ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I BERGEN KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I BERGEN KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I BERGEN KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Bergens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 782 mill. kroner, noe som utgjorde 4,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2011 som var på 4,4 prosent. Økning i brutto driftsresultat gjenspeiler at det var sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene I 2011 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 364 mill. kroner. Dette utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 149 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 7 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk litt opp fra 2011 til I 2012 utgjorde renteutgiftene på 586 mill. kroner, noe som utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 1,4 mill. kroner. I 2011 var renteutgiftene på 481 mill. kroner, noe som utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde netto avdrag på 375 mill. kroner i Dette utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra Bergen hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Bergen et netto driftsresultat på 185 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,1 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 251 mill. kroner eller 1,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes nedgang i renteinntektene og økning i renteutgiftene. Økningen i brutto driftsresultat og nedgangen i netto avdrag trakk i motsatt retning.

5 I 2012 hadde Bergen netto investeringsutgifter på 1349 mill. kroner, noe som utgjorde 8,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 7,3 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Bergen et underskudd før lån på 789 mill. kroner eller 4,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i Økningen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av økte netto investeringsutgifter, lavere renteinntekter og høyere renteutgifter, mens økt brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift Investeringer / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,3 7,5 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,3 7,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,8-17,2 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5 21,9 Herav fin tap Nto avdrag ,3-4,9 7. Nto driftsresultat ( ) Bto investeringsutg ,4 0,5 9. Tilskudd, refusjon, salg ,4-35,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bergen. I 2012 ga premieavviket isolert sett Bergen et økt finansieringsbehov på 189 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 139 mill. kroner i 2011 og på 206 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Bergens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Bergens brutto driftsresultat 3,4 prosentenheter eller om lag 560 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Bergens renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2011 var renteinntektene i Bergen 1,4 prosentenheter eller om lag 230 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i perioden , men Bergens renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Bergen 0,5 prosentenheter eller om lag 80 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Bergen 1,4 prosentenheter eller om lag 230 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Bergens netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Bergens netto driftsresultat 2,9 prosentenheter eller om lag 480 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere netto avdrag og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. 6

7 Bergen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Bergens investeringsutgifter økte i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Bergens netto investeringsutgifter 1,6 prosentenheter eller om lag 260 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og 2010, og lavere i I 2012 var Bergens underskudd før lån 2,8 prosentenheter eller om lag 460 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere netto investeringsutgifter og litt lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Bergens underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at Bergens netto investeringsutgifter gikk opp, at Bergens renteinntekter gikk ned og at Bergens renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Når brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk det i motsatt retning. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 20 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I de to foregående årene var Bergens finansieringsbehov høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, om lag 45 mill. kroner i 2011 og 40 mill. kroner i Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2012 er Bergen bolig og byfornyelse KF, Bergen vann KF, Bergen hjemmetjenester KF, Edvard Grieg museum Bergen KF, Bergen kunstmuseum KF og Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent) 1. Bergen og omland havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA 2. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 2 Tallene for gjeld og fordringer for kommunene Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,6 prosent i Dette var noe høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Bergen kommune hadde en andel av inntektene fra skatt om lag på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Bergen utgjorde skatter i alt 42,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,0 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten utgjorde 0,8 prosent av samlede driftsinntekter og 1,8 prosent av skatteinntektene i Bergen. For de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,3 prosent av driftsinntektene og 5,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,8 prosent av inntektene i Bergen kommune, 26,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Bergen og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av 9

10 inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til Bergen hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2011 og Sammenliknet med resten av landet, hadde Bergen høyere vekst i 2011 men noe lavere i I 2012 økte de frie inntektene i Bergen med 8,1 prosent, mens veksten var på 8,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Bergen en vekst på 35,5 prosent, de øvrige ASSSkommunene 36,7 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 8,6 8,4 Skatt i alt ,5 6,6 7,3 Inntekt/formue ,2 6,8 7,4 Eiendom ,0 3,5 8,0 Andre ,0 1,9 Rammetilskudd ,0 12,0 9,4 Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 8,2 prosent fra 2011 til 2012, og samtidig en nedgang i eiendomsskatt på 21 prosent, noe som ga en økning på 7,5 i samlede skatteinntekter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,8 prosent i skatt på inntekt og formue og en økning på 3,5 prosent i eiendomsskatt. Samlet ga dette en økning i skatteinntekter på 6,6 prosent. Bergen hadde sterkere vekst i skatt på inntekt og formue og i samlede skatteinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og landet for øvrig, til tross for nedgangen i eiendomsskatten. Bergen hadde en vekst i rammetilskuddet på 9,0 prosent, noe som var lavere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst

12 Bergen hadde en nominell vekst i frie inntekter på 25,3 prosent i Denne blir redusert til 20,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 19,1 prosent. I 2012 hadde Bergen en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 4,5 prosent, noe som tilsvarte 3,1 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Bergen en økning i frie inntekter på 26,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 22,8 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Bergen økte utgiftene til lønn med 3,9 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,9 5,6 5,5 Sosiale utgifter ,6 10,3 6,5 Lønn inkl sos utg ,6 6,6 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Bergen betydelig høyere enn den prosentvise veksten i utgiftene til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Også i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn, men forskjellen var mindre enn i ASSS-kommunene. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst på 1 prosent i 2011 og en nedgang på ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 12

13 1½ prosent i 2012 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent begge årene. Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Bergen en samlet årsverksvekst på om lag ½ prosent, mens årsverksveksten i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 3½ prosent og kommunene i resten av landet 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Bergen 4,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 8,1 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at brutto driftsresultat gikk opp i Bergen fra 2011 til De øvrige ASSS-kommunene hadde en liten nedgang, mens kommunene i resten av landet hadde en økning i brutto driftsresultat. Når Bergen hadde økning i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene hadde en liten nedgang, må dette ses i sammenheng med at Bergen hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene, mens det var motsatt for de øvrige ASSSkommunene. For Bergen utgjorde økningen i driftsinntektene 7,5 prosent og økningen i driftsutgiftene 7,3 prosent. Tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene var 6,9 prosent økning i driftsinntektene og 7,1 prosent økning i driftsutgiftene Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden Videre ser vi at netto finansutgifter økte for Bergen, mens de øvrige ASSS-kommunene og landet for øvrig hadde nedgang fra 2011 til Bergen hadde netto finansutgifter tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene i 2012, og tilsvarende tall i 2011 var 2,8 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,9 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Bergens økning i netto finansutgifter fra 2011 til 2012 skyldes lavere utbytte og høyere renteutgifter. Høyere renteinntekter og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det økte finansielle gevinster, lavere finansielle tap og reduserte renteutgifter som bidro til å redusere netto finansutgifter. Lavere utbytte trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet var høyere finansielle gevinster og lavere finansielle tap hovedforklaringene på nedgangen i netto finansutgifter. Bergens finansielle gevinster i 2012 var nær null, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,7 og 0,4 prosent av inntektene. I 2012 utgjorde inntekter fra utbytte 0,9 prosent av driftsinntektene i Bergen. Dette var litt høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent og likt med kommunene i resten av landet Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i 16

17 kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Bergen hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 1,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 4,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Bergen hadde en reduksjon i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning. Reduksjonen for Bergen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at netto finansutgifter økte. Økningen i brutto driftsresultat trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,3 1,6 1,1 2,9 3,3 4,0 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,2-0,5 0,0 0,0-0,3-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,4 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,1-1,0-1,4-1,2-1,2-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,7-1,5-1,1-1,8-1,7-1,4-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,9-1,1-1,9-0,4 0,5 1,0-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Bergen hadde et negativt handlingsrom på 1,9 prosent av driftsinntektene i 2012, en forverring fra 2011 på 0,8 prosentenheter. Nedgangen kan forklares med lavere netto driftsresultat, økt netto avsetning til bundne fond og økt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Reduksjon av investeringsmoms trakk i motsatt retning. 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Bergen hadde negativt handlingsrom tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 1,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Forskjellen mellom Bergen og de øvrige ASSS-kommunene kan forklares med at Bergen hadde svakere netto driftsresultat. Også når man sammenlikner med kommunene i resten av landet, er svakere netto driftsresultat hovedforklaringen på forskjellen i handlingsrom. Bergen hadde negativt handlingsrom de tre siste årene, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene var positivt både i 2011 og Også kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom de tre siste årene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen i 2012 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 10,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,8 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Bergen økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,6 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bergen 2010 Bergen 2011 Bergen 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Bergen hadde høye investeringer innenfor grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bergen var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor samferdsel og bolig. I 2012 hadde Bergen beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor sum andre sektorer (fysisk planlegging etc, fellesutgifter) og VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen gikk opp fra 2011 til 2012, i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene der finansieringsbehovet gikk ned. Bergen hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha ligget lavere i I 2012 hadde Bergen et 21

22 finansieringsbehov på 8,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 6,9 og 8,4 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet i 2012 var høyere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bergen hadde lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter, mens lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet 1000 kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,1-6,6-8,1-11,0-9,4-6,9-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,3 1,6 1,1 2,9 3,3 4,0 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,8-11,0-10,3-15,9-15,4-13,8-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,5 3,7 2,2 3,1 3,3 4,2 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,4-0,9-1,1-1,1-0,6-1,3-0,6-0,2-1,5 Økningen i finansieringsbehovet i Bergen fra 2011 til 2012 skyldtes reduserte investeringsinntekter, redusert netto driftsresultat og større negativt premieavvik, mens økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk ned i de øvrige ASSSkommunene og opp i kommunene i resten av landet. Når Bergen hadde økning i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene hadde reduksjon, skyldtes dette at netto driftsresultat gikk ned i Bergen og opp i de øvrige ASSS-kommunene og at investeringsinntektene gikk ned i Bergen og opp i de øvrige ASSS-kommunene. Videre trakk det i samme retning at investeringsutgiftene ble sterkere redusert i de øvrige ASSS-kommunene enn i Bergen. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,8-3,1-4,7-6,3-5,1-2,0-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 2,6 4,4 4,7 6,7 8,2 8,1 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt -0,1-0,3-1,3-0,3-1,2-0,4-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -9,3-7,3-8,1-12,8-12,1-9,6-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Bergen hadde et underskudd før lån tilsvarende 4,7 prosent av driftsinntektene i Dette var et større underskudd enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, hvor underskuddet utgjorde henholdsvis 2,0 prosent og 3,8 prosent. 22

