at kostnadene stiger i Oslo og synker i nettverksgjennomsnittet. Kommunens kostnader pr vedtak ligger over nettverkssnitt og følges nøye. Kvalitet 73

74 I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Oslo er prosenten for %, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for etttrinns-søknad i kommunen var 46 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 45 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,1 % for nettverket i Fraværet i Oslo i samme periode er rapportert til 7,5 %, altså under nettverkssnittet. Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Oslo og kr i byggesaksnettverket. Oslos gebyrinntekter fordelt pr vedtak er 41 % høyere enn nettverkssnittet. For Oslos del innbefatter gebyrinntektene ca. 17,7 mill. kr. fra 4548 sikkerhetskontroller for løfteinnretninger. Dersom «heiskontroll-gebyrene» trekkes ut er gjennomsnittlig gebyrinntekt pr vedtak for Oslo ca. kr

75 5.9 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Tall for disse to kommunene er imidlertid lagt inn manuelt, og vil dermed ikke være i tråd med PAI. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 75

76 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 7,8 9,0 7,8 10,2 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 4,1 3,2 4,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2014-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) - Oslo kommune bruker en relativt sett mindre andel av kommunens sum netto driftsutgifter til kommunale formålsbygg enn gjennomsnittet i nettverket. - Energikostnadene i Oslo var lavest i nettverket, mens energiforbruk per kvm lå 20 pst over gjennomsnitt i nettverket. Om disse tallene er korrekte, har Oslo kommune oppnådd en svært god energipris i forhold til de øvrige kommunene. 76

77 - Oslo hadde nest høyest vedlikeholdsutgifter i 2014, på kr 153 kr/kvm, eller 40 pst over gjennomsnitt for nettverket, og gjennomsnittlig årlig investeringer var 17 pst høyere enn gjennomsnitt for nettverket siste fem år. - Sykefraværet var 11 pst høyere enn ASSS-snitt. - Godt gjennomarbeidede føringer for forvaltning av eiendomsmassen og sterk politisk forankring for planer og oppfølging av disse, ser ut til å gi god forvaltning av eiendomsmassen Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Oslo kommune har fortsatt høy aktivitet på investeringssiden, særlig når det gjelder utbygging og rehabilitering av skolebygg, og bygger fortsatt mer enn «ett klasserom i uken». Kommunens høye investeringsnivå følger i stor grad befolkningsveksten, særlig innenfor innbyggere i skolealder. Tilstandsgraden for skolene ble i perioden kartlagt i et eget tilstandsvurderingsprosjekt. Fra og med 2011 ble tilstandsanalysene gjennomført som en integrert del av foretakets FDV-system. Det etableres vedlikeholdsplaner for hver skole, og foretaket får en god oversikt over løpende vedlikeholdsbehov og opparbeidet vedlikeholdsetterslep. Omsorgsbyggene har fortsatt store oppgraderings-, totalrehabiliterings- og ombyggingsbehov, i tillegg til flere nybyggprosjekter. Det jobbes mye med brannsikringsarbeid til dagens forskriftskrav i byggene. Kommunen legger stor vekt på god og effektiv drift for å forebygge forringelse av byggene. Systematisk gjennomgang av byggene bidrar også til å avdekke feil og mangler før de blir store og kostbare. Internkontroll er en viktig del av dette arbeidet, som bidrar både til verdibevaring og til å sikre best mulig brannvern, radontiltak, legionellaforebygging, inneklima, energieffektivisering, etc. I tillegg vurderer Oslo kommune v/boligbygg behovet for kort- og langsiktig vedlikehold og rehabilitering. I 2014 ble brannsikringstiltak samt rehabilitering av våtrom prioritert. Boliger ligger utenom nettverkssamarbeidet sammenligningsgrunnlag og omtales derfor ikke nærmere. Kommunen ønsker å øke bruken av standardiserte løsninger og kostnadskonsepter som vil bidra til lavere byggekostnader og raskere byggeprosesser. Effekten av disse føringene er bedre kvalitet på eiendomsforvaltningen i Oslo kommune. KS mener dette er godt gjennomarbeidede føringer og forankring på politisk nivå bidrar til å sikre at føringene følges opp, både på politisk og administrativt nivå. I tillegg er det høy grad av profesjonalitet fra foretakenes side for å følge opp målsettinger og å dokumentere behov og tilstand på bygningsmassen. 77

78 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 78

79 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Oslo Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Figur 24 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Oslo Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Oslo Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Oslo Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune,

80 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Oslo innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Oslo Figur 43 Tjenesteprofil Oslo Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

81 81

82 82

83 83

84 84