1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 9 7, ,2 3, ,2-3,5-3, ,6-15 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2014 var Drammens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 343 mill. kroner, noe som utgjorde 7,3 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 8,8 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 2,1 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat økte med 0,5 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 196 mill. kroner. Dette utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 123 mill. kroner av renteinntektene, men Drammen hadde ikke finansielle gevinster. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter lå på samme nivå i 2014 som i I 2014 var renteutgiftene på 199 mill. kroner, noe som utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde netto avdrag på 165 mill. kroner i Dette utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde netto avdrag 3,3 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Drammen et netto driftsresultat på 175 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,7 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 195 mill. kroner eller 4,2 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat og høyere netto avdrag, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 2,1 prosent og en økning med 1,6 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 500 mill. kroner, noe som utgjorde 10,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Drammen et underskudd før lån på 160 mill. kroner eller 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av lavere netto investeringsutgifter, mens lavere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,1 1,6 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,5 3,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0 47,2 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,6 2,1 Herav fin tap Nto avdrag ,7 8,9 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,3-11,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,2 32,1 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Drammen. I 2014 ga premieavviket isolert sett Drammen et økt finansieringsbehov på 9 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 3 mill. kr i 2013 og 68 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Drammen hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Drammens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de 6

7 øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Drammens brutto driftsresultat 2,8 prosentenheter eller om lag 130 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8 0,7-0,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån 0,0 2,8-0,7 2, Figur 2 viser videre at Drammen hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og at Drammens renteinntekter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Drammen 0,7 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Drammens renteutgifter økte noe i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Drammen 0,7 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere netto avdrag på om lag samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk svakt opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 utgjorde netto avdrag i Drammen samme prosentandel av driftsinntektene som i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Drammens netto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Drammens netto driftsresultat 2,8 prosentenheter eller om lag 130 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Drammens netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Drammens netto investeringsutgifter 0,7 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 etter å ha hatt høyere underskudd de to foregående årene. I 2014 var Drammens underskudd før lån 2,2 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Drammen hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter, mens høyere netto investeringsutgifter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Drammens underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Drammens brutto driftsresultat og renteinntekter gikk opp og at netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 25 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Drammens finansieringsbehov om lag 5 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 15 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2014 er Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Glitrevannverket IKS (49 prosent) 1, Kommunenes opplæringskontor (25,1 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (41 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (20 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent) og Vestviken 110 IKS (12,5 prosent), Drammensregionens interkommunale havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 65,1 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,8 27,1 27,5 3,1 2,7 3,3 26,4 31,1 35,7 33,9 43,8 33,4 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Drammen kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og litt høyere andel skatt enn resten av landet. I Drammen utgjorde skatter i alt 34,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,8 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,2 prosent av driftsinntektene og 5,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men en lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 31,1 prosent av inntektene i Drammen kommune, 26,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Drammen noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men i 2014 var veksten noe svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Drammen med 5,7 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 3,1 pst for Drammen, 3,8 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Drammen en vekst på 8,9 prosent, de øvrige ASSSkommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 3,8 3,7 Skatt i alt ,5 2,6 1,9 Inntekt/formue ,5 2,5 1,2 Eiendom ,0 8,9 Andre ,6 4,1 Rammetilskudd ,6 5,8 5,5 Vi ser at Drammen hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 1,5 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,5 prosent og kommunene i resten av landet en økning på 1,9 prosent. Drammen har ikke eiendomsskatt. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,0 prosent og en økning i skatter i alt på 2,6 prosent. For kommunene i resten av landet økte inntektene fra eiendomsskatt med 8,9 pst og skatter i alt med 1,9 pst. Drammen hadde en vekst i rammetilskuddet på 8,6 prosent, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. 11

12 Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Drammens nominelle vekst i frie inntekter på 5,7 prosent i 2013 blir redusert til 2,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 0,7 prosent. I 2014 hadde Drammen vekst på bare 0,1 prosent i frie inntekter når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 1,4 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Drammen en økning i frie inntekter på 2,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 0,8 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Drammen økte utgiftene til lønn med 3,6 prosent i Utgiftene til lønn økte med 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,6 3,9 3,3 Sosiale utgifter ,5 8,4 4,6 Lønn inkl. sos utg ,1 4,9 3,5 12

13 I 2014 hadde Drammen lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde høyere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksøkning både i 2014 og 2013 på om lag ¼ prosent. For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2013 og 2014 under ett hadde Drammen en samlet årsverksvekst på om lag ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 prosent. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Drammen 7,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 4,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. 2 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 8, ,4 7,3 7,2 6,4 6,5 6,3 4,5 5, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammens brutto driftsresultat gikk ned fra 2013 til 2014, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Drammen i 2013 vært 2,1 prosent lavere enn figuren viser. Nedgangen i brutto driftsresultat for Drammen fra 2013 til 2014 skyldes at Drammen hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde en økning i driftsinntektene på 1,6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,1 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,4 prosent i Drammen og 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,4-3,6-3,6-3,9-3,8-3,8-3,9-4,6-4,9 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet

15 Figur 8 viser at Drammen hadde netto finansutgifter på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i 2014, etter å ha ligget høyere de to foregående årene. Drammen hadde nedgang i netto finansutgifter fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2014 hadde Drammen netto finansutgifter tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 4,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,4 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammens nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, særlig skyldtes økt utbytte, men også økte renteinntekter. Økning i netto avdrag trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter hovedsakelig lavere finansielle gevinster, men også noe høyere netto avdrag. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Drammen ikke har hatt finansielle gevinster, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde finansielle gevinster på 0,5 prosent av driftsinntektene i Kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster tilsvarende 0,4 prosent av inntektene. 15

16 Drammen hadde ingen finansielle tap i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Drammens inntekter fra utbytte 2,6 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,0 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 4,2 3,7 3,4 3,0 2,7 2, ,9 1, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Drammen hadde netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 0,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Drammen i 2013 vært 2,1 prosent lavere enn figuren viser. Drammen hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet, nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til Drammens økning i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat, mens lavere netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 16

17 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,5 4,2 3,7 3,4 3,0 0,9 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,2 0,0-0,1-0,4-0,2 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,8-2,8-2,7-1,2-1,1-1,2-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,6-2,2 - -1,3-1,3 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,1-0,8 0,9 0,5 0,4-0,3-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,9 2,1 3,7 2,1 1,7 0,9 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Drammen hadde et handlingsrom på 0,9 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 økte handlingsrommet i Drammen med 1,7 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat etter at det er korrigert for inntektene fra investeringsmoms i 2013, jf. siste linje i tabell 4. 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 0,5 0,9 0,5 0,4 0,0-0,5-1,0-1,5-0,8-0,3-0,1-0,2-0, ,0-2,5-2,1 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Drammen hadde handlingsrom tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom på -0,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,2 prosent. Når Drammen hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det i hovedsak at Drammen hadde høyere netto driftsresultat. Større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Drammen økte sitt handlingsrom betydelig fra 2013 til 2014, mens handlingsrommet for de øvrige ASSSkommunene ble redusert. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,0 16,3 14,8 14,9 13,8 13,2 12,7 12,1 12,4 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen i 2014 var om lag på samme nivå som de øvrige ASSSkommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 14,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,9 og 13,2 prosent av driftsinntektene. 18

