ASSS-NETTVERKET 2011

Transkript

1 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Stavanger... Kjersti Lothe Dahl, leder Kjersti Hole Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Moen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Trondheim... Hans Ole Rolfsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene, samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Jan Sørbø, Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Hauge, Chriss Madsen, Margareth Belling, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 23. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Vi ser av figur 1 at brutto driftsresultat i Fredrikstad økte fra 2009 til 2010 etter å ha gått ned fra 2008 til I 2010 hadde Fredrikstad et brutto driftsresultat før avskrivninger på 279 mill. kroner. Dette tilsvarte 6,5 prosent av driftsinntektene og er en økning fra 5,3 prosent i Økningen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 2,0 pst av driftsinntektene både i 2009 og I 2010 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte på 87 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter endret seg heller ikke i forhold til inntektene fra 2009 til Renteutgiftene utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene begge år. I 2010 hadde Fredrikstad renteutgifter på 173 mill. kroner. Fredrikstad hadde netto avdrag på 203 mill. kroner i Dette utgjorde 4,7 prosent av driftsinntektene. Netto avdrag økte i forhold driftsinntektene fra 2009 til Netto driftsresultat var negativt alle år i perioden 2008 til 2010, men bedret seg noe i 2010 sammenlignet med I 2010 hadde Fredrikstad et negativt netto driftsresultat på -11 mill kroner, noe som tilsvarte -0,3 prosent av driftsinntektene. I 2009 var netto driftsresultat - 0,8 prosent, mens det var på -0,1 prosent i Bedringen i netto driftsresultat i 2010 skyldes i sin helhet at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene, mens økte avdrag trakk i motsatt retning. 5

6 Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til inntektene fra 2009 til 2010 og fra 2008 til I 2010 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 352 mill. kroner. Dette utgjorde 8,2 prosent av driftsinntektene, mens Fredrikstad hadde netto investeringsutgifter 9,4 prosent i 2009 og på 13,5 prosent i I 2010 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på -160 mill. kroner eller -3,7 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån gikk ned i forhold til inntektene fra 2009 til I 2009 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på -6,0 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i underskudd før lån i forhold til inntektene i 2010 skyldtes økning i brutto driftsresultat og lavere netto investeringsutgifter. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,3 3,1 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,9 1,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0 1,8 Herav utbytte Herav fin gev : Renteutgifter ,8 4,9 Herav fin tap : Nto avdrag ,7 14,4 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6-7,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,6 7,9 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Fredrikstad ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på om lag 54 mill. kroner i 2008, 13 mill. kroner i 2009 og 35 mill. kroner i

7 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSSkommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2008 og 2010, mens det i 2009 var på samme nivå som i de andre ASSS-kommunene. I 2010 var forskjellen mellom brutto driftsresultat i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene på 0,9 prosentenheter eller om lag 37 mill. kroner. Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene både 2008, 2009 og men både fra 2009 til 2010 og fra 2008 til 2009 hadde Fredrikstad en økning i renteinntektene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var renteinntektene i Fredrikstad 2,0 prosentenheter lavere enn i de andre ASSS-kommunene, mens forskjellen var på 2,9 prosentenheter i 2009 og på 3,7 prosentenheter i I 2010 var renteinntektene mv om lag 85 mill. kroner lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde 0,4 prosentenheter høyere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2008 var renteutgiftene i Fredrikstad 1,5 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSSkommunene, og Fredrikstad har dermed hatt en økning i renteutgiftene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene de siste to årene. Dermed var Fredrikstads renteutgifter mv i 2010 om lag 17 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Netto avdrag i Fredrikstad var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fra 2009 til 2010 hadde Fredrikstad en mindre gunstig utvikling i netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene, slik at forskjellen i netto avdrag økte fra 0,9 prosentenheter i 2009 til 1,4 prosentenheter i Dermed var netto avdrag i 2010 om lag 60 mill kroner høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2010 var netto driftsresultat i Fredrikstad 3,0 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde imidlertid en bedre utvikling i netto driftsresultat fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat som var 4,0 prosentenheter lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var netto driftsresultat i Fredrikstad om lag 130 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2010 var netto investeringsutgifter i Fredrikstad 4,5 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2009 og 2008 var netto investeringsutgifter henholdsvis 3,7 og 1,2 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var netto investeringsutgifter om lag 190 mill. kroner lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og 2010, og fra 2009 til 2010 gikk underskudd før lån ned i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var underskudd før lån om lag 125 mill. kroner lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2010 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde nedgang i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde økning i netto renteinntekter, økning i brutto driftsresultat og nedgang i netto investeringsutgifter, mens økningen i renteutgifter mv trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2010 som isolert sett var om lag 18 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. I 2009 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Fredrikstad som isolert sett var om lag 29 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2008 var om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2008 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2010 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 1, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (16,7 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2008 til 2010 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 415 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2010 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 59,5 prosent i Dette var noe høyere enn i de øvrige ASSSkommunene, men noe lavere enn i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 58,2 prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 60,1 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 3 Inntektssammensetning Fredrikstad hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og om lag samme skatteandel som kommunene i resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skattene 37,5 prosent av de samlede inntektene i I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatten 47,3 prosent, mens skatten utgjorde 37,2 prosent i kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 2,7 prosent av inntektene og 7,2 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS- kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,8 og 7,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, og noe lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 22,0 prosent av inntektene i Fredrikstad, 10,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 22,9 prosent i kommunene i resten av landet. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2009 og 2010 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= 100 Figur 4 viser at Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene hadde svakere vekst i de frie inntektene enn resten av landet fra 2008 til I 2010 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 5,7 prosent, mens veksten var på 6,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2008 til 2010 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 14,6 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,9 prosent og kommunene i resten av landet 16,7 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 6,5 5,7 Skatt i alt ,5 8,4 6,9 Inntekt/formue ,0 8,6 6,7 Eiendom ,1 4,2 10,2 Selskap Andre 0,0 0,0 0,0-376,1 0,5 Rammetilskudd ,6-1,4 3,7 11

12 Vi ser at det var relativt lav vekst i skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt som i 2010 ga Fredrikstad lavere inntektsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene, mens veksten i rammetilskuddet trakk i motsatt retning. I 2010 hadde Fredrikstad en nominell økning i skatteinntektene på 7,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell økning på 8,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 6,9 prosent I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for den kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten på frie inntekter i 2009 på 8,5 prosent redusert til 4,5 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en økning i frie inntekter regnet per innbygger på 3,4 prosent i I 2010 var det en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,4 prosent, noe som tilsvarer 1,2 prosent regnet per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en økning i frie inntekter på 7,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 4,6 prosent regnet per innbygger Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2009 og 2010 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommunene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 3 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2010 var lønnsutgiftsveksten i Fredrikstad på 3,2 pst. Dette var lavere enn i de øvrige ASSSkommunene, mens det var sterkest lønnsutgiftsvekst i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,2 4,5 5,1 Sosiale utgifter ,6 5,3 3,1 Lønn inkl sos utg ,1 4,7 4,7 I 2010 hadde Fredrikstad noe lavere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Dette gjorde at veksten i lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter ble noe lavere enn de rene lønnsutgiftene. I kommunene i resten av landet var forholdet det samme, men veksten i både lønnsutgifter og sosiale utgifter var noe sterkere enn i Fredrikstad. I de øvrige ASSS-kommunene økte de sosiale utgiftene sterkere enn lønnsutgiftene. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,6 prosent i 2009 og 3,8 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 3 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst på om lag 3 ½ prosent i 2009 og en årsverksreduksjon på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSSkommunene kan det anslås en årsverksvekst på 3 prosent i 2009 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 ½ prosent i 2009 og til 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= ,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2009 og 2010 under ett hadde Fredrikstad svakere årsverksvekst enn både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde en årsverksvekst på 3 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 4 prosent og 4 ½ prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets 13

14 drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Brutto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fremgår av figur 7. Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn både de øvrige ASSSkommunene og resten av landet i 2008 og 2010, men noe lavere i I 2010 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 6,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 5,6 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,0 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Fredrikstad hadde klar økning i brutto driftsresultat fra 2009 til Brutto driftsresultat økte også i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men svakere enn i Fredrikstad. Når Fredrikstad hadde svakere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2010, må det ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde svakere vekst både i driftsutgifter og driftsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene, der mindreutgiftsveksten slo kraftigst ut. En god del av mindreutgiftsveksten kom som følge nedgang i kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Mindreinntektsveksten kom hovedsakelig som følge av lav vekst i skatt på inntekt og formue og nedgang i overføringer med krav til motytelse og andre salgs- og leieinntekter Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det var en generell nedgang i netto finansinntekter i

