ASSS-NETTVERKET 2011

Transkript

1 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Stavanger... Kjersti Lothe Dahl, leder Kjersti Hole Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Moen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Trondheim... Hans Ole Rolfsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene, samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Hauge, Chriss Madsen, Margareth Belling, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 23. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Vi ser av figur 1 at brutto driftsresultat (før avskrivninger) i Sandnes har gått opp fra 3,8 prosent av driftsinntektene i 2009 til 4,6 prosent i I 2010 hadde Sandnes et brutto driftsresultat på 174 mill. kroner. Økningen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene har økt mindre enn driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte har gått noe ned i forhold til driftsinntektene fra 2009 til I 2010 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte på 128 mill. kroner. Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2,4 prosent av driftsinntektene i 2009 til 2,2 prosent i I 2010 utgjorde renteutgiftene 82 mill. kroner. Sandnes hadde netto avdrag på 98 mill. kroner i Dette utgjorde 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette var på om lag samme nivå i forhold til driftsinntektene som i Netto driftsresultat var noe høyere i 2010 enn i I 2010 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 122 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2009 var netto driftsresultat på 100 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,8 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat for Sandnes i 2010 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene, mens økte netto renteutgifter og avdrag trakk i motsatt retning. Inntektsøkningen og resultatet i 2010 må ses i sammenheng med at Sandnes tomteselskap KF hadde eksepsjonelt høye salgsinntekter samt et positivt premieavvik på pensjon. Sandnes hadde en økning i netto investeringsutgifter fra 2009 til 2010, etter en nedgang fra 2008 til I 2010 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 596 mill. kroner, noe som tilsvarte 5

6 15,8 prosent av driftsinntektene i I 2008 og 2009 utgjorde netto investeringsutgifter henholdsvis 16,9 prosent og 14,1 prosent av driftsinntektene. I 2010 hadde Sandnes et underskudd før lån på 375 mill. kroner eller -10,0 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån økte fra 2009 til 2010, etter å ha gått ned fra 2008 til Økningen i underskudd før lån fra 2009 til 2010 skyldtes økte netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,7 8,3 2. Driftsutgifter (ekskl avskr.) ,5 7,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,3-8,6 Herav utbytte Herav fin gev : Renteutgifter ,5-3,1 Herav fin tap : Nto avdrag ,2 11,8 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6 22,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9 27,2 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Sandnes ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på 70 mill. kroner i 2008, 35 mill. kroner i 2009 og 26 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS- 6

7 kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Sandnes hadde svakere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2008, 2009 og Fra 2009 til 2010 hadde Sandnes økning i brutto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene, etter nedgang fra 2008 til I 2010 var brutto driftsresultat i Sandnes om lag 43 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Sandnes hadde lavere renteinntekter enn de øvrige ASS-kommunene i 2009 og 2010 etter å ha ligget høyere i Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Sandnes høyere renteinntekter i 2010 enn i I 2010 var renteinntektene i Sandnes 0,4 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, noe som utgjorde om lag 17 mill. kroner. Sandnes hadde lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og I både 2009 og 2010 var avviket på 1,5 prosentenheter. Dette var en nedgang fra 2008 da renteutgiftene i Sandnes var 2,6 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var renteutgifter mv om lag 60 mill. kroner lavere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere netto avdrag enn i de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og Avviket utgjorde 0,8 prosentenheter i 2010 og 0,9 prosentenheter i I 2010 hadde Sandnes om lag 31 mill. kroner lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2010, noe som innebærer en økning i forhold til 2009, da resultatet i Sandnes var på samme nivå som i de øvrige ASSS-kommunene. Det er lavere renteutgifter mv og lavere netto avdrag som forklarer at Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter mv trakk i motsatt retning. I 2010 var netto driftsresultat i Sandnes om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år fra 2008 til 2010, og avviket økte fra 1,3 prosent av driftsinntektene i 2009 til 3,7 prosent i I 2010 var netto investeringsutgifter i Sandnes om lag 140 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2009 og 2010, etter å ha hatt lavere i I 2010 var underskudd før lån 3,8 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Sandnes høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Fra 2009 til 2010 hadde Sandnes økning i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene på grunn av økte netto investeringsutgifter, mens økt brutto driftsresultat og økte renteinntekter trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2010 som isolert sett var 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 0.b. I 2009 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Sandnes som isolert sett var 1 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2008 var 4 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2008 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2010 er Sandnes parkering KF, Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (24,1 pst) 1, Renovasjonen IKS, Sandnes havn KF, Sandnes kulturhus KF, Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Ivar IKS (22,32 pst), Kinokino senter for kunst og film KF, Sandnes indre havn KF, Rogaland revisjon IKS (15,9 pst) og Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2008 til 2010 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 415 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2010 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 55,7 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 58,4 prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 60,1 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 3 Andel skatteinntekter og frie inntekter Sandnes kommunes andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt lå på om lag samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene. ASSS-kommunene hadde klart høyere skatteandel enn kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skattene 46,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatten 46,6 prosent, mens skatten utgjorde 37,2 prosent i kommunene i resten av landet. Sandnes hadde ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,1 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,8 og 7,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde en lavere del av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde rammetilskuddet 9,4 prosent av inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde rammetilskuddet henholdsvis 11,8 og 22,9 prosent av inntektene. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2009 og 2010 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= 100 Figur 3 viser at fra 2008 til 2010 hadde Sandnes klart høyere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere enn kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2008 til 2010 under ett hadde Sandnes en vekst på 18,0 prosent, de øvrige ASSSkommunene 14,7 prosent og kommunene i resten av landet 16,7 prosent. I 2010 økte de frie inntektene i Sandnes med 6,0 prosent, mens veksten var på 6,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2009 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 6,4 5,7 Skatt i alt ,8 8,4 6,9 Inntekt/formue ,8 8,6 6,7 Eiendom ,0 10,2 Selskap Andre ,1 0,5 Rammetilskudd ,0-0,8 3,7 11

12 Vi ser at det var relativt lav vekst i skatt på inntekt og formue og nedgang i rammetilskuddet som i 2010 ga Sandnes en lavere inntektsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Sandnes en nominell økning i skatteinntektene på 7,8 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell økning på 8,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 6,9 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for den kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten i frie inntekter i 2009 på 11,3 prosent redusert til 7,2 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en vekst i frie inntekter regnet per innbygger på 4,9 prosent i I 2010 var det en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,7 prosent, noe som tilsvarer 0,8 prosent regnet per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett var det en økning i frie inntekter på 10,2 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 5,7 prosent regnet per innbygger Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2009 og 2010 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommunene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 3 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2010 var lønnsutgiftsveksten i Sandnes klart sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Lønnsutgiftene i Sandnes økte med 7,7 prosent i I de øvrige 12

13 ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 4,2 prosent, mens lønnsutgiftene i resten av landet økte med 5,1 prosent. Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,7 4,2 5,1 Sosiale utgifter ,8 5,1 3,1 Lønn inkl sos utg ,1 4,4 4,7 I 2010 hadde Sandnes svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. I de øvrige ASSSkommunene derimot, var veksten i de sosiale utgiftene noe høyere enn veksten i lønnsutgiftene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene. Også veksten i lønnsutgifter og sosiale utgifter samlet, var sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,6 prosent i 2009 og 3,8 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst på om lag 7 ½ prosent i 2009 og om lag 3 ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 3 prosent i 2009 og til ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 ½ prosent i 2009 og til 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= 100 Når vi ser på veksten i 2009 og 2010 under ett hadde Sandnes klart sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Sandnes hadde en årsverksvekst i 2009 og 2010 under ett på 11 ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 ½ og 4 ½ prosent. 13

14 3.4. Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i fremgår av figur 7. Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene i både 2008, 2009 og I 2010 var brutto driftsresultat i Sandnes 4,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 5,8 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,0 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Sandnes hadde økning i brutto driftsresultat fra 2009 til 2010 etter en nedgang fra 2008 til Når Sandnes hadde økning i brutto driftsresultat i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2010, så må det ses i sammenheng med at Sandnes hadde klart sterkere vekst i både driftsinntekter og driftsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, og at merinntektsveksten var høyere enn merutgiftsveksten. Merinntektsveksten kom som følge av sterk vekst i andre salgs- og leieinntekter, som følge av at Sandnes tomteselskap KF hadde svært høye salgsinntekter i 2010, mens merutgiftsveksten kom som følge av sterk vekst i lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det var en generell nedgang i netto finansinntekter i

15 Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Sandnes i hadde høyere netto finansinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i både 2008, 2009 og Vi ser også at netto finansinntekter gikk ned for alle fra 2009 til 2010, og at netto finansinntekter gikk noe mindre ned i Sandnes enn i de øvrige kommunene. I 2010 hadde Sandnes netto finansinntekter tilsvarende -1,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2009 da Sandnes hadde netto finansinntekter på -0,9 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde netto finansinntekter som tilsvarte -3,3 prosent av driftsinntektene i 2010 og - 2,6 prosent i 2009, mens netto finansinntekter i kommunene i resten av landet var på -3,4 prosent i 2010 og -2,8 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt -10 Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at nedgangen i netto finansinntekter i forhold til driftsinntektene i Sandnes fra 2009 til 2010 i hovedsak skyldtes lavere renteinntekter og lavere utbytte, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansinntekter hovedsakelig lavere finansielle gevinster, mens i kommunene i resten av landet skyldtes nedgangen hovedsakelig lavere renteinntekter og lavere finansielle gevinster. Figuren viser videre at Sandnes i 2010 hadde om lag samme utbytte som de øvrige ASSSkommunene, noe som var høyere enn i kommunene i resten av landet. Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene hadde utbytte tilsvarende 1,7 prosent av inntektene i 2010, mens kommunene i resten av landet hadde 1,1 prosent. Alle kommunegruppene hadde noe lavere utbytte i 2010 enn i Vi ser også at Sandnes verken hadde finansielle gevinster eller tap. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansielle gevinster som tilsvarte 0,4 prosent av inntektene i 2010, mens kommunene i resten av landet hadde 0,5 prosent. Alle kommunegruppene hadde lavere netto finansielle gevinster i 2010 enn året før Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Sandnes hadde netto driftsresultat i 2010 tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. De øvrige ASSSkommunene hadde netto driftsresultat på 2,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Mens de øvrige kommunene samlet hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2009 til 2010, økte netto driftsresultat i Sandnes. Økningen for Sandnes skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, mens lavere renteinntekter og høyere avdragsutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen av investeringsutgifter fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom. Sandnes kommune Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,4 2,8 3,2 0,1 2,9 2,4-0,6 3,0 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,6-0,5-0,3 0,7-0,1 0,1-0,1-0,4-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,3-0,2-0,5-0,3 Avvik avdrag/avskr ,1-0,2-0,5-1,2-1,1-1,2-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,3-1,7-1,0-1,8-1,9-1,8-1,7-1,6-1,6 Handlingsrom ,6 0,6 1,4-2,2-0,4-0,7-3,5-0,5-0,5 Vi ser at Sandnes hadde et positivt handlingsrom både i 2008, 2009 og Fra 2008 til 2009 ble handlingsrommet redusert, mens det økte fra 2009 til I 2010 var handlingsrommet 1,4 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2009 til 2010 skyldtes hovedsakelig et bedret netto driftsresultat, men også lavere netto avsetning til bundne fonds og lavere investeringsmoms. I motsatt retning trakk økt avvik mellom avdrag og avskrivinger. I 2009 hadde Sandnes et handlingsrom tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens handlingsrommet var på 1,6 prosent i Figur 11 viser handlingsrom i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser at de øvrige kommunene, i motsetning til Sandnes, har hatt negativt handlingsrom alle tre årene. Sandnes hadde i 2010 et handlingsrom på 1,4 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet hadde handlingsrom på henholdsvis -0,7 prosent og -0,5 prosent. Høyere netto driftsresultat, mindre forskjell mellom avdrag og avskrivninger og lavere investeringsmoms, bidro til å gi Sandnes større handlingsrom enn kommunene for øvrig. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet opp i Sandnes mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. Når Sandnes hadde en sterkere utvikling i handlingsrommet fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at netto driftsresultat gikk opp og at investeringsmomsen gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2008 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter

20 Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes var høyere enn i de øvrige kommunene i både 2008, 2009 og I 2010 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 18,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommuner i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,9 og 13,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 hadde Sandnes en økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,1 prosentenheter. I de øvrige ASSS-kommunene gikk investeringsutgiftene ned med 0,7 prosentenheter i forhold til inntektene, mens investeringsandelen var uendret i kommunene i resten av landet. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og kommunene i resten av landet fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2008 Sandnes 2009 Sandnes 2010 Øvrige ASSS 2010 Resten av landet 2010 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Sandnes hadde høye investeringsutgifter innenfor grunnskole, VAR og barnehager sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Sandnes var i 2010 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur. I Sandnes var det i 2010 beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og barnehager, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor kultur, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den 20

21 annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt I 2010 var finansieringsbehovet i Sandnes noe høyere enn i kommunene for øvrig, noe som også var tilfelle i I 2010 hadde Sandnes et finansieringsbehov på 13,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var på henholdsvis 10,9 og 9,0 prosent. Finansieringsbehovet økte i Sandnes fra 2009 til 2010, mens det var stabilt i de øvrige ASSS-kommunene. Også i kommunene ellers i landet økte finansieringsbehovet. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Økningen i finansieringsbehovet i Sandnes fra 2009 til 2010 skyldtes høyere investeringsutgifter, mens høyere netto driftsresultat og høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Det var først og fremst høye investeringsutgifter som ga Sandnes et høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene, mens relativt høyt netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,8-12,3-13,3-16,5-10,9-10,9-12,8-8,2-9,0 Nto driftsres ,4 2,8 3,2 0,1 2,9 2,4-0,6 3,0 2,6 Investutgift ,4-16,2-18,2-16,3-15,6-14,9-13,5-13,3-13,3 Investinntekt ,5 2,0 2,4 1,8 2,8 2,8 2,6 2,5 2,3 Premieavvik ,2-1,0-0,7-2,1-1,0-1,2-1,3-0,4-0,6 21

