1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 80

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Bærum hadde et netto driftsresultat i 2016 på 8,6 prosent. Dette var en kraftig økning fra året før. Samtidig gikk kommunens netto investeringsutgifter klart opp fra 2015 til Økningen i netto investeringsutgifter førte til at Bærums overskudd før lån gikk ned fra 2015 til Kommunens netto gjeld gikk ned fra 21 prosent av inntektene i 2015 til 18 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Bærum i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde ikke de øvrige ASSS-kommunene en like kraftig økning i netto driftsresultat som Bærum. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden 2014 til 2016, og forskjellen økte i Samtidig hadde Bærum klart høyere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Sett i forhold til inntektene var netto investeringsutgifter i Bærum i 2016 om lag like høye som i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, etter å ha ligget klart lavere i Når Bærum hadde høyere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, førte dette til redusert forskjell mellom Bærums overskudd før lån og de øvrige ASSS-kommunenes underskudd. I 2016 hadde Bærum en netto gjeld som var om lag 41 prosentenheter lavere enn de øvrige ASSS-kommunene målt forhold til driftsinntektene. Dette var om lag samme forskjell som i Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Bærum om lag 4 ½ prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Bærum, hadde kommunen relativt høyt netto driftsresultat. Motsatt hadde kommunen relativt lave netto driftsutgifter i grunnskole. Målt i prosent hadde Bærum relativt sett lavest utgifter til barnevern. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Bærum i 2016 om lag 1 ½ prosent høyere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var om lag 2 prosent høyere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Bærum kommunes produksjon av tjenester mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Bærum hadde en økning i effektivitet på bortimot 1 prosent. I 2016 hadde Bærum høyest produksjon innenfor pleie og omsorg og grunnskole. Samtidig var kommunen mest effektiv innenfor grunnskole og minst effektiv innenfor pleie og omsorg. Både innenfor grunnskole og pleie og omsorg var produksjonen i Bærum om lag 4 prosent høyere enn ASSS-snittet, men mens kommunens brutto driftsutgifter innenfor grunnskole var om lag 7 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet, så var driftsutgiftene innenfor pleie og omsorg om lag 7 ½ prosent høyere enn ASSS-snittet. Barnevern var den tjenesten der Bærum hadde lavest tjenesteproduksjon i Samtidig var det innenfor barnevern at Bærum hadde sterkest økning i produksjon av tjenester fra 2015 til 2016, og det var også barnevern som hadde den største økningen i effektivitet. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Bærum kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5 8,6 5 2,0 3, ,0-3, ,2 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Bærum brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 1236 mill. kroner, noe som utgjorde 12,5 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 10,0 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Bærum renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 198 mill. kroner. Dette utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene, en lavere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 6,7 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde ikke utbytteinntekter av betydning i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 utgjorde disse utgiftene 202 mill. kroner, noe som utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 8,0 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde netto avdragsutgifter på 379 mill. kroner eller 3,8 prosent av driftsinntektene i I 2015 utgjorde netto avdragsutgifter 4,0 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Bærum et netto driftsresultat på 853 mill. kroner, noe som tilsvarte 8,6 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 427 mill. kroner eller 4,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldtes økt brutto driftsresultat, lavere renteutgifter og lavere netto avdragsutgifter. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned. I 2016 hadde Bærum netto investeringsutgifter på 911 mill. kroner, noe som utgjorde 9,2 prosent av driftsinntektene. Dette var noe høyere enn i 2014, da netto investeringsutgifter utgjorde 8,5 prosent av 5

6 driftsinntektene. Bærum hadde netto investeringsinntekter på 2,2 prosent av driftsinntektene i 2015, noe som hadde sammenheng med oppretting av Bærum kommunale pensjonskasse dette året 1. Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Bærum et overskudd før lån på 321 mill. kroner eller3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var et lavere overskudd før lån enn i 2015, da overskuddet var ekstraordinært høyt. Endringen i forhold til 2015 skyldtes i hovedsak økningen i netto investeringsutgifter. Sammenliknet med 2014 har Bærum imidlertid gått fra underskudd til overskudd før lån, noe som er et resultat av høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,4 8,8 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,2 5,9 3. Bto driftsresultat (1-2) ,1 35,3 4. Renteinntekter ,6-67,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5-72,3 Herav fin tap Nto avdrag ,4 4,1 7. Nto driftsresultat ( ) ,4 99,6 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,1 28,3 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1-68,1 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Bærum et økt finansieringsbehov på 100 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 31 mill. kr i 2015 og 81 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bærum og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bærum enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På 1 Ifølge Bærum kommunes årsregnskap for 2015 (note 20) bidrar kjøp av andeler i pensjonskassen til å øke både inntekts- og utgiftssiden i investeringsregnskapet med 877,6 mill. kroner. Nivået på investeringsinntektene i 2015 må ses i sammenheng med dette. 6

7 tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bærum har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Bærums brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Bærums brutto driftsresultat 3,7 prosentenheter eller om lag 370 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,7-0,5 0,7-0,1 3,7 0,3 4, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bærum hadde noe lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, i motsetning til 2015 da det var klart høyere i Bærum. I 2016 var renteinntektene i Bærum 0,5 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Bærums renteutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Bærum 0,7 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde litt høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 var netto avdragsutgifter i Bærum 0,1 prosentenheter eller om lag 10 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Bærums netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Bærum netto driftsresultat 3,7 prosentenheter eller om lag 370 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, mens avvikene for finanspostene utlignet hverandre. Bærum hadde litt lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i Bærums netto investeringsutgifter gikk betydelig opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene sammenliknet med Også sammenliknet med 2014 gikk Bærums netto investeringsutgifter opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 var Bærum netto investeringsutgifter 0,3 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Bærum hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og avviket i forhold til de øvrige ASSS-kommunene var noe større i Bærums favør i 2016 enn i Avviket i 2015 ble ekstraordinært stort. Bærums overskudd før lån i 2016 var 4,2 prosentenheter eller om lag 420 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, som samlet hadde et underskudd før lån på 1,0 prosent av driftsinntektene (se tabell 6 i kap. 3). Bærum hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, lavere renteutgifter og lavere netto investeringsutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Bærums overskudd før lån ble redusert i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Bærums netto investeringsutgifter gikk betydelig opp pga. de ekstraordinære investeringsinntektene i Sammenlikner man med 2014, var det økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter som bidro til å øke overskuddet før lån i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens reduserte renteinntekter og økte netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Bærum et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 110 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Bærums finansieringsbehov om lag 80 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 25 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bærum kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Bærum sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bærum som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bærum i 2016 er Asker og Bærum vannverk IKS 2 (50 prosent), Asker og Bærum brannvesen IKS (67 prosent), Vestfjorden avløpsselskap (21,5 prosent) og Vestregionens styringsgruppe (5,88 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bærum kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bærum fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bærum innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bærum med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bærum 73,2 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,9 27,7 28,1 2,9 14,5 3,3 4,3 25,8 33,0 58,7 43,2 34,6 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bærum kommune hadde i 2016 klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Bærum utgjorde skatter i alt 58,7 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,2 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Bærum har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 3,3 prosent av driftsinntektene og 7,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bærum kommune hadde en lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 14,5 prosent av inntektene i Bærum kommune, 25,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Bærum hadde litt svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men sterkere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Bærum med 4,8 prosent, mens veksten var på 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 8,6 prosent i Bærum, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 6,4 prosent og kommunene i resten av landet en vekst på 5,4 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Bærum en vekst på 13,7 prosent, mens de øvrige ASSS- kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 11,9 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,6 6,4 5,4 Skatt i alt ,3 8,9 8,6 Inntekt/formue ,3 8,9 8,8 Eiendom ,8 7,1 Andre ,4 5,8 Rammetilskudd ,4 2,4 2,2 Vi ser at Bærum hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 16,3 prosent fra 2015 til Dette var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde en nominell vekst på 8,9 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,8 prosent og en økning i skatter i alt på 8,9 prosent. Bærum fikk en reduksjon i rammetilskuddet på 14,4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 2,4 prosent. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Bærum er blant de kommuner som får et trekk gjennom 11