15 Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Fredrikstad hadde lavere netto finansinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2008, 2009 og Vi ser også at netto finansinntekter gikk ned for alle fra 2009 til I 2010 hadde Fredrikstad netto finansinntekter tilsvarende -6,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2009 da Fredrikstad hadde netto finansinntekter på -6,2 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansinntekter som tilsvarte -2,9 prosent av driftsinntektene i 2010 og -2,2 prosent i 2009, mens netto finansinntekter i kommunene i resten av landet var på -3,4 prosent i 2010 og -2,8 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt -10 Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet *) NB: Finansielle gevinster og tap er ikke spesifisert i KOSTRA for 2008 og inngår derfor i søylene for renteinntekter og renteutgifter i Figuren viser at nedgangen i netto finansinntekter i forhold til driftsinntektene i Fredrikstad fra 2009 til 2010 skyldtes høyere avdrag og lavere finansielle gevinster, mens økt utbytte trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansinntekter hovedsakelig lavere finansielle gevinster og i kommunene i resten av landet skyldtes nedgangen hovedsakelig lavere renteinntekter og lavere finansielle gevinster. Figuren viser videre at Fredrikstad i 2010 hadde lavere utbytte enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde utbytte tilsvarende 0,5 prosent av inntektene i 2010, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde henholdsvis 1,8 og 1,1 prosent. Fredrikstad hadde høyere utbytte i 2010 enn i 2009, mens de øvrige kommunene hadde svak nedgang. Vi ser også at Fredrikstad hadde høyere netto finansielle gevinster enn de øvrige kommunene. Fredrikstad hadde netto finansielle gevinster som tilsvarte 0,9 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde 0,3 prosent av driftsinntektene i 2010 og kommunene i resten av landet hadde 0,5 prosent. Alle kommunegruppene hadde lavere finansielle gevinster i 2010 enn året før. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3,6 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 3,2 3,0 2,7 2,6 0,3-0,1-0,3-0,8-0,6 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2010 hadde Fredrikstad lavere netto driftsresultat enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde likevel en økning i netto driftsresultat fra 2009 til 2010, mens de øvrige kommunene hadde nedgang. Økningen i netto driftsresultat i Fredrikstad fra 2009 til 2010 skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, mens lavere netto finansinntekter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde negativt netto driftsresultat i 2010 tilsvarende -0,3 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,7 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1-0,8-0,3 0,3 3,2 2,7-0,6 3,0 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,7-0,3 0,7 0,0 0,1-0,1-0,4-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,3-0,2-0,5-0,3 Avvik avdrag/avskr ,1-0,1 0,3-1,2-1,1-1,3-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,9-1,1-0,9-1,9-1,9-1,8-1,7-1,6-1,6 Handlingsrom ,1-2,8-1,1-2,0-0,1-0,6-3,5-0,5-0,5 Vi ser at Fredrikstad hadde negativt handlingsrom alle år fra 2008 til I 2010 var handlingsrommet på -1,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet i Fredrikstad opp med 1,7 prosentenheter. Det var bedringen i netto driftsresultat som bidro mest til økt handlingsrom fra 2009 til 2010, men også de andre faktorene trakk i positiv retning. Figur 11 viser handlingsrom i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2010 hadde Fredrikstad mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Handlingsrommet var imidlertid negativt i alle kommunegruppene. Fredrikstad hadde et handlingsrom på -1,1 prosent. I de øvrige ASSSkommunene var handlingsrommet på -0,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde handlingsrom på 0,5 prosent. Når handlingsrommet var lavere i Fredrikstad i 2010 enn i de øvrige kommunene, skyldtes dette hovedsakelig lavere netto driftsresultat, mens Fredrikstads lave avvik mellom avdrag og avskrivninger og lave investeringsmoms trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet opp i Fredrikstad, mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. Når Fredrikstad hadde en bedre utvikling i handlingsrommet fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette hovedsakelig økningen i netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2008 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,7 11,6 10,4 16,7 15,915,5 13,3 13,5 13,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene i både 2008, 2009 og Sammenliknet med kommunene i resten av landet, hadde Fredrikstad lavere investeringsutgifter i 2009 og 2010, men høyere i I 2010 tilsvarte investeringsutgiftene i 19

20 Fredrikstad 10,4 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommuner i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,5 og 13,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 hadde Fredrikstad en nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,2 prosentenheter. I de øvrige ASSS-kommunene gikk investeringsutgiftene ned med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene, mens investeringsandelen var uendret i kommunene i resten av landet. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 12 Næring Admin Kultur Barnehage Bolig 4 Samferdsel 2 Pleie/omsorg 0 Fredrikstad 2008 Fredrikstad 2009 Fredrikstad 2010 Øvrige ASSS 2010 Andre komm 2010 VAR Grunnskole Vi ser at Fredrikstad hadde høye investeringer innenfor VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Fredrikstad var i 2010 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole og kultur. I Fredrikstad var det i 2010 beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor kultur, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. 20

21 I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Finansieringsbehovet i Fredrikstad var i 2010 lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og litt høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2010 hadde Fredrikstad et finansieringsbehov på 9,2 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var på henholdsvis 11,2 og 9,0 prosent. Finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk ned både fra 2009 til 2010 og fra 2008 til I de øvrige kommunene gikk finansieringsbehovet noe opp fra 2009 til 2010 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Nedgangen i finansieringsbehovet i Fredrikstad fra 2009 til 2010 skyldtes lavere investeringsutgifter og høyere netto driftsresultat, mens økt negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Det var først og fremst lave investeringsutgifter som ga Fredrikstad et lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSSkommunene, mens lavt netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 21

22 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-10,6-9,2-16,5-11,0-11,2-12,8-8,2-9,0 Nto driftsres ,1-0,8-0,3 0,3 3,2 2,7-0,6 3,0 2,6 Investutgift ,7-11,6-10,4-16,7-15,9-15,5-13,5-13,3-13,3 Investinntekt ,2 2,2 2,3 2,0 2,8 2,9 2,6 2,5 2,3 Premieavvik ,4-0,3-0,8-2,2-1,0-1,2-1,3-0,4-0,6 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -9,4-6,0-3,7-11,3-6,7-6,7-8,5-4,8-5,3 Bto driftsres 7,5 5,3 6,5 4,6 5,4 5,6 4,7 5,8 6,0 Nto renteinnt -3,4-1,9-2,0-1,2 1,1 0,4-2,2 0,1-0,3 Nto inv.innt -13,5-9,4-8,2-14,7-13,1-12,6-10,9-10,8-11,0 Vi ser at Fredrikstad i 2010 hadde et underskudd før lån tilsvarende -3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde underskudd før lån på -6,7 prosent, og også lavere enn i kommunene i resten av landet som hadde underskudd på -5,3 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-komunene og i andre kommuner i perioden 2008 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Vi ser at Fredrikstad hadde lavere netto bruk av lån enn de øvrige kommunene i 2008 og 2010, mens bruken var høyere i I 2010 utgjorde netto bruk av lån 7,8 prosent av driftsinntektene i Fredrikstad. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var netto låneopptak i 2010 på henholdsvis 11,9 og 9,6 prosent. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -15,0-10,6-9,2-16,5-11,0-11,2-12,8-8,2-9,0 Nto lån 6,7 12,4 7,8 9,6 10,9 11,9 8,7 9,0 9,6 Nto anskaff -8,3 1,8-1,4-6,9-0,1 0,7-4,1 0,8 0,5 Vi ser at Fredrikstad i 2010 hadde en reduksjon av midler som utgjorde 1,4 prosent av driftsinntektene, noe som innebærer at arbeidskapitalen ble redusert. I de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet var netto anskaffelse av midler på henholdsvis 0,7 og 0,6 prosent av driftsinntektene. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiroog bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.. Det generelle bildet som fremkommer av figur 16 er at netto fordringer gikk ned i forhold til inntektene i både 2009 og Fredrikstad hadde klart lavere netto fordringer enn kommunene for øvrig i både 2008, 2009 og 2010, men Fredrikstad hadde også en noe svakere nedgang i netto fordringer fra 2009 til 2010 enn de øvrige kommunene. I 2010 hadde Fredrikstad netto fordringer tilsvarende -71 prosent av inntektene, noe som var en nedgang fra om lag -68 prosent i 2009 og - 66 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene var netto fordringer på 44 prosent i 2010, noe som var en nedgang fra om lag -38 prosent i 2009 og -34 prosent i Kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på -49 prosent i Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,8-38,3-44,3-44,0-45,3-48,9-66,4-68,2-71,1 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,1 42,5 45,0 70,9 67,0 66,0 57,5 56,0 56,6 Gjeld ,6 110,7 116,1 104,7 105,3 110,3 101,5 101,3 105,5 Netto fordr ,4-68,2-71,1-33,8-38,3-44,3-44,0-45,3-48,9 I 2010 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2009 til 2010 gikk Fredrikstads netto fordringer ned med om lag 210 mill. kroner. Dette var lik forskjellen mellom økte fordringer på 160 mill. kroner og økt gjeld på 380 mill. kroner 24

25 Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2010 på -27 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -6 prosentenheter skyldes at Fredrikstad hadde høyere gjeld og -21 prosentenheter at Fredrikstad hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og kommunene i resten av landet i 2010 på -22 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -12 prosentenheter skyldes at Fredrikstad hadde høyere gjeld enn kommunene i resten av landet og -10 prosentenheter at Fredrikstad hadde lavere fordringer enn kommunene i resten av landet. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil dette være grunnskole og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Fra 2011 blir det også utjevnet for forskjeller i utgiftsbehov for barnehager. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. Vi har derfor valgt å fremskynde bruken av den nye kostnadsnøkkelen, slik at vi har brukt den nye kostnadsnøkkelen i analysen for Analysen for 2008 og 2009 er basert på gammel nøkkel. For at vi skal få frem hvordan skifte av kostnadsnøkkel slår ut i utgiftsbehovet, har vi i noen av figurene for 2010-tallene brukt både gammel og ny kostnadsnøkkel. Når det gjelder barnehagene har vi valgt å vente med å ta denne kostnadsnøkkelen i bruk til vi skal gjøre analyser for Dette skyldes at det vil bli store endringer i nivået på netto driftsutgifter fra 2010 til Fra 2011 går det tidligere statstilskuddet til barnehager inn i rammetilskuddet, mens tilskuddet har vært øremerket frem til og med Øremerkede tilskudd trekkes fra når vi beregner kommunens netto driftsutgifter. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik summen av sektornøkler. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. For hver sektor har vi tatt utgangspunkt i et beregnet utgiftsbehov som vi har satt lik gjennomsnittlig netto driftsutgift per 26

