Innhold. 1 Innledning... 4

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Trondheim kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,2 5,0-4,3-12,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -3,2 4,7-4,8 Oversk før lån I 2013 var Trondheims brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 875 mill. kroner, noe som utgjorde 7,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 8,6 prosent. Nedgangen gjenspeiler at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene fra 2012 til I 2013 hadde Trondheim renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 607 mill. kroner. Dette utgjorde 5,0 prosent av driftsinntektene, samme andel som i I 2013 sto finansielle gevinster for 191 mill. kroner og utbytte for 25 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 525 mill. kroner, noe som utgjorde 4,3 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde renteutgiftene 4,9 prosent av driftsinntektene. Trondheim hadde netto avdrag på 384 mill. kroner i Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene, noe høyere enn i 2012 da netto avdrag utgjorde 3,0 prosent. Trondheim hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Trondheim et netto driftsresultat på 574 mill. kroner, noe som tilsvarte 4,7 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 651 mill. kroner eller 5,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes nedgang i brutto driftsresultat og økning i netto avdrag, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Trondheim netto investeringsutgifter på 1543 mill. kroner, noe som utgjorde 12,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter utgjorde 9,5 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Trondheim et underskudd før lån på 585 mill. kroner eller 4,8 prosent av driftsinntektene, det vil si et større underskudd enn i 2012 da det utgjorde 0,9 prosent av driftsinntektene. Økningen i underskudd før lån kom som følge av økte netto investeringsutgifter og redusert brutto driftsresultat, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. 5

6 Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,3 4,7 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,9 6,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,7 5,0 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5-8,8 Herav fin tap Nto avdrag ,0 9,0 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,0 27,3 9. Tilskudd, refusjon, salg ,2 7,9 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Trondheim. I 2013 ga premieavviket isolert sett Trondheim et redusert finansieringsbehov på 17 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 150 mill. kroner i 2012 og 171 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Trondheim og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Trondheim enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Trondheim har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Trondheim hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Trondheims brutto driftsresultat 0,8 prosentenhet eller om lag 95 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 3 2 1,5 2, ,8-0,7 0,3-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -2,4 Figur 2 viser videre at Trondheim hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men at Trondheims renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Trondheim 1,5 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Trondheims renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Trondheim 0,7 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, og det var ingen endring i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Trondheim 0,3 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Trondheims netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Trondheims netto driftsresultat 2,0 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere renteinntekter, høyere brutto driftsresultat og lavere netto avdrag, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Trondheim hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Trondheims netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Trondheims netto investeringsutgifter 2,4 prosentenheter eller om lag 290 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Trondheims underskudd før lån økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Trondheims underskudd før lån 0,8 prosentenheter eller om lag 95 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og høyere renteutgifter, mens høyere renteinntekter og høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. 7

8 Når Trondheims underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Trondheims netto investeringsutgifter gikk opp og at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Nedgang i renteinntekter bidro også, men ble oppveid av en like stor nedgang i renteutgifter i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Trondheim et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 15 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Trondheims finansieringsbehov om lag 8 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 120 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Trondheim kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Trondheim sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Trondheim som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Trondheim i 2013 er Stavne arbeid og kompetanse KF, Trondheim parkering KF, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (17,56 prosent), Trondheim havn IKS (77,87 prosent)1 og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (78,2 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Trondheim fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Trondheim innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Trondheim med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Trondheim 67,1 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,4 28,0 28,5 3,5 2,2 3,0 26,5 25,8 34,8 40,6 44,0 33,7 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Trondheim kommune hadde i 2013 en andel av inntektene fra skatt som var lavere enn de øvrige ASSSkommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Trondheim utgjorde skatter i alt 40,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,0 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. For Trondheim utgjorde eiendomsskatten 3,8 prosent av driftsinntektene og 9,5 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,6 prosent av driftsinntektene og 3,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Trondheim kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 26,5 prosent av inntektene i Trondheim kommune, 25,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Både i 2013 og 2012 hadde Trondheim litt svakere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 økte de frie inntektene i Trondheim med 4,8 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige 10

11 ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 8,3 pst for Trondheim, 8,5 prosent for de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 for resten av landet. Når vi ser perioden fra 2011 til 2013 under ett hadde Trondheim en vekst i frie inntekter på 13,5 prosent, de øvrige ASSSkommunene 14,3 prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 5,3 5,0 Skatt i alt ,1 6,6 6,4 Inntekt/formue ,2 6,5 6,2 Eiendom ,2 10,3 10,2 Andre ,0 0,0-0,4 Rammetilskudd ,9 3,1 3,7 Vi ser at Trondheim hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,2 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på henholdsvis 6,5 prosent og 6,2 prosent. Trondheim hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 5,2 prosent, og skatteinntektene i alt økte med 6,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 10,3 prosent i inntekter fra eiendomsskatt og en økning i skatter i alt på 6,6 prosent. Trondheim hadde 2,9 prosent vekst i rammetilskuddet, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene hvor veksten var på 3,1 prosent og kommunene i resten av landet som hadde en vekst på 3,7 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

12 Trondheims nominelle vekst i frie inntekter på 8,3 prosent i 2012 blir redusert til 4,7 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,9 prosent. I 2013 hadde Trondheim en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 1,2 prosent, noe som ga en nedgang på 0,4 prosent pr innbygger fordi innbyggertallet økte med 1,6 prosent fra 2012 til Når vi ser hele perioden under ett hadde Trondheim en økning i frie inntekter på 5,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 2,5 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Trondheim økte utgiftene til lønn med 6,5 prosent, mens økningen utgjorde 6,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 6,4 4,9 Sosiale utgifter ,8 8,6 9,5 Lønn inkl. sos utg ,2 6,8 5,8 I 2013 hadde Trondheim høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Samlede utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter økte mer i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Trondheim har hatt en årsverksvekst på om lag 2½ prosent i 2013 og 2 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Trondheim en samlet årsverksvekst på om lag 4½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Trondheim hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Trondheim 7,2 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 9,1 8, ,2 7,0 7,0 6,4 6,5 6,1 6, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Trondheims brutto driftsresultat gikk ned fra 2012 til 2013, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. 13

14 Når Trondheim hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. For Trondheim økte driftsinntektene med 4,7 prosent mens driftsutgiftene økte med 6,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 5,5 prosent og en økning i driftsutgiftene på 6,2 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-3,0-3,6-3,8-3,8-4,2-4,1-4, ,6 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Trondheim hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene. Trondheim hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene nedgang i netto finansutgifter fra 2012 til I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til I 2013 hadde Trondheim netto finansutgifter tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 3,0 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene i 2013 og 4,1 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Trondheims nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes reduserte renteutgifter, økte finansielle gevinster og reduserte finansielle tap. Lavere renteinntekter og økte netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene kan nedgangen i netto finansutgifter forklares med lavere renteutgifter og økning i utbytte og finansielle gevinster, mens økte finansielle tap, lavere renteinntekter og økte netto avdrag trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. I 2013 utgjorde de finansielle gevinstene 1,6 prosent av driftsinntektene i Trondheim, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 og 0,5 prosent av inntektene. I 2013 utgjorde Trondheims inntekter fra utbytte 0,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,3 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 15