22 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -10,8-8,8-10,0-11,2-6,5-6,2-8,5-4,8-5,3 Bto driftsres 4,5 3,8 4,6 4,9 5,5 5,8 4,7 5,8 6,0 Nto renteinnt 1,6 1,6 1,2-1,6 0,8 0,1-2,2 0,1-0,3 Nto inv.innt -16,9-14,1-15,8-14,5-12,8-12,1-10,9-10,8-11,0 Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende -10,0 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde underskudd før lån på -6,2 prosent og lavere enn i kommunene i resten av landet som hadde underskudd på -5,3 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2008 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Vi ser at Sandnes i 2010 hadde høyere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2010 utgjorde netto bruk av lån 14,6 prosent av driftsinntektene 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 i Sandnes. Dette var en klar økning fra 2009 da netto bruk av lån utgjorde 8,8 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var netto bruk av lån på henholdsvis 11,4 og 9,6 prosent i 2010, og økte lite i forhold til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Finansbehov -15,8-12,3-13,3-16,5-10,9-10,9-12,8-8,2-9,0 Nto lån 12,4 8,8 14,6 9,2 11,2 11,4 8,7 9,0 9,6 Nto anskaff -3,4-3,5 1,3-7,3 0,3 0,5-4,1 0,8 0,6 Vi ser at Sandnes i 2010 hadde en økning i midler som tilsvarte 1,3 prosent av driftsinntektene, noe som innebærer at arbeidskapitalen ble økt. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto økning i midler på henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.. Det generelle bildet som fremkommer av figur 16 er at netto fordringer gikk ned i forhold til inntektene i både 2009 og Sandnes hadde klart høyere netto fordringer enn kommunene for øvrig i både 2008, 2009 og 2010, men Sandnes hadde også en sterkere nedgang i netto fordringer fra 2009 til 2010 og fra 2008 til 2009 enn de øvrige kommunene. I 2010 hadde Sandnes netto fordringer tilsvarende -32 prosent av inntektene, noe som var en nedgang fra om lag -25 prosent i 2009 og -14 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene var netto fordringer på -47 prosent i 2010, noe som var en nedgang fra om lag -41 prosent i 2009 og -38 prosent i Kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på -49 prosent i Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiroog bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-24,6-32,5-37,5-41,5-44,0-45,3-47,2-48,9 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 76,0 76,2 67,8 64,5 63,7 57,5 56,0 56,6 Gjeld ,7 100,6 108,7 105,3 106,0 110,9 101,5 101,3 105,5 Netto fordr ,2-24,6-32,5-37,5-41,5-47,2-44,0-45,3-48,9 I 2010 hadde Sandnes netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2009 til 2010 gikk Sandnes netto fordringer ned med om lag 370 mill. kroner. Dette var lik forskjellen mellom økte fordringer på 230 mill. kroner og økt gjeld på 600 mill. kroner Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2010 på +15 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +2 prosentenheter skyldes at Sandnes hadde lavere gjeld og +13 prosentenheter at Sandnes hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og kommunene i resten av landet i 2010 på +16 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -3 prosentenheter skyldes at Sandnes hadde høyere gjeld enn kommunene i resten av landet og +20 prosentenheter at Sandnes hadde høyere fordringer enn kommunene i resten av landet. 24

25 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil dette være grunnskole og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Fra 2011 blir det også utjevnet for forskjeller i utgiftsbehov for barnehager. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. Vi har derfor valgt å fremskynde bruken av den nye kostnadsnøkkelen, slik at vi har brukt den nye kostnadsnøkkelen i analysen for Analysen for 2008 og 2009 er basert på gammel nøkkel. For at vi skal få frem hvordan skifte av kostnadsnøkkel slår ut i utgiftsbehovet, har vi i noen av figurene for 2010-tallene brukt både gammel og ny kostnadsnøkkel. Når det gjelder barnehagene har vi valgt å vente med å ta denne kostnadsnøkkelen i bruk til vi skal gjøre analyser for Dette skyldes at det vil bli store endringer i nivået på netto driftsutgifter fra 2010 til Fra 2011 går det tidligere statstilskuddet til barnehager inn i rammetilskuddet, mens tilskuddet har vært øremerket frem til og med Øremerkede tilskudd trekkes fra når vi beregner kommunens netto driftsutgifter. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik summen av sektornøkler. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. For hver sektor har vi tatt utgangspunkt i et beregnet utgiftsbehov som vi har satt lik gjennomsnittlig netto driftsutgift per 25

26 innbygger på landsbasis. Dette gir en noe annen vekting av sektornøklene enn det som brukes i inntektssystemet Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. For 2010 viser vi tall etter både gammel og ny kostnadsnøkkel. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2008, 2009 og ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0, Gml 2010Ny 0,65 0,60 I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Vi ser av figur 17 at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Sandnes ligger klart under landsgjennomsnittet. Etter den nye kostnadsnøkkelen hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov på 91,3 prosent i Den nye kostnadsnøkkelen gir et høyere beregnet utgiftsbehov for Sandnes enn den gamle nøkkelen. Etter den gamle nøkkelen hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov på 90,3 prosent i Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor grunnskole og lavest utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Fra 2008 til 2010 var det etter den gamle nøkkelen størst relativ økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor barnevern, og størst nedgang innenfor sosiale tjenester. Den nye kostnadsnøkkelen gir høyere beregnet utgiftsbehov i Sandnes innenfor grunnskole og pleie og omsorg enn den gamle nøkkelen. Etter den nye nøkkelen hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole på 107,0 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 102,4 prosent etter den gamle. Etter den nye nøkkelen hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg på 76,9 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 73,6 prosent etter den gamle. 26

27 Den nye kostnadsnøkkelen gir Sandnes lavere beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. Etter den nye nøkkelen hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse på 92,4 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 103,2 prosent etter den gamle. Etter den nye nøkkelen hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester på 93,6 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 100,2 prosent etter den gamle. Det var innenfor grunnskole at Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2010 med 107,0 prosent av landsgjennomsnittet. Det er først og fremst en høy andel innbyggere 6 15 år som trekker opp utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes. Det var innenfor pleie og omsorg at Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 76,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det relativt lave utgiftsbehovet har blant annet sammenheng med at Sandnes hadde lav andel innbyggere i aldersgruppene 67 år og over, lav andel ikke-gifte 67 år og over og lav andel psykisk utviklingshemmede 16 år og over Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til innenfor hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB fra juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake for Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2011 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet 27

28 I perioden frem til 2017 forventes det at befolkningsveksten i Sandnes vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2005 til 2011 hadde Sandnes høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. I denne perioden hadde resten av kommunene klart svakere vekst enn Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene, og forventes også å få en lavere vekst enn Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene frem til Sandnes forventes å få en befolkningsvekst på 14 ½ prosent frem til 2017, i de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 10 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Sandnes tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller om lag per år. Fra 2005 til 2011 økte folketallet i Sandnes med personer eller per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over viser tiltakende vekst. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 24 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 250 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall personer 67 år og over opp med 725 personer. Antall barn 0 5 år viser stabil vekst. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 16 prosent fra 2011 til Dette tilsvarer en økning på om lag 960 barn eller om lag 160 per år. Fra 2005 til 2011 ble det 821 flere barn i aldersgruppen 0 5 år i Sandnes. Antall barn 6 15 år viser tiltakende vekst. Fra 2011 til 2017 forventes antall barn 6 15 år å øke med 12 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 190 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år opp med 504. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 28

29 Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år viser tiltagende vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 32 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 230 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall personer år opp med 505 personer. Gruppen 90 år og over viser avtakende vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 25 prosent frem til Dette tilsvarer om lag 90 personer eller om lag 10 per år. Fra 2005 til 2011 økte antall personer 90 år og over med 111 personer. Antall innbyggere i gruppen år viser svak stabil vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 2 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag 40 personer eller om lag 10 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall personer år opp med 109 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2017 påvirker utgiftsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til barnehager følger aldersgruppen 0 5 år. Beregningene er basert på den nye kostnadsnøkkelen. Vi har imidlertid fordelt brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i 2011 etter en litt annen metode enn det TBU har basert seg på så langt. Ved å bruke våre satser per innbygger og videreføre disse på anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver kommune. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2011 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Vi har 29

30 ikke med demografikostnader som følger av innføringen av kommunal medfinansiering av sykehusbehandling i forbindelse med samhandlingsreformen mv. Figur 21 Demografikostnader i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2017 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 14 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. Beregningen av demografikostnadene er basert på en finere aldersinndeling enn den som fremgår av figuren, jf. vedlegg. Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle

31 I følge disse beregningene vil Sandnes i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 80 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2011 til 2017 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag 470 mill. kroner, hvorav om lag 150 mill. kroner kan henføres til aldersgruppen 6 15 år, om lag 120 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over og om lag 110 mill. kroner til aldersgruppen 0 5 år. Sandnes har noe tiltakende vekst i demografiutgiftene i perioden. Dette skyldes tiltakende vekst i aldersgruppen 6 15 år Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. For 2010 er det vist resultater både etter ny og gammel kostnadsnøkkel, mens det er brukt gammel kostnadsnøkkel for 2008 og I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Resultatene som er beregnet etter gammel kostnadsnøkkel er også korrigert for anslått innslag av minoritetsspråklige, mens denne effekten er fanget opp i den nye kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik. Alle korreksjoner er dokumentert i vedleggstabell 2. Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der landsgjennomsnittet er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. I figur 26 har vi i tillegg korrigert for forskjell mellom disponibel inntekt Sandnes og landsgjennomsnittet etter at vi har tatt hensyn til alle forholdene nevnt foran. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov. 31

32 Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av netto driftsutgifter inkludert premieavvik pluss netto renteutgifter og avdrag pluss netto driftsresultat. På samme måte som disponible inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor høye utgifter den enkelte kommune kan ha på grunnskole, pleie og omsorg etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett, der vi også har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Beregningene er dokumentert i vedleggstabell 1 og 2. For 2010 viser vi her bare beregninger etter den gamle kostnadsnøkkelen. Dette skyldes at endringen i kostnadsnøkkel isolert sett også vil slå ut i korreksjonen av kommunens disponible inntekt. Men siden den nye kostnadsnøkkelen først blir innført fra 2011, får vi ikke tatt hensyn til hvordan dette slår ut i kommunens inntektsside i tallene for Vi ser at når vi korrigerer for forskjell i utgiftsbehov etc var Sandnes disponible inntekt i 2010 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 183 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2010 som var på 92,9 prosent av landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Sandnes netto driftsutgifter innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, administrasjon, sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik og netto driftsresultat avviker fra beregnet utgiftsbehov / landsgjennomsnittet. For 2010 blir summen av disse avvikene om lag kroner per innbygger. Dette er det samme som forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet (korrigert for forskjell i utgiftsbehov etc). Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Gml Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Tallene for 2010 viser at Sandnes hadde netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet som var 251 kroner høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. Dette ga merutgifter på om lag 16 mill. kroner. Netto driftsresultat var 188 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette ga et merresultat på om lag 12 mill. kroner. 32

33 Netto renteutgifter og avdrag var i 2010 om lag kroner lavere per innbygger i Sandnes enn landsgjennomsnittet. Dette tilsvarte en mindreutgift på om lag 91 mill. kroner. Netto driftsutgifter til administrasjon var i 2010 om lag kroner lavere per innbygger i Sandnes enn utgiftsbehovet. Dette tilsvarte en mindreutgift på om lag 81 mill. kroner. Vi ser videre at Sandnes hadde nedgang i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet fra 2009 til 2010 på 756 kroner per innbygger. Dette tilsvarer en mindrevekst på om lag 49 mill. kroner. Samtidig gikk netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag kroner per innbygger og netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet ned med 177 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med 555 kroner per innbygger Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Sandnes med beregnet utgiftsbehov, der vi også har korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Sandnes har høyere utgifter per innbygger enn beregnet utgiftsbehov innenfor en sektor, indikerer dette at Sandnes har bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa. Tallene for 2010 er beregnet etter både gammel og ny kostnadsnøkkel. Ved å sammenlikne tallene etter gammel og ny kostnadsnøkkel i 2010, får vi frem hvor mye innføringen av ny kostnadsnøkkel påvirker beregnet utgiftsbehov i Sandnes. Ved å sammenlikne tallene for gammel kostnadsnøkkel for 2010 med tallene for 2008 og 2009 får vi frem hvordan ressursbruken i Sandnes har endret seg over tid. Vi har beregnet utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet i Sandnes til om lag kroner per innbygger. Etter ny kostnadsnøkkel var Sandnes kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2010 om lag kroner lavere enn dette per innbygger. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 90 mill. kroner, noe som tilsvarer 4,7 prosent. Dette indikerer isolert sett at etter ny kostnadsnøkkel hadde Sandnes et tjenestetilbud noe under landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. 33

34 Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Gml 2010Ny Sammenliknet med tidligere år er Sandnes tall for 2010 sterkt påvirket av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Ny kostnadsnøkkel for pleie og omsorg øker utgiftsbehovet med 430 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, og ny kostnadsnøkkel for grunnskole øker utgiftsbehovet med 387 kroner per innbygger. Motsatt medfører ny kostnadsnøkkel at utgiftsbehovet til kommunehelse reduseres med 202 kroner per innbygger. Samlet sett gir endringene i kostnadsnøklene en økning i beregnet utgiftsbehov for Sandnes på 307 kroner per innbygger. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Sandnes merutgifter i forhold til dette på 539 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 35 mill. kroner eller 5,4 prosent. Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon og sosiale tjenester. Vi har beregnet utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Sandnes mindreutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 75 mill. kroner eller 42,6 prosent. Vi har beregnet utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Sandnes merutgifter i forhold til dette på 25 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 2 mill. kroner eller 0,3 prosent. Når vi sammenlikner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med tidligere år, ser vi at fra 2009 til 2010 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 170 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med en nedgang på 139 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med en økning på 120 kroner per innbygger. 34