23 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2011 hadde Bergen netto bruk av lån på 6,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,0 og 7,4 prosent. Bergen hadde en svak økning i netto bruk av lån fra 2011 til 2012, mens de øvrige kommunene hadde nedgang. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -11,1-6,6-8,1-11,0-9,4-6,9-9,1-8,1-8,4 Nto lån 10,1 6,7 6,8 12,1 9,6 8,0 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff -1,0 0,1-1,3 1,0 0,3 1,1 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Bergen i 2012 hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene, mens Bergen hadde netto anskaffelse av midler på 0,1 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,1 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, nedgang fra 2011 til I 2012 hadde Bergen netto fordringer som tilsvarte -44 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 67,2 54,4 68,3 68,4 67,3 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,9 108,0 98,2 119,5 122,7 123,0 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,2-40,9-43,8-51,3-54,3-55,7-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Bergen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 970 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom reduserte fordringer på om lag 1350 mill. kroner og redusert gjeld på om lag 380 mill. kroner. Bergen hadde både lavere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på +12 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +25 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld og -13 prosentenhet skyldtes at Bergen hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 7 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 7 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bergen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bergens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bergens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,909 Grunn skole 0,949 Helse og oms 1,103 Sos tjenest 0,976 Barne vern 1,023 Barne hage 0,860 Admin 0,949 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Bergen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 94,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Bergen i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 5,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en nedgang fra 2011 da utgiftsbehovet var på 95,4 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjeneste og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og grunnskole. Fra 2011 til 2012 var det barnehager som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosialtjeneste hadde sterkest økning. Det var innenfor sosialtjeneste at Bergen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 9,6 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bergen hadde først og fremst sammenheng med at Bergen er en kommune med høyt innbyggertall. Det var innenfor administrasjon at Bergen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 24,0 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 24,2 prosent lavere 27

28 enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Bergen er en kommune med høyt innbyggertall som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor helse og omsorg hadde Bergen i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 5,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 4,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er blant annet det at Bergen har relativt få innbyggere 67 år og over, korte reiseavstander og et høyt innbyggertall som trekker ned utgiftsbehovet. Innenfor grunnskole hadde Bergen i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 9,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 9,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig det at Bergen hadde en lav andel innbyggere 6-15 år, korte reiseavstander og et høyt innbyggertall som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet 8 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Bergen vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Bergen lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Bergen og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes også å få svakere vekst frem mot Bergen forventes å få en befolkningsvekst på 8 prosent frem mot For de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Bergen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Bergen med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 910 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 13 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 430 per år. SSBs fremskrivninger har i flere år overvurdert veksten i antall 0-åringer i Bergen. Bergen kommunes egen fremskrivning viser således en forventet vekst i aldersgruppen 0-5 år på 10 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en vekst på om lag 350 personer per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 5 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 260 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 522. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 23 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 850 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 11 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 240 personer eller om lag 40 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 487 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 1 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 120 personer eller om lag 20 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år opp med 47 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bergen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 8 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Bergen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 185 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 67 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 53 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 35 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 30 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,6 Helse og omsorg ,0 Sosialtjenesten ,0 Barnevern ,0 Barnehager ,4 Sum ,4 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 179 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 114 mill. kroner, barnehager for 31 mill. kroner og grunnskole for om lag 21 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den 32

33 enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 18 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bergen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2012 var Bergens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bergen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 640 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bergen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 4,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 18 viser videre hvordan Bergen netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bergen netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bergen og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Bergen er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være 2 40 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Bergens netto driftsresultat var i 2012 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 380 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet om lag 35 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 9 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Bergen ned med om lag 270 kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag 830 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 700 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bergen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 34

35 Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 670 kroner lavere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 180 mill. kroner. Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bergen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 700 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 190 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjeneste i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 250 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 65 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 50 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 570 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 150 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Bergens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 90 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager med en økning på om lag 300 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor helse og omsorg med en nedgang på om lag 140 kroner per innbygger og grunnskole med en nedgang på om lag 130 kroner per innbygger. 35

36 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 10,0 8,5 9,7 5,0 0,0-5,0-10,0-2,0-6,4 0,3 2, , ,0-25,0-30,0 Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -23,7 Admin Samlet sett lå Bergen netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,0 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 23,7 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til barnevern lå 9,7 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bergen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Bergen fremgår av figur

37 Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -360 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bergens netto driftsutgifter var om lag 290 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 75 mill. kroner eller om lag 5,8 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 340 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 260 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor eiendom med om lag 90 kroner per innbygger. I 2012 hadde Bergen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. Bergens netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 360 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 95 mill. kroner. Bergen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor næring. Bergens netto driftsutgifter til næring var om lag 220 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 60 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24viste vi at Bergen i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bergen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas 37

38 som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Bergen en større andel av sine disponible inntekter til helse og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag 880 kroner per innbygger eller i alt om lag 230 mill. kroner. Motsatt anvendte Bergen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 360 mill. kroner. Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Bergen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag og barnehager. Motsatt hadde Bergen en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bergens netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag 50 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bergens inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 880 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bergens produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 102,5 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern med 112,2 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor grunnskole med 98,3 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,078 1,003 1,024 0,997 0,994 1,008 0,808 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Bergen 0,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor helsetjeneste og pleie og omsorg at Bergen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor sosialtjeneste at Bergen hadde minst effektiv produksjon. Bergens produksjon innenfor helsetjeneste var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjeneste lå 7,8 prosent over ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor sosialtjeneste var 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 26,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjeneste lå 19,2 prosent under ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg var 3,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 2,4 prosent over ASSS-snittet. 39

40 Bergens produksjon innenfor grunnskole var 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,3 prosent over ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Bergen økte med 2,0 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor barnehager med 3,0 prosent og pleie og omsorg med 2,9 prosent, mens produksjonen gikk ned innenfor grunnskole med 0,2 prosent. Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -0,2-0,1-0,1-1,0 0,8 Pleie/oms 2,9 1,3 1,6 1,9 1,0 Komhelse 2,1 1,2 0,8 0,6 1,5 Sosialtjen 0,0 1,2-1,2 2,4-2,4 Barnevern 2,1 1,5 0,6 1,3 0,8 Barnehager 3,0 0,9 2,1 6,1-2,8 Sum 2,0 0,8 1,1 1,9 0,1 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 0,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen økte 1,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 1,5 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,1 prosent innenfor grunnskole. Innenfor barnehager økte produksjonen 2,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosialtjeneste gikk produksjonen ned med 1,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bergen økte med 2,0 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 opp med 1,9 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2011 til 2012 på 0,1 prosent. Innenfor helsetjeneste økte effektiviteten med 1,5 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 2,8 prosent innenfor barnehager og 2,4 prosent innenfor sosialtjeneste. 9 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser. 42

43 5.1. Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. 43

44 Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Bergen Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Bergen kommune, 2012 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til 0,995 1,000 0,894 1,064 ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,9 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 7,2 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 9,1 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,6 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,2 3,3 3,1 3,5 44

45 Figur 29 Tjenesteprofil skole Bergen kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Bergen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Bergen nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene både når det gjelder ressursbruk og resultater. I Bergen får en noe mindre andel av elevene spesialundervisning enn gjennomsnittet for nettverket, men andelen har økt siste årene. Elevene som får spesialundervisning får tildelt få timer hver i forhold til gjennomsnittet for nettverket. Bergen har forholdsvis høyt sykefravær i skolen. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 45

46 Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,944 0,957 0,992 1,004 0,992 1,033 0,983 0,90 0,85 0, ASSS-snitt 0,75 0,70 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2012 var Bergens produksjon innenfor grunnskole 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen lå lavest på nasjonale prøver 5. trinn med 5,6 prosent under ASSS-snittet. Bergen lå høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 3,3 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen ned med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Bergen sank elever og nasjonale prøver 5. trinn og eksamen med 1,4 prosent, mens antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO økte med 4,3 prosent. Endringen i elever og nasjonale prøver 5. trinn og eksamen er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på nasjonale prøver 5. trinn og score på eksamen. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Elever og nasj 5.tr -1,4 0,2 Elever og nasj 8.tr 0,8 1,6 Elever og eksamen -1,4-0,6 Elever og grskpoeng -0,9 1,3 Elever og lærmiljø -0,1 0,9 SFO 4,3 4,5 Sum -0,2 1,0 Effektivitet: Bergens produksjon innenfor grunnskole var 1,7 prosent lavere og brutto driftsutgifter 2 prosent lavere enn snitt ASSS. Dette gir gjennomsnittlig effektivitet i grunnskolesektoren. Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskole per elev ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det har vært en økning i driftsutgiftene fra 2011, men når vi korrigerer for prisutviklingen, blir økningen ubetydelig. 46