16 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,6 5 4, ,5 2,8 2,8 2,8 2,7 1,9 2, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Trondheim hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 4,7 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,8 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Trondheim hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013, mens netto driftsresultat var stabilt i de øvrige ASSS-kommunene og gikk ned i kommunene i resten av landet. Nedgangen i netto driftsresultat for Trondheim fra 2012 til 2013 kan forklares med redusert brutto driftsresultat, mens reduserte netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,5 5,6 4,7 2,8 2,8 2,8 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,5-0,7 0,0 0,0-0,3-0,2-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,0-1,3-1,2-1,2-1,3-1,2-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,5-1,8-1,8-1,6-1,2-1,3-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,5 1,7 1,6 0,0 0,0 0,1-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Trondheim hadde et handlingsrom på 1,6 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Trondheim ned med 0,1 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto bruk av bundne fonds og redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,5 1,7 1,6 1,0 0,5 0,0-0,5 0,5 0,0 0,0 0,1-0,1-0, ,0-1,5 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet -0,9 Figur 11 viser at Trondheim hadde handlingsrom tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 0,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,3 prosent. Det var i første rekke et høyere netto driftsresultat som ga Trondheim større handlingsrom enn kommunene for øvrig i Trondheim hadde positivt handlingsrom de tre siste årene, mens handlingsrommet for de øvrige ASSSkommunene lå rundt null i hele perioden. Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom alle de tre siste årene. 17

18 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter , ,5 13,8 14,5 12,4 13,0 12,4 12,0 12, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Trondheim i 2013 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Trondheim 18,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,0 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Trondheim økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,4 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,6 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Trondheim 2011 Trondheim 2012 Trondheim 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Trondheim hadde høye investeringer innenfor bolig og helse og omsorg sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Trondheim var lavest innenfor administrasjon. I 2013 hadde Trondheim beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR og administrasjon. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-7,2-7,8-7,5-7,6-8,1-8,4-8,6-9,3 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Trondheim høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, og en klar økning i finansieringsbehovet fra 2012 til Trondheims finansieringsbehov utgjorde 7,8 prosent av driftsinntektene i 2013, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,5 prosent og 7,3 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Trondheim i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Trondheim hadde høyere investeringsutgifter, mens høyere netto driftsresultat og høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-5,2-7,8-8,6-7,6-7,5-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,5 5,6 4,7 2,8 2,8 2,8 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,8-15,5-18,9-14,5-12,4-13,0-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,5 6,0 6,2 3,6 3,2 2,7 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,6-1,3 0,1-0,5-1,2 0,0-0,2-1,5 0,1 Økningen i finansieringsbehovet i Trondheim fra 2012 til 2013 skyldtes høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat, mens høyere investeringsinntekter og endring av premieavviket fra negativt til positivt trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2012 til Når Trondheim hadde økning i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang, skyldtes dette at Trondheim hadde sterkere økning i investeringsutgiftene og nedgang i netto driftsresultat mens de øvrige ASSS-kommunene hadde stabilt netto driftsresultat. I motsatt retning trakk det at Trondheim hadde økning i investeringsinntektene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. 20

21 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,3-0,9-4,8-4,7-3,0-4,0-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 9,1 8,6 7,2 7,0 7,0 6,4 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -2,1 0,0 0,7-0,7-0,8-0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -11,2-9,5-12,7-10,9-9,2-10,3-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Trondheim hadde et underskudd før lån tilsvarende 4,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,0 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,0 6,7 9,9 9,1 7,9 9,0 8,3 7,4 7, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Trondheim netto bruk av lån på 9,9 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,0 prosent og 7,7 prosent av driftsinntektene. Netto bruk av lån økte mer i Trondheim enn i de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 3 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,3-5,2-7,8-8,6-7,6-7,5-8,1-8,4-7,2 Nto lån 8,0 6,7 9,9 9,1 7,9 9,0 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff -1,3 1,5 2,1 0,5 0,3 1,5 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Trondheim hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene i 2013 og 1,5 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Trondheim netto fordringer som tilsvarte -39 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -57 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-36,9-38,8-54,0-51,3-56,1-57,3-54,0-54,1 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 4 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 91,3 92,1 60,3 59,1 58,6 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,8 128,2 130,9 114,3 115,3 115,9 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,6-36,9-38,8-54,0-56,1-57,3-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Trondheim netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 440 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag 610 mill. kroner. Trondheim hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +34 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere fordringer og -15 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011 også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Trondheim har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Trondheims utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Trondheims utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,15 1,10 1,05 1,017 1,084 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,874 0,850 0,893 0,931 0,945 0,865 0, ,75 0,70 Gj.sn 0,65 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Trondheim hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 91,1 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Trondheim i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 8,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var om lag det samme som i 2012 da utgiftsbehovet var på 91,0 prosent av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg og administrasjon og høyest utgiftsbehov innenfor barnehager. Fra 2012 til 2013 var det pleie og omsorg som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosiale tjenester hadde størst nedgang. Det var innenfor pleie og omsorg at Trondheim hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 15,0 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 15,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim har få innbyggere 67 år og over og få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager at Trondheim hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 8,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 8,1 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim hadde mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Innenfor grunnskole hadde Trondheim i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 12,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 12,5 prosent lavere enn 25

26 landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Trondheim har relativt få innbyggere 6-15 år og er en folkerik kommune med små avstander. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Trondheim vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Trondheim noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2014, og forventes å få om lag samme vekst som Trondheim frem mot Trondheim forventes å få en befolkningsvekst på 6 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Trondheim tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Trondheim med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 20 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 700 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 880 barn eller om lag 150 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 172. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 2 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 300 barn eller om lag 50 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 28 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 690 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 14 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 170 personer eller om lag 30 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 250 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med om lag 2 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 100 personer eller om lag 15 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med 133 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet

29 Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Trondheim at brutto driftsutgifter må øke med om lag 5 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig for Trondheim i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 83 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 45 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 20 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, om lag 14 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag 3 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,3 Pleie og omsorg ,7 Helsetjeneste ,8 Sosiale tjenester ,9 Barnevern 836 0,2 Barnehager ,4 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 66 mill. kroner. Demografikostnadene innenfor pleie og omsorg er på om lag 55 mill. kroner og på om lag 8 mill. kroner innenfor grunnskole. Innenfor barnehager er det en nedgang på om lag 6 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Trondheim avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Trondheim og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Trondheim og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Trondheim og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Disp innt -586 Sum IS-sekt ekskl adm -426 Admin 405 Sum andre sekt -829 Nto rente avdrag 76 Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Trondheims disponible inntekt om lag 150 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Trondheim hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 30 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Trondheim et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 0,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Trondheims netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Trondheim og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Trondheim er 150 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være 150 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Trondheims netto renteutgifter og avdrag var i 2013 om lag 830 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 150 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 220 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Trondheim ned med om lag 460 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 590 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 850 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 31

32 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Trondheim netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 180 mill. kroner. Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Trondheim lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 800 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 140 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Trondheim høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 70 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 240 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en liten merutgift i forhold til dette på om lag 3 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 1 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 410 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet 32

33 på om lag 200 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 170 kroner per innbygger 6. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 13,4 10,0 6,6 5,0 0,0-5,0-10,0-3,6-2,7-6,4 0,3-3,9 0, ,0-20,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -14,8 Admin Samlet sett lå Trondheims netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 14,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosiale tjenester 13,4 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Trondheim fremgår av figur Se avsnittet om Oslo kommune i kap