35 Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet. På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 84 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 16 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Tallene for disse sektorene blir dermed heller ikke berørt av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette er dokumentert i vedleggstabell 2. Resultatene for Sandnes fremgår av figur 25. Figur 25 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum andre sekt Bhage VAR Fys. planl Kultur Kirke Sam ferds Bolig Næring Brann og ulykke Interkomm Ikkekomm ansv Eien dom Felles For landet under ett lå netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Sandnes netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var 694 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 45 mill. kroner eller 12,1 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2009 til 2010 på om lag kroner per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. I forhold til landsgjennomsnittet var det nedgang i netto driftsutgifter de fleste sektorene utenfor inntektssystemet. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor brann- og ulykkesvern og kultur. Sandnes netto driftsutgifter til brann- og ulykkesvern var 356 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte merutgifter på om lag 23 mill. kroner. Sandnes netto driftsutgifter til kultur var 268 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som også tilsvarte merutgifter på om lag 17 mill. kroner. Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig og eiendom. Sandnes netto driftsutgifter til bolig var 687 kroner lavere per innbygger enn 35

36 landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 44 mill kroner. Sandnes netto driftsutgifter til eiendom var 250 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 16 mill kroner Ressursbruk og inntektskorrigert utgiftsbehov Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Sandnes og landsgjennomsnittet når vi justerer inntektene på landsbasis slik at vi får samme inntektsnivå som i Sandnes 6. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Dette gjør vi ved å se på om det er forskjell mellom Sandnes og landsgjennomsnittet når det gjelder hvordan inntektene fordeler seg på ulike anvendelser. Da vil en hver anvendelse der Sandnes ligger over landsgjennomsnittet, ha sitt motstykke i at Sandnes må ligge tilsvarende under landsgjennomsnittet når det gjelder andre anvendelser. Dermed blir summen av avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 26 viser at når vi tar utgangspunkt i ny kostnadsnøkkel for 2010 var Sandnes andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg om lag kroner høyere per innbygger og andel netto driftsutgifter til grunnskole om lag 770 kroner høyere per innbygger enn om ressursbruken hadde vært fordelt på samme måte som i landet forøvrig. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 100 mill. og 50 mill kroner. Motsatt var andel netto renteutgifter og avdrag om lag kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger og andel netto driftsutgifter til administrasjon om lag 905 kroner lavere. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 80 mill. og 59 mill. kroner. 6 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på grunnskole, og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene på grunnskole, vil vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter og hvor mye som skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå). 36

37 Figur 26 Sandnes kommune. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Sandnes inntektsgrunnlag det enkelte år korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger Kroner per innbygger Gml 2010Ny Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Forskjellen mellom figur 24 og figur 26 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Sandnes netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2010 var 539 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, mens det av figur 26 fremgår at når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov mm brukte Sandnes om lag kroner mer av inntektene sine til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når vi sammenlikner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med 2009, ser vi at sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en økning i andel netto driftsresultat og i andel netto driftsutgifter til grunnskole i forhold til landsgjennomsnittet fra 2009 til Dette hadde sitt motstykke i en nedgang i andel netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. 37

38 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet om inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2010 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns) og det er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kap. 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret og/eller v/manuell innrapportering fra den enkelte kommunen i nettverket der PAI ikke hadde korrekte data/kunne levere data. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke resultat da undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og flere kommuner ikke har gjennomført slike undersøkelser. 38

39 5.1. Grunnskoletjenester Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er gjennomsnitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator, og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sjukefravær Innledning Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for indikatoren Ressursbruk Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene i rapporten er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010 og vår Kommentarer til noen av indikatorene Ressursbruk: 39

40 Som mål for ressursbruk har vi tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRAfunksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. For å få sammenliknbare tall har vi ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og tallene som er basert på den gamle kostnadsnøkkelen er også korrigert for forskjeller i tilskudd til minoritetsspråklige. Ved beregning av ressursbruksindikatoren for grunnskole har KS brukt SSBs definisjon av hvilke funksjoner som inngår i sektoren minus funksjon 222 Skolelokaler. Andel elever som får spesialundervisning: Tall i diagram og tabeller viser summen av andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning og andel elever ved spesialskoler. KOSTRA har ikke lenger tall for elever i spesialskoler på nivå 2, tall i tabeller og diagrammer er derfor beregnet på grunnlag av nivå 3. I diagrammer med fordeling på klassetrinn er ikke elever i spesialskoler med. Se mer detaljert forklaring i Kap 3.8. Tallene er noe justert i forhold til 15/3. Sjukefravær: Sjukefravær er rapportert til KS av den enkelte kommune. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. På grunn av ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, er tallene ikke godt egnet til sammenlikning mellom kommunene, men kan brukes til å se egen kommune over tid. Resultater nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre, snitt lesing, regning og engelsk. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem, snitt lesing regning og engelsk. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Resultater fra elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positivt alternativ. På skolenettverkets samling 11-12/4 blei det bestemt at indikatoren Faglig støtte skulle tas ut av tjenesteprofilen. For opplevd kvalitet har vi nå indikatorene Trivsel med lærer og Faglig veiledning som er indekser beregnet av Utdanningsdirektoratet, og presentert i Skoleporten. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Tallene i diagrammene er fra elevundersøkelsen som blei gjennomført våren Det finnes nå tall også fra 2011, men siden rapporten ellers har tall fra 2010, brukes resultater fra 2010 også når det gjelder elevundersøkelsen. 40

41 Trivsel med lærer viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for tre spørsmål i elevundersøkelsen. Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Faglig veiledning viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for to spørsmål i elevundersøkelsen. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Eksamen: Indikatoren Eksamen som tidligere var gjennomsnitt for norsk hovedmål, matematikk og engelsk er byttet ut med Eksamen norsk og Eksamen matematikk. Bakgrunnen for endringen er at et gjennomsnitt ikke blir nøyaktig når det ikke er like mange elever som avlegger eksamen i de ulike fagene Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 9 Styringsindikatorer skole, Sandnes kommune, 2010 Indikator Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,9 15,5 14,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning + andel elever ved spesialskoler 6,1 % 7,2 % 6,1 % 8,9 % Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning Sjukefravær- eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt, ikke sjukt barn eller sjukepermisjoner 5,2 % 6,7 % 5,2 % 8,0 % Nasjonale prøver 5. trinn, snitt andel mestringsnivå % 76 % 68 % 87 % Nasjonale prøver 8. trinn, snitt andel mestringsnivå % 74 % 67 % 86 % Eksamen norsk hovedmål skriftlig 3,6 3,6 3,4 3,8 Eksamen matematikk skriftlig 3,2 3,4 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 3,8 3,9 3,8 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,1 3,3 3,1 3,5 41

42 Figur 27 Tjenesteprofil skole, Sandnes kommune, 2010 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Generelt ligger Sandnes noe over gjennomsnittet for indikatorer som viser ressursbruk og litt under når det gjelder målt kvalitet. Andel elever som får spesialundervisning er lavest i nettverket, mens de elevene som får spesialundervisning får tildelt flest timer hver. Sjukefraværet i skolesektoren er lavest i nettverket KS vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes har gitt en fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet. Ressursbruk og netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per elev er helt på gjennomsnittet for ASSS-kommunene, mens Ressursbruk ligger 5 % over snittet. Når Ressursbruk for Sandnes ligger 5 % over Netto driftsutgifter per elev kan det bety at kommunen disponerer mer ressurser til virkelige skoledrift enn KOSTRA-tallene direkte skulle tilsi. (Se egen omtale av ressursbruksindikatoren.) Kommunene kommenterer med rette at ressursbruksindikatoren tar med flere kostnadsfunksjoner enn Netto driftsutgifter per elev. Sandnes har særlig høye kostnader til skyss og voksenopplæring, noe som gir et ekstra høyt tall for ressursbruksindikatoren. Dette bør tas med i vurderingen når ressursbruksindikatoren brukes. Gruppestørrelse I Sandnes er gruppestørrelsen for hele grunnskolen 4 % under snitt ASSS trinn har gruppestørrelse 14,2, trinn har 14,8 og trinn har gruppestørrelse 15,8. For og er gruppestørrelsen for Sandnes litt under snitt ASSS. Det er bred politisk enighet om prioritering av de laveste trinnene. Spesialundervisning 6,1 % av elevene i Sandnes får spesialundervisning, dette er lavest andel av alle kommunene i nettverket. Snitt ASSS er 7,2 %. 42

43 Andelen har gått ned fra 6,8 % i 2008 og Sandnes er den eneste kommunen som har en nedgang i denne perioden. Elever som får spesialundervisning får i snitt 139 timer hver, mot snitt ASSS 115 timer. Sandens gir flest timer til dem som får spesialundervisning. Kommunen kommenterer i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at endringene på det spesialpedagogiske området er resultatet av en bevisst strategi. Sandnes kommune har hatt en omlegging av ressurstildelingen på det spesialpedagogiske området med overgang til en flat tildelingsmodell med gradvis virkning fra Tilskuddet til spesialundervisning vil bli fullstendig integrert i elevressursen fra høsten Dette tiltaket ble iverksatt på bakgrunn av erfaringer med at den forrige finansieringsmodellen trigget unødvendige oppmeldinger til PP-tjenesten fra skolene. Parallelt med dette har Sandnes kommune også hatt et økt fokus på å styrke skolenes kompetanse til å gi tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet. På bakgrunn av fylkesmannens tilsyn med Sandnes kommune på dette området har kommunaldirektøren satt i verk et omfattende forbedringsarbeid knyttet til spesialundervisningsfeltet. Sandnes er den av ASSS-kommunene som har kommet lengst i å begrense andelen av elever som får spesialundervisning, og samtidig får de elevene som har spesialundervisning flere timer hver. KS mener dette er en god strategi som samsvarer med kunnskapen om hvordan spesialundervisning bør brukes. Kommunene bør imidlertid vurdere om en nedre grense nå er nådd. Når vi ser på andel med spesialundervisning på de enkelte klassetrinn, har Sandnes bare 2,8 % for trinn. Dette kan være i konflikt med ønsket om tidlig innsats. Kommunen bør også vurdere om alle som har behov får sin rett til spesialundervisning innfridd. Sjukefravær Sandnes har lavest sjukefravær i skolen av alle ASSS-kommunene, 22 % under gjennomsnittet. Sjukefraværet er 5,2 % i Sandnes mot snitt ASSS 6,7 %. Sjukefraværet har gått ned fra 6,7 % i I følge kommunens tilbakemelding på utfordringsnotatet, kan noe av reduksjonen i sjukefraværet relateres til konkrete tiltak. Medarbeidertilfredshet Sandnes har ikke brukt KS verktøy for medarbeiderundersøkelser i 2009 eller Kommunen har gjennomført en egen undersøkelse i 2010, men tallene kom for seint til KS for å kunne tas med i tjenesteprofilen. Kommunenes medarbeiderundersøkelse viser en gjennomsnittlig tilfredshet for grunnskolen på 4,71, en økning fra 4,68 i Skalaen går fra 1 til 6, med 6 som beste vurdering. Resultater nasjonale prøver og eksamen: Sandnes ligger nær gjennomsnittet for ASSS når det gjelder resultater på nasjonale prøver og eksamen. For eksamen i matematikk ligger resultatene 4 % under gjennomsnittet. Kommunen melder at de har satset på kompetanseutvikling både innen matematikk og vurdering, og forventer at resultatene i fremtiden vil påvirkes av dette. For nasjonale prøver 5. trinn er resultatene uforandret for engelsk og regning, mens det er framgang for lesing. For 8. trinn er det framgang for engelsk, mens det er en tilbakegang for lesing og regning. 43

44 Kommunen melder i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at læringsresultater er gjenstand for grundig vurdering både på skolene og i kommunen. Det er innført klare krav til resultatoppnåelse, også for læringsresultater, i intern kontrakt. Dette gjelder resultater på nasjonale prøver og eksamen for ungdomsskolen. KS støtter opp om denne strategien, og mener det er viktig at kommunen setter klare og målbare mål for arbeidet med å forbedre læringsresultatene. Opplevd kvalitet, resultater fra elevundersøkelsen: Sandnes skårer lavest av ASSS-kommunene både når det gjelder Trivsel med lærer og Faglig veiledning. Kommunen sier i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at det er stor spredning i resultatene. Elevene sier de har hatt ulik oppfatning av spørsmålene, svarene deres gir dermed ikke nødvendigvis et riktig bilde av situasjonen. Basert på tidligere års tilbakemeldinger knyttet til faglig veiledning startet skoleeier en omfattende satsing på elevvurdering i form av et treårig samarbeid knyttet til etterutdanning i elevvurdering med Universitetet i Stavanger senhøstes Våren 2010 ble også seks grunnskoler i kommunen plukket ut til å delta i Vurdering for læring - den nye statlige satsingen innenfor vurdering. Sandnes kommune forventer at disse grepene etter hvert vil gi bedre resultater på de aktuelle indeksene i Elevundersøkelsen. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Sandnes har en klar strategi for bruken av spesialundervisning, og har nå funnet en form som samsvarer med generelle føringer på området. Sjukefraværet i skolen er lavt. Sandnes skårer lavt for læringsmiljø, særlig faglig veiledning. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Kommunen bruker litt over gjennomsnittet med ressurser i skolen, men læringsresultatene og læringsmiljøet er litt i underkant. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Ressursbruken har de siste årene økt omtrent i takt med de andre kommunene i ASSS. Endringer i læringsresultater varierer fra fag til fag og fra trinn til trinn. Aktuelle utviklingsområder: Læringsresultater og læringsmiljø bør kontinuerlig være gjenstand for vurdering og forbedringsarbeid. Når det i 2011 legges større vekt på resultater fra Elevundersøkelsen, bør skolene sikre at elevene har en riktig forståelse av hva spørsmålene i Elevundersøkelsen uttrykker, slik at vurderingen blir så riktig som mulig. 44

