1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Trondheim kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 9 6 4,2 4, ,5-3,2 0,6-13,2 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -9,4 Oversk før lån I 2014 var Trondheims brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 525 mill. kroner, noe som utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 7,2 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,7 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat gikk ned med 1,3 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Trondheim renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 514 mill. kroner. Dette utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 5,0 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto finansielle gevinster for 72 mill. kroner og utbytte for 10 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk noe opp fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene på 558 mill. kroner, noe som utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 var renteutgiftene på 525 mill. kroner eller 4,3 prosent av driftsinntektene. Trondheim hadde netto avdrag på 404 mill. kroner i Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel i forhold til driftsinntektene som i Trondheim hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Trondheim et netto driftsresultat på 78 mill. kroner, noe som tilsvarte 0,6 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 574 mill. kroner eller 4,7 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere renteutgifter. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 3,0 prosent og en reduksjon med 2,3 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Trondheim netto investeringsutgifter på 1654 mill. kroner, noe som utgjorde 13,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en noe høyere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Trondheim et underskudd før lån på 1172 mill. kroner eller 9,4 prosent av driftsinntektene. Dette var et større underskudd før lån enn i Økningen i underskudd før lån kom som følge av lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere renteutgifter. Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,7 2,5 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,4 5,8 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0-15,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,8 6,3 Herav fin tap Nto avdrag ,0 5,2 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg 9. Tilskudd, refusjon, salg ,3 7,7 10. Overskudd før lån ( ) ,9 8,7 Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Trondheim. I 2014 ga premieavviket isolert sett Trondheim et økt finansieringsbehov på 92 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 17 mill. kr i 2013 og økt finansieringsbehov på 150 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Trondheim og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Trondheim enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Trondheim har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Trondheim hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2014, og at Trondheims brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2013 til I 2014 var brutto driftsresultat 0,5 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner lavere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5 0,7-1,1-3,9-4,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån 0,3-0, Figur 2 viser videre at Trondheim hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Trondheims renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Trondheim 0,7 prosentenheter eller om lag 95 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Trondheims renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Trondheim 1,1 prosentenheter eller om lag 130 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde noe lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var netto avdrag i Trondheim 0,3 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Trondheims netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Trondheims netto driftsresultat 0,6 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter, mens høyere renteinntekter og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Trondheim hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Trondheims netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Trondheims netto investeringsutgifter 3,9 prosentenheter eller om lag 490 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde klart høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 var Trondheims underskudd før lån 4,7 prosentenheter eller om lag 590 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, høyere renteutgifter og høyere netto investeringsutgifter, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Trondheims underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Trondheims brutto driftsresultat og renteinntekter gikk ned og at renteutgifter og netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Trondheim et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 9 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Trondheims finansieringsbehov om lag 17 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 8 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Trondheim kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Trondheim sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Trondheim som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Trondheim i 2014 er Stavne arbeid og kompetanse KF, Trondheim parkering KF, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (17,56 prosent) 1, Trondheim havn IKS (77,87 prosent) og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (82,3 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Trondheim fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Trondheim innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Trondheim med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Trondheim 67,9 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 og lavere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,0 27,3 27,5 4,1 2,4 3,3 27,1 26,6 35,7 40,8 43,7 33,4 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Trondheim kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og en høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. I Trondheim utgjorde skatter i alt 40,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,7 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Trondheim sto for 4,3 prosent av inntektene og 10,5 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,6 prosent av driftsinntektene og 3,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Trondheim kommune hadde en noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men en lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,1 prosent av inntektene i Trondheim kommune, 26,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner. I likhet med Trondheim hadde kommunene i resten av landet således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Trondheim noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men i 2014 var veksten like sterk i Trondheim som i de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere enn i resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Trondheim med 4,8 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 3,8 pst for Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Trondheim en vekst på 8,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,3 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 3,8 3,7 Skatt i alt ,2 2,3 1,9 Inntekt/formue ,0 2,3 1,2 Eiendom ,4 1,9 8,9 Andre ,1 12,8 4,1 Rammetilskudd ,7 6,3 5,5 Vi ser at Trondheim hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,0 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,3 prosent. Trondheim hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 14,4 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 3,2 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 1,9 prosent, og en økning i skatter i alt på 2,3 prosent. Trondheim hadde lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. I Trondheim økte de frie inntektene samlet med 3,8 prosent i likhet med de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,7 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 1,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 8,9 prosent. 11

12 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Trondheims nominelle vekst i frie inntekter på 4,8 prosent i 2013 blir redusert til 1,2 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten hadde Trondheim en nedgang på 0,4 prosent. I 2014 hadde Trondheim en vekst i frie på 0,7 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,7 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Trondheim en økning i frie inntekter på 1,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 1,1 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Trondheim økte utgiftene til lønn med 4,3 prosent i Utgiftene til lønn økte med 3,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,3 3,8 3,3 Sosiale utgifter ,0 7,7 4,6 Lønn inkl. sos utg ,3 4,6 3,5 I 2014 hadde Trondheim høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Trondheim har hatt en årsverksvekst i 2014 på om lag 1 prosent, og en vekst på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2013 og 2014 under ett hadde Trondheim en samlet årsverksvekst på om lag 1½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Trondheim hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 etter å ha hatt høyere resultat de to foregående årene. I 2014 var brutto driftsresultat i Trondheim 4,2 prosent, mens 2 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,7 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 8, ,2 4,2 7,0 6,4 6,5 6,3 4,7 5, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at brutto driftsresultat gikk sterkere ned fra 2013 til 2014 i Trondheim enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Trondheim i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Når Trondheim hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene. Trondheim hadde en økning i driftsinntektene på 2,5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,8 prosent i Trondheim og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-3,0-3,6-3,6-3,6-3,8-3,8-3,9-4,1 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Trondheim hadde netto finansutgifter på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i Trondheim hadde økning i netto finansutgifter fra 2013 til 2014, mens det ikke var noen vesentlig endring for de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 hadde Trondheim netto finansutgifter tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2,5 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene både i 2014 og i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Trondheims nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, skyldtes nedgang i finansielle gevinster og utbytte og økte renteutgifter. Høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det små endringer fra 2013 til 2014, og nedgang i finansielle gevinster ble oppveiet av økt utbytte og lavere renteutgifter. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Figuren viser videre at Trondheim alle tre år hadde høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Trondheim hadde finansielle gevinster i 2014 tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. Trondheims finansielle tap utgjorde mindre enn 0,1 prosent av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Trondheims inntekter fra utbytte 0,1 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,4 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. 16

