1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bærum kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3 3,7 2, ,5-3,9 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -8,3-1,8 Oversk før lån I 2014 var Bærums brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 542 mill. kroner, noe som utgjorde 6,3 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 9,2 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,2 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat gikk ned med 1,7 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Bærum renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 321 mill. kroner. Dette utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 5,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 18 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 162 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene inkludert finansielle tap på 305 mill. kroner, noe som utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde dette 4,2 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde netto avdrag på 339 mill. kroner i Dette utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn i 2013 da netto avdrag utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Bærum et netto driftsresultat på 218 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 502 mill. kroner eller 6,0 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 4,8 prosent og en reduksjon med 2,3 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Bærum netto investeringsutgifter på 716 mill. kroner, noe som utgjorde 8,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2013 da netto investeringsutgifter utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Bærum et underskudd før lån på 159 mill. kroner eller 1,8 prosent av driftsinntektene, mens Bærum i 2013 hadde overskudd før lån på 2,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i underskudd før lån kom som følge av redusert brutto driftsresultat, reduserte renteinntekter og økte netto investeringsutgifter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,7 3,1 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,8 6,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9-24,9 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,1-13,0 Herav fin tap Nto avdrag ,9-0,9 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 15,8 9. Tilskudd, refusjon, salg ,6 17,0 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bærum. I 2014 ga premieavviket isolert sett Bærum et økt finansieringsbehov på 81 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 91 mill. kr i 2013 og økt finansieringsbehov på 101 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bærum og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bærum enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bærum har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men viser også at Bærums brutto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Bærums brutto driftsresultat 1,8 prosentenheter eller om lag 160 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8 0,2 0,1-0,5 1,6 1,9 4, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bærum hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Renteinntektene gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Bærum 0,2 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde litt lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Bærums renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Bærum 0,1 prosentenheter eller om lag 5 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bærum hadde noe høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Bærum 0,5 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Bærums netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Bærums netto driftsresultat 1,6 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde høyere netto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. Bærum hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, men Bærums netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Bærums netto investeringsutgifter 1,9 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Bærum hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene hele perioden I 2014 var Bærums underskudd før lån 4,1 prosentenheter eller om lag 350 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter, høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter. Når Bærums underskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Bærums netto investeringsutgifter økte og at brutto driftsresultat og renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Bærums renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bærum et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 25 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Bærums finansieringsbehov om lag 105 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 4 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bærum kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Bærum sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bærum som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bærum i 2014 er Asker og Bærum vannverk IKS (50 prosent), Asker og Bærum brannvesen IKS (67 prosent) og Vestfjorden Avløpsselskap (21,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bærum kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bærum fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bærum innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bærum med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bærum 73,8 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,4 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,7 27,9 27,5 2,5 19,5 2,7 3,3 27,6 35,7 54,3 41,8 33,4 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bærum kommune hadde i 2014 klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Bærum utgjorde skatter i alt 54,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 41,8 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,3 prosent av driftsinntektene og 5,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bærum kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 19,5 prosent av inntektene i Bærum kommune, 27,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Bærum hadde i 2013 en vekst som var ganske lik veksten i de øvrige ASSS-kommunene og noe sterkere enn kommunene i resten av landet. I 2014 var veksten sterkere i Bærum enn i de øvrige ASSSkommunene og resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene med 5,2 pst mens veksten var på 5,0 prosent i kommunene i resten av landet. Også i 2014 hadde Bærum en vekst på 5,2 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en 10

11 vekst på henholdsvis 3,6 prosent og 3,7 prosent av driftsinntektene. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Bærum en vekst på 10,6 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,0 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,2 3,6 3,7 Skatt i alt ,7 2,1 1,9 Inntekt/formue ,7 1,8 1,2 Eiendom ,0 8,9 Andre ,6 4,1 Rammetilskudd ,7 5,9 5,5 Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,7 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 1,8 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,0 prosent og en økning i skatter i alt på 2,1 prosent. Bærum hadde en vekst i rammetilskuddet på 6,7 prosent, det vil si høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue med 1,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt med 8,9 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Bærums nominelle vekst i frie inntekter på 5,2 prosent i 2013 blir redusert til 1,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten hadde Bærum nullvekst i

12 I 2014 hadde Bærum en vekst i frie inntekter på 2,1 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 0,2 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bærum en økning i frie inntekter på 3,7 prosent korrigert for prisstigning, noe som ga en vekst på 0,2 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn svakere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Bærum økte utgiftene til lønn med 3,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 4,0 3,3 Sosiale utgifter ,8 7,4 4,6 Lønn inkl. sos utg ,2 4,7 3,5 I 2014 hadde Bærum høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 1. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bærum ikke har hatt noen årsverksvekst i 2014 og en vekst på om lag 2½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2014 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Bærum en samlet årsverksvekst på om lag 2½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bærum hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var brutto driftsresultat i Bærum 6,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 4,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,1 9, ,3 6,9 6,2 6,5 6,3 4,4 5, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bærums brutto driftsresultat gikk ned fra 2013 til 2014, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Bærum i 2013 vært 1,2 prosent lavere enn figuren viser. 13

14 Når Bærum hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Bærum hadde en økning i driftsinntektene på 3,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 2,9 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,4 prosent i Bærum og 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,5-3,5-3,5-3,7-3,8-3,8-4,0-3,9 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bærum i 2014 hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. I 2014 hadde Bærum netto finansutgifter tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,2 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,5 prosent av driftsinntektene både i 2014 og 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bærums økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, skyldtes reduserte finansielle gevinster, mens reduserte finansielle tap og en liten reduksjon i netto avdrag og renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det også en svak reduksjon i finansielle gevinster, men for øvrig små endringer fra 2013 til 2014, noe som resulterte i at netto finansutgifter ikke endret seg som andel av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Bærum i hele perioden har hatt betydelig høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde finansielle gevinster i 2014 tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,3 prosent og 0,4 prosent av inntektene. Bærum hadde i 2014 finansielle tap som utgjorde 0,9 pst av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Bærums inntekter fra utbytte 0,2 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,3 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 15

16 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,6 6, ,5 2,9 2,7 2,7 2,6 0,9 1, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Bærum hadde i 2014 hadde et netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 0,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Bærum i 2013 vært 1,2 prosent lavere enn figuren viser. Bærum hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Bærums nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes både nedgang i brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 16