19 Fra 2013 til 2014 hadde Drammen nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,2 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,1 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Drammen 2012 Drammen 2013 Drammen 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Drammen hadde høye investeringer innenfor grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Drammen var i 2014 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor bolig og kultur. I 2014 hadde Drammen beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig og barnehager, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR og helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,1-6,8-7,2-7,4-8,4-9,1-9,6-9,8-13,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen gikk ned fra 2013 til 2014, og at Drammen hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2014 utgjorde Drammens finansieringsbehov 7,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 9,8 og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Drammen i 2014 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Drammen hadde høyere netto driftsresultat, lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik, mens lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-9,6-7,1-6,8-7,4-9,8-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,5 4,2 3,7 3,4 3,0 0,9 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,3-17,0-14,8-12,7-13,8-14,9-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,4 3,2 4,2 3,8 3,3 5,0 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,6-0,1-0,2-1,2 0,0-0,7-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Drammen fra 2013 til 2014 skyldtes reduserte investeringsutgifter og økte investeringsinntekter, mens lavere netto driftsresultat og økt negativt premieavvik trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2013 til Drammen hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. Dette skyldes at investeringsutgiftene gikk ned i Drammen og opp i de øvrige ASSSkommunene, at Drammen hadde sterkere økning i investeringsinntekter, at nedgangen i netto driftsresultat var mindre i Drammen og at økningen i negativt premieavvik var mindre i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -8,0-6,2-3,4-2,3-4,0-5,6-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 7,4 8,8 7,3 7,2 6,4 4,5 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt -1,4-1,3-0,1-0,6 0,1-0,1-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -13,9-13,7-10,6-8,9-10,5-10,0-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,6 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,6 12,0 9,6 8,9 11,9 7,4 7,4 7,9 8, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Drammen netto bruk av lån på 9,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 11,9 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Drammen mens det økte i de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -13,0-9,6-7,1-6,8-7,4-9,8-8,4-7,2-9,1 Nto lån 12,6 12,0 9,6 7,4 8,9 11,9 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff -0,4 2,4 2,5 0,6 1,5 2,2-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Drammen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 2,4 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men en svak økning fra 2013 til De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2013 til I 2014 hadde Drammen netto fordringer som tilsvarte -82 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på -58 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-52,2-54,0-57,8-54,2-58,1-81,4-81,9-83,1 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 60,6 63,1 65,3 64,5 64,8 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,6 143,6 145,0 116,2 116,7 122,6 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,4-83,1-81,9-50,9-52,2-57,8-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Drammen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en liten nedgang i netto fordringer målt i beløp. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 160 mill. kroner og økte fordringer på om lag 170 mill. kroner. Drammen hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2014 på -24 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -22 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld og -2 prosentenhet skyldtes at Drammen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Drammens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Drammens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,941 Grunn skole 0,969 Pleie og oms 0,888 Helse tjenest 1,009 Komm medfin 1,444 Sos tjenest 1,099 Barne vern 0,974 Barne hage 0,876 Admin 0,977 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Drammen i 2014 hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2013 til 2014 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger i pleie og omsorg og sosiale tjenester, mens det var økning i grunnskole. Det var innenfor administrasjon at Drammen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 12,4 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 12,4 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen er en kommune med relativt mange innbyggere. Det var innenfor sosiale tjenester at Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 44,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 45,2 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt stor opphopning av skilte, arbeidsløse og personer med lav inntekt og at Drammen har mange flyktninger uten integreringstilskudd. Innenfor grunnskole hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 5,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 7,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt få innbyggere i alderen 5 15 år og at Drammen er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt korte reiseavstander. 25

26 Innenfor pleie og omsorg hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 3,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 2,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt få psykisk utviklingshemmede og at Drammen er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt korte reiseavstander. Innenfor barnehager hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 2,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 2,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Drammen har sammenheng med at Drammen har relativt få innbyggere 2-5 år og relativt få innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Drammen vil være litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I perioden 2009 til 2015 hadde Drammen noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Drammen og de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2015, og forventes også å få svakere vekst frem mot Drammen forventes å få en befolkningsvekst på 8 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Drammen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet frem mot 2021 på om lag personer eller med om lag 940 per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Drammen med personer eller med 935 per år. 26

27 I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 230 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 10 ½ prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 510 barn eller om lag 85 per år. Fra 2009 til 2015 gikk aldersgruppen 0-5 år opp med 84. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 7 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 560 barn eller om lag 95 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 641. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år

28 Antall personer i aldersgruppen år forventes å øke med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 190 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 9 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 210 personer eller om lag 35 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med 69 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 7 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 40 personer eller om lag 7 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 97 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Drammen. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Drammen går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Drammen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 28

29 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Drammen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 8 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 prosent. Også innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 10 prosent, mens det er forventet en økning på 7 prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 50 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 22 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 11 mill. kroner til grunnskole, om lag 10 mill. kroner til barnehager og om lag 7 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,9 Pleie og omsorg ,5 Helsetjeneste ,3 Sosiale tjenester ,1 Barnevern ,1 Barnehager ,6 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 42 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 20 mill. kroner, grunnskole om lag 18 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 4 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Drammen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2014 var Drammens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Drammen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 290 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 8,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Drammens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2014 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 320 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 110 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Drammen ned med om lag 510 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 890 kroner i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Drammen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 340 mill. kroner. 31

32 Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms -175 Helse tjeneste 27 Komm medfin -789 Sosial tjeneste 122 Barne vern -704 Barne hage -258 Admin Beløpsmessig hadde Drammen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 150 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Drammen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnevern i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 120 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 8 mill. kroner. I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 70 mill. kroner. I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 700 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg, grunnskole, sosiale tjenester og kommunehelsetjenesten, mens det var en økning innenfor administrasjon. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 32

33 Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 10,0 5,0 2,5 6,3 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-13,9 Sum IS -19,9 Grunn skole -6,6 Pleie og oms -8,7 Helse tjeneste Komm medfin -18,6 Sosial tjeneste Barne vern -9,2 Barne hage -7,7 Admin Samlet sett lå Drammens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 13,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til grunnskole lå 19,9 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 18,6 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til barnevern 6,3 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Drammen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Drammen fremgår av figur