17 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,6 5 4, ,8 2,8 2,7 2, ,6 1,2 1, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Trondheim hadde netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet også var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Trondheim i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Trondheim hadde sterkere nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Trondheims nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes både nedgang i brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 17

18 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 4,7 0,6 2,8 2,8 1,2 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,7 0,0 0,2-0,3-0,2 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,3-1,2-1,3-1,3-1,2-1,3-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,8-1,8 - -1,2-1,3 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,7 1,6-0,5 0,0 0,1-0,2-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,8 3,0 0,6 1,7 1,5 1,2 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Trondheim hadde et negativt handlingsrom på -0,5 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 gikk handlingsrommet i Trondheim ned med 2,1 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgang i netto driftsresultat etter at det er korrigert for inntektene fra investeringsmoms i 2013, jf. siste linje i tabell 4. 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,5 1,7 1,6 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 0,1 0,0-0,2-0,1-0,2-0,3-0,5 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Trondheim hadde negativt handlingsrom tilsvarende -0,5 prosent av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på -0,2 prosent. Når Trondheim hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Trondheim hadde lavere netto driftsresultat, mens høyere netto bruk av bundne fond trakk i motsatt retning. Trondheims handlingsrom ble betydelig redusert fra 2013 til De øvrige ASSS-kommunene fikk også redusert handlingsrom, men i noe mindre grad enn i Trondheim. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,9 19, ,5 13,9 13,0 12,4 12,1 12,4 13, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Trondheim i 2014 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Trondheim 19,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,9 og 13,2 prosent av driftsinntektene. 19

20 Fra 2013 til 2014 hadde Trondheim økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,9 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde også en økning på 0,9 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Trondheim 2012 Trondheim 2013 Trondheim 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Trondheim hadde høye investeringer innenfor bolig sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Trondheim var i 2014 lave sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor kultur og idrett. I 2014 hadde Trondheim beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og VAR, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

21 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-7,6-7,8-7,5-7,2-8,8-8,4-9, ,4 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Trondheim gikk betydelig opp fra 2013 til 2014, og at Trondheim hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2014 utgjorde Trondheims finansieringsbehov 13,4 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 8,8 prosent og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2014, skyldtes dette at Trondheim hadde høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat, mens høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,2-7,8-13,4-7,6-7,5-8,8-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,6 4,7 0,6 2,8 2,8 1,2 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,5-18,9-19,8-12,4-13,0-13,9-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,0 6,2 6,6 3,2 2,7 4,6 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,3 0,1-0,7-1,2 0,0-0,7-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Trondheim fra 2013 til 2014 skyldtes redusert netto driftsresultat, økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik, mens økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2013 til Trondheim hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dette skyldes at Trondheims netto driftsresultat gikk mer ned og at investeringsinntektene økte mindre i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,9-4,8-9,4-3,0-4,0-4,6-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 8,6 7,2 4,2 7,0 6,4 4,7 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt 0,0 0,7-0,4-0,8-0,1 0,0-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -9,5-12,7-13,2-9,2-10,3-9,3-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Trondheim hadde et underskudd før lån tilsvarende 5,3 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,5 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,7 9,9 9,0 7,9 8,1 7,4 7,9 8, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Trondheim netto bruk av lån på 29,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var betydelig høyere enn de to foregående årene 6. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån i 2014 på henholdsvis 8,1 prosent og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk noe ned fra 2013 til 2014 i ASSS-kommunene og noe opp i kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 6 Trondheims inntekter fra salg av aksjer og andeler var 2075 mill. kr høyere i 2014 enn i Dette har sammenheng med regnskapsteknisk omklassifisering av finansielle anleggsmidler for 2,0 mrd. kr til finansielle omløpsmidler i 2014, jf. Trondheim kommunes årsrapport Hvis denne økningen holdes utenom, utgjør Trondheims netto bruk av lån 13,2 prosent av driftsinntektene i

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -5,2-7,8-13,4-7,6-7,5-8,8-8,4-7,2-9,1 Nto lån 6,7 9,9 29,8 7,9 9,0 8,1 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff 1,5 2,1 16,5 0,3 1,5-0,7-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Trondheim hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 16,5 prosent av driftsinntektene 7 i 2014 og netto anskaffelse av midler på 2,1 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto bruk av midler tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men sterkere nedgang fra 2013 til 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 hadde Trondheim netto fordringer tilsvarende -48 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -62 prosent og -58 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-38,8-48,2-54,0-56,1-54,2-57,3-61,5-58,1 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 7 Beregningen av netto anskaffelse i 2014 påvirkes av regnskapsteknisk omklassifisering av 2,0 mrd. kroner fra anleggsmidler til omløpsmidler, jf. kommentarene til figur 15. Korrigert for dette hadde Trondheim netto bruk av midler på 0,2 pst i Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,3 92,1 90,7 59,1 58,6 59,5 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,2 130,9 138,8 115,3 115,9 121,0 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,9-38,8-48,2-56,1-57,3-61,5-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Trondheim netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i netto fordringer på om lag mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag 100 mill. kroner. Trondheim hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +13 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +31 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere fordringer og -18 prosentenhet skyldtes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 25

26 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Trondheim har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Trondheims utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Trondheims utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,15 1,10 1,073 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,873 0,854 0,894 0,930 1,009 0,940 0,865 0, ,75 0,70 Gj.sn 0,65 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Trondheim hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 90,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Trondheim i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 9,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var litt lavere enn i 2013 da utgiftsbehovet var på 91,1 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg, administrasjon, og grunnskole og høyest utgiftsbehov innenfor barnehager. Fra 2013 til 2014 var det barnehager og sosiale tjenester som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens pleie og omsorg hadde størst økning. Det var innenfor pleie og omsorg at Trondheim hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 14,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 15,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim har relativt få innbyggere over 67 år og relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Det var innenfor barnehager at Trondheim hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 7,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 8,4 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning og relativt mange barn på 1 år uten kontantstøtte.. 26

27 Innenfor grunnskole hadde Trondheim i 2014 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 12,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 12,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Trondheim har relativt få barn i alderen 6-15 år og at Trondheim er en folkerik kommune med små avstander. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Trondheim vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Trondheim litt lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få om lag samme vekst som Trondheim frem mot Trondheim forventes å få en befolkningsvekst på 6 prosent frem mot For de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Trondheim tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Trondheim med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 27

28 Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 700 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 830 barn eller om lag 140 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 400. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 4 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 530 barn eller om lag 90 per år. Fra 2009 til 2015 økte aldersgruppen 0-5 år med 701. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 28

29 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 26 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 660 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 7 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 95 personer eller om lag 15 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 325 personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 140 personer eller om lag 25 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med 229 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Trondheim. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Trondheim går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Trondheim. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0,99 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 29