47 Bergen har en ressursbruksindikator på 0,995. Det tilsier kommunens ressursbruk til grunnskole ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Bergen har høyest gjennomsnittlig gruppestørrelse for alle trinn samlet av ASSSkommunene, men forskjellene er små. Gruppestørrelsen har økt litt for alle trinn siste året, mest for og trinn. Bergen har 87 grunnskoler med i snitt 331elever per skole. Det er én skole og 144 elever mindre enn i Spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning er litt lavere i Bergen enn snitt ASSS, men andelen er økende. Andelen på trinn har økt fra 4,3 i 2011 til 4,9 prosent i På trinn er det ingen endring, mens det på trinn er en økning fra 9,7 til 10 prosent fra Elever som får spesialundervisning får i snitt 107 timer hver. Dette er 20 timer mindre enn gjennomsnittet og en nedgang på 13 timer fra ,8 prosent av alle lærertimer i Bergen er spesialundervisning, en nedgang fra 16,5 prosent i Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Bergen skårer litt under gjennomsnittet for nasjonale prøver både på 5. og 8. trinn. På nasjonale prøver på 9. trinn og på eksamen skårer elevene i Bergen litt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På nasjonale prøver 5. trinn har det vært framgang for regning, men en tilbakegang for lesing og engelsk. På nasjonale prøver 8. trinn har det vært framgang for engelsk, men en tilbakegang for lesing og regning. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen i Bergen særlig stor for regning. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Når vi ser på fordeling på ulike mestringsnivåer, hadde Bergen en spesielt høy andel på laveste nivå for regning på 5. trinn i Dette har endret seg noe i 2012, andelen på laveste nivå har gått ned fra 28 til 25 prosent. Snitt ASSS er 23,8 prosent. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Bergen ligger på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder elevenes vurdering av sin trivsel med lærerne, og litt under når de vurderer den faglige veiledningen de får. Det har vært en liten nedgang i vurderingen av faglig veiledning på 7. trinn i forhold til Bruk av assistenter: Bergen har noe lavere andel assistenter i skolen enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. I 2012 var det 10,9 assistentårsverk per 100 lærerårsverk, snitt ASSS var 13,6. 47

48 Sykefravær: Bergen har 9,1 prosent sykefravær i skolen. Dette er nest høyest av kommunene i nettverket. Gjennomsnittet er 8,1 prosent. Medarbeidertilfredshet: Bergen har gjennomført medarbeiderundersøkelse i grunnskolen i På en skala fra 1-6 ble resultatet 4,6. Dette er litt under gjennomsnittet på 4,7. Andel innvandrere: Bergen har 13,4 prosent innvandrere i aldersgruppa 0-16 år. Dette er under gjennomsnittet for nettverket som er 17 prosent. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Bergen har satset mye på å styrke leseopplæringen og har tidligere hatt framgang på nasjonale prøver i lesing. Men siste året har det vært en nedgang i andel elever på de høyeste mestringsnivåene både på 5. og 8. trinn. Det er stor forskjell mellom skolene når det gjelder elevenes leseferdigheter. Kommunen har analysert resultatene fra nasjonale prøver og ser sammenheng mellom aktiv deltakelse i leseopplæringsprogrammer og elevenes leseferdigheter. I Bergen er ressursene til spesialundervisning ulikt fordelt mellom aldersgrupper. Andel elever som får spesialundervisning er dobbelt så høy på trinn som på trinn. Byrådsavdelingen for barnehage og skole har tatt tak i problemstillingen og har satt i gang en systematisk gjennomgang av dette feltet. De vil se barnehage og skole i sammenheng. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Bergen har både brutto driftsutgifter og produksjonsindeks i grunnskolesektoren litt under gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Det gir en gjennomsnittlig effektivitet i grunnskolen. Aktuelle utviklingsområder: Bergen har lyktes med å styrke leseopplæringen, men det er fortsatt en del skoler som henger igjen. Det er positivt at kommunen vil følge opp skoler som ikke oppnår tilfredsstillende resultater med spesielle støttetiltak. Sykefraværet i grunnskolen er høyt i forhold til gjennomsnittet for nettverket. Betydelige beløp kunne blitt brukt på pedagogiske tiltak hvis kommunen lykkes med å redusere fraværet. 48

49 5.2. Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Bergen Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Bergen, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer 49 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,028 1,00 0,929 1,045 81,3 80, ,

50 Indikator Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,9 4,8 4,4 5 13, , ,3 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala Ikke data 4,9 4,6 5,3 15,9 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Bergen, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Bergen har en høyere andel ansatte med førskolelærerutdanning enn snittet, 17 % over. Andelen menn er 5 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene Sykefraværet er 5 % over gjennomsnittet for nettverket Vurderinger og tolkninger av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn 50

51 Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,20 1,15 1,132 1,10 1,074 1,05 1,00 0,95 0,90 1,020 0,988 1, ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Bergens produksjon innenfor barnehager 2,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen lå høyest på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning med 13,2 prosent over ASSS-snittet og andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 7,4 prosent. Bergen lå lavest på m 2 leke- og oppholdsareal med 1,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 3,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Bergen økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 7,0 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Korr oppholdstimer 2,5 1,5 Ledere m/førskoleutd 5,1 4,6 Assist m/ relevant utd 7,0 10,4 Leke/oppholdsareal 3,5 2,0 Sum 3,0 2,3 Dekningsgrader: Andelen 1-2 åringer i barnehage har fortsatt å øke. Fra 2011 til 2012 har den gått opp med rett under 3 prosentpoeng. Bergen har en dekningsgrad på 81,3 % og nettverket har et snitt på 81 %. Av 3-5 åringer har 97,9 % barnehageplass, noe som er omtrent på nivå med andelen i Gjennomsnittet for nettverket har økt fra 96 % i 2011 til 97 % i Bergen oppgir at de har de fire siste årene oppfylt barnehageretten. Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 3 % under gjennomsnittet. 72 % av disse barna går i 51

52 barnehage. Andelen fra 2010 til 2012 økte i alle kommunene. I Bergen har andelen økt med 8 prosentpoeng fra 2010 til Prioritering og ressursbruk: Nettodriftsutgifter er 6 % høyere i Bergen enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og har økt noe. Pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften (såkalte sosial utgifter) varierer imidlertid mellom ASSS-kommunene. KS har beregnet en korreksjonsfaktor som tar hensyn til forskjeller i de sosiale utgiftene. For Bergen er denne faktoren 0,983 for Dersom vi korrigerer netto driftsutgiftene per innbygger 1-5 år med korreksjonsfaktoren for sosiale utgifter, blir utgiftene kr mot kr (uten korrigering). En annen indikator vi bruker for å kunne sammenligne ressursbruk kommunene i mellom er ressursbruksindikatoren. Den tar utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for utgiftsbehov i tillegg til sosiale utgifter. Bergen har en ressursbruksindikator på 1,028. Det indikerer at Bergens ressursbruk til barnehage noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: For Bergens vedkommende er korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager 43 kroner i Hvis vi korrigerer for sosiale utgifter blir de brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime 42 kroner. Noe som gir et riktigere bilde av enn å bruke KOSTRA-tallene direkte. Enhetsutgiftene har økt med 2 kroner til 43 kroner. Men korrigert for sosiale utgifter har Bergen utgifter på snitt med ASSS-kommunene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk har økt, dvs. at voksentettheten har gått ned. Bergen har nå en voksentetthet på snittet for ASSS-kommunene. Andelen førskolelærere er høy, 17 % høyere enn gjennomsnittet for nettverket. Bergen har også en høyere andel fagutdannede enn snittet. Utgiftsnivået rett over snittet kan sees i sammenheng med en voksentetthet på nivå med snittet og en høyere andel fagutdannede. Disse to faktorene som i stor grad påvirker utgiftene, kan også påvirke kvaliteten. De private barnehagene har økt voksentettheten fra 2011 til 2012, og er nå på linje med gjennomsnittet for de private. De private i Bergen har dermed nærmet seg de kommunale i voksentetthet. De kommunale barnehagene har fortsatt høyere voksentetthet enn de private. Målt kvalitet: Bergen har 40,7 % ansatte med førskolelærerutdanning og når fagutdanning tas med er det 44 %. Andelen førskolelærere har vært stabil de tre siste årene. Snittet for nettverket er på hhv 35 % og 39 %. Sykefraværet er på 13,6 %. Snittet for ASSS-nettverket er 13 %. Bergens kommentarer: Kommunen har hatt og har fortsatt god tilgang på førskolelærere i basisvirksomheten, og det er satt i gang fagutdanning av assistenter til barne- og ungdomsarbeidere. Dessuten er det en stor andel (25 prosent) med spesialpedagogisk kompetanse blant de som yter hjelp til barn med spesielle behov. Hvilke styrker og svakheter kan tallene gi uttrykk for? Bergen sin høye andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning og andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeidere ses igjen i høy kvalitet på barnehagesektoren. Årets brukerundersøkelse i de kommunale barnehagene viser høye skår, og har et snitt på 5,0 på spørsmålet om «Hvor tilfreds er du med de ansatte?» 52

53 Oppsummering Sterke sider: Høy andel ansatte med førskolelærer og annen relevant utdanning Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden omentrent som gjennomsnittet. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert over snittet for nettverket. Ressursbruken er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Voksentettheten er høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er lavest i ASSS-nettverket. Sykefraværet i Bergen er rett over gjennomsnittet. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I Bergen ble det ikke gjennomført brukerundersøkelse i Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikasjoner som høy andel førskolelære og fagutdanning. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Samtidig har Bergen relativt høye utgifter. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Jobbe videre med å øke nærværet, senke sykefraværet Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år. 53

54 Tjenesteprofiler Bergen Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Bergen, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,104 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 3,5 3,3 2,0 4,4 4,6 4,3 2,6 5,6 1,7 1,5 0,8 2,0 63,8 64,6 51,5 75,1 21,7 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 13,3 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,8 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 54

55 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Bergen, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. Særlige trekk ved Bergens tjenesteprofil: Høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie sett i forhold til innbyggere 0-17 år, 10 % over snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon» (f. 244), 10 % under snitt. Høye brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie, 22 % over snitt. Høyt sykefravær, 21 % over snitt i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 55