34 Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Drammens netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 70 mill. kroner eller 37,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 60 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor fellesutgifter med om lag 290 kroner per innbygger og det var økning innenfor samferdsel og bolig med om lag 110 kroner per innbygger i hver av sektorene. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor næring og brann- og ulykkesvern med om lag 200 kroner per innbygger i hver av sektorene. I 2014 hadde Drammen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring og VAR. Drammens netto driftsutgifter til næring var om lag 620 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner. Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor bolig. Drammens netto driftsutgifter til bolig var om lag 290 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Drammen i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Drammen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Figur 27 viser at i 2014 anvendte Drammen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Drammen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole og sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 85 mill. kroner i alt. Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Drammen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Drammen en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Drammens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Drammens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag 310 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte 35

36 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Drammens produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 0,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 20,3 prosent over ASSS-snittet og innenfor kommunehelsetjenesten med 9,3 prosent over. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 7,4 prosent under ASSS-snittet og innenfor grunnskole med 2,2 prosent under. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,210 1,149 0,939 1,187 1,050 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,079 Sum 1,130 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Drammen 13,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor grunnskole og sosiale tjenester at Drammen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor kommunehelsetjenesten at Drammen hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor grunnskole var 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 21,0 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor kommunehelsetjenesten var 9,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelsetjenesten lå 6,1 prosent under ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg var 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 14,9 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor barnehager var 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 7,9 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 11,3 prosent over ASSS-gjennomsnittet, 36

37 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Drammen gikk opp med 2,5 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 4,8 prosent. Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,0 2,0 0,0 0,7 1,4 Pleie/oms 2,7 1,1 1,6-1,5 4,2 Helsetjen 1,2 1,4-0,2 6,1-4,9 Barnevern 4,8 1,1 3,8 2,0 2,8 Barnehager 2,7 0,9 1,8 2,5 0,2 Sum 2,5 1,3 1,2 0,3 2,2 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Drammen med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen økte 1,0 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 2,0 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 3,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelsetjenesten gikk produksjonen ned med 0,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Drammen gikk opp med 2,5 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 0,3 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 4,2 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 4,9 prosent innenfor kommunehelsetjenesten. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Drammen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Drammens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,989 0,984 0,969 0,995 1,040 0,684 0,969 Drammen ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2014 var Drammens produksjon innenfor grunnskole 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren andel innbyggere 6 9 år med plass i SFO som lå 31,6 prosent under ASSSsnittet. Drammen scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 4,0 prosent over ASSS-snittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Drammen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 2,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Drammen gikk indikatoren elever og læringsmiljø mest opp med 5,3 prosent, mens indikatoren innbyggere 6 9 år med plass i SFO gikk ned med 2,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i indikatoren for læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og på elever og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn, er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under, viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Drammen ASSS Elever og nasj 5.tr 2,0 1,6 Elever og nasj 8.tr 2,0 1,6 Elever og eksamen 1,3 0,2 Elever og grskpoeng 0,5 2,8 Elever og lærmiljø 5,3 3,0 SFO -2,8 1,9 Sum 2,0 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utviklingen av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke kan sammenlignes over år. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,840 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,5 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 7,6 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,6 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,1 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,3 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,8 3,6 3,5 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Drammen 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Drammen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Drammen kommune har de laveste nettodriftsutgiftene per elev i ASSS-nettverket Gruppestørrelsen er den høyeste i nettverket Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet for nettverket Drammen har de laveste nettodriftsutgiftene per elev i nettverket, 4 777,- kroner mindre per elev enn gjennomsnittet. Utgiftene har sunket de siste årene når vi korrigerer for prisutviklingen. Gjennomsnittet for nettverket har også sunket, men det er langt mindre enn endringen i Drammen. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Drammen har flere elever per skole, og gruppestørrelsene er de høyeste i nettverket. Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet, men andelen lærere på 50 år og eldre er høyere enn gjennomsnittet for nettverket. Gruppestørrelse, skolestørrelse og sykefraværet er faktorer som kan forklare at kommunen har lavere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet. Når kommunen i tillegg har lave inntekter, bidrar det ofte til lave utgifter. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Drammen en ressursbruk som i enda større grad ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Hele 16 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen elever som får spesialundervisning, er på 7,6 prosent og hver elev med spesialundervisning får 124 timer hver. Drammen har 0,1 prosent høyere andel elever med spesialundervisning, og hver elev får 4 timer under gjennomsnittet for nettverket. Sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-kommunene har Drammen en prosentvis økning i elevtallet. Elevtallet økte med 2,13 prosent fra 2012 til Andelen av befolkningen i Drammen som har videregående eller høyere utdanning, er lavere enn landssnittet. Andelen med barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet. Samtidig har kommunen den nest høyeste andelen innvandrerbefolkning 0-16-år, 30,9 prosent, og gjennomsnittet er 19,2 prosent. Det betyr at kommunen har noen særlige utfordringer som kanskje kunne tilsi høyere nettodriftsutgifter. Disse utfordringene påvirker også læringsresultatene. Drammen har læringsresultater som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det gjelder både nasjonale prøver og eksamen. Læringsmiljøet målt ved elevens tilbakemelding på indeksen «vurdering for læring» er over gjennomsnittet, og den høyeste scoren i ASSS-nettverket. Det er 10. klassingene som er mer fornøyd enn 10. klassingene i de andre kommunene, som gjør utslag her. 42