45 5.2. Barnehagetjenester Innledning Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune, samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren og høsten Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har rapportert inn på kostnader til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7) Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressurbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2010 og levert tall til KS. For brukertilfredshet er det, Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. Mens for medarbeidertilfredshet er det Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 45

46 Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage, Sandnes, 2010 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år, barnehager Komm une 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi , , , ,- Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 76,4 % 78,6 % 71,5 % 87,8 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 93,1 % 96,4 % 93,1 % 99,3 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager 68,5 % 69,4 % 59,1 % 78,4 % 35,- 38,- 35,- 41, timer timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet - 4,7 4,4 5,2 Sykefravær 8,7 % 10,1 % 8,4 % 12,8 % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid 28,9 % 33,8 % 27 % 41,7 % 34,4 % 38,1 % 31,8 % 45,3 % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 6,3 % 10,9 % 6,3 % 14,5 % Kvalitet Brukertilfredshet - 5 4,7 5,3 46

47 Figur 28 Tjenesteprofil barnehage, Sandnes, 2010 Sandnes har laveste utgifter per korrigerte oppholdstimer Kommunen har den laveste andelen menn i basisvirksomhet i barnehagene Andelen faglærte ansatte er lav Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrader Sandnes har økt dekningsgraden for 1-2 åringer, men er på samme nivå som i 2009 for 3-5 åringer. Kommunen ligger under snittet for begge aldersgruppene, med hhv 76,4 % og 93 %. Samtidig er Sandnes den kommunen som har hatt størst økning i andelen barn i begge aldersgruppene. Fra 2007 til 2010 har andelen 1-2 åringer i barnehage økt med over 20 %. Kommentarer fra Sandnes: Lav dekningsgrad, men alle med barnehagerett har fått plass. Det er imidlertid flere som takker nei til plass fordi de ikke får den plassen de ønsker dette tror vi vil endre seg når utbyggingen for 2011 er på plass. Det er derfor trolig at dekningsgraden i Sandnes vil øke. Dimensjonering av tilbudet vanskelig når private barnehager ikke trenger prioritere barn med barnehagerett. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Sandnes har lavere korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager, enn snittet for ASSS kommunene. Utgiftene har økt siden 2009, noe som gjelder for alle kommunene. Kommunen har lavere voksentetthet og den har gått noe ned fra 2009 til Lav voksentetthet påvirker utgiftene slik at disse blir lavere. Andel ansatte med førskolelærerutdanning og annen fagutdanning er lavere enn snittet. Disse to faktorene, lav voksentetthet og lav andel faglærte gir i seg lavere utgifter. Kommentarer fra Sandnes: Få ansatte med førskolelærerutdanning noe som gir lavere kostnader. I tillegg har kommunen mange 14 barnsgrupper på liten avdeling. Fra 2011 vil Sandnes øke antall barn på stor avdeling fra 18 til 19. Denne organiseringen vil gi flere oppholdstimer pr årsverk og lavere kostnader. 47

48 Målt kvalitet: Faglærte har økt noe fra 2009 til 2010, og er nå på 34,4 %. Det er lavere enn snittet og det var en nedgang fra 2007 til Sandens har det laveste sykefraværet av ASSS kommunene, med 6,3 %. Oppsummering Sterke sider: Det laveste sykefraværet i nettverket. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Sandnes har lavere utgifter enn snittet. Andelen faglærte er 10 % under snittet og voksentettheten er lavere enn snittet. Disse to faktorene forklarer mye av det lave utgiftsnivået. Spørsmålet blir om resultat/kvaliteten er god nok. Fjorårets rapport viser at både brukere og medarbeidere er over gjennomsnittlig fornøyde, og sykefraværet er det laveste i nettverket. Noe som kan indikere god kvalitet. Aktuelle utviklingsområder: Andelen førskolelærere. Andel menn 5.3. Barnevernstjenester Innledning Tjenesteområde barnevern omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst 2010/2011. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Størst endring i tallene får Tromsø som har en 48

49 korreksjonsfaktor på 2,4 %, dvs utgiftstallene blir 2,4% høyere etter en korrigering. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Da kun 1 kommune har gjennomført brukerundersøkelse i 2010 er det ikke grunnlag for å ha med data for denne indikatoren i tabellen over. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2009/10 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenelig siden barneverntjenesten ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Med resultat menes her for eksempel om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes som hovedregel Korrigerte brutto driftsutgifter. Med dette menes driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt bruttoutgifter pr. barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Bruttodriftsutgifter benyttes i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker pga. av organisering av tjenesten og stort innslag av kjøp av tjenester fra private/andre. Det er imidlertid vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Det er kun Drammen som har gjennomført og sendt inn resultater fra brukerundersøkelsen, og det vil derfor ikke bli presentert noen indikator for dette. 49

50 Indikatoren Andel barn 0-5 år i tiltak av alle barn 0-17 i tiltak er ikke en del av den ordinære SSB publiseringen, men er tidligere fremstilt ved en egen særbestilling til SSB. Dataene for produksjon av denne indikatoren lar seg ikke ferdigstille før til høsten, og for å unngå uklarheter har KS vurdert det mest hensiktsmessig å ta ut indikatoren av tjenesteprofilene slik at profilene kun inneholder 2010 tall. Indikatoren finnes med data for årene 2008 og 2009 i kapittel 3. Det er også tenkt å presentere indikatoren med 2010 data på nettverkets høstsamling Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 11 Styringsindikatorer barnevern, Sandnes, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator- ny Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 25,3% 22,6% 19,6% 25,3% Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 3,1% 3,1% 2,0% 5,3% 3,3% 4,3% 2,9% 5,4% 1,2% 1,4% 0,9% 1,8% Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 63,2% 65,6% 46,3% 77,9% Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Sykefravær 4,8% 9,5% 4,8% 12,2% Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 3,8 4,6 50

51 Figur 29 Tjenesteprofil barnevern, Sandnes, 2010 Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = Ress.bruksind. And. barn 0-17 år N.utg pr innb år And. barn unders. And. barn barnev.tiltak 176 Br.utg. pr. barn(244) And. barn tilt. Bru.utg. pr. barn And. tiltak Br.utgift pr. barn ifam av alle i tilt i oppr fam. (251) u/hj.av innb 0-17 u/oppr fam. (252) år Sykefravær Medarbtilfr. Brukertilfr. 0 SANDNES Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Sandnes har en ressursbruksindikator på 87 som betyr at kommunen bruker 13% mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen har de laveste bruttoutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Kommunen har det laveste sykefraværet i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Utgiftsnivå (målt ved ressursbruksindikator) i barneverntjenesten i Sandnes ligger 13 % under snittet og er lavest i nettverket. Sandnes har en forholdsvis ung befolkning hvor drøyt 25 % er i innbyggergruppen 0-17 år, og dette er den høyeste andelen i nettverket. Dekningsgrader: KS ser at Sandnes har den nest laveste andelen barn med undersøkelser i fht innbyggere 0-17 år i nettverket. Sandnes skriver at de har hatt en kraftig vekst i antall barn med undersøkelse, men for perioden viser figur 18 at den relative veksten har vært minimal (fra 3,0 % til 3,1 %). Videre ser vi at Sandnes har hatt en liten økning i andel barn med barneverntiltak de tre siste årene jf. figur 20, men har fremdeles nettverkets nest laveste andel (3,3 %). Figur 20 viser at kommunen har hatt vekst i andel barn med barneverntiltak i prosent av innbyggere 0-17 år, men at veksten har vært noe svakere enn det mange andre i nettverket har hatt. Figur 22 viser at andel barn med barneverntiltak i opprinnelig familie har økt og tiltak utenfor opprinnelig familie har gått ned i perioden

52 Produktivitet: KS ser at Sandnes har lave brutto driftsutgifter pr barn på alle KOSTRA-funksjonene på barnevernområdet sammenliknet med resten av nettverket, noe som indikerer billigere tiltak pr barn (høy produktivitet), og særlig spesielt er det at kommunen har hatt en nedgang fra 2009 til 2010 på brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. Sandnes er den eneste kommunen med en slik utvikling. Sandnes skriver at: Siden 2005 har barneverntjenesten i Sandnes jobbet målrettet, aktivt og strategisk mot å få ned antall barn plassert utenfor hjemmet. Det har vært et arbeid rettet mot tidligintervensjon og det er valgt kurs/kompetansebygging rettet mot dette både internt i barneverntjenesten men også mot de omkringliggende tjenester i kommunen.. KS vurderer at denne satsningen i tillegg til kommunens prosjekt som går ut på å ansette egne veiledere/miljøarbeidere og parallelt avslutte/kutte ut bruk av eksterne konsulenter, har gitt en positiv effekt på brutto driftsutgiftene. KS viser til at det ved siden av antall barn med tiltak bør tjenesten også følge med på hvor lenge hvert tiltak varer. KOSTRA gir ingen innsikt i dette, men det er viktig for tjenesten gjennom interne kartlegginger å kjenne til tiltakenes varighet, og om hvor mange av barna som evt. kommer tilbake med behov for barneverntjenester. Dette vil være sentral innsikt som kan brukes i et kontinuerlig forbedringsarbeid. Sykefraværet i Sandnes er på 4,8 % og er lavest i nettverket. KS har spurt alle kommunene om: Har kommunen høye brutto driftsutgifter til enslige mindreårige flyktninger som belastes noen av KOSTRA funksjonene for barnevern? Sandnes kommune har ikke svart på dette. KS kan heller ikke se at Sandnes har sendt inn resultat fra evt. gjennomført brukerundersøkelse. Ettersendt resultat fra medarbeiderundersøkelsen viser en tilfredshet på 4,6 for Sandnes kommune, og dette er helt i toppen i nettverket. Oppsummering Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet er vanskelig å si noe om, og kommunen har ikke selv kommentert noe konkret på dette punktet. Barneverntjenesten i Sandnes ligger under snittet på alle indikatorene som inngår i tjenesteprofilen bortsett fra andel barn 0-17 år i fht totalbefolkningen. Sterke sider: Sandnes har truffet flere tiltak med fokus på tidligintervensjon. Kommunen har det laveste sykefraværet i nettverket. Svake sider: Sandnes vurderer presset på barneverntjenesten som stort, og terskelen for når og hvilke tiltak som iverksettes som relativ høy. 52

53 5.4. Kulturtjenester Innledning Tjenesteområde kultur omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010/vår Øvrige nøkkeltall og indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på Idrett, og dette fikk hoved-fokus på de siste fagsamlingene i Tromsø høsten 2010 og Sandnes våren Det er etablert en arbeidsgruppe som skal legge frem endelige forslag til ny(e) styringsindikator(er) for idrett med særlig fokus på resultat/-kvalitet på fagsamlingen 2. november 2011 på Gardermoen Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet korreksjonsfaktor for ulike pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Tre indikatorer er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Det er ressursbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær se innledningen til dette kapittelet. 53

54 Sykefraværet er innhentet manuelt fra den enkelte kommunen i nettverket. Brutto driftsutgifter, konsern pr innbygger til kulturformål er en ny styringsindikator som vises i tjenesteprofilen for Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger for Ren kultur KOSTRA-funksjonene F373 Kino, 375 Museer, 377 Kunstformidling, 385 Andre kulturaktiviteter/tilskudd til andre og 385 Kommunale kulturbygg er ny styringsindikator i tjenesteprofilen i Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger til begge Idrettsindikatorene F 380 og 381 vises samlet i tjenesteprofilen for Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger 6 20 år til aktivitetstilbud for barn og unge og til kulturskole vises samlet i tjenesteprofilen for Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 12 Styringsindikatorer Kultur, Sandnes kommune, 2010 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern kr per innbygger Netto driftsutgifter for rein kultur, konsern kr per innbygger (KOSTRA 377, 385, 386, 375, 373) Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto dr.utg. folkebibliotek, konsern, pr innb. (K 370) Netto dr.utg. idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, konsern pr innb. (KOSTRA 380) Netto dr.utg kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, konsern. pr innb. (KOSTRA 381) Netto driftsutgifter, konsern, pr. innb. mellom 6 og 20år, aktivitetstilbud og kulturskole (KOSTRA 231 og 383) Netto dr.utgift, kunstformidling, konsern pr innb (K377) Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år (KOSTRA 373) 10,8 8,8 3,3 17,1 Antall besøk per innbygger (bibliotek - KOSTRA 370) 3,5 5,5 2,5 8,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter for kultursektoren, konsern kr per innbygger Kvalitet Sykefravær 3,3 5,8 3,3 8,4 Medarbeider tilfredshet 4,6 4,3 4,9 Andre indikatorer 54

55 Figur 30 Tjenesteprofil Kultur, Sandnes kommune, 2010 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Netto driftsutgifter pr innbygger til Ren kultur (Kino, museer, kunstformidling, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg) var 3. høyest i nettverket. Netto driftsutgifter pr. innbygger til bibliotek var nest lavest i nettverket. Samla netto driftsutgifter pr. innbygger til idrett var 3. lavest i ASSS. Samla netto driftutg. til aktivitetstilbud og kulturskole pr innb år var 3. høyest. Dekningraden for aldersgruppen 6-20 år i kulturskolen var 3. høyest i nettverket. Sykefraværet i Sandnes var lavest i ASSS-nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering: Netto driftsutgifter til kultur pr innbygger var kr % over snitt, og de økte med 6 % i forhold til snitt ASSS og nettoutgiftene pr innbygger økte med 16,5 % fra Sandnes hadde imidlertid lavere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Om vi korrigerer for at Sandnes hadde lavere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn gjennomsnitt i ASSS, tilsvarer netto driftsutgiftene i Sandnes kr kroner pr innb. (=2002x1,005). Korreksjonen vil gi en liten økning (0,5 %) i forhold til snitt i ASSS. Kommunen viser til en bevisst satsing på kultur, med tilhørende ressursinnsats ved deltakelse i kulturhovedstad Stavanger 2008 og byjubileet til Sandnes i De mener ressursinnsatsen har ført til økt kvalitet, og viser til brei satsing på kultur gjennom 10 år som har ledet fram til prisen som Norges kulturkommune Netto driftsutgifter pr innbygger til Ren kultur (Kino, museer, kunstformidling, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg) var 21 % over snitt, 3. høyest i nettverket og utgiftene gikk opp med 54 % fra 09. Kommunens tilbakemelding/vurdering er gitt under netto og brutto driftsutgifter for hele kultursektoren (Stavanger 2008 og Byjubileet i 2010). Netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger var 22 % under snitt, nest lavest i ASSS og om lag uendret i forhold til snitt i ASSS. Nettoutgiftene pr innbygger økte med 4,7 % fra Sandnes viser til at lave utgifter pr innbygger til bibliotek i stor grad skyldes en svært lav bemanning, kun 0,26 årsverk pr 1000 innbyggere. Kommunen mener at få betjente utlånstasjoner ved hovedbiblioteket er en av grunnene til at dette er mulig. 55

