ASSS-NETTVERKET 2011

Transkript

1 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Stavanger... Kjersti Lothe Dahl, leder Kjersti Hole Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Moen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Trondheim... Hans Ole Rolfsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene, samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Hauge, Chriss Madsen, Margareth Belling, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 23. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Vi ser av figur 1 at brutto driftsresultat (før avskrivninger) i Sandnes har gått opp fra 3,8 prosent av driftsinntektene i 2009 til 4,6 prosent i I 2010 hadde Sandnes et brutto driftsresultat på 174 mill. kroner. Økningen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene har økt mindre enn driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte har gått noe ned i forhold til driftsinntektene fra 2009 til I 2010 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte på 128 mill. kroner. Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2,4 prosent av driftsinntektene i 2009 til 2,2 prosent i I 2010 utgjorde renteutgiftene 82 mill. kroner. Sandnes hadde netto avdrag på 98 mill. kroner i Dette utgjorde 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette var på om lag samme nivå i forhold til driftsinntektene som i Netto driftsresultat var noe høyere i 2010 enn i I 2010 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 122 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2009 var netto driftsresultat på 100 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,8 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat for Sandnes i 2010 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene, mens økte netto renteutgifter og avdrag trakk i motsatt retning. Inntektsøkningen og resultatet i 2010 må ses i sammenheng med at Sandnes tomteselskap KF hadde eksepsjonelt høye salgsinntekter samt et positivt premieavvik på pensjon. Sandnes hadde en økning i netto investeringsutgifter fra 2009 til 2010, etter en nedgang fra 2008 til I 2010 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 596 mill. kroner, noe som tilsvarte 5

6 15,8 prosent av driftsinntektene i I 2008 og 2009 utgjorde netto investeringsutgifter henholdsvis 16,9 prosent og 14,1 prosent av driftsinntektene. I 2010 hadde Sandnes et underskudd før lån på 375 mill. kroner eller -10,0 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån økte fra 2009 til 2010, etter å ha gått ned fra 2008 til Økningen i underskudd før lån fra 2009 til 2010 skyldtes økte netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,7 8,3 2. Driftsutgifter (ekskl avskr.) ,5 7,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,3-8,6 Herav utbytte Herav fin gev : Renteutgifter ,5-3,1 Herav fin tap : Nto avdrag ,2 11,8 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6 22,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9 27,2 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Sandnes ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på 70 mill. kroner i 2008, 35 mill. kroner i 2009 og 26 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS- 6

7 kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Sandnes hadde svakere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2008, 2009 og Fra 2009 til 2010 hadde Sandnes økning i brutto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene, etter nedgang fra 2008 til I 2010 var brutto driftsresultat i Sandnes om lag 43 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Sandnes hadde lavere renteinntekter enn de øvrige ASS-kommunene i 2009 og 2010 etter å ha ligget høyere i Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Sandnes høyere renteinntekter i 2010 enn i I 2010 var renteinntektene i Sandnes 0,4 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, noe som utgjorde om lag 17 mill. kroner. Sandnes hadde lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og I både 2009 og 2010 var avviket på 1,5 prosentenheter. Dette var en nedgang fra 2008 da renteutgiftene i Sandnes var 2,6 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var renteutgifter mv om lag 60 mill. kroner lavere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere netto avdrag enn i de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og Avviket utgjorde 0,8 prosentenheter i 2010 og 0,9 prosentenheter i I 2010 hadde Sandnes om lag 31 mill. kroner lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2010, noe som innebærer en økning i forhold til 2009, da resultatet i Sandnes var på samme nivå som i de øvrige ASSS-kommunene. Det er lavere renteutgifter mv og lavere netto avdrag som forklarer at Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter mv trakk i motsatt retning. I 2010 var netto driftsresultat i Sandnes om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år fra 2008 til 2010, og avviket økte fra 1,3 prosent av driftsinntektene i 2009 til 3,7 prosent i I 2010 var netto investeringsutgifter i Sandnes om lag 140 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2009 og 2010, etter å ha hatt lavere i I 2010 var underskudd før lån 3,8 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Sandnes høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Fra 2009 til 2010 hadde Sandnes økning i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene på grunn av økte netto investeringsutgifter, mens økt brutto driftsresultat og økte renteinntekter trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2010 som isolert sett var 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 0.b. I 2009 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Sandnes som isolert sett var 1 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2008 var 4 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2008 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2010 er Sandnes parkering KF, Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (24,1 pst) 1, Renovasjonen IKS, Sandnes havn KF, Sandnes kulturhus KF, Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Ivar IKS (22,32 pst), Kinokino senter for kunst og film KF, Sandnes indre havn KF, Rogaland revisjon IKS (15,9 pst) og Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2008 til 2010 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 415 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2010 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 55,7 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 58,4 prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 60,1 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 3 Andel skatteinntekter og frie inntekter Sandnes kommunes andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt lå på om lag samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene. ASSS-kommunene hadde klart høyere skatteandel enn kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skattene 46,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatten 46,6 prosent, mens skatten utgjorde 37,2 prosent i kommunene i resten av landet. Sandnes hadde ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,1 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,8 og 7,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde en lavere del av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde rammetilskuddet 9,4 prosent av inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde rammetilskuddet henholdsvis 11,8 og 22,9 prosent av inntektene. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2009 og 2010 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= 100 Figur 3 viser at fra 2008 til 2010 hadde Sandnes klart høyere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere enn kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2008 til 2010 under ett hadde Sandnes en vekst på 18,0 prosent, de øvrige ASSSkommunene 14,7 prosent og kommunene i resten av landet 16,7 prosent. I 2010 økte de frie inntektene i Sandnes med 6,0 prosent, mens veksten var på 6,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2009 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 6,4 5,7 Skatt i alt ,8 8,4 6,9 Inntekt/formue ,8 8,6 6,7 Eiendom ,0 10,2 Selskap Andre ,1 0,5 Rammetilskudd ,0-0,8 3,7 11