17 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 6,0 2,5 2,9 2,7 0,9 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,3-0,6 0,1-0,4-0,1 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,0-0,8-0,8-1,3-1,3-1,4-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,6-1,3 - -1,3-1,4 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,7 3,4 1,8-0,2-0,1-0,5-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,0 4,8 2,5 1,6 1,3 0,9 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Bærum hadde et handlingsrom på 1,8 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 gikk handlingsrommet i Bærum ned med 1,6 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgang i netto driftsresultat etter korreksjon for bortfall av investeringsmoms, jf. siste linje i tabell 4. Høyere netto bruk av bundne fond trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 3,0 3,7 3,4 2,0 1,0 0,0-1,0 1,8-0,2-0,1-0,1-0,3-0,2-0,5 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bærum hadde handlingsrom tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom på -0,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,2 prosent. Når Bærum hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Bærum hadde høyere netto driftsresultat og lavere negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,1 11,2 10,0 12,8 15,4 14,5 12,1 12,4 13, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bærum i 2014 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Bærum 11,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,4 og 13,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2013 til 2014 hadde Bærum økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,8 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,9 prosentenheter i forhold til inntektene, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 0,8 prosentenheter. 18

19 Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bærum 2012 Bærum 2013 Bærum 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Bærum hadde høye investeringer innenfor helse og omsorg og administrasjon sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bærum var i 2014 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole og VAR. I 2014 hadde Bærum beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg og VAR, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor annet (kirker), grunnskole og kultur og idrett. I de øvrige ASSSkommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,5-6,0-6,7-7,3-7,2-8,2-8,4-9,1-10,0 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Bærum gikk betydelig opp fra 2013 til 2014, men at Bærum hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hele perioden I 2014 utgjorde Bærums finansieringsbehov 6,7 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 10,0 og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Bærum i 2014 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bærum hadde lavere investeringsutgifter og høyere netto driftsresultat, mens lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-2,5-6,7-7,3-8,2-10,0-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,6 6,0 2,5 2,9 2,7 0,9 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,1-10,0-11,2-12,8-14,5-15,4-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,9 2,6 2,9 3,8 3,4 5,2 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,3-1,1-0,9-1,2 0,2-0,6-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Bærum fra 2013 til 2014 skyldtes redusert netto driftsresultat og økte investeringsutgifter, mens økte investeringsinntekter og reduksjon av negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Bærum hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Dette skyldes at netto driftsresultat gikk mer ned, at investeringsutgiftene økte mer og at investeringsinntektene økte mindre i Bærum enn i de øvrige ASSSkommunene, mens endringene i premieavvik trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,9 2,7-1,8-2,9-5,1-5,9-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 10,1 9,2 6,3 6,9 6,2 4,4 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt 0,3 0,9 0,2-0,7-0,1-0,1-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -11,3-7,4-8,3-9,0-11,1-10,2-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Bærum hadde et underskudd før lån tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene i Dette var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,9 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,1 5,8 3,6 9,6 12,8 7,2 7,4 7,9 8, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Bærum netto bruk av lån på 3,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 12,8 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Bærum mens det gikk opp for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,0-2,5-6,7-7,3-8,2-10,0-8,4-7,2-9,1 Nto lån 12,1 5,8 3,6 7,2 9,6 12,8 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff 6,1 3,3-3,1-0,2 1,4 2,9-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Bærum hadde netto bruk av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 3,3 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bærum hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden , og i likhet med de øvrige kommunene hadde Bærum nedgang i netto fordringer fra 2013 til I 2014 hadde Bærum netto fordringer som tilsvarte -34 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer som utgjorde henholdsvis -63 prosent og -58 prosent av driftsinntektene. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,1-33,9-35,7-54,0-55,1-54,2-57,1-58,1-62,6 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,3 70,4 62,7 62,9 63,4 65,0 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,0 102,5 96,6 118,0 120,5 127,6 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,7-32,1-33,9-55,1-57,1-62,6-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Bærum netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 5400 mill. kroner og gjeld på om lag 8300 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en økning i netto fordringer på om lag 240 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom reduserte fordringer på om lag 480 mill. kroner og redusert gjeld på om lag 240 mill. kroner. Bærum hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +29 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -2 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde lavere fordringer og +31 prosentenhet skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bærum har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bærums utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bærums utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,069 Grunn skole 0,939 Pleie og oms 0,894 Helse tjenest 1,002 Komm medfin 0,959 Sos tjenest 0,995 Barne vern 1,186 Barne hage 0,868 Admin 1,011 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Bærum hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 101,1 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Bærum i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 1,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Dette var litt lavere enn i 2013 da utgiftsbehovet var på 101,2 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og grunnskole og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og kommunehelse. Fra 2013 til 2014 var det barnehager som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosiale tjenester og barnevern hadde størst nedgang. Det var innenfor barnehager at Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 18,6 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 17,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har relativt mange barn 2-5 år, relativt mange innbyggere med høy utdanning og relativt mange barn på 1 år uten kontantstøtte. Det var innenfor administrasjon at Bærum hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har mange innbyggere. Innenfor pleie og omsorg hadde Bærum et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 6,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 6,0 prosent under landsgjennomsnittet. 25

26 Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over og relativt lav dødelighet. Innenfor grunnskole hadde Bærum i 2014 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 7,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Bærum har relativt mange barn i alderen 6-15 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Bærum vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I perioden 2009 til 2015 hadde Bærum om lag samme vekst som de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Bærum og de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få litt sterkere vekst enn Bærum frem mot Bærum forventes å få en befolkningsvekst på 5 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Bærum tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Bærum med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 10 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 690 barn eller om lag 110 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med Antall barn 0-5 år forventes å gå ned med ½ prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en nedgang på om lag 55 barn eller om lag 9 per år. Fra 2009 til 2015 økte aldersgruppen 0-5 år med 610. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 3 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 40 personer eller om lag 7 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 500 personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med om lag 4 ½ prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 200 personer eller om lag 35 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med 194 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Bærum. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldersgruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Bærum går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bærum. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,045 1,040 1,035 1,030 1,025 1,020 1,015 1,010 1,005 1,000 0,995 0,990 0,985 0,980 0,975 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 28