56 Samla netto driftsutgifter pr. innbygger til Idrett (f380 og 381) var 18 % under snitt, og det var 3. lavest i nettverket. Netto driftsutgifter pr innbygger gikk ned med 8,3 % fra Sandnes viser til at de har lav dekningsgrad på idrettsanlegg, og det skyldes en presset kommuneøkonomi. Stor befolkningsøkning fører til at antall anlegg må deles på stadig flere innbyggere. Samla netto driftsutgifter samla til aktivitetstilbud for barn/unge og kulturskole pr innbygger i aldersgruppen 6 20 år var 8 % over snitt, og det var 3. høyest i nettverket. Samla nettoutgifter pr innbygger 6-20 år økte med 6,7 % fra Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge økte med 7,2 % og utgiftene til kulturskole økte med 6,2 % pr innbygger i aldersgruppen 6 20 år. Sandnes viser til at de har en del aktivitetstilbud til barn og unge med særlige behov som føres på funksjon 234, som derfor ikke blir synliggjort i dette nettverket. Sandnes viser også til en stor kulturskole der det har vært en bevisst satsing på å gi et bredt tilbud, og innflytting i lokaler samlokalisert med videregående skole innen estetiske fag som ytterligere vil forsterke dette. Netto driftsutgifter til kunstformidling var 3. lavest i nettverket (eks Oslo) 51 % under snitt, om lag uendret i forhold til snitt ASSS. Nettoutgiftene pr innb. gikk opp med 1,8 % fra 09. Sandnes viser til bestemmelsene om føring av kulturhus på funksjon 385, som fører til at det ligger det en del utgifter til kunstformidling skjult i driftstilskuddet til Sandnes kulturhus KF. Sandnes scorer derfor lavt på denne funksjonen. Det har også vært interne flyttinger av ansatte i forbindelse med byjubileet som påvirker fordelingen av kostnadene. Dekningsgrader: Dekningsgraden for aldersgruppen 6 20 år i Kulturskolen var 23 % over snitt, det var 3. høyest i ASSS og dekningsgraden gikk opp med 12 % i forhold til snitt ASSS. Deknings-graden i Kulturskolen for aldergruppen 6 20 år gikk opp fra 9,7 til 10,9 % i Sandnes mener sammenlikningstallene på dekningsgrad er svært usikre. Så lenge elevtallene som hentes fra GSIregisteret blir regnet ut på så vidt forskjellige måter blant kommunene, har disse lite verdi. Kommunen mener GSI-veileder bør presiseres på dette punktet. Antall besøk i bibliotek pr innbygger var 37 % under snitt i nettverket, det var uendret i forhold til snitt 09. Bibliotekbesøket gikk ned fra 3,7 til 3,5 besøk pr innbygger i Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr. innbygger var rett over snitt i ASSS og de økte med 9,4 % fra Kommunens inntekter pr innbygger til kultur fra brukerbetaling og eksterne inntekter pr innbygger var rett under snitt i nettverket (målt som diff. mellom brutto og netto driftsutgifter) og inntektene gikk ned med 10 % fra Sandnes kommune mener brutto driftsutgifter er et lite tjenlig mål på aktivitetsnivået. I 2010 ble store deler av kostnaden for gjennomføring av byjubileet Sandnes2160 ført på kultur. Brutto prosjektregnskap var på ca 21 millioner kroner, som bestod av både egenproduserte prosjekt, og tilskudd til prosjekt både internt og eksternt. Hovedsakelig ble jubileet ført på funksjon 385, og fokus har vært på styrking av bytilhørighet og identitet, bredest mulig deltakelse og engasjement. Samla brutto driftsutgifter pr innbygger til idrett var 3. lavest og utgiftene gikk ned med 10 %. Inntektene pr innbygger til idrett var også 3. lavest, og de ble redusert med 18 % fra Kommunen opplyser at lavere inntekter på idrett skyldes bortfall av leieinntekter på haller. I kulturskolen økte brutto driftsutgifter pr bruker med 4,6 % og driftsinntektene pr. elev økte med 6,1 % fra

57 Kvalitet: Sykefraværet i Sandnes var i 2010 lavest i ASSS, og det ble redusert med 7 % i forhold til snitt ASSS. Sykefraværet gikk ned fra 3,5 til 3,3 %. KS har ikke resultat fra medarbeiderundersøkelser, men Sandnes har som eneste kommune i ASSS gjennomført innbyggerundersøkelsen i 2010 og hadde brukertilfredshet rett over landsnitt for bibliotektjenesten. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Sandnes ble årets kulturkommune i Kultur prioriteres, og flere av indikatorene var på eller over gjennomsnittet i nettverket i Netto driftsutgifter pr innbygger til Ren kultur og samla nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppen 6-20 år til aktivitetstilbud og kulturskole var betydelig over snitt i ASSS. Sandnes har satset på nye kulturskolelokaler som er samlokalisert med videregående skole. Netto driftsutgifter pr innbygger til bibliotek, idrett og kunstformidling var under snitt siste år. Kun to utlånstasjoner på hovedbiblioteket i Sandnes var betjent. Netto driftsutgifter til Idrett gikk ned og kommunen har lav/synkende dekningsgrad på idrettsanlegg, da kommunen har stor befolknings-økning. Lavere inntekter på idrett skyldes bortfall av leieinntekter på haller. Sandnes kommune regnskapsfører momskompensasjonen på tilhørende funksjoner. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er vanskelig å vurdere kvaliteten. Sandnes prioriter kulturområdet, og netto driftsutgifter pr innb. var over snitt. Bibliotekbesøket var lavt og dekningsgraden i kulturskolen var høy sammen-lignet med snitt i ASSS. I forhold til snitt i nettverket var sykefraværet lavest. Kvaliteten på tjenestene ga Sandnes utmerkelsen Årets Kulturkommune i Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: I forhold til gjennomsnitt for nettverket i 09 var prioriteringsindikatorene uendra eller viste en økning. Netto driftsutgiftene pr innb. til kultur økte, og utgiftene til bibliotek var om lag uendra. Nettoutgiftene pr innb. til Idrett gikk ned i forhold til snitt. Netto driftsutgiftene til aktivitetstilbud og kulturskole pr innbygger 6 20 år gikk noe ned i forhold til fjorårets snitt i nettverket selv om de faktiske driftsutgiftene økte. I forhold til snitt ASSS i 2009 var bibliotekbesøket uendra og dekningsgraden i kulturskolen høyere. Sykefraværet gikk ned i forhold til snitt og var lavest i ASSS. Aktuelle utviklingsområder: Flere av ASSS-kommunene har endra regnskaps/rapporteringspraksis til KOSTRA. I tillegg har arbeidet med årets ASSS-rapport avdekket usikkerhet om ulik praksis for flere sentrale styringsindikatorer. KS anbefaler derfor kommunene å etablere dialog med de andre ASSS-kommunene, egne tjenesteledere og SSB/GSI for å kvalitetssikre og endre regnskaps-praksis/-rapportering til KOSTRA i forhold KOSTRA-veileder, spesielt på: o Grunnlaget for å beregne dekningsgraden i kulturskolen. Flere kommuner har gitt tilbakemelding om at de er usikre på om elevgrunnlaget i GSI/KOSTRA er sammenlignbart, da tilbudene i kulturskolene har endret seg mye de siste årene. o Praksis for føring av utgifter og inntekter til kunstformidling. Kommunene i ASSS bør samordne seg med Oslo for å avklare om avsetning til kunstnerisk utsmykking i nybygg skal føres på kunstformidling. o Føring av inntekter og utgifter på badeanlegg. 57

58 5.5. Kommunehelsetjenester Innledning Tjenesteområde kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren Nytt i år er en egen tjenesterapport for helsestasjonstjenestene med egne styringsindikatorer og en egen tjenesteprofil Status helsestasjonstjenester. Det er nedsatt faggrupper som arbeider med forbedring av styringsindikatorer for alle tre tjenesteområdene som inngår i kommunehelse, men så langt er kun helsestasjonstjenester klar til å bli behandlet i egen tjenesterapport. Hoved-diagrammet tjenesteprofiler kommunehelse er noe endret som følge av dette. Dette er i tråd med avklaringer i fagnettverk og programkomite. Oversikt over indikatorer som inngår i diagram Tjenesteprofil kommunehelse nå finnes i kap Om ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter se innledning til kapittelet. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Kommunene har ønsket at det, i tillegg til tjenesteprofilen, blir utviklet undertjenesteprofiler for hvert av tjenesteområdene helsestasjon, fysio/ergoterapi og legetjenestene. I år utarbeides en egen Tjenesterapport for helsestasjonstjenesten. Etter avtale med faggruppen presenteres et eget sett av indikatorer som bedre illustrerer denne delen av kommunehelsetjenesten. Det er endringer i ovenstående oppsett sammenlignet med utfordringsnotatet som en følge av dette Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. Her inngår de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. 58

59 Figuren Tjenesteprofiler for hver kommune viser hver av disse utvalgte indikatorene, som da beskriver tjenesten i kommunen, sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. I figuren hvor tjenesteprofilene er framstilt, er gjennomsnittet for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Tre indikatorer er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og det er ressursbruksindikatoren, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dett kapittelet. Sykefraværet er innhentet ved manuell innrapportering fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten Sandnes kommune, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikatoren kommunehelse Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten(f ) Nto driftsutg. k,helse i % av saml nto driftsutg. 4,6 4,5 3,6 5,5 Dekningsgrader Årsv helsestasj.tot pr innb 0-20år (F232) 26,7 26,1 23,3 29,3 Årsv ergoterapeuter pr innb (khelse+plo) 1,6 2,0 1,3 3,7 Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere (F ) Årsverk private fysioterapeuter pr innbyggere F ) 2,9 3,7 2,3 4,7 3,0 5,0 3,0 7,5 Årsverk leger pr innb. (F 120,233,241) 6,8 7,9 6,8 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse. Funksjon 232, 233 og 241, konsern Kvalitet Reservekapasitet fastleger Sykefravær helse samlet (9 kommuner) 9,1 % 7,5 % 5,4 % 9,1 % Medarbeidertilfredshet (7 kommuner) 4,5 4,4 4,7 59

60 Figur 31 Tjenesteprofil kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Brto dr.utg pr innb Årsv helsest tot pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i alt Årsv. Leger pr pr innb inb.(f120,233,241) Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Den nye indikatoren for ressursbruk i kommunehelsetjenesten viser at Sandnes kommune ligger 8 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter pr. innbygger ligger i % under gjennomsnittet i ASSS-nettverket. I 2009 lå kommunen 6 % under. Ressursbruk målt i brutto driftsutgifter pr. innbygger var 12 % under snitt i Tilsvarende tall for 2009 var 13 % under. Sandnes har for disse indikatorene vært om lag på samme nivå over flere år. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter i kommunen har økt i forhold til Nå er andelen 4,6 %, mens den i 2009 var 4,5 %. På denne nye indikatoren årsverk totalt i helsestasjonstjenesten pr innbyggere 0-20 år ligger Sandnes kommune 2 % over gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere er i 2010 som i 2009 på 1,6. Dette er 25 % under gjennomsnittet. Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 2,9. Dette er 22 % under snitt. Årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere er 3,0. Sandnes har her den laveste dekningen blant ASSS-kommunene; kommunen ligger 40 % under gjennomsnittet. Årsverk leger pr innbyggere er 6,8 i Sandnes. Det er 14 % under gjennomsnittet, og lavest blant nettverkskommunene. Indikatoren for reservekapasitet leger viser at Sandnes ligger 4 % under gjennomsnittet og lavest av nettverkskommunene. 60

