ASSS-NETTVERKET 2011

Transkript

1 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Stavanger... Kjersti Lothe Dahl, leder Kjersti Hole Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Moen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Trondheim... Hans Ole Rolfsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene, samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Jan Sørbø, Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Hauge, Chriss Madsen, Margareth Belling, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 23. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Vi ser av figur 1 at brutto driftsresultat i Fredrikstad økte fra 2009 til 2010 etter å ha gått ned fra 2008 til I 2010 hadde Fredrikstad et brutto driftsresultat før avskrivninger på 279 mill. kroner. Dette tilsvarte 6,5 prosent av driftsinntektene og er en økning fra 5,3 prosent i Økningen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 2,0 pst av driftsinntektene både i 2009 og I 2010 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte på 87 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter endret seg heller ikke i forhold til inntektene fra 2009 til Renteutgiftene utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene begge år. I 2010 hadde Fredrikstad renteutgifter på 173 mill. kroner. Fredrikstad hadde netto avdrag på 203 mill. kroner i Dette utgjorde 4,7 prosent av driftsinntektene. Netto avdrag økte i forhold driftsinntektene fra 2009 til Netto driftsresultat var negativt alle år i perioden 2008 til 2010, men bedret seg noe i 2010 sammenlignet med I 2010 hadde Fredrikstad et negativt netto driftsresultat på -11 mill kroner, noe som tilsvarte -0,3 prosent av driftsinntektene. I 2009 var netto driftsresultat - 0,8 prosent, mens det var på -0,1 prosent i Bedringen i netto driftsresultat i 2010 skyldes i sin helhet at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene, mens økte avdrag trakk i motsatt retning. 5

6 Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til inntektene fra 2009 til 2010 og fra 2008 til I 2010 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 352 mill. kroner. Dette utgjorde 8,2 prosent av driftsinntektene, mens Fredrikstad hadde netto investeringsutgifter 9,4 prosent i 2009 og på 13,5 prosent i I 2010 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på -160 mill. kroner eller -3,7 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån gikk ned i forhold til inntektene fra 2009 til I 2009 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på -6,0 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i underskudd før lån i forhold til inntektene i 2010 skyldtes økning i brutto driftsresultat og lavere netto investeringsutgifter. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,3 3,1 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,9 1,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0 1,8 Herav utbytte Herav fin gev : Renteutgifter ,8 4,9 Herav fin tap : Nto avdrag ,7 14,4 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6-7,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,6 7,9 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Fredrikstad ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på om lag 54 mill. kroner i 2008, 13 mill. kroner i 2009 og 35 mill. kroner i

7 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSSkommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2008 og 2010, mens det i 2009 var på samme nivå som i de andre ASSS-kommunene. I 2010 var forskjellen mellom brutto driftsresultat i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene på 0,9 prosentenheter eller om lag 37 mill. kroner. Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene både 2008, 2009 og men både fra 2009 til 2010 og fra 2008 til 2009 hadde Fredrikstad en økning i renteinntektene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var renteinntektene i Fredrikstad 2,0 prosentenheter lavere enn i de andre ASSS-kommunene, mens forskjellen var på 2,9 prosentenheter i 2009 og på 3,7 prosentenheter i I 2010 var renteinntektene mv om lag 85 mill. kroner lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde 0,4 prosentenheter høyere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2008 var renteutgiftene i Fredrikstad 1,5 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSSkommunene, og Fredrikstad har dermed hatt en økning i renteutgiftene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene de siste to årene. Dermed var Fredrikstads renteutgifter mv i 2010 om lag 17 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Netto avdrag i Fredrikstad var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fra 2009 til 2010 hadde Fredrikstad en mindre gunstig utvikling i netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene, slik at forskjellen i netto avdrag økte fra 0,9 prosentenheter i 2009 til 1,4 prosentenheter i Dermed var netto avdrag i 2010 om lag 60 mill kroner høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2010 var netto driftsresultat i Fredrikstad 3,0 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde imidlertid en bedre utvikling i netto driftsresultat fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat som var 4,0 prosentenheter lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var netto driftsresultat i Fredrikstad om lag 130 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2010 var netto investeringsutgifter i Fredrikstad 4,5 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 og 2008 var netto investeringsutgifter henholdsvis 3,7 og 1,2 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var netto investeringsutgifter om lag 190 mill. kroner lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og 2010, og fra 2009 til 2010 gikk underskudd før lån ned i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var underskudd før lån om lag 125 mill. kroner lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2010 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde nedgang i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde økning i netto renteinntekter, økning i brutto driftsresultat og nedgang i netto investeringsutgifter, mens økningen i renteutgifter mv trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2010 som isolert sett var om lag 18 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. I 2009 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Fredrikstad som isolert sett var om lag 29 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2008 var om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2008 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2010 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 1, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (16,7 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2008 til 2010 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 415 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2010 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 59,5 prosent i Dette var noe høyere enn i de øvrige ASSSkommunene, men noe lavere enn i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 58,2 prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 60,1 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 3 Inntektssammensetning Fredrikstad hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og om lag samme skatteandel som kommunene i resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skattene 37,5 prosent av de samlede inntektene i I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatten 47,3 prosent, mens skatten utgjorde 37,2 prosent i kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 2,7 prosent av inntektene og 7,2 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS- kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,8 og 7,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, og noe lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 22,0 prosent av inntektene i Fredrikstad, 10,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 22,9 prosent i kommunene i resten av landet. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2009 og 2010 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= 100 Figur 4 viser at Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene hadde svakere vekst i de frie inntektene enn resten av landet fra 2008 til I 2010 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 5,7 prosent, mens veksten var på 6,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2008 til 2010 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 14,6 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,9 prosent og kommunene i resten av landet 16,7 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 6,5 5,7 Skatt i alt ,5 8,4 6,9 Inntekt/formue ,0 8,6 6,7 Eiendom ,1 4,2 10,2 Selskap Andre 0,0 0,0 0,0-376,1 0,5 Rammetilskudd ,6-1,4 3,7 11