29 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 4 ½ prosent, mens det er forventet om lag 4 pst vekst innenfor grunnskole. Innenfor barnehager er det en forventet en nedgang på om lag 1 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 36 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 18 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 14 mill. kroner til grunnskole, om lag 6 mill. kroner til øvrige sektorer, mens det er en årlig nedgang på om lag 2 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,1 Pleie og omsorg ,5 Helsetjeneste ,8 Sosiale tjenester ,7 Barnevern ,4 Barnehager ,3 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 26 mill. kroner. Av dette utgjør grunnskole om lag 22 mill. kroner, pleie og omsorg om lag 13 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 15 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bærum og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2014 var Bærums disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bærum hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 130 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bærum et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 2,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bærums netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bærums netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bærum og landsgjennomsnittet. Bærums netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2014 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 120 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 130 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Bærum ned med om lag 270 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 930 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bærum netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 900 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 110 mill. kroner. 31

32 Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bærum lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 170 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bærum høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Da er det tatt hensyn til at Bærum er tidligere vertskommune for psykisk utviklingshemmede. Bærum hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 970 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. I Bærum utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 430 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Bærums netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 280 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 95 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 70 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 32

33 Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 10,0 5,0 6,3 11,4 5,8 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-2,5-11,0-9,9-3,3-2, ,0-30,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste -24,2 Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bærums netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,5 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 24,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten 11,4 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Bærum fremgår av figur

34 Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 279 VAR 43 Fysisk plan 884 Kultur idrett Kirker 9 8 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 3 Inter komm -56 Ikke komm ansv -135 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bærums netto driftsutgifter var om lag kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 120 mill. kroner eller 35,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 930 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor kultur og idrett med om lag 670 kroner per innbygger og innenfor VAR med om lag 460 kroner per innbygger. I 2014 hadde Bærum beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett. Bærums netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 880 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 110 mill. kroner. Bærum hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor bolig. Bærums netto driftsutgifter til bolig var om lag 300 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 35 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Bærum i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bærum har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2014 anvendte Bærum en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og til netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. 34

35 Forskjellen i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag 940 kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bærum en mindre andel av sine disponible inntekter på netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 200 mill. kroner i alt. Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bærum hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt hadde Bærum en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bærums netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag 970 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bærums inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag 650 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Bærums produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor kommunehelsetjenesten som var 5,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern som var 25,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,147 0,956 0,976 1,154 0,890 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,005 Sum 1,021 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Bærum 2,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosiale tjenester og grunnskole at Bærum hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor barnevern at Bærum hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester var 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 15,4 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor barnevern var 25,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 11,0 prosent under ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg var 1,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,3 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 4,4 prosent under ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 3,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 14,7 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor barnehager var 5,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 0,5 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 0,4 prosent over ASSS-gjennomsnittet, 36

37 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Bærum gikk opp med 3,4 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern og pleie og omsorg med henholdsvis 5,5 og 5,2 prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,4 prosent innenfor kommunehelsetjenesten. Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,3 1,5-0,2-0,8 2,1 Pleie/oms 5,2 2,3 2,9 0,6 4,6 Helsetjen -1,4 1,7-3,1 0,5-1,9 Barnevern 5,5 0,6 4,9 9,1-3,6 Barnehager 2,7 2,9-0,2 4,0-1,3 Sum 3,4 2,1 1,3 1,2 2,2 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 2,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte 1,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnehager og pleie og omsorg med henholdsvis 2,9 og 2,3 prosent, og minst innenfor barnevern med 0,6 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp 4,9 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelsetjenesten gikk produksjonen ned 3,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bærum økte med 3,4 prosent gikk brutto driftsutgifter 6 reelt sett opp med 1,2 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 2,2 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk effektiviteten opp med 4,6 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 3,6 prosent innenfor barnevern. 6 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bærum for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bærums score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,25 1,20 1,208 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 1,005 1,032 1,043 1,033 1,005 1,039 Bærum ASSS-snitt 0,90 0,85 0,80 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 39

40 I 2014 var Bærums produksjon innenfor grunnskole 3,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 20,8 prosent over ASSSsnittet. Bærum lå over ASSS-snittet på alle indikatorene. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bærum har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Bærum gikk indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med 3,2 prosent, mens indikatoren elever og eksamen gikk ned med 2,4 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i score på grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatoren elever og eksamen og på indikatoren elever og læringsmiljø. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under, viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Bærum ASSS Elever og nasj 5.tr 1,5 1,6 Elever og nasj 8.tr 1,5 1,6 Elever og eksamen -2,4 0,2 Elever og grskpoeng 3,2 2,8 Elever og lærmiljø 2,4 3,0 SFO 2,0 1,9 Sum 1,3 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,933 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,0 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 7,0 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,3 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,6 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå 3-5* 86,0 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,2 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,8 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,5 3,8 *Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn snittet for kommunen er derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk. 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Bærum 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bærum Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bærum har netto driftsutgifter per elev som er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSSnettverket Gruppestørrelsen 1-10 trinn er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver og eksamen er de høyeste i nettverket Netto driftsutgifter per elev i Bærum ligger kr under snitt ASSS og er de nest laveste i nettverket. Faktorer som kan forklare nivået på netto driftsutgifter, handler i stor grad om størrelse på skoler, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen blant medarbeidere. Bærum har større skoler enn gjennomsnittet for nettverket. 357 elever per skole. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er høyere enn snittet på alle trinn. Dette kan bidra til lavere netto driftsutgifter per elev. Sykefraværet i Bærum er omtrent som gjennomsnittet for nettverket og vil derfor ikke bidra spesielt til lave utgifter. Lærerne i Bærum har en alderssammensetning med en større andel 50 år og eldre enn gjennomsnittet for nettverket. Bærum har hatt en økning i elevtallet på 296 elever fra 2013 til Økning i elevtallet har kommunen hatt over flere år. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Bærum en ressursbruk 7 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommunen har en forholdsvis lav andel av elevene med vedtak om spesialundervisning, mens elever med vedtak får flere timer hver enn gjennomsnittet. Men andel elever med vedtak øker med alderen. Der har Bærum det samme mønsteret som de fleste kommunene i nettverket. Andelen av befolkningen med videregående utdanning eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er lavere enn landet som helhet. Bærum har en andel innvandrerbefolkning 0-16 år som er langt lavere enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Sett i lys av forskning som viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, har Bærum et fortrinn når det gjelder læringsresultater. Bærum har de sterkeste læringsresultatene i ASSS-nettverket på alle nasjonale prøver på alle trinn, og på eksamensresultater. Læringsmiljøet målt ved indeksen «vurdering for læring» viser at elevene gir en score på linje med gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,6 i score 42