12 skatteutjevningsordningen. Dette trekket var høyere i 2016 enn i 2015, og bidro til å redusere kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Bærums nominelle vekst i frie inntekter på 4,8 prosent i 2015 blir redusert til 2,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten i 2015 redusert til 0,6 prosent. I 2016 hadde Bærum en vekst på 5,8 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 4,5 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Bærum en vekst i frie inntekter på 8,2 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 5,2 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn noe mer i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, men mindre enn i kommunene i resten av landet. I Bærum økte utgiftene til lønn med 4,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. 3 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 4,6 5,3 Sosiale utgifter ,0 4,4 3,2 Lønn inkl. sos utg ,0 4,6 4,9 I 2016 hadde Bærum sterkere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bærum har hatt en svak årsverksvekst begge år, og at veksten utgjør om lag ½ prosent når vi ser disse to årene under ett. For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2016 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Når vi ser på årsverksveksten i 2015 og 2016 under ett har de øvrige ASSS-kommunene hatt en vekst på om lag 4 prosent og kommunene i resten av landet en vekst på om lag 3½ prosent. Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at Bærums lønnsutgifter gikk ned med om lag 2½ pst fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Bærum. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bærum hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 var brutto driftsresultat i Bærum 12,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 8,8 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,4 10,0 12,5 4,4 8,8 7,1 6,9 5,2 7, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, økte Bærum sitt brutto driftsresultat fra 2015 til Økningen i Bærums brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Bærums driftsinntekter økte med 8,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 6,9 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,9 prosent i Bærum og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,7-3,5-3,9-3,9-3,9-4,1-4,0-4, ,3 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figur 9 viser at Bærum hadde netto finansutgifter på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og at Bærums netto finansutgifter gikk klart ned fra 2015 til I 2016 hadde Bærum netto finansutgifter tilsvarende 3,9 prosent av driftsinntektene, en reduksjon fra 5,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,1 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at reduksjonen av Bærums netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016 i hovedsak skyldtes reduserte finansielle tap, mens reduserte finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere renteutgifter og høyere utbytteinntekter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Bærum hadde finansielle gevinster på 1,1 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på 0,3 prosent av driftsinntektene. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde Bærum finansielle tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 hadde Bærum ingen utbytteinntekter, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,8 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt , ,6 4,7 4,9 3,0 2,8 3, ,9 1,2 0 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bærum hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 8,6 prosent av driftsinntektene. Det var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto driftsresultat på henholdsvis 4,9 prosent og 3,8 prosent. Bærum hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). Både i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 4,7 8,6 0,9 3,0 4,9 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,1 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,0-0,8-1,1-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,8 3,8 7,6-0,5 1,5 3,7-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Bærum hadde et handlingsrom på 7,6 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Bærum med 3,8 prosentenheter. Økningen kan forklares med økt netto driftsresultat. Figur 12 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,6 3,8 3,7 1,8 2,1 1,5 1,1-0,2-0,5 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Bærum hadde et handlingsrom tilsvarende 7,6 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 3,7 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mer i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene, noe som kan forklares med at netto driftsresultat økte sterkere i Bærum. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til

19 Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,4 15,7 13,1 13,9 11,5 11,1 13,1 14,3 15, Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bærum var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden Bærums investeringsutgifter økte imidlertid fra 2015 til 2016, mens de ble redusert i de øvrige ASSS-kommunene. Også kommunene i resten av landet hadde en økning av investeringsutgiftene. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Bærum 13,1 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 13,9 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Bærum en økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,0 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,8 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bærum 2014 Bærum 2015 Bærum 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 38 prosent av investeringsutgiftene i Bærum til grunnskole, om lag 17 prosent til bolig og om lag 16 prosent til VAR. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Bærum en relativt høy andel av investeringene i grunnskole og en relativt lav andel i samferdsel. 19

20 I 2016 hadde Bærum beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor administrasjon. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor helse og omsorg at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av nedenstående figur. Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt , ,6-4,6-6,1-6,9-6,7-6,6-10,0-8,9 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet gikk opp fra 2015 til 2016 i Bærum mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. I 2016 utgjorde Bærums finansieringsbehov 1,6 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Finansieringsbehovet utgjorde 4,6 prosent av driftsinntektene i de øvrige ASSS-kommunene og 6,6 prosent av driftsinntektene i landet ellers. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Bærum hadde høyere netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter. Lavere investeringsinntekter og det negative premieavviket i Bærum trakk i motsatt retning. 20