43 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev ligger 6 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev litt lavere enn i Drammen har redusert utgiftene de siste tre årene, samtidig som de hvert år har ligget under gjennomsnittet for ASSSnettverket. Kostnader til skolelokaler har gått noe ned fra 2013 til Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker langt mindre ressurs enn gjennomsnittet, når vi har tatt hensyn til utgiftsbehov og korrigert for arbeidsgiveravgift og pensjon. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Drammen har de største gruppene i nettverket når vi ser på alle trinn under ett. Gruppestørrelsen varier i liten grad de siste tre årene, men har gått noe ned på trinn og økt noe på og trinn. Skolestørrelse ligger også litt over gjennomsnittet med 368 elever per kommunal grunnskole. Fra 2011 til 2013 har det blitt 187 flere elever i grunnskolen i Drammen. Én ny skole har kommet til i Spesialundervisning: 7,6 prosent av elevene i Drammen får spesialundervisning, dette er litt over gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,5 prosentpoeng de siste tre årene. Det har vært en nedgang i andelen på trinn og på trinn, men en økning på trinn. Drammen er den eneste kommunen i nettverket som har en tydelig nedgang, fra 2012 til 2014, i andelen med spesialundervisning på trinn. Elever som får spesialundervisning får i snitt 124 timer hver, dette er en nedgang på 14 timer fra 2013 til Gjennomsnittet i ASSS er 128 timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Drammen var 7,6 prosent i Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Drammen har svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Resultatene varierer noe fra år til år, og det er ikke mulig å trekke konklusjoner om utviklingen fra ett år til et annet. Det som fremgår av tallene er at det er en framgang på 5. trinn på alle tre prøvene fra 2013 til 2014, mens snittet for nettverket ikke har hatt tilsvarende økning. På 8. og 9. trinn er det en svak nedgang for Drammen. Eksamenskarakterene varierer også en del fra år til år. Det er ingen tydelig trend. For eksamen i norsk har elevene oppnådd sterkere karakterer i 2014 enn i For matematikk og engelske er det svakere karakterer i 2014 enn Læringsmiljø, elevundersøkelsen Drammen har elever som gir gode tilbakemeldinger på læringsmiljøet når det gjelder vurdering for læring. Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Her får Drammen en score 4 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Det er høyeste i nettverket. Bruk av assistenter Grunnskolen i Drammen har 17,1 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet, og en oppgang fra Den høye andelen assistenter skyldes til en viss grad at Drammen har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. Ca. 40 av assistentene er knyttet til elever fra andre kommuner. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 8 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 8 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 44

45 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,077 1,05 1,022 1,027 1,00 0,978 0,95 0,90 Drammen ASSS 0,85 0,80 0,75 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Drammens produksjon innenfor barnehager 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 7,7 prosent over ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 2,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Drammen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 2,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Drammen gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 11,1 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Drammen ASSS Korr oppholdstimer 1,3 0,5 Antall m/pedagogisk utd 11,1 3,9 Leke/oppholdsareal 2,4 0,8 Sum 2,7 1,0 45

46 5.3.1 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader ,923 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 75,9 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,3 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 93,0 77,5 66,0 93,0 43, ,1 50, ,8 35,6 28,5 42,7 45,5 41,0 33,6 46,6 9,0 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 8,3 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) 5,2 (2013 tall) 5,3 4,9 5,6 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Drammen ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH DRA Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune Andel minoritetsspråklige barn i barnehage ift innvandrerbarn 1-5 år er den høyeste i nettverket. Voksentettheten er åtte prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sykefraværet er det laveste i nettverket. Drammen har lave utgifter på barnehageområdet. Netto driftsutgifter er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren det samme. Det kan ha sammenheng med en vesentlig lavere voksentetthet enn gjennomsnittet for nettverket. I tillegg har Drammen en lavere andel 1-2- åringer i barnehage og det laveste sykefraværet i ASSS-nettverket. Disse faktorene bidrar til lavere utgifter enn gjennomsnittet. Det er kun den høye andelen med godkjent utdanning som trekker utgiftene opp. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Den lave voksentettheten kan gi lavere kvalitet i barnehagene. Samtidig har Drammen en høy andel barnehagelærere, lavt sykefravær og høy tilfredshet blant foreldrene, noe som tilsier god kvalitet i barnehagene. Dekningsgrader Andel 1-2-åringer i barnehage i Drammen er 75,9 prosent. Det er 4,1 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dekningsgraden for 3-5-åringer er 1 prosent over gjennomsnittet. 97,3 prosent av 3-5- åringene har barnehageplass og det er en økning fra Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 93 prosent. Det er den høyeste andelen i ASSSnettverket, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Drammen har her hatt en økning de siste tre årene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Drammen har fortsatt lavere enhetskostnadene enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 44 kroner. Gjennomsnittlige enhetskostnader har økt med to kroner for ASSS-kommunene. Til sammenlikning har Drammen har økt enhetskostnadene med en krone fra 2013 til Korrigerte oppholdstimer per årsverk, i kommunale barnehager, har økt i samme tidsrom. Det betyr at voksentettheten har gått ned. Kommunen er den eneste av ASSS-kommunene som har en nedgang i voksentettheten fra 2013 til For nettverket som helhet har voksentettheten økt. I tillegg har Drammen fra 2013 til 2014 en liten nedgang i andelen barnehagelærere. Det kan forklare noe av de lave utgiftene og at enhetskostnadene har økt mindre enn gjennomsnittet. Samtidig har andelen ansatte med annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning økt. Fortsatt har kommunen en høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning og annen relevant utdanning, enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 47

48 Voksentettheten i de private barnehagene i kommunen er høyere enn i de kommunale barnehagene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk for private barnehager er rett over gjennomsnittet for private barnehager. Utfyllende indikatorer Det er relativt flere menn i barnehagene i 2014, med en økning på 0,5 prosentpoeng fra Foreldrene er fornøyde og gir en skår på 5,2 ved sist undersøkelse, som ble gjennomført i

49 5.4 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 1,140 1,143 1,337 1,128 0,984 1,203 Drammen ASSS Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Drammens produksjon innenfor barnevern 20,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 33,7 prosent over ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 1,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 4,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Drammen gikk indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse mest opp med 21,2 prosent, mens indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk opp med 15,6 prosent. Indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk mest ned med 4,3 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Drammen ASSS Undersøkelser 21,2 7,5 Tiltak ikke plassert 0,0 0,9 Tiltak plassert -1,6-3,6 Undersøk < 3 mndr 15,6 9,8 Barn m/tiltak m/plan -4,3 1,1 Sum 4,8 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,110 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 4,7 3,8 2,2 4,7 5,5 4,3 2,4 5,5 2,2 1,5 0,9 2,2 60,5 63,8 51,5 71,2 21,2 23,9 21,2 26,7 50

51 Indikator Drammen Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,9 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Drammen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Drammen kommune har over tid hatt høye dekningsgrader- mange barn med undersøkelser og tiltak i barnevernet og dette må ses i forhold til levekårsutfordringene kommunen har. Drammen har en stabil tiltaksprofil hvor 60 % av barna får tiltak i hjemmet og 40 % av barna er plassert, dette peker mot et kjernebarnevern. Kommunen hadde i 2014 svært høye enhetskostnader til barn som ikke er plassert, dette skyldes blant annet oppbygging av egen tiltaksavdeling samt økt bruk av endringsrettede tiltak. Kommunen har svært lave enhetskostnader til drift av tjenesten (f 244) og de leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene. Prioritering og behov Drammen kommune har en ressursbruksindikator på 111. Dette betyr at kommunen bruker 11 % mer på barneverntjenester enn snittet av ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i aldersgruppen 0-17 år er også høy, 24 % over snittet i nettverket. Drammen har høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Ressursbruksindikatoren skal imidlertid korrigere for ulikheter i levekår, og slik sett indikerer denne at barnevern er høyt prioritert i Drammen. Drammen kommune peker på at korrigeringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de demografiske utfordringene kommunen har. Dette gjelder spesielt den høye andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn som Drammen har. 51