61 Sykefraværet i Sandnes for kommunehelsetjenesten samlet er på 9,1 %. Gjennomsnitts-tallet for de 9 kommunene som har levert er 7,5 %. Sandnes ligger 21 % over dette gjennomsnittet Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes kommune har flere år på rad vært den kommunen som har hatt lavest ressursinnsats i nettverket målt i brutto driftsutgifter pr. innbygger. I 2010 ligger kommunen 12 % under gjennomsnittet. Sandnes kommune har også laveste tall når det gjelder inntekter pr. innbygger i ASSS-nettverket. Tidligere har kommunen forklart dette med høyt fokus på kostnadskontroll for å få ned kostnadene uten å senke kvaliteten på tjenestene. I tilbakemeldingen for 2010 anfører de at Sandnes er en kommune i sterk vekst, men at det i liten grad har ført til økning av ansatte. Videre sier kommunen at store innsparinger i kommunen har rammet tjenestene. Kommunen fremhever at de i forberedelsene til samhandlingsreformen ser det nødvendig og samfunns-økonomisk nyttig å styrke disse tjenestene. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter i kommunen har økt med 0,1 % i forhold til Nå er andelen 4,6 %. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 4,5 %. Kommunen forklarer denne økningen med at helsestasjonstjenesten til en viss grad ble skånet for store kutt i forhold til kommunens øvrige tjenester. På den nye indikatoren, årsverk totalt i helsestasjonstjenesten pr innbyggere 0-20 år, ligger Sandnes kommune 2 % over gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Kommunen sier at aldersgruppen 0-20 år økte med 1,1 % fra 2008 til 2009 og 2,4 % fra 2009 til Helsesøsterressursen ble styrket med 1 årsverk fra 2008 til Årsverk ergoterapeuter pr innbyggere er i Sandnes kommune i 2010 som i 2009: 1,6. Her ligger Sandnes kommune 25 % under gjennomsnittet. Kommunen sier i tilbake-meldingen at de i 2011 har fått en reduksjon på 1 årsverk, men at de hadde samme årsverksressurs både i 2009 og De mener at inndragningen av ergoterapeutressurs spesielt vil gå utover tilbudet til hjemmeboende funksjonshemmede. Indikatoren årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 2,9 i Det er 22 % under snitt. Indikatoren årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere er 3,0. Her har Sandnes den laveste dekningen blant ASSS-kommunene. Sandnes ligger fremdeles lavest i nettverket når det gjelder årsverk av fysioterapeuter til tross for en liten økning fra 2009 til Kommunen sier i tilbakemeldingen at den økte fysioterapiressursen er brukt til driftstilskudd, pluss at kommunen ble pålagt å opprette egen stilling for turnusfysioterapeut. Videre sier de at den lave dekningen gir store utfordringer i forhold til prioritering, og at det spesielt går ut over tilbud til kronikere og institusjonsbrukere. Kommunen formidler at de har som mål å opprettholde eksisterende plasser til rehabilitering døgn og dag, og at de ser på mulighet for samlokalisering samt andre tiltak i forbindelse med samhandlingsreformen og frisklivssentral. Sykefraværet for kommunehelsetjenesten samlet er i Sandnes kommune på 9,1 %. Det er høyest fraværsprosent blant de 9 av nettverkskommunene som har levert data; 21 % over gjennomsnittet. 61

62 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Den nye indikatoren for ressursbruk viser at kommunen ligger lavt; 8 % under snitt. Prioritering og ressursbruk, målt i netto og brutto driftsutgifter, ligger henholdsvis 7 % og 12 % under snitt. Noe av dette kan forklares med lav dekningsgrad i nettverket når det gjelder fysioterapeuter. Dessuten er Sandnes er en kommune i sterk vekst. Store innsparinger i kommuneøkonomien både i fjor og inneværende år har rammet disse tjenestene. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Kommunen ligger lavest i nettverket når det gjelder reservekapasitet leger, og det kan stilles spørsmål ved om dette har noe å si for kvaliteten på tjenesten. Lav dekning av fysio- og ergoterapiressurser går spesielt ut over tilbud til kronikere og brukere i institusjon. Inndragning av ergoterapeutstilling vil, ifølge kommunen, spesielt gå ut over tilbudet til hjemmeboende funksjonshemmede; tilrettelegging for å klare seg hjemme lengst mulig. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Noen indikatorer er tatt ut og noen nye er kommet til. Indikatorer som kan sammenlignes fra 2009 til 2010 har om lag samme nivå sammenlignet med snittet. Aktuelle utviklingsområder Sandnes ligger i 2010 lavest i nettverket når det gjelder inntekter på kommunehelse. Det kan være hensiktsmessig for kommunen å se nærmere på årsaken og om det er mulig å øke inntektene. Sandnes har lavest dekningsgrad i nettverket når det gjelder fysioterapeuter, og bør se nærmere på hvilke konsekvenser dette har for tjenestetilbudet. Kommunen bør vurdere tiltak for å øke tilstedeværelsen redusere fravær. Opprettholde tjenestetilbud og kvalitet når kommunen er i sterk vekst Pleie- og omsorgstjenester Innledning Tjenesteområdet pleie og omsorg omfattes av disse Kostra-funksjonene: Funksjon Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Funksjon 254 Bistand, pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon Institusjonslokaler Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. 62

63 For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Innholdet i tjenesteprofilen og tilbakemeldinger fra kommunen utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er i hovedsak de samme som tidligere år, med noen justeringer i samsvar med ønsker fra nettverket på samlingen våren Direkte under tjenesteprofilen gis en kort punktvis beskrivelse av særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil, med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Deretter analyseres tjenesteprofilen, og KS gir kommentarer og enkelte vurderinger. Analysen vektlegger sammenhenger mellom de ulike indikatorene og dimensjonene. Grunnlaget for KS sine kommentarer er i hovedsak indikatorene som inngår i tjenesteprofilen, og kun i begrenset grad henvises det til øvrige indikatorer. Det vil i noen grad pekes på utviklingstrekk fra tidligere år. Som grunnlag for sine kommentarer bruker KS også de svarene som kommunen har gitt på utfordringsnotatet. Alle kommuner har sendt KS kommentarer på utfordringsnotatet, men det er noe varierende hvorvidt kommunen har besvart utfordringsspørsmålene. Som en avslutning av KS sine kommentarer gis en punktvis oppsummering med KS sin vurdering av kommunens tjenesteprofil. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Indikatoren som viser andel institusjonsbeboere under 67 år gir ikke treffsikker informasjon om hvorvidt kommunen lar yngre bo i aldersinstitusjoner eller hvorvidt de har tilpassede boliger, eks barneboliger og avlastningsboliger (som er riktig tilbud for denne målgruppa). Tilgjengelig datamateriale gir ikke mulighet for å utarbeide slik indikator. Nettverket har ønske om å ha med indikator som viser mer detaljert informasjon om andeler medarbeidere med ulike typer utdanning. Dette lar seg ikke gjøre i profilbildet, men KOSTRApublisering har informasjon om personalets utdanning, og det vil utarbeides egne figurer som viser mer informasjon om utdanningsnivå. Nettverket ønsket å bytte ut indikatoren andel korttidsplasser med en indikator som viser gjennomsnitt liggetid på korttidsplasser. Dette finnes det ikke tilgjengelige data for Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. 63

64 For hver kommune presenteres det to tjenesteprofiler; en for innbyggere 0-66 år, og en for innbyggere 67 år og eldre. I tjenesteprofilene sammenliknes den enkelte kommune med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I profilene er tallene indeksert, dvs at den enkelte kommunes tall fremstilles som prosent av gjennomsnitt ASSS. I figuren fremkommer dette ved at gjennomsnitt ASSS illustreres ved rød linje (100 %), og kommunens verdi illustreres ved blå/grønn søyle. Nedenfor gis særskilt forklaring på noen av indikatorene som inngår i tjenesteprofilene for ASSS pleie- og omsorgstjenester. Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Denne indikatoren er basert på ny kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i Iplos-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. Manuell datainnhenting Medarbeidertilfredshet, se innledning til dette kapittelet. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommune i nettverket. 64

65 Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Sandnes, 2010 Indikator Sandnes Gj.sn. nettverk Prioritering/behov Ressursbruksindikator (Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (uvektet)) Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestebrukere 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innbygger 0-66 år. Konsern Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestebrukere 67 år og eldre Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre. Konsern Andel beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov, vektet korttid og langtid Laveste verdi Høyeste verdi 1,029 1,000 0,887 1,134 1,92 1,81 1,65 1, ,7 1,7 1,5 1, ,8 % 78,1 % 65,8 % 91,1 % Dekningsgrader Andel beboere på institusjon som er i alder 0-66 år 8,4 % 11,7 % 6,6 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 33,3 % 33,2 % 28,6 % 38,7 % 15,4 % 16,7 % 13,5 % 19,0 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 18,6 % 22,2 % 14,1 % 33,2 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutg. hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr tjenestemottaker 0-66 år. Konsern Nettoutg. hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre. Konsern Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern Kvalitet Brukertilfredshet (gj.sn.pleie- og omsorgstjenesten) 3,4 3,2 3,6 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,42 0,41 0,33 0,56 Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 74 % 71 % 65,0 % 79 % Andre indikatorer Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) 7,2 % 10,5 % 7,2 % 12,7 % Medarbeidertilfredshet (hele pleie- og omsorgstjenesten) 4,5 4,3 4,8 65

66 Figur 32 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Sandnes, 2010 ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg under 67 år Gjennomsnnitt nettverk = Ressursbruk Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr.innb.0-66 år Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. Sandnes Gj.sn. ASSS Høyest kommune Lavest kommune Figur 33 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Sandnes, 2010 ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Gjennomsnitt nettverk = Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Ressursbruk Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. Nettoutg. hj.tj. 67 år+ pr innb.67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst.eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hj.tj. pr.bruker 67+ Sandnes Gj.sn. ASSS Høyeste kommune Laveste kommune Bto dr.utg. pr inst.plass Andel inst.beboere på tidsbegrenset opphold Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredsh. Sykefravær Medarb. tilfredsh. 66

67 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 103 % av gjennomsnitt ASSS, korrigert for ulikhet i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Høye enhetskostnader til hjemmetjenester, hovedsakelig som kompensasjon for lav institusjonsdekning Lav andel av institusjonsbeboere under 67 år, og lav andel av institusjonsbeboere på tidsbegrenset plass Høy andel årsverk med fagutdanning, og lavest sykefravær av ASSS-kommunene KS sine kommentarer Profilen til Sandnes synes generelt å være forholdsvis uendret fra tidligere år, sett i forhold til ASSS gjennomsnitt. Dette innebærer at i den grad kommunen har hatt endringer i de valgte indikatorene, så har endringen i gjennomsnitt ASSS vært omtrent den samme. Ressursbruksindikatoren viser at Sandnes har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester tilsvarende 103 % av gjennomsnitt ASSS etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For hjemmetjenester til innbyggere 0-66 år viser tjenesteprofilen at Sandnes har ressursbruk (kr pr innbygger) som er 3 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakerne i samme aldersgruppe har 6 % høyere bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS, og dette reflekteres i gjennomsnittskostnader pr bruker, hvor Sandnes ligger på 115 % av gjennomsnitt nettverk. På indikatoren utgift pr hjemmetjenestemottaker 0-66 år har Sandnes økt avstanden til gjennomsnitt ASSS fra For tjenestemottakere 67 år og eldre viser tjenesteprofilen at Sandnes har en ressursinnsats til hjemmetjeneste som ligger høyest av ASSS-kommunene, 54 % over gjennomsnitt. Brukerne av hjemmetjeneste har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er 3 % høyere, og utgift pr bruker er på 160 % av gjennomsnittet. Høy enhetskostnad i hjemmetjenesten har sin forklaring i at Sandnes har lav institusjonsdekning. Sandnes sin lave institusjonsdekning kan ikke leses direkte ut av profilbildet, fordi profilen viser andel 80 år og eldre som enten bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Lav institusjonsdekning innebærer at mange av de pleietrengende (som i andre kommuner ville vært institusjonsbeboere) er hjemmeboende, og derved blir kostnaden pr bruker høyere. Samtidig er det slik at de som bor i institusjon også er svært pleietrengende, og derved er det nødvendig med mer personale. Derved har Sandnes høye enhetskostnader både på hjemmetjenester og institusjonstjenester, og dette kan bidra til et feil inntrykk av en tjeneste som etter KS sitt syn reflekterer en helhetstenkning og et gjennomført politisk og administrativt grep om pleie- og omsorgstjenester. Sandnes skriver i kommentarer til utfordringsnotatet at de har redusert noe på utgifter pr kommunal plass i institusjon fra 2009 til 2010, og at dette er effekt av redusert tjenestenivå i Samtidig har kommunen også oppdaget noen feil i egen regnskapspraksis som har gitt for høye kostnader på drift av institusjonsbygninger, og forventer derfor at kostnadene for 2011 skal bli ytterligere noe lavere. 67

68 Mekanismene med høye enhetskostnader gjelder både for brukere 0-66 og 67 år og eldre. For yngre brukere vil dette være personer som ellers kan være i målgruppe for barnebolig, avlastningsbolig og/eller ordinære sykehjemsplasser. For eldre innbyggere er dette brukere som i andre kommuner vil være aktuelle for tidsbegrenset opphold eller langtidsopphold på ordinær plass, skjermet enhet for demente eller lindrende enheter (terminal). En skal også merke seg at Sandnes for innbyggergruppen 80 år og eldre har noe lavere dekningsgrad på kommunale tjenester enn gjennomsnitt ASSS, altså at det gjennomgående er færre som mottar tjenester i Sandnes enn gjennomsnitt for nettverket. Selv om kommunen har en valgt og gjennomført struktur med vekt på hjemmetjenester i ulike botilbud, så har Sandnes i gjeldende omsorgsplan kommet frem til at det er en underdekning på heldøgns plasser for eldre. På bakgrunn av dette arbeides det med å etablere nye sykehjem, i tillegg til vurdering av nye bo- og aktivitetssenter i neste planperiode. I tillegg til beboernes bistandsbehov med påfølgende forsterket bemanning og høyere innslag av årsverk med fagutdanning, så har Sandnes også kun institusjonsplasser i form av sykehjem, og kommunen tilbyr ikke aldershjemsplasser. I kommentarer til utfordringsnotatet peker Sandnes på at kommunen har en institusjonsstruktur hvor flere av avdelingene kun har 9-12 plasser, og dette vanskeliggjør effektiv utnyttelse av personalet, og bidrar også til høyere kostnader pr plass. Sandnes har lavere andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, og en lavere andel av plassene bebos av personer under 67 år. Av plassene avsatt til tidsbegrenset opphold har Sandnes mange plasser til rehabilitering og habilitering, og dette er plasser som i gjennomsnitt har høy kostnader. Sandnes utmerker seg med det laveste sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene, 7,2 %. Dette er lavest av ASSS-kommunene, og Sandnes viderefører en god trend fra tidligere år. KS har grunn til å anta at kommunen gjør et godt arbeid innenfor forebygging og/eller oppfølgingsarbeid. Oppsummering Tjenesteprofil 2010 er i hovedsak uendret fra 2009 Sterke sider: God dekningsgrad tjenester til eldre samlet sett, tydelig profil med satsing på hjemmetjenester Svake sider: For lav institusjonsdekning Aktuelle utviklingsområder: Ha riktig volum og differensiert tilbud på institusjonstjenester som en støtte ikke erstatning for hjemmetjenestene. 68

