Innhold. 1 Innledning... 4

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bærum kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 12 9, ,1 6,0 2, ,2-4,1 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -7,4 Oversk før lån I 2013 var Bærums brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 767 mill. kroner, noe som utgjorde 9,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 10,1 prosent. Reduksjonen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2013 hadde Bærum renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 427 mill. kroner. Dette utgjorde 5,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 16 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 273 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte noe fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 351 mill. kroner, noe som utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. I 2012 var renteutgiftene på 287 mill. kroner eller 3,6 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde netto avdrag på 342 mill. kroner i Dette utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold driftsinntektene fra 2012 til Bærum hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Bærum et netto driftsresultat på 502 mill. kroner, noe som tilsvarte 6,0 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 522 mill. kroner eller 6,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes lavere brutto driftsresultat, høyere renteutgifter og høyere netto avdrag. Høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Bærum netto investeringsutgifter på 621 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2012 da netto investeringsutgifter var på 11,3 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Bærum et overskudd før lån på 223 mill. kroner eller 2,7 prosent av driftsinntektene. I 2012 hadde Bærum et underskudd før lån på 0,9 prosent av driftsinntektene. Endringen fra underskudd til 5

6 overskudd før lån kom som følge av lavere netto investeringsutgifter og høyere renteinntekter. Lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,0 5,7 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,9 6,8 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,5 38,9 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3 22,1 Herav fin tap Nto avdrag ,5 14,9 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6-25,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,8-4,6 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bærum. I 2013 ga premieavviket isolert sett Bærum et økt finansieringsbehov på 91 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 101 mill. kroner i 2012 og 122 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bærum og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bærum enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bærum har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men Bærums brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene både i 2012 og I 2013 var Bærums brutto driftsresultat 3,0 prosentenheter eller om lag 250 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 7, ,0 3,3 3, ,5-0,5-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bærum hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og at Bærums renteinntekter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Bærum 1,5 prosentenheter eller om lag 130 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bærum hadde litt høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Bærums renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Bærum 0,5 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bærum hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Bærum 0,7 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Bærums netto driftsresultat gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Bærums netto driftsresultat 3,3 prosentenheter eller om lag 280 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter, mens høyere renteutgifter og høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. Bærum hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, etter å ha hatt høyere utgifter de to foregående årene. Bærums netto investeringsutgifter gikk betydelig ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Bærums netto investeringsutgifter 3,7 prosentenheter eller om lag 310 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Bærums underskudd før lån gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Bærums underskudd før lån 7,7 prosentenheter eller om lag 650 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Bærum hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere netto investeringsutgifter, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Bærums underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Bærums netto investeringsutgifter gikk ned og at renteinntektene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bærum et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 105 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Bærums finansieringsbehov om lag 4 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 80 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bærum kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Bærum sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bærum som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bærum i 2013 er Asker og Bærum vannverk IKS (50 prosent), Asker og Bærum brannvesen IKS (67 prosent) og Vestfjorden Avløpsselskap (21,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bærum kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bærum fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bærum innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bærum med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bærum 72,4 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,3 28,6 28,5 2,3 2,5 3,0 18,8 26,8 34,8 53,6 42,1 33,7 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bærum kommune hadde klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Bærum utgjorde skatter i alt 53,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 42,1 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,2 prosent av driftsinntektene og 5,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bærum kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 18,8 prosent av inntektene i Bærum kommune, 26,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I 2012 og 2013 hadde Bærum en vekst i frie inntekter som er ganske lik veksten i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 var veksten i Bærum noe svakere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men den samme som i kommunene i landet for øvrig. I 2012 økte de frie inntektene i Bærum med 8,4 prosent, mens veksten var på 8,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 pst i 10

11 kommunene i resten av landet. Veksten i 2013 utgjorde 5,2 pst for Bærum, 5,2 pst for de øvrige ASSSkommunene og 5,0 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2011 til 2013 under ett hadde Bærum en vekst på 14,0 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,2 prosent og kommunene i resten av landet 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,2 5,2 5,0 Skatt i alt ,6 6,7 6,4 Inntekt/formue ,6 6,6 6,2 Eiendom ,0 8,6 10,2 Andre ,0 0,0-0,4 Rammetilskudd ,0 3,0 3,7 Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,6 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,6 prosent. Bærum har ikke eiendomsskatt. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 8,6 prosent, og en økning i skatter i alt på 6,7 prosent. Bærum hadde høyere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. I Bærum økte de frie inntektene med 5,2 prosent, noe som var det samme som i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 5,0 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 6,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,2 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

12 Bærums nominelle vekst i frie inntekter på 8,4 prosent i 2012 blir redusert til 4,7 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,8 prosent. I 2013 hadde Bærum en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 1,5 prosent, noe som ga nullvekst pr innbygger, ettersom innbyggertallet også økte med 1,5 prosent fra 2012 til Når vi ser hele perioden under ett hadde Bærum en økning i frie inntekter på 6,3 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 2,8 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn litt svakere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Bærum økte utgiftene til lønn med 6,3 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,3 6,4 4,9 Sosiale utgifter ,8 8,4 9,5 Lønn inkl sos utg ,4 6,8 5,8 I 2013 hadde Bærum høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var imidlertid høyere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bærum har hatt en årsverksvekst i 2013 på om lag 2½ prosent, og om lag 2 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Bærum en samlet årsverksvekst på om lag 4½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bærum hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Bærum 9,2 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 6,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,8 10,1 9, ,9 6,9 6,2 6,5 6,1 6, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bærums brutto driftsresultat gikk ned fra 2012 til Brutto driftsresultat gikk ned også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet fra 2012 til Når Bærum hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, må dette ses i sammenheng med at Bærum hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Bærum hadde en økning i 13

14 driftsinntektene på 5,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,8 prosent i Bærum og 6,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,5-3,5-3,8-3,8-4,0-4,3-4, ,5 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bærum hadde noe lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013 og Både Bærum og de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto finansutgifter fra 2012 til 2013, mens det ikke var noen endring i kommunene i resten av landet. I 2013 hadde Bærum netto finansutgifter tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 3,5 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,5 prosent av driftsinntektene i 2013 og 4,0 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bærums nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, særlig skyldes økning i finansielle gevinster og nedgang i renteutgifter, mens større finansielle tap trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter lavere renteutgifter, høyere utbytte og høyere finansielle gevinster. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. Figuren viser videre at Bærum de to siste årene har hatt betydelig høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bærum hadde finansielle gevinster i 2013 tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på 0,5 prosent av inntektene. Bærums finansielle gevinster i 2012 og 2011 var på henholdsvis 1,8 og 0,1 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde i 2013 finansielle tap som utgjorde 1,5 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet ikke hadde tap av betydning. I 2013 utgjorde Bærums inntekter fra utbytte 0,2 prosent av driftsinntektene, klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,2 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. I ASSS-kommunene utenom Bærum økte utbytteinntektene noe fra 2012 til 2013, mens de gikk ned i kommunene i resten av landet. 15