43 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger 5 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 4 047,- kroner lavere enn i Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede driftsutgifter ligger omtrent på gjennomsnittet, 18,3 prosent. Kommunene har et økende antall elever, samtidig som det er en høyere andel innbyggere over 80 år enn gjennomsnittet for landet. Kostnader til skolelokaler har økt det siste året, men ligger fortsatt under gjennomsnittet i ASSS Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn ligger over snitt ASSS, men den har gått noe opp det siste året. Skolestørrelse er over gjennomsnittet med 357 elever per kommunal grunnskole. Totalt har det vært en økning på 296 elever i kommunen siden Spesialundervisning: 7 prosent av elevene i Bærum får spesialundervisning, dette er under gjennomsnittet for ASSS på 7,5 prosent. Andelen har gått opp med 0,1 prosentpoeng siste året. På trinn har det vært en 0,1 prosentpoeng nedgang, mens andelen på trinn og på trinn har hhv samme nivå og gått noe opp fra 2013 til Elever som får spesialundervisning, får i snitt 124 timer hver. Det er en nedgang på 4 timer i forhold til 2012 og 6 timer i forhold til Gjennomsnittet i ASSS er 128 timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Bærum var 8,3 prosent i Det er opp fra 7,4 i Gjennomsnittet for ASSS i 2014 var 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Bærum skårer best av ASSS-kommunene på alle nasjonale prøver og på eksamen. Bærum har færrest på laveste mestringsnivå og flest på høyeste mestringsnivå på alle de nasjonale prøvene. Dette kan forklares både med bakgrunn i en godt utdannet befolkning og færre barn som lever i familier med lav inntekt enn gjennomsnittet for landet. Samtidig jobber kommunen bevisst med kvalitetsutvikling i skolen. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Bærum ligger på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder score fra Elevundersøkelsen om vurdering for læring. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bærum har 9,9 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7 og en nedgang fra tidligere år. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 7 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 7 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 44

45 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,05 1,00 0,95 0,90 0,974 0,901 0,949 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,822 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage Bærum ASSS I 2014 var Bærums produksjon innenfor barnehager 5,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 17,8 prosent under ASSS-snittet. Bærum lå under ASSS-snittet på alle indikatorene. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bærum har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 2,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Bærum gikk indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 10,0 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Bærum ASSS Korr oppholdstimer 1,8 0,5 Antall m/pedagogisk utd 10,0 3,9 Leke/oppholdsareal 1,3 0,8 Sum 2,7 1, Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Indikator Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) ,987 1,00 0,923 1,088 45

46 Indikator Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 81,3 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,4 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 79,0 77,5 66,0 93,0 46, ,1 50, ,5 35,6 28,5 42,7 33,6 41,0 33,6 46,6 13,1 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 10,1 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) Figur 32 Tjenesteprofil Bærum Ikke data 5,3 4,9 5,6 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH BÆR Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune Netto driftsutgifter er 4 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bærum har noe flere oppholdstimer per årsverk enn ASSS-gjennomsnittet. 46

47 Andelen menn er 20 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter er noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bærum ressursbruk rett under snittet for ASSSkommunene. Det er flere ting som kan påvirke utgiftsnivået. Dekningsgraden for 1-2-åringer, som er rett over gjennomsnittet gir økte utgifter. Kommunen har en lav andel med barnehagelærere og faglærte, noe som gir lavere utgifter. Samtidig har andelen fagutdannede økt med 2 prosent fra 2013 til Kommunen har de siste årene jobbet aktivt for å øke antall fagutdannede, blant annet ved å tilby økonomisk støtte til barnehagelærerutdanningen. En høyere andel fagutdannede kombinert med høy voksentetthet gir høyere utgifter. Sykefraværet er godt under gjennomsnittet, noe som bidrar til lavere utgifter. Samtidig påvirker noen av forholdene som påvirker ressursbruken også kvaliteten. Den høye voksentettheten og det lave sykefraværet kan bidra til å styrke kvaliteten. På den annen side har kommunen en lav andel med barnehagelærere. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelse, dermed vet vi ikke hva foreldrene mener om kvaliteten i barnehagene i Bærum. Dekningsgrader 81,3 prosent av 1-2-åringer i kommunen har barnehageplass. Andelen varierer noe fra år til år. Andelen 3-5-åringer med barnehageplass er 96,4 prosent. Dekningsgraden er omtrent som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 79 prosent. Det er over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 77,4 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene har økt, men ikke like mye som gjennomsnittet for nettverket. Det kan forklares med at pensjonskostnadene kun har hatt en liten økning fra 2013 til 2014, i motsetning til de fleste andre kommunene som hadde en større økning i pensjonsutgifter i samme periode. Fra 2012 til 2013 var det motsatt, Bærum hadde en stor økning i pensjonskostnadene og mange av de andre kommunene hadde en mindre økning. I 2014 er de korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 47 kroner i Bærum. ASSS-kommunene har i gjennomsnitt enhetskostnader på 46 kroner. Gjennomsnittet har økt med to kroner fra ett år til et annet siden Bærum har økt med en krone det siste året. Bærum har hatt høy voksentetthet i kommunale barnehager mange år, og den har også økt fra 2013 til Høy voksentetthet i de kommunale barnehagene henger sammen med mange små barnehagebygg. Samtidig har andelen med barnehagelærerutdanning og eller annen pedagogisk/fagutdanning vært den laveste i ASSS-nettverket. Fra 2013 til 2014 er det en økning i andel med barnehagelærerutdanning som nå er på 28,5 prosent. ASSS-nettverket som helhet har ingen endring det siste året. Voksentettheten stiger både i de kommunale og de private barnehagene i Bærum. De korrigerte oppholdstimer pr årsverk gikk ned fra 2013 til Både de private barnehagene og de kommunale har høyere voksentetthet sammenlignet med respektive gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Samtidig har de private barnehagene langt lavere voksentetthet enn de kommunale barnehagene i Bærum. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 13,1 prosent og det er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 47

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,676 0,692 0,675 0,983 1,040 0,746 Bærum ASSS Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Bærums produksjon innenfor barnevern 25,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 32,5 prosent under ASSSsnittet og på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 32,4 prosent under ASSSsnittet. Bærum scoret høyest på indikatoren andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 4,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 5,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Bærum gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp fra 2013 til 2014 med 18,3 prosent. 48

49 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Bærum ASSS Undersøkelser 8,3 7,5 Tiltak ikke plassert 6,7 0,9 Tiltak plassert 0,4-3,6 Undersøk < 3 mndr 18,3 9,8 Barn m/tiltak m/plan 5,9 1,1 Sum 5,5 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,791 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 2,2 3,8 2,2 4,7 2,4 4,3 2,4 5,5 0,9 1,5 0,9 2,2 64,8 63,8 51,5 71,2 21,3 23,9 21,2 26,7 49