69 5.7. Sosialtjenester Innledning Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst 2010/2011. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Noen viktige faktorer som påvirker behovet for sosiale tjenester er: Andel innvandrerbefolkning Andel skilte/separerte Andel arbeidsledige år Nettverkskommunene viser til at tjenesteprofilen slik den er i dag i liten grad gjør rede for hvor mye disse faktorene påvirker forskjeller i tall og resultater kommunene imellom. Det blir derfor viktig at den enkelte kommune gjennom nettverksarbeidet søker å gjøre rede for flest mulig av disse faktorer i egne analyser. Nettverket er stadig i dialog om hvilke indikatorer som illustrerer utgiftsbildet i kommunen på den mest hensiktsmessige og riktige måte. Dette gjelder særlig tall knyttet til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Tjenesteprofilen har på nåværende tidspunkt ingen indikatorer som dekker informasjon om forhold og tjenester knyttet til rus, psykiatri og bolig. 69

70 Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen ti dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Det er usikkerhet rundt de tall som er mottatt for Usikkerheten knytter seg både til den definisjon som er brukt i ASSS arbeidet, og til variasjonen i kommunenes organisering av tjenester, blant annet i forhold til NAV. Oslo Kommune leverte korrigerte tall til KS den 3. aug. Oslo er tatt ut av snittet i indikator 2-10 da de andre nettverkskommunene har kommentert på tallene slik de forelå 8. juli. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle regnskapstallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Tall på brukertilfredshet er basert på de 3 kommuner (Fredrikstad, Oslo og Drammen) som har gjennomført brukerundersøkelse i 2010 og levert tall til KS. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på de 5 kommuner (Fredrikstad, Drammen, Stavanger Bergen og Tromsø) som har gjennomført undersøkelsen i 2010 og levert tall til KS. Sandnes har en skår på 3,8 på medarbeidertilfredshet. Tallet er lagt inn i tabell 7, men ikke å gjenfinne i tjenesteprofilen (figur 8), da det grunnet en misforståelse ble levert etter fristen for ferdigstilling av excelrapport. Tall på sykefravær er basert på de 9 kommuner som har levert tall til KS (alle bortsett fra Oslo) 70

71 Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Sandnes kommune, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbrukindikator 0,783 1,0 0,783 1,122 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb 18-66, inkl. f Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere pr innb prosent 2,9% 3,8% 2,9% 5,0% Andel sosialhjelpsmottakere pr innbygger prosent 0,50% 0,58% 0,32% 0,77% Mottakere av kvalifiseringsstønad pr 1000 innb ,9 3,7 1,9 5,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto utgifter til øk sosialhjelp pr mottaker Kvalitet Stønadslengde i måneder med sosialhjelp som hovedinntektskilde 5,9 6,0 4,4 7,7 Andel mottakere med stønad i 6 mdr eller mer 38% 40% 27% 56% Andre indikatorer Sykefravær 7,1% 9,7% 7,1% 13,2% Brukertilfredshet - 4,5 3,9 5,3 Medarbeidertilfredshet 3,8* 4,3 4,1 4,6 Figur 34 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Sandnes kommune,

72 Sandnes har en Ressursbruksindikator på 78 som betyr at kommunen bruker 22 % mindre på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen ligger under snittet på alle indikatorene i profilen sammenlignet med kommune i nettverket Sandnes ligger lavest i nettverket på sykefravær Sandnes er den nettverkskommunen som har færrest mottakere av sosialhjelp pr innbygger i aldersgruppen år, og lavest andel mottakere av KVP Sandnes har en skår på 3,8 på medarbeidertilfredshet. Tallet er ikke å gjenfinne figur 8 da det grunnet en misforståelse ble innrapportert etter frist Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering - Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes kommune ligger lavest i nettverket på ressursbruk. Sandnes har en fortsatt økning i antall personer som har søkt om og fått økonomisk ytelse i 2010, men andelen av kommunens innbyggere som søker om tjenester fra Nav er fremdeles lav. Kommunen har en økning av antall personer som har søkt om Gjeldsrådgivning i Kommunen har økt innsatsen overfor ungdom, og det er etablert et eget ungdomsteam ved NAV Sandnes. Videre har ny Lov om sosiale tjenester i NAV, og derav rettigheten til Kvalifiseringsprogrammet preget tjenesteutviklingen i Dekningsgrad Andelen innbyggere som mottar sosialhjelp i Sandnes kommune er forholdvis lav, bortsett fra andelen innbyggere i ungdomsgruppa år som er på snittet for nettverket. Kommunen har et godt arbeidsmarked og derved også lav arbeidsledighet. Det har vært og er fortsatt sterk vekst i folketallet i kommunen. Et resultat av dette er at det er et presset boligmarked og kommunen opplever en sterk økning i boligprisene, både kjøp og leie. Det har derfor vært en stor økning i søkere til kommunale boliger. Sandnes registrerer økte stønadslengder på økonomisk sosialhjelp som følge av at svært mange brukere ikke har ordiner bolig, og bor dyrt i midlertidige løsninger. Produktivitet På bruttoutgifter økonomisk sosialhjelp per mottaker ligger Sandnes kun 5 % under snittet for nettverket. Kvalifiseringsprogram Etter at Sandnes etablerte Nav kontor, har det i større grad blitt iverksatt tiltak som retter seg til ungdom, og dette bidrar til å utvikle en bedre kvalitet i tjenesten. Videre vises det til at satsningen på Kvalifiseringsprogrammet har bidratt til at brukere får en mer forutsigbar ytelse og tettere oppfølging fra kommunen. Sandnes påpeker at har vært krevende å utvikle tjenestene som følger av Kvalifiserings programmet. Dette gjelder både ytelsen, innhold i programmet samt å iverksette tjenester for brukerne. Det er utarbeidet måltall for antall deltakere i programmet, samt resultatkrav i forhold til avgang fra programmet. Resultatene ventes å komme i Etablering av ungdomsteam forventes også å gi resultater ved at økningen avtar av ungdom som søker hjelp, og at stønadslengden reduseres. 72

73 Målt kvalitet - Sykefraværet i Sandnes er fortsatt lavest i nettverket, men har økt fra 4,2 til 7,1 %. Sandnes fokuserer på nærværs arbeid, og tilrettelegging for å forebygge sykefravær og samtidig kartlegge mulighet for alternative oppgaver. Det vises til turnover og krav til omstilling som kan ha bidratt noe til det økte sykefraværet i Sandnes har 3,8 på medarbeidertilfredshet, det er lavest i nettverket. Kommunen viser til at brukertilfredshet blir kartlagt gjennom Klientnemnd der klagesaker blir behandlet og i det lokale Brukerrådet i Nav Sandnes. Kommunen har ikke kommentert resultater knyttet til tilfredshet og brukerkvalitet ytterligere. Oppsummering Kommunen har en relativt høy andel mottakere i ungdomsgruppa, og prioriterer tilpasset innsats overfor ungdom, og arbeid med bolig Sandnes forventer en nedgang i enhetskostnadene i 2011 tallene som følge av langsiktige effekter fra kvalifiseringsprogram og ungdomsprosjekter Sandnes har fortsatt det laveste sykefravær i nettverket, men sammenlignet med året før har fraværet i kommunen økt Kommunen har nettverkets laveste skår på medarbeidertilfredshet Det er vanskelig å si noe om sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet. Sandnes har i lang tid hatt lavest ressursinnsats i nettverket. Kommunen viser til at konsekvensene av dette er at tjenestene som blant annet omhandler bolig ikke er av tilstrekkelig kvalitet. Når mange brukere bor midlertidig og venter lenge på kommunal bolig, blir løsningene kostbare for kommunen med redusert kvalitet for brukerne Byggesakstjenester Innledning Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern 73

74 Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre redegjør KS for store avvik, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010/vår Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen ti dette kapittelet. Byggesak har ikke ressursbruksindikator. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med som et eksempel i Utfordringsnotatet selv om undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og bare en kommune har gjennomført slike undersøkelser på i Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Sandnes 2010 Indikator Prioritering/behov Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Dekningsgrader Søknader + meldinger pr 1000 innb (m deling+seksjonering) 19,2 16,9 22,2 11,5 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) Bruttoutgift, konsern 302 pr. mottatt søknad og melding Kvalitet Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Selvkostgrad i % (manuelt rapportert)

75 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Medarbeidertilfredshet (4 kommuner, skala 1-6) 4,4 4,4 4,7 4,1 Brukertilfredshet (1 kommune, skala 1-6) 2,4 2,7 3,1 2,4 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) Årsverk pr 100 søknad og melding funksj. 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr ,- i 2010) Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad og melding (funksjon 302) 1,17 1,23 2,10 0, Sykefravær i % (manuelt rapportert) 8,7 6,7 9,8 0,7 Figur 35 Tjenesteprofil Byggesak, Sandnes 2010 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil i 2010: Antall nye søknader + meldinger pr 1000 innbyggere var 4. høyest i nettverket. Brutto driftsutgifter både pr innbygger og pr søknad + melding var også 4. høyest. Totale gebyrinntekter pr søknad + melding var 4. lavest i ASSS Saksbehandlingstiden pr byggesak var høyest i nettverket. Sykefraværet var nest høyest og medarbeidertilfredsheten var på snitt i ASSS Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Behov : Antall nye søknader + meldinger pr 1000 innbyggere var 4. høyest i nettverket 13 % over snitt, det var en reduksjon på 48 % i forhold til snitt ASSS og saksmengden gikk ned med over 25 % i Antall søknader om tiltak gikk ned med 30 % og meldinger gikk ned 33 %. Kommunen viser til at reduksjon i antall saker skyldes endring i rapporteringspraksis. Tallene tas nå ut elektronisk fra saksprogram, men tidligere (tom 2009) ble tallene summert manuelt og oppgitt som antall vedtak. Antall vedtak i rene byggesaker uten deling og seksjonering, har en økning fra 09 til 2010 på 96 vedtak. Kommunen mener dette indikerer en økning i saksmengde på ca 7 % og ut fra dette antar de at antall nye søknader har økt tilsvarende. Sandnes viser til at de har en stor andel eneboliger og rekkehus samtidig som de er en stor hyttekommune med ca hytter der en stor andel ligger nær sjø og vann. Kommunen har mye arbeid med ulovligheter på fritidseiendommer spesielt i strandsonen. 75

76 Ressursbruk og gebyrinntekter pr innbygger: Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger var 4. høyest 19 % over snitt, og det var en økning i forhold til snitt ASSS på 6 %. Fra 09 økte driftsutgiftene pr innbygger med 19,4 %. Kommunen viser til at antall byggesaker har ligget mellom 1290 og 1460 de siste 5 årene med jevn stigning de to siste. Etter deres vurdering viser tallet at kommunen har relativt sterk utbygging i forhold til folketallet. Byggesaksavdelingen ble styrket med 2 årsverk i Disse ble ikke fullt effektive før 2010 pga stramt arbeidsmarked. Sandnes viser også til at antall tilsyn er økende. Det ble gjennomført 56 tilsyn og gitt 18 pålegg. Tilsynsgruppa ble økt med 1 person i 2010, men at permisjoner har ført til at tilsynsaktiviteten ble noe lavere enn forutsatt. Totale gebyrinntekter pr innbygger var 3 % under snitt i 2010, og disse inntektene økte med 30 % fra 09 målt pr innbygger. Kommunen opplyser at økningen skyldes økte gebyrsatser og økning i antall vedtak. Saksgebyr for en enebolig på 200 m2 var 5 % under snitt i nettverket i 2010, og det var en reduksjon på 8% i forhold til snitt og gebyret økte med 2,3 % fra 09. Kommunen opplyser at gebyret for enebolig ikke ble endret fra 09 til Andre gebyr hadde en økning på ca 20 %. Sandnes opplyser at de gjennom prosjektet med kartlegging av rapporteringspraksis i ASSSkommunene for funksjon 302, som BDO har fått i oppdrag å utføre, har kommunen oppdaget at det er ført for mye intern overførsel fra 120-funksjonen. Totale utgifter på f.302 er derfor for høyt rapportert inn gjennom KOSTRA. For 2011-rapporteringen vil dette bli gjennomgått og justert. Dette påvirker flere av indikatorene. Årsverk, ressursbruk og gebyrinntekter pr søknad + melding: Årsverksinnsatsen (beregnet) pr 100 søknad + melding var 6 % under snitt, og det var en økning på 38 % i forhold til snitt ASSS. Beregnet årsverksinnsats pr søknad + melding økte med 34 % fra 09. Denne styringsindikatoren ble nok i stor grad påvirket av at grunnlaget for beregnet årsverkskostnad økte fra kr ,- i 09 til kr ,- i Kommunen opplyser at byggesaks- og tilsynskapasiteten ble styrket i Sandnes viser også til at det er gjort en endring i regnskapsføringen slik at alle årsverk som inngår i funksjon 302 er kommet med, også de som ikke utføres på byggesaksavdelingen. Brutto driftsutgifter pr søknad + melding var 4. høyest 1 % under snitt, og det var en økning på 36 % i forhold til snitt nettverk. Brutto driftsutgifter pr søknad + melding økte med 59 %. Kommunen viser til forbedret regnskaps- og rapporteringspraksis til KOSTRA på årsverk/-lønn og antall byggesaker. De mener i tillegg at økning i sykefravær har påvirket ressurs-bruken noe ved bruk av vikar og overtid, men størst virkning har det likevel hatt på saksbehandlingstiden. Totale gebyrinntekter pr søknad + melding var 4. lavest 18 % under snitt, og det var en økning fra 09 på 29 % i forhold til snitt nettverk og gebyrinntektene pr søknad + melding økte med 73 % fra 09. Sandnes mener at endringen skyldes endret regnskaps- og rapporteringspraksis da antall nye byggesaker har ikke gått ned. De viser også til at gebyrinntektene i noen grad ble påvirket av at gebyr for boliger ikke økte, men at andelen boliger økte fra 2009 til Det var også en økning i antall byggesaker der gebyret ble ettergitt pga lang behandlingstid. Kvalitet: Saksbehandlingstiden for byggesak var høyest i nettverket 89 % over snitt, og det var en økning på 26% fra 09 i forhold til snitt ASSS selv om saksbehandlingstiden gikk ned fra 85 til 82 dager. 76