56 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,116 1,128 1,186 0,899 1,030 1, ASSS-snitt Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Bergens produksjon innenfor barnevern 12,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen lå høyest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 18,6 prosent over ASSSsnittet. Bergen lå lavest på andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder med 10,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 2,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,7 prosent. I Bergen gikk antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder opp med 10,0 prosent, mens antall barn med tiltak i opprinnelig familie gikk ned med 0,9 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Undersøkelser 1,8 0,8 Tiltak i familie -0,9-1,0 Tiltak utenfor familie 0,9 2,5 Undersøk < 3 mndr 10,0 6,0 Barn m/tiltak m/plan 4,6 0,6 Sum 2,1 1,7 Bergen har en ressursbruksindikator på 110 som betyr at kommunen bruker 10 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrader Bergen kommune hadde i 2012 en noe høyere andel barn med undersøkelser enn snittet i ASSS. Andel barn med tiltak var 4,6 %, noe som er 7 % høyere enn ASSS-snitt, men den høyeste av storbyene (Oslo, Bergen, Trondheim). Disse dekningsgradene har imidlertid holdt seg stabile de 56

57 siste årene og det kan synes om behovet for barneverntjenester blant barn i Bergen har stabilisert seg de siste årene. Bergen kommune har en høy andel barn utenfor familie, 10 % over snitt i nettverket. Kommunen skriver i sin tilbakemelding; «Bergen har et barnevern som beveger seg mer i retning av tyngre tiltak. Flere barn får tiltak utenfor hjemmet enn tidligere. ( ) Økningen i andel ungdom med tiltak (inkludert flyktninger bosatt som enslige mindreårige) forklarer noe av veksten i andel barn med tiltak utenfor hjemmet» På indikatoren «Andel barn 0-5 år med tiltak» har Bergen et resultat 7 % under snitt i nettverket, noe som kan synes lavt da denne gruppen har vært et satsningsområde for kommunen. (Vær oppmerksom på at dette er 2011-tall. Disse tallene blir bestilt særskilt fra SSB og 2012-tall kan ikke leveres før denne rapporten skrives.) Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at de ser at barnevernet i større grad enn tidligere kommer i kontakt med de minste barna (0-6 år). Flere undersøkelser som iverksettes for denne gruppen resulterer i vedtak sammenlignet med alle barn med undersøkelser. Bergen kommune skriver: «Dette indikerer at målgruppen gis prioritet og at barnevernet oppnår samarbeid med foreldrene i undersøkelsesfasen.» Produktivitet/enhetskostnad Bergen kommune har lave enhetskostnader til «administrasjon» (f. 244), 10 % under snitt i nettverket. Dette må ses i sammenheng med høye dekningsgrader. Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie er høy, 22 % over snitt. Dette er en økning fra sist år. KS er kjent med at kommunen har hatt en langsiktig strategi som de har jobbet systematisk mot, med mål om å vri hjelpetiltaksarbeidet fra omfattende bruk av kompenserende langtidstiltak til økt bruk av omfattende endringsfremmende tiltak. Et tiltak har vært å etablere fire familieveiledningssentre. Kommunen skriver: «Familieveilednings-sentrene stiller krav til endring hos foreldrene, og endringsfokusering er kostnadskrevende. For å lykkes med denne strategien er Bergen avhengig at kapasiteten og gjennomstrømmingen til familieveiledningssentrene er god. Det ble anslått at sentrene med en gjennomsnitts varighet på tiltak på 6 måneder ville gi tilbud til ca. 800 barn pr år. I 2012 lå gjennomsnittet på mer enn 9 måneder som innebærer at ca.200 færre barn fikk tilbud gjennom familieveiledningssentrene. Det må finansieres flere tiltak utenfor familieveiledningssentrene enn forventet.» Bergen ligger 4 % under snitt på indikatoren brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252). Det har vært en jevn økning i disse utgiftene siste tre år, akkurat som de øvrige kommunene i ASSS-nettverket, men Bergen er blant de kommunene med høyest prosentvis økning fra 2011 til Deler av denne veksten må i følge kommunens ses i sammenheng med økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Som tidligere nevnt får flere barn tiltak utenfor hjemmet enn tidligere og barn under omsorg øker mest. Omsorgstiltak er langsiktige og vil bidra til en lavere gjennomstrømming blant barn med tiltak utenfor familien, noe som igjen kan bidra til en høyere enhetskostnad. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen kommune har en relativt høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 6 % over ASSS-snitt. Andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder har økt fra 2011 til 2012, men er fremdeles 8 % under snitt i nettverket. Dette er et prioritert område for kommunen, og Bergen oppgir at det arbeides for å øke denne andelen. 57

58 Barnevernet i Bergen har et høyt sykefravær (13,2 %), 21 % over snitt i nettverket. Dette synes høyt tatt i betraktning av at nærvær har vært et fokusområde for kommunen de siste årene. KS utfordret derfor kommunen særlig på dette i utfordringsnotatet og kommunen har gitt tilbakemelding om at de ser stor forskjell mellom de tallene KS henter fra PAI-registeret og det som registreres i kommunenes eget lønnssystem (10,1 % i 2012). Kommunen bemerker at svakheten ved å hente sykefravær fra PAI er at dette kun omhandler fast ansatte, og at vedkommende må være ansatt både ved start og slutt av rapporteringsperioden. Kommunen konkluderer med at måletekniske forskjeller gjør at resultatene mellom PAI og eget lønnssystem må bli forskjellige, men synes likevel at forskjellen var veldig stor. På medarbeiderundersøkelsen har kommunen gode resultater og scorer noe over snitt i nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer til å gjennomføre brukerundersøkelse for både barn og foresatte for å få et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. Oppsummering Bergen kommune har over tid prioritert barnevern høyt og har et omfattende barnevern. Kommunen bruker nå 13 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet av ASSSkommunene. Kommunen har også høye dekningsgrader, men disse har stabilisert seg de siste årene. Enhetskostnader til barn med tiltak i opprinnelig familie er høye sett i forhold til de andre kommunene. Kommunen har de siste årene satset på mer omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak og har blant annet etablert familieveiledningssentre. Med en lavere gjennomstrømming enn planlagt har dette gitt høyere utgifter enn forventet. Likevel mener KS at kommunens omlegging av tjenestetilbud/oppbygging av endringsfokuserte hjelpetiltak i familieveiledningssentre er en god utvikling av tjenesten. En svak endring av tiltaksprofilen de siste år har ført til at kommunen bruker en større andel av budsjettet på tiltak utenfor familien enn tiltak i familien enn tidligere. I forhold til kommunens egne mål er ikke dette en ønsket utvikling. Flere tiltak utenfor familien medfører faste betalingsforpliktelser, noe som medfører at omstillingsmuligheter innenfor rammen begrenser seg Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 58

59 Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Bergen Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Bergen, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter 59 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 4,4 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370)

60 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 4,7 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 5,1 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 8,7 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Bergen, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Bergen ligger nært eller noe under ASSS-snittet på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Kommunen ligger imidlertid høyt på netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling. Motsatt ligger Bergen godt under ASSS-snittet på henholdsvis anleggsdekning og dekningsgrad i kommunens kulturskoler. 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Bergen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 60

61 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Bergen gikk 4,4 % til kultur og idrett i Dette er det samme som i Bergen ligger her på snittet for ASSS-nettverket. Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger økt fra 671 kr til 702 kr, dvs. ca. 4,6 %. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang på 8,3 %. Kommunen ligger i 2012 på snittet for ASSS. Tas det hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir nedgangen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på 10,7 %. 10 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger er kr, omtrent det samme som det var i 2011, men noe høyere enn i Målt i faste kroner endringen fra 2010 til 2012 liten nedgang på 1,8 %. I 2012 ligger Bergen rett under snittet for ASSS på denne indikatoren. Bergen har en økning fra 2011 til 2012 i netto driftsutgifter til bibliotek per innbyggere. Kommunen bruker nå 203 kr per innbygger (2011:190 kr og 2010: 195 kr). Sett i ASSS sammenheng ligger Bergen nå litt under snittet. Kommunens netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. Dette er samme nivå som det var i både 2010 og i Bergen ligger for % under snittet i ASSS-nettverket. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbyggere er i kr. Dette er en liten nedgang fra 2011 og på samme nivå som det var i Bergen ligger på denne indikatoren godt over ASSS-snittet. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så bruker Bergen 718 kr per innbygger. Dette er en liten økning fra 2011 (3,2 %), men en kraftig økning sammenlignet med 2010 (20 %). Kommunen ligger i 2012 på snittet for ASSS-nettverket. Bergen ligger litt over snittet i ASSS når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), er 901 kr i 2012 mot 849 kr i 2011 og 814 kr i Produktivitet/enhetskostnad Bergen har en liten økning fra 2011 til 2012 på brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (5,1 %). Kommunen bruker nå 812 kr per innbygger, men ligger fortsatt lavere enn i 2010 (846 kr per innbygger). I ASSS sammenheng ligger Bergen i 2012 på snittet for nettverket. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser også en liten økning fra 2011 til 2012, og er nå på kr. Her ligger Bergen imidlertid klart lavere enn ASSS snittet (22 % lavere). Dekningsgrader Kommunen har lavest dekning i ASSS-nettverket på indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg». Dekningen i Bergen er 61,2 per innbyggere. Bergen kommenterer at kommunen er blant de sterkeste idrettsbyene når det gjelder svømmehaller og kunstgress, men at de er svakere på flerbrukshaller. Bergens plassering på indikatoren vil også endres når flere typer spesialanlegg kommer med. Bergens største investering innen idrett åpner neste år med det nye svømmeanlegget, noe som på kort sikt vil kunne påvirke Bergens plassering positivt. 10 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 61