34 Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR -65 Fysisk plan Kultur idrett -79 Kirker -374 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom -248 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Trondheims netto driftsutgifter var om lag 410 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 75 mill. kroner eller om lag 7,7 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 720 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 320 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig nedgang innenfor eiendom med om lag 30 kroner per innbygger. I 2013 hadde Trondheim beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor eiendom, næring og VAR. Trondheims netto driftsutgifter til eiendom var om lag 330 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 60 mill. kroner. Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor samferdsel. Trondheims netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 370 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 65 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Trondheim i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag 150 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 150 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Trondheim har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Trondheim en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 220 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Trondheim en mindre andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag var på om lag 820 kroner per innbygger eller om lag 75 mill. kroner i alt. Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole -754 Pleie og oms 13 Helse tjeneste -35 Komm medfin 385 Sosial tjenesten 105 Barne vern 24 Barne hage -417 Admin 421 Andre sektorer -822 Renter / avdrag 76 Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Trondheim hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt hadde Trondheim en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Trondheims netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag 800 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Trondheims inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 750 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Trondheim hadde noe lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Trondheims produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 102,4 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehager med 109,0 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 95,3 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,956 1,070 0,969 0,865 0,911 1,062 1,011 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 0,65 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Trondheim 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og barnehager at Trondheim hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester og barnevern at Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 7,0 prosent over ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor sosiale tjenester var 4,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 13,5 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 0,4 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Trondheims produksjon innenfor grunnskole var 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,3 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 4,4 prosent under ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor barnehager var 9,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 6,2 prosent over ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,8 prosent fra 2012 til Produksjonen gikk opp med 5,4 prosent innenfor kommunehelse og med 5,1 prosent innenfor pleie og omsorg. 36

37 Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,6 0,4 1,3 3,0-1,4 Pleie/oms 5,1 2,0 3,1 5,1 0,1 Helsetjen 5,4 1,2 4,1-0,1 5,5 Sosialtjen 2,6 1,5 1,1 0,2 2,4 Barnevern 0,4 1,1-0,6-3,6 4,0 Barnehager 0,2 1,0-0,7-0,2 0,4 Sum 2,8 1,2 1,5 2,3 0,5 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim økte 1,5 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,0 prosent og minst innenfor grunnskole med 0,4 prosent. Innenfor kommunehelse og pleie og omsorg gikk produksjonen henholdsvis opp 4,1 og 3,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnehager og barnevern gikk produksjonen ned med mellom 0,7 og 0,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Trondheim gikk opp med 2,8 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 2,3 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2012 til 2013 på 0,5 prosent. Innenfor kommunehelse og barnevern gikk effektiviteten opp med henholdsvis 5,5 og 4,0 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 1,4 prosent innenfor grunnskole. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheim for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Trondheims score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,15 1,10 1,110 1,05 1,00 0,95 0,987 0,963 1,000 0,986 0,992 0,997 Trondheim 0,90 ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Trondheims produksjon innenfor grunnskole 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 8. trinn som lå 3,7 prosent under ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 11,0 prosent over ASSSsnittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Trondheim har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Trondheim gikk indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn mest opp med 3,7 prosent, mens indikatoren elever og eksamen gikk ned med 0,3 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på nasjonale prøver 5. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 8. trinn, eksamen og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Trondheim ASSS Elever og nasj 5.tr 3,7 1,0 Elever og nasj 8.tr 1,5 1,4 Elever og eksamen -0,3-0,2 Elever og grskpoeng 1,1 1,0 Elever og lærmiljø 0,4 0,7 SFO 3,0 3,3 Produksjonsendring 1,6 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,019 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,8 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 8,0 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 8,23 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,5 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Trondheim ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Trondheim Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har lavere netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet, har imidlertid Trondheim en ressursbruk til grunnskole som ligger litt over gjennomsnittet. Særlig ressursbruk til voksenopplæring og skolefritidsordning trekker opp ressursbruk i forhold til behov. Kommunen bruker lavest andel av de samlede driftsutgiftene til grunnskoleundervisning, 16,9 prosent mot gjennomsnitt på 18,8 prosent (snitt utenom Oslo). Trondheim har en litt annen profil på ressursbruk til spesialundervisning enn gjennomsnittet. En større andel av elevene får spesialundervisning, samtidig som hver elev får færre timer hver. Sykefraværet i grunnskolen i Trondheim er noe høyere enn gjennomsnittet. 42

