ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans Ole Rolfsen, leder... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Laila T. Kleven, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 17. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 10 6,1 5 2,8 1, ,2-3,2-11,2-6, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2011 var Drammens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 247 mill kroner, noe som utgjorde 6,1 prosent av driftsinntektene. Dette var noe høyere enn i 2010 som var på 2,5 prosent. Økning i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2011 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 111 mill. kroner. Dette utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2010 da renteinntektene utgjorde 6,4 prosent. I 2011 sto utbytte for 69 mill kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte noe i forhold til inntektene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene på 167 mill kroner, noe som utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. I 2010 var renteutgiftene på 148 mill kroner, noe som utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde netto avdrag på 130 mill. kroner i Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold driftsinntektene fra 2010 til Drammen hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til I 2011 hadde Drammen et netto driftsresultat på 61 mill kroner, noe som tilsvarte 1,5 prosent av driftsinntektene. I 2010 var netto driftsresultat på 143 mill kroner eller 3,8 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes lavere renteinntekter, høyere avdrag og høyere renteutgifter, mens det at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene trakk i motsatt retning. 5

6 I 2011 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 450 mill kroner, noe som utgjorde 11,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2010 da netto investeringsutgifter var på 18,5 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2011 hadde Drammen et underskudd før lån på 258 mill kroner eller 6,4 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2010 til 2011 kom i som følge av lavere netto investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1. Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift 1. Driftsinntekter 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) 3. Bto driftsresultat (1-2) 4. Renteinntekter Herav utbytte Herav fin gev 5. Renteutgifter Herav fin tap 6. Nto avdrag 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg 9. Tilskudd, refusjon, salg 10. Overskudd før lån ( ) / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst ,1 6, ,2 2, ,8-53, ,1 12, ,6 210, ,1-29, ,4 25, Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Drammen. I 2011 ga premieavviket isolert sett Drammen et økt finansieringsbehov på 15 mill kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 80 mill kroner i 2010 og på 88 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har 6

7 høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Drammen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men også at Drammens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Drammens brutto driftsresultat 1,3 prosentenheter eller om lag 50 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3-0,4 0,0 0,2-1,5-0,3 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -2,0 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Drammen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene i 2011 etter å ha hatt høyere i 2010 og Drammens renteinntekter gikk således ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteinntektene i Drammen 0,4 prosentenheter eller om lag 15 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Drammen hadde like høye renteutgifter mv som de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt høyere i 2010 og Drammens renteutgifter gikk således ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til Drammen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men avdragene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var netto avdrag i Drammen 0,2 prosentenheter eller om lag 8 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2009 og hadde høyere i Drammens netto driftsresultat gikk således ned i forhold til de øvrige 7

8 ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Drammens netto driftsresultat 1,5 prosentenheter eller om lag 60 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Drammens investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Drammens netto investeringsutgifter 0,3 prosentenheter eller om lag 10 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Drammens underskudd før lån gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2010 til I 2011 var Drammens underskudd før lån 2,0 prosentenheter eller om lag 80 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter. Når Drammens underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, skyldtes dette at Drammens netto investeringsutgifter gikk ned, at brutto driftsresultat gikk opp og at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at renteinntektene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2011 som var om lag 10 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 og 2009 var Drammens finansieringsbehov henholdsvis om lag 40 og 55 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2009 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2011 er, Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Drammensregionens interkommunale havnevesen, Glitrevannverket IKS (49 prosent) 1, Kommunenes opplæringskontor (19,49 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (46,2 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (17 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent) og Vestviken 110 IKS (21,6 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSSkommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2009 til 2011 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 412 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2011 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 64,0 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,1 prosent. Andelen frie inntekter i 2011 er om lag 10 prosentpoeng høyere enn i 2010 over hele landet. Hovedforklaringen på dette er innlemming av øremerkede barnehagetilskudd i rammetilskuddet. Figur 3. Inntektssammensetning ,5 28,7 28,9 2,6 2,5 3,1 28,3 25,3 34,6 35,6 43,5 33,4 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Drammen kommune hadde klart lavere andel av inntektene fra skatter i alt enn de øvrige ASSSkommunene, men høyere enn i kommunene i resten av landet. I Drammen utgjorde skatter i alt 35,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,5 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Dramen hadde ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,2 prosent av driftsinntektene og 5,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,8 og 8,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men klart lavere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 28,3 prosent av inntektene i Drammen kommune, 25,3 prosent i de øvrige ASSS- 10