62 I Bergen er bibliotekbesøk i snitt per innbygger 4,7 i I 2011 var besøk per innbygger på 5,2 og i ,9. I ASSS sammenheng ligger kommunen omtrent på snittet. Samtidig utgjør elevplassene i kulturskoler 5,1 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. I 2011 utgjorde elevplassene 5,3 % og i ,5 %. Dette er godt under snittet for ASSS (7,3 %). Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Bergen hatt en økning fra 2011 til 2012 på 8,3 %. I 2010 var inntektene 114 kr, i kr og i kr. Snittet for ASSS-kommunene i 2012 er 161 kr. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen hatt en liten økning fra 2011 til Inntektene per innbygger i 2012 er 226 kr. Her er snittet for ASSS 541 kr. Kvalitet Bergen har et sykefravær på 8,7 %. Snitt for ASSS-nettverket ert 7,5 % (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Bergen ligger lavest i nettverket med 4,5 i snitt for medarbeidertilfredshet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Bergen ligger nært eller noe under ASSS-snittet på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Kommunen ligger imidlertid høyt på netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling. Motsatt ligger Bergen godt under ASSS-snittet på henholdsvis anleggsdekning og dekningsgrad i kommunens kulturskoler. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat / kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. Kommunen ligger over snittet for ASSS når det gjelder sykefravær, men lavest når det gjelder medarbeidertilfredshet. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Bildet som tegnes for 2012 ligner i stor grad på hvordan status for kommunen var både i 2010 og i Samtidig ser vi at kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger har økt fra 671 kr i 2011 til 702 kr i Det har vært en økning fra 2011 til 2012 i netto driftsutgifter til bibliotek per innbyggere. Kommunen har hatt en kraftig økning fra 2010 til 2012 i netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger og ligger på snittet for ASSS. Aktuelle utviklingsområder ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene. 62

63 5.5. Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. 63

64 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. 64

65 Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. 65

66 Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Bergen Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 0,914 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,6 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 25,3 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,8 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,7 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,1 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,0 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,1 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 85,5 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 25,3 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,8 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,7 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,0 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 6,6 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,5 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest)

67 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,0 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,6 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 67

68 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Bergen er lavest av ASSS kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger i 2012 er 7 % under ASSS-gjennomsnittet. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Bergen kommune er 24 % under ASSS-gjennomsnittet og lavest av nettverkskommunene. Årsverksinnsatsen av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 9 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Indikatoren årsverk leger pr innbyggere viser at Bergen er 13 % lavere enn gjennomsnittet for nettverkskommunene. Sykefraværet i Bergen er på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt pr innbyggere 0-5 år er 23 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet, og kommunen har lavest nivå av alle kommunene. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 7 % lavere enn gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 9 % under ASSSgjennomsnittet. Bergen er 12 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene på indikatoren for hjemmebesøk til familier med nyfødte i Brukertilfredsheten i fysioterapi- og ergoterapitjenesten er relativt lav, og i profilen er kommunen 7 % under gjennomsnittet Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. 68

69 Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 1,867 1,196 1,062 1,066 0,940 0,981 1,007 1,029 1,060 1,077 1,056 1, ASSS-snitt I 2012 var Bergens produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 3,8 prosent høyere enn ASSSsnittet. Bergen lå høyest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 86,7 prosent over ASSS-snittet og antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker med 19,6 prosent over. Bergen lå lavest på antall legetimer med 6,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Bergen med 2,1 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. I Bergen gikk antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs opp med 35,6 prosent, mens antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder gikk ned med 3,4 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Legetimer 1,0 1,5 Kapasitet fastleger 1,1 1,4 Timer fysioterapeut 0,0 0,1 Årsverk ergoterapeut 3,2 4,1 Fødselsforbered kurs 35,6-6,9 Svangerskapskontroll 2,2-1,1 Hjemmebesøk nyfødt -2,1 3,9 Helseundersøk 8. uke -1,5-1,0 Helseundersøk 2-3 år -3,4-0,3 Helseundersøk 4 år 7,8 2,8 Helseundersøk 1. trinn 0,3-0,8 Sum 2,1 1,0 69

70 Nivået på netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i 2012 var 7 % under ASSS-snittet. I 2011 var kommunen 10 % lavere. Nettoutgiftene til kommunehelsetjenesten i Bergen har hatt en vekst fra 2011 til 2012 på 8,1 %. Gjennomsnittlig har veksten for alle kommunene i nettverket vært 5,2 %. Kommunen brukte 440,3 mill. kroner netto til kommunehelsetjenesten i Dette måtte økt med 30,8 mill. kroner hvis Bergen skulle hatt samme gjennomsnittsnivå som alle kommunene. Bergen kommune sier i tilbakemeldingen til KS at de har prioritert å styrke budsjettet for kommunehelsetjenestene i De viser til at kommunen er den ene av totalt tre ASSSkommuner som har opprettholdt eller styrket kommunehelsetjenestenes andel av kommunens samlede utgifter i Kommunen mener profilen for kommunehelsetjenestene samlet er omtrent som tidligere, dvs. lave netto driftsutgifter pr. innbygger og resultater på eller nær gjennomsnittet. Bergen kommune skriver at de er fornøyd med en gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet på 4,8. På indikatoren netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger i aldersgruppen 0-20 år ligger Bergen kommune lavt i forhold til ASSS-gjennomsnitt. Kommunen er tredje lavest i nettverket og vesentlig lavere enn Oslo, Stavanger og Trondheim. Kommunen mener dette kan tyde på at de ikke har prioritert helsestasjons- og skolehelsetjenesten høyt nok sammenlignet med nivået som de andre storbyene har funnet formålstjenlig. Innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten (F232) isolert var veksten fra 2011 til 2012 på 10,1 % og dette var noe under snittet. Veksten innen forebyggende arbeid (F233) var på hele 26,8 % og dette er høyt over ASSS-gjennomsnittet som var 3,8 %. Innen diagnose, behandling og rehabilitering (F241) var veksten i Bergen kommune på 6, 2 %, og her var snittet 2,8 %. Bergen formidler flere tiltak innenfor kommunehelseområdet som var prioritert i I ergo-/ og fysioterapitjenesten opprettet kommunen 2 nye ambulerende innsatsteam. Dette er et tilbud for dagrehabilitering av hjemmeboende brukere med nevrologiske skader som følge av slag eller andre hodeskader, og kommunen har nå totalt 3 team. Bergen fremhever at tilbudet til brukergruppen er vesentlig utvidet, og de tre innsatsteamene fikk i 2012 henvist 113 pasienter. Kommunen opplyser at styrkingen av budsjettet har muliggjort videre arbeid med aktiviteter på rehabiliteringsområdet knyttet til den statlige satsingen «Nevroplan 2015». Bergen formidler videre at Etat for helsetjenester (F233) har opprettet Frisklivssentral (FLS) med hovedfokus på hjelp til røykeslutt, kostholdsveiledning og livsstilsendring for overvektige voksne og familier med overvektige barn. Kommunen opplyser at FLS fikk henvist 193 brukere fra september 2012 til utløpet av mai Brukerne har i hovedsak kommet via henvisning fra fastleger og skolehelsetjenesten, men noen har også tatt kontakt direkte. Kommunen hevder de kan vise til svært gode resultater så langt. Kommunen formidler også at Etat for barn og familie (F232) har fått styrket budsjettet for skolehelsetjenesten med 4,5 mill. til flere helsesøsterårsverk og til utvidelse av lege- og psykologtilbudet. De fremhever at styrkingen har resultert i utvidet helsetjenestetilbud for elever i videregående skole. 70

71 Tjenesteprofilen viser at kommunens nivå på indikatoren målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år er noe over ASSS-snitt. Bergen klargjør at de følger den statlige veilederen som anbefaler 12 faste kontakter fra barnet fyller 6 uker og til det er 4 år. Kommunen påpeker at i beregningen av indikatoren «målt produksjon» inngår bare 3 av disse kontaktene; undersøkelser ved 6 uker, 2 år og 4 år. Av den grunn gir indikatoren et ufullstendig bilde av produksjonen. Kommunen sier at tjenesten i tillegg prioriterer arbeid rettet mot barn og familier med særskilte behov, og dette inngår heller ikke i indikatoren. KS er enig i at denne indikatoren har svakheter ved at den bruker et veldig begrenset utvalg av aktiviteter. Bergen har et relativt lavt nivå på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre. I tilbakemeldingen til KS skriver kommunen at dette nivået ikke er et uttrykk for en ønsket standard. De formidler at en mulig forklaring er at mange eldre i Bergen har for vane å henvende seg til legevakten ved behov for legehjelp, og at denne praksisen fortsetter. Kommunen presiserer at de vil følge med på utviklingen fremover. Bergen har lavest nivå på antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten av ASSS-kommunene. De formidler at det er et stort antall tilbydere av private helsetjenester i Bergen, men sier kommunen ikke har datagrunnlag som kan vise om Bergen kommunes innbyggere benytter seg av private legetjenester i større grad enn innbyggerne i andre kommuner. Kommunen mener imidlertid at en mulig forklaring på det lave antallet legekontakter pr. pasient på fastlegelisten, kan være at legevakten i Bergen sentrum drives som en åpen medisinsk poliklinikk på dagtid. De antar at mange av innbyggerne henvender seg der i stedet for å bestille time hos fastlegen. Når det gjelder bruksverdien av disse to indikatorene for legetjenesten, sier Bergen kommune at de er usikre på tolkningen av dem. Kommunen utdyper at på den ene side kan et resultat under gjennomsnittet tyde på at fastlegene setter av god tid pr. konsultasjon, og at dette kan være en indikasjon på god kvalitet. På den annen side kan et lavt nivå indikere svak ressursutnyttelse i form av lav produktivitet i fastlegetjenesten. Kommunen skriver i tilbakemeldingen til KS at begge indikatorene kan være svært interessante å følge over tid i egen kommune, men stiller spørsmål ved å bruke dem til å sammenligne nivå med andre kommuner. De viser til problemstillingen om mulige forskjeller på tilbudssiden. Brukerundersøkelser innen fysio-/ergoterapitjenestene viser en lavere tilfredshet enn ASSSgjennomsnittet. Bergen kommune påpeker at brukerundersøkelsen det vises til ble gjennomført i 2010, og at den ikke nødvendigvis er representativ for brukernes tilfredshet nå. Bergen kommune opplyser at de planlegger å gjennomføre ny brukerundersøkelse for ergo- og fysioterapitjenesten i løpet av høsten Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Bergen kommune har økt sin ressursinnsats til kommunehelsetjenesten mer enn de andre ASSS-kommunene i 2012, men indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger viser et nivå 7 % under gjennomsnittet for kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (F232) viser at Bergen har et lavt nivå, de er tredje lavest i nettverket og vesentlig lavere enn Oslo, Stavanger og Trondheim. 71