16 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,4 6,6 6, ,6 2,9 2,7 2,7 2,6 1, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Bærum hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 6,0 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,7 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Bærum hadde mye høyere netto driftsresultat enn de øvrige kommunegruppene også i 2012 og Bærum hadde en nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Nedgangen i netto driftsresultat for Bærum fra 2012 til 2013 skyldtes redusert brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men 16

17 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,4 6,6 6,0 2,6 2,9 2,7 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,3-0,6-0,1-0,4-0,1-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,9-1,0-0,8-1,2-1,3-1,3-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,7-1,6-1,3-1,6-1,3-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,6 3,7 3,4-0,2-0,2-0,1-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Bærum hadde et positivt handlingsrom på 3,4 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Bærum ned med 0,3 prosentenheter. Dette kan forklares med redusert netto driftsresultat og økt netto avsetning til bundne fond, mens redusert investeringsmoms og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,6 3,7 3, ,2-0,2-0,1-0,1-0,3-0,9 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bærum hadde handlingsrom tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på -0,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 resten av landet var på -0,3 prosent. Når Bærum hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det i hovedsak at Bærum hadde høyere netto driftsresultat. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde Bærum positivt handlingsrom også de to foregående årene, 2011 og Bærum hadde imidlertid reduksjon i handlingsrom fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,5 14,1 14,4 14,5 12,8 12,4 12,4 12,0 10,0 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bærum i 2013 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Bærum 10,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,5 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Bærum nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 4,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,7 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bærum 2011 Bærum 2012 Bærum 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Bærum hadde høye investeringer innenfor helse og omsorg og administrasjon sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bærum var lavest innenfor VAR. I 2013 hadde Bærum beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor kultur og grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,5-6,0-7,2-8,3-7,3-8,2-8,1-8,4-8,8 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Bærum gikk betydelig ned fra 2012 til Bærum hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Sammenliknet med kommunene i resten av landet hadde Bærum lavere finansieringsbehov i 2013 og 2012, men noe høyere i I 2013 utgjorde Bærums finansieringsbehov 2,5 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 8,2 og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Bærum i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bærum hadde høyere netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter, mens lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-6,0-2,5-8,8-7,3-8,2-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,4 6,6 6,0 2,6 2,9 2,7 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,5-14,1-10,0-14,4-12,8-14,5-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,4 2,9 2,6 3,6 3,8 3,4 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,6-1,3-1,1-0,5-1,2 0,2-0,2-1,5 0,1 Nedgangen i finansieringsbehovet i Bærum fra 2012 til 2013 skyldtes reduksjon av investeringsutgiftene og lavere negativt premieavvik, mens lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet noe fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Bærum hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning, skyldtes dette at Bærum hadde nedgang i investeringsutgiftene mens resten av ASSSkommunene hadde økning og at Bærum hadde mindre nedgang i investeringsinntektene. Endringene fra 2012 til 2013 i netto driftsresultat og premieavvik trakk i motsatt retning. 20

21 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -2,8-0,9 2,7-4,8-2,9-5,0-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 10,8 10,1 9,2 6,9 6,9 6,2 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -1,6 0,3 0,9-0,9-0,7-0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -12,0-11,3-7,4-10,8-9,0-11,1-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Bærum hadde et overskudd før lån tilsvarende 2,7 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,0 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,1 9,0 8,9 5,8 9,6 8,3 7,2 7,4 7, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Bærum netto bruk av lån på 5,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,6 og 7,7 prosent. Netto bruk av lån gikk ned for Bærum og økte for de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 3 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -8,3-6,0-2,5-8,8-7,3-8,2-8,1-8,4-7,2 Nto lån 9,0 12,1 5,8 8,9 7,2 9,6 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 0,7 6,1 3,3 0,2-0,2 1,4 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Bærum hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene i 2013 og 6,1 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bærum hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en liten økning fra 2012 til De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Bærum netto fordringer som tilsvarte -32 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -57 prosent og - 54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,7-36,0-32, ,0-51,3-55,1-57,1-54,0-54,1 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 4 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,9 77,3 70,4 63,1 62,9 63,4 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,0 113,0 102,5 116,1 118,0 120,5 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,0-35,7-32,1-53,0-55,1-57,1-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Bærum netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en økning i netto fordringer på om lag 140 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom redusert gjeld på om lag 370 mill. kroner og reduserte fordringer på om lag 230 mill. kroner. Bærum hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +25 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +7 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde høyere fordringer og +18 prosentenhet skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011 også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bærum har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bærums utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bærums utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,071 Grunn skole 0,940 0,895 Pleie Helse og oms tjenest 1,010 Komm medfin 0,975 Sos tjenest 1,007 Barne vern 1,173 Barne hage 0,868 Admin 1,012 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Bærum hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 101,2 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Bærum i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 1,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Dette var høyere enn i 2012 da utgiftsbehovet var på 100,4 prosent av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og grunnskole og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og kommunehelse. Fra 2012 til 2013 var det barnehager som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosiale tjenester hadde størst økning. Det var innenfor barnehager at Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 17,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 15,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har relativt mange innbyggere 2-5 år, mange innbyggere med høy utdanning og mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Det var innenfor administrasjon at Bærum hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2012 var utgiftsbehovet 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bærum har sammenheng med at Bærum har mange innbyggere. Innenfor grunnskole hadde Bærum i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 6,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Bærum har relativt mange innbyggere 6-15 år. 25

26 Innenfor pleie og omsorg hadde Bærum i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 6,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Bærum har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over, lav dødelighet og korte reiseavstander. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Bærum vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Bærum noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Bærum og de øvrige ASSSkommunene fra 2008 til 2014, men forventes å få litt høyere vekst enn Bærum frem mot Bærum forventes å få en befolkningsvekst på 5 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Bærum tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Bærum med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 10 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 5 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 180 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 921. Antall barn 0-5 år forventes å gå ned med 1 ½ prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en nedgang på om lag 130 barn eller om lag 20 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med 630. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 18 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 310 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 3 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 40 personer eller om lag 7 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 501 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med om lag 6 ½ prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 300 personer eller om lag 50 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med 40 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet

29 Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 8 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig for Bærum i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 39 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 21 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 11 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag -3 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,4 Pleie og omsorg ,8 Helsetjeneste ,8 Sosiale tjenester ,7 Barnevern ,6 Barnehager ,7 Sum ,9 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 61 mill. kroner. Demografikostnadene innenfor grunnskole er på om lag 26 mill. kroner og på om lag 20 mill. kroner innenfor pleie og omsorg. Innenfor barnehager er det en økning på om lag 8 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bærum og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 5 5 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Bærums disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bærum hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 180 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bærum et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 2,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bærums netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bærums netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bærum og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Bærum er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Bærums netto driftsresultat var i 2013 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 270 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 240 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 30 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Bærum ned med om lag 600 kroner per innbygger fra 2012 til Premieavviket gikk ned med om lag 350 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 230 kroner. Motsatt gikk 31

32 netto driftsutgifter til administrasjon opp med om lag 350 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bærum netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 50 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 6 mill. kroner. Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bærum lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 130 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bærum høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 160 mill. kroner. I Bærum utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 50 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 6 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Bærums netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 170 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på 6 Se avsnitt over om Oslo kommune. 32