12 Vi ser at det var relativt lav vekst i skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt som i 2010 ga Fredrikstad lavere inntektsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene, mens veksten i rammetilskuddet trakk i motsatt retning. I 2010 hadde Fredrikstad en nominell økning i skatteinntektene på 7,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell økning på 8,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 6,9 prosent I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for den kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten på frie inntekter i 2009 på 8,5 prosent redusert til 4,5 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en økning i frie inntekter regnet per innbygger på 3,4 prosent i I 2010 var det en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,4 prosent, noe som tilsvarer 1,2 prosent regnet per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en økning i frie inntekter på 7,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 4,6 prosent regnet per innbygger Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2009 og 2010 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommunene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 3 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2010 var lønnsutgiftsveksten i Fredrikstad på 3,2 pst. Dette var lavere enn i de øvrige ASSSkommunene, mens det var sterkest lønnsutgiftsvekst i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,2 4,5 5,1 Sosiale utgifter ,6 5,3 3,1 Lønn inkl sos utg ,1 4,7 4,7 I 2010 hadde Fredrikstad noe lavere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Dette gjorde at veksten i lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter ble noe lavere enn de rene lønnsutgiftene. I kommunene i resten av landet var forholdet det samme, men veksten i både lønnsutgifter og sosiale utgifter var noe sterkere enn i Fredrikstad. I de øvrige ASSS-kommunene økte de sosiale utgiftene sterkere enn lønnsutgiftene. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,6 prosent i 2009 og 3,8 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 3 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst på om lag 3 ½ prosent i 2009 og en årsverksreduksjon på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSSkommunene kan det anslås en årsverksvekst på 3 prosent i 2009 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 ½ prosent i 2009 og til 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= ,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2009 og 2010 under ett hadde Fredrikstad svakere årsverksvekst enn både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde en årsverksvekst på 3 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 4 prosent og 4 ½ prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets 13

14 drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Brutto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fremgår av figur 7. Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn både de øvrige ASSSkommunene og resten av landet i 2008 og 2010, men noe lavere i I 2010 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 6,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 5,6 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,0 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Fredrikstad hadde klar økning i brutto driftsresultat fra 2009 til Brutto driftsresultat økte også i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men svakere enn i Fredrikstad. Når Fredrikstad hadde svakere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2010, må det ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde svakere vekst både i driftsutgifter og driftsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene, der mindreutgiftsveksten slo kraftigst ut. En god del av mindreutgiftsveksten kom som følge nedgang i kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Mindreinntektsveksten kom hovedsakelig som følge av lav vekst i skatt på inntekt og formue og nedgang i overføringer med krav til motytelse og andre salgs- og leieinntekter Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det var en generell nedgang i netto finansinntekter i