21 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,9 6,6-1,6-10,0-6,7-4,6-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,6 4,7 8,6 0,9 3,0 4,9 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,5-11,1-13,1-15,4-15,7-13,9-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,9 13,3 3,9 5,2 5,5 4,4 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,9-0,3-1,0-0,6 0,6 0,1-1,2 0,9 0,0 Økningen i finansieringsbehov i Bærum fra 2015 til 2016 skyldtes reduserte investeringsinntekter, økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik, mens økt netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Reduksjonen av investeringsinntekter 7 i Bærum fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med kjøp av andeler i pensjonskassen i 2015, noe som bidro til å øke både inntekts- og utgiftssiden i investeringsregnskapet betydelig dette året. I de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter bidro til dette, mens reduserte investeringsinntekter og redusert premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -2,0 10,9 3,2-5,9-3,8-1,0-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 6,4 10,0 12,5 4,4 7,1 8,8 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt 0,2-1,3 0,0-0,1-0,6-0,2-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -8,5 2,2-9,2-10,2-10,2-9,5-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Bærum hadde et overskudd før lån tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et underskudd før lån på 1,0 prosent. Kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I neste figur ser vi hvor stort netto bruk av lån 8 har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Ifølge Bærum kommunes årsregnskap for 2015 (note 20) bidrar kjøp av andeler i pensjonskassen til å øke både inntekts- og utgiftssiden i investeringsregnskapet med 877,6 mill. kroner. Reduksjonen i investeringsinntekter fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med dette. 8 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,9 8,7 8,2 9,2 9,4 6,6 6,3 3,8 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet -4, I 2016 hadde Bærum netto bruk av lån på 6,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 6,3 prosent. Netto bruk av lån økte i Bærum og kommunene utenom ASSS, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. Når Bærums netto bruk av lån i 2015 var negativt har det sammenheng med kjøp av andeler i Bærum kommunale pensjonskasse. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,9 6,6-1,6-10,0-6,7-4,6-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 3,8-4,5 6,6 12,9 8,7 6,3 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff -3,0 2,1 5,0 2,9 1,9 1,8-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Bærum hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 5,0 prosent av driftsinntektene i 2016 og 2,1 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 9. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer 9 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bærum hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og en økning fra 2015 til Også i de øvrige ASSS-kommunene økte netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Bærum netto fordringer som tilsvarte -18 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-21,5-33,9-62,6-63,1-59,2-58,8-58,6-58,6 Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Mill. kr Mill. kr Mill. kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,1 74,7 75,1 65,0 62,5 64,3 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,1 96,1 92,7 127,6 125,6 123,6 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,9-21,5-17,6-62,6-63,1-59,2-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Bærum netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 7400 mill. kroner og gjeld på om lag 9200 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Bærum en økning i netto fordringer på om lag 210 mill. kroner. Økningen er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 640 mill. kroner og økt gjeld på om lag 430 mill. kroner. Bærum hadde høyere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +42 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +31 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld og +11 prosentenhet skyldtes at Bærum hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 24

25 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bærum har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bærums utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bærums utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,078 Grunn skole 0,928 Pleie og oms 0,907 Helse tjenest Komm medfin 0,858 Sos tjenest 0,993 Barne vern 1,185 Barne hage 0,895 Admin 1,004 Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 18 at Bærum i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 1,004. Det betyr at Bærum hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 0,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 0,6 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste. Det var økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg. Det var innenfor barnehager og grunnskole at Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 18,5 prosent over landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 18,5 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes i hovedsak at Bærum har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere med høy utdanning. Det var innenfor sosialtjeneste, administrasjon og kommunehelse at Bærum hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste lå 14,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 13,3 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste i Bærum skyldes i hovedsak at Bærum har relativt få aleneboende, relativt få flyktninger uten integreringstilskudd og relativt lav opphopning av arbeidsløse, skilte og separerte og innbyggere med lav inntekt. Innenfor grunnskole hadde Bærum et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,9 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Bærum skyldes i hovedsak at Bærum har relativt mange innbyggere 6-15 år. 25

26 Innenfor pleie og omsorg hadde Bærum et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 7,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 7,4 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg i Bærum skyldes i hovedsak at Bærum har relativt få psykisk utviklingshemmede og har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Bærum avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Bærum om lag 320 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Bærum innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg og gir økt utgiftsbehov innenfor grunnskole. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Bærum. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 =

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Bærum forventes å få en befolkningsvekst på 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,7 prosent. For Bærum vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 920 personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Bærum med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Bærum forventes å bli svakere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Bærum om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene, og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + 27

28 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 11 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 340 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 1 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 200 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 35 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med ½ prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 0,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 55 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 315 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 21 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 330 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 3 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 40 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 7 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 421 personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 1 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 0,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 35 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 6 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med 367 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Bærum. 28

29 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Bærum går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bærum. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,060 1,055 1,050 1,045 1,040 1,035 1,030 1,025 1,020 1,015 1,010 1,005 1,000 0,995 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 3 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 29

30 Figur 23 Bærum Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 38 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 8 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag 4 mill. kroner til grunnskole og om lag 1 mill. kroner til barnehager. Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Bærum. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,5 Pleie/oms ,5 Helsetjeneste ,8 Sosialtjeneste ,9 Barnevern ,4 Barnehager ,8 Sum ,6 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 43 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 12 mill. kroner, grunnskole om lag 12 mill. kroner og barnehager om lag 10 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv 30

31 verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov for Bærum korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bærum og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 31

32 Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm 384 Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag -45 Premie avvik -323 Avvik gml/ny Nto drift res Vi ser at i 2016 var Bærums disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bærum hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 320 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bærum et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 4,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bærums netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bærums netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bærum og landsgjennomsnittet. Bærums netto driftsresultat i 2016 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 450 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 130 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Bærum opp med om lag 460 kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, og netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 690 kroner i forhold til beregnet utgiftsbehov Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bærum netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum kommunes netto driftsutgifter til de 32

33 samme sektorene var om lag 680 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 85 mill. kroner. Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bærum lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 200 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bærum høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 150 mill. kroner. I Bærum utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bærum hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 250 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Bærums netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 570 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med om lag 200 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innfor administrasjon med om lag 110 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 26 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 33

34 Figur 26 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,6 4,5 10, ,4-12,1-1,3-2, Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste -24,7 Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bærums netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 24,7 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til grunnskole lå 12,1 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til administrasjon 10,7 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 7,6 prosent over Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Bærum fremgår av figur

35 Figur 27 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 212 VAR 144 Fysisk plan 3 Kultur idrett -21 Kirker 60 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 10 Inter komm -28 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bærums netto driftsutgifter var om lag 140 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner eller 4,9 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 290 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig med om lag 160 kroner per innbygger. I 2016 hadde Bærum beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring og VAR. Bærums netto driftsutgifter til næring var om lag 330 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner. Bærum hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor bolig og brann/ulykke. Bærums netto driftsutgifter til bolig var om lag 460 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 55 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Bærum i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bærum har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 28 viser at i 2016 anvendte Bærum en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter i pleie og omsorg. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 430 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bærum en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i grunnskole og til netto driftsutgifter i barnehager. 35

36 Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 270 mill. kroner i alt. Figur 28 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Bærum hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Bærum en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Bærums netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Bærums inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag 370 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bærums produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor grunnskole med 3,8 prosent over 36

37 ASSS-snittet og innenfor pleie og omsorg med 3,5 prosent over. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 17,8 prosent under ASSS-snittet. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,121 0,968 0,986 1,039 0,980 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,011 1,019 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Bærum 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,8 prosent lavere. Det var innenfor grunnskole og kommunehelse at Bærum hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon innenfor pleie og omsorg. Bærums effektivitet innenfor grunnskole var 12,1 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor grunnskole var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,5 prosent lavere. Bærums effektivitet innenfor pleie og omsorg var 3,2 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 3,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,9 prosent høyere. Bærums produksjon innenfor barnehager var 2,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,1 prosent over ASSS-snittet. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bærum hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bærum 0,1 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Bærum gikk opp med 2,2 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 11,4 prosent og innenfor grunnskole med 3,0 prosent. 37