33 om lag 350 kroner per innbygger 7. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 270 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 10,0 9,5 10,4 5,0 2,9 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-0,2-9,8-11,2-0,8-0, ,0-30,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste -25,3 Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bærums netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 25,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse og pleie og omsorg henholdsvis 10,4 og 9,5 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Bærum fremgår av figur Se avsnitt om Oslo kommune i kap

34 Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -177 VAR 119 Fysisk plan -145 Kultur idrett -34 Kirker 8 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -1 Inter komm -80 Ikke komm ansv 89 Eien dom 121 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bærums netto driftsutgifter var om lag 130 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner eller om lag 2,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 55 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 200 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor eiendom og brann- og ulykkesvern med henholdsvis om lag 130 og 110 kroner per innbygger. I 2013 hadde Bærum beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig. Bærums netto driftsutgifter til bolig var om lag 260 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 30 mill. kroner. Bærum hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor næring. Bærums netto driftsutgifter til næring var om lag 240 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 30 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Bærum i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bærum har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Bærum en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 260 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bærum en mindre andel av sine disponible inntekter på netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole var på om lag kroner per innbygger eller om lag 160 mill. kroner i alt. Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bærum hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til administrasjon 8 og grunnskole. Motsatt hadde Bærum en nedgang i andelen som gikk til premieavvik og netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bærums netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bærums inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 930 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. 8 Se avsnitt om Oslo kommune i kap

36 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bærums produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 101,0 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 72,0 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor kommunehelse med henholdsvis 109,2 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,121 0,913 0,985 1,126 0,882 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 0,989 0,991 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Bærum 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor barnevern og pleie og omsorg at Bærum hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester og grunnskole at Bærum hadde mest effektiv produksjon. Bærums produksjon innenfor barnevern var 28,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 18,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 11,8 prosent under ASSS-nittet. Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester var 6,3 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens brutto driftsutgifter var 5,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 12,6 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 2,1 prosent under ASSS-gjennomsnittet, Bærums produksjon innenfor grunnskole var 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 12,1 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 8,7 prosent under ASSS-snittet. 36

37 Bærums produksjon innenfor barnehager var 3,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,1 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Bærum gikk opp med 2,4 prosent fra 2012 til Produksjonen gikk opp med 5,5 prosent innenfor kommunehelse, mens produksjonen gikk ned med 5,7 prosent innenfor sosiale tjenester. Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,9 1,0 0,0 3,9-3,0 Pleie/oms 3,7 2,3 1,5-0,9 4,6 Helsetjen 5,5 1,4 4,1 4,8 0,7 Sosialtjen -5,7 2,0-7,8-0,1-5,7 Barnevern 3,2 2,2 1,0-2,6 5,8 Barnehager 2,2 2,5-0,3 3,8-1,6 Sum 2,4 1,9 0,5 1,5 0,9 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 1,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte 0,5 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnehager med 2,5 prosent og minst innenfor grunnskole med 1,0 prosent. Innenfor kommunehelse gikk produksjonen opp 4,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned med 7,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bærum gikk opp med 2,4 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 1,5 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2012 til 2013 på 0,9 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten opp med 5,8 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 5,7 prosent innenfor sosiale tjenester. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bærum for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bærums score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,25 1,20 1,193 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 1,041 1,061 1,067 1,025 1,011 1,054 Bærum ASSS-snitt 0,90 0,85 0,80 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Bærums produksjon innenfor grunnskole 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 19,3 prosent over ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren læringsmiljø som lå 1,1 prosent over ASSS-snittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bærum har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Bærum gikk indikatoren elever og eksamen mest opp med 2,3 prosent. Endringen i indikatoren elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Bærum ASSS Elever og nasj 5.tr 1,0 1,0 Elever og nasj 8.tr 0,0 1,4 Elever og eksamen 2,3-0,2 Elever og grskpoeng 0,7 1,0 Elever og lærmiljø 1,0 0,7 SFO 0,1 3,3 Produksjonsendring 0,9 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,945 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,5 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 6,9 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 7,40 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,9 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Bærum ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bærum Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bærum bruker mindre ressurser per elev enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket samtidig som elevene oppnår bedre resultater enn i de andre kommunene. Ut fra generell kunnskap om at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, er det naturlig å se de gode resultatene i sammenheng med utdanningsnivået i kommunen. Det er likevel grunn til å anta at Bærum har en god grunnskole. Presentasjon av kommunens organisasjon og strategi på en samling i fagnettverket styrket inntrykket av en strukturert og velorganisert organisasjon. Med så gode resultater kan det være en utfordring å holde trykket oppe for kontinuerlig utvikling. Netto driftsutgifter per elev i Bærum ligger kr under snitt ASSS. Multiplisert opp med antall elever tilsier dette et mindreforbruk i forhold til gjennomsnittet på vel 41 millioner. Bærum har ikke spesielt store skoler, bare ca. 30 flere elever per skole enn gjennomsnittet. I løpet av perioden fra 2011 til