50 Indikator Bærum Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 8,3 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Bærum ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bærum kommune bruker mindre penger på barnevern enn hva behovet tilsier gjennom ressursbruksindikatoren. Kommunen har svært lave dekningsgrader, noe som kan tilskrives gode levekår i kommunen, men barneverntjenesten har en oppfatning av at de ikke klarer å nå alle som har behov for tjenester. Bærum kommune har høye enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen har god saksbehandlerkapasitet og en tiltaksavdeling med bred kompetanse. Dette gir, på grunn av de lave dekningsgradene, høye enhetskostnader. Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 79, noe som betyr at kommunen bruker 21 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen ligger lavest på netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppen, på samme måte som tidligere år. Bærum kommune har gode levekår og det er derfor forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner i nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er få brukere av barneverntjenesten, altså lave dekningsgrader. 50

51 Dekningsgrad Bærum kommune ligger lavest i nettverket på alle dekningsgradindikatorene vi ser på. Andel barn med undersøkelse ligger 41 % under snitt, men vi ser en liten økning fra Andel barn med barneverntiltak er også lavt, 44 % under snitt. Også når vi ser på aldersfordelte tall har kommunen resultater som ligger lavest i nettverket på alle aldersgrupper. Hovedforklaringen på lave dekningsgrader er kommunens gode levekår. Barneverntjenesten i Bærum mener selv at det er en svakhet ved tjenesten at de trolig ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. Det er derfor iverksatt en rekke tiltak for å øke kunnskap om barnevern hos samarbeidspartnere, noe som kan være en forklaring på økt antall undersøkelser. KOSTRA-tallene viser imidlertid at en lav andel (sammenlignet med nettverket) av undersøkelsene fører til tiltak, og at sakene hovedsakelig blir henlagt fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak. KS mener dette kan indikere at terskel for tjenester er noe høyere i Bærum enn det øvrige nettverket. Kommunen har også laveste andel barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette må på samme måte ses i sammenheng med gode levekår i befolkningen. Bærum har hatt satsing på tidlig innsats i flere år, og har godt samarbeid med blant annet barnehager om kompetanseheving innenfor «barn i risiko». Likevel er Bærum blant kommunene i nettverket med lavest andel barn 0-5 år av alle barn med barneverntiltak, og andelen barn er redusert fra Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn med undersøkelse eller tiltak (f 244) har over tid vært høyest i nettverket. Kommunen har redusert kostnadene til administrasjon fra 2013, men kommunen har likevel høye enhetskostnader, 38 % over snitt i nettverket. En årsak til høyere kostnader er en god saksbehandlerkapasitet, eller for å si det med andre ord, de lave dekningsgradene gir færre barn pr saksbehandler. Enhetskostnader pr barn som ikke er plassert har også vært svært høye i Bærum. Kommunen er fremdeles blant de med høyeste enhetskostnader, men vi ser en reduksjon med ca. 15 % fra Årsaken til dette er ifølge kommunen at de har mindre kjøp av eksterne tjenester samt strammet inn på det som kalles kompenserende tiltak og i stedet økt satsing på endringstiltak gjennom egen tiltaksavdeling. Enhetskostnadene er fremdeles høye sett i forhold til det øvrige nettverket, og dette skyldes sannsynligvis oppbyggingen av en tiltaksavdeling med bred og solid kompetanse, men som har en for lav utnyttelsesgrad da kommunen har så vidt få barn med barneverntiltak. Kommunen oppgir for øvrig til KS at det ikke er et mål at denne enhetskostnaden skal være så lav som mulig. Netto driftskostnader pr barn som er plassert (f 252) ligger 6 % over ASSS-snitt. Dette er en økning på 24 % fra Økningen skyldes blant annet økt kommunal egenandel til institusjonsplasseringer og enslige mindreårige, samt økte kostnader til fosterhjem. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. På nåværende tidspunkt har vi ikke nok kunnskap til å kunne forklare hvordan drift av tiltak til enslige mindreårige påvirker Bærums kostander på funksjon 252. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. På denne indikatoren har Bærum gode resultater og ligger 7 % over snittet i nettverket. Systematisk arbeid og forbedrede rutiner skal være årsaken til et stadig bedre 51

52 resultat på denne indikatoren. KS vil fremheve at kommunen har et særlig godt resultat på planer til barn under omsorg, hvor hele 98,9 % har omsorgsplan. Den andre indikatoren på kvalitet er andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Her har Bærum også hatt en sterk utvikling, og har beveget seg fra å ha et av de svakeste resultatene i 2012 til å ligge rett over ASSS-snitt i Dette ser vi også i produksjonsindeksen. Kommunen har iverksatt en rekke tiltak for å oppnå disse resultatene blant annet resultatavtaler og oppfølging av statistikk i ledelsen. KS har tidligere ment at kommunen burde ha bedre resultater på denne indikatoren sett i forhold til at kommunen har relativt god saksbehandlerkapasitet. Det vi ser her er en god utvikling, nå avsluttes 83 % av undersøkelsen innen tre måneder, men målet bør være 100 %. Bærum kommune har et lavt sykefravær og kan ifølge kommunen ha sammenheng med god oppfølging, muligheter for videreutdanning og fast veiledningsordning. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,948 Lege timer per uke 1,034 Reserve kap fastlege 1,175 Fysio timer per uke 1,016 Årsv ergo terapeut 0,976 Svanger skaps ktr 1,216 Hjem besøk nyfødte 1,028 Helseund opptil 4 år 0,927 Helseund 1. skole trinn 1,057 Sum helse Bærum ASSS I 2014 var Bærums produksjon innenfor kommunehelse 5,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 21,6 prosent over ASSS-snittet. Bærum hadde lavest score på indikatoren andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 7,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bærum har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 1,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Bærum gikk indikatoren antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst mest ned med 9,6 prosent, mens antall timer per uke av leger gikk mest opp med 3,8 prosent. 53

54 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Bærum ASSS Legetimer 3,8 1,9 Res kapasitet fastleger -0,9 0,3 Timer fysioterapeut -4,4-0,6 Årsverk ergoterapeut -0,7 3,0 Svangerskapskontroll 1,5 0,6 Hjemmebesøk nyfødt -9,6 0,5 Helseundsøk opptil 4 år 3,2 3,9 Helseundersøk 1. trinn -8,8 7,1 Sum -1,4 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 54