30 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Trondheim at brutto driftsutgifter må øke med om lag 5 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det en økning på om lag 9 ½ prosent, mens det er noe lavere vekst innenfor grunnskole med om lag 4 prosent og barnehager med om lag 3 prosent. Innenfor barnehager er det forventet en nedgang i demografikostnadene fra 2015 til I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 86 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 50 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 17 mill. kroner til grunnskole, om lag 11 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 8 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,5 Pleie og omsorg ,4 Helsetjeneste ,8 Sosiale tjenester ,6 Barnevern ,4 Barnehager ,1 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 76 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 45 mill. kroner, grunnskole om lag 38 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 17 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 30

31 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Trondheim avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Trondheim og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Trondheim og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Trondheim og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 31

32 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm -351 Admin 888 Sum andre sekt -218 Nto rente avdrag 184 Premie avvik -490 Nto drift res Vi ser at i 2014 var Trondheims disponible inntekt om lag 100 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Trondheim hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 20 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Trondheim et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 0,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Trondheims netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Trondheim og landsgjennomsnittet. Trondheims netto driftsresultat var i 2014 om lag 490 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, det vil si at resultatet var om lag 90 mill. kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet om lag 890 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 160 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Trondheim opp med om lag 6 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 930 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 610 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Trondheim netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim kommunes netto 32

33 driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 470 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 85 mill. kroner. Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -157 Grunn skole -649 Pleie og oms 143 Helse tjeneste -16 Komm medfin 406 Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -351 Admin Beløpsmessig hadde Trondheim lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 650 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Trondheim høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 410 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 75 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 160 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 85 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 110 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 150 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor helsetjenesten med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 75 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 33

34 Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 13,7 10,0 5,0 0,0 7,0 4,4 1, ,0-10,0-15,0 Sum IS -1,5-1,5 Grunn skole -4,9 Pleie og oms Helse tjeneste -1,6 Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -10,1 Admin 2014 Samlet sett lå Trondheims netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,5 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 10,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosiale tjenester 13,7 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Trondheim fremgår av figur

35 Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Trondheims netto driftsutgifter var om lag 890 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 160 mill. kroner eller 31,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 930 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel med om lag 400 kroner per innbygger. Økningen her har blant annet sammenheng med at bystyret i forbindelse med behandlingen av årsoppgjøret 2013 valgte å disponere 35 millioner kroner av årsresultatet til vedlikehold av veier og bruer. I tillegg førte bortfall av inntekter fra piggdekkfondet og økning i utgifter til gatelys til en økning i netto driftsutgifter til samferdsel i Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor næring med om lag 65 kroner per innbygger. I 2014 hadde Trondheim beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR, kultur og idrett og næring. Økningen i utgifter til kultur og idrett i de siste årene har blant annet sammenheng med at kommunen har gitt tilskudd til bygging av private idrettshaller. Trondheims netto driftsutgifter til VAR var om lag 310 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 55 mill. kroner. Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor kirker. Trondheims netto driftsutgifter til kirker var om lag 45 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 8 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Trondheim i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag 100 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 100 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Trondheim har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og 35

36 landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2014 anvendte Trondheim en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag 890 kroner per innbygger eller om lag 160 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Trondheim en mindre andel av sine disponible inntekter på netto driftsutgifter til pleie og omsorg og netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag 620 kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Trondheim hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Trondheim en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Trondheims netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag 650 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Trondheims inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag 620 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Trondheim hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 36

37 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Trondheims produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg og barnehager med henholdsvis 6,5 og 6,4 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester som var 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,967 1,100 0,995 0,879 0,871 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,025 1,018 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Trondheim 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg at Trondheim hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor barnevern og sosiale tjenester at Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg var 6,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 10,0 prosent over ASSSsnittet. Trondheims produksjon innenfor barnevern var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 12,9 prosent under ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor grunnskole var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 3,3 prosent under ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor barnehager var 6,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 2,5 prosent over ASSS-snittet. 37

38 I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 0,9 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Trondheim gikk opp med 3,5 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 6,9 prosent, mens produksjonen gikk ned med 3,2 prosent innenfor barnevern. Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,9 0,8 0,2 1,1-0,1 Pleie/oms 6,9 2,4 4,5 2,5 4,4 Helsetjen 4,0 1,2 2,8 1,0 3,0 Barnevern -3,2 0,2-3,4 5,0-8,2 Barnehager -0,4 0,4-0,8 1,3-1,7 Sum 3,5 1,5 2,0 1,9 1,5 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim økte 2,0 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,4 prosent, og minst innenfor barnevern med 0,2 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen opp 4,5 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned 3,4 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Trondheim økte med 3,5 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 1,9 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 1,5 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk effektiviteten opp med 4,4 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 8,2 prosent innenfor barnevern. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheim for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Trondheims score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,15 1,10 1,094 1,05 1,00 0,980 0,969 1,005 0,988 0,986 0,995 0,95 0,90 Trondheim ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2014 var Trondheims produksjon innenfor grunnskole 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 8. trinn som lå 3,1 prosent under ASSS-snittet. Trondheim 40

41 scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 9,4 prosent over ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Trondheim har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Trondheim gikk indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med 2,3 prosent, mens indikatoren antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk ned med 0,5 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i score på grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatoren elever og eksamen og på indikatoren elever og læringsmiljø. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Trondheim ASSS Elever og nasj 5.tr 0,8 1,6 Elever og nasj 8.tr 0,8 1,6 Elever og eksamen 0,0 0,2 Elever og grskpoeng 2,3 2,8 Elever og lærmiljø 1,6 3,0 SFO -0,5 1,9 Sum 0,9 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 41

42 norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,033 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,9 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 7,8 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,4 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,2 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,8 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,6 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,5 3,8 42