43 har kommunen fått 529 flere elever i grunnskolen. Bærum har en gunstig struktur på bruken av spesialundervisning. En forholdsvis lav andel av elevene får vedtak om spesialundervisning, mens elever med vedtak får flere timer hver enn gjennomsnittet. Men andel elever med vedtak øker med alderen, dette er ikke nødvendigvis gunstig. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger 3 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev de samme som i Når vi tar utgangspunkt i driftsutgifter per elev i Bærum sett i forhold til gjennomsnittet i ASSS, har kommunen et mindreforbruk til grunnskoleundervisning på ca. 41 millioner kroner (forskjell per elev * antall elever). Men netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede driftsutgifter ligger helt på gjennomsnittet, 19 prosent. Kostnader til skolelokaler har økt litt siste året, men ligger fortsatt 14 prosent under gjennomsnittet i ASSS. Bærum har en ressursbruksindikator på 0,945. Det tilsier at kommunens ressursbruk til grunnskole ligger 5,5 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn ligger over snitt ASSS, men den har gått litt ned siste året. Gruppestørrelsen har gått litt opp for de yngste og litt ned for det eldste. Skolestørrelse litt over gjennomsnittet med 352 elever per kommunal grunnskole. Totalt har det vært en økning på 529 elever i kommunen siden Spesialundervisning: 6,9 prosent av elevene i Bærum får spesialundervisning, dette er under gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,3 prosent siste året. På trinn har det vært en liten økning, mens andelen på trinn og på trinn har gått litt ned. Elever som får spesialundervisning får i snitt 130 timer hver, dette er en økning på 2 timer i forhold til Gjennomsnittet i ASSS er 124 timer. Medarbeidertilfredshet: Bærum har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i grunnskolen de siste to årene. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Bærum var 7,4 prosent i Dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Bærum skårer best av ASSS-kommunene på alle nasjonale prøver og på eksamen. Bærum har færrest på laveste mestringsnivå og flest på høyeste mestringsnivå på alle de nasjonale prøvene. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Bærum ligger på gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, litt under for 7. trinn og litt over for 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bærum har 10 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7 og en nedgang fra tidligere. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,05 1,00 0,985 0,966 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,860 0,898 0,910 Bærum ASSS 0,70 0,65 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Bærums produksjon innenfor barnehager 3,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning som lå 14,0 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 1,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bærum har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 2,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Bærum økte indikatoren assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 9,4 prosent, mens indikatoren styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning gikk opp med 2,5 prosent. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Bærum ASSS Korr oppholdstimer 1,7 0,2 Ledere m/førskoleutd 2,5 3,5 Assist m/ relevant utd 9,4 8,9 Leke/oppholdsareal 2,1 0,4 Produksjonsendring 2,2 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet: Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,001 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 80,1 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,2 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 78,0 77,0 68,0 86, Ikke data 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 10,4 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 26,4 35,6 26,4 43,6 31,6 39,9 31,6 46,8 13,0 11,1 7,5 16,1 Ikke data 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) BÆR Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Korrigerte oppholdstimer per årsverk er 6 % lavere enn snittet for ASSS kommunene. Bærum har den høyeste voksentettheten i nettverket. - Andel ansatte med førskolelærerutdanning og annen relevant fagutdanning er 26 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. - Bærum har det nest laveste sykefraværet i nettverket, 17 % under snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bærum ressursbruk som snittet for ASSS-kommunene. Det som kan bidra til å forklare dette er gjennomsnittlig dekningsgrad på 1-2 åringer. Den lave andelen med barnehagelærere og faglærte vil bidra til lavere ressursbruk, mens den høye voksentettheten i seg selv gir økte utgifter. Lavt sykefravær kan bidra til lavere utgifter. Ressursbruk på snittet kan være et resultat av forholdene mellom disse indikatorene, som da i noen grad balanserer hverandre ut. De indikatorene som påvirker ressursbruken kan også påvirke kvaliteten. Følgende indikatorer kan si noe om kvaliteten på barnehagetjenesten i Bærum: lav andel med godkjent utdanning, høyere voksentetthet og lavt sykefravær. Her kan vi tenke at den lave andelen med godkjent utdanning er negativt for kvaliteten, mens de to andre indikatorene kan styrke kvaliteten. Brukertilfredsheten vet vi ikke noe om. Dekningsgrader Andelen 1-2 åringer med barnehageplass er 80 %, for 3-5 åringer er andelen 96,2 %. Det er som gjennomsnittet for nettverket. Dekningsgraden har vært relativ stabil de siste tre årene. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 78,0 %. Det er en nedgang på 3 %-poeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2013 er 6 % over snittet for nettverket. De korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 46 kroner i Bærum. Gjennomsnittet for ASSSkommunene er 43 kroner. Fra 2012 til 2013 har kommunen hatt en økning i disse utgiftene, etter å ha hatt den samme enhetskostnaden i 2011 og i Voksentettheten er stabilt høy i de kommunale barnehagene, 6 % over gjennomsnittet for nettverket. Noe som bidrar til høye enhetskostnader. Bærum har over tid hatt den laveste andelen med barnehagelærerutdanning og eller annen ped./fagutdanning. Andel med barnehagelærerutdanning er på 26,4 %. Gjennomsnittet for nettverket har heller ikke hatt noen betydelig økning. De private barnehagene i Bærum har noe høyere voksentettheten sammenlignet med snitt for nettverket. I halvparten av kommunene har de korrigerte oppholdstimene per årsverk sunket. Men i 47

48 Bærum har de steget. Så i private barnehager i Bærum i 2013 er det en lavere voksentetthet enn i De kommunale barnehagene har en langt høyere voksentetthet enn de private barnehagene i Bærum. Utfyllende indikatorer Barnehagene i Bærum har et sykefravær på 10,4 %. Det er nest lavest i nettverket. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,00 0,90 0,932 0,997 0,80 0,70 0,672 0,656 0,647 0,720 Bærum 0,60 ASSS 0,50 0,40 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Bærums produksjon innenfor barnevern 28,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå henholdsvis 35,3 og 34,4 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 0,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bærum har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 3,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. I Bærum gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 15,2 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 16,6 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Bærum ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert -16,6-0,5 Tiltak plassert 6,0 7,9 Undersøk < 3 mndr 15,2 6,7 Barn m/tiltak m/plan 2,4-3,2 Produksjonsendring 3,2 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs. alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,777 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 2,1 3,5 2,1 4,3 2,4 4,3 2,4 5,5 0,9 1,6 0,9 2,2 63,4 61,9 48,8 69,6 22,4 23,6 21,7 26,4 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 8,2 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet 4,2 4,2 51

52 Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak 92 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Kommunen har et lavt ressursbruk på barnevern sammenlignet med nettverket. Bærum har lave dekningsgrader både når det gjelder barn med undersøkelse og barn med tiltak, kommunens gode levekår er hovedforklaringen på dette. Barneverntjenesten har en antakelse om at de ikke når alle barna i kommunen som har behov for bistand/tjenester, og har satt i verk ulike tiltak for å fange opp flere. Kommunen har god saksbehandlerkapasitet og en tiltaksavdeling med bred kompetanse. Dette gir, på grunn av de lave dekningsgradene, høye enhetskostnader. Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 82, noe som betyr at kommunen bruker 18 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen ligger lavest i nettverket og på samme nivå som i Bærum kommune har gode levekår slik at det er forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn det øvrige nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Dette kan samsvare med tjenestens egen antakelse om at de ikke når alle de barna i kommunen som har behov for barneverntjenester. Dekningsgrad Bærum kommune har tradisjonelt hatt lave dekningsgrader sammenlignet med nettverket, både på andel barn med undersøkelser og andel barn med barneverntiltak. Kommunens gode levekår er hovedforklaringen på dette. Vi kan se en svak økning i andel barn med undersøkelse fra 2012 og dette kan ha sammenheng med at kommunens barneverntjeneste har satt i gang et arbeid for å øke kunnskapen om barnevernet hos samarbeidspartnere for å sikre at det meldes fra om barn som har behov for hjelp, men økningen kan også delvis skyldes endret datagrunnlag for denne indikatoren. Andel barn med tiltak har vært synkende siste treårsperiode, og for 2013 hadde 2,4 % av innbyggerne 0-17 år tiltak fra barnevernet. Snittet for nettverket er 4,3 %. Dersom antall meldinger/undersøkelser vil øke fremover vil andel barn med tiltak også øke på sikt. Kommunen har også laveste andel barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette må på samme måte ses i sammenheng med gode levekår i befolkningen. I tillegg oppgir kommunen i sin tilbakemelding av et er en politisk satsning å gi barn tiltak i hjemmet med høy kvalitet. KS ser også at kommunen bruker store ressurser til tiltak i opprinnelig familie, noe som kan være med å forklare den lave andelen tiltak utenfor hjemmet. 52