52 Dekningsgrad Kommunen har høye dekningsgrader, og ligger høyest i nettverket på andel barn med undersøkelser (29 % over snitt) og blant de med høyest andel barn med barneverntiltak (41 % over snitt). Barneverntjenesten fikk flere meldinger om bekymring i 2014 og kombinert med at en høyere andel av meldingene ble besluttet undersøkt, økte andel barn med undersøkelser med 20 % fra Årsaken til at tjenesten fikk flere meldinger mener kommunen er en kombinasjon av økt oppmerksomhet for barnevern i media, samt et fokus på muligheten for anonyme drøftinger av saker på telefon noe som alene genererte over 500 bekymringsmeldinger. Noe færre av undersøkelsene førte til barneverntiltak, slik at andel barn med tiltak holdt seg stabilt med 5,5 % av innbyggere 0-17 år. Dette er høyt, men må ses i lys av at Drammen kommune har levekårsutfordringene som nevnt ovenfor. Drammen har en stabil tiltaksprofil hvor 60 % av barna får tiltak i hjemmet og 40 % av barna er plassert. Kommunen ligger høyt på andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggertall, 41 % over ASSSsnitt. Man kan si at kommunen driver et kjernebarnevern. Kommunen fokuserer på endringsrettende tiltak fremfor kompenserende tiltak. Fokus på endring i familier og kontinuerlig evaluering av tiltak gjør at omsorgssvikt avdekkes raskere, noe som har bidratt til høyt antall barn under omsorg. Andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-5 år er en indikator på i hvilken grad barnevernet kommer «tidlig inn». Kommunen har en stadig lavere andel barn med tiltak i denne aldergruppen, både når vi ser i forhold til alle barn med tiltak og innbyggere i aldersgruppen 0-5 år. Kommunen melder til KS at de i de siste to årene har hatt et stort fokus på forebyggende tiltak i andre tjenester enn barneverntjenesten, og at dette gjør at barn i denne aldersgruppen fanges opp og får hjelp av f.eks. helsestasjon og barnehage. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barnevernet (f 244) ligger 18 % under snitt i nettverket. Dette er en reduksjon fra Hovedårsaken til det lave utgiftsnivået er de høye dekningsgradene, og årsaken til reduksjonen fra i fjor er økningen i antall barn med undersøkelse. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert har hatt en sterk økning i de siste årene, og for 2014 ligger Drammen 33 % over ASSS-snitt på denne indikatoren. Det høye kostnadsnivået har flere forklaringer. Barneverntjenesten har i de senere årene dreid fokus fra å drive kompenserende tiltak, slik som besøkshjem og barnehage, til i større grad tilby mer omfattende endringstiltak i hjemmet. Denne typen tiltak er mer kostnadskrevende. Kommunen er i gang med å bygge opp en egen tiltaksavdeling for selv kunne produsere nødvendige tiltak, men det var i 2014 fremdeles et stort innslag av eksterne kjøp. KS antar at utfasing av eksterne kjøp og overføring til egen tiltaksavdeling vil gi synlig effekt i form av lavere enhetskostnader i I tillegg vet KS at kommunen fører deler av utgiftene knyttet til enslige mindreårige på funksjon 251. Her er det ulik praksis i nettverket. Noen kommuner fører konsekvent alle utgifter til denne gruppen på 252, men vi har ikke fullstendig oversikt over dette. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 10 % under ASSS-snitt, og dette er en liten økning fra 2013 til Økningen skyldes at kommunen hadde en økt bruk av institusjoner i 2014 i forbindelse med akuttplasseringer. Dersom alle utgifter til enslige mindreårige hadde vært ført på funksjon 252 hadde kommunen ligget nærmere ASSS-snitt på denne indikatoren. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 52

53 95 % av undersøkelsene blir gjennomført i løpet av tre måneder, dette er beste resultat i nettverket. Tatt i betraktning at det har vært en stor økning i antall undersøkelser og antall ansatte er det samme, er dette et svært godt resultat. Resultatene kommer som en konsekvens av fokus fra ledelsen på undersøkelsesarbeidet og oppfølging av frister. Andel barn med utarbeidet plan ligger på snitt med nettverket, men det har vært en negativ utvikling på denne indikatoren i siste treårsperiode. KOSTRA-tallene viser at nær alle barn som er plassert har omsorgsplaner, men utfordringen ligger hos barn som får hjelpetiltak, her har ca. 80 % av barna tiltaksplan. Kommunen kommenterer at det kan være utfordrende å sikre at alle barn med hjelpetiltak til enhver tid har en aktiv tiltaksplan, da disse planene har kort varighet og skal fornyes ofte, men at de vil ha fokus på dette for å sikre bedre resultater på denne indikatoren fremover. Drammen har i de seneste årene hatt et lavt sykefravær, og til tross for en kraftig økning i 2014 ligger kommunen 6 % under snitt og blant de laveste i nettverket. Noe av økningen skyldes i følge kommunen arbeidsrelaterte forhold. Barneverntjenesten har nå økt fokus på arbeidsmiljø, medarbeiderskap og å styrke de ansattes involvering. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer kommunen til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.5 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 201 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 1,075 Lege timer per uke 0,977 Reserve kap fastlege 1,308 Fysio timer per uke 0,716 0,720 Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr 1,220 Hjem besøk nyfødte 0,975 1,070 1,093 Helseund Helseund opptil 4 1. skole år trinn Sum helse Drammen ASSS I 2014 var Drammens produksjon innenfor kommunehelse 9,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 30,8 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 22,0 prosent over ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 28,4 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 28 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Drammen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Drammen gikk indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll mest opp med 28,3 prosent og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk opp med 15,7 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk mest ned med 5,0 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Drammen ASSS Legetimer -0,4 1,9 Res kapasitet fastleger -1,9 0,3 Timer fysioterapeut 0,1-0,6 Årsverk ergoterapeut 0,5 3,0 Svangerskapskontroll 28,3 0,6 Hjemmebesøk nyfødt 15,7 0,5 Helseundsøk opptil 4 år -5,0 3,9 Helseundersøk 1. trinn 10,1 7,1 Sum 1,2 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 55

56 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, 2014 Indikator Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,959 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,3 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 17,6 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,4 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 7,0 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,8 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,7 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,50 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 1,36 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,4 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,8 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,7 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,36 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,2 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,5 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 56