27 innbygger på landsbasis. Dette gir en noe annen vekting av sektornøklene enn det som brukes i inntektssystemet Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. For 2010 viser vi tall etter både gammel og ny kostnadsnøkkel. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2008, 2009 og ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0, Gml 2010Ny I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Vi ser av figur 17 at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Fredrikstad ligger om lag på landsgjennomsnittet. Etter den nye kostnadsnøkkelen hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov på 99,5 prosent i Den nye kostnadsnøkkelen gir et litt høyere beregnet utgiftsbehov for Fredrikstad enn den gamle nøkkelen. Etter den gamle nøkkelen hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov på 99,3 prosent i Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon. Fra 2008 til 2010 var det etter den gamle nøkkelen størst relativ økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor grunnskole, og størst nedgang innenfor barnevern. Den nye kostnadsnøkkelen gir klart høyere beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad innenfor sosiale tjenester enn den gamle nøkkelen. Etter den nye nøkkelen hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester på 131,5 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 116,6 prosent etter den gamle. 27

28 Den nye kostnadsnøkkelen gir Fredrikstad lavere beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse, barnevern og administrasjon. Etter den nye nøkkelen hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse på 90,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 99,3 prosent etter den gamle. Etter den nye nøkkelen hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern på 103,7 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 108,9 prosent etter den gamle. Det var innenfor sosiale tjenester at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2010 med 131,5 prosent av landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det nye opphopningskriteriet og høy andel flyktninger som trekker opp utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Fredrikstad. Det var innenfor administrasjon at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 88,0 prosent av landsgjennomsnittet i Det relativt lave utgiftsbehovet har blant annet sammenheng med at Fredrikstad hadde stordriftsfordeler innenfor administrasjon. Etter den nye kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg lå beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad på 102,1 prosent av landsgjennomsnittet i Det noe høyere utgiftsbehovet enn landsgjennomsnittet har sammenheng med at Fredrikstad hadde en relativt høy andel innbyggere år. Etter den nye kostnadsnøkkelen for grunnskole lå beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad på 96,6 prosent av landsgjennomsnittet i Dette noe lavere utgiftsbehovet enn landsgjennomsnittet har sammenheng med at Fredrikstad hadde stordriftsfordeler og tettbygdfordeler innenfor grunnskole Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til innenfor hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB fra juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake for Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2011 =

29 Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2017 forventes det at befolkningsveksten i Fredrikstad vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2005 til 2011 hadde Fredrikstad lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. I denne perioden hadde resten av kommunene noe svakere vekst enn Fredrikstad, og forventes også å få en noe lavere vekst enn Fredrikstad frem til Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på 8 prosent frem til 2017, i de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 11 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Fredrikstad tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller om lag per år. Fra 2005 til 2011 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller 694 per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. 29

30 Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over viser tiltakende vekst. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 320 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall personer 67 år og over opp med 277 personer. Antall barn 0 5 år viser tiltakende vekst. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 11 prosent fra 2011 til Dette tilsvarer en økning på om lag 560 barn eller om lag 90 per år. Fra 2005 til 2011 ble det 254 flere barn i aldersgruppen 0 5 år i Fredrikstad. Antall barn 6 15 år vil øke igjen etter flere år med stabilitet. Fra 2011 til 2017 forventes antall barn 6 15 år å øke med 4 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 420 barn eller om lag 70 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år opp med 174. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 30

31 Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år viser tiltagende vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 26 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 310 per år. Fra 2005 til 2011 økte antall personer år med 193 personer. Gruppen 90 år og over viser jevn vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 14 prosent frem til Dette tilsvarer om lag 80 personer eller om lag 10 per år. Fra 2005 til 2011 økte antall personer 90 år og over med 98 personer. Antall innbyggere i gruppen år holder seg stabilt. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå ned med om lag 30 personer frem til Fra 2005 til 2011 gikk antall personer over år ned med 14 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2017 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til barnehager følger aldersgruppen 0 5 år. Beregningene er basert på den nye kostnadsnøkkelen. Vi har imidlertid fordelt brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i 2011 etter en litt annen metode enn det TBU har basert seg på så langt. Ved å bruke våre satser per innbygger og videreføre disse på anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver kommune. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2011 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Vi har ikke med demografikostnader som følger av innføringen av kommunal medfinansiering av sykehusbehandling i forbindelse med samhandlingsreformen mv. 31

32 Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2017 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 8 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 ½ prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. Beregningen av demografikostnadene er basert på en finere aldersinndeling enn den som fremgår av figuren, jf. vedlegg. Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 50 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2011 til 2017 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag 290 mill. kroner, hvorav om lag 120 mill. kroner kan henføres til 32

33 aldersgruppen 67 år og over, om lag 60 mill. kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 50 mill. kroner til aldersgruppen 6 15 år. Fredrikstad har tiltakende vekst i demografiutgiftene i perioden. Dette skyldes at både aldersgruppen 67 år og over og aldersgruppen 6 15 år viser tiltakende vekst Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. For 2010 er det vist resultater både etter ny og gammel kostnadsnøkkel, mens det er brukt gammel kostnadsnøkkel for 2008 og I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Resultatene som er beregnet etter gammel kostnadsnøkkel er også korrigert for anslått innslag av minoritetsspråklige, mens denne effekten er fanget opp i den nye kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg. Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der landsgjennomsnittet er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. I figur 19 har vi i tillegg korrigert for forskjell mellom disponibel inntekt Fredrikstad og landsgjennomsnittet etter at vi har tatt hensyn til alle forholdene nevnt foran. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av netto driftsutgifter inkludert premieavvik pluss netto renteutgifter og avdrag pluss netto driftsresultat. På samme måte som disponible inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor høye utgifter den enkelte kommune kan ha på grunnskole, pleie og omsorg etc. 33

34 I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett, der vi også har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. For 2010 viser vi her bare beregninger etter den gamle kostnadsnøkkelen. Dette skyldes at endringen i kostnadsnøkkel isolert sett også vil slå ut i korreksjonen av kommunens disponible inntekt. Men siden den nye kostnadsnøkkelen først blir innført fra 2011, får vi ikke tatt hensyn til hvordan dette slår ut i kommunens inntektsside i tallene for Vi ser at når vi korrigerer for forskjell i utgiftsbehov etc var Fredrikstads disponible inntekt i 2010 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 265 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2010 som var på 90,9 prosent av landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, administrasjon, sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik og netto driftsresultat avviker fra beregnet utgiftsbehov / landsgjennomsnittet. For 2010 blir summen av disse avvikene om lag kroner per innbygger. Dette er det samme som forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet (korrigert for forskjell i utgiftsbehov etc). Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Gml Tallene for 2010 viser at Fredrikstad hadde netto renteutgifter og avdrag som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette ga merutgifter på om lag 167 mill. kroner. Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var i 2010 om lag kroner lavere per innbygger i Fredrikstad enn landsgjennomsnittet. Dette tilsvarte en mindreutgift på om lag 204 mill. kroner. Netto driftsresultat var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 128 mill. kroner Vi ser videre at Fredrikstad hadde nedgang i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet fra 2009 til 2010 på 184 kroner per innbygger. Dette tilsvarer en 34

35 mindrevekst på om lag 14 mill. kroner. Samtidig gikk netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet ned med 487 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med 664 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Fredrikstad med beregnet utgiftsbehov, der vi også har korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Fredrikstad har høyere utgifter per innbygger enn beregnet utgiftsbehov innenfor en sektor, indikerer dette at Fredrikstad har bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa. Tallene for 2010 er beregnet etter både gammel og ny kostnadsnøkkel. Ved å sammenlikne tallene etter gammel og ny kostnadsnøkkel i 2010, får vi frem hvor mye innføringen av ny kostnadsnøkkel påvirker beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad. Ved å sammenlikne tallene for gammel kostnadsnøkkel for 2010 med tallene for 2008 og 2009 får vi frem hvordan ressursbruken i Fredrikstad har endret seg over tid. Vi har beregnet utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet i Fredrikstad til om lag kroner per innbygger. Etter ny kostnadsnøkkel var Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2010 om lag kroner lavere enn dette per innbygger. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 107 mill kroner, noe som tilsvarer 4,6 prosent. Dette indikerer isolert sett at etter ny kostnadsnøkkel hadde Fredrikstad et tjenestetilbud litt under landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Gml 2010Ny Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Sammenliknet med tidligere år er Fredrikstads tall for 2010 sterkt påvirket av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Ny kostnadsnøkkel for grunnskole og ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester øker utgiftsbehovet med henholdsvis 389 kroner og 335 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt medfører ny kostnadsnøkkel at utgiftsbehovet til pleie og omsorg reduseres med 362 kroner per innbygger og at utgiftsbehovet til kommunehelse går ned med 35

36 157 kroner per innbygger. Samlet sett gir endringene i kostnadsnøklene en økning i beregnet utgiftsbehov for Fredrikstad på 17 kroner per innbygger. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og barnevern. Vi har beregnet utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Fredrikstad til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Fredrikstad merutgifter i forhold til dette på 77 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 6 mill kroner eller 0,6 prosent. Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet utgiftsbehovet til grunnskole i Fredrikstad til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Fredrikstad mindreutgifter i forhold til dette på 746 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 55 mill kroner eller 8,0 prosent. Når vi sammenlikner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med tidligere år, ser vi at fra 2009 til 2010 gikk Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 223 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang på 248 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning på 229 kroner per innbygger Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstads ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet. På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 84 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 16 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Tallene for disse sektorene blir dermed heller ikke berørt av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette er dokumentert i vedleggstabell 2. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur 25 36