11 kommunene og 34,6 prosent i andre kommuner. Kommunene i resten av landet hadde således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2010 og 2011 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2009= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2010 hadde noe Drammen sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2011 hadde Drammen noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. I 2011 økte de frie inntektene i Drammen med 25,0 prosent, mens veksten var på 25,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 20,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2009 til 2011 under ett hadde Drammen en vekst i frie inntekter på 34,4 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 33,7 prosent og kommunene i resten av landet 27,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 2. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 25,8 20,4 Skatt i alt ,6-1,1-4,6 Inntekt/formue ,6-1,6-5,5 Eiendom ,7 5,5 Andre ,1 1,3 Rammetilskudd ,3 136,4 61,1 Vi ser at Drammen hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 3,6 prosent fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell nedgang på 1,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde i tillegg en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 10,7 prosent, slik at nedgangen i skatter i alt ble redusert til 1,1 prosent. Drammen hadde også svakere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i frie inntekter i Drammen må også ses i sammenheng med at Drammen hadde høyere andel rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, og at det var klart sterkere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene. I Drammen økte de frie inntektene med 25,0 prosent, mens økningen var på 25,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 20,4 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue gikk ned med 5,5 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 5,5 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

13 Drammens nominelle vekst i frie inntekter på 7,5 prosent i 2010 blir redusert til 4,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,0 prosent. I 2011 hadde Drammen en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 20,3 prosent, noe som tilsvarte 18,6 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Drammen en økning i frie inntekter på 25,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 21,0 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2010 og 2011 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2011 økte utgiftene til lønn mer i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Drammen økte utgiftene til lønn med 7,5 prosent i I de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet økte utgiftene til lønn med 6,0 prosent. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /11 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 6,0 6,0 Sosiale utgifter ,5 6,7 7,5 Lønn inkl sos utg ,8 6,2 6,3 I 2011 hadde Drammen lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det motsatte var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Også veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Drammen enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i 2010 og 4,3 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst i 2011 på om lag 3 prosent, mens det var en økning på 1 ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 ½ prosent i 2011 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2010 og i

14 Figur 6 Vekst i utgifter til lønn (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2009= ,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet 101,0 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2010 og 2011 under ett hadde Drammen en samlet årsverksvekst på om lag 4 ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag 2 ½ prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Drammen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2011 var brutto driftsresultat i Drammen 6,1 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,1 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,1 7,4 5,9 5,8 6,06,1 5, ,6 2,5 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammens brutto driftsresultat gikk klart opp fra 2010 til Også de øvrige ASSSkommunene hadde økning, og økningen var svakere enn i Drammen. 14

