1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 10 7,0 5 2,6 2, ,1-3,8-5, ,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2014 var Fredrikstads brutto driftsresultat 1 (før avskrivninger) på 375 mill. kroner, noe som utgjorde 7,0 prosent av driftsinntektene. Dette var litt høyere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 6,8 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 0,9 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat økte med 1,0 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 138 mill. kroner. Dette utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en litt høyere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 25 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 73 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene på 167 mill. kroner, noe som utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene. I 2013 var renteutgiftene på 189 mill. kroner eller 3,6 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde netto avdrag på 205 mill. kroner i Dette utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang i forhold driftsinntektene fra 2013 til Fredrikstad hadde økning i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat på 141 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,6 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 80 mill. kroner eller 1,5 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter, lavere renteutgifter og lavere 1 Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 5

6 netto avdrag. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 0,6 prosent og en økning med 2,0 pst av driftsinntektene fra 2013 til I 2014 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 629 mill. kroner, noe som utgjorde 11,7 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel av driftsinntektene som i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på 283 mill. kroner eller 5,3 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,0 3,2 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,5 3,0 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2 8,9 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4-11,8 Herav fin tap Nto avdrag ,9-3,6 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,7 23,7 9. Tilskudd, refusjon, salg ,8 230,7 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Fredrikstad. I 2014 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et økt finansieringsbehov på 96 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 7 mill. kr i 2013 og 102 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser at Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat 2 før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 TIL I 2014 var Fredrikstads brutto driftsresultat 2,5 prosentenheter eller om lag 135 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 3 2, ,0 0,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,4 1,7-1,8 0, Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Fredrikstads renteinntekter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Fredrikstad 1,0 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde litt lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Fredrikstads renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Fredrikstad 0,5 prosentenheter eller om lag 28 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Fredrikstad 0,4 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Fredrikstads netto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Fredrikstads netto driftsresultat 1,7 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2013 og Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 7

8 til I 2014 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 1,8 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde litt lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 etter å ha hatt høyere underskudd i I 2014 var Fredrikstads underskudd før lån 0,2 prosentenheter eller om lag 11 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Fredrikstads underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Fredrikstads brutto driftsresultat og renteinntekter gikk opp mens renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 65 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Fredrikstads finansieringsbehov om lag 10 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 45 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2014 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 3, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 69,7 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. 3 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,7 27,4 27,5 2,6 2,7 3,3 35,7 26,0 35,7 34,0 43,9 33,4 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Fredrikstad kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og en litt høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skatter i alt 34,0 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,9 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 3,8 prosent av inntektene og 11,0 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men en like høy andel som kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 35,7 prosent av inntektene i Fredrikstad kommune, 26,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner. I likhet med Fredrikstad hadde kommunene i resten av landet således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Fredrikstad noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men i 2014 var veksten noe svakere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 5,4 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 3,0 pst for Fredrikstad, 3,8 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 8,6 prosent, de øvrige ASSSkommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 3,8 3,7 Skatt i alt ,4 2,4 1,9 Inntekt/formue ,7 2,2 1,2 Eiendom ,0 6,8 8,9 Andre ,6 4,1 Rammetilskudd ,6 6,4 5,5 Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,7 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,2 prosent. Fredrikstad hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 1,0 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 3,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,8 prosent, og en økning i skatter i alt på 2,4 prosent. Fredrikstad hadde lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. I Fredrikstad økte de frie inntektene med 3,4 prosent, mens økningen var på 3,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,7 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 1,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 8,9 prosent. 11

12 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Fredrikstads nominelle vekst i frie inntekter på 5,4 prosent i 2013 blir redusert til 1,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 0,6 prosent. I 2014 hadde Fredrikstad tilnærmet nullvekst i frie inntekter når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,9 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en økning i frie inntekter på 1,7 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 0,4 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn svakere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Fredrikstad økte utgiftene til lønn med 2,0 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,0 4,1 3,3 Sosiale utgifter ,9 8,3 4,6 Lønn inkl. sos utg ,1 5,0 3,5 I 2014 hadde Fredrikstad høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksnedgang i 2014 på om lag 1,5 prosent, og en vekst på om lag 3 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2014 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Fredrikstad en samlet årsverksvekst på om lag 2 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 4 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 7,0 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,1 7,2 6,8 7,0 6,5 6,5 6,3 5,2 4,5 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat 5 gikk noe opp fra 2013 til 2014, mens brutto driftsresultat gikk klart ned både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Fredrikstad i 2013 vært 0,9 prosent lavere enn figuren viser. Når Fredrikstad hadde økning i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, må dette ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde noe sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 3,2 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 2,9 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 2,9 prosent i Fredrikstad og 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 5 Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,3-3,5-3,9-3,8-3,8-3,9-4,4-4,9-5,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Fredrikstad hadde nedgang i netto finansutgifter fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2014 hadde Fredrikstad netto finansutgifter tilsvarende 4,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 5,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,5 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,3 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstads nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, skyldtes nedgang i renteutgifter og netto avdrag. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter hovedsakelig lavere finansielle gevinster, men også noe høyere netto avdrag. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Fredrikstad alle tre år hadde noe høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde finansielle gevinster i 2013 tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene, mens både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på 0,4 prosent av inntektene. Fredrikstad hadde ingen finansielle tap i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Fredrikstads inntekter fra utbytte 0,5 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,2 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. I ASSS-kommunene utenom Fredrikstad økte utbytteinntektene noe fra 2013 til 2014, mens de var stabile i kommunene i resten av landet. 16

17 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 3,2 3,3 3,2 3,0 2,5 2,6 2,7 2,6 2,0 1,5 1,0 1,5 1,0 1, ,5 0,0 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat 6 i 2014 tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Fredrikstad i 2013 vært 0,9 prosent lavere enn figuren viser. Fredrikstad hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde klar nedgang. Fredrikstads økning i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes i hovedsak lavere netto finansutgifter, men også økt brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 6 Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 17

18 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 7. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 8. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 1,5 2,6 3,3 3,2 1,0 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,2 0,1-0,4-0,1 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,1-0,8-1,4-1,3-1,2-1,3-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,7-0,9 - -1,3-1,4 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,5-0,4 1,3 0,3 0,4-0,4-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,5 0,6 2,6 2,0 1,8 1,0 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Fredrikstad hadde et handlingsrom på 1,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 økte handlingsrommet i Fredrikstad med 1,7 prosentenheter. Dette kan forklares med økning i netto driftsresultat og økt netto bruk av bundne fond. I motsatt retning trakk økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. 7 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 8 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 1,3 1,0 0,5 0,5 0,3 0, ,0-0,5-0,4-0,4-0,1-0,2-0, ,0 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Fredrikstad hadde handlingsrom tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom på -0,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,2 prosent. Når Fredrikstad hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det i hovedsak at Fredrikstad hadde høyere netto driftsresultat. Større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Fredrikstad bedret sitt handlingsrom betydelig fra 2013 til 2014, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene ble klart svekket. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,4 14,9 14,0 12,9 13,2 13,2 12,1 12,4 9,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad i 2014 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Fredrikstad 15,4 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,9 og 13,2 prosent av driftsinntektene. 19