37 Figur 25 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum andre sekt Bhage VAR Fys. planl Kultur Kirke Sam ferds Bolig Næring Brann og ulykke Inter- ko Ikke- ko mm mm ansv Eien dom Felles For landet under ett lå netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 204 mill. kroner eller 48,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2009 til 2010 på 487 kroner per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor eiendom og barnehager med henholdsvis 477 og 441 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor VAR med 395 kroner per innbygger. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring og fellestjenester. Fredrikstads netto driftsutgifter til næring var 220 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte merutgifter på om lag 16 mill. kroner. Fredrikstad hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og eiendom. Fredrikstads netto driftsutgifter til VAR var 841 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 62 mill. kroner. Fredrikstads netto driftsutgifter til eiendom var 813 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på 60 mill. kroner Ressursbruk og inntektskorrigert utgiftsbehov Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Fredrikstad og landsgjennomsnittet når vi justerer inntektene på landsbasis slik at vi får samme inntektsnivå som i Fredrikstad 6. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 6 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på grunnskole, 37

38 Dette gjør vi ved å se på om det er forskjell mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet når det gjelder hvordan inntektene fordeler seg på ulike anvendelser. Da vil en hver anvendelse der Fredrikstad ligger over landsgjennomsnittet, ha sitt motstykke i at Fredrikstad må ligge tilsvarende under landsgjennomsnittet når det gjelder andre anvendelser. Dermed blir summen av avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 26 viser at når vi tar utgangspunkt i ny kostnadsnøkkel for 2010 var Fredrikstads andel netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger og andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg om lag kroner høyere per innbygger enn om ressursbruken hadde vært fordelt på samme måte som i landet forøvrig. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 182 mill. og 92 mill. kroner. Motsatt var andel netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet om lag kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens andel netto driftsresultat var om lag kroner lavere. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 165 mill. og 118 mill. kroner. Figur 26 Fredrikstad kommune. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag det enkelte år korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger Kroner per innbygger Gml 2010Ny Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Forskjellen mellom figur 24 og figur 26 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2010 var 77 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, mens det av figur 26 fremgår at når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov mm brukte Fredrikstad om lag kroner mer av inntektene sine til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når vi sammenlikner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med 2009, ser vi at sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en økning i andel netto driftsresultat og andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg i forhold til landsgjennomsnittet fra 2009 til og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene på grunnskole, vil vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter og hvor mye som skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå). 38

39 Dette hadde sitt motstykke i en nedgang i andel netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og andel grunnskole. 39

40 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet om inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2010 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns) og det er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kap. 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret og/eller v/manuell innrapportering fra den enkelte kommunen i nettverket der PAI ikke hadde korrekte data/kunne levere data. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke resultat da undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og flere kommuner ikke har gjennomført slike undersøkelser. 40

41 5.1. Grunnskoletjenester Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er gjennomsnitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator, og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sjukefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet Innledning Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for indikatoren Ressursbruk Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene i rapporten er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010 og vår Kommentarer til noen av indikatorene Ressursbruk: Som mål for ressursbruk har vi tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRAfunksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. For å få sammenliknbare tall har vi ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og tallene som er basert på den gamle kostnadsnøkkelen er også korrigert for forskjeller i tilskudd til minoritetsspråklige. Ved beregning av ressursbruksindikatoren for grunnskole har KS brukt SSBs definisjon av hvilke funksjoner som inngår i sektoren minus funksjon 222 Skolelokaler. 41

42 Andel elever som får spesialundervisning: Tall i diagram og tabeller viser summen av andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning og andel elever ved spesialskoler. KOSTRA har ikke lenger tall for elever i spesialskoler på nivå 2, tall i tabeller og diagrammer er derfor beregnet på grunnlag av nivå 3. I diagrammer med fordeling på klassetrinn er ikke elever i spesialskoler med. Se mer detaljert forklaring i Kap 3.8. Tallene er noe justert i forhold til 15/3. Sjukefravær: Sjukefravær er rapportert til KS av den enkelte kommune. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. På grunn av ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, er tallene ikke godt egnet til sammenlikning mellom kommunene, men kan brukes til å se egen kommune over tid. Resultater nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre, snitt lesing, regning og engelsk. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem, snitt lesing regning og engelsk. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Resultater fra elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positivt alternativ. På skolenettverkets samling 11-12/4 blei det bestemt at indikatoren Faglig støtte skulle tas ut av tjenesteprofilen. For opplevd kvalitet har vi nå indikatorene Trivsel med lærer og Faglig veiledning som er indekser beregnet av Utdanningsdirektoratet, og presentert i Skoleporten. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Tallene i diagrammene er fra elevundersøkelsen som blei gjennomført våren Det finnes nå tall også fra 2011, men siden rapporten ellers har tall fra 2010, brukes resultater fra 2010 også når det gjelder elevundersøkelsen. Trivsel med lærer viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for tre spørsmål i elevundersøkelsen. Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Faglig veiledning viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for to spørsmål i elevundersøkelsen. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Eksamen: Indikatoren Eksamen som tidligere var gjennomsnitt for norsk hovedmål, matematikk og engelsk er byttet ut med Eksamen norsk og Eksamen matematikk. 42

43 Bakgrunnen for endringen er at et gjennomsnitt ikke blir nøyaktig når det ikke er like mange elever som avlegger eksamen i de ulike fagene Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 9 Styringsindikatorer Fredrikstad kommune 2010 Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,5 14,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning + andel elever ved spesialskoler. 7,8 % 7,2 % 6,1 % 8,9 % Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning Sjukefravær- eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt, ikke sjukt barn eller sjukepermisjoner 7,3 % 6,7 % 5,2 % 8,0 % Nasjonale prøver 5. trinn, snitt andel mestringsnivå % 76 % 68 % 87 % Nasjonale prøver 8. trinn, snitt andel mestringsnivå % 74 % 67 % 86 % Eksamen norsk hovedmål skriftlig 3,4 3,6 3,4 3,8 Eksamen matematikk skriftlig 3,1 3,4 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 3,9 3,8 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,3 3,3 3,1 3,5 Figur 27 Tjenesteprofil skole, Fredrikstad kommune

44 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Generelt ligger Fredrikstad under gjennomsnittet for ASSS-kommunene både for indikatorer som viser ressursbruk og målt kvalitet. Andel elever som får spesialundervisning ligger noe over snittet. Elevene som får spesialundervisning får tildelt flere timer hver enn snitt for nettverket. Sjukefraværet i skolesektoren ligger 10 % over snitt ASSS KS vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad har gitt en fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet, med kommentarer på vesentlige punkter. Ressursbruk og netto driftsutgifter Fredrikstad bruker mindre ressurser per elev enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Ressursbruk viser 97 %, og Netto driftsutgifter per elev viser 96 % av snitt ASSS. (Se omtale av ressursbruksindikatoren i kapittel ) En større andel av ressursene brukes til spesialundervisning i forhold til resten av nettverket. Spesialundervisning 7,8 % av elevene i Fredrikstad får spesialundervisning, mens snitt ASSS er 7,2 %. Forskjellen i forhold til de andre kommunene er ikke stor i 2010, men i forhold til kommunens målsetting går utviklingen i feil retning. Andelen har økt fra 6,8 % i 2008 og 6,9 % i Elever som får spesialundervisning får i snitt 135 timer hver, mot snitt ASSS 115 timer. Vanligvis ønsker en å begrense andel elever som får spesialundervisning, og så heller gi flere timer til dem som først får. Fredrikstad følger strategien med mange timer til hver, men har samtidig høy andel som får spesialundervisning. Dette gir til sammen høye kostnader. Kommunen har som uttrykt målsetting å redusere spesialundervisningen og øke ressursene til tilpasset opplæring. Målsettingen baserer seg på forskning som viser at det er fordel for elevene å få mest mulig av sin opplæring i basisgruppen, i et sosialt samarbeid med andre elever. KS støtter denne strategien. Sjukefravær Sjukefraværet i skolen i Fredrikstad ligger 10 % over snitt ASSS. Sjukefraværet er 7,3 % i Fredrikstad mens snitt ASSS er 6,7 %. Sjukefraværet har gått ned fra 8 % i Kommunen kommenterer at svært lite av sjukefraværet er arbeidsmiljørelatert. Det blir satset mye på HMS-arbeid i alle virksomheter, og det forventes at dette arbeidet vil redusere sjukefraværet på lengre sikt. Medarbeidertilfredshet Fredrikstad har ikke brukt KS verktøy for medarbeiderundersøkelser, men har gjennomført en egen undersøkelse i Ved en feil i KS kom tallene for seint til å kunne tas med i gjennomsnittsberegningen og i tjenesteprofilen. Kommunens medarbeiderundersøkelse viser en gjennomsnittlig tilfredshet for grunnskolen på 4,8. Resultatet er da konvertert til en skala fra 1 til 6, med 6 som beste vurdering. 44