12 Vi ser at det var relativt lav vekst i skatt på inntekt og formue og nedgang i rammetilskuddet som i 2010 ga Sandnes en lavere inntektsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Sandnes en nominell økning i skatteinntektene på 7,8 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell økning på 8,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 6,9 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for den kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten i frie inntekter i 2009 på 11,3 prosent redusert til 7,2 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en vekst i frie inntekter regnet per innbygger på 4,9 prosent i I 2010 var det en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,7 prosent, noe som tilsvarer 0,8 prosent regnet per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett var det en økning i frie inntekter på 10,2 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 5,7 prosent regnet per innbygger Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2009 og 2010 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommunene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 3 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2010 var lønnsutgiftsveksten i Sandnes klart sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Lønnsutgiftene i Sandnes økte med 7,7 prosent i I de øvrige 12

13 ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 4,2 prosent, mens lønnsutgiftene i resten av landet økte med 5,1 prosent. Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,7 4,2 5,1 Sosiale utgifter ,8 5,1 3,1 Lønn inkl sos utg ,1 4,4 4,7 I 2010 hadde Sandnes svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. I de øvrige ASSSkommunene derimot, var veksten i de sosiale utgiftene noe høyere enn veksten i lønnsutgiftene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene. Også veksten i lønnsutgifter og sosiale utgifter samlet, var sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,6 prosent i 2009 og 3,8 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst på om lag 7 ½ prosent i 2009 og om lag 3 ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 3 prosent i 2009 og til ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 ½ prosent i 2009 og til 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= 100 Når vi ser på veksten i 2009 og 2010 under ett hadde Sandnes klart sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Sandnes hadde en årsverksvekst i 2009 og 2010 under ett på 11 ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 ½ og 4 ½ prosent. 13

14 3.4. Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i fremgår av figur 7. Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene i både 2008, 2009 og I 2010 var brutto driftsresultat i Sandnes 4,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 5,8 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,0 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Sandnes hadde økning i brutto driftsresultat fra 2009 til 2010 etter en nedgang fra 2008 til Når Sandnes hadde økning i brutto driftsresultat i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2010, så må det ses i sammenheng med at Sandnes hadde klart sterkere vekst i både driftsinntekter og driftsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, og at merinntektsveksten var høyere enn merutgiftsveksten. Merinntektsveksten kom som følge av sterk vekst i andre salgs- og leieinntekter, som følge av at Sandnes tomteselskap KF hadde svært høye salgsinntekter i 2010, mens merutgiftsveksten kom som følge av sterk vekst i lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det var en generell nedgang i netto finansinntekter i