15 Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Fredrikstad hadde lavere netto finansinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2008, 2009 og Vi ser også at netto finansinntekter gikk ned for alle fra 2009 til I 2010 hadde Fredrikstad netto finansinntekter tilsvarende -6,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2009 da Fredrikstad hadde netto finansinntekter på -6,2 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansinntekter som tilsvarte -2,9 prosent av driftsinntektene i 2010 og -2,2 prosent i 2009, mens netto finansinntekter i kommunene i resten av landet var på -3,4 prosent i 2010 og -2,8 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt -10 Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet *) NB: Finansielle gevinster og tap er ikke spesifisert i KOSTRA for 2008 og inngår derfor i søylene for renteinntekter og renteutgifter i Figuren viser at nedgangen i netto finansinntekter i forhold til driftsinntektene i Fredrikstad fra 2009 til 2010 skyldtes høyere avdrag og lavere finansielle gevinster, mens økt utbytte trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansinntekter hovedsakelig lavere finansielle gevinster og i kommunene i resten av landet skyldtes nedgangen hovedsakelig lavere renteinntekter og lavere finansielle gevinster. Figuren viser videre at Fredrikstad i 2010 hadde lavere utbytte enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde utbytte tilsvarende 0,5 prosent av inntektene i 2010, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde henholdsvis 1,8 og 1,1 prosent. Fredrikstad hadde høyere utbytte i 2010 enn i 2009, mens de øvrige kommunene hadde svak nedgang. Vi ser også at Fredrikstad hadde høyere netto finansielle gevinster enn de øvrige kommunene. Fredrikstad hadde netto finansielle gevinster som tilsvarte 0,9 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde 0,3 prosent av driftsinntektene i 2010 og kommunene i resten av landet hadde 0,5 prosent. Alle kommunegruppene hadde lavere finansielle gevinster i 2010 enn året før. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3,6 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 3,2 3,0 2,7 2,6 0,3-0,1-0,3-0,8-0,6 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2010 hadde Fredrikstad lavere netto driftsresultat enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde likevel en økning i netto driftsresultat fra 2009 til 2010, mens de øvrige kommunene hadde nedgang. Økningen i netto driftsresultat i Fredrikstad fra 2009 til 2010 skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, mens lavere netto finansinntekter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde negativt netto driftsresultat i 2010 tilsvarende -0,3 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,7 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1-0,8-0,3 0,3 3,2 2,7-0,6 3,0 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,7-0,3 0,7 0,0 0,1-0,1-0,4-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,3-0,2-0,5-0,3 Avvik avdrag/avskr ,1-0,1 0,3-1,2-1,1-1,3-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,9-1,1-0,9-1,9-1,9-1,8-1,7-1,6-1,6 Handlingsrom ,1-2,8-1,1-2,0-0,1-0,6-3,5-0,5-0,5 Vi ser at Fredrikstad hadde negativt handlingsrom alle år fra 2008 til I 2010 var handlingsrommet på -1,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet i Fredrikstad opp med 1,7 prosentenheter. Det var bedringen i netto driftsresultat som bidro mest til økt handlingsrom fra 2009 til 2010, men også de andre faktorene trakk i positiv retning. Figur 11 viser handlingsrom i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2010 hadde Fredrikstad mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Handlingsrommet var imidlertid negativt i alle kommunegruppene. Fredrikstad hadde et handlingsrom på -1,1 prosent. I de øvrige ASSSkommunene var handlingsrommet på -0,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde handlingsrom på 0,5 prosent. Når handlingsrommet var lavere i Fredrikstad i 2010 enn i de øvrige kommunene, skyldtes dette hovedsakelig lavere netto driftsresultat, mens Fredrikstads lave avvik mellom avdrag og avskrivninger og lave investeringsmoms trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet opp i Fredrikstad, mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. Når Fredrikstad hadde en bedre utvikling i handlingsrommet fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette hovedsakelig økningen i netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2008 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,7 11,6 10,4 16,7 15,915,5 13,3 13,5 13,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene i både 2008, 2009 og Sammenliknet med kommunene i resten av landet, hadde Fredrikstad lavere investeringsutgifter i 2009 og 2010, men høyere i I 2010 tilsvarte investeringsutgiftene i 19

20 Fredrikstad 10,4 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommuner i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,5 og 13,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 hadde Fredrikstad en nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,2 prosentenheter. I de øvrige ASSS-kommunene gikk investeringsutgiftene ned med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene, mens investeringsandelen var uendret i kommunene i resten av landet. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 12 Næring Admin Kultur Barnehage Bolig 4 Samferdsel 2 Pleie/omsorg 0 Fredrikstad 2008 Fredrikstad 2009 Fredrikstad 2010 Øvrige ASSS 2010 Andre komm 2010 VAR Grunnskole Vi ser at Fredrikstad hadde høye investeringer innenfor VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Fredrikstad var i 2010 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole og kultur. I Fredrikstad var det i 2010 beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor kultur, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. 20