45 Med en medarbeidertilfredshet på 4,8 ligger Fredrikstad høyest av kommunene som har gjennomført en medarbeiderundersøkelse, 5 % over gjennomsnittet. Resultater nasjonale prøver og eksamen: Fredrikstad har lavest skår av ASSS-kommunene på nasjonale prøver både på 5. og 8. trinn og for eksamen. Resultatene på 5. trinn i lesing er som for 2009, mens de for regning og engelsk har gått ned fra Kommunen kommenterer at det er satset mye på å kartlegge av leseferdigheter. Flere skoler har tatt i bruk metoden LUS. Alle skoler har fått i oppdrag å lage systemer for leseopplæring. Veiledet lesing blir brukt som metode, og flere skoler viser bedring i sine resultater. Det har også blitt satset på matematikk (realfag generelt) de siste årene. Systematisk evaluering er ikke foretatt. Samtlige rektorer skal si noe om hva de gjør i forhold til lesing, realfag og klasseledelse i sine lederavtaler, disse skal evalueres hvert år. KS mener det er viktig å prioritere grunnleggende ferdigheter, og vi vurderer det systematiske arbeidet kommunen har satt i gang med opplæring i lesing og regning som viktig. Opplevd kvalitet, resultater fra elevundersøkelsen: Fredrikstad ligger litt over snitt ASSS for begge indikatorene fra Elevundersøkelsen. Trivsel med lærer og faglig veiledning vurderes som viktige forutsetninger for læring. Som kommunen påpeker i sin kommentar, må trivsel kombineres med læringstrykk hvis resultatene skal bli gode. Fagetaten har satt i gang et langsiktig program får øke læringstrykket Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Elevene trives jevnt godt i skolene i Fredrikstad, men læringsresultatene er dårligere enn gjennomsnittet. Kommunen viser i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at den har tatt tak i utfordringene, og har satt i gang ulike tiltak som KS mener er egnet til å gi en positiv utvikling. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Fredrikstad bruker mindre ressurser til skole enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, samtidig som elevene oppnår noe dårligere læringsresultater. Variasjon i levekårsindeksen kan forklare noe, men begrensede ressurser kan også virke inn. Det bør vurderes om de økonomiske rammene for grunnskolen samsvarer med kommunens prioriteringer. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Ressursbruken har de siste åra økt omtrent i takt med de andre kommunene i ASSS, men ligger stadig under gjennomsnittet. Læringsresultatene er uforandret eller har gått ned. Aktuelle utviklingsområder: Forbedring av læringsresultater og kontroll med bruken av spesialundervisning er naturlige utviklingsområder for Fredrikstad kommune. Tiltak for å styrke leseopplæringen er godt i gang, tilsvarende satsing med forpliktende målsettinger for matematikk anbefales. Det blir viktig å legge til rette for at skoler med utfordringer kan lære av skoler som har gjennomført endringer og oppnådd gode resultater. 45

46 5.2. Barnehagetjenester Innledning Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune, samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren og høsten Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har rapportert inn på kostnader til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7) Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2010 og levert tall til KS. For brukertilfredshet er det, Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. Mens for 46

47 medarbeidertilfredshet er det Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage Fredrikstad 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Dekningsgrader Netto driftsutgifter, pr. innbygger 1-5 år, barnehager , , , ,- Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 71,5 % 78,6 % 71,5 % 87,8 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 95,2 % 96,4 % 93,1 % 99,3 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, per korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager Utfyllende indikatorer 59,1 69,4 59,1 78,4 39,- 38,- 35,- 41, timer timer Medarbeidertilfredshet 5 4,8 4,4 5,2 Sykefravær 10,2 % 10,1 % 8,4 % 12,8 % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid 35,8 % 33,8 % 27 % 41,7 % 38,3 % 38,1 % 31,8 % 45,3 % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 10,7 % 10,9 % 6,3 % 14,5 % Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5 4,7 5,3 47

48 Figur 28 Tjenesteprofil barnehage, Fredrikstad, 2010 Fredrikstad har en høyere andel med førskolelærerutdanning enn snittet. Kommunen har den laveste andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage Brukertilfredsheten er høyest i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrader Fredrikstad har lav dekningsgrad for 1-2 åringer, men alle som søkte plass fikk dette. Det var m.a.o. full dekning. Samtidig har det fra i fjor vært en liten økning i dekningsgraden. Fra 2007 har andelen 1-2 åringer i barnehage økt med ca 10 %. Etter flere år med sterk økning, har dekningsgraden for 3-5 åringer gått litt ned i Fredrikstads kommentarer: Andelen barn i barnehage har gått ned i 2010 selv om 148 flere barn har fått barnehageplass. Nedgangen skyldes en vekst i aldersgruppen på 198 barn. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er fortsatt blant de høyeste i nettverket. Voksentettheten har sunket og er nå rett under snittet. Det betyr flere barn/oppholdstimer per voksen enn i fjor, men fortsatt har Fredrikstad noe færre barn/oppholdstimer per voksen med timer enn snittet for nettverket som er oppholdstimer per årsverk. Høyere voksentetthet betyr høyere utgifter per oppholdstime. Det samme gjør andelen førskolelærere og denne har ligget høyt i mange år. Fredrikstads kommentarer: Flere ansatte med høy kompetanse på virksomhetene er ressurskrevende. Fredrikstad kommune har førskolelærere med videreutdanning og flere fagarbeidere tilknyttet barnehagene. Målt kvalitet Andelen med førskolelærer er høyere enn snittet, mens total andel med fagutdanning er som snittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad scorer høyest av kommunene i nettverket på brukertilfredshet. Gratulerer! 48

49 Fredrikstads kommentarer: Fredrikstad kommune har de siste 4 årene satset bevisst på videreutdanning av alle faggrupper både i kommunale og private barnehager. Oppsummering Sterke sider: Høy brukertilfredshet og høy andel med førskolelærerutdanning Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet er det selvsagt vanskelig å si noe om. Kommunen har selv ikke kommentert konkret på dette punktet. Se avsnittet om produktivitet/enhetskostnad og kvalitet, samt kulepunktet under om årets profil. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime har gått opp fra 28 kroner til 29 kroner. Korrigerte oppholdstimer har steget noe de tre siste årene, dvs at voksentettheten har sunket noe. Brukertilfredsheten har økt. Medarbeidertilfredsheten er høy og sykefraværet har gått ned. Aktuelle utviklingsområder: Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter er lav i barnehagene i Fredrikstad. Det kan være et aktuelt utviklingsområde og rekruttere flere barn fra denne gruppen innbyggere. 49

50 5.3. Barnevernstjenester Innledning Tjenesteområde barnevern omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst 2010/2011. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Størst endring i tallene får Tromsø som har en korreksjonsfaktor på 2,4 %, dvs utgiftstallene blir 2,4 % høyere etter en korrigering. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Da kun 1 kommune har gjennomført brukerundersøkelse i 2010 er det ikke grunnlag for å ha med data for denne indikatoren i tabellen over. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2009/10 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenelig siden barneverntjenesten ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Med resultat menes her for eksempel om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. 50

51 Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes som hovedregel Korrigerte brutto driftsutgifter. Med dette menes driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt bruttoutgifter pr. barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Bruttodriftsutgifter benyttes i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker pga. av organisering av tjenesten og stort innslag av kjøp av tjenester fra private/andre. Det er imidlertid vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Det er kun Drammen som har gjennomført og sendt inn resultater fra brukerundersøkelsen, og det vil derfor ikke bli presentert noen indikator for dette. Indikatoren Andel barn 0-5 år i tiltak av alle barn 0-17 i tiltak er ikke en del av den ordinære SSB publiseringen, men er tidligere fremstilt ved en egen særbestilling til SSB. Dataene for produksjon av denne indikatoren lar seg ikke ferdigstille før til høsten, og for å unngå uklarheter har KS vurdert det mest hensiktsmessig å ta ut indikatoren av tjenesteprofilene slik at profilene kun inneholder 2010 tall. Indikatoren finnes med data for årene 2008 og 2009 i kapittel 3. Det er også tenkt å presentere indikatoren med 2010 data på nettverkets høstsamling. 51

52 Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 11 Styringsindikatorer barnevern, Fredrikstad, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator- ny Høyeste verdi Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 22,0% 22,6% 19,6% 25,3% Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 3,1% 3,1% 2,0% 5,3% 4,7% 4,3% 2,9% 5,4% 1,3% 1,4% 0,9% 1,8% Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 73,0% 65,6% 46,3% 77,9% Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Sykefravær 12,2% 9,5% 4,8% 12,2% Medarbeidertilfredshet 4,1 4,3 3,8 4,6 52