53 Kommunen har hatt en bevisst satsing på tidlig innsats gjennom en strategi «Sammen for barn og unge». Indikatoren «andel barn 0-5 år med tiltak» ligger stabilt rett under ASSS-snittet. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn med undersøkelse eller tiltak i Bærum kommune har over tid vært høyest i nettverket, og enhetskostnaden har økt med 15 % fra Synkende antall barn med tiltak kan forklare noe av økningen, men hovedsakelig skyldes dette en økning i pensjonskostnaden ifølge kommunens tilbakemelding til KS. Uavhengig av dette har Bærum kommune en svært god saksbehandlerkapasitet sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket. Enhetskostnadene pr barn som får hjelp i hjemmet (f 251) er også svært høye sammenlignet med øvrige kommuner i nettverket, her ligger Bærum 41 % over ASSS-snittet, dette er en økning på 10 % fra Kommunen oppgir at de har en så høy enhetskostnad fordi det satses på endringstiltak med intensiv innsats i kortere perioder. Tiltakene er omfattende og kostnadene er høye. Kommunen har de senere årene bygget opp sin egen tiltaksavdeling som leverer disse tjenestene. Økningen i enhetskostnaden fra 2012 til 2013 skyldes delvis et redusert antall barn med tiltak i hjemmet og økte pensjonskostnader. KS ser at de fleste andre kommunene i nettverket har bygget opp tiltaksavdelinger som selv produserer hjelpetiltak i hjemmet. Dette er for de fleste en kostnadseffektiv løsning hvor man samtidig har god kontroll på fremdrift og kvalitet i tiltaket for det enkelte barn. At Bærums enhetskostnader er så vidt høye skyldes i første rekke, slik KS ser det, at kommunen har så få barn i tiltak, samtidig som at de har en tiltaksavdeling med bred kompetanse. Dersom kommunen lykkes i å nå flere av barna som kan ha behov for barneverntjenester vil enhetskostnaden synke. Bærum kommune har tidligere, da nettverket brukte brutto driftsutgifter, ligget høyt over ASSS-snittet på enhetskostnad pr barn som er plassert av barnevernet. Når vi nå bruker nettoutgifter ligger kommunen på snitt med de øvrige kommunene. Kommunen oppgir også at de i 2013 hadde færre barn i institusjon og flere barn på hybel, noe som vil gi en lavere gjennomsnittskostnad. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bærum kommune ligger på ASSS-snittet på begge disse indikatorene, og viser god utvikling på begge indikatorene fra Kommunen skriver «Det er satt i gang særskilte tiltak for å oppnå bedre resultater når det gjelder frister og tiltaksplaner. Det er økt fokus på frister i avdelingene, og dette er nedfelt i resultatavtaler på flere nivåer.» KS har tidligere kommentert at med en så god saksebehandlerkapasitet burde kommunen hatt bedre resultater, så dette er en utvikling i riktig retning. KS merker seg også at sykefraværet er kraftig redusert og kommunen nå ligger blant de med lavest sykefravær i nettverket. Kommunen skriver at dette skyldes et kontinuerlig og større fokus på HMS og god ledelse. Kommunen har ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse eller brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Bærum 1,40 1,30 1,246 1,332 1,20 1,10 1,047 1,058 1,038 1,102 1,092 1,00 0,90 0,934 0,944 Bærum ASSS 0,80 0,70 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2013 var Bærums produksjon innenfor kommunehelse 9,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 33,2 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer fysioterapeut som lå 24,6 prosent over. Bærum hadde lavest score på indikatoren legetimer som lå 6,6 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 5,6 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bærum har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 5,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Bærum gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 477,5 prosent. Indikatoren årsverk ergoterapeut gikk mest ned med 3,5 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Bærum ASSS Legetimer 7,1 2,8 Kapasitet fastleger 0,0 0,1 Timer fysioterapeut 4,4 1,0 Årsverk ergoterapeut -3,5 2,6 Svangerskapskontroll -2,8 2,5 Hjemmebesøk nyfødt 1,6-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -0,4-0,5 Helseundersøk 1. trinn 477,5 10,4 Produksjonsendring 5,5 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. 55

56 Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenestene er grundig forklart i eget dokument.

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, 2013 Indikator Bærum 2013 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,181 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,4 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 39,8 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 2,1 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 6,1 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,4 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,5 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,3 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, manuelt rapp. 3,07 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapportert 1,80 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 2,1 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,4 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 14,7 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 4,4 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,3 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 4,9 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. * KOSTRA-tallene for årsverk er feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har gal næringskode. Årsverkstallene er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS- snittet. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bærum er 18 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet og høyest av kommunene i nettverket. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger økte med 10,6 %. Tilsvarende vekst fra 2011 til 2012 var på 6,0 %. Som følge av denne høye veksten, ble kommunens andel av snitt ASSS økt fra 15 % til 18 % over snittet. Veksten har vært spesielt høy til forebyggende arbeid som økte med hele 33,9 %. Her var snittet for kommunene en økning på 15,2 %. Vi gjør oppmerksom på at denne funksjonen utgjør bare 8,3 % av kommunehelsetjenesten totalt for hele nettverket samlet. Små utgiftsøkninger kan derfor få store utslag i prosentveksten. På helsestasjon og skolehelse økte nettoutgiftene siste år med 9,9 %. Til sammenligning var gjennomsnittet for alle kommunene 4,6 %. Dette har også bidratt til at andelen netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten ble økt fra 10 % over snittet til 14 % over, og kommunen var i 2013 høyest i nettverket. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er 24 % over ASSSgjennomsnittet i I 2012 var kommunen 12 % under ASSS-gjennomsnittet. Årsverk ergoterapeuter er 8 % over ASSS-snitt. I 2012 var kommunen 16 % over. Nedgangen skyldes både en faktisk reduksjon i antall årsverk i Bærum og en økning i gjennomsnittet for kommunene. 58

59 Årsverk private fysioterapeuter er 24 % over ASSS-snittet. Det er nøyaktig samme nivå som i Brutto driftsutgifter pr. innbygger er 15 % over ASSS-gjennomsnitt og høyest blant kommunene. I 2012 var kommunen 11 % over snittet. Årsaken til økningen er en høyere nominell vekst i Bærum enn i snittet av nettverket. Sykefraværet i Bærum er 7,3 %, og dette er om lag som ASSS-snittet. I 2012 var sykefraværet på 5,9 % og dette var lavest i nettverket. Økningen kan skyldes datakvaliteten i PAI-registeret. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og kommunene har rapportert årsverkstallene direkte til KS. Bærum har lavest innsats i nettverket, og er 14 % lavere enn ASSSgjennomsnittet. Det er 326 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbyggere 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og disse tallene er også rapportert fra kommunene direkte til KS. I 2013 er Bærum 29 % over ASSS-snitt og blant de høyeste i nettverket. Det er 555 elever/ungdommer pr. årsverk i denne aldersgruppen. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år var om lag som snittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 7 % lavere enn ASSS-gjennomsnitt. På hjemmebesøk til familier med nyfødte er kommunen 22 % over snittet for ASSS-kommunene og høyest av alle. Kommunen var også høyest i Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Bærum er 13 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene i I 2012 var kommunen 26 % over snitt og høyest av alle. Årsaken til denne nedgangen er at de andre kommunene har økt produksjonen sin, mens Bærum har samme nivå som i fjor Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Ressursbruken i kommunehelsetjenesten i Bærum kommune er fortsatt svært høy både på brutto- og nettoutgifter pr. innbygger, og avstanden til gjennomsnittet for alle kommunene er økt siste år. Kommunen brukte 262,0 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette beløpet måtte bli redusert med 47,2 mill. kroner hvis Bærum skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til det høye nivået og veksten siste år i nettoutgiftene på kommunehelse generelt og forebyggende arbeid/skolehelse og helsestasjon spesielt. KS ba Bærum om å redegjøre for hvilke detaljerte resultater for innbyggere og brukere som nivået og veksten har ført til på disse to deltjenestene. Forebyggende arbeid (F233) Kommunen peker på at denne satsingen har vært en bevisst dreining fra diagnose/behandling til forebyggende arbeid som følge av samhandlingsreformen. Noe av veksten kan i henhold til kommunen også skyldes høyere vekst i pensjonskostnadene enn i de andre kommunene. Bærum fremhever også økt aktivitet på Mestrings- og frisklivssenter og Senter for mestring og forebygging (SEMFO). I lys av dette er KS innforstått med at kommunen gir tilbud til flere innbyggere/brukere uten at Bærum har redegjort for omfanget av dette i detalj. KS har ikke noe materiale som viser hvorvidt denne ressursinnsatsen har ført til noen bedring i funksjonsnivå for den enkelte bruker. Dette er i så fall informasjon som Bærum kommune selv sitter på. KS anbefaler både Bærum og de andre kommunene/kommunesektoren om å arbeide videre med å få dokumentasjon på faktiske resultater for innbyggere/brukere som har gjennomført slike tilbud/tiltak om bedring av livsstil, f.eks. sluttet å røyke, økt aktivitet, bedre kosthold mm.. 59