72 Det er betydelige variasjoner på årsverksinnsatsen i de ulike deltjenestene. Kommunen har høyt nivå på kommunale fysioterapeuter, middels nivå på ergoterapeuter og private fysioterapeuter. For legeårsverk er nivået lavt. Indikatoren årsverk totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr innbyggere 0 20 år, viser at kommunen har det laveste nivået av ASSS-kommunene. Kommunen har etablert tre innsatsteam som et tilbud for dagrehabilitering og hjemmeboende brukere med nevrologiske skader, herav er to etablert i Frisklivssentralen har kommet godt i gang og ifølge kommunen, kan de vise til god effekt for målgruppen. KS har ikke data som underbygger dette. Skolehelsetjenesten er styrket med helsesøsterressurs samt lege og psykolog. 93 % av alle familier med nyfødte får hjemmebesøk fra helsestasjonen. Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år er såvidt over ASSS-snitt. Kommunen har høyt nivå på gjennomførte konsultasjoner på helsestasjonen, men de prioriterer også andre tilbud. Årsverksinnsatsen på helsestasjonen som brukes til aldersgruppen 0 5 år, er ifølge manuell rapportering til KS, 8 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren for sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Indikatorene i tjenesteprofil 1 er mye lik fjorårets, men indikatorene netto driftsutgift pr. innbygger og netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter i kommunen er på et høyere nivå i 2012 enn de var i Alle årsverksindikatorene er på et lavere nivå i 2012 enn de var i 2011, men på indikatoren årsverk fysioterapeuter, både kommunale og private er nivået over ASSS-snittet. Nivået på årsverksinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lavest i nettverket. I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder KS anbefaler at Bergen gjennomfører en kvalitets- og ressursbruksanalyse innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten som grunnlag for vurdering av status og den videre utviklingen i tjenesten. KS er kjent med at Bergen utvikler modul «Helseprofiler» i sitt fagsystem for helsestasjonsog skolehelsetjenesten. KS mener erfaringer og eksempler fra Bergen bør formidles til ASSSkommunene. KS er enig i at kommunens arbeid med gode pasientforløp er viktig og bør videreføres. Bergen kommune bør aktivt bidra til utvikling av gode styringsindikatorer både for legetjenesten og skolehelsetjenesten gjennom arbeidet i ASSS-nettverket. 72

73 5.6. Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. 73

74 Tjenesteprofiler Bergen Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Bergen Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,005 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,83 1,82 1,61 1,97 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,54 1,71 1,54 1,92 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 71,4 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,5 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 31,6 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 17,0 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 19,0 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 4,8 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 75 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,52 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 12,4 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,8* 4,7 4,4 4,9 * Pga. sen innrapportering fremkommer tall for medarbeidertilfredshet kun i denne tabellen, og er ikke med i øvrige deler av rapporten. 74

75 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Bergen ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet BER Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Bergen ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet BER Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester som er lik gjennomsnitt ASSS. Høyere enhetsutgifter (nettoutgifter pr bruker) til hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år. For tjenester til innbyggere 67 år og eldre har Bergen fortsatt utviklingen med å nærme seg ASSS gjennomsnitt for flere av indikatorene. Lave enhetskostnader pr institusjonsplass. 75

76 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41Produksjonsindeks pleie og omsorg ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 1,054 1,169 1,006 1,071 1,173 0,962 1,281 1,039 0,90 0,80 0,845 0, ,70 0,60 0,594 ASSS 0,50 0,40 0,30 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg 3,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen lå høyest på timer støttekontakt med 28,1 prosent over ASSS-snittet, timer hjemmesykepleie med 17,3 prosent over og legetimer med 16,9 prosent over ASSS-snittet. Bergen lå lavest på timer omsorgslønn med 40,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Bergen med 2,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Bergen økte antall legetimer med 10,4 prosent, mens antall timer omsorgslønn gikk ned med 10,2 prosent. 76

77 Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Beboere i instit -0,1 4,1 Legetimer 10,4 5,6 Timer fysioterapeut -8,1 0,0 Enerom 5,7 1,5 Timer prakt bistand 6,7 5,2 Timer hjsykepleie 7,0 3,6 Timer omsorgslønn -10,2 1,6 Timer dagsenter -0,1-1,0 Timer støttekontakt 4,3 0,4 Sum 2,9 3,7 Tjenesteprofilen for Bergen synes forholdsvis uendret fra tidligere år, og det vil si at forholdet mellom Bergen og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er det samme i 2012 som i Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har lik ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester som gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bergen har sendt KS gode og relevante svar på utfordringsnotatet, og disse har vært nyttige ved utarbeidelse av rapporten. Fra 2009 til 2010 gjorde Bergen endringer i tildelingspraksis og organisering av tjenester som fikk utslag på tjenesteprofilene for Fra 2010 til 2011, og fra 2011 til 2012 viser tallene mindre endringer, men det synes som om Bergen nærmer seg gjennomsnitt ASSS på flere indikatorer. For hjemmetjenester 0-66 år hadde Bergen i 2012 en ressursinnsats (netto driftsutgift pr innb i aldersgruppa) som var 4 % over gjennomsnitt ASSS. Dette er en reduksjon fra Bergen har over flere år hatt høyt nivå på utgifter pr mottaker av hjemmetjenester i samme aldersgruppe, og tallene for 2012 viser at kommunen fortsatt er 24 % høyere enn gjennomsnitt. På denne indikatoren har Bergen siste år økt avstand til ASSS-gjennomsnittet. En årsak til at Bergen har høyere utgift pr mottaker av hjemmetjenester under 67 år er at kommunen har utviklet og utvidet tilbudet til hjemmeboende yngre brukere, både mennesker med psykisk utviklingshemming og psykisk syke. Dette er brukere som kan ha omfattende bistandsbehov, og som får tjenester i eget hjem (opprinnelig bolig eller omsorgsbolig), fremfor å bo i institusjon. Samtidig er gjennomsnittlig bistandsbehov hos tjenestemottakere 0-66 år i Bergen omtrent likt gjennomsnitt ASSS (101 %). IPLOS-skår/rapporteringen synliggjør altså ikke et høyere behov for tjenester (kostnader) pr bruker i Bergen. KS er kjent med at IPLOS kan være dårlig egnet for kartlegge reelt hjelpebehov hos brukere med utagerende adferd og sosiale utfordringer, og en skal derfor ikke legge for stor vekt på samsvar mellom bistandsbehov og enhetskostnad. 77

78 Kommunen har altså 24 % høyere netto driftsutgift pr bruker 0-66 år enn gjennomsnittet, mens indikatoren netto driftsutgift pr innbygger i aldersgruppen viser at Bergen bruker kun 4 % mer ressurser enn gjennomsnittet. Dette indikerer at Bergen har lavere dekningsgrader, og tall for hjemmetjenester 0-66 bekrefter at Bergen tildeler tjenester til færre innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. KS tolker dette dithen at Bergen prioriterer tyngre brukere innenfor rus, psykiatri og psykisk utviklingshemmede, mens det for øvrige innbyggere er høyere terskel for å motta tjenester. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre viser profilen at Bergen ligger på 99 % av gjennomsnitt ASSS på indikatoren netto driftsutgift pr innb. Dette er en økning fra 93 % i Også netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr bruker 67 år og eldre viser en svak økning fra 2011, og i 2012 var Bergen på 96 % av gjennomsnittet. Dette er en fortsettelse av utviklingen vi har sett de siste årene. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos disse tjenestemottakerne er rapportert til 90 % av gjennomsnitt ASSS. KS er kjent med at Bergen har hatt som målsetting å endre tildelingspraksis for å prioritere eldre med størst bistandsbehov. Dette innebærer at færre innbyggere får tildelt tjenester (lavere dekningsgrader), samtidig som man øker tildelingen til brukerne som får vedtak om tildeling av tjenester (høyere netto driftsutgift pr bruker). Det kan se ut til at Bergen er på god vei til å nå målet om at de med størst behov skal prioriteres også innenfor eldreomsorgen. Samtidig viser tall for dekningsgrader 11 at Bergen nå ligger likt som gjennomsnitt ASSS for tildeling av hjemmetjenester både til aldersgruppa og til innbyggere 80 år og eldre. Andel av innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg er omtrent den samme i Bergen som gjennomsnitt ASSS. Dersom vi skiller mellom botypene, ser vi at det er institusjonsplassene som preger tilbudet i Bergen, og kun 1 % av innbyggere 80 og eldre bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Bergen er den av ASSS-kommunene som har best kapasitet på institusjonsplasser; 10,4 plasser pr innbyggere, mot gjennomsnitt 7,9 i ASSS. Av institusjonsplassene i Bergen er ca. 10 % aldershjemsplasser, og beboerne i aldershjem har lavere bistandsbehov enn sykehjemspasienter. Dette bidrar også til at gjennomsnittlig bistandsbehov hos institusjonsbeboere er lavere - 93 % av gjennomsnitt ASSS, og muliggjør en lavere bemanning og derved et lavere gjennomsnittlig kostnadsnivå. I gjennomsnitt koster hver institusjonsplass i Bergen 18 % mindre enn gjennomsnitt ASSS, og Bergen ligger lavest av ASSS-kommunene på brutto driftsutgift pr institusjonsplass. Det ser ut til å være god innbyrdes sammenheng mellom kapasitet, bistandsbehov og kostnad pr plass i Bergen. Kvalitetsindikatorene viser at Bergen har noe høyere andel medarbeidere med fagutdanning som gjennomsnitt ASSS. Kommunen har økt fra 71 % i 2011 til 75 % i 2012, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode har økt fra 71 til 73 %. Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Bergen var i % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Bergen hadde et sykefravær på 12,4 %, og gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 11,4 %. Sykefraværstallene er for første gang hentet fra PAI-registeret, og vi kan derfor ikke vurdere utvikling fra tidligere år. 11 Tall for dekningsgrader inngår bare delvis i tjenesteprofil 78