43 Figur 30 Tjenesteprofil Trondheim 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Trondheim Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har en litt høyere ressursbruk i forhold til behov enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. Andelen elever med spesialundervisning er litt høyere enn gjennomsnittet i nettverket. Sykefraværet er langt over snittet Nettodriftsutgifter per elev er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når vi korrigerer for prisstigning, har Trondheim hatt en svak nedgang i netto driftsutgifter det siste året. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, generelt for skole, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Trondheim har mange elever per skole, 372, mens snittet er på 331. Gruppestørrelsene er lavere enn snittet for nettverket. Særlig trinn har lavere gruppestørrelse enn gjennomsnittet. Sykefraværet er blant de høyeste i nettverket, 9,4 prosent, kun Tromsø har et høyere sykefravær. Gjennomsnittet er på 8,1 prosent. Andelen lærere som er 50 år eller eldre er blant den laveste i nettverket, med 26 prosent. Det er med andre ord faktorer som trekker i ulike retninger når netto driftsutgifter skal analyseres. Kommunen bruker lavest andel av de samlede driftsutgiftene til grunnskoleundervisning, 16,9 prosent mot gjennomsnitt på 18,8 prosent (snitt utenom Oslo). Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Trondheim en ressursbruk som er over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Trondheim har en andel med videregående eller høyere utdanning som er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er lavere enn i landet som helhet. Andelen innvandrerbefolkning 0-16 år, er godt under snittet med 12,2 prosent. Elevenes læringsresultater ligger rett under gjennomsnittet for 5. og 8. trinn og på gjennomsnittet for 9. trinn samlet. Fra var det en tydelig framgang både på 5. og 8. trinn på alle de nasjonale prøvene. Det siste året er det en markant tilbakegang i resultatene for regning. På 9. trinn er det svakere resultater i regning de tre siste årene, mens lesing har en framgang i

44 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter (202) per elev til grunnskoleundervisning i Trondheim ligger kr under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene (202) har økt det siste året, også når vi justerer for prisutviklingen. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 16,4 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er to prosentpoeng under gjennomsnittet i nettverket, og andelen har gått ned de to siste årene. Andelen vil variere med hvor stor andel innbyggere 6-16 år kommunen har, hvor stor og pleietrengende den eldste befolkningen er, men det kan også ligge prioriteringer bak. Driftsutgifter per elev til skolelokaler (222) er de høyeste i ASSS-nettverket og har økt de to siste årene. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Trondheim har de to siste årene hatt gruppestørrelse rett under gjennomsnittet i nettverket. På trinn har kommunen langt lavere gruppestørrelse, 14,5 elever, enn gjennomsnittet for ASSSkommunene, 15,2 elever. Gruppestørrelsen har gått noe ned på alle trinn fra 2012 til Skolestørrelsen er litt over gjennomsnittet med 362 elever per kommunalt grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 331 elver per skole. Totalt har grunnskolen i Trondheim fått 199 flere elever i løpet av de to siste årene. Spesialundervisning: Trondheim har endret sin profil på ressursbruk til spesialundervisning de siste årene. I 2011 og 2012 hadde Trondheim en lavere andel elever med spesialundervisning enn gjennomsnittet. De som fikk timer til spesialundervisning fikk flere timer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De to siste årene har profilen snudd, og andelen som får spesialundervisning er høyere enn snittet. De som får, har tildelt færre timer enn gjennomsnittet for nettverket. Samtidig har andelen elever med spesialundervisning sunket fra 2013 til 2014 og er nå 7,8 prosent i Trondheim mot 7,5 prosent i gjennomsnitt for nettverket. Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 5,1 prosent mens den på trinn er på 11 prosent. Økningen i andel som får spesialundervisning er sterkest på trinn. 1,2 prosent økning fra 2012 til Fra 2008 til 2013 hadde Trondheim en økning i andelen med spesialundervisning som var jevnt stigende fra 5,1 til 8 prosent. Siste året er det en nedgang. De elevene som får spesialundervisning får i snitt 111 timer hver, det er under snitt ASSS som er 128 timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Trondheim var 9,4 prosent i 2014, det er litt høyere enn i Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Trondheim har læringsresultater nær gjennomsnittet i ASSS-kommunene. De senere årene har de ligget under gjennomsnittet på 8. trinn, men i 2014 er de over snittet i ASSS. På 5. trinn er resultatene i 2014 under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men i 2013 lå de over. Kommunens elever på 9. trinn har i flere år hatt resultater som gjennomsnittet for nettverket, og i 2014 rett under snittet. Resultatene varierer noe fra år til år, og det er ingen klar trend i noen retning. Karakterene på eksamen ligger de siste årene rett over eller på gjennomsnittet for nettverket, og det er en liten forbedring fra Læringsmiljø, elevundersøkelsen Trondheim scorer rett under gjennomsnittet i ASSS-nettverket når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring». Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. 44

45 Bruk av assistenter Grunnskolen i Trondheim har 13 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7. Assistentårsverk har hatt en svak økning de siste tre årene. 45

46 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 10 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 10 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 46

47 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,20 1,15 1,145 1,10 1,05 1,061 1,064 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,937 Trondheim ASSS 0,70 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Trondheims produksjon innenfor barnehager 6,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 14,5 prosent over ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 6,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Trondheim har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Trondheim gikk indikatorene leke og oppholdsareal og korrigerte oppholdstimer mest ned med henholdsvis 1,1 og 0,7 prosent, mens antall ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning gikk opp med 1,7 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Trondheim ASSS Korr oppholdstimer -0,7 0,5 Antall m/pedagogisk utd 1,7 3,9 Leke/oppholdsareal -1,1 0,8 Sum -0,4 1,0 47

48 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) Dekningsgrader Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,027 1,000 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 88,6 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 99,7 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 83,0 77,5 66,0 93,0 45, ,1 50, ,9 35,6 28,5 42,7 46,6 41,0 33,6 46,6 11,9 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 13,5 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) 5,5 5,2 4,9 5,6 48

49 Figur 32 Tjenesteprofil Trondheim ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH TRD Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering Netto driftsutgifter er 6 prosent høyere per innbygger 1-5 år, enn gjennomsnittet for ASSSkommunene Andelen barn, 1-2 år med barnehageplass er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er den nest høyeste i nettverket, 18 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Trondheim har høyere utgifter per innbygger 1-5 år enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursbruksindikatoren viser at når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon har Trondheim fortsatt en høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dette skyldes blant annet at kommunen har en langt høyere andel barn med barnehageplass enn gjennomsnittet. Videre bidrar høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning og annen fagutdanning til høy ressursbruk. På den annen side er voksentettheten noe lavere enn gjennomsnittet, og det bidrar til å redusere kostnadene. Sykefraværet er over gjennomsnittet, og er en annen faktor som bidrar til høyere utgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det vi har av indikatorer for kvalitet er; andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet. Trondheim har en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning, 41,9 prosent, sett i forhold til ASSS-gjennomsnittet, som er 35,6 prosent. Voksentettheten ligger noe under gjennomsnittet. Et relativt høyt sykefravær kan være negativt for kvaliteten i barnehagene i kommunen. Men kommunen har en høy skår på brukertilfredshet. Skår på brukertilfredshet er 5,5, mot gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 5,3. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass er 88,6 prosent. Det er en liten nedgang fra 2013, men fortsatt langt over gjennomsnittet for nettverket som er på 80 prosent. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage er 99,7 prosent. Det er den høyeste andelen i ASSS, som har et gjennomsnitt på 96,8 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 83 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Trondheim har hatt en økning de siste tre årene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer viser enhetskostnadene, og de er på 45 kroner. Det er en økning på to kroner fra 2013, den samme økningen som gjennomsnittet for ASSSkommunene. De korrigerte oppholdstimene per årsverk i kommunale barnehager er færre enn i Voksentettheten har med andre ord økt, noe den har gjort de siste tre årene. Den samme trenden ser vi i gjennomsnittet for ASSS-nettverket som helhet. Trondheim har sammen med Bergen den høyeste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning av ASSS-kommunene. Private barnehager i Trondheim 49