20 Fra 2013 til 2014 hadde Fredrikstad økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,5 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,9 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Fredrikstad 2012 Fredrikstad 2013 Fredrikstad 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Fredrikstad hadde høye investeringer innenfor helse og omsorg sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Fredrikstad var i 2014 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor bolig. I 2014 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor annet (tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde). I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

21 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,1-7,2-7,4-10,3-10,9-7,2-8,4-9,1-9,5 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk noe opp fra 2013 til 2014, og at Fredrikstad hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2013 og I 2014 utgjorde Fredrikstads finansieringsbehov 10,9 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 9,5 og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Fredrikstad i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Fredrikstad hadde høyere investeringsutgifter, lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,1-10,3-10,9-7,2-7,4-9,5-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,2 1,5 2,6 3,3 3,2 1,0 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,3-12,9-15,4-13,2-14,0-14,9-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,0 1,2 3,7 3,9 3,5 5,0 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,1-0,1-1,8-1,2 0,0-0,6-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Fredrikstad fra 2013 til 2014 skyldtes økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik, mens forbedringen i netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2013 til Fredrikstad hadde svakere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dette skyldes i hovedsak at Fredrikstads netto driftsresultat økte, mens netto driftsresultat gikk ned for de øvrige kommunegruppene. I motsatt retning trakk endringene i premieavviket fra 2013 til 2014, som bidro til å øke finansieringsbehovet mer i Fredrikstad enn i enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -1,2-6,1-5,3-2,7-4,0-5,5-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 8,1 6,8 7,0 7,2 6,5 4,5 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt -1,1-1,2-0,5-0,6 0,1-0,1-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -8,3-11,7-11,7-9,3-10,6-9,9-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Fredrikstad hadde et underskudd før lån tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,5 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 9 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,3 11,8 10,6 9,0 7,8 6,7 7,4 7,9 8, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Fredrikstad netto bruk av lån på 11,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 11,8 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån økte klart mindre for Fredrikstad enn for de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 9 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -7,1-10,3-10,9-7,2-7,4-9,5-8,4-7,2-9,1 Nto lån 6,7 10,6 11,3 7,8 9,0 11,8 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff -0,4 0,3 0,5 0,6 1,7 2,3-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Fredrikstad hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 0,3 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 10. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2013 til Også de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2013 til I 2014 hadde Fredrikstad netto fordringer som tilsvarte -77 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på -58 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-52,9-54,0-57,9-54,2-58,1-69,2-71,3-77,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 10 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 45,4 45,2 65,7 65,7 66,3 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,0 116,8 122,4 117,3 118,6 124,1 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,2-71,3-77,3-51,6-52,9-57,9-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 440 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 500 mill. kroner og økte fordringer på om lag 60 mill. kroner. Fredrikstad hadde litt lavere gjeld og klart lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -21 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og +2 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 25

26 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Fredrikstads utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Fredrikstads utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,50 1,40 1,425 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,956 1,012 0,912 1,044 1,044 0,889 0,880 0, Gj.sn 0,70 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Fredrikstad i 2014 hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 2,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2013 til 2014 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger i grunnskole og barnehager, mens det var økning i sosiale tjenester. Det var innenfor administrasjon at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 12,0 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 12,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad er en kommune med relativt mange innbyggere. Det var innenfor sosiale tjenester at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 42,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 37,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har relativt stor opphopning av skilte, arbeidsløse og personer med lav inntekt og at Fredrikstad har mange flyktninger uten integreringstilskudd. Innenfor grunnskole hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 4,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 3,9 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt korte reiseavstander. Innenfor pleie og omsorg hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 1,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 1,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det 26

27 relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har relativt mange innbyggere 67 år og over og relativt høy dødelighet. Innenfor barnehager hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 11,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 10,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har relativt få innbyggere på 1 år uten kontantstøtte, relativt få innbyggere med høy utdanning og relativt få innbyggere 2-5 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Fredrikstad vil være litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Fredrikstad lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2015, og forventes også å få svakere vekst frem mot Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på 7 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Fredrikstad tilsvarer dette en økning i innbyggertallet frem mot 2021 på om lag personer eller med om lag 890 per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller med 900 per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 27

28 Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 13 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 280 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 8 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 420 barn eller om lag 70 per år. Fra 2009 til 2015 gikk aldersgruppen 0-5 år opp med 206. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 340 barn eller om lag 55 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 16. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år

29 Antall personer i aldersgruppen år forventes å øke med 15 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 220 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 9 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 270 personer eller om lag 45 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med 122 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 50 personer eller om lag 8 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 93 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Fredrikstad går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Fredrikstad. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0,99 0,98 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 29

30 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 9,5 prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 7 prosent og det er forventet en økning på 3 ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 45 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 26 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 7 mill. kroner til barnehager, om lag 7 mill. kroner til grunnskole og om lag 5 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,5 Pleie og omsorg ,1 Helsetjeneste ,9 Sosiale tjenester ,0 Barnevern 562 0,3 Barnehager ,2 Sum ,7 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 26 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 18 mill. kroner, grunnskole om lag 17 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 14 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 30

31 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. 31

32 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2014 var Fredrikstads disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 220 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 5,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet. Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2014 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 150 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 900 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 70 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Fredrikstad ned med om lag 410 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 740 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 710 kroner i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Fredrikstad netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 170 mill. kroner. 32

33 Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 85 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 200 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Fredrikstad utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 520 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 40 mill. kroner. I Fredrikstad utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 550 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 390 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor sosiale tjenester med om lag 620 kroner per innbygger og pleie og omsorg med om lag 470 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med om lag 290 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 33

34 Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0 1,2 2,2 5,0-5,0-10,0-15,0-20,0-5,9-4,6-7,6-7,9-5, ,0-30,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin -25,4 Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 25,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 5,0 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur

35 Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -976 VAR -119 Fysisk plan -361 Kultur idrett -39 Kirker -320 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 3 Inter komm -8 Ikke komm ansv -127 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 150 mill. kroner eller 66,7 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 740 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 700 kroner per innbygger. I 2014 hadde Fredrikstad beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Fredrikstads netto driftsutgifter til VAR var om lag 980 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 75 mill. kroner. Fredrikstad hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor næring. Fredrikstads netto driftsutgifter til næring var om lag 110 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 8 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Fredrikstad i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Fredrikstad har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2014 anvendte Fredrikstad en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og til netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 85 mill. kroner i 35

36 alt. Motsatt anvendte Fredrikstad en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og sosiale tjenester. Forskjellen i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 130 mill. kroner i alt. Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Fredrikstad hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Fredrikstad en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag 200 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Fredrikstads inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 36

37 Figuren nedenfor viser at Fredrikstads produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 2,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 7,9 prosent over ASSSsnittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 13,3 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 1,024 1,098 1,128 1,041 0,962 1,106 1,073 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,70 0,65 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Fredrikstad 7,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelsetjenesten, barnehager og pleie og omsorg at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor barnevern at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon innenfor kommunehelsetjenesten var 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelsetjenesten lå 12,8 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor barnevern var 6,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 3,8 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole var 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 2,4 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg var 7,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 10,5 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor barnehager var 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 10,6 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 5,8 prosent over ASSS-gjennomsnittet, 37

38 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 2,3 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 5,6 prosent, mens produksjonen gikk ned med 3,4 prosent innenfor barnevern. Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -0,3-0,6 0,3 1,4-1,7 Pleie/oms 5,6 1,3 4,3-2,6 8,1 Helsetjen 0,8 0,7 0,1 5,1-4,4 Barnevern -3,4 0,3-3,7 6,4-9,8 Barnehager -0,8 0,1-0,9 2,3-3,1 Sum 2,3 0,5 1,8 0,2 2,1 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 0,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad økte 1,8 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,3 prosent, mens utgiftsbehovet innenfor grunnskole gikk ned med 0,6 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen opp med 4,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 3,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 2,3 prosent gikk brutto driftsutgifter 11 reelt sett opp med 0,2 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 2,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 8,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned innenfor barnevern med 9,8 prosent. 11 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,990 0,998 0,997 1,015 1,021 0,990 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,834 Fredrikstad ASSS-snitt 0,70 0,65 0,60 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2014 var Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren andel innbyggere 6 9 år med plass i SFO som lå 16,6 prosent under ASSSsnittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 2,1 prosent over ASSS-snittet. 40

41 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Fredrikstad har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 0,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren innbyggere 6 9 år med plass i SFO mest ned med 2,8 prosent, mens indikatoren elever og grunnskolepoeng gikk mest opp med 1,2 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og på elever og læringsmiljø. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn, er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under, viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Fredrikstad ASSS Elever og nasj 5.tr -0,6 1,6 Elever og nasj 8.tr -0,6 1,6 Elever og eksamen -0,6 0,2 Elever og grskpoeng 1,2 2,8 Elever og lærmiljø 0,2 3,0 SFO -2,8 1,9 Sum -0,3 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 41

42 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,001 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,2 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 6,9 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,8 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,3 78,9 74,3 85,6 Nasjonale. prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,5 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,3 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,4 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,5 3,8 42

43 Figur 30 Tjenesteprofil Fredrikstad 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Fredrikstad Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Fredrikstad har lavere gruppestørrelse enn gjennomsnittet for nettverket Andelen elever med spesialundervisning er lavere enn snittet for ASSS Kommunen har lavere læringsresultater enn gjennomsnittet Fredrikstad har noe lavere netto driftsutgifter per elev enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Driftsutgiftene har økt noe fra 2013 til 2014, også når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, sykefravær og alderssammensetning blant lærerne. Fredrikstad har den laveste gruppestørrelse på trinn av ASSS-kommunene, og gruppestørrelsen er under snittet på alle trinn. I tillegg har de mindre skoler enn gjennomsnittet. Sykefraværet er på 7,8 prosent, og det er under gjennomsnittet for nettverket. Andelen lærere som er 50 år og eldre, er rett over snittet, 33 prosent. Gruppestørrelser, skolestørrelser og alderssammensetningen på lærerne trekker i retning høyere utgifter enn snittet. Lavt sykefravær gir lavere utgifter enn høyt sykefravær. Men totalt sett har altså Fredrikstad lavere driftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Fredrikstad en ressursbruk som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen elever med spesialundervisning er lavere enn gjennomsnittet, men antall årstimer per elev med spesialundervisning er 18 prosent høyere enn gjennomsnittet. De som får spesialundervisning, får altså betraktelig mer enn i andre kommuner. Andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer totalt er dermed noe over gjennomsnittet med 18 prosent. Fredrikstad har økt utgiftene til skolebygg (222) fra 2013 til Andelen innbyggere med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn landet som helhet. Kommunen har en andel innvandrerbefolkning 0-16 år, som ligger noe under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad sine elever skårer lavest i ASSS-nettverket på nasjonale prøver 5. og 9. trinn og under gjennomsnittet på 8. trinn og eksamen. Sett i lys av forskning som viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, er det naturlig å se elevens skår i sammenheng med at utdanningsnivået i kommunen er lavere enn gjennomsnittet. Dette gjør at det er ekstra viktig at kommunen vektlegger skolenes arbeid med læringsmiljøet og har forventninger til elevene. Resultatene fra Elevundersøkelsen om vurdering 43