43 Elevenes læringsresultater ligger nær gjennomsnittet, det har vært en forbedring av resultatene i forhold til 2012, særlig for de yngste. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning i Trondheim ligger kr under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi tar utgangspunkt i driftsutgifter per elev, har kommunen en ressursbruk til grunnskoleundervisning som er 69 millioner kroner lavere enn ASSS-snittet (forskjell per elev * antall elever). Driftsutgiftene har økt noe det siste året, men ikke når vi justerer for prisutviklingen. Trondheim har en ressursbruksindikator på 1,019. Det tilsier at når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet, ligger ressursbruken til grunnskole i Trondheim 1,9 prosent over gjennomsnittet. I beregning av ressursbruksindikatoren inngår utgifter til voksenopplæring på grunnskolenivå og skolefritidsordning. Trondheim bruker mer ressurser til voksenopplæring enn de andre kommunene, 348 kr per innbygger mens snitt ASSS er 199 kr. Trondheim bruker mer enn gjennomsnittet også til skolefritidsordning. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 16,9 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er to prosent under gjennomsnittet i nettverket, og andelen har gått ned de to siste årene. Driftsutgifter per elev til skolelokaler ligger litt over snitt ASSS, og har økt de to siste årene. Utgiftene til skoleskyss har økt med over 116 prosent siste året, men totalt utgjør skyss en liten andel av utgiftene til grunnskolen. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Trondheim har gruppestørrelse litt under gjennomsnittet i nettverket, dette gjelder både for de yngste og de eldste elevene. Gruppestørrelsen har gått ned på alle trinn siste året, mest på trinn. Skolestørrelsen er litt over gjennomsnittet med 362 elever per kommunalt grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 325 elver per skole. Totalt har grunnskolen i Trondheim fått 209 flere elever i løpet av de to siste årene. Spesialundervisning: 8,0 prosent av elevene i Trondheim får spesialundervisning. Dette er litt over gjennomsnittet på 7,5 prosent og en økning fra 6,9 prosent i Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 5,2 prosent mens den på trinn er på 10,6 prosent. De elevene som får spesialundervisning får i snitt 114 timer hver, det er under snitt ASSS som er 124 timer. 16,8 prosent av alle lærertimer i Trondheim er spesialundervisning, det er litt under snitt ASSS på 17,2 prosent. Medarbeidertilfredshet: Trondheim har ikke rapportert tall for medarbeiderundersøkelser i grunnskolen de siste årene. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Trondheim var 8,23 prosent i 2013, det er litt høyere enn i Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Trondheim har læringsresultater nær gjennomsnittet i ASSS-kommunene, dette gjelder både nasjonale prøve og eksamen. På nasjonale prøver har det vært en forbedring for både lesing, regning og engelsk på 5. trinn. På 8. trinn er det også positiv utvikling, men endingene er små. Karakterene på eksamen ligger helt på gjennomsnittet for nettverket, og det er ingen endring fra Læringsmiljø, elevundersøkelsen Trondheim ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, dette gjelder både for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Trondheim har 12,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 1,063 1,090 Korr opphold timer And ledere m/utdann 1,556 And assist m/utdann 0,949 1,090 Leke/ oppholds Sum barne hage areal Trondheim ASSS I 2013 var Trondheims produksjon innenfor barnehager 9,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning som lå 55,6 prosent over ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 5,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Trondheim har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Trondheim økte indikatoren leke og oppholdsareal mest med 3,3 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 0,5 prosent. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Trondheim ASSS Korr oppholdstimer -0,5 0,2 Ledere m/førskoleutd 1,5 3,5 Assist m/ relevant utd 3,0 8,9 Leke/oppholdsareal 3,3 0,4 Produksjonsendring 0,2 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,007 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 89,8 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 99,5 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 82,0 77,0 68,0 86,0 43,2 43,4 39,5 47, Ikke data 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 13,0 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 42,1 35,6 26,4 43,6 46,8 39,9 31,6 46,8 12,1 11,1 7,5 16,1 5,5 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH TRD Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Dekningsgraden for 1-2 åringer er 12 % over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. - Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og/annen ped./fagutdanning er den høyeste i nettverket. Andelen er 17 % over gjennomsnittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Trondheim en ressursbruk omtrent som snittet for ASSS-kommunene. Dekningsgraden på 1-2 åringer og 3-5 åringer er langt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og kan bidra til høyere utgifter. Samtidig har kommunen en vesentlig høyere andelen med barnehagelærerutdanning som også kan gi høyere ressursbruk. Voksentettheten er derimot lavere i Trondheim enn gjennomsnittet for nettverket. Det kan gi lavere utgifter. Sykefraværet er noe høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og kan gi høyere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Når ressursbruken likevel er som gjennomsnittet kan det være at kostnadsnøkkelen for barnehage er godt egnet til å fange opp etterspørselen etter barnehageplasser i Trondheim. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Totalt sett, sammenlignet med ASSS-snittet, ser det ut som om ressursbruken er omtrent på snittet samtidig som en meget høy andel barn har plass i barnehager med en høy andel barnehagelærere og andre faglærte. Barnehagene har en noe lavere voksentetthet og et sykefravær rett over snittet, 13 % i Trondheim. Brukertilfredsheten er den høyeste i nettverket. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 89,8 %. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Gjennomsnittet for ASSSkommunene er omtrent uendret de siste to årene, det samme gjelder for Trondheim. Andelen av 3-5- åringer i barnehage er 99,5 %. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 96,5 %. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 82 %. Det er en økning på 2 prosentpoeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetsutgiftene for 2013 er omentrent som gjennomsnittet i ASSS nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 43 kroner. Trondheim har en økning på ca. 1 kroner fra Snittet for nettverket er 43 kroner og gjennomsnittet har økt med ca. 1,5 kroner fra 2012 til Voksentettheten i kommunale barnehager har steget. Det vil si, korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en langt høyere andel med barnehagelærerutdanning og fagutdannede enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 47

48 De private barnehagene i Trondheim har en høyere voksentetthet enn de kommunale. De har korr. oppholdstimer per årsverk som er 1 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for korrigerte oppholdstimer i de private barnehagene i ASSS kommunene har sunket noe fra 2012 til Det samme gjelder de private barnehagene i Trondheim, de har færre oppholdstimer per årsverk i 2013 enn i Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 12,1 %. Andelen menn har vært stabil de tre siste årene. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,20 1,234 1,10 1,00 0,966 0,984 1,036 0,90 0,80 0,70 0,689 0,774 Trondheim ASSS 0,60 0,50 0,40 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Trondheims produksjon innenfor barnevern 3,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 23,4 prosent over ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 31,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Trondheim har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. I Trondheim gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 23,0 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk mest ned med 15,2 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Trondheim ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert -12,0-0,5 Tiltak plassert 2,5 7,9 Undersøk < 3 mndr 23,0 6,7 Barn m/tiltak m/plan -15,2-3,2 Produksjonsendring 0,4 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,108 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 3,3 3,5 2,1 4,3 3,5 4,3 2,4 5,5 1,8 1,6 0,9 2,2 48,8 61,9 48,8 69,6 26,4 23,6 21,7 26,4 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,1 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år 92 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. 51

52 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Grunnet en feil knyttet til oppdatering av fagsystemet kommunen bruker er det oppstått feil i rapporteringen når det gjelder antall barn som får tiltak både i og utenfor hjemmet. Det knyttes derfor usikkerhet både til dekningsgrader og enhetskostnader. Analysen er derfor noe begrenset. Kommunen har en økning i andel undersøkelser, årsaken til dette er at kommunen har endret terskel for når undersøkelser skal iverksettes. Tidlig innsats har vært et satsningsområde for kommunen over tid, og en klar vekst på indikatoren «Andel barn med tiltak 0-5 år» viser at kommunen har lykkes med satsingen. Prioritering og behov Trondheim har en ressursbruksindikator på 109 som betyr at kommunen bruker 9 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim har tidligere hatt den høyeste ressursbruken i nettverket, men denne er nå kraftig redusert. Dette kan vi også se på indikatoren netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, som er redusert med i overkant 5 % fra De øvrige kommunene har en vekst eller ligger stabilt på denne indikatoren. Fra regnskapstallene kan vi se at ressursbruken er redusert for alle tre barnevernfunksjoner, men mest på funksjon 244 (drift av barnevernet). Dekningsgrad Trondheim ligger noe under snittet i nettverket på andel barn med undersøkelser, men denne indikatoren har hatt en jevn økning siste treårsperiode. Bakgrunnen for dette er at kommunen har endret terskelen for når undersøkelser skal iverksettes. Trondheim opplyser at kommunen nå har en administrativ og politisk føring om at om lag 80 % av meldingene skal gå videre til undersøkelse. Kommunen opplyser i sitt svar til KS: «Som følge av en oppgradering av programvaren i fagsystemet Accos i oktober 2013 oppsto det feil i registering av barn med tiltak i ulike kategorier. Vi antar derfor at antall barn med tiltak i Kostra i 2013 ikke er riktige verken på funksjon 251 og 252. I sum på 251 og 252 antar vi at det er registret for få barn i Dette påvirker flere av nøkkeltallene for Trondheim i ASSSrapporten. Trondheim kommune har dessverre ennå ikke kommet til bunns i omfang og årsak til feilen.» Trondheim har over tid hatt en avvikende tiltaksprofil sammenlignet med nettverket, med en høy andel barn som er plassert, og en lavere andel barn som får hjelp i hjemmet. KS er kjent med at kommunen har endret praksis i forhold til hvilke barn som skal ha enkeltvedtak fra barneverntjenesten og hvilke som kan motta hjelp uten enkeltvedtak. Dette kan gjøre at tiltaksprofilen endrer seg. På bakgrunn av feilen nevnt ovenfor kommenterer ikke KS indikatorene som viser andel barn med tiltak og fordeling av barn med tiltak i hjemmet og barn som er plassert, men avventer neste års Kostra-tall som vil gi innblikk i utviklingen. Andel barn 0-5 år som har barneverntiltak brukes som indikator på i hvilken grad barneverntjenestene kommer tidlig inn. Trondheim kommune ligger 12 % over snittet og høyest i nettverket på denne indikatoren. Tidlig innsats har vært et satsningsområde for kommunen over tid, og kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at «Kommunen har hatt, og har fortsatt en klar målsetting om å komme inn så tidlig som mulig med tiltak i familier hvor barna står i fare for, eller lever med mangelfull omsorg. Økningen i andel barn 0-5 år med barneverntiltak vurderes som en klar styrke og tyder på at vi lykkes med denne intensjonen» Produktivitet og enhetskostnader Feilen i fagsystemet som er omtalt ovenfor påvirker alle de tre produktivitetsindikatorene. Disse vil derfor ikke bli kommentert ut over at kommunen har over tid hatt høye enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner, men sett ut fra reduksjonen i nettoutgifter er det grunn til å tro at enhetskostnadene også er noe lavere enn tidligere. Kommunen skriver i sin kommentar til KS: «Når det 52