50 har en noe færre korrigerte oppholdstimer per årsverk enn de kommunale barnehagene. Det betyr en noe høyere voksentetthet. Sammenlignet med gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS kommunene har de private barnehagene i Trondheim noe lavere voksentetthet. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 11,9 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Foreldrene er fornøyde med barnehagene og gir en gjennomsnittlig score på 5,5. 50

51 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,20 1,151 1,10 1,00 0,950 1,070 0,995 0,90 0,80 0,70 0,681 0,742 Trondheim ASSS 0,60 0,50 0,40 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Trondheims produksjon innenfor barnevern 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 31,9 prosent under ASSS-snittet. I følge kommunen må dette blant annet sees i sammenheng med at flere forebyggende tiltak iverksettes uten at det fattes barnevernsvedtak. Trondheim scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 15,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Trondheim har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 3,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I følge kommunen er det feil i tallene for 2013, noe som også kan slå ut i endringstallene fra 2013 til I Trondheim gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest ned fra 2013 til 2014 med 10,1 prosent, mens indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk mest opp med 15,9 prosent. 51

52 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Trondheim ASSS Undersøkelser 6,0 7,5 Tiltak ikke plassert 0,0 0,9 Tiltak plassert -10,1-3,6 Undersøk < 3 mndr 15,9 9,8 Barn m/tiltak m/plan -5,5 1,1 Sum -3,2 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,091 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 3,4 3,8 2,2 4,7 3,3 4,3 2,4 5,5 1,6 1,5 0,9 2,2 51,5 63,8 51,5 71,2 25,5 23,9 21,2 26,7 52

53 Indikator Trondheim Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 12,2 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Trondheim ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak I Trondheim iverksettes flere forbyggende tiltak uten at det fattes barnevernvedtak. Trondheim har en annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området. Dette påvirker flere av indikatorene som er presentert over, og vanskeliggjør sammenligning noe. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har et noe høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Kommunen har lave dekningsgrader, både på undersøkelse og tiltak, men har hatt en økning i antall undersøkelser de siste årene da terskelen for hvilke meldinger som skal undersøkes har blitt senket. Andel barn med tiltak er redusert, noe som er en motsatt utvikling enn det øvrige nettverket. Forklaringen er hovedsakelig arbeidsdelingen med det øvrige hjelpeapparatet. Andel barn som er plassert har blitt redusert fra 2013, og kommunen peker blant annet på bruk av tiltaket «LINK» som en delforklaring til dette. Trondheim kommune har høye enhetskostnader både til drift av barneverntjenesten (f 244) og pr barn som ikke er plassert (f 251). Dette skyldes blant annet at kommunens strategi med at forebyggende tiltak iverksettes uten at det fattes barnevernvedtak, resultatet er en lavere andel barn med tiltak enn nettverket forøvrig, men at disse barna har et mer omfattende hjelpebehov. Prioritering og behov Trondheim har en ressursbruksindikator på 109 som betyr at kommunen bruker 9 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i 88 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 53

54 utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse har hatt en jevn økning siste treårsperiode, men er fremdeles under ASSSsnitt. Årsaken til økningen i andel barn med undersøkelse er at det kommer flere meldinger om bekymring i tillegg til at kommunen har endret terskel for hvilke saker som skal undersøkes, noe som har medført at flere meldinger går til undersøkelse. Andel barn som får barneverntiltak har blitt redusert de siste årene, og Trondheim ligger nå 23 % under ASSS-snitt på denne indikatoren. Dette er en motsatt utvikling enn de fleste ASSS-kommunene. En forklaring på dette er at flere forebyggende tiltak, blant annet psykolog og foreldrestøttende tiltak, iverksettes i familietiltak og helsestasjoner uten at det fattes barnevernvedtak og dermed ikke vises på denne indikatoren. KS har registeret at Trondheim har en noe annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området, noe som vanskeliggjør sammenligning både av denne indikatoren og indikatoren for enhetskostnad. Av de som får tiltak får nær halvparten tiltak i hjemmet. Tiltaksprofilen peker mot at barnevernet i Trondheim driver et kjernebarnevern, kommunen påpeker som nevnt ovenfor at mange hjelpetiltak iverksettes utenfor barnevernet og dermed ikke kommer med i statistikken. Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere 0-17 år er på ASSS-snitt og er en nedgang fra Kommunen har beregnet at bruk at tiltaket «LINK» har redusert behovet for institusjonsplasseringer med 30 %. Andel barn 0-5 år som har barneverntiltak brukes som indikator på i hvilken grad barneverntjenestene kommer tidlig inn. Tidlig innsats har vært et satsningsområde for Trondheim over lang tid, og de er blant kommunene i nettverket med høyest andel på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) har over tid vært høye, og dette skyldes i hovedsak lave dekningsgrader. Enhetskostnaden har økt med 15 % fra 2013 til 2014, noe som skyldes tilføring av stillinger gjennom regjeringens satsing på barnevern. Kommunen har svært høye brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) og ligger 92 % over ASSS-snitt. Det er flere årsaker til høye enhetskostnader. Strategien som Trondheim har valgt, hvor lette tiltak gis av tjenester utenfor barnevernet, har som konsekvens at de barna som får hjelpetiltak av barnevernet har større behov og behov for mer ressurskrevende og kostbare tiltak. Kommunen har bygget opp et omfattende tiltaksapparat, men siden Trondheim kommune har relativt få barn med vedtak om barneverntiltak gir dette en høy enhetskostnad. Drift av hjelpetiltaket «LINK» er et eksempel på et ressurskrevende tiltak. Dette tiltaket alene har 11 årsverk og bidrar til at brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert blir svært høye. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger nær ASSS-snitt. En liten økning fra 2013 skyldes økte egenandeler til barn plassert i institusjon og økt kommunal egenbetaling for barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 54