53 Figur 29 Tjenesteprofil barnevern, Fredrikstad, Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = Ress.bruksind. And. barn 0-17 år N.utg pr innb år And. barn unders. And. barn barnev.tiltak Br.utg. pr. barn(244) And. barn tilt. Bru.utg. pr. barn And. tiltak Br.utgift pr. barn ifam av alle i tilt. i oppr fam. (251) u/hj.av innb 0-17 u/oppr fam. (252) 0-17 år Sykefravær Medarbtilfr. Brukertilfr. FREDRIKSTAD Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 105 som betyr at kommunen bruker 5 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter Kommunen har en høy andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år, 11 % over snittet Fredrikstad har en høy andel barn med tiltak innenfor opprinnelig familie i løpet av året i fht alle i tiltak, 11 % over snittet. Kommunen har lave bruttoutgifter pr barn i opprinnelig familie, 17 % under snittet. Fredrikstad har det høyeste sykefraværet i nettverket, 29 % over snittet Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen KS ser at Fredrikstad kommune prioriterer/har høyere utgiftsnivå i barneverntjenesten enn snittet i nettverket. Kommunen har hatt en relativt konstant andel innbyggere i aldersgruppen 0-17 år, men rapporterer om en økning i antall barn med behov for hjelp fra barnevernet. Dekningsgrader: Fredrikstad ligger på snittet når det gjelder andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år, og andelen har holdt seg relativt konstant de tre siste årene, jf. figur 18. Andelen barn med barneverntiltak i % av antall innbyggere 0-17 år har økt fra 3,9 % i 2008 til 4,7 % i 2010, jf. figur 20. Tjenesteprofilen viser også at kommunen har enn høy andel barn (nær 3 av 4 barn) med tiltak innenfor opprinnelig familie i løpet av året i fht alle tiltak. Fredrikstad forklarer den forholdsvise store andelen barn med barnvernetiltak i forhold til innbyggere 0 17 år med at det er et stort behov for hjelp fra barnevernet. KS peker på at indikatoren ikke nødvendigvis bare sier noe om selve behovet, men også om terskler og intern praksis. Kommunen viser til at barnevernet har en høy andel barn med tiltak innenfor opprinnelig familie. Dette har sammenheng med at det er mange barn med tiltak i barnevernet og at terskelen for å komme inn er relativ lav. Siden terskelen er lav er det flere barn som kan hjelpes med mindre inngripen enn å flytte barnet ut fra hjemmet. 53

54 KS er enig i at en lav terskel for å få barneverntjenester kan være positivt da man kan komme inn med tiltak på et tidlig og mindre konfliktfylt stadium, men samtidig er det viktig å kunne gi et tilpasset og differensiert helhetstilbud som også inkluderer nok tjenester og tiltak utenfor opprinnelig familie. Fredrikstads kommentarer: Kommunen har lagt vekt på en grundig vurdering av om saker hører til i barnevernet eller om det er andre instanser som i større grad skal ha et ansvar. KS mener en grundig vurdering av fordeling av barnevernssaker er viktig, og understreker at gode rutiner og prosedyrer med avklarte roller og ansvar vil være et av flere virkemidler for en god tjenesteproduksjon. Produktivitet: KS ser at Fredrikstad har lave enhetskostnader sammenliknet med resten av nettverket og dermed rimeligere tiltak pr barn (høy produktivitet). KS minner igjen om at det er vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer. Fredrikstad forklarer hovedsakelig tallene ved at barneverntjenesten har mange barn med mindre omfattende problematikk. KS viser til at det ved siden av antall barn med tiltak bør tjenesten også følge med på hvor lenge hvert tiltak varer. KOSTRA gir ingen innsikt i dette, men det er viktig for tjenesten gjennom interne kartlegginger å kjenne til tiltakenes varighet, og om hvor mange av barna som evt. kommer tilbake med behov for barneverntjenester. Dette vil være sentral innsikt som kan brukes i et kontinuerlig forbedringsarbeid. Sykefravær/medarbeidertilfredshet Sykefraværet har tidligere vært beskrevet som kommunens største interne utfordring. Fredrikstad har det høyeste sykefraværet i nettverket og den laveste medarbeidertilfredsheten. Sykefraværet viser imidlertid en liten nedgang sammenliknet med tidligere år. Fredrikstads kommentarer: Barneverntjenesten har hatt utskiftninger og liten kontinuitet i sentrale stillinger. Tjenesten har fått tilført noe mer saksbehandlerressurser, men siden saksmengde, vanskelighetsgrad og kompleksitet øker gir dette en liten uttelling i fht arbeidspress. KS har spurt alle kommunene om: Har kommunen høye brutto driftsutgifter til enslige mindreårige flyktninger som belastes noen av KOSTRA funksjonene for barnevern? Fredrikstads kommentarer: Kommunen har forholdsvis høye brutto driftsutgifter til enslige mindreårige flyktninger som belaster noen av KOSTRA funksjonene som inngår i barneverntjenesten. Oppsummering Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet er vanskelig å si noe om, og kommunen har ikke selv kommentert noe konkret på dette punktet Sammenlignet med tidligere år vurderes totalresultatet som positivt. Det har vært en stabilisering i antall saker og en stor del av sakene har hjemmebaserte tiltak Kommunen har hatt som målsetning å ha en høy andel av barn med tiltak i opprinnelig hjem og dette målet anses nådd 54

55 Barneverntjenesten har lave kostnader pr barn (høy produktivitet) Tjenesten opplever også en positiv utvikling ved at sykefraværet viser en reduksjon Sterke sider: Kommunen vurderer å ha et åpent barnevern og nært samarbeid med andre hjelpeinstanser. Det er forholdsvis lett å få barneverntjenester Svake sider: Høyt antall barn i barneverntjenesten medfører kapasitetsutfordringer særlig i forhold til komplekse saker. Tjenesten opplever selv å ha for liten tid til å evaluere sakene tilstrekkelig, noe som gjør at en noen ganger har langvarige kompenserende tiltak der en gjerne heller skulle iverksatt mer endringstiltak 5.4. Kulturtjenester Innledning Tjenesteområde kultur omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010/vår Øvrige nøkkeltall og indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på Idrett, og dette fikk hoved-fokus på de siste fagsamlingene i Tromsø høsten 2010 og Sandnes våren Det er etablert en arbeidsgruppe som skal legge frem endelige forslag til ny(e) styringsindikator(er) for idrett med særlig fokus på resultat/-kvalitet på fagsamlingen 2. november 2011 på Gardermoen. 55

56 Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet korreksjonsfaktor for ulike pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet manuelt fra den enkelte kommunen i nettverket. Brutto driftsutgifter, konsern pr innbygger til kulturformål er en ny styrings-indikator som vises i tjenesteprofilen for Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger for Ren kultur KOSTRA-funksjonene 373 Kino, 375 Museer, 377 Kunstformidling, 385 Andre kulturaktiviteter/tilskudd til andre og 386 Kommunale kulturbygg er ny styringsindikator i tjenesteprofilen i Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger til begge Idrettsindikatorene F 380 og 381 vises samlet i tjenesteprofilen for Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger 6 20 år til aktivitetstilbud for barn og unge og til kulturskole vises samlet i tjenesteprofilen for Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 12 Styringsindikatorer Kultur, Fredrikstad kommune, 2010 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern kr per innbygger Netto driftsutgifter for rein kultur, konsern kr per innbygger (KOSTRA 377, 385, 386, 375, 373) Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto dr.utg. folkebibliotek, konsern, pr innb. (K 370) Netto dr.utg. idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, konsern pr innb. (KOSTRA 380) Netto dr.utg kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, konsern. pr innb. (KOSTRA 381) Netto driftsutgifter, konsern, pr. innb. mellom 6 og 20år, aktivitetstilbud og kulturskole (KOSTRA 231 og 383) Netto dr.utgift, kunstformidling, konsern pr innb (K377) Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år (KOSTRA 373) 3,3 8,8 3,3 17,1 56

57 Indikator Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste 2010 nettverk verdi verdi Antall besøk per innbygger (bibliotek - KOSTRA 370) 2,5 5,5 2,5 8,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter for kultursektoren, konsern kr per innbygger Kvalitet Sykefravær 7,6 5,8 3,3 8,4 Medarbeider tilfredshet 4,9 4,6 4,3 4,9 Andre indikatorer Figur 30 Tjenesteprofil Kultur, Fredrikstad kommune, 2010 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Styringsindikatorene for Fredrikstad var lavest i ASSS på netto driftsutgifter pr innbygger til hele kultursektoren, til ren kultur og til idrett samla i Netto driftsutgifter pr innbygger mellom 6 og 20 år til aktivitetstilbud for barn- og unge og kulturskolen sett under ett var også lavest i forhold til snitt i ASSS. Netto driftsutgifter pr innbygger til bibliotektjenesten var 3. lavest i nettverket. Brutto driftsutgifter pr innbygger til kultursektoren var nest lavest i Besøk i bibliotek pr innb. og andel innbyggere 6 20 år i kulturskolen var lavest. Sykefraværet var høyt og medarbeidertilfredsheten høyest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk: Netto driftsutgifter pr. innbygger til kulturområdet var lavest i nettverket 36 % under snitt, det var om lag uendret i forhold til snitt i 09. Nettoutgiftene økte med 5,7 % i Fredrikstad hadde imidlertid litt høyere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Om vi korrigerer for høyere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn 57