60 Diagnose, behandling og rehabilitering (F241) Bærum kommune har vist til at den viktigste årsaken til veksten på dette området er at det er foretatt en dreining i bruk av fysioterapiressursene fra institusjon til hjemmeboende, herunder eget prosjekt for hverdagsrehabilitering. Videre har det vært flere konsultasjoner på legevakten og en styrking av fastlege med ett årsverk. De øvrige forklaringene fra kommunen er av mer teknisk karakter som f.eks. pasientskadeerstatning mv. KS vil anføre at det ikke er dokumentert resultater av omprioritering fysioterapiressurser til hjemmeboende. Vi regner likevel med at potensialet for bedring av funksjonsnivået/reduserte vedtakstimer mv. til hjemmeboende er betydelig, og vi anbefaler kommunen å dokumentere resultater. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) Bærum peker på at de har styrket tjenesten med ett årsverk samt nye midler til Godt samlivskurs for førstegangsforeldre. Videre ble det innført kontroll ved 7 måneder og skolestartundersøkelse. Siste år ble det også gjennomført høydemåling, vektkontroll og samtale med alle 8. klassinger. Til slutt peker kommunen på at det også ble igangsatt egne mamma og pappakvelder ved skilsmisser/oppfølging av egne barnegrupper ved flere skoler. KS vil peke på at KOSTRA-indikatoren for andel gjennomførte skolestartundersøkelser viser en betydelig økning fra 0 % i 2011 til 96 % i Det er videre påregnelig at økt kontroll ved 7 måneders alder og kontroll/samtale på 8. trinn kan gi resultater hvis det settes inn ressurser på å følge opp berørte familier med problemer; overvekt/fedme/lav vekt. Slike resultater er p.t. ikke dokumentert. Bærum kommune har selv pekt på at tjenesten får god oversikt over psykisk og fysisk helsetilstand og et godt grunnlag for å følge opp enkeltindivider. KS vil for sin del peke på at selve oppfølgingen og dokumentasjon av resultater er viktig her. Legetjenesten For øvrig har Bærum pekt på at nivået på antall legekontakter for befolkningen over 80 år er på nivå med gjennomsnittet. Kommunen legger til grunn at befolkningen over 80 år har flere lidelser og behov for hyppigere legekontakt enn den øvrige befolkningen. Videre mener de at innbyggerne i mindre grad enn de øvrige kommunene benytter seg av private aktører og legevakten. Samlet mener Bærum at kommunen har små avstander og dermed lett tilgang på fastleger. KS kan ikke overprøve det kommunen har anført her. Vi vil peke på at nettverket skal utvikle langt flere indikatorer for legetjenesten som kan gi mer detaljert innsikt i disse problemstillingene. Bærum kommune har ikke redegjort for forholdet mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet på hele kommunehelseområdet. 60

61 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 1,70 1,612 1,50 1,30 1,286 1,216 1,10 0,90 0,906 0,912 0,946 1,027 0,793 1,073 0,800 1,020 Bærum ASSS 0,70 0,50 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2013 var Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 61,2 prosent over ASSS-snittet. Bærum hadde lavest score på indikatorene timer praktisk bistand og timer støttekontakt som lå henholdsvis 20,7 og 20,0 prosent under ASSS-snittet. 61

62 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bærum har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 3,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. I Bærum gikk indikatorene timer praktisk bistand og legetimer mest opp med henholdsvis 14,4 og 13,9 prosent, mens indikatorene timer fysioterapeut og timer omsorgslønn gikk mest ned med henholdsvis 18,5 og 13,7 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Bærum ASSS Tidsbegr opphdøgn -3,8-4,2 Langtid opphdøgn 0,3-0,1 Legetimer 13,9 2,2 Timer fysioterapeut -18,5 9,1 Enerom 0,8 1,2 Timer prakt bistand 14,4 8,8 Timer hjsykepleie 8,6 2,3 Timer omsorgslønn -13,7 2,9 Timer dagsenter 0,0-0,1 Timer støttekontakt -1,3 2,4 Produksjonsendring 3,7 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. 62

63 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,078 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,96 1,83 1,61 1,96 1,93 1,72 1,55 1,93 86,9 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,1 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre 29,2 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % 17,6 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % 23,4 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 4,9 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 68 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,44 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 12,4 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,9 63

64 Figur 39 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. BÆR Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. BÆR Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bærum bruker 8 % mer penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt. Merk at denne indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Fra 2012 til 2013 har Bærum hatt en høyere økning i netto utgifter til PLO-tjenestene enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen opplyser at veksten i Bærum blant annet skyldes en betydelig større økning i pensjonsutgifter enn gjennomsnittet. Kommunen har høyest gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmeboende tjenestemottakere, og ligger høyest av ASSS-kommunene på indikatorer som viser utgifter pr hjemmetjenestemottaker. Bærum har høyt innslag av boliger med heldøgns omsorg og samlokaliserte boliger - og lavere innslag av institusjonstjenester - noe som antas å være en forklaring på høyere utgiftsnivå. Høyt bistandsbehov og tildeling pr bruker har sammenheng med at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen. Bærum har gitt gode svar til KS på årets utfordringsnotat. I sine kommentarer viser Bærum til at årets resultater er i samsvar med målsettingene for tjenesten, og peker blant annet på at både legekapasitet og årsverk med fagutdanning har økt. 64

65 Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at Bærum i 2013 hadde utgifter til hjemmetjenester til innbyggere 0-66 år som var 15 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, sett i forhold til antall innbyggere 0-66 år. KOSTRA-tall for dekningsgrader (inngår ikke i profilen) viser at Bærum tildeler tjenester til litt lavere andel innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. Når Bærum ligger høyere på ressursbruk så er altså forklaringen ikke at Bærum gir tjenester til fler innbyggere, men at hver tjenestemottaker får mer tjenester. Dette vises også i tjenesteprofilen: Bærum har en utgift pr tjenestemottaker som er 33 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Bærum er høyest av ASSS-kommunene på denne indikatoren, og dette er et bilde som har vært uendret de siste årene. Forklaringen er at Bærum (som eneste ASSS-kommune) er vertskommune etter HVPU-reformen. Kommunen fikk i 2013 noe over 58 mill. kroner i tilskudd, knyttet til 43 brukere. Dette er mennesker med utviklingshemming som i hovedsak mottar tjenester i samlokaliserte boliger. 28 personer er under 67 år, og 15 er over 67 år. Dersom Bærum sine kostnader hadde vært korrigert for dette, ville kommunen fortsatt vært høyere enn gjennomsnitt ASSS på utgifter pr. bruker, men avstanden til gjennomsnittet hadde vært noe mindre (28 % for brukere under 67 år og 31 % for brukere over 67 år). IPLOS-registreringen av tjenestemottakerne viser at gjennomsnittlig bistandsbehov var 7 % høyere enn ASSS-snitt. Ut fra at hjemmetjenestebrukerne i Bærum har mer hjelpebehov enn brukere i andre kommuner så gir dette selvsagt en forklaring på hvorfor Bærum har høyere utgifter og tildeler fler timer. Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bærum ligger 30 % over gjennomsnitt på indikatoren som viser ressursinnsats til hjemmetjenester: Netto driftsutgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre. Fra 2012 til 2013 har avstanden mellom Bærum og gjennomsnitt ASSS økt på denne indikatoren. Hovedforklaringen på dette er at flere av de andre ASSS-kommunene har redusert sine utgifter til brukere over 67 år, og gjennomsnittet har derved blitt lavere. Kommunen har informert KS om at Bærum har en stor vekst i befolkning over 90 år som mottar forholdsvis mye hjemmetjenester, og grunnlagstallene viser at Bærum er den av ASSS-kommunene som bruker størst andel av hjemmetjenesteutgiftene til aldersgruppen over 67 år. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne har et registrert bistandsbehov som er 12 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Netto utgift pr hjemmetjenestebruker ligger 37 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Bærum bekrefter til KS at det høye utgiftsnivået er i tråd med at tjenestemottakerne har et høyt bistandsbehov. Indikatorene for dekningsgrad viser at det er litt lavere andel blant 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester i Bærum enn snitt ASSS (93 %), og noe høyere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning (105 %). Nær vi ser nærmere på dekningsgrader for innbyggere 80 år og eldre viser grunnlaget at andel som bor i institusjon er noe lavere enn gjennomsnitt, mens andel i bolig med heldøgns omsorg er høyere. Dette antas også å være en forklaring på at netto utgift pr hjemmetjenestemottaker er høyere i Bærum enn i andre kommuner. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er lik gjennomsnitt ASSS. Av beboere på langtidsplass er det 6 % fler med omfattende bistandsbehov i Bærum sammenliknet med gjennomsnitt ASSS. Bærum har fra 2012 til 2013 nærmet seg ASSS gjennomsnitt på indikator som viser legetilgang i institusjon, men ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet (91 %). Kommunen opplyser at det er gjort vedtak om ytterligere økning i Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). 65

66 Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Bærum har 7 % lavere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS, og det er lavest i nettverket. Fra 2012 til 2013 økte Bærum andel årsverk med fagutdanning opp til 68 %. Sykefraværet er noe høyere i Bærum enn gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2013 hadde et fravær på 12,4 % i pleie- og omsorgstjenestene, mot 11,5 % i ASSS. Dette betyr også at Bærum har hatt en økning på 1,5 %-poeng siste to år. Indikator for medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. Bærum har ikke data for bruker- og medarbeidertilfredshet i KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,50 1,40 1,30 1,287 1,355 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,924 0,987 1,036 1,063 Bærum ASSS 0,70 0,60 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2013 var Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester 6,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 35,5 prosent over ASSSsnittet. Bærum hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 7,6 prosent under ASSS-snittet. 67

68 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Bærum har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 5,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Bærum gikk indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad mest ned med 14,0 prosent, mens indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning gikk mest opp med 14,0 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon i sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Bærum ASSS Mottakere 25 år + -9,7 3,4 Mottakere år -2,6-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + 1,5-4,6 Kvalifiseringsstønad -14,0-6,3 Antall jobb /utdann 14,0-10,7 Produksjonsendring -5,7-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. 68

69 Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,013 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,7 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 3,8 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 18,9 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 4,0 2,9 1,0 4, ,8 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 34,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 54,3 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 11,5 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 69

70 Figur 42 Tjenesteprofil Bærum ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Bærum Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen På de aller fleste av styringsindikatorene ligger Bærum i 2013 under eller nært snittet for ASSS kommunene. På fem av styringsindikatorene ligger kommunen på eller høyere enn ASSS-snittet; sykefravær, andel deltakere i KVP som gikk til arbeid, skole eller utdanning, brutto driftsutgifter per mottaker til økonomisk sosialhjelp, ressursbruksindikatoren og mottakere av kvalifiseringsstønad pr innbyggere. En liten andel av de unge i kommunen mottar sosialhjelp. Kommunen ligger samtidig høyt på andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Dette har endret seg lite siden Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Bærum omtrent på snittet for nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum viser til at høye utgifter forbundet med introduksjonsordningen og sysselsetting er med på å trekke kommunen opp på gjennomsnittet i nettverket. Bærum ligger noe under snittet på indikatoren netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. I 2013 er dette beløpet kr per innbygger, i 2012 var det tilsvarende beløpet kr. Kommunen ligger derimot klart under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Per innbygger er det her snakk om kr i 2013, mot kr i Målt i faste kroner (korrigert vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU) vil det her være snakk om en økning i utgiftene på 1,0 %. Bærum viser til at det har vært satset bevisst på tilbud til personer med rusproblemer noe som kan forklare økningen i netto driftsutgifter per innbygger år. Dekningsgrad Bærum ligger lavest i nettverket på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. I kommunen mottar 2,7 % av innbyggerne sosialhjelp i 2013, dette er omtrent det samme som i 2012 (2,9 %) og likt fra Kommunen ligger lavest i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Resultatet reflekterer mellom annet en langvarig satsing på målgruppen. Kun 3,8 % av innbyggerne i alderen år mottok økonomisk sosialhjelp i I 2012 var andelen 3,3 %. 18,9 % av mottakerne av sosialhjelp i Bærum er i alderen år. Andelen i 2013 er høyere enn det den var i 2012 (15,6 %) og i 2011 (16,4 % ). Målt per innbygger år er antall mottakere av kvalifiseringsstønad 4,0 i Bærum for Med dette tallet ligger kommunen godt over snittet for ASSS. Det er imidlertid en liten nedgang fra 2012 hvor andelen var 4,7. 70

71 Produktivitet og enhetskostnader Bærum ligger noe over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet har økt noe fra 2012 ( kr per mottaker) til 2013 ( kr per mottaker). For Bærum sin del er høye boutgifter, disse utgjør i underkant av 50% av sosialhjelpsutgiftene, en del av forklaringen. Kommunens profil kjennetegnes også av store barnefamilier og flyktningfamilier som etter introduksjonsordningen, på tross av gode resultater, ikke klarer å bli selvhjulpne. Kommunen arbeider med å redusere boutgiftene bla annet gjennom å søke å etablere flere barnefamilier i eid bolig. Kvalitet Bærum ligger i underkant av ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere i 2012 er 5,8 mens den var 5,9 i Stønadslengden har holdt seg stabil siden % av sosialhjelpsmottakerne har i 2013 hatt stønad i 6 måneder eller mer. Dette er noe under snittet i ASSS og omtrent på samme nivå som tidligere år. Bærum har som mål å redusere stønadslengdene ytterligere. Etter en nedgang fra 2011 til 2012 på andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP, ser det nå ut til at Bærum igjen er på samme nivå som i I 2013 er andelen 54,3 %, tilsvarende tall for 2012 og 2011 er hhv 46 % og 55 %. Bærum ligger over ASSS-snittet i Bærum ligger omtrent på snittet på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 201 Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. 3 til f304 for disse ti store kommunene.) Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 72

73 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen - Bærum Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 2,1 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 14,1 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 2,04 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 5,4 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Bærum Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Tilsynsgraden ligger svært lavt. - Årsverksinnsatsen pr mottatt søknad ligger 20 % over snitt i nettverket. - Saksbehandlingstiden for ett-trinns-søknader ligger 19 % under snitt i nettverket. 73

74 I Bærum kommune ligger antall nye søknader noe under gjennomsnitt i nettverket. Denne indikatoren har en fallende tendens i kommunen og i nettverket. Samtidig har kommunen et relativt høyt kostnadsnivå pr byggesak. Dette henger sammen med sakenes kompleksitet, men vil også være en utfordring mtp produktivitetsforbedring. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har økt svakt fra 2011 til I 2011 var beløpet 267 kr/innb, i kr/innb, og i kr/innb. Bærum ligger over snitt i nettverket. Men det er interessant at kommunen har en liten reduksjon fra 2012 til Dette kan forklares med en tendens til små saker med lavere gebyr og færre større saker - i For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 16,7 i 2011, via 13,9 i 2012 til 14,1 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 2,15 % i 2013, indeksert til 76 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 4,2 % og i ,1 %. Kommunen rapporterer ikke dokumenttilsyn av saksbehandlere i byggesaken som tilsyn. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Vi har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis i nettverket. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

75 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 1,72 i 2011 til 2,04 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Det ser ut som om produktivitetsindikatorene endrer seg i takt med endringer i antall saker, og at samlet kostnadsnivå er omtrent uendret fra år til år. Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. I Bærum har man satset på effektivisering ved hjelp av LEAN-metoden og arbeid i team. Denne LEAN-satsingen kan også skape større fleksibilitet i arbeidet om Plan- og bygningsloven endres, slik Solbergregjeringen har varslet. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 95 %, litt under snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 37 dager i I 2011 var den 40 dager og i dager tallene representerer da en klar reduksjon i saksbehandlingstiden for denne kategorien. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 5,4 % i I 2012 var det 8,7 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er ikke rapportert for Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via bedrekommune.no. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 212 i I 2011 var det kr 247 og i 2012 kr 256. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. 75

76 Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

77 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke beregnet produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 77

78 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 8,9 8,2 10,3 4,6 4,1 3,1 5, Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil

79 Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) - Energiutgiftene per kvm har gått ned i Bærum de siste tre år, men kommunen ligger 9 pst høyere enn snittet i nettverket. Energiforbruket økte i Bærum, ifølge KOSTRA-tall, fra 135 kwh/kvm til 164 kwh/kvm i FDV-utgiftene per kvm i Bærum økte med 2,9 pst fra 2012 til 2013 og ned med 1,8 pst fra 2011 til Utgifter til vedlikehold per kvm er noe lavere enn nivået i Mye av endringen skyldes endring i praksis for regnskapsføring i perioden. - Investeringsutgiftene per innbygger var lave i 2013, men kommunens samlede investeringsutgifter i formålsbygg de siste seks år, er blant de høyeste i nettverket. Antall kvadratmetere formålsbygg per innbygger er også høye i Bærum, noe som blant annet henger sammen med en relativt høy andel barn 6-15 år (skoleelever). Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Bærums utgifter til FDV økte med 2,9 pst fra 2012 til 2013 og er fortsatt vesentlig lavere enn snittet i nettverket. Korrigerer vi for avskrivninger, lå kommunens samlede FDV-utgifter 24 pst lavere enn snittet. Kommunen mener dette har sammenheng med avskrivningsgrunnlaget, valgt avskrivningstid og sammensetningen av gammel/ny bygningsmasse i kommunen. Vi har imidlertid ikke tall som kan dokumentere hva denne sammenhengen består i. En noe høyere prioritering av eiendomsmassen enn gjennomsnittet for ASSS, målt i netto driftsutgifter som andel av samlede netto driftsutgifter, henger trolig sammen med relativt høy andel kvadratmetere per innbygger, mens kostnad per kvm ligger godt under snittet i nettverket. 13,7 pst av kommunens innbyggere er mellom 6 og 15 år (Grunnskolealder). Dette er høyest i nettverket. Lavest andel har Oslo, med 9,8 pst. Det relativt høye samlede areal av formålsbygg kan dermed henge sammen med at andelen barn 6-15 år (av befolkningen totalt i kommunen) er høyest i nettverket. Det samme gjelder andel innbyggere over 80 år. Sistnevnte er noe mer usikkert, ettersom Bærum har lavere andel innbyggere over 80 år i institusjon enn mange av de øvrige kommunene i nettverket. Men samtlige barn har skoleplass. Areal er den viktigste kostnadsdriveren innen eiendomsforvaltning. Bærums utgifter til forvaltning av eiendomsmassen ligger omtrent på snittet i nettverket. Diskusjoner i nettverket tyder imidlertid på at de fleste kommuner i nettverket underrapporterer, bortsett fra Trondheim, som trolig overrapporterer utgifter blant annet til prosjektering av vedlikeholdsprosjekter. Disse blir i mange kommuner utgiftsført som en del av vedlikeholdsutgiftene, noe som trolig er mer i tråd med intensjonene i KOSTRA. Kommunen selv mener det er en direkte sammenheng mellom forvaltningsutgiftene og Eiendoms kapasitet til å bestille drifts- og vedlikeholdstjenester og følge opp bestillingene. Kommunen hevder også at det er en viss sammenheng mellom tilstand på bygningsmassen og utgifter til vedlikeholdstjenester. Nøkkeltall som viste utgifter til renhold i 2013, var såpass upålitelige at disse er vanskelig å sammenligne for rapporteringsåret. Kommunen har påtatt seg å følge opp dette, i samarbeid med øvrige kommuner i nettverket kommende år. Bærums energiforbruk økte i følge tall fra KOSTRA, med 21 pst fra 2012 til Også energiutgiftene er økt, men ikke så mye som energiforbruksøkningen skulle tilsi. 79

80 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Bærum Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Bærum Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Bærum Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Bærum Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon i sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen - Bærum Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen

82 82