55 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, 2014 Indikator Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,170 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,3 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 41,5 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,0 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 6,0 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,6 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 4,5 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,5 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 3,16 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,83 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,0 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,6 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,1 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,26 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 9,8 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,3 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,9 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 55

56 Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bærum er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester høyere enn ASSS-gjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator og at kommunen ligger høyere enn gjennomsnittet på indikatorer for driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har hatt reduksjon siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har mer bemanning tilgjengelig enn ASSSsnittet. Særlig viser årsverkstallene fra KOSTRA for helsestasjonstjenester totalt et høyt nivå. Imidlertid bruker kommunen en vesentlig lavere andel av disse årsverkene på helsestasjonen 0-5 år enn ASSS-snitt. På skolehelsetjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Produksjonsindeksen viser at kommunen hadde høyere produksjon enn gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Tjenesteprofil 2 viser også at Bærum hadde høy produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år. Kommunen skiller seg ellers ut ved høy innsats i skolehelsetjenesten og ved at legetjenesten har høyest ledig liste-kapasitet av ASSS-kommunene. Bærum har noe lavere sykefravær enn gjennomsnitt ASSS Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Ressursbruken i kommunehelsetjenesten i Bærum var blant de høyeste både på brutto- og nettoutgifter pr. innbygger. Avstanden til ASSS-gjennomsnittet er redusert fra 2013 til Dette skyldes at økningen i de andre kommunene var høyere enn i Bærum siste år. 56

57 I 2014 brukte Bærum 277 millioner kroner på kommunehelse. Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr innbygger som gjennomsnitt ASSS hadde utgiften vært nær 45 millioner lavere. Bærum peker på at de har hatt innsparinger på de fleste områder fra 2013 til Kommunen hadde en stor økning på generelt forebyggende helsearbeid i 2012 og Økningen i 2014 var lavere enn ASSS-snitt på alle deltjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Kommunen er blant de laveste på årsverk på helsestasjonen 0-5 år og var i 2014 på 81 % av snittet. Helsestasjonene tilbyr anbefalt fagprogram med unntak av 18 måneders kontroll og helsesøster ved 6 måneders kontrollen. I tillegg er 4 måneders kontroll målrettet og tilbys familier ved behov. Videre har de et utvidet tilbud med målrettet oppfølging av sped- og småbarn med spesielle behov samt oppfølging av foreldre med behov for utvidet støtte. Bærum innførte skolestartundersøkelse og samtale med alle på 8. trinn i 2014, som bidrar til at skolehelsetjenesten møter tilnærmet alle nye elever ved barneskolene og ungdomsskolene. Fysio- og ergoterapitjenesten Reduksjonen med 3 årsverk på kommunale fysioterapeuter har medført lenger ventetid for brukerne. og en økning i antall registrerte henvendelser til fysio- og ergoterapi-tjenesten på 18 % i Legetjenesten Bærum har de siste årene vært lavere enn ASSS-gjennomsnittet på årsverk leger pr innbyggere. På denne indikatoren har Bærum også nærmet seg gjennomsnittet. I 2014 var de 8 % under snitt, mens nivået var 10 % lavere i Kommunen viser til en bevisst satsning på å øke antall fastlegehjemler og har opprettet totalt 7 legehjemler i Kommunen har besluttet å øke antall hjemler ytterligere i Forebyggende arbeid Kommunen anfører at den store økningen på funksjon 233 fra 2012 til 2013 er et resultat av økning i husleie, styrking av psykologitjenesten for voksne og videreutvikling av kurstilbudet til innbyggerne tilknyttet Senter for mestring og forebygging (SEMFO) og Bærum helse og friskliv. Bærum hevder å ha statistikk som viser en dobling av både antall brukere og konsultasjoner i psykologtjenesten for voksne fra 2012 til De hevder også å kunne dokumentere god effekt av arbeidet i Selvmordsforebyggende team, og skriver at kurstilbudene blir kontinuerlig brukerevaluert. Kommunen fremhever at de arbeider med å øke fastlegenes kompetanse innenfor forebyggende psykisk helse. 57

58 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bærums indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,50 1,40 1,30 1,251 1,379 1,301 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,960 0,859 0,953 1,016 0,953 1,125 0,779 1,016 Bærum ASSS 0,70 0,60 0,50 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg 1,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest indeks på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 37,9 prosent over ASSS-snittet. Bærum hadde lavest indeks på indikatoren timer støttekontakt som lå 22,1 prosent under ASSS-snittet. 58

59 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bærum har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 5,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Bærum gikk indikatoren timer praktisk bistand mest opp med 32,8 prosent, mens indikatoren timer hjemmesykepleie gikk mest ned med 11,0 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Bærum ASSS Tidsbegr opphdøgn 6,8-2,1 Langtid opphdøgn -1,3 1,5 Legetimer 17,3 14,4 Timer fysioterapeut -0,7 1,7 Enerom 0,4 1,5 Timer prakt bistand 32,8 7,5 Timer hjsykepleie -11,0 0,9 Timer omsorgslønn 5,0-2,9 Timer dagsenter 5,1-5,0 Timer støttekontakt 0,3-0,2 Sum 5,2 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». 59

60 Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov BÆRUM Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,038 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,96 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,92 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 87,4 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 11,7 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 28,4 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 18,6 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 26,1 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet 60

61 Indikator BÆRUM Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Brukertilfredshet 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 70 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,50 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 12,4 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bærum bruker 4 % mer penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt når utgiftene blir sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Bærum har høyt innslag av boliger med heldøgns omsorg og samlokaliserte boliger - og lavere innslag av institusjonstjenester - noe som antas å være en forklaring på høyere utgiftsnivå. Høyt bistandsbehov og tildeling pr bruker har sammenheng med at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen. Kommunen har lavest andel årsverk med fagutdanning blant ASS-kommunene. Figur 39 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. BÆR Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere under 67 år Bærum har en utgift pr tjenestemottaker som for 2014 er høyest av ASSS-kommunene. Tjenestemottakerne under 67 år har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er høyest av ASSS kommunene, 7 % høyere enn gjennomsnittet. KOSTRA-tall for dekningsgrader (inngår ikke i profilen) viser at Bærum tildeler tjenester til en litt mindre andel innbyggere enn gjennomsnitt ASSS, 1,5 % mot ASSS-snitt på 1,8 %. Tjenestemottakerne har et noe høyere gjennomsnittlig bistandsbehov, og tjenestemottakere mellom 0 og 49 år mottar omtrent 4,5 timer mer enn gjennomsnitt ASSS, mens mottakere mellom 50 og 66 år mottar omtrent 4 timer mer enn gjennomsnitt for ASSS. Dette er en økning fra 2013 og kan forklare at Bærum ligger høyere på netto driftsutgifter pr hjemmetjenestebruker 0-66 år. Høyt bistandsbehov og tildeling pr bruker har sammenheng med at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen. Brukertilfredshet Sykefravær 61