58 gjennomsnitt i ASSS, tilsvarer netto driftsutgiftene i Fredrikstad kr kroner pr innbygger (=kr x 0,995). Korreksjonen vil gi en liten reduksjon (0,3 %) i forhold til snitt i ASSS. Netto driftsutgifter til Ren kultur (Kino, museer, kunstformidling, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg) var 3. lavest på 38 % under snitt i nettverket. Nettoutgiftene pr innbygger økte med 16 % fra 09. Fredrikstad viser til at dette er en bevisst satsing i Fredrikstad. Netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger var 3. lavest i ASSS, og de ble redusert med 13 % i forhold til snitt og nettoutgiftene gikk ned med 5 % fra 09. Fredrikstad mener dette skyldes nedleggelse av en filial, som var et ledd i en generell innsparingsplan for å opprett-holde tilbud innen gitt budsjettramme. Samla netto driftsutgifter pr. innbygger til Idrett var nest lavest på 28 % under snitt i nettverket, men utgiftene økte med 18 % fra 09. Fredrikstad viser til at økte avskrivninger, økte strømutgifter og omlegging av registreringsrutiner for vaktmestere har medført at driftsutgifter til idrett har økt i Det siste er en endring som det skal arbeides videre med. Samla netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge og kulturskole pr innbygger fra 6 20 år var klart lavest i nettverket, og nettoutgiftene pr innbygger 6-20 år gikk ned med 20 % fra 09. Netto driftsutgifter til kunstformidling var lavest i nettverket (eks Oslo) selv om de økte med 57% fra 09. Fredrikstad opplyser at økningen skyldes endringer i regnskapsføring som nevnt under kulturnæring ovenfor og at endringen ikke skyldes en reell økning i tilbudet. Dekningsgrader: Dekningsgraden i Kulturskolen for aldersgruppen 6 20 år var fortsatt lavest 63 % under snitt i ASSS, og den gikk ned med 5 % i forhold til snitt i 09. Dekningsgraden som går frem av KOSTRA pr gikk ned fra 3,7 % i 09 til 3,4 % selv om dette har vært et satsings-område de siste årene. Fredrikstad mener at reelle elevtall for 08, 09 og 10 er: 623, 721 og 651 elever. De viser til GSI-tall som innrapporteres til Utdanningsdirektoratet i oktober hvert år. Kommunen mener at dekningsgraden for kulturskolen (%-andel av alle barn i grunnskole-alder) blir 7 % og 8,2 % dersom en regner med kunstskolen (som ikke er et kulturskoletilbud pr i dag). De mener det ville være en stor fordel om rapporteringsgrunnlaget kunne samkjøres med GSI-statistikken. KS kan opplyse at GSI-tallene blir bearbeidet av SSB før de vises i KOSTRA som pr viste henholdsvis 500, 525 og 480 elever for årene Dekningsgraden for aldersgruppen 6 20 år ble for 2010 på 3,3 %. Kommunen er i flere år blitt utfordret av KS på å rydde i rapporteringen av elever i kulturskolen. Antall besøk i bibliotek pr innbygger var lavest på 55 % under snitt i nettverket, og det var uendret i forhold til snitt 09. Bibliotekbesøket var uendret med 2,5 besøk pr innbygger både i 2009 og Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger til kultursektoren var nest lavest og økte med 6,6 % fra 09. Fredrikstad var i 2010 på nivå med Bærum og Bergen 14 % under snitt i ASSS. Kommunens inntekter fra brukerbetaling og eksterne inntekter pr innbygger var nest høyest i nettverket (målt som diff. mellom brutto og netto driftsutgifter) og økte med 7,8 % fra 09. Fredrikstad mener at brutto driftsutgifter gir et riktigere bilde av aktivitetsnivået i kommunen, men viser til at Fredrikstad kommune fra 2010 endret regnskapsføringen for kulturnæring. Dette lå tidligere under næringsavdelingen, og ble ført på funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for 58

59 næringslivet. Fra 2010 er det ført på funksjon 377 Kulturformidling. Interregprosjekter føres her og utgjør et stor utgifts- og inntektsbeløp. Økningen fra 2009 er 10 mill. kroner på utgiftssiden og 8,5 millioner kroner på inntektssiden. Samla brutto driftsutgifter pr innb til idrett økte med 12 % fra 09, og utgiftene var nest lavest i ASSS. Inntektene pr innbygger var 29 % under snitt i ASSS, og gikk ned 8 % fra 09. Inntektene på idrett kommer fra brukerbetaling, eksterne tilskudd, momsrefusjon og i tillegg har sykelønnsrefusjonen steget. Brutto driftsutgifter pr bruker i kulturskolen var uendret fra 09, men inntektene pr. elev var høyest i nettverket og de økte med 82 %. Fredrikstad viser til at de økte inntektene i kulturskolen vesentlig kom fra eksterne tilskudd i forbindelse med kulturskolens internasjonale utvekslingsprogram, som frem til og med 2010 var ført på funksjon 383. Fra 2011 blir dette ført på funksjon 385 (internasjonalt kulturarbeid). Kvalitet: Sykefraværet i Fredrikstad økte fra 6,9 til 7,6 % fra 09 og var nest høyest i nettverket. Fredrikstad kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen høyt sykefravær. De viser til at det er iverksatt tiltak med oppmerksomhet rettet mot nærvær. Kommunen er en IA-bedrift, og alle sykefraværene følges nøye opp gjennom fastsatte prosedyrer. Fredrikstad kommune gjennomfører medarbeiderundersøkelser (OLI) hvert år og tok fra 09 inn et nytt spørsmål slik at resultatene kan sammenlignes med de andre ASSS-kommunene. Resultatet for kultur var høyest i nettverket med 4,9 for 2010 (omregnet til skala 1 6). Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Fredrikstad har i lang tid vært dyktige til å få tak i eksterne prosjektmidler og inntektene var nest høyest i nettverket. Kommunen fører momsrefusjonen på tjenesteområdet, noe som også bidrar til høyere inntekter. Prioritering v/netto driftsutgifter pr innbygger var for de fleste av styringsindikatorene lavest i ASSS. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Innsatsen på å få tak i eksterne inntekter og satsingen på kulturnæring har gitt Fredrikstad et høyere nivå på brutto enn de har på netto driftsutgifter som var lavest i nettverket. ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og derfor er det vanskelig å vurdere kvaliteten. Sykefraværet har vært høyt i forhold til de andre kommunene, og medarbeidertilfredsheten var på topp i nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Netto driftsutgifter til hele kulturområdet var om lag uendra i forhold til snitt i 09 og nettoutgiftene til bibliotek gikk ned i forhold til fjorårets snitt etter at de la ned en filial som del av innsparinger i tjenesten. Netto driftsutgifter til idrett var også uendra i forhold til snitt, selv om driftsbudsjettet økte med 18 %. Netto drifts-utgifter til aktivitetstilbud og kulturskole pr innbygger 6 20 år ble betydelig redusert i forhold til snitt i 09, da driftsutgiftene gikk ned med 20 %. Kunstformidling økte i forhold til snitt etter at netto driftsutgifter pr innbygger økte med 57 %, men dette var resultat av endringer i regnskapsføring og ikke en reell økning i tilbudet. Bibliotekbesøket var uendra og dekningsgraden i kulturskolen gikk noe ned. Sykefraværet var fortsatt høyt 59

60 i forhold til snitt. Endring i regnskapsføring har tilført kulturnæringsutgifter og inntekter i Aktuelle utviklingsområder: KS anbefaler kommunen å etablere dialog med SSB/GSI og egne tjenesteledere for å kvalitetssikre rapporteringsgrunnlaget til KOSTRA i forhold til SSB sin veileder, spesielt på grunnlaget for å beregne dekningsgraden i kulturskolen. Fredrikstad har i flere år rapportert om andre tall på elevgrunnlaget enn det som vises i KOSTRA. Fredrikstad bør også samordne føringen av momsrefusjoner med kommunene i ASSS slik at de valgte styringsindikatorene blir mer sammenlignbare Kommunehelsetjenester Innledning Tjenesteområde kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren Nytt i år er at det er utarbeidet en egen tjenesterapport for helsestasjonstjenestene med egne styringsindikatorer og en egen tjenesteprofil Status helsestasjonstjenester. Det er nedsatt faggrupper som arbeider med forbedring av styringsindikatorer for alle tre tjenesteområdene som inngår i kommunehelse, men så langt er kun helsestasjonstjenester klar til å bli behandlet i egen tjenesterapport. Hoved-diagrammet tjenesteprofiler kommunehelse er noe endret som følge av dette. Dette i tråd med avklaringer i fagnettverk og programkomite. Oversikt over indikatorer som inngår i diagram Tjenesteprofil kommunehelse nå finnes i kap 1.3, side 4. Om ressursbruksindikatoren Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. 60

61 Øvrige nøkkeltall og indikatorer Kommunene har ønsket at det, i tillegg til tjenesteprofilen, blir utviklet undertjenesteprofiler for hvert av tjenesteområdene helsestasjon, fysio/ergoterapi og legetjenestene. I år utarbeides en egen Tjenesterapport for helsestasjonstjenesten. Etter avtale med faggruppen presenteres et eget sett av indikatorer som bedre illustrerer denne delen av kommunehelsetjenesten. Det er endringer i ovenstående oppsett sammenlignet med utfordringsnotatet som en følge av dette Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. Her inngår de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. Figuren Tjenesteprofiler for hver kommune viser hver av disse utvalgte indikatorene, som da beskriver tjenesten i kommunen, sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. I figuren hvor tjenesteprofilene er framstilt, er gjennomsnittet for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Tre indikatorer er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og det er ressursbruksindikatoren, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet ved manuell innrapportering fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten Fredrikstad kommune, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikatoren kommunehelse Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten(f ) Høyeste verdi Nto driftsutg. k,helse i % av saml nto driftsutg. 4,2 4,5 3,6 5,5 Dekningsgrader Årsv helsestasj.tot pr innb 0-20år (F232) 25,0 26,1 23,3 29,3 Årsv ergoterapeuter pr innb (khelse+plo) 1,6 2,0 1,3 3,7 Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere (F ) 2,3 3,7 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter pr ,3 5,0 3,0 7,5 innbyggere F ) Årsverk leger pr innb. (F 120,233,241) 8,6 7,9 6,8 9,4 61