38 Tabell 11 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,0 1,0 2,1 0,9 2,1 Pleie og omsorg 2,5 1,8 0,7 1,5 1,0 Helsetjeneste 0,6 1,4-0,8 2,4-1,8 Barnevern 11,4 1,1 10,3 1,1 10,3 Barnehager -0,5-0,3-0,1 1,7-2,2 I alt 2,2 1,1 1,1 1,4 0,8 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Bærum med 1,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte 1,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,8 prosent og innenfor kommunehelse med 1,4 prosent. Innenfor barnehager utgiftsbehovet ned med 0,3 prosent. Produksjonen økte mest i forhold til utgiftsbehovet innenfor barnevern med 10,3 prosent. Mens produksjonen i Bærum gikk opp med 2,2 prosent gikk brutto driftsutgifter 10 reelt sett opp med 1,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2015 til 2016 på 0,8 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten mest opp med 10,3 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned innenfor barnehager med 2,2 prosent. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bærum for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bærums score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,20 1,15 1,165 1,10 1,05 1,00 1,009 1,028 1,058 1,033 1,001 1,038 Bærum 0,95 ASSS-snitt 0,90 0,85 0,80 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 40

41 I 2016 var Bærums produksjon innenfor grunnskole 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 16,5 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren eksamen som lå 5,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bærum har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 3,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Bærum gikk indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn mest opp med 6,4 prosent og indikatoren elever og eksamen gikk opp med 6,2 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk ned med 1,9 prosent. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Bærum ASSS Elever og nasj 5.tr 1,4 1,6 Elever og nasj 8.tr 6,4 6,6 Elever og eksamen 6,2 5,7 Elever og grskpoeng 2,1 2,7 Elever og lærmiljø 0,0 1,3 SFO -1,9 2,3 Sum 3,0 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 41

42 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bærum Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,933 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,8 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 6,4 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,3 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå 3-5* 85,5 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,8 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,9 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 42

43 Figur 31 Tjenesteprofil Bærum ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bærum Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter per elev er 7 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket Andelen elever med spesialundervisning er 14 prosent under gjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver og eksamen er de høyeste i nettverket Struktur-, prosess og resultatkvalitet Bærum har netto driftsutgifter per elev som er 7 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene er noe lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bærum fortsatt lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er 5 prosent høyere i Bærum enn i ASSS-nettverket. På alle trinn i Bærum er gruppestørrelsen høyere enn for gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Skolene har i gjennomsnitt 367 elever. Drammen, Oslo og Trondheim har flere elever per skole, de andre kommunene har færre. Større grupper og skole gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,4 prosent. Det er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,5 prosent. Bærum har en spesialskole, og ser man bort fra spesialskolen så ligger andelen elever med spesialundervisning på 5,8 prosent. Andelen har sunket fra 2015 til Samtidig varierer andelen elever med spesialundervisning mye mellom skolene i Bærum. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er høyere enn gjennomsnittet. Det er med andre ord færre som får, men de som får spesialundervisning, får flere timer enn gjennomsnittet. Dette er i tråd med faglige anbefalinger, og fordi Bærum har en spesialskole. Av de totale lærertimene bruker Bærum 17 prosent til spesialundervisning. Det er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 7,3 prosent. 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 8,1 prosent. Det er ingen endring i sykefraværet fra 2015 til Bærum har den befolkningen (16 år og oppover) med det høyeste utdanningsnivået i ASSS-nettverket. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er lav, 7,2 prosent, mot gjennomsnittet for ASSSnettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Bærum utgjør innvandrere 17 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er lavere enn gjennomsnittet på 20,3 prosent. 43

44 Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, noe som gir Bærum et fortrinn. Kommunen har den høyeste andelen elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver, i tillegg til å ha de beste resultatene på eksamen. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,6 i skår. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er 7 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 3 prosent lavere enn i Bærum bruker 18 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er omtrent på gjennomsnittet (uten Oslo), 18,3 prosent. Kommunen har et økende antall elever. Av ASSS-kommunene har Bærum, sammen med Sandnes, den høyeste andelen 6-15 åringer av hele befolkningen. Kostnader til skolelokaler er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og har økt noe det siste året. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er over snitt for ASSS, og den har gått noe opp det siste året. Skolestørrelse er over gjennomsnittet med 367 elever per kommunal grunnskole. Det har vært en økning på rett over 1 prosent fra 2015 til Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 6,4 prosent av alle elevene i Bærum. Gjennomsnittet for ASSS på 7,5 prosent. Det har vært en nedgang i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Utviklingen gjelder for alle trinn. Det samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. I tillegg har Bærum en spesialskole. Elever som får spesialundervisning, får i gjennomsnitt 133,8 timer, og det er en betydelig økning fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Sykefravær: Sykefraværet er på 7,3 prosent, og 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er ingen endring i sykefraværet fra 2015 til Gjennomsnittet for ASSS i 2016 var 8,1 prosent. Lavt sykefravær kan gi bedre kontinuitet i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Bærum har færrest elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn. Det er en liten nedgang i andelen på de øverste mestringsnivåene i de tre prøvene på 5. trinn. Når det gjelder 8. trinn har Bærum færrest på de laveste mestringsnivåene 1 og 2, og den høyeste andelen på de to øverste mestringsnivåene 4 og 5. På 8. trinn er det en økt andel på mestringsnivå 3,4 og 5 på alle prøvene, fra 2015 til Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Bærum er 10 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene i Bærum kan til en viss grad forklares med en befolkning med en vesentlig høyere utdanning enn hos de andre ASSS-kommunene. 44

45 I tillegg har Bærum langt færre barn som lever i familier med lav inntekt, enn gjennomsnittet. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende i Bærum for kontinuerlig å styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Bærum gir en skår på 3,6 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som tilsvarer gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en noe lavere skår på 7. trinn i 2016 enn i For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bærum har 10 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken i Bærum har vært tilnærmet lik de siste tre årene. 45

46 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,984 0,927 0,930 0,973 Bærum ASSS Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Bærums produksjon innenfor barnehager 2,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 7,3 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren m 2 leke- og oppholdsareal som lå 7,0 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bærum har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 0,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. I Bærum gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning mest ned med 6,0 prosent. Indikatoren m2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 1,8 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 46

47 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Bærum ASSS Korr opphold timer 0,3 0,1 Antall m/bhageutdann -6,0-1,8 Leke/ oppholds areal 1,8 0,9 Sum barnehage -0,5-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 47

48 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator BÆR Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,983 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 86,3 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,4 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 77,0 77,5 69,0 88,0 51,2 48,2 44,7 54,1 6,0 6,2 5,8 6,5 5,9 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 30,4 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 31,5 38,1 31,5 43,9 13,6 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 10,3 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 5,6 48