53 gjelder ressursbruk jobbes det intenst med å finne ut hva som er et forsvarlig ressursnivå i barnevernet.» Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Trondheim kommune har et svakt resultat på andel barn med utarbeidet plan og har hatt en negativ utvikling på denne indikatoren i den siste treårsperioden. Kommunen skriver i sitt svar til KS at dette er en svært uheldig utvikling som de vil følge nøye opp fremover. Andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder har en motsatt utvikling, og med en økning i andel fra 2012 ligger nå kommunen på ASSS-snitt. Dette kan ha sammenheng med at undersøkelser har et særskilt fokus i kommunen nå, jf. ovenfor. Sykefraværet er i overkant av snittet, og det er en økning fra forrige år. Kommunen oppgir at dette ikke samsvarer med kommunens mål om redusert sykefravær og at denne utviklingen følges tett. Kommunen har ikke gjennomført medarbeider- og/eller brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Trondheim 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,882 Lege timer per uke 0,970 Reserve kap fastlege 1,016 Fysio timer per uke 1,448 Årsv ergo terapeut 0,920 Svanger skaps ktr 1,063 Hjem besøk nyfødte 0,981 Helseund opptil 4 år 1,079 Helseund 1. skole trinn 1,009 Sum helse Trondheim ASSS I 2013 var Trondheims produksjon innenfor kommunehelse 0,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren årsverk ergoterapeuter som lå 44,8 prosent over ASSSsnittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren legetimer per uke som lå 11,8 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Trondheim har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 5,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Trondheim gikk indikatorene timer fysioterapeut og årsverk ergoterapeut mest opp med henholdsvis 11,7 og 10,7 prosent. Indikatorene nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst og barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk ned med henholdsvis 1,2 og 0,2 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Trondheim ASSS Legetimer 1,5 2,8 Kapasitet fastleger 1,0 0,1 Timer fysioterapeut 11,7 1,0 Årsverk ergoterapeut 10,7 2,6 Svangerskapskontroll 1,0 2,5 Hjemmebesøk nyfødt -1,2-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -0,2-0,5 Helseundersøk 1. trinn 5,9 10,4 Produksjonsendring 5,4 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. 55

56 Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til

57 Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2013 Indikator Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,073 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,2 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med. Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 31,1 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 2,8 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle har aktuelle data) 4,9 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,5 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb.0-5 år, man. rapp. 3,63 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapp. 1,37 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 2,8 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 15,7 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 4,6 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) Ikke data 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 57

58 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. *KOSTRA-tallene for årsverk helsesøstre er feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har næringskode=barnevern. Tallene for årsverk helsestasjonen totalt er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket snittet for ASSS. Kommunen anfører at de manuelt innrapporterte tallene for årsverk er korrekte, og at de er i gang med å rette tall i AA-registret og enhetsregistret. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Trondheim er 7 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet i I 2012 var kommunen 13 % over snittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger er 4 % over ASSS-gjennomsnittet. Trondheim var 13 % over snittet i Netto driftsutgifter pr. innbygger til hele kommunehelsetjenesten ble redusert med 0,9 % siste år, samtidig økte snittet for nettverket med 7,7 %. Forklaringen på nedgangen var en stor reduksjon på 9,6 % på helsestasjon og skolehelseområdet. Trondheim peker selv på at reduksjonen i utgifter har sammenheng med retting av tidligere feil. 58

59 Dette har blant annet ført til at andel nettoutgifter til kommunehelse av totale nettoutgifter er redusert fra 20 % over snitt i 2012 til 9 % over i Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er 3 % lavere enn ASSSgjennomsnittet i I 2012 viste indikatoren 19 % under ASSS-gjennomsnittet. Tallene for 2013 er her korrekte. Trondheim har funnet feil i årsverk helsesøstre i KOSTRA og skal korrigere sentrale registre. Ergoterapeuter pr innbyggere er 2,8. Det er en økning på 0,2 fra Årsverksinnsatsen i Trondheim er høyest blant ASSS-kommunene også i Kommunen er 49 % over gjennomsnittet for nettverket. Årsverk kommunale fysioterapeuter er 4,3 i Det er en økning på 1,0 fra 2012 til Kommunen er nå 18 % høyere enn ASSS-snitt. Legeårsverk pr innbyggere er 7,2 i Trondheim. Det er samme tall som i Kommunen er 12 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet og en av de med lavest nivå. Sykefraværet i Trondheim kommune har i perioden vært på 9,5 %. Det er 26 % høyere enn ASSSgjennomsnittet. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og tallene er rapportert manuelt til KS. Trondheim er 2 % over ASSS-gjennomsnittet. Det var 275 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk i Trondheim i Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbyggere 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er rapportert direkte til KS fra kommunene. Trondheim er 2 % lavere enn ASSS-snittet i Det var 730 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk i Trondheim. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var 5 % over ASSS-snitt. Antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 4 % under snitt. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt foran i dokumentet. På denne indikatoren er Trondheim kommune om lag som gjennomsnittet for ASSSkommunene. Dette var samme nivå som året før. Trondheim kommune har ikke gjennomført brukerundersøkelser hverken på helsestasjonstjenesten eller i fysio- /ergoterapitjenesten de tre siste årene Vurdering av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Trondheim kommune er 4 % over snittet på nettoutgiftene i I 2012 var netto driftsutgifter 13 % over snitt. Nivået på nettoutgiftene er redusert med 9 % i forhold til Til sammenligning var snittet for kommunene en økning på 7,7 %. Nivået på nettoutgifter er fortsatt høyt. Kommunen brukte 354,2 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dette beløpet måtte bli redusert med 14,2 mill. kroner hvis Trondheim skulle vært på gjennomsnittsnivå. Helsestasjon og skolehelse Hovedtyngden av reduksjonen i nettoutgiftene var på helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 9,6 %. Her var snittet for ASSS-kommunene en økning på 4,6 %. Trondheim hadde også lavere vekst enn snittet på områdene forebyggende arbeid (F233) og diagnose/behandling/rehabilitering (F241) med henholdsvis 11,7 % og 2,5 %. Se flere detaljer i tabell «Vekst nettoutgift » foran i rapporten. KS ba Trondheim redegjøre for hva som var bakgrunnen for reduksjonen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 59