57 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb 48 Ledig listekap % ant innb DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år 103 Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Drammen er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester om lag som ASSSgjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen lå på gjennomsnittet på indikator for nettoutgifter. Utviklingen viser at det er små endringer siden Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har mindre bemanning tilgjengelig for målgruppene med unntak av leger og private fysioterapeuter. Særlig for skolehelse- og for ergoterapitjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Produksjonsindeksen viser at produksjonen innenfor kommunehelse var betydelig høyere enn ASSS-snittet. Tjenesteprofilene viser at målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år er om lag som snittet og at kommunen gjennomfører hjemmebesøk til en betydelig andel av målgruppen. Drammen var høyest i nettverket på indikatorene for årsverk private fysioterapeuter, antall legevaktkonsultasjoner/sykebesøk pr. innbygger og bruttoutgifter pr. innbygger. Drammen kommune har betydelig lavere sykefravær enn gjennomsnitt ASSS. På kvalitetsindikator for tilfredshet i ergo/fysioterapitjenesten var kommunen høyest i nettverket Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Kommunen brukte 135,7 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr innbygger som gjennomsnitt ASSS, hadde utgiften vært ca. 4 millioner lavere. Fra 2013 til 2014 har kommunen redusert avstanden til ASSS-gjennomsnittet. 57

58 Nettoutgiften til helsestasjon og skolehelse har økt fra 2013 til Økningen for Drammen var på 13,9 % mens gjennomsnittet for ASSS var en økning på 7,1 %. Andelen av alle obligatoriske besøk og kontroller som gjennomføres på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år, viser et høyt nivå. Fra 2013 til 2014 er det en forsiktig økning i årsverksinnsats på helsestasjon for barn i aldersgruppen 0-5 år. Helsestasjon og skolehelse Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år viser at Drammen er om lag som ASSSgjennomsnittet i Økt årsverksinnsats har ifølge kommunen ført til jevn fordeling av fødsler pr. helsesøster på de ulike bydelene,færre barn pr. årsverk, og det gir mulighet til å sette inn tiltak tidligere i familier med oppfølgingsbehov og følge familiene tettere i spedbarns- og småbarnsperioden. I tillegg deltar helsesøstre inn i forsterket helsestasjon. Ulike kompetansegrupper er etablert og det tilbys foreldreveiledningsgrupper til familier med ekstra oppfølgingsbehov. Økningen av årsverkene til skolehelsetjenesten er brukt til styrking av alle barneskolene i kommunen, samt tilbakeføring av helsesøsterstilling og psykologstilling på videregående skoler i Drammen Kommune. Videre er åpningstid på helsestasjon for ungdom utvidet til 2 ettermiddager i uka. Kommunen påpeker at Helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser om lovpålagte oppgaver nå kan overholdes ved hjelp av de tilførte ressursene i skolehelsetjenesten; bl.a. nevnes veiing og måling av barna i 3. og 8. klasse. Drammen har nest lavest årsverksinnsats til ungdom i målgruppen til videregående skole, selv etter en økning på 0,7 årsverk fra 2013 til Det var i elever pr. årsverk. I følge kommunen blir behov for skolehelsetjenesten dekket ved tilbakeføring av 1,6 årsverk helsesøsterstilling til de videregående skolene og gjennom en 100 % psykologstilling fordelt på de videregående skolene i kommunen. og Helsestasjon for ungdom har åpent 4 dager pr uke, inkl. 2 ettermiddager. Fysio- og ergoterapitjenesten Drammen har over flere år vært blant de laveste av ASSS-kommunene mht årsverk ergoterapeuter. Ressursinnsatsen økes med 5,5 årsverk ergoterapeuter og 4 årsverk fysioterapeuter. For å implementere hverdagsrehabilitering er det en felles satsing mellom kommunehelsetjenesten, helse- og omsorgsdistriktene og Helsehuset. gjennom et tverrfaglig samarbeid på system-, organisasjons- og individnivå. Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere økte med 1,1 fra 2012 til 2013, men fikk en reduksjon på 0,1 årsverk fra 2013 til Avstanden mellom Drammen og gjennomsnittet for ASSS-kommunene ble vesentlig endret fra 2012 til 2013, men har de siste to årene vært omtrent på samme nivå; 7 % høyere enn ASSS-snittet i 2014 og 9 % over det samme snittet i Det er presentert tre nye indikatorer til utprøving i tjenesteprofil 2. Vi viser til kommentarer under avsnittet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» i ASSS Hovedrapport. 58

59 5.6 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Drammens indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,00 1,80 1,60 1,822 1,624 1,444 1,665 1,468 1,40 1,20 1,00 0,80 0,772 0,825 0,997 0,716 0,927 0,998 Drammen ASSS 0,60 0,40 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest indeks på indikatorene timer praktisk bistand, oppholdsdøgn langtids opphold i institusjon og fysioterapeuttimer i forhold til antall sykehjemsbeboere. Drammen hadde høyest indeks på indikatorene oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold på institusjon, timer omsorgslønn og legetimer i forhold til antall sykehjemsbeboere. 59

60 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Drammen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 2,7 prosent som var det samme som ASSS-snittet. I Drammen gikk indikatoren legetimer mest opp med 30,2 prosent. Indikatorene oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold og timer omsorgslønn gikk mest ned med 9,1 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Drammen ASSS Tidsbegr opphdøgn -9,1-2,1 Langtid opphdøgn 0,8 1,5 Legetimer 30,2 14,4 Timer fysioterapeut 9,9 1,7 Enerom 0,0 1,5 Timer prakt bistand 2,0 7,5 Timer hjsykepleie 10,2 0,9 Timer omsorgslønn -9,1-2,9 Timer dagsenter 12,5-5,0 Timer støttekontakt 3,1-0,2 Sum 2,7 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort en særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». 60

61 Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov DRA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,912 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,70 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,58 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 85,0 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 9,4 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 31,2 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 14,7 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 33,7 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass

62 Indikator Kvalitet DRA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Brukertilfredshet 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 75 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,85 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 10,0 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker 9 % mindre på pleie- og omsorgstjenester enn ASSSgjennomsnitt når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Drammen kommune gir tjenester til like mange innbyggere som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommunen har imidlertid lavere utgifter pr bruker for hjemmetjeneste for begge aldersgruppene. Drammen har et sykefravær som er på 87 % av gjennomsnitt ASSS - altså høyere nærvær enn de andre kommunene. Figur 39 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2014 brukte like mye ressurser på hjemmetjenester som gjennomsnitt ASSS: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 100 % av ASSS-snitt. Som tidligere år viser tjenesteprofilen og indikatorer for dekningsgrad (inngår ikke i tjenesteprofilen) at Drammen tildeler tjenester til fler innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. I 2014 var det 2,6 % av innbyggerne i Drammen under 67 år som mottok tjenester, mot gjennomsnitt ASSS på 1,8 %. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppa 0-66 år er på 93 % av gjennomsnitt ASSS, altså har tjenestemottakerne i Drammen lavere hjelpebehov enn snitt ASSS. Til sammen 85 % av brukerne har et lavt eller middels til stort bistandsbehov, mens 15 % av brukerne har et omfattende bistandsbehov. Indikatoren «Netto driftsutgift hjemmetjenester pr mottaker 0-66 år» viser at Drammen har en vesentlig lavere utgift pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS; Kommunens utgift pr bruker tilsvarer 60 % av snitt ASSS. Grunnlagsdata som viser tildeling av tjenester (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Drammen er den av ASSS-kommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer hjemmetjeneste pr Brukertilfredshet Sykefravær 62