44 for læring tilsier at Fredrikstad har elever som opplever å få relevant vurdering for læring. Her ligger Fredrikstad over gjennomsnittet med 2 prosent. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Ressursbruken i Fredrikstad er som gjennomsnittet. Netto driftsutgifter per elev ligger 1 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en økning fra 2013 til 2014 på 3 840,- kroner, mot gjennomsnittet som har økt med 2 292,- kroner per elev. Tallene er justert for prisutviklingen. Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede driftsutgifter ligger rett over gjennomsnittet med 19,2 prosent. Skolelokaler (222) har hatt økte kostnader de siste tre årene. Kommunen har nå utgifter til skolebygg som ligger over gjennomsnittet for nettverket. En økning på 1 148,- kroner, mens gjennomsnittet har økt med 342,- kroner per elev til skolebygg (202). Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen ligger samlet litt under snitt ASSS, med 14,2. Gruppestørrelsen har gått noe ned på alle trinn de siste tre årene. Snittet for nettverket har vært stabilt på 15,2-15,1 de siste tre årene. Skolestørrelsen i kommunen ligger også litt under gjennomsnittet med 304 elever per kommunal grunnskole. Det er kun Kristiansand og Tromsø som har færre elever per skole enn Fredrikstad. Antall elever per skole har gått fra 306 til 301 på tre år. I samme periode har antall elever sunket med 164 elever. Fredrikstad har en prosentvis nedgang i elevtallet, fra 2012 til 2014, på 1,78 prosent. Spesialundervisning: 6,9 prosent av elevene i Fredrikstad får spesialundervisning, dette er under gjennomsnittet i ASSS på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,1 prosentpoeng siste året. På trinn har det vært en liten nedgang. Det samme gjelder andelen på trinn, mens andelen på trinn har gått 0,2 prosentpoeng opp. Elever som får spesialundervisning, får i snitt 151 timer. Dette er en økning på 12 timer i forhold til Gjennomsnittet i ASSS er 128 timer. Fra 2011 til 2014 har andelen elever med spesialundervisning sunket fra 7,1 til 6,9 prosent, og antall timer har økt fra 150 til 151 timer. Dette er fortsatt et lavt nivå sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Fredrikstad var 7,8 prosent i Det er en nedgang fra 8,6 i 2013! Gjennomsnittet for ASSS er 8,1. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Fredrikstad har svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. For nasjonale prøver er det samlet en framgang på 5. trinn og en mindre tilbakegang på 8. trinn og 9. trinn. Men det er ingen store utslag. Utviklingen varierer mellom prøvene. Både på 5. og 9. trinn er det en forbedring for lesing. 5. trinn har i tillegg forbedring for regning. De andre trinnene har tilbakegang for regning. Jevnt over har Fredrikstad forholdsvis mange elever på mestringsnivå 1 og 2 i forhold til de andre kommunene. Når det gjelder eksamen 10. trinn, er det noe bedre resultater i forhold til Det er stabilt nivå i engelsk de siste tre årene, mens matematikk gikk noe ned og norsk noe opp. Når vi ser på utdanningsnivået i befolkningen i Fredrikstad, stiller det store krav til skolene i kommunen. I tillegg har kommunen flere barn i familier med lav inntekt enn gjennomsnittet for landet. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Fredrikstad har elever som gir gode tilbakemeldinger på læringsmiljøet når det gjelder vurdering for læring. Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Fredrikstad har 13,5 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet og en reduksjon fra Men dette har vist seg å variere fra år til år. 44

45 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 12 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 12 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 45

46 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,00 1,040 0,992 1,007 1,032 0,95 0,90 Fredrikstad ASSS 0,85 0,80 0,75 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Fredrikstads produksjon innenfor barnehager3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 4,0 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 0,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Fredrikstad har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest ned med 3,9 prosent, mens indikatoren leke og oppholdsareal gikk opp med 1,4 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Fredrikstad ASSS Korr oppholdstimer -0,4 0,5 Antall m/pedagogisk utd -3,9 3,9 Leke/oppholdsareal 1,4 0,8 Sum -0,8 1,0 46

47 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt 0,937 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - prosent 75,2 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - prosent 96,3 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - prosent Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - prosent Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - prosent Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - prosent 66,0 77,5 66,0 93,0 45, ,1 50, ,3 35,6 28,5 42,7 39,3 41,0 33,6 46,6 9,4 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret prosent 12,4 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) 5,6 5,3 4,9 5,6 47

48 Figur 32 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH FRE Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5, eksklusive utvalgte land, er 15 prosent under gjennomsnittet Netto driftsutgifter per innbygger er laveste i ASSS-nettverket, 11 prosent under gjennomsnittet Brukertilfredsheten er den høyeste i nettverket, score 5,6. Fredrikstad har fortsatt de laveste nettodriftsutgiftene av alle ASSS-kommunene. Det har de hatt siden Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Fredrikstad fortsatt lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De lave utgiftene kan forklares ved en lavere voksentetthet enn gjennomsnittet for nettverket, og en lavere dekningsgrad for 1-2 åringer. En stor andel barnehagelærere kan gi høyere ressursbruk og utgiftsnivå. Når det er snakk om kvaliteten på barnehagetjenesten ser vi gjerne på følgende indikatorer: personalets utdanningsnivå, voksentettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. I Fredrikstad har en stor andel av de ansatte godkjent utdanning, og kommunen har den høyeste brukertilfredsheten i ASSS-nettverket. Dette er begge indikatorer som indikerer høy kvalitet. Voksentettheten rett under gjennomsnittet for nettverket, og sykefraværet er likt med gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samlet sett kan det tyde på at Fredrikstad bruker lite ressurser, samtidig som det er sterke indikatorer på at kvaliteten er god. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer som går i barnehage i Fredrikstad har fra 2013 til 2014 gått ned og er i ,2 prosent. Andelen 3-5 åringer med barnehageplass er høy og kommunen ligger her på gjennomsnittet for nettverket. 96,3 prosent av 3-5-åringene i kommunen har barnehageplass. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 66 prosent. Det er det laveste i ASSS-nettverket, hvor gjennomsnittet på 77,4 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Fredrikstads enhetskostnader har økt mer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Økningen er på fire kroner, mens økningen for ASSS-kommunene i gjennomsnitt har vært på to kroner. Det er voksentetthet (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager), andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og pedagogisk utdanning, og sykefravær som i størst grad påvirker enhetskostnadene. Fredrikstad har hatt en økning i voksentetthet, men den er lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Andelen med pedagogisk utdanning har gått ned. Sykefraværet har sunket betydelig. Utviklingen i disse tre indikatorene skulle ikke tilsi økte enhetskostnader. Samtidig hadde kommunen enhetskostnader som var en krone lavere enn gjennomsnittet for nettverket i 2013, og en ressursbruksindikator som indikerte at kommunen brukte langt mindre enn behovet kunne tilsi i Fredrikstad hadde store sparetiltak og innkjøpsstopp i Det blir dermed en relativ stor økning 48

49 i utgiftene fra 2013 til Fortsatt viser ressursbruksindikatoren en ressursbruk under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Voksentettheten i de private barnehagene i Fredrikstad har gått noe opp fra 2013 til De private barnehagene har en lavere voksentetthet enn gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-nettverket. De kommunale barnehagene i Fredrikstad har høyere voksentetthet enn de private. Utfyllende indikatorer Andelen menn i kommunens barnehager er 9,4 prosent. Av alle kommunene i ASSS er det Fredrikstad som har de mest fornøyde foreldrene. Foreldrene til barnehagebarn i Fredrikstad gir en gjennomsnittlig skår på 5,6. 49

50 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,901 1,246 0,902 0,816 1,003 0,937 Fredrikstad ASSS Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Fredrikstads produksjon innenfor barnevern 6,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 18,4 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 24,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 3,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest ned med 5,4 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk mest opp med 2,4 prosent. 50