55 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder har hatt en kraftig økning fra 2012 til 2014 og kommunen er nå 10 % over ASSS-snittet. Andel barn med utarbeidet plan har imidlertid hatt en negativ utvikling siste treårsperiode og kommunen har i 2014 det dårligste resultatet i nettverket. Dette skyldes i hovedsak for dårlig registreringspraksis i bydelene og manglende internkontroll på dette området i følge kommunens tilbakemelding til KS, og gir ikke et korrekt bilde av status. KS regner med at dette er rettet til neste års rapportering. Sykefraværet har økt fra 2012 til 2014 og ligger nå noe over snittet i nettverket. Kommunen har iverksatt konkrete tiltak for å redusere dette. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 55

56 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,60 1,50 1,461 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,895 0,977 1,017 0,925 1,077 1,152 1,070 1,033 Trondheim ASSS 0,80 0,70 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn I 2014 var Trondheims produksjon innenfor kommunehelse 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kommunen hadde høyest score på indikatoren årsverk ergoterapeuter som lå 46,1 prosent over ASSSsnittet, og lavest score på indikatoren legetimer per uke som lå 10,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen nedenfor viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Trondheim har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 4,0 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,3 prosent. I Trondheim gikk indikatoren antall barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder mest opp med 21,2 prosent, mens antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn økte med 7,5 prosent. 56

57 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Trondheim ASSS Legetimer 3,2 1,9 Res kapasitet fastleger 1,0 0,3 Timer fysioterapeut 0,9-0,6 Årsverk ergoterapeut 3,8 3,0 Svangerskapskontroll 0,6 0,6 Hjemmebesøk nyfødt 2,0 0,5 Helseundsøk opptil 4 år 21,2 3,9 Helseundersøk 1. trinn 7,5 7,1 Sum 4,0 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 57

58 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen, Trondheim kommune, 2014 Indikator Kommune 2014 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,124 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 21,2 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,9 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,3 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 5,0 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,2 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,67 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 1,40 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,9 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,3 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,22 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,8 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 58

59 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Trondheim er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester høyere enn ASSS-snittet. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen ligger høyere enn gjennomsnittet på indikator for netto driftsutgifter. Indikatorer for årsverk viser at kommunen har mer bemanning enn ASSS-snitt tilgjengelig for målgrupper for fysio- og ergoterapitjenester, men relativt mindre årsverk innenfor legetjenesten og helsestasjon/skolehelse. Særlig for ergoterapitjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig høyere enn gjennomsnitt ASSS, men årsverk kommunale fysioterapeuter er også høyest i ASSS. Produksjonsindeksen viser at produksjonen innenfor kommunehelse i Trondheim er høyere enn ASSSgjennomsnittet. Tjenesteprofilene viser at målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år også er høy. Trondheim har høyest sykefravær av ASSS-kommunene Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Nettoutgiftene i Trondheim var 10 % høyere enn ASSS-snitt i I 2013 var netto driftsutgifter 4 % over snitt. Nettoutgiftene økte med 11,8 % i forhold til Til sammenligning var snittet for kommunene en økning på 7,1 %. Trondheim har informert KS om at denne økningen ikke er reell, men skyldes en feil i regnskapet. Økningen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten var på 12 % og på forebyggende arbeid var den 68,5 %. Her var snittet for ASSS-kommunene henholdsvis 8,4 % og 8,6 %, men det er altså grunn til å anta at økningen ikke er reell. Kommunen har også informert KS om feil i regnskapsføringen som innebærer at utgiftene på funksjon 232 (helsestasjon og skolehelse) skulle vært noe lavere, og utgifter på funksjon 241 (tjenester til barn) skulle vært høyere. 59

60 Kommunen brukte 400 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr. innbygger som gjennomsnittet for ASSS, ville utgiften ha vært ca. 40 millioner lavere. Helsestasjon og skolehelse Fra 2013 til 2014 styrket Trondheim skolehelsetjenesten, med særlig vekt på psykisk helse, samt økning av årsverk fysio- og ergoterapeuter. Den manuelle rapporteringen av årsverksfordelingen mellom helsestasjon og skolehelse viser at kommunen har økt innsatsen med 0,6 årsverk på helsestasjonen og med 1,2 årsverk i skolehelsetjenesten. Andel gjennomførte kontroller/besøk på helsestasjonen var høyt i 2014, og målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år var høyere enn i Tall for 2014 viser en økning på helsestasjonen med 0,6 årsverk, og at årsverksinnsatsen i skolehelsetjenesten økte med 1,6 årsverk. I følge kommunen har den økte årsverksinnsatsen blitt benyttet til å håndtere økning i målgruppa (demografi), altså at man kan opprettholde tilbudet pr barn selv om antall barn øker. Fysio- og ergoterapitjenesten Årsverk ergoterapeuter er 51 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og årsverk kommunale fysioterapeuter er 17 % over snitt. Nivået er omtrent uendret fra Trondheim peker på at de har fått fordeling mellom forebygging og rehabilitering bygger på dokumentert effekt i forhold til økt mestring og livskvalitet, og utsatt tjenestebehov (pleie). Kommunen peker også på at god dekning av ergoterapeuter er positivt ved mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehus, hvor tverrfaglig samarbeid mellom ergoterapi, fysioterapi og hjemmetjenester har hatt positiv effekt på kommunens utfordringer. Kommunen har også igangsatt hverdagsrehabilitering, og fremhever disse målene for tjenestene: - Å gjøre det mulig for eldre å bo hjemme så lenge det er forsvarlig; tidlig innsats og mestring - Å ta imot utskrivningsklare pasienter fra dag 1; forholdene i hjemmet tilrettelegges raskt - Å implementere hverdagsmestring i alle bydeler Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere har hatt en økning på 0,1 fra 2013 til Kommunen har vært på samme lave nivå de to siste årene i forhold til ASSS-gjennomsnittet og var 11 % lavere i 2014 og 12 % lavere enn snitt i Brukerundersøkelser Trondheim har ikke gjennomført brukerundersøkelser innen kommunehelseområdet de siste årene, begrunnet med begrenset kapasitet, og man har prioritert brukerundersøkelser innenfor andre områder, blant annet pleie- og omsorgstjenestene. Det planlegges brukerundersøkelse innenfor ergoterapitjenesten i

61 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,00 1,80 1,851 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 1,075 0,776 0,794 0,966 1,233 0,683 1,334 0,929 1,065 Trondheim ASSS 0,60 0,491 0,40 0,20 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg 6,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold som lå 85,1 prosent over ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 50,1 prosent under ASSS-snittet. 61