49 Figur 33 Tjenesteprofil Bærum 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH BÆR Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bærum har 4 prosent høyere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dekningsgrad for 1-2 åringer er 4 prosent høyere enn gjennomsnittet. Bærum har det laveste sykefraværet av ASSS-kommunene, 20 prosent lavere enn gjennomsnittet. Netto driftsutgifter er fire prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bærum ressursbruk litt under snittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg vil sykefraværet ha betydning. I Bærum vil den høye dekningsgraden for 1-2 åringer og en betydelig høyere voksentetthet indikere høyere utgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Den lave andelen med barnehagelærerutdanning og det lave sykefraværet vil isolert sett trekke utgiftene ned. Når utgiftene i Bærum øker kan en høyere voksentetthet være noe av forklaringen. Kvalitet i barnehagene påvirkes av noen av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. To forhold indikerer høy kvalitet i Bærum. Sykefraværet er det laveste i nettverket, og kommunen har høy bemanningstettheten. På den annen side kan den lave andel medarbeidere med relevant utdanning være utfordrende for kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader I Bærum har 86,3 prosent av 1-2-åringer i kommunen barnehageplass. Andelen er tilnærmet uendret fra Andelen 3-5-åringer med barnehageplass er 97,4 prosent. Det er en svak økning fra året før, og rett over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 77 prosent. Det er tilnærmet gjennomsnittet på 77,5 %. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet De korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer (enhetskostnadene) i kommunale barnehager er 51,2 kroner. Det er en økning på ca. 2 kroner fra For gjennomsnittet av ASSSkommunene har økningen vært noe under 2 kroner. 48,2 kroner i De høye enhetskostnadene henger i stor grad sammen med høy bemanningstettheten i Bærum. Bemanningstettheten er den nest høyeste av ASSS-kommunene. 6 barn per ansatt i grunnbemanningen. Det siste året har den, i motsetning til tidligere år, ikke økt, men hatt en liten nedgang. Den viktigste 49

50 forklaringen på høy bemanningstetthet i de kommunale barnehagene i Bærum er mange små barnehagebygg. Dette gir høyere enhetskostnader. En lav andel med barnehagelærerutdanning og eller annen pedagogisk utdanning, slik det er i Bærum, gir lavere enhetskostnader. Bærum har 30,4 prosent med barnehagelærerutdanning. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket 36,4 prosent. Et relativt sett lavt sykefravær har samme effekt. Private barnehager i Bærum har den nest høyeste bemanningstettheten av de private barnehagene i ASSS-kommunene. Det er ubetydelig endring fra 2015 til Kvaliteten påvirkes positivt av høy voksentetthet, og lavt sykefravær. En utfordring i Bærum er lav andel barnehagelærer. Vi har ikke data om foreldrenes vurdering av kvaliteten. Utfyllende indikatorer Bærum har en større andel menn i barnehage enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen er noe høyere enn året før, 13,6 prosent menn blant de barnehageansatte. Gjennomsnittet for ASSSnettverket er 11,4 prosent. 50

51 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,773 Under søkelser 0,639 Tiltak barn ikke plassert 0,782 Tiltak barn plassert 1,015 Behandl under 3 mndr 1,064 Tiltak barn med plan 0,822 Sum barnevern Bærum ASSS I 2016 var Bærums produksjon innenfor barnevern 17,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 36,1 prosent under ASSS-snittet. Bærum scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 6,4 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bærum har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 11,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Bærum gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 28,6 prosent, indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk opp med 14,4 prosent og 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 51

52 indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 12,1 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 11,4 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Bærum ASSS Undersøkelser 12,1 7,8 Tiltak barn ikke plassert -11,4-1,9 Tiltak barn plassert 14,4 5,1 Behandl under 3 mnd 28,6 10,8 Tiltak barn med plan 4,3 2,4 Sum barnevern 11,4 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 52

53 Figur 35 Tjenesteprofil Bærum ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Bærum 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,808 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 2,8 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 2,4 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,0 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 58,8 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 16,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 9,5 11,3 7,4 14,7 53

54 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Bærum kommune bruker mindre penger på barnevern enn hva behovet tilsier gjennom ressursbruksindikatoren. Kommunen har svært lave dekningsgrader, noe som kan tilskrives gode levekår i kommunen, men barneverntjenesten har en oppfatning av at de ikke klarer å nå alle som har behov for tjenester. Bærum kommune har høye enhetskostnader til drift av barneverntjenesten og hjelpetiltak i hjemmet, men lave utgifter pr barn som er plassert. Kommunen har god saksbehandlerkapasitet og en tiltaksavdeling med bred kompetanse. Dette gir, på grunn av de lave dekningsgradene, høye enhetskostnader. Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 81, noe som betyr at kommunen bruker 19 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen ligger blant de kommunene med laveste netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppen. Bærum kommune har gode levekår og det er derfor forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner i nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er få brukere av barneverntjenesten, altså lave dekningsgrader. Dekningsgrad Bærum kommune ligger lavest i nettverket på alle dekningsgradindikatorene vi ser på. Andel barn med undersøkelse ligger 34 % under snitt, men dette er en økning fra Andel barn med barneverntiltak er også lavt, 43 % under snitt. Hovedforklaringen på lave dekningsgrader er kommunens gode levekår. Barneverntjenesten i Bærum mener selv at det er en svakhet ved tjenesten at de trolig ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. Det er derfor iverksatt en rekke tiltak for å øke kunnskap om barnevern hos samarbeidspartnere, noe som kan være en forklaring på økt antall undersøkelser. KOSTRA-tallene viser imidlertid at en lav andel (sammenlignet med nettverket) av undersøkelsene fører til tiltak, og at sakene hovedsakelig blir henlagt fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak. KS mener dette kan indikere at terskel for tjenester er noe høyere i Bærum enn det øvrige nettverket. Kommunen er også blant kommunene med lavest andel barn som er plassert utenfor hjemmet, men det er en økning i antall barn som blir plassert i løpet av året på 14 % sammenlignet med Økningen skyldes bosetting av enslige mindreårige flyktninger og flere ungdommer som mottar ettervern. Denne økningen bidrar til at tjenesteprofilen endres, slik at en høyere andel av barna tjenesten totalt sett arbeider med, bor utenfor hjemmet. Bærum har hatt satsing på tidlig innsats i flere år, og har godt samarbeid med blant annet barnehager om kompetanseheving innenfor «barn i risiko». Likevel er Bærum blant kommunene i nettverket med lavest andel barn 0-5 år av alle barn med barneverntiltak. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn med undersøkelse eller tiltak (f 244) har over tid vært høyest i nettverket. Kommunen reduserte kostnadene til administrasjon fra 2014 til 2015, men vi ser en økning i Enhetskostnadene holder seg på samme nivå da kommunen har en høyere andel barn med undersøkelse. Kommunen har høye enhetskostnader, 31 % over snitt i nettverket. En årsak til det høye kostnadsnivået er en god saksbehandlerkapasitet, kommunen har færre barn per årsverk enn snittet i nettverket. Tjenesten har en plan for å ta ned kostnader på f 244, dersom antall saker øker slik kommunen ønsker vil dette gi økt produktivitet. Enhetskostnader pr barn som ikke er plassert er også høye i Bærum. Kommunen er fremdeles blant de med høyeste enhetskostnader, og denne økte med 24 % fra Årsaken til de høye utgiftene er 54