62 Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem BÆR Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bærum ligger 14 % over gjennomsnitt, på indikatoren som viser ressursinnsats til hjemmetjenester: Netto driftsutgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre. Kommunen sier at de har hatt vekst i befolkningen over 90 år som mottar forholdsvis mye hjemmetjenester, og grunnlagstallene viser at Bærum sammen med Bergen er den av ASSS-kommunene som bruker størst andel av hjemmetjenesteutgiftene til aldersgruppen over 67 år. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne i Bærum har et registrert bistandsbehov som er 13 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Netto utgift pr hjemmetjenestebruker over 67 år ligger 26 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Indikatorene for dekningsgrad viser at det er litt lavere andel blant 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester i Bærum enn snitt ASSS (92 %), og noe høyere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning (106 %). Når vi ser nærmere på dekningsgrader for innbyggere 80 år og eldre viser grunnlaget at andel som bor i institusjon er noe lavere enn gjennomsnittet i nettverket, mens andel i bolig med heldøgns omsorg er høyere. Dette antas også å være en forklaring på at netto utgift pr hjemmetjenestemottaker er høyere i Bærum enn i andre kommuner. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i kommunen er omtrent lik gjennomsnitt ASSS. Blant beboere med langtidsplass er det 5 % flere med omfattende bistandsbehov i Bærum sammenliknet med gjennomsnitt ASSS. Bærum kommune kommenterer at det er et mål for kommunen å redusere ressursbruk til pleie og omsorgstjenesten i årene som kommer. Kommunen peker på at indikatoren som viser ressursbruk ift behovskorrigert befolkning er redusert i forhold til gjennomsnittet i ASSS. Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Bærum har 6 % lavere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS, og det er lavest i nettverket. Fra 2013 til 2014 økte Bærum andel årsverk med fagutdanning opp til 70 % mens snittet av ASSS-kommunene nå ligger på 75 % fagutdannede. Bærum ligger lavere enn ASSS-gjennomsnitt når det gjelder legetilgang i sykehjem. Kommunen oppgir at det har vært en økning i legetilgang for beboere i sykehjem fra 2013 til 2014 fra 0,43 timer pr uke til 0,5 timer pr uke. Det er vedtatt ytterligere økning i handlingsprogrammet for KS minner her om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær 62

63 Sykefraværet er noe høyere i Bærum enn gjennomsnitt ASSS, og tall fra PAI-registeret viser at kommunen i 2014 hadde et fravær på 12,4 % innen pleie- og omsorgstjenestene, mot 11,6 % i snitt for ASSS-kommunene. Bærums sykefravær ligger på samme nivå som i Bærum har ikke data for brukertilfredshet i KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 63

64 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bærums skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,915 0,942 1,255 1,218 1,107 1,030 Bærum ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest skåre på indikatoren antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 25,5 prosent over ASSS-snittet. Høy skåre på denne indikatoren viser at Bærum hadde relativt få sosialhjelpsmottakere i denne gruppen. Bærum hadde lavest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 8,5 prosent under ASSS-snittet. 64

65 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 65

66 dette gjelder særlig for Bergen. 8 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator BÆRUM Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,947 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,6 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,3 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 2,4 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 4,0 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,1 6,3 4,7 7,7 20,9 20,2 13,5 27,2 56,0 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 10,6 10,8 8,9 13,8 8 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 66

67 Figur 42 Tjenesteprofil Bærum ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Bærum Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen På de aller fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen ligger Bærum lavest, under eller nært snittet for ASSS-kommunene. En svært liten andel av befolkningen er sosialhjelpsmottakere og det er få unge i befolkningen som mottar sosialhjelp. Stønadslengden på dem som mottar hjelp er gjennomsnittlig blant de korteste i nettverket. Kommunen ligger over ASSS-snittet på; mottakere av kvalifiseringsstønad pr innbyggere, andel deltakere i KVP som gikk til arbeid/skole/utdanning, brutto driftsutgifter per mottaker til økonomisk sosialhjelp og andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Bærum omtrent på snittet for nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum ligger 13 % under snittet på indikatoren netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. I 2014 er beløpet kr pr innbygger, en liten nedgang fra 2013 hvor beløpet var kr per innbygger (i 2012 var det tilsvarende beløpet kr). Kommunen ligger lavest i nettverket på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. I 2014 er beløpet kr pr innbygger, det er en liten økning siden i fjor (4,8 %). Utgiftene i Bærum er nesten halvparten av hva kommunen som bruker mest i 2014 bruker (Oslo kr 2 301). Dekningsgrad Bærum har nettverkets laveste dekningsgrad, det er en svært liten andelen av innbyggerne år som mottar økonomisk sosialhjelp. I 2014 mottar kun 2,6 % av innbyggerne år slik hjelp. Kommunen ligger videre lavest og hele 41 % under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Videre er det kun 2,4 % sosialhjelpsmottakere blant innbyggere i aldersgruppen år, hvilket sammenlignet med ASSS-kommunene er 29 % under snittet. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er den samme som året før (4,0) og kommunen ligger med det hele 36 % over ASSS-snittet. Produktivitet og enhetskostnader Bærum ligger 3 % over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet har økt noe fra 2013 ( kr per mottaker) til 2014 ( kr pr mottaker). I Bærum er det ikke antallet klienter som forårsaker økningen, men at klienten mottar stønad over en lengre periode enn tidligere. I Bærum vil også høye boutgifter og store barnefamilier (inkludert flyktninger) kunne påvirke bruttokostnadene for økonomisk sosialhjelp per mottaker. 67

68 Kvalitet og andre indikatorer Bærum ligger 10 % under snittet på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år (4,0 måneder). Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger Bærum mindre godt an, 6,1 måneder og kun 4 % under ASSS-snittet. Av alle mottakere i alle aldre er det 20,9 % som mottar stønad i 6 måneder eller mer og har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Med det ligger Bærum 3 % over ASSS-snittet. I Bærum er andelen deltakere som går til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 56 %. En over flere år svært positiv utvikling, og her ligger kommunen hele 22 % over ASSS-snittet. Et riktig flott resultat med tanke på at kommunen også er den med høyeste andel deltakere i program blant alle kommunene i ASSS-nettverket. Sykefraværet i Bærum er 10,6 %, og like under ASSS-snittet (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Det er lavere enn forrige år, men ikke på samme lave nivå som i 2012 hvor sykefraværet lå på 8,2 %. 68