63 uke til brukere under 67 år, gjennomsnittlig over 7 timer mindre for brukere under 50 år og 4 timer mindre for brukere mellom 50 og 67 år. Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen viser at Drammen bruker 9 % mindre på pleie og omsorg, sammenliknet med de andre ASSS-kommunene. Hjemmetjenestemottakere over 67 år har et lavere bistandsbehov i Drammen enn gjennomsnitt ASSS med kun 93 % av ASSS snittet og dermed lavest i nettverket. Drammen har netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker på 79 % av gjennomsnitt ASSS. Det lave utgiftsnivået har sin forklaring i at Drammen tildeler mindre tjenester enn andre kommuner, og hjemmetjenestemottakere over 67 år i Drammen får ca. 1 time mindre pr uke enn gjennomsnitt i ASSS. For innbyggere 80 år og eldre ligger Drammen på 87 % av gjennomsnitt ASSS på andel som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Drammen har noe høyere dekningsgrad på hjemmetjenester til denne aldersgruppa, og lå i 2014 på 101 % av snitt ASSS. Når vi ser hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester under ett er det omtrent samme andel innbyggere som mottar tjenester i Drammen som gjennomsnitt ASSS. Det synes altså som om Drammen kompenserer for en lav ramme til hjemmetjenester ved å tildele færre timer pr bruker, og at dekningsgrad i mindre grad blir tatt ned for å redusere utgiftsnivået. Dette er samme bilde som har vært over tid. Gjennom å tildele tjenester til mange brukere opprettholdes mestringsevne og mulighet til å bo lenger i egen bolig, og behovet for institusjonstjenester begrenses. Det skulle være å forvente at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at de som mottar tilbud om plass er sykere enn i kommuner med bedre kapasitet. Likevel ligger Drammen omtrent på snittet av ASSS kommunene. Brutto utgifter pr institusjonsplass ligger på 101 % av gjennomsnitt ASSS. Drammen kommune kommenterer at kommunen har startet en dreining fra institusjonsomsorg til hjemmebasert omsorg med hovedvekt på hverdagsmestring for å kunne bo lengst mulig i eget liv. Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Drammen har omtrent samme andel medarbeidere med fagutdanning som gjennomsnitt ASSS. Drammen kommune har hatt en økning på 3 prosentpoeng fra 2013 til 2014 og har nå en andel årsverk med fagutdanning på 76 % mens gjennomsnittet for ASSS er 75 %. Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær 63

64 Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2014 hadde best tilgang av lege i sykehjem, hele 50 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet er vesentlig lavere i Drammen enn i de andre kommunene - profilen viser at Drammen hadde et fravær tilsvarende 87 % av gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2014 hadde et fravær på 10,0 % i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en liten oppgang fra Drammen har ikke data for brukertilfredshet for

65 5.7 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Drammens skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 1,018 0,783 1,146 0,368 0,832 0,926 Drammen ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Drammens produksjon innenfor sosiale tjenester 7,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest skåre på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 63,2 prosent under ASSS-snittet. Drammen hadde høyest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 14,6 prosent over ASSS-snittet. Høy skåre på denne indikatoren viser at Drammen hadde relativt få sosialhjelpsmottakere i denne gruppen. 65

66 5.7.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 66

67 dette gjelder særlig for Bergen. 9 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator DRA Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,825 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,4 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,2 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,0 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 1,8 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,9 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,9 6,3 4,7 7,7 19,7 20,2 13,5 27,2 42,1 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 8,9 10,8 8,9 13,8 9 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 67

68 Figur 42 Tjenesteprofil Drammen ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Drammen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen I 2014 ligger Drammen omtrent på snittet eller under snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Kommunen har høyere dekningsgrader, og noe lengre stønadslengder enn snittet for ASSS-kommunene. Drammen har en reduksjon i netto driftsutgifter i forhold til foregående år og ligger i 2014 på ASSS-snittet. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad er blant de laveste i nettverket. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger kommunen også i 2014 blant de med lavest ressursbruk i ASSS. Drammen bruker 18 % mindre på området sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS i I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen har imidlertid et utgiftsbehov for sosiale tjenester om ligger 7 % over ASSS-snittet. Drammen ligger nå omtrent på snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Det er en ganske markant reduksjon fra året før, kr i 2013, og kr i Oppsummert bruker Drammen lite på økonomisk sosialhjelp sett i forhold til utgiftsbehovet. Kommunen viser til at en markant økning i utgifter til forebyggende arbeid, råd og veiledning (funksjon 242) har bidratt til nedgangen i nettoutgifter til økonomisk sosialhjelp. Dekningsgrad Drammen ligger 15 % over snittet i nettverket på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. Det var en lavere andel (4,4 %) av innbyggerne (18-66 år) i Drammen mottok sosialhjelp i 2014 enn året før, i 2013 var den samme andelen 4,9 %. Det er fortsatt en høy andel unge mottakere i Drammen. Kommunen ligger 10 % over ASSS-snittet på andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Andelen unge er imidlertid synkende. I 2014 er andelen nede på 6,2 %, en nedgang siden 2013 hvor Drammen lå på 7,7 %. Drammen ligger 18 % over ASSS-snittet på andelen mottakere i aldersgruppen år av alle innbyggere i samme aldersgruppe andelen er 4 %, ned fra 4,4 % i Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år har gått betydelig ned, i 2013 er andelen 2,8 og i 2014 ytterligere redusert til 1,8. Tilsvarende tall i 2012 var 6,2 %. Med det resultatet ligger kommunen 40 % under ASSS-snittet. Drammen har et potensial i forhold til bruk av KVP som virkemiddel, og viser til at de i større grad vil ha fokus på bruk av ordningen fremover. 68