79 Kommunen skårer noe lavere enn gjennomsnitt ASSS på brukertilfredshet. For medarbeidertilfredshet er det ikke tall tilgjengelig. KS anbefaler at disse indikatorene brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. Bergen har i kommentarene til utfordringsnotatet anmerket at indikatoren for brukertilfredshet bør utgå, fordi det er få kommuner med data, og fordi det er ulike brukere/tjenester som måles (eks hjemmetjenester, institusjonstjenester, brukere, pårørende). KS er kjent med disse svakhetene, men det er i samråd med KS Programkomite bestemt å ha med disse indikatorene i tjenesteprofilene som dokumentasjon på kvalitetsdimensjoner i tjenestene. Kommunen har god legedekning i institusjon, og ligger 12 % over gjennomsnitt. I praksis innebærer dette at beboere på institusjon i Bergen har tilgang på lege 0,52 timer pr uke, dvs. ca. 30 minutter. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. Bergen skriver at de i hovedsak har oppnådd de mål som er satt for året og er tilfreds med resultatene for Kommunen skriver at innføringen av samhandlingsreformen stort sett har gått bra til tross for utfordringer i oppstarten. Imidlertid har reformen medført en vridning av ressurser over til tjenester til utskrivningsklare pasienter, og dette har i noen grad medført at andre grupper utilsiktet har fått mindre oppmerksomhet. Bergen kommenterer også at befolkningens forventninger til hva kommunen skal yte både med hensyn til type tjenester, omfang og varighet er økende. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester i Bergen er lik gjennomsnittet for ASSS. For tjenester til yngre innbyggere er Bergen nær gjennomsnitt ASSS på de fleste indikatorer. Kommunen har siste år endret tildelingspraksis slik at man nå gir tjenester til færre innbyggere enn tidligere. Kommunen prioriterer utsatte og tunge brukere innenfor psykisk helse og rus, samt utviklings- og funksjonshemmede. For eldre tjenestemottakere har Bergen en avklart og tydelig institusjonsprofil. Dette innebærer at andel eldre som mottar tjenester er omtrent den samme som gjennomsnitt ASSS, men at det er en hyere andel som bor i institusjon. God kapasitet på institusjonsplasser gjør det mulig for Bergen å tilby institusjonsplass også til brukere med lavere bistandsbehov, og dette er en av forklaringene på at institusjonsplassene har lavere driftsutgifter enn i andre ASSS-kommuner. Innenfor hjemmetjenestene til eldre har Bergen gjennomført en vridning av tildelingspraksis. Det er nå færre eldre som mottar tjenester, men hver bruker får tildelt flere timer enn tidligere. Kommunen har nå omtrent de samme dekningsgradene og enhetskostnadene som gjennomsnitt ASSS. Bergen synes å være på god vei til å nå sitt mål om at de med størst behov for tjenester skal prioriteres. KS opplever Bergen som en viktig deltaker i ASSS-nettverket. Bergen har vist at også store kommuner kan gjøre vesentlige grep innenfor organisering og tildeling av tjenester, og dette har betydelig overføringsverdi til andre kommuner. Kommunen deltar med representanter som har kunnskap både innenfor økonomi og på tjenesteområdet, og dette har stor nytte for KS sine representanter og for de andre deltakerkommunene. 79

80 5.7. Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 80

81 Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,30 1,225 1,20 1,10 1,128 1,121 1,075 1,025 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,684 0, ASSS-snitt 0,50 Mottak 25 år+ Mottak år Mottak > 6 mnd Soshj hvdinnt Deltak KVP KVP til jobb/ utdan Sum sostjen I 2012 var Bergens produksjon innenfor sosialtjeneste 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen lå høyest på antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over med 22,5 prosent over ASSSsnittet. Bergen lå lavest på sosialhjelpsmottakere år med 31,6 prosent under ASSS-snittet og på mottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer med 29,9 prosent under ASSS-snittet. De lave indeksverdiene indikerer at Bergen har mange mottakere i disse gruppene. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett endret produksjonen i Bergen seg med 0,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,6 prosent. I Bergen gikk antall mottakere av kvalifiseringsstønad ned med 6,6 prosent. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning gikk opp med 22,3 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Mottakere 25 år + -0,6-5,2 Mottakere år 2,0 4,4 Mottakere 6 mnd + 3,3 2,7 Mottakere hvdinnt -4,3 5,2 Kvalifiseringsstønad -6,6-7,0 Antall jobb /utdann 22,3 22,3 Sum 0,0-0, Tjenesteprofiler Bergen Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Bergen, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,119 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år

82 Indikator Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 4,6 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 19,5 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 3,8 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,7 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 39 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 53 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 10,9 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Bergen, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Bergen godt over snittet i ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bergen ligger godt over snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år (4 092 kr per innbygger i 2012). Det registreres en liten økning i beløpet fra 2011 til Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Bergen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. 82

83 Kommunen ligger omtrent på snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Det er en liten reduksjon i beløpet fra 2011 til 2012 (nå kr 1 393). Målt i faste kroner er det snakk om en nedgang på 5,3 % (justert vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU) Dekningsgrader: Bergen ligger godt over ASSS-snittet på andel innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,7 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i Dette er om lag samme andel som det var i 2011 (3,9 %). Kommunen ligger også klart under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er synkende, 4,6 % i 2012 mot 5,0 % i Kommunen ligger langt lavere enn ASSS-snittet for andelen unge mottakere av alle mottakere, andelen i Bergen er 19,5 % i 2012 (samme andel i 2011). Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Bergen 3,8 i 2012 (mot 4,2 i 2011). Dette er klart over ASSS-snittet. Produktivitet: Bergen ligger under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet er redusert fra 2011 til 2012, og er nå på kr Kvalitet: Bergen ligger høyt på stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er 6,7 måneder i 2012, i 2011 var den 7,5 måneder. Kommunen ligger også over ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. I Bergen hadde 39 % av mottakerne i 2012 støtte i 6 måneder eller mer (mot 48 % i 2011). I 2012 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 53 %, en økning fra 2011 hvor andelen lå på 45 %. Bergen ligger dermed klart over snittet for ASSS- kommunene. Andre indikatorer: Kommunen ligger noe over snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er med 4,8 i snittskår høyest i ASSS. Bergen kommunes kommentarer Kvaliteten på arbeidet som gjøres i Bergen er svært god med tanke på den lave andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Bergen har gått ned på antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp fra 2011 til 2012 men også når det gjelder samlet antall stønadsmåneder og gjennomsnittlig stønadslengde har Bergen hatt en nedgang. Det at andelen med stønad i 6 måneder eller mer har gått ned fra 48 % til 39 % kommer til viss grad av at SSB har presentert for høye tall tidligere år, men det er uansett en betydelig nedgang av antallet langtidsmottakere. Det at Bergen har klart å ytterligere redusere stønadslengden og antallet mottakere er bevisst prioritering fra kommunens side med intensivt og tett arbeid med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak. Grundig arbeidsevnevurdering og jobbklubb for ungdom bidrar til kortere stønadslengde og færre mottakere av økonomisk sosialhjelp. 83

84 Bergen har hatt en relativt streng praksis på hvem som fått delta i kvalifiseringsprogrammet og har hatt en stor del avslag på søknader til programmet. Dette kommer av den grundige arbeidsevnevurderingen som blir gjort i forkant. Dette er en bidragende årsak til at en så pass stor andel blir selvhjulpne etter fullført program men også en stor treffsikkerhet på differensierte individuelle tiltak i programmet. Bergen har som mål å fortsette det gode arbeidet i KVP med brukere som har mulighet til å tilgodegjøre seg tiltaket og vi anser det som viktigere med kvalitet i programmet enn kvantitet. I budsjettet for sosialtjenesten er det tatt høyde for de prioriterte områdene som bl.a. finnes i styringskortet for sosialtjenesten samt i budsjett og utfordringsnotat til de lokale sosialtjenestene i Nav kontorene i Bergen kommune. I tillegg så lages det hvert tertial et utfordringsnotat hvor vi går igjennom tall fra styringskort samt andre områder som berører kvaliteten i arbeidet i sosialtjenesten i de ulike bydelene. Den lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp er et resultat av at det har vært mulig å jobbe godt med treffsikre tiltak og relativt god bemanning, noe som også kan ha positiv innvirkning på medarbeidertilfredsheten. Bergen har den laveste gjennomsnittlige utbetalingen pr. stønadsmåned i nettverket. Dette kommer av den høye andelen med trygd som hovedinntekt og den svært lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp. Dette i kombinasjon med færre brukere og kortere stønadslengde bidrar til å redusere bruttoutgiftene. Nærværsprosjektet er nå avsluttet men sykefraværet er fortsatt høyt i Bergen. Variasjonene på sykefraværet mellom de 8 NAV kontorene i Bergen er stor og varierer fra 6,4 % til 13,1 %. Det som trekker opp sykefraværet er som regel langtidssykemeldinger og korttidsfraværet er ikke alarmerende stort. Bergen ligger fortsatt under ASSS-snittet når det gjelder sykefraværet og uansett om nærværsprosjektet nå er avsluttet så er det fortsatt stort fokus på sykefraværet i NAV kontorene hvor partnerskapet NAV stat og NAV kommune også har felles mål om redusert sykefravær. En av de viktigste strategiene i Bergen er å få mennesker ut av midlertidige ytelser og minimere andelen med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt, noe som vi mener er en indikasjon på god kvalitet i sosialtjenesten. Totalt sett så viser tallene at det er sammenheng mellom ressursbruk og resultat i Bergen kommune og tallene viser også at de ønskede strategiene i Bergen fungerer som de er tenkt med reduksjon av antall brukere og andel med hovedinntekt sosialhjelp, redusert stønadslengde samt en lav andel ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. KS oppsummering Bergen ligger i 2012 litt over eller litt under snittet for ASSS kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene og sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 12 % høyere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Både andel mottakere av sosialhjelp av innbyggerne år og andelen unge mottakere går ned fra 2011 til Bergen kommune preges av forholdsvis mange mottakere av sosialhjelp, men fortsetter den svært positive utviklingen med en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig stønadslengde for de med sosialhjelp som hovedinntekt, og en tydelig nedgang i andelen langtidsmottakere. I 2011 gikk litt under halvdelen av KVP-deltakerne ut i arbeid eller utdanning, og Bergen er en av ASSS-kommunene som lykkes med å øke denne andelen ytterligere i