77 Kommunen mener at den viktigste forklaringen på lang behandlingstid er høyt sykefravær samt opplæring av vikar og nyansatte. Antall saker som ble behandlet økte mot slutten av året som følge av at langtidssykemeldte kom tilbake i arbeid. Selvkostgraden i Sandnes var på 80 %, og det var 3. lavest 11 % under snitt i ASSS. Kommunen opplyser at målsettingen er 100 % selvkost med unntak av klagesaker. De viser til at selvkostgraden ble påvirket av endring av sakstype, dvs. økning av antall saker (boliger) som ikke hadde økning i gebyrsatser. En viktig årsak er også krav om inntjening av under-skudd fra tidligere år som ikke er oppnådd. Av de 8 kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelsen de to siste årene hadde Sandnes score på 4,7 i Det var på snitt i ASSS-nettverket. Sandnes gjennomførte brukerundersøkelse i 2009, brukertilfredsheten var på 2,4 (skala 1-6). Da det bare er Drammen og Sandnes som har gjennomført brukerundersøkelser brukes ikke dette som styringsindikator i årets ASSS-tjenesteprofil. Kommunen opplyser at det er satt i gang et prosjekt Bedre byggesaksbehandling der resultatene fra denne undersøkelsen er en del av grunnlaget. Andre styringsindikatorer: Sykefraværet var nest høyest i nettverket, og økte fra 6,8 % i 09 til 8,7 % i Kommunen viser til at endringen skyldes økt langtidsfravær. Sykefraværet antas ikke å skyldes høyt press på avdelingen. Årsaken mener de i hovedsak ikke er relatert til arbeidsforholdet, og det er stort fokus på arbeidssituasjonen for å ta vare på arbeidsmiljøet og forsøke å unngå jobbrelatert fravær. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Byggesakstjenesten i Sandnes har høyt press på nye byggesaker. Kommunen har siste året styrket bemanningen og ryddet i regnskaps- og rapporteringspraksis i samsvar med KOSTRA-veilederen og ser nå ut til å ha mer robuste verdier på styringsindikatorene i tjenesteprofilen for byggesak. Tjenesten har hatt medarbeider-tilfredshet på snitt i ASSS. Kommunen har hatt brukt mye ressurser på ulovlighets-oppfølging og har i tillegg styrket lovpålagt tilsyn med 1 årsverk det siste året. Sandnes har hatt lengst saksbehandlingstid for byggesaker i nettverket siste 2 år, og har redusert saksbehandlingstiden fra 85 til 82 dager i Kommunen hadde 3. lavest selvkostgrad og nest høyest sykefravær siste år. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Styringsindikatorene i tjenesteprofilen viser at kommunen har større pågang av nye byggesaker enn de fleste kommunene i ASSS. Målt pr søknad + melding har beregnet årsverksinnsats og bruttokostnadene pr sak vært på snitt, men gebyrinntekter pr sak og selvkostgrad har vært godt under snitt i nettverket. Saksbehandlingstiden har vært for lang og dette har ført til at gebyrinntekter har gått tapt. Det høye sykefraværet har også bidratt til høyere kostnader og lengre saksbehandlingstid. Medarbeidertrivselen har vært god. 77

78 Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Det blir feil å sammenligne årets tjenesteprofil for Sandnes med tidligere år da kommunen har endret regnskaps- og rapporteringspraksis til KOSTRA. Årets profil gir nok derfor et riktigere bilde av byggesakstjenesten i forhold til de andre kommunene i ASSS. Aktuelle utviklingsområder: Reduksjon av saksbehandlingstiden må være den viktigste utfordringen for Sandnes, dette vil gi bedre service til søkerne og en bedre hverdag for de ansatte. Oslo og Bergen har gjennomført en svært vellykket prosess de siste årene for å få ned saksbehandlingstiden på byggesaker. Sandnes bør kunne få gode tips i det arbeidet de nå alt er i gang med både fra disse kommunene og andre som har tatt styring og fått kontroll på saksbehandlingstiden. Sandnes har svært lav selvkostgrad på byggesaker, og gebyrinntektene målt pr søknad + melding er lave i forhold til snitt i nettverket. Kommunen bør følge nøye med på om gebyrregulativet bør endres slik at målsettingen om full selvkost bli oppfylt i Lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging kan fortsatt være en utfordring i Sandnes. Det er kommuner i ASSS som bruker like mye ressurser på tilsyn som til saksbehandling. Dette indikerer at kommunen kan ha et potensiale i å se nærmere på ressursbruk og logistikk i saksbehandlingen av byggesaker og oppfølging av ulovligheter. Regnskapspraksis for funksjon 120 og 302 må endres i samsvar med tilråding fra BDO etter prosjektet med kartlegging av rapporteringspraksis i ASSS-kommunene Eiendomsforvaltning Innledning Tjenesteområde eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler (190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter ) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg 78

79 Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst Øvrige nøkkeltall og indikatorer Nettverket har i tillegg til ovenfor nevnte indikatorer, jobbet med indikatorer på mer detaljert nivå, for å sikre en mer enhetlig rapporteringspraksis innen eiendomsforvaltning. Dette gjelder spesielt indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendoms-forvaltning per kvadratmeter. Denne består av utgifter til Forvaltning, Drift og Vedlikehold, som i KOSTRA også måles per kvadratmeter bygg de er knyttet til. Sammenlignbarheten for indikatorene forvaltning, drift og vedlikehold per kvm hver for seg er per i dag ikke gode nok til at det er formålstjenlig å fremstille de i tjenesterapporten og sum-indikatoren er derfor den som vises i tjenesteprofilen Nettverket har også sett på delindikatorene kvm skolelokaler per elev kvm barnehagelokaler per barn i kommunal barnehage kvm institusjonslokaler per beboer i institusjon kvm administrasjonslokaler per innbygger (her finnes ikke tall på brukere av byggene) Nettverket vil se nærmere på utgifter og arealer innen skole og barnehager på høstsamlingen. I tillegg vurderes kostnader på leide og eide bygg. Disse er ikke direkte sammenlignbare, ettersom leide bygg ofte er av en annen karakter enn eide og det er ulikt hva som inngår i leien (for mange leide bygg kommer drift og vedlikehold utenom, mens for andre er dette inkludert i leien). Dette er foreløpig ikke nærmere analysert. Nettverket har opprettet en arbeidsgruppe, ledet av Oslo kommune, ser på muligheten for å foreta tilstandsvurderinger av bygningsmassen. Foreløpig er det kartlagt hva kommunene gjør på dette området per i dag og gruppen vil jobbe videre med å søke å finne et realistisk ambisjonsnivå for rapportering av tilstand på byggene, som vil gi en god indikasjon på byggenes kvalitet. Samlet innrapportert bygningsmasse som sammenlignes i de ti kommunene er på nær 5,8 millioner kvadratmeter. 79

80 Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene eiendoms-nettverket mener gir best beskrivelse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnitt for nettverket og høyeste og laveste verdi i nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. For 2010 finnes ikke ressursbruksindikator og indikator for medarbeidertilfredshet i eiendomsforvaltningen. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 17 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Sandnes 2010 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Dekningsgrader Sandnes Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS ,2 11,4 14,5 9, Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 4,2 4,1 4,7 3,3 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Kvalitet Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutg ,0 130,5 169,0 102,0 48,2 41,9 50,8 28,8 Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) 6,6 7,9 13,8 3,0 80

81 Figur 36 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Sandnes 2010 Sandnes har de laveste netto driftsutgiftene til eiendomsforvaltning per innbygger i nettverket, og ligger 11 pst under snittet som andel av samlede netto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter per kvm til forvaltning, drift og vedlikehold er lavest i Sandnes Investeringsutgiftene til eiendomsforvaltning ligger godt over snittet i nettverket i Investeringsnivået viser en jevn økning fra Sykefraværet i Sandnes ligger nær 20 pst lavere enn snittet i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes har jobbet med identifisering og kvalitetssikring av regnskapsføringen for 2010 i forhold til KOSTRA-veilederen. I all hovedsak er det utgifter til driftsoperatørtjenester som er feilført i regnskapet for Der er disse registrert som vedlikeholdsutgifter i Dette vil bli rettet opp i 2011-regnskapet, men ble for omfattende å endre for Noen andre utgifter i driftsregnskapet ble i midlertid korrigert før KOSTRA-publisering 15. juni. Dette har kun betydning for skille mellom forvaltning, drift og vedlikehold, ikke samlesummen på disse områdene. Sandnes har en beregnet gjennomsnittlig levetid på bygningsmassen på 40 år. For godt verdibevarende vedlikehold av denne bygningsmassen, mener kommunen behovet for vedlikehold ligger på om lag 150 kr/kvm. Det ble tildelt 50 kr/kvm i budsjettet for For 2010 har kommunen i tillegg til tildelte årsbudsjettmidler, brukt om lag 15 mill. kr (tilsvarende 50 kr/kvm) som ble tildelt gjennom tiltakspakken fra staten i forbindelse med finanskrisen og fondsmidler på om lag 6 mill. kr til oppgradering av toaletter i skolebyggene. Samlet ble det brukt om lag 120 kr/kvm til vedlikehold av bygg i Divergens utover dette henger sammen med feil regnskapsføring av driftsoperatørtjenester. For samlede utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold ligger Sandnes kommune lavest i nettverket. Noe av dette kan skyldes store ulikheter i avskrivninger i kommunene, men dette er foreløpig ikke kartlagt. Pga manglende oversikter over sammenlignbare kvalitetsdata, i form av f.eks. tilstandsgrader i ASSS-kommunene er det vanskelig å si konkret om kvalitet i forhold til ressursinnsats på eiendommene. Gjennom nettverket fremkommer at grensegangen mellom hva 81

82 som er vedlikehold i driftsregnskapet og hva som er oppgraderinger og dermed investeringer, tolkes noe ulikt og nettverket har per i dag ikke en komplett oversikt over dette. Sandnes hadde ekstraordinær innsats på vedlikehold i 2010, ved bruk av fondsmidler og regjeringens tiltakspakke (som delvis ble overført fra 2009). Dette har ført til noen oppgraderinger på bygningsmassen. Kommunen beregnet i 2008 vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen til ca 1 milliard kroner. En årlig bevilgning til vedlikehold på 50 kr/kvm er altså altfor lavt til at Sandnes over tid kan drive verdibevarende vedlikehold av bygnings-massen sin. Dette vil koste kommunen dyrt på sikt, ettersom et stadig økende forfall av realkapitalen vil føre til omfattende investeringsbehov, med tilhørende rente- og avdragsutgifter. Oppsummering Kommunen har hatt gjennomgang av innrapporterte tall og foretatt noen endringer, spesielt fordeling mellom forvaltning, drift og vedlikehold. Øvrige endringer vil bli gjennomført i 2011-regnskapet. Det forventes mer robuste nøkkeltall i Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep, som trolig vil øke ytterligere pga for lave årlige bevilgninger til verdibevarende vedlikehold (1/3 av årlig behov bevilges) Sandnes hadde en ekstraordinær innsats på vedlikehold i 2009 og 2010, både som følge av regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen og bruk av kommunens egne fondsmidler i Ekstrainnsatsen i 2010 var på over 20 mill. for å oppgradere bygningsmassen. 82

83 5.10. God praksis Grunnskoletjenester Kommunene i nettverket har sin styrke og svakhet på ulike områder. Ingen kommuner er gode på alt, og alle vil derfor ha nytte av å dele erfaringer og lære av hverandre. Nettverket har de siste åra hatt særlig fokus på spesialundervisning. Sandnes utmerker seg med å ha gjennomført store endringer i praksis på dette området, og har for 2010 lavest andel elever med spesialundervisning. Fordelingen på årstrinn og total andel lærertimer til spesialundervisning bør likevel være gjenstand for vurdring også i Sandnes. Sandnes har redusert sjukefraværet i skolesektoren siden 2009 og ligger nå lavest av ASSSkommunene Barnehagetjenester Nærværprosjektet Kultur Her vil de trekke fram det systematiske planarbeidet på kulturområdet. Sandnes har en bevisst satsing på medvirkning i planer som idrettsplanen Aktive Sandnes og kommunedelplan for kultur. Norges kulturkommune 2011 Sammen med deltakelse i kulturhovedstad Stavanger2008 og byjubileet i 2010 har det vært en bevisst satsing på kultur, med tilhørende ressursinnsats i Sandnes. Kommunen viser til at ressursinnsatsen har ført til økt kvalitet, og brei satsing på kultur gjennom 10 år har ledet fram til prisen som Norges kulturkommune

84 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Andel skatteinntekter og frie inntekter Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2008, 2009 og Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 21 Demografikostnader i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Figur 25 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Figur 26 Sandnes kommune. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Sandnes inntektsgrunnlag det enkelte år korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger Kroner per innbygger Figur 27 Tjenesteprofil skole, Sandnes kommune, Figur 28 Tjenesteprofil barnehage, Sandnes, Figur 29 Tjenesteprofil barnevern, Sandnes, Figur 30 Tjenesteprofil Kultur, Sandnes kommune, Figur 31 Tjenesteprofil kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 32 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Sandnes, Figur 33 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Sandnes, Figur 34 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Sandnes kommune, Figur 35 Tjenesteprofil Byggesak, Sandnes Figur 36 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Sandnes

85 6.2. Tabeller Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom. Sandnes kommune Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Styringsindikatorer skole, Sandnes kommune, Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage, Sandnes, Tabell 11 Styringsindikatorer barnevern, Sandnes, Tabell 12 Styringsindikatorer Kultur, Sandnes kommune, Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten Sandnes kommune, Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Sandnes, Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Sandnes kommune, Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Sandnes Tabell 17 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Sandnes

86 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Telefon: Telefaks: