Innhold. 1 Innledning... 4

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,8 2,9-4,2 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -13,7 Nto investutg -3,3 4,2-6,2 Oversk før lån I 2013 var Drammens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 409 mill. kroner, noe som utgjorde 8,8 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 7,4 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. I 2013 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 133 mill. kroner. Dette utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel som i I 2013 sto utbytte for 69 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter utgjorde 195 mill. kroner eller 4,2 prosent av driftsinntektene i 2013, samme andel som i Drammen hadde netto avdrag på 152 mill. kroner i Dette utgjorde 3,3 prosent av driftsinntektene, en svak reduksjon fra Drammen hadde økning i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Drammen et netto driftsresultat på 195 mill. kroner, noe som tilsvarte 4,2 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 110 mill. kroner eller 2,5 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes høyere brutto driftsresultat og litt lavere netto avdrag. I 2013 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 637 mill. kroner, noe som utgjorde 13,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2012 da netto investeringsutgifter utgjorde 13,9 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Drammen et underskudd før lån på 290 mill. kroner eller 6,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2012 da underskuddet før lån utgjorde 8,0 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen av underskudd før lån fra 2012 til 2013 kom som følge av økt brutto driftsresultat og reduserte netto finansutgifter. 5

6 Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,7 6,1 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,2 4,5 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9 8,0 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4 5,6 Herav fin tap Nto avdrag ,4 0,7 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,1 10,3 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0 44,2 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Drammen. I 2013 ga premieavviket isolert sett Drammen et økt finansieringsbehov på 3 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 68 mill. kroner i 2012 og 15 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Drammen hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2013, og at Drammens brutto driftsresultat gikk betydelig opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene både i 2012 og I 2013 var Drammens brutto driftsresultat 2,5 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5-0,9-0,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån 0,2 1,2-3,3-2, Figur 2 viser videre at Drammen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og at Drammens renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Drammen 0,9 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Drammens renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Drammen 0,5 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Drammen hadde litt lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og netto avdrag gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Drammen 0,2 prosentenheter eller om lag 8 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013 etter å ha hatt lavere netto driftsresultat de to foregående årene. Drammens netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Drammens netto driftsresultat 1,2 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat og litt lavere netto avdrag, mens lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, i likhet med de to foregående årene. Drammens netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var Drammens netto investeringsutgifter 3,3 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Drammens underskudd før lån gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Drammens underskudd før lån 2,2 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, lavere renteinntekter og høyere renteutgifter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. 7

8 Når Drammens underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Drammens brutto driftsresultat gikk opp og netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Det trakk i motsatt retning at renteinntektene gikk ned og renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 5 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Drammens finansieringsbehov om lag 15 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 10 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2013 er Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Glitrevannverket IKS (49 prosent) 1, Kommunenes opplæringskontor (25,1 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (45,1 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (17 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent) og Vestviken 110 IKS (12,5 prosent), Drammensregionens interkommunale havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 64,2 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,2 27,9 28,5 2,7 2,4 3,0 29,2 25,7 34,8 35,0 44,0 33,7 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Drammen kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere andel fra skatt enn kommunene i resten av landet. I Drammen utgjorde skatter i alt 35,0 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,0 prosent, mens skatteinntektene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,1 prosent av driftsinntektene og 4,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men en lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 29,2 prosent av inntektene i Drammen kommune, 25,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Drammen hadde noe sterkere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2013 og Veksten i 2013 utgjorde 5,7 pst for Drammen, 5,2 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i resten av landet. I 2012 hadde Drammen en vekst på 9,5 prosent mens veksten utgjorde 8,4 pst både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2011 til 2013 under ett hadde Drammen en vekst på 15,7 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,0 prosent og kommunene i resten av landet 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 5,2 5,0 Skatt i alt ,2 6,5 6,4 Inntekt/formue ,2 6,4 6,2 Eiendom ,6 10,2 Andre ,0-0,4 Rammetilskudd ,9 3,0 3,7 Vi ser at Drammen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 7,2 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,4 prosent. Drammen har ikke eiendomsskatt. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 8,6 prosent, og en økning i skatter i alt på 6,5 prosent. Drammen hadde en vekst i rammetilskuddet på 3,9 pst, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. 11

12 Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Drammens nominelle vekst i frie inntekter på 9,5 prosent i 2012 blir redusert til 5,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 4,3 prosent. I 2013 hadde Drammen en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,0 prosent og en vekst pr innbygger på 0,7 prosent. Når vi ser hele perioden under ett hadde Drammen en økning i frie inntekter på 7,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 5,1 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Drammen økte utgiftene til lønn med 4,1 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 6,5 4,9 Sosiale utgifter ,0 8,7 9,5 Lønn inkl. sos utg ,4 7,0 5,8 I 2013 hadde Drammen høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn 12

13 inkludert sosiale utgifter var imidlertid svakere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst i 2013 på om lag ½ prosent, og om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 3 prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Drammen en samlet årsverksvekst på om lag 1½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 4 prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013 og 2012, men lavere i I 2013 var brutto driftsresultat i Drammen 8,8 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 8, ,1 7,4 7,4 7,2 6,4 6,5 6,1 6, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammens brutto driftsresultat gikk opp fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i ASSS-kommunene (utenom Drammen) enn i resten av landet. Når Drammen hadde økning i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, må dette ses i sammenheng med at Drammen hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene. Drammen hadde en økning i driftsinntektene på 6,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,5 prosent i Drammen og 6,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,4-3,9-3,8-3,8-4,2-4,4-4,6-4,6-4,9 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Drammen hadde noe høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Både Drammen og de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto finansutgifter fra 2012 til 2013, mens det ikke var noen endring i kommunene i resten av landet. 14

15 I 2013 hadde Drammen netto finansutgifter tilsvarende 4,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 4,9 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,4 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,9 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammens nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013 først og fremst skyldes reduksjon i netto avdrag. Det var ellers små endringer for Drammen fra 2012 til I de øvrige ASSS-kommunene kan nedgangen i netto finansutgifter forklares med lavere renteutgifter, høyere utbytte og høyere finansielle gevinster. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. Figuren viser videre at Drammen ikke har hatt finansielle gevinster, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde finansielle gevinster på 0,9 prosent av driftsinntektene i 2013 og noe lavere de to foregående årene. For kommunene i resten av landet utgjorde finansielle gevinster 0,5 prosent av inntektene i Drammen hadde heller ikke finansielle tap i perioden , mens de øvrige ASSS-kommunene hadde finansielle tap på 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap nær null. 15

16 I 2013 utgjorde Drammens inntekter fra utbytte 1,5 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet med 0,8 prosent. Drammen hadde en svak økning i utbytteinntekter fra 2012 til 2013, mens økningen for de øvrige ASSS-kommunene var noe sterkere. Utbytteinntektene gikk ned i kommunene i resten av landet. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt , ,5 3,0 3,4 3,0 2,7 2, ,5 1, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Drammen hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 4,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Drammens netto driftsresultat økte betydelig fra 2012 til 2013, mens det gikk ned for de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Økt brutto driftsresultat var det som bidro mest til økningen i netto driftsresultat for Drammen fra 2012 til 2013, men også reduserte netto finansutgifter bidro til dette Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 16

17 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,5 2,5 4,2 3,0 3,4 3,0 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,2 0,0-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,3-2,8-2,8-1,0-1,2-1,1-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,3-1,6-2,2-1,6-1,3-1,3-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,3-2,1-0,8 0,3 0,5 0,4-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Drammen hadde et negativt handlingsrom på 0,8 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Drammen opp med 1,3 prosentenheter. Dette kan forklares med høyere netto driftsresultat og økt bruk av bundne fond, mens økt investeringsmoms trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,3 0,5 0,4-0,1-0,3-0,8-0,9-2,1-3,3 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Drammen hadde et handlingsrom tilsvarende -0,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde positivt handlingsrom på 0,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde et handlingsrom på -0,3 prosent. Når Drammen hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Drammen hadde større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger og høyere investeringsmoms. Høyere netto driftsresultat i Drammen trakk i motsatt retning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 17,0 14,4 13,4 13,8 12,7 12,4 12,4 12,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen i 2013 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 17,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,8 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Drammen økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,1 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. 18

19 Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Drammen 2011 Drammen 2012 Drammen 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Drammen hadde høye investeringer innenfor grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Drammen var i 2013 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor helse og omsorg. I 2013 hadde Drammen beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,8-7,4-7,2-8,1-8,4-8,6-10,1-9,6-13,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen gikk betydelig ned fra 2012 til Drammen hadde imidlertid høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2013 utgjorde Drammens finansieringsbehov 9,6 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,4 og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Drammen i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette først og fremst at Drammen hadde høyere investeringsutgifter, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,1-13,0-9,6-8,6-6,8-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,5 2,5 4,2 3,0 3,4 3,0 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,4-16,3-17,0-14,4-12,7-13,8-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,2 2,4 3,2 3,5 3,8 3,3 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,4-1,6-0,1-0,7-1,2 0,0-0,2-1,5 0,1 Nedgangen i finansieringsbehovet i Drammen fra 2012 til 2013 skyldtes høyere netto driftsresultat, høyere investeringsinntekter og lavere negativt premieavvik, mens høyere investeringsutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Drammen hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning, skyldtes dette at Drammen hadde økning i netto driftsresultat og investeringsinntekter mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang, og at Drammen hadde mindre økning i investeringsutgiftene og større reduksjon av premieavviket enn de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,4-8,0-6,2-4,5-2,3-4,0-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 6,1 7,4 8,8 7,4 7,2 6,4 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -1,4-1,4-1,3-0,9-0,6 0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -11,2-13,9-13,7-10,9-8,9-10,5-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,2 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,0 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,6 12,6 12, ,8 8,9 8,3 7,4 7,4 7, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Drammen netto bruk av lån på 12,0 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,9 prosent og 7,7 prosent. Netto bruk av lån gikk ned for Drammen og økte for de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,1-13,0-9,6-8,6-6,8-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto lån 10,6 12,6 12,0 8,8 7,4 8,9 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 0,6-0,4 2,4 0,2 0,6 1,5 0,2-0,9 0,6 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Vi ser at Drammen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto bruk av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2012 til De øvrige ASSS-kommunene hadde også nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Drammen netto fordringer som tilsvarte -83 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -52 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,3-50,9-52,2-51,3-54,0-54,1-77,1-81,4-83,1 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,6 54,2 60,6 65,3 65,3 64,5 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,7 135,6 143,6 114,6 116,2 116,7 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,1-81,4-83,1-49,3-50,9-52,2-51,2-54,0-54,1 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 I 2013 hadde Drammen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 290 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 730 mill. kroner og reduserte fordringer på om lag 440 mill. kroner. Drammen hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -31 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -4 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde lavere fordringer og -27 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Drammens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Drammens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,929 Grunn skole 0,978 Pleie og oms 0,887 Helse tjenest 1,012 Komm medfin 1,452 Sos tjenest 1,099 Barne vern 0,978 Barne hage 0,876 Admin 0,977 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Drammen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 97,7 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Drammen i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var om lag det samme som i 2012 da utgiftsbehovet var på 97,8 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjeneste og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og helsetjenester. Fra 2012 til 2013 var det sosialtjeneste som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens pleie og omsorg hadde størst nedgang. Det var innenfor sosialtjeneste at Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 45,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 43,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Drammen hadde sammenheng med at Drammen har mange flyktninger uten integreringstilskudd og stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt. Det var innenfor administrasjon at Drammen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 12,4 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2012 var utgiftsbehovet 12,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Drammen har et høyt innbyggertall som gjør at utgiftsbehovet per innbygger beregnes lavt. Innenfor pleie og omsorg hadde Drammen i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 1,5 prosent lavere enn 25

26 landsgjennomsnittet. Lav andel psykisk utviklingshemmede 16 år og over trekker utgiftsbehovet ned, mens høy andel ikke-gifte 67 år og over trekker utgiftsbehovet opp. Innenfor grunnskole hadde Drammen i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 7,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig korte reiseavstander og det at Drammen har et høyt innbyggtall som trekker ned utgiftsbehovet. Innenfor barnehager hadde Drammen i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 1,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Lav andel innbyggere 2-5 år trekker utgiftsbehovet ned. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Drammen vil være om lag den samme som i de øvrige ASSS-kommunene. I perioden 2008 til 2014 hadde Drammen noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Drammen og de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2014, og forventes også å få svakere vekst enn ASSS-kommunene frem mot Drammen forventes å få en befolkningsvekst på 8 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Drammen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 930 per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Drammen med personer eller med per år. 26

27 I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 15 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 240 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 8 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 660 barn eller om lag 110 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 571. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 8 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 390 barn eller om lag 65 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med 359. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år

28 Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 18 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 200 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 45 personer eller om lag 7 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 77 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 8 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 190 personer eller om lag 30 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med 59 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 Mill kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet

29 Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Drammen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 49 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 18 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 15 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, om lag 8 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år og om lag 8 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,3 Pleie og omsorg ,8 Helsetjeneste ,2 Sosiale tjenester ,9 Barnevern ,0 Barnehager ,5 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 48 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for om lag 23 mill. kroner og grunnskole for om lag 22 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Drammen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 6 6 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm -469 Admin Sum andre sekt 725 Nto rente avdrag 30 Premie avvik 987 Nto drift res Vi ser at i 2013 var Drammens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Drammen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 230 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 6,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Drammens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Drammen er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 240 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 990 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 65 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Drammen opp med om lag 150 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag 750 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 31

32 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Drammen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 270 mill. kroner. Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms -30 Helse tjeneste 25 Komm medfin -543 Sosial tjeneste 210 Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Drammen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 100 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Drammen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnevern i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 210 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 80 mill. kroner. I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 530 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 35 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 320 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 410 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 120 kroner per innbygger. 32

33 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 10,0 11,7 5,0 2,4 0,0-5,0-1, ,0-8,3-7, ,0-20,0-12,5 Sum IS -16,1 Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin -13,3 Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -16,5 Admin Samlet sett lå Drammens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 12,5 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon og grunnskole lå henholdsvis 16,5 og 16,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til barnevern 11,7 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Drammen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Drammen fremgår av figur

34 Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Drammens netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 75 mill. kroner eller om lag 22,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 750 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor fellesutgifter med om lag 530 kroner per innbygger. Motsatt var det størst økning innenfor brann og ulykkesvern med om lag 140 kroner per innbygger. I 2013 hadde Drammen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Drammens netto driftsutgifter til VAR var om lag 560 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 75 mill. kroner. Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor bolig og planlegging mv. Drammens netto driftsutgifter til bolig og planlegging mv var om lag 180 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 10 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Drammen i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Drammen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Drammen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 75 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Drammen en mindre andel av sine disponible inntekter til grunnskole og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag 880 kroner per innbygger eller om lag 60 mill. kroner i alt. Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole -216 Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin -354 Sosial tjenesten 319 Barne vern -55 Barne hage -251 Admin Andre Renter / sektorer avdrag 21 Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Drammen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Drammen en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Drammens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Drammens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 120 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Drammens produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 99,7 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern med 117,2 prosent av ASSS-snittet og helsetjeneste med 108,5 prosent. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 89,0 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,093 1,140 0,985 1,008 0,986 1,034 1,078 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 0,65 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Drammen 7,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og grunnskole at Drammen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor helsetjeneste og barnevern at Drammen hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg var 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 14,0 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor helsetjeneste var 10,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjeneste lå 1,5 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 6,9 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Drammens produksjon innenfor grunnskole var 3,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 9,3 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor barnehager var 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 3,4 prosent over ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Drammen økte med 1,0 prosent fra 2012 til Produksjonen økte mest innenfor barnevern med 6,4 prosent, mens produksjonen gikk ned med 8,5 prosent innenfor sosiale tjenester. 36

37 Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,1 1,2-0,1 1,0 0,1 Pleie/oms -0,2 0,6-0,8 1,6-1,8 Helsetjen 4,9 1,1 3,7 14,0-9,1 Sosialtjen -8,5 2,1-10,6 2,4-10,9 Barnevern 6,4 2,2 4,2 6,0 0,4 Barnehager 3,6 0,2 3,4-3,0 6,6 Sum 1,0 0,9 0,1 1,6-0,6 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Drammen med 0,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen økte 0,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern og sosiale tjenester med henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst innenfor barnehager med 0,2 prosent. Innenfor barnevern økte produksjonen 4,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned med 10,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Drammen økte med 1,0 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 1,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 på 0,6 prosent. Innenfor sosiale tjenester og helsetjeneste sank effektiviteten med henholdsvis 10,9 og 9,1 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 6,6 prosent innenfor barnehager. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Drammen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Drammens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,935 Nasj prøver 5. trinn 0,982 0,972 Nasj prøver 8. trinn Eksamen 1,032 1,022 Grunnsk poeng Lærings miljø 0,729 0,966 Plass i SFO Sum grunn skole Drammen ASSS-snitt I 2013 var Drammens produksjon innenfor grunnskole 3,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 27,1 prosent under ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 3,2 prosent over ASSSsnittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Drammen har endret seg fra 2012 til Samlet sett økte produksjonen i Drammen med 1,1 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Drammen økte indikatorene elever og grunnskolepoeng og elever og eksamen med 1,9 prosent, mens det var en nedgang i indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn på 0,6 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og eksamen. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som noen delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Drammen ASSS Elever og nasj 5.tr -0,6 1,0 Elever og nasj 8.tr 1,2 1,4 Elever og eksamen 1,9-0,2 Elever og grskpoeng 1,9 1,0 Elever og lærmiljø 1,2 0,7 SFO 0,2 3,3 Produksjonsendring 1,1 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,879 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,2 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,8 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,7 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 6,98 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,3 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Drammen 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Drammen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Drammen kommune bruker mindre ressurser per elev enn de andre ASSS-kommunene. Når vi justerer for prisutviklingen, har det også vært en nedgang i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev de siste to årene. Kommunen har særlig store utgiftsbehov. Når vi tar utgangspunkt i dette, viser beregningene at kommunen har en ressursbruk på mer enn 10 prosent under gjennomsnittet. Andel elever med spesialundervisning er høyere enn snitt ASSS, noe som kan skyldes høy andel fremmedspråklige elever og elever med spesielle behov. Elever med spesialundervisning får 110 timer hver, dette er 48 færre timer enn snitt ASSS. Læringsresultatene er svakere i Drammen enn gjennomsnittet. Dette kommer fram både på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn og på eksamen. Drammen har forholdsvis høy andel elever på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver. En medvirkende årsak kan være den høye andelen av 42

43 fremmedspråklige elever, men dette er ikke nødvendigvis hele forklaringen. Andre kommuner med mange fremmedspråklige viser at disse også kan få gode resultater. Sykefraværet i Drammensskolen ligger godt under gjennomsnittet i nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev ligger 5 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev litt lavere enn i Når vi tar utgangspunkt i driftsutgifter per elev i Drammen sett i forhold til snitt ASSS, har kommunen et mindreforbruk til grunnskoleundervisning på 28 millioner kroner (forskjell per elev * antall elever). Kostnader til skolelokaler har økt med 80 prosent siste året, det er grunn til å se om rapporteringen er korrekt. Drammen har en ressursbruksindikator på 0,879. Det tilsier at kommunens ressursbruk til grunnskole ligger mer enn 10 prosent under gjennomsnittet i nettverket når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. De lave kostnadene i Drammen viser en tilpasning til kommunens forholdsvis lave inntektsnivå. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Drammen har de største gruppene i nettverket når vi ser på alle trinn under ett. På trinn har gruppestørrelsen økt siste året. Skolestørrelse ligger også litt over gjennomsnittet med 361 elever per kommunal grunnskole. Fra 2011 til 2013 har det blitt 187 flere elever i grunnskolen i Drammen. Spesialundervisning: 7,8 prosent av elevene i Drammen får spesialundervisning, dette er litt over gjennomsnittet på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,3 prosentpoeng siste året. Det har vært en nedgang i andelen på trinn, men en økning på og på trinn. Elever som får spesialundervisning får i snitt 110 timer hver, dette er en nedgang på 6 timer i forhold til Gjennomsnittet i ASSS er 124 timer. Medarbeidertilfredshet: Siste registrerte medarbeiderundersøkelse i Drammen er gjennomført i barneskolen i Den viste en totalvurdering på 4,7 på en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Gjennomsnittet i nettverket er 4,8. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Drammen var 6,98 prosent i Dette er 0,9 prosent lavere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Drammen har svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Nasjonale prøver på 5. trinn viser en forbedring for lesing, men klart svakere resultater i regning i forhold til tidligere. På 8. trinn er det små endringer, mens det på 9. er en svak nedgang. For eksamen i norsk har elevene oppnådd svakere karakterer de siste to årene enn tidligere, mens det for matematikk har vært en forbedring. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Drammen ligger over gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet både for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Drammen har 16,4 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet, men en nedgang fra tidligere. Den høye andelen assistenter skyldes til en viss grad at Drammen har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. Ca. 40 av assistentene er knytta til elever fra andre kommuner. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,00 1,025 1,044 0,949 1,006 0,90 0,80 0,801 Drammen ASSS 0,70 0,60 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Drammens produksjon innenfor barnehager 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning som lå 4,4 prosent over ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 19,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Drammen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 3,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Drammen økte indikatoren antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 14,3 prosent, men også indikatoren antall styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning økte med 6,4 prosent. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Drammen ASSS Korr oppholdstimer 2,5 0,2 Ledere m/førskoleutd 6,4 3,5 Assist m/ relevant utd 14,3 8,9 Leke/oppholdsareal 4,4 0,4 Produksjonsendring 3,6 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013-tall. Brukertilfredshet: Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,930 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 75,6 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 95,9 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 86,0 77,0 68,0 86,0 42,5 43,4 39,5 47, ,9 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 8,2 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 37,2 35,6 26,4 43,6 41,3 39,9 31,6 46,8 8,5 11,1 7,5 16,1 5,2 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH DRA Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Dekningsgraden for 1-2-åringer er 6 % under gjennomsnittet. - Ressursbruken er den laveste i nettverket, 7 % lavere enn snittet for ASSS-kommunene. - Andel med godkjent barnehagelærerutdanning er 4 % over snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Drammen lavere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene. Det som trekker i retning av å forklare dette er en lavere dekningsgrad på 1-2 åringer, samt at voksentettheten er lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Den høyere andelen med godkjent utdanning bidrar derimot til høyere ressursbruk. Sykefraværet er det laveste i nettverket og kan gi lavere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Totalt sett har kommunen en lav ressursbruk, samtidig som indikatorer for kvalitet gir indikasjoner på høy kvalitet. Andelen med godkjent utdanning er relativt høy, voksentettheten er noe lavere, men sykefraværet er lavt og brukerne oppgir at de i stor grad er fornøyde med barnehagene. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 75,6 %. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Andelen av 3-5-åringer i barnehage er 95,9 %. Kun Oslo og Sandnes er lavere. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 86 %. Det er en økning på 1 prosentpoeng fra 2012 til Drammen har den høyeste andelen av alle ASSS-kommunene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2013 er lavere enn snittet for ASSS kommunene. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 43,4 kroner. Her må vi samtidig ta forbehold da Drammen har ført utgifter til b.la. et omfattende utviklingsprosjekt på funksjon 201 som ikke tilføres driften av barnehagene. Det betyr at de reelle driftsutgiftene er lavere enn 42,8 kroner. Utgiftene er omentrent som snittet for nettverket, og en økning fra 2012 på 1 krone. Voksentettheten er den laveste i nettverket og er noe som i seg selv gir lavere enhetskostnader. De korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket fra 2012 til Dvs. voksentettheten har økt noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en høyere andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen har økt fra 2011 til De private barnehagene i Drammen har en høyere voksentetthet enn de kommunale. Men sammenlignet med gjennomsnittet for de andre private barnehagene i nettverket har private barnehager i Drammen lavere voksentetthet. De korr. oppholdstimer per årsverk er rett over 47

48 gjennomsnittet. Gjennomsnittet for korr. oppholdstimer per årsverk, for de private barnehagene, har sunket noe fra 2012 til Det gjelder også de private barnehagene i Drammen. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 8,5 %. 23 % under snittet for ASSS-kommunene. Medarbeidertilfredshet er omtrent som snitt nettverk, 4,9. Brukertilfredsheten har en score på 5,2. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,35 1,317 1,25 1,15 1,164 1,140 1,172 1,05 1,019 1,030 Drammen 0,95 ASSS 0,85 0,75 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Drammens produksjon innenfor barnevern 17,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren barn med tiltak plassert av barnevernet som lå 31,7 prosent over ASSSsnittet. Drammen scoret lavest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 1,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Drammen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 6,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren I Drammen gikk indikatoren antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 15,2 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren antall barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk mest ned med 12,3 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Drammen ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert -7,5-0,5 Tiltak plassert 12,7 7,9 Undersøk < 3 mndr 15,2 6,7 Barn m/tiltak m/plan -12,3-3,2 Produksjonsendring 6,4 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,160 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,9 3,5 2,1 4,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,5 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 2,2 1,6 0,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 60,2 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,5 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 8,0 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. 51

52 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Drammen har over tid hatt høye dekningsgrader på barnevern, både når det gjelder andel barn med undersøkelse og barn med tiltak. Andelen barn med tiltak er nå i ferd med å synke og dette bidrar til en dreining i kommunens tiltaksprofil og Drammen beveger seg mot å bli et kjernebarnevern. Enhetskostnadene øker som en konsekvens av færre barn i tiltak, og et økt fokus på endringsrettede tiltak som er mer kostnadskrevende. Prioritering og behov Drammen har en ressursbruksindikator på 110 som betyr at kommunen bruker 10 % mer på barnevernutgifter sammenlignet med ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen skriver at de er usikre på om den generelle korrigering for forskjeller i utgiftsbehov i tilstrekkelig grad fanger opp de demografiske utfordringene som Drammen har. Dette gjelder spesielt den høye andelen av ikke-vestlig innvandring og sekundærflytting til kommunen som synes å være en viktig kostnadsdriver i barnevernet. Kommunen har også en høy netto driftsutgift pr innbygger i målgruppen, 30 % over ASSS-snitt, og dette kan i hovedsak forklares med den høye andelen barn med barneverntiltak. Dekningsgrad Drammen har en høy andel barn med undersøkelse, 12 % over ASSS-snitt. Dette er en økning fra 2012 som kommer til tross for at metoden for meldingsavklaring ble lagt om med henblikk på at færre meldinger skulle utløse undersøkelser. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at de hadde en økning på 21 % på mottatte meldinger i 2013, og at dette gav en økt andel undersøkelser. Drammen har over tid hatt en høy andel barn med tiltak. For 2013 ligger kommunen 28 % over snitt og høyest i nettverket. Dette til tross for at det i siste treårsperiode har vært en stor nedgang i andel barn med tiltak. Kommunens profil har hatt en tydelig dreining i samme treårsperiode og beveger seg mot et kjernebarnevern. En stadig større andel barn av de som har tiltak er plassert. Dette skyldes delvis nedgangen i andel barn med tiltak som beskrevet ovenfor, men også at andel barn som blir plassert (i forhold til innbyggere 0-17 år) øker. Kommunen kommenterer overfor KS at Drammen kommune nærmer seg et kjernebarnevern, der man fokuserer på endringsrettede tiltak fremfor kompenserende tiltak. Dette fokus på endring i familier og kontinuerlig evaluering av tiltak gjør at omsorgssvikt avdekkes raskere, noe som bidrar til økt antall barn under omsorg. Andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-5 år er en indikator på i hvilken grad barnevernet kommer «tidlig inn». Drammen ligger 5 % under ASSS-snitt på denne indikatoren, om lag som året før. Kommunen har hatt et mål om å styrke satsingen overfor denne gruppen, men kommunen mener at manglende økning på denne indikatoren kan skyldes satsing fra andre kommunale tjenester mot denne aldersgruppen, f.eks. kurs til alle småbarnsforeldre og gratis kjernetid i barnehager. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon» (f 244) ligger 4 % under snitt, men denne har økt med nær 40 % i siste treårsperiode. De fleste ASSS-kommunene har hatt vekst i utgiftene på denne funksjonen de siste årene som følge av statlig satsing og tilføring av stillinger. I tillegg vil redusert antall barn med undersøkelser og tiltak medvirke til at gjennomsnittsutgiften øker. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert har hatt en sterk økning i siste treårsperiode, og Drammen ligger nå 12 % over gjennomsnittet i nettverket på denne utgiften. Forklaringen henger sammen med endringen i dekningsgrader og et økt fokus på endringsrettede tiltak. Som Drammen skriver til KS: «Rimelige tiltak som råd og veiledning, barnehage og besøkshjem er nå byttet ut med dyrere tiltak for å skape endring i familien.» Kommunen er i gang med å bygge opp en tiltaksavdeling for og selv produsere hjelpetiltak, men foreløpig kjøpes mange tiltak eksternt og dette er med å trekke enhetskostnadene opp. 52

53 Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger på samme nivå som de foregående årene. Kommunen har etablert rutiner for å søke refusjoner til Bufetat og i forbindelse med økonomiske ytelser overfor fosterhjem, dette gir økt stabilitet i utgiftene. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger stabilt høyest i nettverket, dette er et meget godt resultat. Drammen har utviklet et godt system for intern kontroll som gjør at de til enhver tid har kontroll med utviklingen av lovpålagte oppgaver, slik som begge de valgte kvalitetsindikatorene er. Andel barn med plan har imidlertid hatt en negativ utvikling i den siste treårsperioden, selv om kommunen fremdeles er over ASSS-snittet. Overgangen fra kompenserende tiltak til endringstiltak har også endret kravene til målbare mål, noe som er mer utfordrende og tidkrevende for saksbehandlerne. Sykefraværet er på samme nivå som i 2012 og blant de laveste i nettverket. Medarbeidertilfredsheten synes også høy i forhold til de øvrige kommunene, men dette er et tall som er best egent for å sammenligne med seg selv over tid. Kommunen jobber etter hva KS kjenner til med systematisk opplæring av nyansatte og oppfølging av de ansatte med veiledning. Dette er viktige tiltak for å fremme trivsel i en barneverntjeneste. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2013, Drammen 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 1,099 Lege timer per uke 0,999 Reserve kap fastlege 1,320 0,734 Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke 0,573 Svanger skaps ktr 1,076 Hjem besøk nyfødte 1,042 Helseund opptil 4 år 1,079 1,100 Helseund 1. skole trinn Sum helse Drammen ASSS I 2013 var Drammens produksjon innenfor helsetjeneste 10,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren timer per uke av fysioterapeut som lå 32,0 prosent over ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 42,7 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Drammen har endret seg fra 2012 til Samlet sett økte produksjonen i Drammen med 4,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Drammen gikk indikatoren antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn mest opp med 15,6 prosent, mens indikatoren antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk mest ned med 10,8 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Drammen ASSS Legetimer 14,6 2,8 Kapasitet fastleger 4,0 0,1 Timer fysioterapeut 0,0 1,0 Årsverk ergoterapeut 1,8 2,6 Svangerskapskontroll 1,6 2,5 Hjemmebesøk nyfødt -10,8-1,3 Helseundsøk opptil 4 år 10,6-0,5 Helseundersøk 1. trinn 15,6 10,4 Produksjonsendring 4,9 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten 55

56 totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon 56 Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument.

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, 2013 Indikator Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,053 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,2 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 17,2 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,5 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,3 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 7,2 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,7 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,7 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, man rapp. 3,41 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapp. 1,04 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,5 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,3 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 15,3 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 5,5 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,0 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,0 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. * KOSTRA-tallene for årsverk er feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har gal næringskode. Årsverkstallene er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS-snittet. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Drammen er 5 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger økte med 12,7 % siste år. Snittet for nettverket var en økning på 7,7 %. Drammen hadde nest høyest vekst av alle kommunene fra 2012 til Veksten på helsestasjon og skolehelseområdet (F232) var lavere enn lønns- og prisstigningen med en økning på bare 0,4 % nominelt. Samme år var veksten til Forebyggende på 35,9 % og til Diagnose/behandling på 12,4 %. Økningen til disse to funksjonene var vesentlig høyere enn ASSS-snittet. Som følge av den høye veksten til hele kommunehelse, ble kommunens andel av snitt ASSS endret fra 1 % under snittet til 9 % over snittet. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er 46 % lavere enn ASSSgjennomsnittet i 2013, og det er lavest av kommunene. I 2012 var Drammen 24 % under ASSSgjennomsnittet og også da lavest. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter er økt med 0,1 fra 2012 til 2013, men nivået i Drammen er fortsatt svært lavt; 24 % under gjennomsnittet og nest lavest i nettverket. Årsverk private fysioterapeuter er fortsatt høy, i 2013 er den 47 % over ASSS-gjennomsnittet og Drammen er høyest av kommunene. Samtidig er andelen kommunale fysioterapeuter 8 % under snittet. 58

59 Legeårsverk er økt med 1,1 til 8,9 i 2013, og Drammen er 9 % over ASSS-gjennomsnittet i I 2012 var kommunen 3 % under snitt. Sykefraværet i Drammen er 4,7 % i perioden, og figuren viser at det er 38 % lavere enn ASSS-snitt. Sykefraværsprosenten i fjorårets rapport var 6 %. Kommunen har fortsatt lavest sykefravær i nettverket. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og kommunene har rapportert årsverkstallene direkte til KS. Drammen er 4 % under gjennomsnittet for nettverket. Det er 294 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk i Drammen. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er rapportert fra kommunene direkte til KS. Drammen er 25 % lavere enn ASSS-snittet på indikatoren og lavest av alle. Det er 958 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var om lag på ASSS-snitt. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 15 % over ASSS-gjennomsnitt, og det er høyest av kommunene. Andelen familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk er redusert fra 92 % i 2012 til 84 % i Kommunen er likevel om lag som gjennomsnittet for ASSS-kommunene i Nivået i 2012 var 11 % over snittet. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Drammen er 3 % lavere enn ASSS-snitt i Nivået i 2012 var 6 % under snittet. Årsaken til dette er at andre kontroller enn hjemmebesøk som inngår i beregningen, er økt fra Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Kommunen brukte 128,7 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette beløpet måtte bli redusert med 5,1 mill. kroner hvis Drammen skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til kommentarene på forrige side. Helsestasjon og skolehelse KS anfører at nettoutgiften til helsestasjons- og skolehelsetjenesten reelt viser en realnedgang fra 2012 til Samtidig viser andelen av alle obligatoriske kontroller unntatt hjemmebesøk en økning fra Andelen hjemmebesøk er redusert med 8 % siste år. Årsverk totalt på helsestasjonen i 2013 er nøyaktig samme antall som i Drammen forklarer utviklingen i hjemmebesøk med bedre kvalitet på rapporteringen og at andelen gjennomførte besøk i 2013 er på snittet for ASSS. Kommunen har 958 barn/unge pr. årsverk i skolehelsetjenesten (6 20 år). Dette er flest barn/ungdommer pr. årsverk i nettverket. KS utfordret kommunen på i hvilken grad de hadde ressurser til oppfølging av enkeltelever som hadde særbehov. Drammen har tilbakemeldt at tjenesten må prioritere strengt for at enkeltelever med særskilte behov og deres foreldre skal få dekket sine behov. Kommunen viser til at tverrfaglig samarbeid og organisering med bl.a. barnevern og PPT gir effektive tiltak. Det blir også pekt på at skolehelsetjenesten støttes opp av helsestasjon for ungdom og psykisk helseteam. Videre opplyser Drammen at skolestartundersøkelsen for 5-6 åringer gjennomføres av personalet på helsestasjonene. Kommunen mener at dette er med på å forklare lav ressursbruk i skolehelsetjenesten. KS vil sammen med kommunen korrigere årsverksfordelingen mellom helsestasjonen og skolehelsetjenesten i kommende rapporter slik at indikatorene blir sammenlignbare med de øvrige 59

60 ASSS-kommunene. I påvente av dette tar KS til etterretning at den lave ressursinnsatsen til skolehelsetjenesten ikke er reell. Drammen er den kommunen i nettverket som har lavest årsverksinnsats til ungdom i målgruppen til videregående skole. Indikatoren viser 0,00023 årsverk pr. innbygger år. (Dette er 4273 ungdommer pr. årsverk.) Det vises til eget vedlegg med statistikk for helsestasjon og skolehelse med diagram som viser denne indikatoren for alle kommunene. KS utfordret kommunen på den lave ressursinnsatsen til videregående skole og i hvilken grad tjenesten dekket behovet til elevene. I tilbakemeldingen peker Drammen på at de bevisst prioriterer barne- og ungdomstrinnet, og at de har styrket tilbudet på helsestasjon for ungdom som også gir tjeneste til elever på videregående skole. Fysio og ergoterapitjenesten KS viste til at årsverksinnsatsen av ergoterapeuter var økt med 0,1 fra 2012 til 2013, men at nivået i Drammen fortsatt var svært lavt; 24 % under gjennomsnittet og nest lavest i nettverket. Kommunen ble derfor utfordret på i hvilken grad kommunen klarte å dekke behovene til brukergruppene og hvilke aktiviteter som ble nedprioritert som følge av den lave ressursen. Drammen har pekt på at det er mange brukere som står på venteliste, og at de derfor har utfordringer med å yte tjenester i tråd med prioriteringsnøkkelen. Kommunen mener at følgende brukergrupper ofte må vente lenge på å få tjeneste: - kroniske sykdommer - behov for forebyggende hjelpemidler - oppfølging av trening og egenmestring - synsproblematikk - barn og ungdom med ulike behov Videre viser Drammen til at den begrensede ressurssituasjonen innen ergoterapitjenesten har medført at denne tjenesten har nedprioritert deltakelse i kommunens prosjekter rundt hverdagsmestring og velferdsteknologi samt ressurser til barneergoterapi og syns- og hørselsutfordringer. KS viser til at ressursinnsatsen i fysioterapitjenesten var 47 % høyere enn ASSS-snittet. Vi anbefaler derfor at kommunen vurderer prioriteringen mellom ergo- og fysioterapiområdene slik at brukernes behov kan bli dekket. Legetjenesten Nettoutgiften til diagnose/behandling økte med 12,4 % siste år. Dette var langt over snittet for nettverket som var 8,1. Samtidig økte legeårsverk fra 7,8 til 8,9 pr innbyggere. Nettoutgiften pr. innbygger har økt fra 1 % under til 4 % over snittet. Drammen har høyest nivå på legekontakt pr. innbygger på fastlegelisten. Kommunen har forklart dette med stor grad av pendling fra nabokommunene. I tillegg mener kommunen at de har et større behov for legetjenester som følge av utfordringene som vises i folkehelseprofilen til kommunene i regionen. Sykefravær Sykefraværet er fortsatt lavest i nettverket med 4,7 %. Tilsvarende var det på 6,0 % i I svaret på fjorårets utfordringsnotat pekte Drammen på at det lave sykefraværet i stor grad skyldes oversiktlige kontrollspenn for ledere innen tjenesten og god oppfølging av det. Drammen har supplert dette med å peke på at de har redusert antall medarbeidere som den enkelte leder har ansvar for og flyttet lederne nærmere sine medarbeidere. Hovedregelen nå er at ingen ledere skal ha flere enn 25 årsverk tilknyttet seg. Kommunen har også spesiell fokus på at lederne skal være mer sammen med sine medarbeidere og medarbeiderne mer sammen med sine brukere. De har også arbeidet med arbeidskulturen og har et eget program i samarbeid med høyskolen i Buskerud og Vestfold. Innholdet her er lean-basert skolering med fokus på etikk, arbeidsflyt og medarbeiderskap. 60

61 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 2,20 2,00 1,943 1,80 1,763 1,60 1,40 1,462 1,311 1,409 1,20 1,00 0,80 0,772 0,772 1,006 0,746 0,779 0,992 Drammen ASSS 0,60 0,40 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2013 var Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren timer praktisk bistand som lå 25,4 prosent under ASSSsnittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 94,3 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Drammen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. 61

62 I Drammen gikk indikatoren antall tidsbegrensede oppholdsdøgn mest ned med 10,1 prosent, mens indikatoren antall timer hjemmesykepleie gikk mest opp med 6,1 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Drammen ASSS Tidsbegr opphdøgn -10,1-4,2 Langtid opphdøgn -1,6-0,1 Legetimer -3,2 2,2 Timer fysioterapeut 0,0 9,1 Enerom -0,2 1,2 Timer prakt bistand 5,8 8,8 Timer hjsykepleie 6,1 2,3 Timer omsorgslønn -8,0 2,9 Timer dagsenter -3,5-0,1 Timer støttekontakt 4,7 2,4 Produksjonsendring -0,2 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 62

63 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,902 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,69 1,83 1,61 1,96 1,59 1,72 1,55 1,93 84,2 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,4 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre 32,4 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % 14,1 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % 29,9 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,4 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 73 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,67 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 9,3 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,6 4,3 4,9 63

64 Figur 39 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. DRA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. DRA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker 10 % mindre penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt. Merk at denne indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Et særtrekk ved Drammen kommune er at kommunen gir tjenester til fler innbyggere enn de andre ASSS-kommunene. Kommunen har imidlertid lave utgifter pr bruker, og var i 2013 lavest av ASSSkommunene for begge aldersgruppene. Drammen kommune har opplyst til KS at det i utgangspunktet ikke er ønskelig å redusere dekningsgraden på hjemmebaserte tjenester, ut fra forebyggende helsearbeid for eldre og prinsippet om tidlig intervensjon, samt råd, veiledning og trening for å oppnå mål om egenmestring så lenge som mulig. Kommunen erkjenner samtidig at det er et høyt «press» på institusjonsbaserte tjenester, og ønsker i større grad å rette innsatsen mot hjemmeboende med stort bistandsbehov. På denne bakgrunn arbeides det i 2014 med ny forvaltningspraksis for tjenestetildeling. 64

65 Drammen har et sykefravær som er på 81 % av gjennomsnitt ASSS - altså høyere nærvær enn de andre kommunene. Drammen selv peker på at det er gjort endringer for å øke ledertetthet, samt gjennomført lederutviklingsprogram og annet arbeid for å øke nærvær og arbeidsglede for alle ansatte. Drammen kommune har gitt KS svar på årets utfordringsnotat, og dette gir viktige momenter til KS sin forståelse og tolkning av profilene. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2013 brukte litt mer ressurser på hjemmetjenester enn gjennomsnitt ASSS: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 102 % av ASSS-snitt. Som tidligere år viser tjenesteprofilen og indikatorer for dekningsgrad (inngår ikke i tjenesteprofilen) at Drammen tildeler tjenester til fler innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. I 2013 var det 2,6 % av innbyggerne i Drammen under 67 år som mottok tjenester, mot gjennomsnitt ASSS på 1,7 %. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppa 0-66 år er på 92 % av gjennomsnitt ASSS, altså har tjenestemottakerne i Drammen lavere hjelpebehov enn snitt ASSS. Det er ikke uventet at gjennomsnittlig bistandsnivå er lavere i Drammen enn snitt ASSS; Når kommunen tildeler tjenester til flere av innbyggerne vil en del av disse har lavt bistandsbehov. Derved blir gjennomsnittlig bistandsbehov hos tjenestemottakerne lavere enn i kommuner som har en mer restriktiv tildeling av tjenester. Indikatoren «Netto driftsutgift hjemmetjenester pr mottaker 0-66 år» viser at Drammen har en vesentlig lavere utgift pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS; Kommunens utgift pr bruker tilsvarer 60 % av snitt ASSS, og dette er lavest av alle ASSS-kommunene. Grunnlagsdata som viser tildeling av tjenester (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Drammen er den av ASSS-kommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer hjemmetjeneste pr uke til brukere under 67 år. Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakere over 67 år har et lavere bistandsnivå i Drammen enn gjennomsnitt ASSS: På indikatoren gjennomsnittlig bistandsbehov ligger Drammen på 93 % av snitt ASSS. Drammen har en netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker på 76 % av gjennomsnitt ASSS, og dette er lavest av ASSS-kommunene. Det lave utgiftsnivået har sin forklaring i at Drammen tildeler mindre tjenester enn andre kommuner, og hjemmetjenestemottakere over 67 år i Drammen får ca. 1 time mindre pr uke enn gjennomsnitt ASSS. For innbyggere 80 år og eldre ligger Drammen på 84 % av gjennomsnitt ASSS på andel som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Drammen har noe høyere dekningsgrad på hjemmetjenester til denne aldersgruppa, og lå i 2013 på 103 % av snitt ASSS. Når vi ser hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester under ett er det samme andel innbyggere som mottar tjenester i Drammen som gjennomsnitt ASSS. Det synes altså som om Drammen kompenserer for en lav ramme til hjemmetjenester ved å tildele færre timer pr bruker, og at dekningsgrad i mindre grad blir tatt ned for å redusere utgiftsnivået. Dette er samme bilde som har vært over tid, og kommunen har bekreftet til KS at dette er kommunens foretrukne praksis. Gjennom å tildele tjenester til mange brukere så opprettholdes mestringsevne og mulighet til å bo lenger i egen bolig, og behovet for institusjonstjenester begrenses. Brutto utgifter pr institusjonsplass ligger på 104 % av gjennomsnitt ASSS, altså noe høyere. Det er ikke uventet at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at 65

66 de som mottar tilbud om plass er sykere enn i kommuner med bedre kapasitet. Profilen viser at andel beboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov er 2 % høyere i Drammen enn gjennomsnitt ASSS. Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2013 hadde best tilgang av lege i sykehjem, hele 39 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Drammen har samme andel medarbeidere med fagutdanning som gjennomsnitt ASSS. Både Drammen kommune og snitt ASSS ligger nå på 73 %. Sykefraværet er vesentlig lavere i Drammen enn i de andre kommunene - profilen viser at Drammen hadde et fravær tilsvarende 81 % av gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2013 hadde et fravær på 9,3 % i pleie- og omsorgstjenestene. Fra 2011 til 2013 har Drammen redusert fraværet med mer enn ett %-poeng, mens ASSS i samme periode har økt tilsvarende. Indikatorene for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 1,082 Soshj mottakere 25 år+ 0,688 Soshj mottakere <25 år 0,819 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 0,659 Mottak kval stønad 0,834 Kval stønad til arb / utdann 0,890 Sum sosial hjelp Drammen ASSS I 2013 var Drammens produksjon innenfor sosiale tjenester 11,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 34,1 prosent under ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 8,2 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Drammen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 8,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. 67

68 I Drammen gikk indikatoren antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning mest ned med 87,0 prosent, mens indikatoren antall mottakere av sosialhjelp 25 år og over gikk mest opp med 9,8 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Drammen ASSS Mottakere 25 år + 9,8 3,4 Mottakere år -7,3-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -11,5-4,6 Kvalifiseringsstønad -54,2-6,3 Antall jobb /utdann -87,0-10,7 Produksjonsendring -8,5-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret. 68

69 5.6.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,852 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,9 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 7,9 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 21,3 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 2,8 2,9 1,0 4, ,2 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 47,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 42,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 10,9 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,3 4,6 4,3 4,8 Figur 42 Tjenesteprofil Drammen ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Drammen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen I 2013 ligger Drammen omtrent på snittet eller under snittet for ASSS-kommunene på de fleste styringsindikatorene. Dette er en endring fra Kommunen ligger fortsatt over snittet for utgifter til sosialtjenesten og det har vært en økning fra 2012 til

70 Andel mottakere av sosialhjelp av innbyggere år og andel mottakere i alderen år i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe er blant de høyeste i ASSS. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad har gått kraftig tilbake fra 2012 og er nå omtrent på snittet i nettverket. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger kommunen også i 2013 lavest i ASSS. Drammen bruker 15 % mindre på området sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen har imidlertid et høyt utgiftsbehov for sosiale tjenester og ligger godt over snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Kommunen ligger også godt over snittet i nettverket på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Dette synliggjøres også i inntektssystemet, og synliggjøres særlig gjennom opphopningsindeksen for sosial situasjon. Det er her snakk om kr i 2013, en økning på hele 27 % fra året før. Målt i faste kroner (tatt hensyn til den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU) er økningen 22,8 %. Drammens analyser tyder på at det er stønad til boutgifter som i hovedsak er årsak til den sterke økningen som er større enn økningen av antall mottakere skulle tilsi. Dekningsgrad Drammen ligger nest høyest i nettverket på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 4,9 % av innbyggerne i Drammen mottok sosialhjelp i 2013, i 2012 var den samme andelen 4,2 %. Drammen oppgir at dette henger sammen med levekårene i kommunen. Dette gjelder høyere andel lavinnteksthusholdninger, frafall fra videregående skole og høyere arbeidsledighet enn andre kommuner. Kommunen arbeider systematisk med analyser og tiltak for å redusere fattigdomsutviklingen i kommunen, og legger i løpet av 2014 frem en ny levekårsplan. Kommunen ligger blant de høyeste i nettverket når det gjelder sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i denne gruppen. I 2013 er Drammen på omtrent på samme nivå som i 2011 (8,1 %). NAV Drammen har i løpet av 2013 iverksatt en rekke tiltak for å redusere antallet unge mottakere. Lavterskeltilbud, systematisk bruk av vilkår og vurdering av rett ytelse med en gang ungdommen henvender seg har vist seg å gi effekt. Andelen mottakere i år av alle mottakere er lav og har holdt seg omtrent stabilt fra 2012 (i 2012: 21 %). Drammen ligger klart under snittet for ASSS på denne indikatoren. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år har gått betydelig ned fra Indikatoren for 2013 er 2,8. Tilsvarende tall i 2012 var 7,1. Drammen viser til økt fokus på helhetlig oppfølging med kvalitetssikring av saksbehandlingen. Grundigere arbeid med kartlegging, avklaring og utprøving har avdekket brukeres rettigheter til andre ytelser enn KVP, noe som har resultert i enn lavere inngang til KVP enn foregående år. NAV Drammen øyner allikevel en mulig økning i KVP fremover, da NAV Drammen tilstreber å kartlegge samtlige sosialhjelpsmottakere i målgruppen. Produktivitet og enhetskostnader Drammen ligger under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Bruttoutgiftene i Drammen har økt også fra 2012 til Utgift per mottaker er i 2013 kr Dette er en økning på 16,1 %. 70

71 Kvalitet Drammen ligger høyest i nettverket for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere har økt fra 6,2 måneder i 2012 til 7,1 måneder i Andelen sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i 6 måneder eller mer er den høyeste i nettverket. I 2011 var samme indikator på 40,4 % mot 47 % i I Drammen var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 42 %. Dette er på samme nivå som i Resultatet for Drammen ligger også i 2013 under snittet for ASSS-kommunene i Kommunen er ikke fornøyd med utviklingen i stønadslengder og viser at man i løpet av året har iverksatt tiltak som høster positive effekter. Herunder arbeid med systematisk bruk av vilkår overfor ungdommer som kommer til NAV. Videre at tett samarbeid med næringslivet gir tilgang på fler arbeids-, og arbeidstreningsplasser. Økt sysselsetting og raskere avklaring i forhold til arbeidsevne vil gi bærekraftig styrkning av innbyggernes levekår og redusere behovet for sosialhjelp. Kommunen ligger noe under snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Dette er en nedgang fra 2012 da tilsvarende tall var 12,6. Medarbeidertilfredsheten er 4,3. 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 72

73 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 0,2 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 10,1 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 2,2 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 6,0 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,5 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 3,5 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Pga mangler i rapportering til SSB bygger denne rapporten på manuelle data fra Drammen kommune. Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Drammen Oppsummering / særlige trekk ved kommunen - Tilsynsgraden er ekstraordinært lav. - Antall nye søknader pr 1000 innbyggere ligger 32 % under snitt i nettverket. - Saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader ligger 46 % over snitt og høyest i nettverket. - Årsverksinnsats pr 100 nye søknader var 33 % over snitt, men brutto driftsutgifter pr mottatt ny søknad var (bare) 6 % over snitt i nettverket. 73

74 Styringsdata om byggesaksfeltet i Drammen viser en kommune i en overgangsfase. Produktiviteten er relativt lav. Kommunen har klare ambisjoner om å styrke dette, og det vil være naturlig å forvente resultater av dette når tallene for 2014 er tilgjengelige. Rapporteringen er noe usikker. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har steget fra 2011 til I 2011 var beløpet 167 kr/innb, i kr/innb. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 14,4 i 2011, via 13,7 i 2012 til 10,1 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler Kostra-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 0,18 % i 2013, indeksert til 98 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten ikke rapportert. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Tallene for Drammen er en sterk utfordring om å styrke tilsynsinnsatsen. Man har varslet etablering av et eget ulovlighets- og tilsynsteam. Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på Kostra-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

75 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 1,14 i 2011 til 2,2 i Disse tallene om de er rette indikerer en halvering av produktiviteten. I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 100 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 67 dager i I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 11,9 % i I 2012 var det 7,7 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 4,5 (skala 1-6). Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. I Drammen var brukertilfredsheten 3,5 i 2013, skala 1-6. Drammen har satset på å bedre brukeropplevelsen. Eksempelvis har man nå økende antall forhåndskonferanser. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via Bedrekommune. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 191 i I 2011 var det kr 204 og i 2012 kr 192. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i I brukerperspektiv er denne nedgangen positiv. Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Dette fallet i inntekter kan bety en krevende ubalanse i regnskap og drift. 75

76 Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (Kostra-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

77 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøte i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 77

78 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 8,9 8,2 10,3 4,1 4,1 3,1 5, Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil 78

79 Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) - Energikostnadene per kvm i Drammen er fortsatt lav i forhold til gjennomsnitt i nettverket, og er oppnådd gjennom systematisk og målrettet innsats for energiøkonomisering og gode energileverandøravtaler. En tilsynelatende vesentlig økning i energiforbruket skyldes en feilrapportering til KOSTRA, som vil bli rettet i neste års rapport. - Drammen kommune ser ut til å ha et godt nivå på vedlikeholdet og mener det er brukbar sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet på bygningsmassen. - Kommende utfordringer vil være å tilpasse bygningsmassen til stadig raskere endringer i krav til tidsmessig kvalitet og funksjonalitet. Gjennomføringskraften i dette påvirkes av generelle økonomiske utfordringer i kommunen. Alt i alt, ser det ut til at Drammen eiendom gjør en god jobb med utvikling og ivaretakelse av bygningsmassen på en kostnadseffektiv måte Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen I forhold til tidligere innmeldt oversikt over tilstandsgrader i kommunens formålsbygg, ser det ut til at Drammen har funnet et relativt bra nivå på drift- og vedlikeholdsutgiftene sine, i forhold til et akseptabelt vedlikeholdsnivå på bygningsmassen. Dette gjenspeiles også i kommunens satsing på vedlikehold. Energikostnadene per kvm er fortsatte lave i Drammen, men energiforbruk kan se ut til å være høyt. Med tanke på Drammens tiltak senere år for energieffektivisering, er det grunn til å spørre om beregningsgrunnlaget er feil og/eller ikke sammenlignbart med øvrige kommuner i nettverket når det gjelder energiforbruk. Eksempler på tiltak som iverksettes for å oppnå energieffektive løsninger er installasjon av passivhusvinduer, behovsstyrt ventilasjon, varme og lys, installasjon av mange nye varmepumper (Drammen fikk prisen som årets varmepumpekommune) samt at gamle bygg fases ut og erstattes av lavenergi og passivhusbygg. Samtlige av Drammens bygg er koblet til et SD-anlegg (Styrt /regulert og overvåket via et sentralt datasystem ). I tillegg er kraftprisen blitt redusert, ikke minst som en følge av kommunens gode avtaler med kraftleverandører. I følge kommunen, skyldes det tilsynelatende høye energiforbruket i 2013, en feilregistrering av energibruken på ett innleid bygg. Korrigeres for dette, vil forbruket bli 149 kwh/kvm (ikke 248 som rapportert i KOSTRA). Drammen melder selv om tilfredsstillende måloppnåelse også i 2013, der året var preget av god drift, stort fokus på boligsosialt arbeid og rekordhøyt investeringsnivå. HMS er det høyest prioriterte fokusområde i Drammens eiendomsforvaltning og det foregår kontinuerlig kontroll av risikoforhold knyttet til brann, elektro, legionella, luftkvalitet, inneklima og radon. I tillegg til løpende vedlikehold over driftsbudsjettet, gjennomføres en rekke rehabiliteringstiltak gjennom investeringer, som også representerer en form for vedlikehold, ettersom omfattende oppgraderinger trekker med seg utbedringer av vedlikeholdsetterslep. Investeringer er i stor grad knyttet til nybygg og rehabilitering av barnehager, omsorgsboliger/institusjoner og skole. Investeringer til oppgraderinger utgjør ca. 143 Mill kr, dvs. om lag 32 pst av totale investeringer i eiendom. Øvrige 68 pst er investeringer i nybygg. Drammen eiendom anser å ha tilfredsstillende rammebetingelser for eiendomsforvaltningen. Utfordringene vil ligge i å tilpasse bygningsmassen til stadig raskere endringer i krav til tidsmessig kvalitet og funksjonalitet. Gjennomføringskraften i dette påvirkes av generelle økonomiske utfordringer i kommunen. 79

80 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Drammen Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2013, Drammen Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Drammen Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Drammen Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen

82 82

83 83

84 84