60 Trondheim peker på at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke reelt er nedprioritert siden nedgangen i utgiftene på om lag 10 millioner kroner, skyldes en kombinasjon av retting av tidligere feil vedrørende føring av utgiftene på 232 og nedgang i pensjonsutgifter (reguleringspremie), som er fordelt på tjenestefunksjoner. Andel gjennomførte kontroller/besøk fra KOSTRA og målt produksjon fra beregningene i denne rapporten viser at er nivået har vært stabilt de to siste årene. Fysio- og ergoterapitjenesten Årsverk ergoterapeuter var 49 % over snittet, og samtidig var årsverk kommunale fysioterapeuter 18 % over snitt. KS spurte hvilke brukergrupper kommunen har prioritert og eventuelt hvilke resultater for brukere kommunen mener ressursinnsatsen har ført til. Trondheim har kommentert at den høye ressursinnsatsen til denne tjenesten skyldes en prioritert vekst på tjenester til voksne og eldre på grunn av befolkningsutvikling samt økt satsning på tidlig innsats og hverdagsrehabilitering; samlet 10 årsverk. Satsingen er videreført i 2014 med halvårsvirkning 1 årsverk ergoterapeut og et årsverk fysioterapeut. KS regner med at kommunen allerede nå har resultater av denne satsingen, spesielt innenfor hverdagsrehabilitering. I tilbakemeldingen til KS har kommunen imidlertid ikke redegjort for resultater i form av bedret funksjonsnivå og eventuelt reduserte vedtakstimer. Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere har fortsatt lavt nivå. Samtidig var nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste under, men om lag på snittet. KS ba kommunen redegjøre for hvorfor det er lav innsats av legeårsverk og middels nivå på legekontakter pr. pasient på fastlegelisten. Trondheim har forklart lav årsverksinnsats/middels antall legekontakter pr. pasient med at det ble foretatt en styrking med 7 nye legehjemler i Disse legene har ikke, etter kommunens vurdering, fått fulle pasientlister. Trondheim anfører også at det denne våren var over 6500 ledige plasser på fastlegelistene. KS vil peke på at årsverk leger pr innbyggere i KOSTRA har vært stabilt de siste tre årene, og ber kommunen kvalitetssikre egen rapportering slik at styrking av legetjenesten blir synlig i de nasjonale indikatorene. Vi regner også med at arbeidet i ASSS-nettverket med å få frem mer sentrale indikatorer for fastleger vil gi Trondheim innsikt i kapasitet og hvorvidt fastlegene dermed har lengre konsultasjonstid i Trondheim enn i de andre kommunene. Brukerundersøkelser Kommunen gjennomfører ikke brukerundersøkelser. I utfordringsnotatet for i fjor spurte KS om kommunen hadde planer om å gjennomføre slike brukerundersøkelser. Trondheim svarte at ingen av deltjenestene hadde planer om brukerundersøkelse i Trondheim peker på at ansvaret for brukerundersøkelser i hele kommunen er lagt til en egen enhet sentralt. Denne enheten har begrenset kapasitet, og brukerundersøkelser for andre tjenesteområder enn kommunehelse har vært prioritert. Kommunen opplyser at brukernes vurderinger og erfaringer blir innhentet gjennom brukerutvalg, dialogmøter, oppnevnelse av brukerrepresentanter på tema, planarbeid m.m. De fremhever at ergoterapitjenesten har prioritert å ha brukerrepresentanter med i utforming og utvikling av tiltak; f.eks. lærings- og mestringstilbud til personer med synsnedsettelser, videreutvikling av tiltak for pårørende til 60

61 personer med demens, etablering av kursarena og treffsted for IKT-opplæring av seniorer og videreutvikling av lyst på livet. Trondheim viser også til at brukerorganisasjoner ofte står som søkere på prosjekter som iverksettes i et samarbeid med kommunen. KS anfører at det er positivt at kommunen har en aktiv brukerdialog og bruker mange virkemidler for å oppnå dette. Brukerundersøkelser står likevel sentralt i ASSS-samarbeidet. KS anbefaler at det arbeides for å gi høyere prioritet hos den sentrale enheten for å gjennomføre brukerundersøkelser i helsestasjon/skolehelse og ergo/fysioterapitjenesten. 61

62 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 2,00 1,879 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 1,058 0,846 0,851 0,936 1,200 0,380 0,676 1,115 0,896 1,020 Trondheim ASSS 0,20 0,00 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2013 var Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold som lå 87,9 prosent over ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 62,0 prosent under ASSS-snittet. 62

63 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Trondheim har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 5,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. I Trondheim gikk indikatoren timer fysioterapeut mest opp med 50,5 prosent, mens indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold gikk ned med 4,5 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Trondheim ASSS Tidsbegr opphdøgn -4,5-4,2 Langtid opphdøgn 3,1-0,1 Legetimer 12,2 2,2 Timer fysioterapeut 50,5 9,1 Enerom 0,0 1,2 Timer prakt bistand 6,9 8,8 Timer hjsykepleie 6,5 2,3 Timer omsorgslønn 8,2 2,9 Timer dagsenter 17,3-0,1 Timer støttekontakt 8,8 2,4 Produksjonsendring 5,1 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. 63

64 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,921 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,84 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,83 1,72 1,55 1,93 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 83,2 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 14,8 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 28,0 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 19,0 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 30,6 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 79 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,39 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 12,8 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,9 64

65 Figur 39 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. TRD Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. TRD Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Trondheim har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 92 % av ASSS-gjennomsnitt. Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Et særtrekk ved tjenesteprofilene for Trondheim er at kommunen har lav ressursbruk og lave enhetskostnader til hjemmetjenester. For innbyggere under 67 år er dekningsgraden den samme som gjennomsnitt ASSS, mens tildeling pr bruker er vesentlig lavere. For innbyggere 67 år og eldre synes lav ressursbruk å være et produkt både av at færre innbyggere mottar tjenester og at hver bruker får færre timer. KS antar at noe av forklaringen på at Trondheim ligger lavt på ressursbruksindikatoren ligger nettopp i at kommunen har lav ressursbruk til hjemmetjenester. For innbyggere 80 år og eldre utmerker Trondheim seg med høy dekningsgrad på institusjon og bolig med heldøgns omsorg. Kommunen bekrefter at dette er et politisk mål. I sine kommentarer peker Trondheim på at kommunen siste år har hatt en satsing på fysio- og ergoterapitjenester, og at kommunen ligger relativt høyt på ressursinnsats til kommunehelse. I ASSSrapportene ser vi i liten grad Kommunehelse og Pleie- og omsorgsområdet i sammenheng, men det 65