85 Bergen reduserer stønadslengder, har få ungdommer på sosialhjelp, og skårer høyt på avgang etter endt KVP det er alt sammen indikasjoner på en tjeneste som leverer resultater av kvalitet innenfor sin ressursramme. Kommunens arbeid med sykefravær tegner seg som et viktig utviklingsområde også i årene fremover Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Bergen Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Bergen kommune, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 7,3 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 13,9 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,66 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,6 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,5 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 0,0 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302)

86 Figur 44 Tjenesteprofil byggesak Bergen kommune, 2012 ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og seksjonering pr innb. (funksjon 302). Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn. Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Selvkostgrad i % (man. Rapp.) BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m2 Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 12 % under snitt i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 19 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 13 % over snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 12 % over snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 21 % over snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 25 % over snitt. Selvkostgraden var 3 % over snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 7 % over snitt. Medarbeidertilfredsheten var 3 % under snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Bergen er saksmengde og tilsynsandel relativt lavt, og kostnadene fordelt pr innbygger høyere enn snitt ASSS. Fra 2011 til 2012 er aktivitetsnivået noe fallende og kostnadene noe stigende. Målet om 10 % tilsyn i behandlede byggesaker anses tilnærmet oppfylt. Bergen kommune har i 2012 en egen gruppe for ulovlighetsoppfølging i strandsonen. 86

87 Dekningsgrader I Bergen falt antall søknader pr 1000 innbyggere fra 17,3 i 2011 til 13,9 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Bergen hadde 10,8 % tilsyn i 2011 og det falt til 7,3 % i Produktivitet/enhetskostnad I Bergen har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Bergen uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,24 årsverk i 2011 til 1,66 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Bergen kommune bruker 15 % av sin ressursinnsats til byggesak på tilsyn. Kommunen hadde ved inngangen til 2012 en saksrestanse som ble redusert uten ekstra kostnadsøkende tiltak. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Bergen var på 100 % i 2012 og 100 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 49 kalenderdager i 2012 og 59 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 4,6 (skala 1-6) og 4,5 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 254 i 2012 og kr 250 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. 87

88 Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 8,6 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Kommunens nærværsprosent kan forstås som en positiv indikator for arbeidsmiljøet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Bergen har lavere saksantall pr innbygger enn gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Tilsynsaktiviteten har falt til under snitt. Kostnadsnivået ligger noe over gjennomsnitt. Saksbehandlingstiden ble kraftig redusert fra 2011 til 2012, men er fortsatt noe over snittet i nettverket. Medarbeidertilfredsheten er noe under gjennomsnitt. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Saksmengden er noe redusert og gjennomsnittlige kostnader stiger da vanligvis om man ikke reduserer kapasitet. Det kan se ut som om man tok ut potensialet gjennom å redusere saksbehandlingstiden noe. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Bergen beskrevet som en kommune med få saker, mange tilsyn, lang saksbehandlingstid og høye kostnader. For 2012 er det naturlig å endre beskrivelsen til få tilsyn og gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Øvrige trekk er stabile. Aktuelle utviklingsområder Kostnadsnivået må følges nøye. Reduksjonen i saksbehandlingstiden må videreføres og styrkes. Kommunen bør videreføre initiativet for å utvikle søknadsprosessen slik at kvaliteten på dokumentasjonen blir bedre, og også gi gevinst mht. saksbehandlingstiden. Det vil være verdifullt å få data på brukertilfredshet Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. 88

89 Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Bergen Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Bergen, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,0 9,0 11,0 8,0 3,3 4,0 4,6 3,

90 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Utdypende indikatorer Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) Figur 45 Tjenesteprofil Bergen, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Bergen kommune har lavest antall kvadratmeter bygg per innbygger blant kommunene i nettverket, og ligger 18 pst under gjennomsnitt i nettverket. Investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger lå på snittet i nettverket og 26 pst under snitt, om en beregner årlig gjennomsnitt av siste fem år. Øvrige nøkkeltall ligger på nivå med gjennomsnitt for ASSS-nettverket i Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i Bergen, ligger omtrent på snittet i nettverket. For å vurdere nivå på den enkelte kommunes indikator i tjenesteprofilen, må en ha kunnskap om både bygningsmassens struktur, alder, oppgraderingsbehov og forfatning. Mange kommuner i nettverket har utarbeidet strategier for forvaltning av realkapitalen og jobber systematisk med planer, kartlegging og oppgradering. Bergen kommune har hatt stor negativ oppmerksomhet omkring sine skolebygg den senere tid. Kommunen har igangsatt en rekke tiltak og satsinger for rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene. Vedlikeholdsutgiftene over tid, har vært på et så lavt nivå, at betydelig vedlikeholdsetterslep ikke er til å unngå. Som ledd i en mer langsiktig forvaltningsplan, er det nå igangsatt et arbeid med å kartlegge tilstand på alle kommunens bygninger. Det forventes at en slik kartlegging i første omgang vil medføre en betydelig investeringsvekst for å totalrehabilitere de byggene som er i dårligst 90

91 forfatning. Kommunen har økt budsjettmidler til drift og vedlikehold av bygg i økonomiplan fra 2013 og fremover. I økonomiplan er det uttalt overordnet målsetting å opprettholde verdien av realkapitalen. Når det gjelder indikatoren for antall kvadratmetere per innbygger, tar ikke denne med bygg der både tjenesteproduksjon og bygningsmassen kjøpes av private (kun leide bygg, som er registrert med leieavtale mellom kommune og utleier). Bergen har en høy andel sykehjemsplasser som driftes og eies av private aktører og en stor andel private barnehager. Dette er nok en viktig forklaring på et relativt lavt areal formålsbygg per innbygger i Bergen. Ser en derimot på areal per bruker, dvs. per elev i kommunale skoler og per barnehagebarn i kommunale barnehager, ser Bergen ut til å være arealeffektive, men skiller seg ikke vesentlig fra øvrige kommuner i nettverket og er ikke den som har færrest kvm per bruker. Bergen kommune har fra og med 2013 lagt om regnskapsføringen av drifts- og vedlikeholdsutgifter for bygg slik at den blir i tråd med definisjonen i Kostraveilederen. I 2012 og tidligere år er det mye som er ført som vedlikeholdsutgift, som skulle vært driftsutgift. Tall for vedlikehold per kvm vil dermed være mer pålitelige f.o.m. regnskapsåret Energikostnader viser en positiv utvikling i Bergen siste tre år og utgifter per kvm til energi var i ,5 pst lavere enn i Oppsummering Som ledd i en mer langsiktig forvaltningsplan, er det nå igangsatt et arbeid med å kartlegge tilstand på alle kommunens bygninger. Det forventes at en slik kartlegging i første omgang vil medføre en betydelig investeringsvekst for å totalrehabilitere de byggene som er i dårligst forfatning. Kommunen har økt budsjettmidler til drift og vedlikehold av bygg i økonomiplan fra 2013 og fremover. I økonomiplan er det uttalt overordnet målsetting å opprettholde verdien av realkapitalen. Det er en klar sammenheng mellom for lavt nivå på vedlikehold over tid og tilstand på bygningsmassen. Særlig er det kommunale skolebygg som er i dårlig forfatning i Bergen, og kommunen er godt i gang med å utarbeide tilstandsanalyser for disse byggene. Det vil gi et godt beslutningsgrunnlag for prioriteringer og langsiktige vedlikeholdsplaner. Årets tjenesteprofil har ikke endret seg vesentlig i forhold til i fjor, men det ser ut til at Bergen har hatt en noe sterkere satsing på drift- og vedlikehold i forhold til snittet enn de hadde i fjor. Bergen har hatt stor oppmerksomhet knyttet til vedlikeholdsetterslepet, særlig på skolebygg, etter arbeidstilsynets rapport om til dels store feil og mangler i en del av kommunens grunnskoler i Dette har fått stor oppmerksomhet og kommunen er i gang med å utvikle gode systemer for bedre oppfølging av bygningsmassen. 91

92 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole Bergen kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Bergen, Figur 32 Produksjonsindeks barnehager

93 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Bergen, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Bergen, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Bergen Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Bergen Figur 41Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Bergen, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak Bergen kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Bergen, Tabeller Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Bergen kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Bergen, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Bergen, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Bergen, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Bergen Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Bergen, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Bergen kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Bergen,

94 94

95 95