55 Bærums satsing en tiltaksavdeling med bred og solid kompetanse, samt opprettelse av tiltak som FFT (familietiltak) og MST-CAN. Sistnevnte tiltak selges også til Asker, som gir en inntekt som ikke vises i bruttotallet. MST-CAN er et omfattende tiltak med en leder, tre psykologer og en miljøterapeut. Teamet har kapasitet på totalt 9 saker hvorav 3 er forbeholdt Asker kommune. Noen av disse kostnadene håper man å spare inn i forhold til redusert antall plasseringer i fremtiden. Etablering av omfattende og kostbare hjelpetiltak, samt et redusert antall barn som får hjelpetiltak blir enhetskostnaden høy. Kommunen kjøper også tiltakstjenester fra eksterne. Kommunen oppgir for øvrig til KS at det ikke er et mål at denne enhetskostnaden skal være så lav som mulig. Netto driftskostnader pr barn som er plassert (f 252) ligger 6 % under ASSS-snitt. Enhetskostnaden er 9 % lavere enn i Årsaken til dette er blant annet er økt bruk av hybel/hybelfelleskap. I tillegg har kommunen startet et arbeid med å identifisere kostnadsdrivere i fosterhjem og iverksette utgiftsreduserende tiltak. Dette kan gi ytterligere reduksjon av enhetskostnader i Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. På denne indikatoren har Bærum gode resultater og ligger 8 % over snittet i nettverket. Systematisk arbeid og forbedrede rutiner skal være årsaken til et stadig bedre resultat på denne indikatoren. Den andre indikatoren på kvalitet er andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Kommunen har et godt resultat i 2016 og ligger 3 % over snitt. Kommunen har iverksatt en rekke tiltak for å oppnå disse resultatene blant annet resultatavtaler og oppfølging av statistikk i ledelsen. Bærum kommune har et lavt sykefravær sammenlignet med nettverket og dette kan ifølge kommunen ha sammenheng med god oppfølging, muligheter for videreutdanning og fast veiledningsordning. 55

56 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256: Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjenestene. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,929 Lege timer per uke 1,039 Reserve kap fastlege 1,090 Fysio timer per uke 0,882 Årsv ergo terapeut 1,010 Svanger skaps ktr 1,209 Hjem besøk nyfødte 1,018 1,064 1,017 Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse Bærum ASSS I 2016 var Bærums produksjon innenfor kommunehelse 1,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 20,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 9,0 prosent over. Bærum hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeut som lå 11,8 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av leger som lå 7,1 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bærum har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 56

57 I Bærum gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 10,9 prosent og indikatoren timer per uke av leger gikk opp med 2,9 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk mest ned med 1,6 prosent og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk ned med 1,4 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Bærum ASSS Legetimer per uke 2,9 0,4 Reservekap fastlege 0,9-0,4 Fysiotimer per uke -0,9 2,1 Årsv ergoterapeut 0,0 2,5 Svangerskaps ktr 1,2 2,9 Hjembesøk nyfødte -1,4 7,5 Helseund opptil 4 år -1,6-0,3 Helseund 1. skole trinn 10,9-9,7 Sum helse 0,6 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 57

58 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelse r- tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 58

59 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,076 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,4 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 36,5 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 21,6 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,0 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,7 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,9 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,7 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 3,95 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,84 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,0 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,9 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,25 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 6,9 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 59

60 Figur 37 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 1,076. Det betyr at kommunen bruker 8 % mer på kommunehelsetjenester enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunehelse er høyt prioritert. Bærum er den kommunen som bruker mest til kommunehelse når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger, men nærmer seg gjennomsnittet ved at andre kommuner har høyere vekst enn Bærum. Netto driftsutgifter til kommunehelse er 11 % høyere enn snittet i 2016 og kommunen har de siste tre årene hatt høyest nivå av ASSS-kommunene. Avstanden til snitt for nettoutgiftene er redusert fra 14 % over i Andelen av netto driftsutgifter benyttet til kommunehelse i 2016 er redusert med 3 % fra året før. Gjennomsnittlig utgiftsvekst for ASSS-kommunene er 6,0 % i 2016, mens den for Bærum ligger på 3,4 %. Dekningsgrader. Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Bærum har hatt en økning i årsverk siden i fjor innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor de igjen er blant de høyeste av ASSS kommunene. Årsverk av helsesøstre hentet fra KOSTRA viser at Bærum ligger høyest av ASSS-kommunene. Imidlertid viser indikatoren årsverk totalt på helsestasjonen pr innbyggere 0-5 år i profil 2, at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet i nettverket. For årsverk 60

61 totalt til skolehelsetjenesten pr innbygger i aldersgruppen 6-20 år ligger kommunen noe over snittet. Grunntallene for de to sistnevnte indikatorene er manuelt rapportert til KS. Bærum stiller kritisk spørsmål ved om årsverksindikatorene som hentes fra SSB/KOSTRA bør benyttes. Denne saken oversendes ASSS Programkomite. Bærum ligger stabilt når det gjelder fysio- og ergoterapiressurser, men har blitt innhentet av flere av ASSS kommunene som har økt sine årsverk mer de siste tre årene. Antall årsverk i Bærum har ikke økt i takt med befolkningsveksten. Kommunen har derfor hatt en marginal nedgang pr. innbygger og i forhold til snittet. Antall årsverk leger har imidlertid økt omtrent like mye som ASSS-snittet, så avstanden til snitt der, er omtrent som i fjor. Det har vært et mål å øke antall fastleger i kommunen for å skape mindre press på legevakten - som er en av tjenestene som har hatt en utgiftsøkning de siste årene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har steget fra 7,8 % i 2015 til 8,7 % i 2016, og ligger nå 4 % over ASSS-snitt som er på 8,4 %. Det er vanskelig å måle resultater. Kommunen arbeider med å finne bedre indikatorer som kan si noe om kvalitet. Bærum har hatt en gjennomgang og samordning av lavterskeltilbudene som viste et vidt spekter og delvis overlappende tjenester. Det er gjort innsparinger, og man spør seg om reduksjonene har ført til dårligere resultater. Målet har vært å gjøre tjenestene mer tilgjengelig etter «en dør innprinsippet». Kommunen ønsker også fremover å satse på forebygging og tidlig innsats, men det er viktig å sette inn tiltak som man vet gir effekt. Hvorvidt kommunen lykkes med dette, vil bli mer synlig i årene fremover. I forhold til antall besøk til familier med nyfødte innen 2 uker, ligger Bærum høyere enn snittet, noe som er i tråd med kommunens målsetting vedrørende tidlig innsats. Bærum ønsker fremstilt diagrammer med tidsserier også for funksjonene 233 og 241. De viser til eksemplet med tidsserie for funksjon 232. Det vil finnes i siste utgave av regnearket og i hovedrapport. 61