51 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Fredrikstad ASSS Undersøkelser -2,8 7,5 Tiltak ikke plassert 2,4 0,9 Tiltak plassert -5,4-3,6 Undersøk < 3 mndr -2,4 9,8 Barn m/tiltak m/plan -3,9 1,1 Sum -3,4 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,965 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 3,6 3,8 2,2 4,7 4,8 4,3 2,4 5,5 1,4 1,5 0,9 2,2 71,2 63,8 51,5 71,2 23,3 23,9 21,2 26,7 Brutto driftsutgifter pr barn (244)

52 Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Lavest ASSS Høyest ASSS Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 13,3 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Fredrikstad kommune har en stabil barneverntjeneste i form av stabile dekningsgrader og en tydelig tiltaksprofil (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) med høy andel barn som får hjelp i hjemmet. Kommunen har tidlig innsats som satsningsområde og målrettet innsats har gitt en positiv utvikling på andel barn 0-5 år som får tiltak. Fredrikstad tok noen grep i 2014 som gjorde kommunen mer kostnadseffektive i forhold til barn som ikke er plassert. Kommunen har en utfordring med høyt sykefravær og dette kan være en av årsakene til dårlige resultater på oppfølging av frister i undersøkelsessaker. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 97, noe som betyr at Fredrikstad bruker 3 % mindre enn snittet i ASSSnettverket til barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger til barnevernutgifter ligger på snitt for nettverket, men denne utgiften har økt fra 2013 til 2014 hovedsakelig fordi kommunen har hatt økte utgifter til barn som er plassert. Dekningsgrad Fredrikstad kommune har mange barn med barneverntiltak sammenlignet med ASSS-nettverket, og ligger 12 % over snitt på indikatoren andel barn med tiltak. Kommunen har store levekårsutfordringer, så det er således forventet at dekningsgraden er høyere enn nettverket. Andel barn med tiltak har hatt samme nivå de siste fem årene. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil, hvor 70 % av barna som får tiltak får hjelp i hjemmet og 30 % av barna er plassert. Denne profilen har også vært stabil over tid. 52

53 Kommunen har tidlig innsats som et satsningsområde. Det vil for barnevernet være viktig å ha et godt samarbeid med andre instanser og deltar blant annet i tverrfaglige møter på alle barnehager og skoler. Tallene viser en vekst i andel barn med tiltak i aldersgruppa 0-5 år i årene og Fredrikstad ligger nå nær ASSS-snitt. Vi har ikke tall for 2014 på denne indikatoren, men vi ser at tjenesten fikk færre meldinger i denne aldersgruppa i 2014 enn året før. Dette er en utvikling kommunen bør være oppmerksom på. Produktivitet og enhetskostnader Sammenlignet med nettverket ligger kommunen lavt på brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelse til saksbehandling (f 244), til tross for at det har vært en vekst på 9 % fra De lave enhetskostnadene kan skyldes høye dekningsgrader, men også at flere av kommunene i nettverket har ført ansatte knyttet til Enslige mindreårige på funksjon 244 i stedet for 252. Det er grunn til å tro at dette bidrar til at Fredrikstad får lavere enhetskostnader på 244 og høyere enhetskostnader pr barn som er plassert (f 252). KS er kjent med at Fredrikstad fører alle utgifter knyttet til Enslige mindreårige på funksjon 252. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert inneholder ut over utgifter til drift av tiltak for enslige mindreårige, utgifter til kjøp av institusjonsplasser og godtgjøring til fosterhjem. Kommunen ligger 14 % over ASSS-snitt og høyest i nettverket, og vi ser en økning på 27 % fra 2013 til Årsaken til utgiftsøkningen er økte egenandeler både til enslige mindreårige og på institusjonsplasser, samt økte kostnader til fosterhjem. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. På nåværende tidspunkt har vi ikke nok kunnskap til å kunne forklare hvorfor Fredrikstad ligger så vidt høyt på funksjon 252. Brutto driftsutgifter pr barn som får hjelp i hjemmet (f 251) ligger 21 % under ASSS-snitt og KS ser at kommunen har blitt mer kostnadseffektive på dette området. Regnskapstallene viser en nedgang på 2 mill. kr fra 2013 noe som i følge kommunen skyldes reduksjon av kjøp av tjenester fra private og økt bruk av egne miljøarbeidere. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan, her ligger Fredrikstad 3 % over ASSS-snitt. Dette er en reduksjon fra tidligere til tross for at kommunen oppgir at det har vært fokus på dette området. Sammenlignet med det øvrige nettverket leverer kommunen bedre på tiltaksplaner for barn med hjelpetiltak enn for barn som har plasseringstiltak. Den andre indikatoren som indikerer kvalitet er hvor stor andel av undersøkelsene som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Her har Fredrikstad et av de svakeste resultatene i nettverket, selv om det er en forbedring fra Kommunen oppgir at de har mange komplekse saker som tar tid. Her kan det også være en sammenheng med at tjenesten har et høyt sykefravær, 15 % over snitt i nettverket, og en betydelig økning fra Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,112 Lege timer per uke 1,006 Reserve kap fastlege 0,936 0,818 Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke 1,087 Svanger skaps ktr 1,040 Hjem besøk nyfødte 1,001 1,004 1,003 Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn Fredrikstad ASSS I 2014 var Fredrikstads produksjon innenfor kommunehelse 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 11,2 prosent over ASSSsnittet og på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 8,7 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 18,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Fredrikstad har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 0,8 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,3 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren årsverk ergoterapeuter mest opp med 8,0 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelser innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 6,9 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk mest ned med 2,2 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Fredrikstad ASSS Legetimer -0,7 1,9 Res kapasitet fastleger 0,0 0,3 Timer fysioterapeut 2,0-0,6 Årsverk ergoterapeut 8,0 3,0 Svangerskapskontroll -1,1 0,6 Hjemmebesøk nyfødt -1,0 0,5 Helseundsøk opptil 4 år -2,2 3,9 Helseundersøk 1. trinn 6,9 7,1 Sum 0,8 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 55

56 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2014 Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,073 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,1 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 28,6 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,7 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,5 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 5,2 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,8 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk på helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,72 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, manuelt rapp. 1,51 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,7 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,5 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,8 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,21 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 5,3 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,1 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,7 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene i tjenesteprofilene. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 56