69 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 69

70 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 5,8 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 5,7 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Bærum ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 70

71 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen For Bærum er det vesentlige mangler i publiserte data og grunnlaget er for svakt til at vi kan gi en samlet beskrivelse av kommunens byggesakstjeneste. I teksten nedenfor har vi allikevel benyttet enkelte manuelt opplyste tall fra kommunen. Prioritering og behov Nettverkssnittet var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere i I treårsperioden har kommunens tall vært 13,88 i 2012, 14,13 i 2013 og urapportert i 2014 (Men manuelt beregnet til 10,8). Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Bærum er de samme tallene henholdsvis 5,8 boligenheter og 1031 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden , det samme gjelder Bærum. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. I Bærum er omfanget av slike tilsyn ikke publisert, men manuelt beregnet til 11,2 %. Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). Kommunen bør vurdere om tilsynsnivået er forsvarlig. For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Bærum er tallet ikke rapportert, men manuelle tall beregnet til ca. 42 % indikerer et betydelig omfang av mangelfulle søknader. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Tallene er ikke tilgjengelig for Bærum. Bærum kommune peker på at kommunen har et betydelig merarbeid som konsekvens av at Fylkesmannen opphever vedtak gjort i kommunen. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Bærum er prosenten for 2014 ikke tilgjengelig, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 46 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 37 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 5,7 % for kommunen og 8,1 % for nett verket i Kommunens sykefravær har vært fallende fra 2012 da det ble registrert 8,7 %. 71

72 Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i byggesaksnettverket. 72

73 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Tall for disse to kommunene er imidlertid lagt inn manuelt, og vil dermed ikke være i tråd med PAI. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 73

74 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,9 9,0 7,8 10,2 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,5 4,1 3,2 4,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne 160 bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av 56 eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2014-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) - Bærum brukte 9,9 pst av samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i Dette var 10 pst høyere enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. - Kvm eide formålsbygg per innbygger var 11 pst høyere enn snittet i nettverket, samtidig som brutto driftsutgifter per kvm formålsbygg var lavest av kommunene i nettverket i 2014, og det var spesielt vedlikeholdsutgiftene per kvm som var lave, 58 pst av snittet i ASSS. Antall 74

75 kvadratmetere formålsbygg per innbygger i Bærum, henger sammen med en relativt høy andel barn 6-15 år (skoleelever), og en høy dekningsgrad når det gjelder kvm per elev i grunnskolene, bare Tromsø har flere kvadratmeter per elev - Kommunen hadde 6 pst høyere energikostnader i 2014 enn snittet for hele nettverket, mens energiforbruket, målt i kwh/kvm var 3 pst lavere enn snittet. Energiutgiftene i Bærum rapporteres i det alt vesentlige gjennom internhusleia, og dermed budsjett-tall, og er ikke nødvendigvis i samsvar med faktiske utgifter. - Drift- og vedlikeholdsutgiftene per kvm i Bærum gikk ned fra 2013 til 2014 og var 14 pst lavere enn snittet i ASSS i Det var vedlikeholdsutgiftene som hadde den største reduksjonen per kvm i 2014, og utgjorde 52 pst av snitt i nettverket i Også her er det budsjetttall/internhusleie som rapporteres inn, og regnskapet viser dermed ikke reelle utgifter. Forvaltningsutgiftene er derimot reelle regnskapstall. - Gjennomsnitt av siste fem års investeringer var 7 pst lavere enn snittet i nettverket i Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Bærums utgifter til FDV var lavest av ASSS-kommunenes FDV-utgifter per kvm. Også når vi korrigerer for avskrivninger, lå kommunens samlede FDV-utgifter for kommunens eide bygg 25 pst lavere enn snittet. Som nevnt tidligere er det i stor grad internhusleie som rapporteres inn, og det kan derfor være en del avvik mellom virkelig forbruk og det som regnskapsføres på byggfunksjonene i KOSTRA. Samtidig prioriterer kommunen eiendom høyere enn snittet i nettverket, målt i netto driftsutgifter som andel av samlede netto driftsutgifter. Dette henger sammen med relativt høy andel kvadratmetere formålsbygg per innbygger, spesielt når det gjelder dekningsgrad målt i kvm skolebygg per elev. Areal er den viktigste kostnadsdriveren innen eiendomsforvaltning, og med en samlet årlig FDV-kostnad per kvm på nær 1000 kr, ville Bærum kunne redusert sine FDV-kostnader på skolebygg med om lag 15 mill. per år, bare ved å redusere arealene med 1 kvm per elev i grunnskolen. Bærum kommune har tatt tak i dette faktum og vil forsøke å tilpasse nybygg mer arealeffektivt. Det vil imidlertid ta mange år før vi kan forvente at indikatoren endrer seg med flere desimaler. Bærums utgifter til forvaltning av eiendomsmassen var 18 pst lavere enn snittet i nettverket i Vedlikeholdsutgiftene i Bærum var svært lave (42 pst lavere) i forhold til snitt i nettverket, og 62 kr per kvm i snitt over tid, vil være et alt for lavt nivå til å drive verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen over en lengre tidsperiode. Nøkkeltall som viste utgifter til renhold i 2014, var fortsatt såpass upålitelige i samtlige kommuner, at disse foreløpig ikke er sammenlignbare. Renholdsutgifter utgjør normalt rundt en tredel av utgifter til drift av byggene, og i Bærum er renhold i noen grad underrapportert, der hvor dette ligger under tjenesteleder/tjenesteområdenes ansvar, og ikke hos eiendomsforvaltningen. Bærum må derfor sørge for at utgifter knyttet til renhold av bygg, regnskapsføres på byggfunksjon og ikke på tjenestefunksjon, uavhengig hvem som betaler og/eller har ansvar for renholdet. I følge kommunerepresentanten regnskapsføres renhold på byggfunksjon, men fordi Bærum rapporterer budsjettall fra internhusleia underrapporteres renhold også for de øvrige formålsbyggene Både energiforbruk og energiutgifter per kvm ble redusert i Bærum i

76 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 76

77 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bærum. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Bærum Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Bærum Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Bærum Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune,

78 Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Bærum Figur 43 Tjenesteprofil Bærum Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum

79 79

80 80