62 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,5 1,4 1,380 1,3 1,262 1,241 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 1,110 0,895 0,911 1,153 1,012 0,955 0,642 1,035 Bærum ASSS 0,6 0,5 0,4 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer helse tjenester hjemmet Timer Timer oms lønn dag sent Timer Sum pl / støtt oms kontakt I 2016 var Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg 3,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 38,0 prosent over ASSS- 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 62

63 snittet, på indikatoren timer omsorgslønn som lå 26,2 prosent over, og på indikatoren timer dagsenter som lå 24,1 prosent over. Bærum hadde lavest score på indikatoren timer støttekontakt som lå 35,8 prosent under ASSS-snittet, indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon lå 10,5 prosent under og indikatoren legetimer per uke lå 8,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bærum har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 2,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. Indikatoren fysioterapeuttimer per uke gikk mest opp med 18,2 prosent, indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn på institusjon gikk opp med 8,3 prosent og indikatoren timer omsorgslønn gikk opp med 7,6 prosent. Indikatoren timer støttekontakt gikk mest ned med 5,7 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Bærum ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn 8,3 4,9 Langtid oppholdsdøgn 0,6-1,3 Lege timer -0,4 2,9 Fysiotimer 18,2 1,5 Enerom 1,1-1,4 Timer prakt bistand 4,5 3,2 Timer helsetj i hjemmet -0,3 1,3 Timer oms lønn 7,6 3,2 Timer dag sent -0,5-0,4 Timer støttekontakt -5,7 0,9 Sum pleie og omsorg 2,5 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor 63

64 andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

65 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov 65 BÆR 2015 BÆR 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 1,046 1,039 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,97 1,97 1,82 1,60 2,01 1,94 1,94 1,72 1,59 1,94 85,1 % 84,7 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,31 % 0,33 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 11,3 % 11,3 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 27,5 % 27,3 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 17,9 % 17,5 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 71 % 73 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 66 % 69 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,52 0,52 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 11,7 % 10,6 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 61 % 63 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bærum bruker om lag 4 % mer på pleie- og omsorgstjenester enn ASSSgjennomsnittet når utgiftene blir sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Bærum har høye utgifter til hjemmetjenester, både sett i forhold til antall innbyggere og antall brukere. Dette kan delvis forklares med at kommunen har høyt gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester i forhold til de andre ASSS-kommunene, både over og under 67 år. Bærum ligger godt over snittet blant ASSSkommunene på utgifter pr. utviklingshemmet. For institusjonsplasser har Bærum derimot en kostnad litt under ASSS-gjennomsnittet.

66 Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. BÆR Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Tjenesteprofilen for 2016 viser i utgangspunktet samme trekk som i 2015, med unntak av at Bærum ligger enda høyere enn ASSS-snittet på indikatorene netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr. innbygger 0-66 år og pr. bruker i samme aldersgruppe. Bærum har en utgift pr tjenestemottaker som for 2016 er 48 % over gjennomsnittet blant ASSS-kommunene. Tjenestemottakerne under 67 år har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er 8 % høyere enn gjennomsnittet og blant de høyeste av ASSSkommunene. Disse tallene har holdt seg relativt stabile de siste to årene. KOSTRA-tall for dekningsgrader (inngår ikke i profilen, se figurer i ASSS Hovedrapport) viser at Bærum tildeler tjenester (hjemmetjenester eller institusjon) til litt færre andel innbyggere enn gjennomsnitt ASSS, 1,5 % mot ASSS-snitt på 1,8 %. Tjenestemottakerne har et høyere gjennomsnittlig bistandsbehov og de mellom 0 og 66 år mottar omtrent fem timer mer pr. uke enn gjennomsnitt ASSS. Det kan være noe av forklaringen på at Bærum ligger 17 % høyere enn gjennomsnittet for netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker under 67 år. Innhentede tall for tjenester til utviklingshemmede viser at Bærum har høyest andel av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet, 33 % over ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig er imidlertid 15 % under gjennomsnittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bærum ligger høyest i nettverket, 34 % over snittet. 66

67 Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Bærum innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem BÆR Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær På flere av indikatorene i tjenesteprofilen ligger Bærum høyest i ASSS. Bærum ligger 24 % over gjennomsnitt på netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre. Netto utgift pr hjemmetjenestebruker over 67 år er 30 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og kommunen er med det høyest blant ASSS-kommunene i Bærum har også høyest gjennomsnittlig bistandsbehov (13 % over snittet), og dette bidrar til å forklare en høyere ressursinnsats pr. bruker over 67 år. Bistandsbehovet er på samme nivå som i Timetildelingen pr. bruker pr. uke (inngår ikke i profilen, se figurer i ASSS Hovedrapport) viser at Bærum tildelte flere timer enn snittet blant ASSS-kommunene. Dette gjelder særlig aldersgruppen år, her lå Bærum i snitt 2,5 timer høyere enn ASSS-snittet 8,3 timer mot 5,8 timer. Indikatorene for dekningsgrad viser at Bærum ligger lavt blant ASSS-kommunene når det gjelder andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester, 6 % under snittet. Kommunen har noe høyere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning (7 % over snittet). Når vi ser nærmere på dekningsgrader for innbyggere 80 år og eldre viser grunnlaget at andel som bor i institusjon er noe lavere enn gjennomsnittet, mens andel i bolig med heldøgns omsorg er høyere. Dette antas også å være en forklaring på at netto utgift pr hjemmetjenestemottaker er høye i Bærum, fordi det kan være brukere med høyt bistandsbehov i boliger. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er omtrent som gjennomsnitt ASSS. Bærum ligger på ASSSsnittet for andel av institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov. Kvalitet Kommunen ligger lavere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Bærum ligger lavere enn ASSS gjennomsnitt når det gjelder legetilgang i institusjon. Indikatoren har vært stabil i forhold til gjennomsnittet ASSS i de siste tre årene. Bærum bruker i snitt 0,52 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Sykefraværet i Bærum ligger i 2016 lavere enn gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2016 hadde et fravær på 10,6 % i pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en nedgang fra 11,7 % i

68 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,15 1,10 1,05 1,00 0,998 1,047 1,076 0,989 0,983 0,95 0,924 0,90 0,85 0,80 Bærum ASSS 0,75 0,70 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Bærums produksjon innenfor sosiale tjenester 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 7,6 prosent under ASSSsnittet. Bærum hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 7,6 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 4,7 prosent over. Høy score på denne indikatoren viser at Bærum hadde relativt få sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer. 16 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 68

69 6.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 69

70 Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 18 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator BÆR 2015 BÆR 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,045 1,050 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,6 2,7 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,1 3,3 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 2,5 2,5 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,7 3,3 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 3,9 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 6,5 6,7 6,3 4,6 7,6 23,4 24,1 20,7 12,2 24,9 64,4 63,3 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 8,8 10,1 10,6 7,5 14,7 18 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 70