62 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Trondheim har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 6,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Trondheim gikk indikatoren timer hjemmesykepleie mest opp med 31,1 prosent, mens indikatorene timer fysioterapeut og antall oppholdsdøgn med tidsbegrenset opphold i institusjon gikk ned med henholdsvis 4,3 og 3,3 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Trondheim ASSS Tidsbegr opphdøgn -3,3-2,1 Langtid opphdøgn 3,6 1,5 Legetimer 7,3 14,4 Timer fysioterapeut -4,3 1,7 Enerom 3,3 1,5 Timer prakt bistand 10,6 7,5 Timer hjsykepleie 31,1 0,9 Timer omsorgslønn -1,5-2,9 Timer dagsenter 14,5-5,0 Timer støttekontakt 3,9-0,2 Sum 6,9 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort en særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til 62

63 hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov TRD Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,929 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,95 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,83 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 85,7 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 14,4 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 27,9 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 21,2 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 28,6 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år

64 Indikator TRD Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 81 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,40 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 13,4 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Trondheim har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som ligger 7 % under snittet for ASSS-kommunene når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Kommunen ligger på topp i ASSS når det gjelder andel årsverk med fagutdanning. Trondheim har høyt sykefravær sammenlignet med snitt ASSS, høy dekningsgrad i institusjon eller bolig med heldøgnsbemanning for innbyggere 80 år og over. Kommunen ligger lavest i ASSS på legetimer per uke per beboer i sykehjem. Figur 39 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. TRD Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil viser at Trondheim bruker mindre ressurser på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år enn flesteparten av de øvrige ASSS-kommunene. Kommunen ligger langt under gjennomsnitt og lavest i ASSS for «netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år». Trondheim ligger på gjennomsnittet for ASSS kommunene på netto driftsutgift hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år. Bistandsbehovet til tjenestemottakerne i Trondheim ligger litt over gjennomsnittet for ASSS. Grunnlagstallene (inngår ikke i tjenesteprofilen) for 2014 viser at Trondheim i gjennomsnitt tildeler litt fler timer pr bruker enn snitt ASSS. Blant hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år tildeler Trondheim ca. 1 time pr uke mer pr bruker, mens for brukere mellom 50 og 67 år tildeles 1,5 time mer pr uke. Andelen beboere i institusjon som er alderen 0-66 år er i Trondheim 14,3 %, litt over snittet for ASSS. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Trondheim gir hjemmetjenester til en lavere andel innbyggere i aldersgruppa 0-66 år enn gjennomsnitt ASSS og dette er en nedgang fra

65 Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem TRD Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre Trondheim ligger lavere enn ASSS-snittet for ressursbruk pr innbygger 67 år og eldre. På netto driftsutgift pr tjenestemottaker 67 år og eldre ligger kommunen 16 % lavere enn gjennomsnittet. KOSTRA-tall for tildeling pr bruker viser at Trondheim tildeler færre timer pr uke i hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre enn snittet for ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre i Trondheim er 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere 80 år og eldre er det 9 % lavere andel som mottar hjemmetjenester i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS, noe som må ses i sammenheng med institusjonsdekningen. Indikatoren «Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg» viser at dekningsgraden i Trondheim er 25 % høyere enn gjennomsnittet. En splitting av indikatoren viser at Trondheim er den av ASSS-kommunene som har høyest andel av innbyggere 80 år og eldre som beboere på institusjon, mens andel som bor i bolig med heldøgns bemanning er lavest av ASSSkommunene. Hver fjerde beboer på institusjon er på tidsbegrenset opphold i Trondheim i 2014, mens hver tredje beboer var det i Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov, ligger Trondheim 4 % over ASSS-snittet. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i Trondheim ligger på snitt ASSS. Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Trondheim har 9 % høyere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Dette er høyest i nettverket. Tilgang på lege i sykehjem var i % lavere i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS, 0,43 timer per uke. Med dette ligger kommunen lavest i ASSS. Dette er imidlertid en økning fra 0,39 i Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i Trondheim lå i 2014 på 13,4 %, mot gjennomsnitt ASSS på 11,6 %. Siste år har fraværet i Trondheim økt med 0,6 % -poeng. Trondheim ligger her 16 % over snittet i nettverket. 65

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Trondheims skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,30 1,20 1,10 1,00 1,226 1,094 1,176 0,984 0,90 0,827 0,80 0,70 0,60 0,586 Trondheim ASSS 0,50 0,40 0,30 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Trondheims produksjon innenfor sosiale tjenester 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest skåre på indikatoren antall sosialhjelpsmottakere år som lå 41,4 prosent under ASSS-snittet. Lav skåre på denne indikatoren viser at Trondheim hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år. Trondheim hadde høyest skåre på indikatorene sosialhjelpsmottakere 25 år og over og andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå henholdsvis 22,6 og 17,6 prosent over ASSS-snittet. 66

67 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 67

68 dette gjelder særlig for Bergen. 11 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator TRD Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,157 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,8 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,6 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 3,5 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 3,9 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 5,5 6,3 4,7 7,7 21,6 20,2 13,5 27,2 59,5 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 12,7 10,8 8,9 13,8 11 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 68

69 Figur 42 Tjenesteprofil Trondheim ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Trondheim Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Trondheim har høy ressursbruk på sosiale tjenester i forhold til kommunens beregnede utgiftsbehov. Kommunen har en høy andel KVP-mottakere, og nettverkets beste skår på andelen KVP-mottakere som går til arbeid/utdanning. Brutto driftsutgifter (f281) per mottaker ligger stabilt, på snittet i nettverket. Sykefraværet ligger høyere enn snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Trondheim høyest i nettverket. Kommunen bruker 16 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim ligger like under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Beløpet er i 2014 kr (2013 kr 4 031, i 2012 var tilsvarende tall 3 817). Kommunen ligger litt over snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet har økt fra kr i 2013, til kr i Dekningsgrad Trondheim ligger like rundt ASSS-snittet på de to indikatorene som synliggjør dekningsgrader for økonomiske sosialhjelp. Trondheim kommune har en høyere andel mottakere av kvalifiseringsstønad enn ASSS-snittet. Andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp er 3,8 % i 2014 mot 3,4 % i 2013 og 3,2 % i Målt i antall personer er det snakk om en økning på 14,5 %. Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år er 5,6 % i 2014 mot 4,7 % i 2013 (og 4,3 % i 2012). Det er akkurat på snittet for ASSS kommunene. Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år er 3,4 % mot 3,1 i 2013 og 2,9 i Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Trondheim 3,5 i 2014 (mot 3,8 i 2013/2012). Dette er et høyt prioritert område i kommunen, noe som gjenspeiles i at skåren er 18 % over ASSS-snittet. Produktivitet og enhetskostnader Trondheim ligger på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Det har vært en økning fra 2013 til Beløpet i 2013 var kr per mottaker mot kr i Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær 69