15 Når Drammen hadde sterkere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, må dette først og fremst ses i sammenheng med at Drammen hadde svakere vekst i driftsutgiftene enn de øvrige ASSS-kommunene. Mens Drammen hadde en økning i driftsutgiftene på 2,8 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 5,1 prosent. Både Drammen og de øvrige ASSS-kommunene en økning i driftsinntektene på 6,8 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto finansinntekter i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det har vært en generell økning i netto finansutgifter fra 2009 til Figur 8. Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt 2 1 1, ,9-4,6-2,5-3,9-4,4-2,8-3,5 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet -4, Figur 8 viser at Drammen hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2001 etter å ha hatt lavere i 2010 og Drammen hadde klart høyere økning i netto finansutgifter fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 hadde Drammen netto finansutgifter tilsvarende 4,6 prosent av driftsinntektene. I 2010 hadde Drammen netto finansinntekter på 1,3 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,4 prosent av driftsinntektene i 2011 og 3,9 prosent i 2010, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,2 prosent i 2011 og 3,5 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammens økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2010 til 2011, særlig skyldtes lavere utbytte og høyere avdrag. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter lavere finansielle gevinster, høyere finansielle tap, høyere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens lavere avdrag og høyere utbytte trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet skyldtes økningen særlig lavere finansielle gevinster og høyere renteutgifter. Drammen hadde ingen finansielle gevinster i perioden I 2011 hadde de øvrige ASSSkommunene finansielle gevinster på 0,2 prosent av driftsinntektene. I 2010 og 2009 var gevinstene i de øvrige ASSS-kommunene på henholdsvis 0,5 prosent og 1,1 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde ingen finansielle tap i perioden I 2011 hadde de øvrige ASSSkommunene finansielle tap på 0,4 prosent av driftsinntektene. I 2010 og 2009 var tapene i de øvrige ASSS-kommunene på henholdsvis 0,1 prosent og 0,2 prosent av driftsinntektene. I 2011 utgjorde Drammens inntekter fra utbytte 1,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i kommunene forøvrig. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 1,2 prosent av inntektene. Mens Drammen hadde klar nedgang i utbytte fra 2010 til 2011, hadde de øvrige ASSS-kommunene en liten økning. Drammens utbytte i 2010 og 2009 var på henholdsvis 5,0 og 3,3 prosent av driftsinntektene. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 4,0 3,8 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,6 1,5 3,0 3,0 3,0 2,6 2,0 1, ,0 0,5 0,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Drammen hadde netto driftsresultat i 2011 tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,9 prosent. Drammen hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSSkommunene hadde økning. I kommunene i resten av landet gikk netto driftsresultat ned. Drammens nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes økte netto finansutgifter, mens det at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 17

18 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 3,8 1,5 3,0 2,0 3,0 3,0 2,6 1,9 Bruk/avsetn bundne fonds ,0 0,2-0,1-0,1 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,2-0,3 0,0-0,4-0,3-0,2 Avvik avdrag/avskr ,1-5,1-3,3-0,9-0,9-1,0-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,9-2,3-1,3-1,9-1,7-1,6-1,6-1,6-1,5 Handlingsrom ,4-3,4-3,3-0,1-0,8 0,3-0,5-0,5-0,9 Vi ser at Drammen hadde et negativt handlingsrom på -3,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2010 til 2011 gikk handlingsrommet i Drammen opp med 0,1 prosentenheter. Dette kan forklares med mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger og lavere investeringsmoms, mens lavere netto driftsresultat og høyere netto avsetninger til bundne fond trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0-3,4-3,4-3,3-0,1-0,8 0,3-0,5-0,5-0,9 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Drammen hadde handlingsrom tilsvarende -3,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,9 prosent. Det relativt lave handlingsrommet i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene skyldtes at Drammen hadde større avvik mellom avdrag og avskrivninger og lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere investeringsmoms trakk i motsatt retning. Drammen hadde negativt handlingsrom alle årene i perioden Alle disse årene hadde Drammen lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommune. Drammen hadde svakere økning i handlingsrom fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene, mens handlingsrommet gikk ned i kommunene i resten av landet Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2009 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,9 20,5 13,4 15,514,8 14,4 13,2 13,3 12,4 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen i 2011 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2011 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 13,4 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,4 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2010 til 2011 hadde Drammen nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 7,0 prosentenheter. Dette var klart sterkere nedgang enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde en nedgang på henholdsvis 0,4 og 0,8 prosentenheter. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13. Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Drammen 2009 Drammen 2010 Drammen 2011 Øvrige ASSS 2011 Andre komm 2011 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Drammen særlig hadde høye investeringer innenfor annet (fysisk planlegging mm og interkommunalt samarbeid) og VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Drammen var i 2011 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur. I Drammen var det i 2011 beløpsmessig størst økning innenfor annet (interkommunalt samarbeid), mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSSkommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor pleie og omsorg, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig og kultur. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-16,9-10,1-10,6-10,6-8,6-8,1-8,1-9,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen gikk klart ned fra 2010 til 2011 etter å ha gått noe opp fra 2009 til Drammen har hatt høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2011 hadde Drammen et finansieringsbehov på 10,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 8,6 og 8,1 prosent. 21