15 Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Sandnes i hadde høyere netto finansinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i både 2008, 2009 og Vi ser også at netto finansinntekter gikk ned for alle fra 2009 til 2010, og at netto finansinntekter gikk noe mindre ned i Sandnes enn i de øvrige kommunene. I 2010 hadde Sandnes netto finansinntekter tilsvarende -1,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2009 da Sandnes hadde netto finansinntekter på -0,9 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde netto finansinntekter som tilsvarte -3,3 prosent av driftsinntektene i 2010 og - 2,6 prosent i 2009, mens netto finansinntekter i kommunene i resten av landet var på -3,4 prosent i 2010 og -2,8 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt -10 Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at nedgangen i netto finansinntekter i forhold til driftsinntektene i Sandnes fra 2009 til 2010 i hovedsak skyldtes lavere renteinntekter og lavere utbytte, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansinntekter hovedsakelig lavere finansielle gevinster, mens i kommunene i resten av landet skyldtes nedgangen hovedsakelig lavere renteinntekter og lavere finansielle gevinster. Figuren viser videre at Sandnes i 2010 hadde om lag samme utbytte som de øvrige ASSSkommunene, noe som var høyere enn i kommunene i resten av landet. Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene hadde utbytte tilsvarende 1,7 prosent av inntektene i 2010, mens kommunene i resten av landet hadde 1,1 prosent. Alle kommunegruppene hadde noe lavere utbytte i 2010 enn i Vi ser også at Sandnes verken hadde finansielle gevinster eller tap. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansielle gevinster som tilsvarte 0,4 prosent av inntektene i 2010, mens kommunene i resten av landet hadde 0,5 prosent. Alle kommunegruppene hadde lavere netto finansielle gevinster i 2010 enn året før Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Sandnes hadde netto driftsresultat i 2010 tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. De øvrige ASSSkommunene hadde netto driftsresultat på 2,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Mens de øvrige kommunene samlet hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2009 til 2010, økte netto driftsresultat i Sandnes. Økningen for Sandnes skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, mens lavere renteinntekter og høyere avdragsutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen av investeringsutgifter fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom. Sandnes kommune Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,4 2,8 3,2 0,1 2,9 2,4-0,6 3,0 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,6-0,5-0,3 0,7-0,1 0,1-0,1-0,4-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,3-0,2-0,5-0,3 Avvik avdrag/avskr ,1-0,2-0,5-1,2-1,1-1,2-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,3-1,7-1,0-1,8-1,9-1,8-1,7-1,6-1,6 Handlingsrom ,6 0,6 1,4-2,2-0,4-0,7-3,5-0,5-0,5 Vi ser at Sandnes hadde et positivt handlingsrom både i 2008, 2009 og Fra 2008 til 2009 ble handlingsrommet redusert, mens det økte fra 2009 til I 2010 var handlingsrommet 1,4 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2009 til 2010 skyldtes hovedsakelig et bedret netto driftsresultat, men også lavere netto avsetning til bundne fonds og lavere investeringsmoms. I motsatt retning trakk økt avvik mellom avdrag og avskrivinger. I 2009 hadde Sandnes et handlingsrom tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens handlingsrommet var på 1,6 prosent i Figur 11 viser handlingsrom i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser at de øvrige kommunene, i motsetning til Sandnes, har hatt negativt handlingsrom alle tre årene. Sandnes hadde i 2010 et handlingsrom på 1,4 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet hadde handlingsrom på henholdsvis -0,7 prosent og -0,5 prosent. Høyere netto driftsresultat, mindre forskjell mellom avdrag og avskrivninger og lavere investeringsmoms, bidro til å gi Sandnes større handlingsrom enn kommunene for øvrig. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet opp i Sandnes mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. Når Sandnes hadde en sterkere utvikling i handlingsrommet fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at netto driftsresultat gikk opp og at investeringsmomsen gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2008 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter

20 Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes var høyere enn i de øvrige kommunene i både 2008, 2009 og I 2010 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 18,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommuner i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,9 og 13,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 hadde Sandnes en økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,1 prosentenheter. I de øvrige ASSS-kommunene gikk investeringsutgiftene ned med 0,7 prosentenheter i forhold til inntektene, mens investeringsandelen var uendret i kommunene i resten av landet. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og kommunene i resten av landet fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2008 Sandnes 2009 Sandnes 2010 Øvrige ASSS 2010 Resten av landet 2010 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Sandnes hadde høye investeringsutgifter innenfor grunnskole, VAR og barnehager sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Sandnes var i 2010 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur. I Sandnes var det i 2010 beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og barnehager, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor kultur, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den 20