57 Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Basert på ressursbruksindikatoren er Fredrikstad en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester høyere enn ASSS-gjennomsnitt, men kommunen ligger på gjennomsnittet på indikatoren for netto driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har økt ressursinnsatsen til tjenesten vesentlig siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen har mindre bemanning tilgjengelig for målgrupper for fysio- og ergoterapi enn ASSS-snitt. Årsverksinnsatsen for leger er imidlertid høy. Produksjonsindeksen for 2014 viste at Fredrikstads produksjon var noe over/på gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Tjenesteprofilene viser at andelen familier med nyfødte som fikk hjemmebesøk har vært stabil i flere år. Imidlertid har ASSS-kommunene i gjennomsnitt økt andelen slik at avstanden mellom nivået i Fredrikstad og dette ASSS-snitt var større i 2014 enn i Dette er også forklaringen på at målt produksjon på helsestasjonen er lavere enn snitt Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad er 7 % over ASSS-snittet i Nettoutgiftene pr. innbygger til kommunehelsetjenesten er nå om lag som snittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad har tidligere ligget lavt i nettverket på indikatorene for netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger, men avstanden til snittet for ASSS-kommunene er betydelig redusert de siste to årene. 57

58 Tallene for 2014 viser økning i årsverksinnsats for ergo- og fysioterapitjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunen brukte 152,8 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette er en økning på 16,7 mill. fra 2013 til Funksjon 241 driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering har økt fra 92,9 mill. til 106,1 mill. Dette er en økning på 14,2 %. Den øvrige veksten skyldes en økning fra 33,0 mill. til 37,7 mill. til helsestasjon og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Nettoutgiftene pr. innbygger var på snittet, og det er en vesentlig økning fra Veksten i nettoutgiften totalt siste år var på 12,3 %. Til sammenligning var snittet for kommunene på 7,1 %. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Fredrikstad har de siste årene hatt en vekst i ressursinnsats til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og tallene viser en økning også i Kommunen ligger nå 5 % under snittet for nettverket på indikatoren årsverk i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år og 4 % høyere enn snitt på indikatoren årsverk i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 år. Dette betyr at Fredrikstad har økt sin årsverksinnsats til skolehelsetjenesten mer enn de andre ASSS-kommunene, men økt årsverksinnsatsen til aldersgruppen 0-5 år mindre enn ASSS-snittet i Isolert var veksten på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Fredrikstad på 14,3 %, mot et gjennomsnitt for ASSS-kommunene på 8,4 %. Den økte ressursen har vært brukt til bedre oppfølging av barn med særskilte behov, med særlig oppmerksomhet på barn som opplever skilsmisser. Kommunen har også økt tilgjengeligheten av helsesøster på videregående skole for å forebygge fravær og frafall. Fysio og ergoterapitjenesten Fredrikstad har lavest årsverksinnsats til ergo- og fysioterapitjenesten sett under ett. Imidlertid er ressursinnsatsen til ergo- og fysioterapitjenesten styrket i F Andelen fysioterapeuter med driftsavtale er noe høyere enn snittet. Kommunen klargjør at den økte fysioterapiressursen utgjør 1 årsverk som er brukt til opprettelse av frisklivssentral. Den økte ergoterapiressursen har i følge kommunen ført til noe kortere ventelister, flere saker blir igangsatt innen fristene som er estimert i prioriteringsnøkkelen og det har bedret koordineringsarbeid rundt kompliserte saker i aldersgruppen 0-18 år. Legetjenesten Det er presentert tre nye indikatorer til utprøving i tjenesteprofil 2. Vi viser til kommentarer under avsnittet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» i ASSS Hovedrapport. Diagnose, rehabilitering og behandling KOSTRA-tallene for 2014 viser svært høye tall på funksjon 241 driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering. Dette viser seg å være rapportert feil til SSB. Tallene er imidlertid rettet opp i grunnlaget for denne ASSS-rapporten. Sykefravær Sykefraværet i kommunehelsetjenesten er 8,8 %, og dette er høyere enn forrige år. Nivået er nå 11 % høyere enn snittet 58

59 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Fredrikstads indeks for kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,80 2,60 2,567 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,972 0,750 1,169 0,555 1,053 1,374 1,090 0,847 1,341 1,079 Fredrikstad ASSS 0,40 0,20 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg 7,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest indeks på indikatorene timer omsorgslønn, timer praktisk bistand og timer støttekontakt. Fredrikstad hadde lavest indeks på indikatorene fysioterapeuttimer i forhold til antall sykehjemsbeboere og oppholdsdøgn langtidsopphold på institusjon. 59

60 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Fredrikstad har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 5,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold mest opp med 24,4 prosent og indikatoren timer praktisk bistand gikk opp med 21,2 prosent. Indikatoren timer dagsenter gikk mest ned med 17,4 prosent og timer støttekontakt gikk ned 14,1 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Fredrikstad ASSS Tidsbegr opphdøgn 24,4-2,1 Langtid opphdøgn -1,8 1,5 Legetimer 12,8 14,4 Timer fysioterapeut 0,0 1,7 Enerom 9,5 1,5 Timer prakt bistand 21,2 7,5 Timer hjsykepleie -8,5 0,9 Timer omsorgslønn -2,4-2,9 Timer dagsenter -17,4-5,0 Timer støttekontakt -14,1-0,2 Sum 5,6 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort særbestilling til SSB for å få detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer til beregnes for hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», 60

61 samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov FRE Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,989 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,85 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,84 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 91,0 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 19,1 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 32,1 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 13,2 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % 61

62 Indikator FRE Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 30,6 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,0 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 81 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,61 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 14,7 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad bruker 1 % mindre penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt når utgiftene blir sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Kommunen ligger samtidig høyest av ASSS-kommunene på indikatorene som viser netto driftsutgifter til hjemmetjeneste per innbygger 0-66 år og andel beboere i institusjon under 67 år. Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne er noe høyere enn snitt, mens tildeling pr bruker er høyest av alle ASSSkommunene. Fredrikstad har god legedekning i institusjon. Blant innbyggere over 80 år er det vesentlig færre i Fredrikstad som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg, og andelen er lavest blant ASSSkommunene. Kommunen tildeler imidlertid tjenester til flere hjemmeboende enn snitt, men utgift pr tjenestemottaker over 67 år er lavere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen ligger også høyt på andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold. Sykefraværet i Fredrikstad er det høyeste blant ASSS-kommunene. Figur 39 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere under 67 år Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Fredrikstad har hatt en økning i andelen innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester eller institusjon fra 1,8 % i 2013 til 2,3 % i Brukertilfredshet Sykefravær 62

63 Som det fremgår av profilen har kommunen imidlertid høye utgifter pr innbygger, 38 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest av de ti storkommunene. Dette er et bilde som har vært uendret de siste årene. Tall for tildeling i 2014 (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Fredrikstad er den av ASSS-kommunene som tildeler flest timer hjemmetjeneste til brukere under 67 år, og hver bruker mottar i gjennomsnitt 5 timer mer pr uke enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. For 2014 yter kommunen også tjenester til en større andel innbyggere enn de andre ASSS kommunene. Gjennomsnittlig bistandsbehov i Fredrikstad var litt høyere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. KS kan ikke se noen klar sammenheng mellom tjenestemottakernes bistandsbehov og tildelte timer pr uke. Fredrikstad kommune har tilbakemeldt at de arbeider med forholdet mellom tjenestebehov og ressursinnsats og har de siste to årene hatt grundig gjennomgang av tjenestevedtak og standarder for alle tjenestetilbudene. Oppstart av felles Tjenestetildelingskontor i 2013 skal også bidra til å sikre en likeverdig tjenestetildeling. Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre Fredrikstad har lavest andel av 80 år og eldre som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Dette må sees i sammenheng med andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester der Fredrikstad tildeler tjenester til større andel enn ASSS-snittet. Utgifter pr institusjonsplass er litt høyere enn gjennomsnitt ASSS. Det er ikke uventet at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser. Det vil normalt være slik at de som mottar tilbud om plass har høyere bistandsbehov enn i kommuner med bedre institusjonskapasitet, og kommunen har derfor behov for høyere bemanningsfaktor pr plass. Profilen viser at andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov er 10 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Årsverk med fagutd. Fredrikstad kompenserer for lav tilgang på institusjonsplasser ved å tildele hjemmetjenester til flere innbyggere. Andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester er 4 % høyere enn snitt ASSS. Dette var likevel en nedgang på 2 % -poeng fra i Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er 8 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette har sin forklaring i den lave institusjonsdekningen. Tjenestemottakernes høye bistandsbehov synes imidlertid ikke å komme til uttrykk gjennom tildelte timer pr tjenestemottaker pr uke. Fredrikstad kommune tilbakemelder at kommunen opplever et press på tjenestetilbudet. Lav dekningsgrad på sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg gjør at de fleste som skrives ut fra Brukertilfredshet Sykefravær 63

64 sykehus og har behov for kommunale tjenester, får tildelt hjemmesykepleie. Sirkulasjonen av brukere har steget, noe som medfører ekstra arbeidsoppgaver på samarbeid med andre tjenester. Kommunen har gjennomført en omorganisering i 2013/2014 som forventes å gi effekter i tjenestetilbudet, fagmiljøer, bedre ledelse, samordning og økonomistyring. Effekten av omorganiseringen forventes å vise seg når de større demografiske utfordringene på omsorgsfeltet melder seg. Kvalitet Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem lå i % høyere enn ASSS-snitt. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet er høyere i Fredrikstad enn i de andre kommunene, og PAI-registeret viser at kommunen i 2014 hadde et fravær på 14,7 % innen PLO. Snittet i ASSS var 11,6 %. Dette betyr også at Fredrikstad har hatt en økning på omlag to prosentpoeng siden Fredrikstad har en brukertilfredshet som ligger høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 64

65 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Fredrikstads skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 1,017 0,706 0,931 0,362 1,078 0,867 Fredrikstad ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Fredrikstads produksjon innenfor sosiale tjenester 13,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest skåre på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 63,8 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest skåre på indikatoren andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 7,8 prosent over ASSS-snittet. 65

66 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 66

67 dette gjelder særlig for Bergen. 13 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator FRE Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,819 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,6 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,9 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,1 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 1,7 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,3 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,3 6,3 4,7 7,7 22,9 20,2 13,5 27,2 54,5 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 12,8 10,8 8,9 13,8 13 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 67

68 Figur 42 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Fredrikstad Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen På de aller fleste av styringsindikatorene ligger Fredrikstad på eller over snittet for ASSS-kommunene. Liksom foregående år, er netto driftsutgiftene til sosialtjenesten per innbygger år blant de høyeste i nettverket. Andelen mottakere av sosialhjelp blant målgruppen år er synkende, men kommunen ligger 22 % over snittet og høyest i nettverket. Andelen som mottar sosialhjelp i aldersgruppen år synker også, men også ligger Fredrikstad høyere i enn snittet for i ASSS-kommunene (24 % over). Mottakere av kvalifiseringsstønad pr innbyggere i alderen år har gått kraftig tilbake de siste årene, etter en liten økning i 2014 ligger Fredrikstad nå 41 % under snittet for ASSS kommunene. Blant de som får program er andel med overgang til arbeid etter fullført program, økende. Sykefraværet er vesentlig redusert de siste 2 årene og ligger nå 18 % over ASSS-snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Fredrikstad laveste i ASSS-nettverket, og bruker 18 % mindre enn gjennomsnittet i ASSS på sosiale tjenester. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Fredrikstad har hatt en reduksjon i netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år. Nivået var kr per innbygger i 2013, og ligger i 2014 på kr pr innbygger. Med det resultatet ligger Fredrikstad kun 7 % over ASSS-snittet. I 2013 lå Fredrikstad høyest i nettverket på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år med kr per innbygger år. I 2014 er nivået redusert til kr pr innbygger, og kommunen ligger nå 21 % over snittet i nettverket. Tallene viser at kommunen har over tid redusert utgiftene til sosialtjenesten målt som netto driftsutgifter per innbygger år, og samtidig viser ressursbruksindikatoren at kommunen særlig fra 2013 til 2014 har økt avstanden til ASSS-snittet. Mens kommunen i 2013 lå 5 % under, er som sagt avstanden nå 18 %. Dekningsgrad Fredrikstad har høye dekningsgrader innen tjenesten kommunen ligger høyt i ASSS på andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp. På alle de tre indikatorene som viser andel innbyggere som mottar sosialhjelp i befolkningen ligger kommunen godt over ASSS-snittet. Utviklingen fra 2013 til 2014 er imidlertid positiv, andelen mottakere av sosialhjelp av innbyggerne år er synkende, og tilbake på nivået i Andelen unge mottakere er klart lavere i 2014 enn den var i 2013, men ligger likevel en anelse over nivået fra Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år øker litt fra 2013 til 2014, Fredrikstad ligger dog nest lavest i nettverket og godt under ASSS-snittet på denne indikatoren. 68