66 kunne nok vært en fordel å se hele helse- og omsorgsområdet under ett når man vurderer ressursinnsats, dekningsgrader og tjenester til brukergrupper. Trondheim kommune har gitt KS svar på årets utfordringsnotat, og informasjon og kommentarer fra kommunen er brukt ved utarbeidelse av ASSS-rapporten. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil viser at Trondheim bruker vesentlig mindre ressurser på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år enn de fleste andre ASSS-kommunene: Indikatoren «netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år» viser at kommunen lå på 83 % av gjennomsnitt ASSS, og dette er -lavest av ASSSkommunene. Trondheim ligger også lavt på utgift pr tjenestemottaker: Profilen viser at Trondheim på indikatoren «netto driftsutgift hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» i 2013 var på 83 % av gjennomsnitt av ASSSkommunene. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Trondheim i gjennomsnitt tildeler færre timer pr bruker enn snitt ASSS: Blant hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år tildeler Trondheim ca. 3 timer mindre pr uke pr bruker. Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne er som gjennomsnitt ASSS (101 % av snitt ASSS), og denne indikatoren gir ikke noe grunnlag for lavere utgifter pr bruker. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Trondheim gir hjemmetjenester til omtrent samme andel innbyggere i aldersgruppa 0-66 år som gjennomsnitt ASSS, og det er således tildeling pr bruker som er hovedforklaringen på den lave ressursbruken. I sine kommentarer til KS bekrefter Trondheim at dette bildet stemmer med de funn man har fått gjennom arbeid i ASSS-nettverket for Tjenester til utviklingshemmede. Innbyggere 67 år og eldre Indikatoren «netto driftsutgifter til hjemmetjeneste pr innbygger 67 år og eldre» viser at Trondheim også for denne aldersgruppa ligger lavere på ressursinnsats: 76 % av gjennomsnittet, og lavest av ASSSkommunene. Netto driftsutgift pr tjenestemottaker 67 år og eldre er også lavere enn gjennomsnitt ASSS; og tjenesteprofilen viser at kommunen hadde en utgift pr bruker tilsvarende 86 % gjennomsnitt ASSS. KOSTRA-tall for tildeling pr bruker viser at Trondheim tildeler noe færre timer pr uke i hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre enn snittet for ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre i Trondheim er 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tall for dekningsgrad viser at Trondheim tildeler hjemmetjenester til ca. 1%-poeng færre innbyggere i aldersgruppe år enn gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere 80 år og eldre er det 11 % lavere andel som mottar hjemmetjenester i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS, og dette er lavest i nettverket. For innbyggere 67 år og eldre synes altså forklaringen på lav ressursbruk til hjemmetjenester både å være at færre innbyggere mottar tjenester, og at hver tjenestemottaker får mindre tjenester. Indikatoren «Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg» viser at dekningsgraden i Trondheim er 13 % høyere enn gjennomsnittet. En splitting av indikatoren avdekker at Trondheim er den av ASSS-kommunene som har høyest andel av innbyggere 80 år og eldre som beboere på institusjon, mens andel som bor i bolig med heldøgns bemanning er lavest av ASSSkommunene. I sine kommentarer til KS informerer Trondheim om at deres overordnede politiske mål er full sykehjemsdekning slik det er definert av Bystyret, og at dette målet i hovedsak blir nådd. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger på 96 % av gjennomsnitt ASSS. 66

67 Indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov», viser at Trondheim ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnitt ASSS. Det er en politisk prioritering at Trondheim kommune satser på institusjonstjeneste for de eldste innbyggerne. For KS synes det som om Trondheim lykkes godt med dette, idet man samtidig klarer å unngå at utgiftene til hjemmetjenester øker. Et godt samspill mellom hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg avhenger både av forebygging og rehabilitering, og tilstrekkelig tilgang på korttidsplasser i institusjon. Trondheim har lavere tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS. Fra 2012 til 2013 var det en økning, men kommunen ligger likevel på et nivå som tilsvarer 81 % av gjennomsnitt ASSS. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Trondheim har 8 % høyere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Andelen har vært uendret på 79 % fra 2011, og ASSS-snitt har i samme periode økt fra 71 til 74 %. Sykefraværet i Trondheim lå i 2013 på 12,8 %, mot gjennomsnitt ASSS på 11,5 %. Siste år har fraværet i Trondheim økt med 1 %-poeng, og var i % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Trondheim har ikke data for bruker- eller medarbeiderundersøkelser i KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 67

68 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 1,093 Soshj mottakere 25 år+ 0,545 Soshj mottakere <25 år 0,888 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 1,329 Mottak kval stønad 1,103 Kval stønad til arb / utdann 0,953 Sum sosial hjelp Trondheim ASSS I 2013 var Trondheims produksjon innenfor sosiale tjenester 4,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 45,5 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Trondheim hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Trondheim hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 32,9 prosent over ASSS-snittet. 68

69 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Trondheim har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 2,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Trondheim gikk indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer mest opp med 13,2 prosent. Når denne indikatoren går opp betyr det at antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer har gått ned. Indikatoren mottakere av sosialhjelp under 25 år gikk mest ned med 25,9 prosent. Når denne indikatoren går ned betyr det at antall sosialhjelpsmottakere under 25 år har gått opp. I tillegg gikk indikatoren antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning ned med 25,8 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Trondheim ASSS Mottakere 25 år + 10,3 3,4 Mottakere år -25,9-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + 13,2-4,6 Kvalifiseringsstønad 0,7-6,3 Antall jobb /utdann -25,8-10,7 Produksjonsendring 2,6-1, Beskrivelse av indikatorer for sosialtjenesten Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med 69

70 stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,124 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,4 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 4,7 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 23,6 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 3,8 2,9 1,0 4,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 4,9 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 29,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 57,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 11,0 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 70

71 Figur 42 Tjenesteprofil Trondheim ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Trondheim Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim ligger over ASSS-snittet på ressursbruksindikator, andel KVP, KVP-mottakere som går til arbeid/utdanning og brutto driftsutgifter (f281) per mottaker. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Trondheim blant de høyeste i nettverket. Kommunen bruker 12% mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim ligger noe under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Beløpet er i 2013 kr 4 093, i 2012 var tilsvarende tall Kommunen ligger også i 2013 under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet økte med 22 % fra Målt i faste kroner er økningen på 17,7 % (korrigert vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU). Økning skyldes mellom annet en liten økning i antall mottakere og en nedgang i antall på KVP. Trondheim viser til at økningen ble oppdaget litt for sent for å kunne korrigere, og at den ble større enn målsetningen. Trondheim kommune har i flere år hatt en større satsing på KVP enn de andre ASSS kommunene. Det gir kommunen lavere utgifter til sosialhjelp. Nedgangen i KVP gir en sterkere vekst i sosialhjelpsutgiftene fra Nedgangen i KVP var planlagt som følge av et strammere program enn de foregående år. Dekningsgrad Trondheim ligger under ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,4 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2013 mot 3,2 % i Kommunen ligger klart under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 4,7 % i 2013 mot 4,3 % i Kommunen viser til at resultatet kommer av en bevisst satsing mot ungdom ved å øke antallet stillinger som jobber opp mot ungdom. Kommunen ligger noe over ASSS-snittet for andelen unge mottakere av alle mottakere, andelen er omtrent på samme nivå som i 2011 og ligger i 2013 på 23,6 %. I 2012 var den på 22,7 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Trondheim 3,8 i 2013 og på samme nivå som året før. Dette er over snittet i ASSS. 71

72 Produktivitet og enhetskostnader Trondheim ligger omtrent på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Det har vært en nedgang i utgiftene på 0,3 % fra 2012 til Beløpet i 2013 er kr per mottaker. Kvalitet Trondheim ligger under ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er 4,9 måneder i 2013 mot 6,0 måneder i Kommunen ligger godt under snittet i nettverket for andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer. I 2013 var dette tallet 29 %, en stor nedgang fra 2012 da tilsvarende tall var 41,1. Kommunen oppgir at grunnen til nedgang i stønadslengde skyldes bytting av fagsystem. I 2013 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 57 %, en økning fra 2012 hvor andelen var 53 %. Trondheim er høyest i nettverket. Programmet er spisset, og kommunen mener dette gir et bedre tilbud til de som deltar i programmet. Kommunen ligger om lag på snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. 72