22 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Drammen i 2011 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Drammen hadde lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter, mens det at Drammen hadde lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik enn de øvrige ASSSkommunene trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,7-16,9-10,1-10,6-10,6-8,6-8,1-9,0-8,1 Nto driftsres ,6 3,8 1,5 3,0 2,0 3,0 3,0 2,6 1,9 Investutgift ,9-20,5-13,4-15,5-14,8-14,4-13,3-13,2-12,4 Investinntekt ,1 1,9 2,2 2,8 3,3 3,5 2,5 2,3 2,5 Premieavvik ,5-2,1-0,4-0,9-1,1-0,7-0,4-0,6-0,2 Nedgangen i finansieringsbehovet i Drammen fra 2010 til 2011 skyldtes først og fremst nedgang i investeringsutgifter, men også lavere negativt premieavvik og økte investeringsinntekter trakk i samme retning. Nedgangen i netto driftsresultat trakk imidlertid i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, men ikke så mye som i Drammen. Når Drammen hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2010 til 2011 i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette først og fremst at Drammen hadde større nedgang i investeringsutgiftene, men også det at Drammen hadde mindre nedgang i det negative premieavviket og større økning i investeringsinntektene trakk i samme retning. Støøre nedgang i netto driftsresultat trakk imidlertid i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -11,5-13,6-6,4-6,3-6,0-4,5-4,8-5,3-4,8 Bto driftsres 3,6 2,5 6,1 5,5 5,9 7,4 5,8 6,0 6,1 Nto renteinnt 0,8 2,4-1,4 0,9-0,4-0,9 0,1-0,3-1,0 Nto inv.innt -15,8-18,5-11,2-12,7-11,5-10,9-10,7-11,0-9,9 Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,4 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,5 og 4,8 prosent. (3) 22

23 I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2009 til Figur 15. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,5 17,1 10,6 10,911,2 8,8 8,9 9,5 8,3 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2011 hadde Drammen netto bruk av lån på 10,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,8 og 8,3 prosent. Drammen hadde klar nedgang i netto bruk av lån fra 2010 til Også de øvrige kommunene hadde nedgang, men ikke så sterk som Drammen. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -16,7-16,9-10,1-10,6-10,6-8,6-8,1-9,0-8,1 Nto lån 12,5 17,1 10,6 10,9 11,2 8,8 8,9 9,5 8,3 Nto anskaff -4,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0,2 0,8 0,5 0,2 Vi ser at Drammen i 2011 hadde netto økning i midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene og at Drammen hadde netto økning i midler på 0,2 prosent i I 2011 hadde de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet økte midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde svakere nedgang fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 hadde Drammen netto fordringer som tilsvarte -78 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på henholdsvis -50 prosent og -51 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,4-76,9-77,7-39,0-44,6-49,5-45,3-49,1-51,3 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 45,0 54,9 65,4 66,1 65,1 56,1 56,9 56,4 Gjeld ,6 122,0 132,7 104,3 112,5 114,6 101,4 106,1 107,7 Netto fordr ,4-76,9-77,7-39,0-46,4-49,5-45,3-49,1-51,3 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 I 2011 hadde Drammen netto fordringer på om lag mill kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill kroner og gjeld på om lag mill kroner. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 230 mill kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 740 mill kroner og økte fordringer på om lag 510 mill kroner. Drammen hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2011 på -28 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -18 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld og -10 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. For å få sammenliknbare tall over tid har vi valgt å bruke den nye kostnadsnøkkelen både for 2009, 2010 og Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hvere kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2011 er basert på data i Grønt hefte for 2012 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. 26

27 2.1.1 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2009, 2010 og ,50 1,40 1,414 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,912 0,977 0,886 1,072 0,991 0,875 0, Gj.sn 0,70 0,60 Grunn skole Pleie og oms Kom helse Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Drammen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 96,8 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Drammen i 2011 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 3,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er en økning fra 2010 da utgiftsbehovet var på 96,0 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjenesten og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og kommunehelse. Fra 2010 til 2011 var det sosialtjenesten som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var ingen sektorer som hadde nedgang. Det var innenfor sosialtjenesten at Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 41,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 34,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Drammen hadde sammenheng med at Drammen hadde en relativt høy andel opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige personer med lav inntekt pluss en relativt høy andel flyktninger uten integreringstilskudd. 6 Dette tallet kan avvike noe fra samlet kostnadsindeks i Grønt hefte for Det skyldes at vi har holdt kostnadsnøkkelen i forbindelse med samhandlingsreformen utenom. 27