69 Kommunen ligger med andre ord lavt på denne indikatoren, men høyt når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen. Produktivitet og enhetskostnader Fredrikstad ligger akkurat på ASSS-snittet for brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Enhetskostnadene har vært svingende de gikk ned fra 2011 til 2012, økte fra 2012 til 2013 for så å gå ned igjen i Kvalitet og andre indikatorer Fredrikstad ligger på ASSS-snittet på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere år (4,3 mnd). Stønadslengden blant de unge mottakerne er synkende, og faktisk enda lavere enn nivået i 2012 hvor den lå på 4,4 mnd. Den positive utviklingen er også gjeldende for stønadslengden til mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde (fra 6,6 mnd i 2012 og 2013 til 6,3 mnd i 2014). En litt mindre andel (22,9 %) av sosialhjelpsmottakerne med sosialhjelp som hovedinntekt har hatt stønad i 6 måneder eller mer i 2014 enn i Det er en prosentandel på 13 % over ASSS-snittet. Ser vi på hele treårsperioden var nivået lavest i 2012 med en andel langtidsmottakere på 21,6 %. I Fredrikstad er andelen av deltakerne på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 54,5 %, det er 19 % bedre enn snittresultatet for ASSS. Dette resultatet må ses i sammenheng med at kommunen har få deltakere i programmet, snitt for ASSS-kommunene er 164 deltakere i Fredrikstad er antallet 22. Sykefraværet i Fredrikstad er klart synkende, et positivt resultat som kan tilskrives NAV-kontorets fokus på nærværsarbeid, opplæring/kompetanseheving og stabil ledelse over tid. Kommunen ligger imidlertid fortsatt høyt, 18 % over ASSS-snittet på sykefravær (12,8 %, basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 69

70 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 70

71 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Lavest ASSS Høyest ASSS 12,18 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 1,3 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 4,1 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 2,7 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Byggesaksavdelingen i Fredrikstad kommune hadde i 2014 et saksvolum som lå markert under nettverkssnittet. Dermed blir også resultatet, godkjente boligenheter og annet areal, tilsvarende under 71

72 snitt. Kostnadene pr byggesak ligger litt under gjennomsnitt. Det kan se ut som om kommunen har klart å holde enhetskostnadene nede, selv om sakstallet er lavt. Det er noen mangler ved de rapporterte og publiserte tall for Fredrikstad kommune. Prioritering og behov I 2014 var det 12,18 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er under nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 19,26 i 2012, 14,43 i 2013 og altså 12,18 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Mens nettverket har hatt stigende søknadsnivå, er tendensen motsatt i Fredrikstad. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Fredrikstad er de samme tallene henholdsvis 4,1 boligenheter og 215 m2. Fredrikstads tall for godkjent annet areal er lavest i nettverket. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet vært økende i perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Fredrikstad kommune har en tilsynsandel på 1,3 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Fredrikstad er omfanget av slike tilsyn ikke oppgitt. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). Kommunen bør vurdere om tilsynsnivået er forsvarlig. For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Fredrikstad er tallet ikke rapportert. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Fredrikstad kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader ligger under nettverkssnitt, men den lokale kostnadsutviklingen må følges nøye. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Fredrikstad er prosenten for %, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 44 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 68 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,1 % for nettverket i Fredrikstad har et positivt lavt fravær i 2014; 2,7 %. 72

73 Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Fredrikstad og kr i byggesaksnettverket. 73

74 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Tall for disse to kommunene er imidlertid lagt inn manuelt, og vil dermed ikke være i tråd med PAI. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 74

75 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Ikke mottatt kommentarer fra Fredrikstad. Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad kommune Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Fredrikstad Snitt ASSS Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Lavest ASSS Høyest ASSS 8,7 9,0 7,8 10,2 4,2 4,1 3,2 4, , Figur 44 Tjenesteprofil Fredrikstad 75

76 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Fredrikstad kommune bruker nesten like mye som gjennomsnittet i nettverket på eiendomsforvaltning, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. - Kommunens samlede driftsutgift til forvaltning, drift og vedlikehold, ligger 10 pst lavere enn snittet i nettverket, og dette trekkes først og fremst ned av nedprioritering av midler til verdibevarende vedlikehold. Dagens nivå tilsier stort sett bare midler til akutte reparasjoner. - Kommunen hadde høyt energiforbruk og høye energikostnader per kvm i 2014, i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Energiutgiftene utgjør om lag 20 pst av samlede utgifter til bygningsdrift (FDV). - Investeringsnivået i Fredrikstads formålsbygg er blant de laveste i nettverket, og årlig gjennomsnitt for siste fem år var 68 pst av snittet i nettverket. Deler av dette benyttes til å dekke vedlikeholdstiltak Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstads driftsutgifter til eiendomsforvaltning, som andel av sum driftsutgifter i kommunen ligger 3 pst under snittet i nettverket, og areal formålsbygg per innbygger var 4,2 kvm per innbygger i 2014, og 4 pst høyere enn snitt i ASSS. Forvaltnings- og vedlikeholdsutgiftene er svært lave i Fredrikstad i forhold til snittet i nettverket, og vedvarende vedlikehold på dette nivået vil føre til en dårligere teknisk standard på byggene over tid. Klimaendringene øker belastningen på kommunens veier og bygninger og manglende midler til vedlikehold reduserer standarden på realkapitalen ytterligere. I følge KOSTRA-tall har Fredrikstad redusert både energiforbruk og energikostnader per kvm bygg de senere årene, men ligger fortsatt godt over snittet for nettverket. Fredrikstad har jobbet med ny organisering av eiendomstjenesten siste år og har nå fått vedtatt en strategi for eiendomsforvaltning, som det jobbes med å operasjonalisere i form av langsiktige planer for bedre forvaltning av bygningsmassen. I dette arbeidet inngår også tilstandsvurdering av all bygningsmasse i kommunen. Med et vedvarende lavt nivå på kommunens vedlikehold, vil indikator for kvalitet på byggene bli interessant å følge fremover. Kommunens utgifter til drift, per kvm lå 10 pst over snittet i nettverket i 2014 og utgiftene til vedlikehold er urovekkende lave i forhold til å drive et verdibevarende vedlikehold, bare 24 kr/kvm og 78 pst lavere enn snittet i nettverket. Kommunen har tidligere varslet om et vedlikeholdsetterslep på 230 mill. kr. og om mange ad-hoc-utgifter. De har samtidig ingen indikasjoner på at deres renhold- og vaktmestertjenester er spesielt dyre. Fredrikstad har bare egne ansatte renholdere. Data knyttet til renhold er fortsatt såpass mangelfulle blant kommunene i nettverket at de ikke er egnet for sammenligning. Det eneste vi har tilstrekkelig data til å si noe om i forhold til kommunens relativt høye utgifter til drift av byggene, er dermed kommunens høye energiforbruk og energiutgifter per kvm. I tillegg vil det lave vedlikeholdsnivået føre til et økende vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen, som i neste omgang vil medføre store investeringsbehov, som på sikt vil bidra til en enda strammere økonomi i kommunen. 76

77 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 77

78 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Fredrikstad. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune,

79 Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 43 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 44 Tjenesteprofil Fredrikstad Tabeller Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad kommune

80 80