73 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 73

74 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 24,9 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 11,4 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 1,79 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 11,6 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,8 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Trondheim Oppsummering / særlige trekk ved kommunen - Antall nye saker pr 1000 innbyggere ligger under snitt i nettverket. - Tilsynsinnsatsen ligger høyest i nettverket. - Saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er lavest i nettverket. 74

75 Trondheim kommune har et antall nye byggesaker i 2013 som er under snitt i nettverket. Tendensen de siste år er fallende, akkurat som i fagnettverket. Samtidig er kostnadsnivået noe høyt. Dette kan indikere kompleksitet i sakene, men må også utfordre kommunen til en god produktivitetsutvikling. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har sunket litt fra 2011 til I 2011 var beløpet 203 kr/innb, i kr/innb. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 16,5 i 2011, via 16,9 i 2012 til 11,4 i Dette er en tydelig reduksjon. Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 24,8 % i 2013, indeksert til 181 % over snitt. Dette er høyest i nettverket. I 2012 var tilsynsprosenten 5,3 %. Kommunen har styrket rutinene for presis rapportering av tilsynsinnsatsen. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 1,21 i 2011 til 1,79 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Kanskje ser vi at 75

76 arbeidsinnsatsen er den samme i 2013, tross betydelig lavere saksvolum. Så har dette gitt rom for styrket tilsynsaktivitet. Men samtidig mener kommunen at man har arbeidet med mer komplekse saker i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 100 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er rapportert til 32 dager i I 2011 var den 44 dager og i 2012 også 44 dager. Denne utviklingen er svært positiv. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 11,6 % i I 2012 var det 6,4 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 4,8 (skala 1-6). Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Trondheim vil måle brukertilfredshet i Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via Bedrekommune. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 220 i I 2011 var det kr 261 og i 2012 kr 230. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i For 2013 ligger Trondheims gebyrinntekter pr søknad 24 % over snitt. Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. 76

77 Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

78 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøte i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 78

79 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 10,1 8,9 8,2 10,3 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 3,6 4,1 3,1 5,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil 79

80 Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) - Trondheim kommune har siden begynnelsen på 2000-tallet hatt en langsiktig strategi for forvaltning av bygningsmassen. Strategien har en bred forankring uavhengig av politisk farge i kommunestyret. Eiendomsforvaltningen jobber systematisk med oppgradering, vedlikehold og utbygging av bygningsmassen, i tråd med vedtatt strategi. - Kommunen bruker mer til drift og vedlikehold enn de fleste i nettverket, og dette ser ut til å ha gitt gode resultater i form av en bra ivaretatt bygningsmasse. Ved siste tilsyn (2012) hadde Arbeidstilsynet ingen merknader på kommunens skolebygg. Alle skoler er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. - Det er fortsatt oppmerksomhet rundt energiøkonomisering. I 2013 fikk Trondheim pris for beste skolevedlikehold i landet. - Kommunen har god kompetanse på planlegging og prosjektering av vedlikeholdsoppgaver. Deler av dette utgiftsføres som forvaltningskostnader. Trondheim har foreslått at prosjektkostnader i forbindelse med vedlikehold skal defineres som en del av vedlikeholdet, og ikke forvaltningsutgifter. ASSS-nettverket og KOSTRA-arbeidsgruppen ga sin tilslutning til forslaget og Kommunal- og Moderniseringsdepartementet støtter en slik praksis. Dette vil påvirke kommunens regnskapsføring av kostnader til forvaltning f.o.m Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen I kommunens Økonomiplan , ble det vedtatt opptrapping av vedlikeholds-budsjettet med 6,8 mill. kr i 2012 som foreslås økt til 18,7 mill. kr i 2015 (opptrappingen ble redusert med 3 millioner fra og med 2013). I tillegg vedtok bystyret at merinntekter relatert til ny husleiemodell skal benyttes til økt verdibevarende vedlikehold av boliger. Samtlige skoler er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre, men det er fortsatt behov for økt opptrapping av vedlikeholdsbudsjettet i henhold til kartlagte tilstandsrapporter. Trondheim har jobbet langsiktig og målrettet med bevaring og utvikling av eiendomsmassen siste 10 år og har bred politisk forankring for planlagt verdibevarende vedlikehold. Ulik organisering og ulik tolkning av hva som omfattes av «forvaltningskostnader» er en av flere grunner til at Trondheim ligger vesentlig høyere på denne utgiften enn øvrige kommuner i nettverket. Forvaltningsutgifter knyttet til bolig utgjør 29 kroner per kvadratmeter. I tillegg har Trondheim ført prosjektkostnader knyttet til konkrete vedlikeholdstiltak som forvaltningskostnader. Dette vil få prioritet ved neste års gjennomgang i nettverksarbeidet. Høy kompetanse og god planlegging for forvaltning av hele eiendomsmassen synes å være en god investering for sektoren samlet. Flere av de øvrige kommunene holder disse utgiftene utenom funksjon 121, som skal dekke forvaltningsutgifter i hht norsk standards beskrivelse. Dette er noe av grunnene til at kommunens utgifter per kvm til forvaltning er så vidt høy, i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Trondheim kommune ser ut til å drive god forvaltning av sin bygningsmasse og gjør nødvendige grep for kostnadseffektiv drift og verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. Vedtatte strategier med bred politisk forankring, samt systematisk oppfølging av godt planarbeid ser ut til å gi gode resultater som brukerne av bygningsmassen alt-i-alt er godt fornøyd med. I sin tale ved budsjettfremlegget for sa Ordføreren at «Den økende befolkningsvekst stiller krav til tydelige politiske prioriteringer både på drifts- og investeringssiden. Vi har i løpet av de siste 10 årene foretatt store og helt nødvendige investeringer i skoler, barnehager, sykehjem og idrettsanlegg. Den fortsatt sterke befolkningsveksten tilsier at investeringsbehovet vil være stort også i årene som kommer, selv om vi har tatt igjen store deler av etterslep på vedlikehold.» I 2013 var ca. 86 pst av investeringene nybygg/påbygg, mens 14 pst var oppgraderinger. og videre: «Sentrum-venstrepartiene har gjennom vedtak i bystyret lagt en ny ambisiøs plan for både rehabilitering og nybygging av skoler i Trondheim. Vi legger opp til ei investeringsramme på skolebygg 80

81 på 6 milliarder kroner frem til Vi skal fortsette å bruke en million kroner hver dag på å ruste opp skolene.» Beregnet vedlikeholdsetterslep eksklusive boliger er ca. 100 millioner kroner per år. I tillegg har kommunen et betydelig vedlikeholdsetterslep på boliger. Hovedutfordringene som kommunen står overfor i inneværende og kommende år: - Fortsette det gode og langsiktige arbeidet med planlagt verdibevarende vedlikehold og god bygningsdrift - Fortsatt behov for økte midler til verdibevarende vedlikehold - Redusere det betydelige vedlikeholdsetterslepet på boliger 81

82 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Trondheim Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Trondheim Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune,

83 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 32 Tjenesteprofil Trondheim Figur 42 Tjenesteprofil byggesak Trondheim Figur 43 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 19 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen

84 84