71 Figur 43 Tjenesteprofil Bærum Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Bærum Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. 59 Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen På de aller fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen ligger Bærum lavest, under eller like over snittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er fortsatt blant de laveste i nettverket, men økende både når det gjelder netto driftsutgifter per mottaker til økonomisk sosialhjelp og netto driftsutgifter pr innbygger for hele sosialtjenesten. En svært liten andel av befolkningen i Bærum er sosialhjelpsmottakere og det er få unge i befolkningen som mottar sosialhjelp. Stønadslengden på dem som mottar hjelp er gjennomsnittlig blant de korteste i nettverket. Andelen med hovedinntekt og stønad i mer enn 6 måneder har imidlertid økt, en driver som bidrar til at enhetskostnaden utbetalt stønad pr mottaker stiger i Bærum. Andre forhold som vil påvirke behov og kostnadsutviklingen i Bærum er kommunens generelt høye bo- og levekostnader, en høy andel barnefamilier, arbeidsinnvandring og mange store flyktningfamilier. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Bærum 5 % over snittet for nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum ligger godt under snittet på indikatorene for driftsutgifter. Bærum har hatt en økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp, hvor netto driftsutgifter til dette har økt mer enn hva det har gjort for gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Derimot øker netto driftsutgifter til hele sosialtjenesten mindre i Bærum enn økningen i ASSS-nettverket. Bærum viser til at kommunen har hatt en lavere vekst når det gjelder utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn gjennomsnittet i ASSS. Bærum hatt en nedgang i utgifter til kommunale sysselsettingstiltak har sammenlignet med 2015, både i faktiske kostander og i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene. Dette er i tråd med kommunens egne målsettinger om effektivisering. Tjenestene innen tilrettelagt arbeid har blant annet tatt imot flere brukere til en lavere total-kostnad for kommunen, og det arbeides med å samle de såkalte oppfølgingstjenestene, både for å gjøre det enklere for brukerne og for å unngå doble tjenester. For å redusere økningen i sosialhjelp har kommunen mellom annet opprettet et eget mottaks-team overfor nye brukere og vurdering av tiltak, fokus på de største barnefamilier mht. å kjøpe egen bolig samt fokus på ungdommer. Innsatsen overfor sistnevnte målgruppe ses i at stønadslengden faktisk har gått ned siden 2015-tallene. Dekningsgrad Bærum har nettverkets laveste dekningsgrader, dvs. en svært liten andel av innbyggerne mottar økonomisk sosialhjelp. Det er en liten økning på alle andeler, bortsett fra sosialhjelpsmottakere blant 71

72 innbyggere i aldersgruppen år som ligger stabilt på 2,5 %. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år fortsetter å synke og er nå nede på 3,3 %. Produktivitet og enhetskostnader Bærum ligger 11 % over snittet i ASSS-nettverket på indikatoren for stønad (bidrag+lån) pr sosialhjelpsmottaker, en økning sammenlignet med rapporteringsåret I Bærum er det ikke andelen klienter som forårsaker økningen, men det at klienten mottar stønad som hovedinntekt og over en lengre periode enn tidligere. Kommunen bekrefter dette og presiserer at utgifter til livsopphold og spesielt boutgifter har hatt en kraftig økning. Utbetalinger til målgruppen «flyktninger med integreringstilskudd» øker også kraftig (fra 2013 til 2016 har den økt med 80,6 prosent). Bærum presiserer at dette gjelder flyktninger i den første 5 års-perioden, både de som er i introduksjonsprogrammet og de som akkurat er ferdig. I tillegg er det en økning (på 66 prosent) på utbetalinger til gruppen EØS-borgere. Bærum er en kommune med høy arbeidsinnvandring, noe som også påvirker utgifter til økonomisk sosialhjelp. Kvalitet og andre indikatorer Bærum ligger godt under snittet på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år. Stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er imidlertid økende og lander ved rapporteringsåret 2016 på 6,7 mnd. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt øker også, og Bærum legger blant de med høyest scor i nettverket, 16 % over ASSS-snittet. Denne utviklingen er som vist til ovenfor en hovedårsak og kostnadsdriver til økningen i enhetskostnadene. Andelen deltakere som går til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP går litt ned og resultatet er i 2016 på 63,3 %. Sykefraværet i Bærum øker sammenlignet med forrige rapporteringsår, men det ligger fortsatt under ASSS-snittet (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 72

73 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 73

74 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Bærum Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,8 9,2 7,2 10,5 4,4 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 8,1 8,9 4,7 11,7 74

75 Figur 44 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Bærum kommune prioriterer formålsbygg 7 % høyere enn gjennomsnitt i nettverket. - Areal fordelt pr innbygger ligger 10 % over nettverkssnitt. - Energiforbruket er noe høyere enn nettverket og innsatsen til drift og vedlikehold ligger under nettverkssnitt. Det handlingsrommet høy prioritering av formålsbygg gir tas i noen grad ut som økt areal pr innbygger. De ressursene kommunen bruker til drift ligger noe under nettverkssnitt, bortsett fra energiforbruk og selve forvaltningskostnaden. Tradisjonelt har kommunens investeringstakt bidratt til god standard på mange av formålsbyggene. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Bærum har tallene gått ned fra 9,9 % i 2014 til 9,8 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Bærum har redusert dekningsgraden i perioden, fra 4,5 til 4,4 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Bærum har en betydelig økning fra kr 570 i 2014 til 756 i Kommunen ligger under gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse 75

76 midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Bærum kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger under gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 64 pr m2 til kr 105 pr m2. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Bærum kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er under snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Bærum kommune har et sykefravær som ligger 9 % under nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 76

77 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Bærum kommunes bygningsportefølje ble kartlagt ved metoden multimap. i 2013/2014. Hele kommunens bygningsmasse er vurdert å ha en gjennomsnittlig areal- og verdivektet tilstandsgrad (TG) på 1,4. Boligene er vurdert å ha TG 1,8. Når disse holdes utenom ligger kommunen bygningsmasse mellom TG 1,3 og TG 1,4. Det er estimert at det trengs om lag 3 milliarder kroner for å løfte de bygningene som skal beholdes langsiktig til TG 1,2. Det er utarbeidet en strategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold som har følgende hovedelementer - Opptrapping av ressurser til eksisterende bygningsmasse i langsiktig investeringsplan. Totalt på ca. 3 milliarder over de neste ca. 15 år. - Tilstandsanalyse med tiltaksbeskrivelser og kostnadsestimater i 2017/18 - Etablering av detaljerte oversikter over tilstand, samt planer for vedlikehold En oppdatering av den overordnede kartleggingen i 2013/14 indikerer at om lag 2/3 av bygningsmassen (eks. boliger) har tilstand bedre enn 1,5. 77

78 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 78

79 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Bærum. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Bærum. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Bærum Demografikostnader 1000 kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Bærum Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Bærum Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Bærum Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

80 Figur 37 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Bærum innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Bærum innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Bærum Figur 44 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Tabeller Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Bærum. Kroner per innbygger Tabell 10 Bærum. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Bærum

81 81