70 Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 3,9 måneder og ligger med det 12 % under ASSS-snittet. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 5,5 mnd (mot 4,9 mnd 2013). Den ligger også under ASSS-snittet. Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre ligger imidlertid 7 % over ASSS-snittet og utgjør 21,6 % av mottakerne i kommunen. I 2013 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 57 %, en økning fra 2012 hvor andelen var 53 %. I 2014 topper Trondheim resultatet til en andel på 59,5 % - hvilket er klart høyest i nettverket, hele 30 % over snittet og 80 % bedre enn den kommunen som skårer lavest. Kommunen ligger litt høyt på sykefravær, 12,7 % (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Det er 17 % høyere enn ASSS-snittet. 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) 71

72 Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 11,92 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 17,6 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 7,1 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 38,5 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12- uker Sykefravær (PAI-registeret) 12,6 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Trondheim ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. 72

73 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tilsynsaktiviteten i Trondheim er høy og kommunen bruker relativt mye ressurser på ulovlighetsoppfølging. Kommunen har godkjent flere boliger og mer annet areal enn gjennomsnitt i nettverket, alt beregnet pr 1000 innbyggere. Samtidig er tallene for nye søknader 28 % lavere enn nettverkssnittet. Andel mangelfulle søknader ligger høyere enn nettverkssnittet. Kostnadsnivået fordelt pr byggesak er høyere enn gjennomsnitt i byggesaksnettverket. Prioritering og behov I 2014 var det 11,92 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er under nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 11,97 i 2012, 11,37 i 2013 og altså 11,92 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Mens nettverket har hatt stigende søknadsnivå, er tendensen at Trondheim ligger stabilt på «11-tallet», noe under nettverkssnittet. Kommunen beskriver selv at økningen i antall saker var tidkrevende, men lite inntektsbringende. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Trondheim er de samme tallene henholdsvis 7,1 boligenheter og 1235 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet variert mellom 4,3 og 12,8 i perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Trondheim kommune har en tilsynsandel på 17,6 % i 2014, noe som er høyt. Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Trondheim er omfanget av slike tilsyn oppgitt til 322 tilfeller. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Trondheim er andelen 38,5 %. Dette gir både søker og kommune merarbeid. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Trondheim kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader ligger over nettverkssnitt, men den lokale kostnadsutviklingen viser en sterkere reduksjon enn nettverkssnittet. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Trondheim er prosenten for 2014 ikke rapportert, men kommunen antar prosenten ligger på %. I Byggesaksnettverket er gjennomsnittet 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i 73

74 kommunen var 40 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 32 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 12,6 % for Trondheim og 8,1 % for nettverket i Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Trondheim og kr i byggesaksnettverket. 74

75 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær Grunnlaget for beregning av sykefravær varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk, og sammenligningsgrunnlaget blir dermed ulikt. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAI-registeret her var på over 5 pst-poeng. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS-kommunene jobber med å gi et anslag på hvor stor del av bygningsmassen som har tilstandsgrad 0 75

76 eller 1. En slik kvalitetsindikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 10,2 9,0 7,8 10,2 3,8 4,1 3,2 4, Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) - Trondheim lå høyest i nettverket på prioritering av eiendomsforvaltning, målt i netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, av kommunens samlede netto driftsutgifter. - Samlede FDV utgifter per kvm var det nest høyeste i nettverket. Det var spesielt forvaltnings- og vedlikeholdsutgifter som lå over snittet. Utgifter til driftsaktiviteter lå like over snittet og her 76

77 inngår utgifter til renhold, vaktmestertjenester, serviceavtaler og energi. Energiutgiftene lå under snittet for de ti kommunene. - Gjennomsnittlige årlige investeringer i perioden var 11 pst høyere enn snittet - Sykefraværet for ansatte innen eiendomsforvaltning i Trondheim lå over snittet, og var i 2014 på 12,2 pst., mens gjennomsnitt for de 10 kommunene var på 10 pst. Siden noen av kommunene kjøper tjenester, f.eks. renholdstjenester, mens andre har de ansatt i egen stab, er sammenligningsgrunnlaget svært ulikt Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim bruker mer ressurser på forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen sin enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Det samme er tilfellet når det gjelder investering i eiendomsforvaltning per innbygger. Kommunen var tidlig ute med å vedta en langsiktig strategi for forvaltning av bygningsmassen, og det ser ut til at denne har gitt gode resultater, hva gjelder standard på kommunale formålsbygg og omdømme. Strategien har en bred forankring uavhengig av politisk farge i kommunestyret. Dette gir en forutsigbarhet for administrasjonen og kommunen jobber systematisk med oppgradering, vedlikehold og utbygging av bygningsmassen, i tråd med vedtatt strategi. I forvaltningsutgiftene inngår strategiarbeid, planlegging, forsikring og andre forvaltningsoppgaver knyttet til eiendomsforvaltningen. Kommunen har bygget opp god kompetanse på planlegging og prosjektering av både nybygg, drift og vedlikehold av eiendomsmassen. Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har gode resultater, samtidig som de følger opp der det er nødvendig. Et høyere utgiftsnivå enn snittet kan umiddelbart gi inntrykk av at her kan man kutte i budsjettene, men KS gjør oppmerksom på at tjenesteprofilen foreløpig ikke har med en indikator som viser kvalitet eller standard på bygningsmassen. Med tanke på at de aller fleste kommuner sliter med store vedlikeholdsetterslep og at bevilgede budsjetter til verdibevarende vedlikehold ligger under anbefalt nivå for langsiktig verdibevarende vedlikehold i alle kommuner i nettverket, er det viktig å etterspørre tilstand på bygningsmassen før nye prioriteringer gjøres. Fortsatt sterk befolkningsveksten tilsier at investeringsbehovet vil være stort også i årene som kommer. I 2013 var ca. 86 pst av investeringene nybygg/påbygg, mens 14 pst var oppgraderinger. Tilsvarende tall for 2014 var 85 pst nybygg/påbygg, mens 15 pst var oppgraderinger. Beregnet vedlikeholdsetterslep eksklusive boliger var ca. 100 millioner kroner per år i Kommunen brukte ca. 93 mill. kr til vedlikehold av formålsbygg i 2014, og mener dette er om lag 100 mill. for lite i forhold til estimert behov på bakgrunn av årlige tilstandsanalyser. I tillegg har kommunen et betydelig vedlikeholdsetterslep på boliger, estimert til ca. 800 mill. kr. 77

78 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 78

79 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Trondheim. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Trondheim Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Trondheim Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Trondheim Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune,

80 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Trondheim Figur 43 Tjenesteprofil Trondheim Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen, Trondheim kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

81 81

82 82

83 83

84 84