69 Produktivitet og enhetskostnader Drammen ligger 10 % under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Bruttoutgiftene i Drammen har gått ned fra 2013 til Utgift per mottaker i 2013 var kr , i 2014 er utgift pr mottaker kr Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 4,9 mnd og svakt synkende sammenlignet med forrige år. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 6,9 mnd. Kommunen ligger omkring 10 % over ASSS-snittet på stønadslengder (begge disse indikatorene). Det er en betydelig nedgang i andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere (19,7 % i 2014 mot 24 % i 2013). Drammen ligger i % under snittet for ASSS-kommunene. I Drammen var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 42,1 %. Dette er på samme nivå som i Resultatet for Drammen ligger også i 2014 under snittet for ASSS-kommunene. Kommunen har beste skår på sykefravær (8,9 %) og ligger hele 18 % under snittet i nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Dette er en sterk nedgang fra 2012 da tilsvarende tall var 12,6 %. 69

70 5.8 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 70

71 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner. Enkelte tilleggstall er på grunnlag av manuell rapportering til KS - tatt med nedenfor merket «manuelt» Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Dekningsgrader Drammen Snitt ASSS Laveste kommune ASSS Høyeste kommune ASSS 17,19 16,53 8,52 27,76 Tilsyn i % av nye byggesaker 1,3 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 1,6 (Manuelt: 5,9 1,6 13,2 4,6) Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 21,3 (Manuelt: 29,6 21,2 40,8 29%) Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet (Manuelt: ) Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 7,3 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak (Manuelt: ) Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a

72 Figur 43 Tjenesteprofil Drammen ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Søknadsvolumet i Drammen ligger 4 % over nettverkssnittet. Antall godkjente boenheter ligger under snitt, men manuelle data indikerer adskillig høyere nivå enn figuren over. Andel vedtak innen frist ligger 2 % over nettverkssnitt og gjennomsnittlig saksbehandlingstid ligger lavest i nettverket. Det er noe usikkerhet knyttet til enkelte av de rapporterte tall. Det er viktig for kommunen å få fram gode styringsdata til eget bruk og sammenlikning i ASSS-nettverket. Prioritering og behov I 2014 var det 17,19 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er over nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 12,54 i 2012, 10,07 i 2013 og altså 17,19 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Søknadsutviklingen i Drammen samsvarer i grove trekk med utviklingen i nettverket. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Drammen er de samme tallene henholdsvis 4,6 boligenheter (manuelt rapportert) og 647 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden Antall nye boligenheter for Drammen i 2014 er så lavt at det må vurderes om det er korrekt. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Drammen kommune har en tilsynsandel på 1,3 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Drammen er omfanget av slike tilsyn ikke oppgitt. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). Kommunen bør vurdere om tilsynsnivået er forsvarlig. For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % 72

73 mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø).. For Drammen er andelen 29 % (manuelt rapportert), og dette er omtrent på gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Relevante regnskapstall har ikke blitt publisert for Drammen, men manuelle data viser en gjennomsnittlig kostnad på kr , og det er under nettverkssnittet. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Drammen er prosenten for %, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 36 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 67 kalenderdager. Dette er en svært positiv reduksjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 7,3 % for Drammen og 8,1 % for nettverket i Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i byggesaksnettverket og på grunnlag av manuelle data er gjennomsnittet kr i Drammen. 73

74 5.9 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Tall for disse to kommunene er imidlertid lagt inn manuelt, og vil dermed ikke være i tråd med PAI. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 74

75 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,4 9,0 7,8 10,2 4,1 4,1 3,2 4, Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Drammen Eiendom KF brukte en relativt sett mindre andel av kommunens samlede driftsutgifter til eiendomsforvaltning, 94 pst av gjennomsnittet i nettverket Samlede brutto driftsutgifter til FDV lå på nivå med gjennomsnittet i nettverket i 2014, mens utgifter eks avskr per kvm bygg som kommunen eier, var 10 pst høyere enn snittet i ASSS. Det er først og 75

76 fremst vedlikeholdsutgiftene som trekker opp, ettersom nøkkeltall for 2014 viste at Drammen hadde vedlikeholdsutgifter som lå 40 pst høyere enn snittet i nettverket, eller 143 kr per kvm. Både energiforbruk og energikostnader lå vesentlig lavere enn snittet i ASSS, og utgifter til driftsaktiviterer per kvm var på snitt med nettverket i Gjennomsnittet av kommunens årlige investeringsutgifter fra var nær snittet i ASSSkommunene Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen I forhold til tidligere innmeldt oversikt over tilstandsgrader i kommunens formålsbygg, ser det ut til at Drammen har funnet et relativt bra nivå på drift- og vedlikeholdsutgiftene sine, i forhold til et akseptabelt vedlikeholdsnivå på bygningsmassen. Dette gjenspeiles også i kommunens satsing på vedlikehold. Energiutgiftene per kvm i Drammen er fortsatt lav i forhold til gjennomsnitt i nettverket, og er oppnådd gjennom systematisk og målrettet innsats for energiøkonomisering og gode energileverandøravtaler. Dette gjenspeiles også i kommunens energiforbruk. Eksempler på tiltak som iverksettes for å oppnå energieffektive løsninger er installasjon av passivhusvinduer, behovsstyrt ventilasjon, varme og lys, installasjon av mange nye varmepumper samt at gamle bygg fases ut og erstattes av lavenergi og passivhusbygg. Samtlige av Drammens bygg er koblet til et SD-anlegg (Styrt/regulert og overvåket via et sentralt datasystem). Kommunen har forhandlet frem gode avtaler med kraftleverandører for lave kraftpriser over tid. Gjennomsnittlig årlige investeringer per innbygger siste fem år, lå på nivå med snittet i nettverket. I forbindelse med vedlikeholdstiltak, har HMS det høyest prioriterte fokusområde i Drammens eiendomsforvaltning og det foregår kontinuerlig kontroll av risikoforhold knyttet til brann, elektro, legionella, luftkvalitet, inneklima og radon. I tillegg til løpende vedlikehold over driftsbudsjettet, gjennomføres en rekke rehabiliteringstiltak gjennom investeringer, som også representerer en form for vedlikehold, ettersom omfattende oppgraderinger trekker med seg utbedringer av vedlikeholdsetterslep. Investeringer er i stor grad knyttet til nybygg og rehabilitering av barnehager, omsorgsboliger/institusjoner og skole. Drammen eiendom anser å ha tilfredsstillende rammebetingelser for eiendomsforvaltningen. Utfordringene vil ligge i å tilpasse bygningsmassen til stadig raskere endringer i krav til tidsmessig kvalitet og funksjonalitet. Gjennomføringskraften i dette påvirkes av generelle økonomiske utfordringer i kommunen. Alt i alt, ser det ut til at Drammen eiendom gjør en god jobb med utvikling og ivaretakelse av bygningsmassen på en kostnadseffektiv måte. 76

77 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 77

78 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Drammen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Drammen Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Drammen Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Drammen Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune,

79 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Drammen Figur 43 Tjenesteprofil Drammen Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

80 80