62 Indikator Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse. Funksjon 232, 233 og 241, konsern Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Kvalitet Reservekapasitet fastleger Sykefravær helse samlet (9 kommuner) 8,7 % 7,5 % 5,4 % 9,1 % Medarbeidertilfredshet (7 kommuner) 4,5 4,5 4,4 4,7 Figur 31 Tjenesteprofil kommunehelse, Fredrikstad kommune, Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Brto dr.utg pr innb Årsv helsest tot pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i alt Årsv. Leger pr pr innb inb.(f120,233,241) Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Særlige trekk ved tjenesteprofilen Indikatoren for ressursbruk kommunehelse viser at Fredrikstad ligger 8 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Prioriteringsindikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner ligger lavest blant kommunene; 9 % under snittet. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter har hatt en liten nedgang i forhold til Nå er andelen 4,2 %, mens den i 2009 var 4,3 %. Brutto driftsutgifter pr. innbygger viser et nivå 11 % under gjennomsnitt i Indikatoren årsverk totalt for helsestasjonstjenester pr innbyggere 0 20 år er ny denne gang. Fredrikstad kommune rapporterte her 25,0 årsverk for Med det lå kommunen 4 % under ASSS-gjennomsnittet. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere er 1,6. For denne indikatoren ligger kommunen 24 % under snitt ASSS. 62

63 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 2,3. Med det ligger Fredrikstad i % under gjennomsnitt for ASSS-kommunene og lavest. Årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere er 5,3. Dette er 6 % over gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Årsverk av leger pr innbyggere er 8,6, og det er 9 % over gjennomsnitt for ASSSkommunene. Indikatoren for reservekapasitet leger viser at Fredrikstad lå omtrent på snitt i Indikator for medarbeidertilfredshet ligger på gjennomsnittet. Sykefravær for helse samlet er manuelt rapportert. Fredrikstad har nest høyest fraværsprosent av de 9 kommunene som har sendt inn data. De lå 15 % over gjennomsnitt for ASSS-kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen. Ifølge den nye indikatoren for ressursbruk til kommunehelse, som er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov samt arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, var Fredrikstad kommunes ressursbruk i % under snitt for nettverket. Produksjonsindikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger er 9 % under snittet for nettverket, mens prioriteringsindikatoren brutto utgifter pr. innbygger viser 11 % under snitt for nettverket. Tall for 2009 var henholdsvis 4 % og 7 % under. Fredrikstad har redusert sitt nivå på kommunehelsetjenesten i forhold til disse to indikatorene fra 2009 til Netto driftsutgifter pr innbygger i kommunehelsetjenesten målt i kroner har økt med bare 1,6 % fra Inntektene målt i kroner pr. innbygger er fortsatt lave i forhold til gjennomsnittet. Fra 2009 til 2010 utgjør økningen i kronebeløp 5,5 %. Netto driftsutgifter i % av kommunens samlede netto driftsutgifter har falt med 0,1 % fra 2009 til 2010, og er nå på et lavere nivå enn i 2009 også i forhold til gjennomsnittet for ASSS. Kommunen anfører i tilbakemeldingen at prosjektmidler som er ført på F232 i 2010, skal føres annerledes i Dette gjelder bl.a. midler til fattigdomstiltak. Indikatoren årsverk totalt for helsestasjonstjenester pr innbyggere 0 20 år er ny i Her inngår sum årsverk for alle yrkesgrupper som er tilknyttet helsestasjonstjenesten. Fredrikstad kommune rapporterte inn 25,0 årsverk for Med det lå kommunen 4 % under ASSSgjennomsnittet. I utfordringsnotatet pekte vi på nedgang i helsesøsterressursen fra 2009 til 2010 og reiste spørsmål om nødvendige prioriteringer/omprioriteringer i den sammenheng. Kommunen sier i tilbakemeldingen at de i en tid med nedskjæringer har prioritert å opprettholde tilbudet til de minste barna, altså helsestasjonsvirksomheten. Dette medførte reduksjon i skolehelsetjenesten og til familieveilederne. Noen skoler fikk redusert tilbud, og de leide ikke inn vikar ved sykefravær, men tilbud om vaksinering og bistand ved akutte saker ble opprettholdt. På helsestasjonen prioriterte de deltagelse i KVELLO-modellen og arbeid med å bli ammekyndig. I 2009 økte antall fødte med ca. 100 barn, noe KOSTRA-tallene for 0-5 åringer 2010 også viser. For helsestasjonstjenestene er det for 2010 utviklet flere nye indikatorer for å beskrive tjenesten, og det vil få bredere fokus i en egen tjenesterapport. Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 37 % under ASSS-snitt. Det er lavest i nettverket. Kommunen forklarer at fysioterapitjenesten ligger under en annen 63

64 enhet i kommunen. Kommunen har 5,3 årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere. Dette har ført til at kommunen nå er 6 % over gjennomsnittet i nettverket. Kommunen har stabil dekning av ergoterapeuter, og ligger 21 % under gjennomsnittet. Det er det samme som i Kommunen har en dekning på 8,6 årsverk av leger pr innbyggere. Fredrikstad kommune ligger nå 9 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Reservekapasiteten for fastlege er 105 % og det er noe høyere enn i I forhold til gjennomsnittet slår dette ut omtrent på snittet bare 1 % over. Kommunen har tall på medarbeidertilfredshet. Indikatoren viser en tilfredshet på 4,5 og det er på gjennomsnittet for de 7 kommunene som har levert data. Sykefraværet for Fredrikstad er 8,7 % og det er 15 % over snitt i ASSS. Oppsummering: Kommunen anfører i sin tilbakemelding at kommunehelsetjenesten i Fredrikstad har gjort nedskjæringer i 2010 for å være med å dekke overforbruk i kommunen. Tilbudet innenfor helsevern for barn og unge er redusert på grunn av dette, men de har opprettholdt tilbudet til de minste. Sterke og svake sider ved tjenesten Fredrikstad har en ressursbruk godt under snitt for nettverket. Tjenesteprofilen viser at kommunen nå ligger under snitt for indikatorene som gjelder ressursbruk og årsverksdekning, med unntak av årsverk private fysioterapeuter og årsverk leger. Kommunen har fortsatt lav dekning av ergoterapeuter og ligger fremdeles lavest i nettverket når det gjelder årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter. Det var ingen økning i årsverksressursen fra 2009 til Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Fredrikstad ligger like under snitt for ASSS når det gjelder indikatoren årsverk totalt på helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år. Fredrikstad har prioritert årsverkene til aldersgruppen 0-5 år og tjenestetilbudet til denne gruppen ligger omtrent på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Kommunehelsetjenesten i Fredrikstad kommune mener at de har gjort nødvendige nedprioriteringer etter pålegg. Videre tilbakemelder kommunen at noen tilbud er markant redusert på grunn av dette, men at de har sikret prioritering til å dekke opp for de minste. Sett i forhold til snitt for nettverket, ligger Fredrikstad nå jevnt over på lavere nivå enn i Aktuelle utviklingsområder Medarbeidertilfredshet se på samsvar mellom skalaer. 64

65 5.6. Pleie- og omsorgstjenester Innledning Tjenesteområdet pleie og omsorg omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: Funksjon Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Funksjon 254 Bistand, pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon Institusjonslokaler Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Innholdet i tjenesteprofilen og tilbakemeldinger fra kommunen utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er i hovedsak de samme som tidligere år, med noen justeringer i samsvar med ønsker fra nettverket på samlingen våren Direkte under tjenesteprofilen gis en kort punktvis beskrivelse av særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil, med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Deretter analyseres tjenesteprofilen, og KS gir kommentarer og enkelte vurderinger. Analysen vektlegger sammenhenger mellom de ulike indikatorene og dimensjonene. Grunnlaget for KS sine kommentarer er i hovedsak indikatorene som inngår i tjenesteprofilen, og kun i begrenset grad henvises det til øvrige indikatorer. Det vil i noen grad pekes på utviklingstrekk fra tidligere år. Som grunnlag for sine kommentarer bruker KS også de svarene som kommunen har gitt på utfordringsnotatet. Alle kommuner har sendt KS kommentarer på utfordringsnotatet, men det er noe varierende hvorvidt kommunen har besvart utfordringsspørsmålene. Som en avslutning av KS sine kommentarer gis en punktvis oppsummering med KS sin vurdering av kommunens tjenesteprofil. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Indikatoren som viser andel institusjonsbeboere under 67 år gir ikke treffsikker informasjon om hvorvidt kommunen lar yngre bo i aldersinstitusjoner eller hvorvidt de har tilpassede boliger, eks barneboliger og avlastningsboliger (som er riktig tilbud for denne målgruppa). Tilgjengelig datamateriale gir ikke mulighet for å utarbeide slik indikator. Nettverket har ønske om å ha med indikator som viser mer detaljert informasjon om andeler medarbeidere med ulike typer utdanning. Dette lar seg ikke gjøre i profilbildet, men KOSTRApublisering har informasjon om personalets utdanning, og det vil utarbeides egne figurer som viser mer informasjon om utdanningsnivå. Nettverket ønsket å bytte ut indikatoren andel korttidsplasser med en indikator som viser gjennomsnitt liggetid på korttidsplasser. Dette finnes det ikke tilgjengelige data for. 65

66 Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. For hver kommune presenteres det to tjenesteprofiler; en for innbyggere 0-66 år, og en for innbyggere 67 år og eldre. I tjenesteprofilene sammenliknes den enkelte kommune med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I profilene er tallene indeksert, dvs at den enkelte kommunes tall fremstilles som prosent av gjennomsnitt ASSS. I figuren fremkommer dette ved at gjennomsnitt ASSS illustreres ved rød linje (100 %), og kommunens verdi illustreres ved blå/grønn søyle. Nedenfor gis særskilt forklaring på noen av indikatorene som inngår i tjenesteprofilene for ASSS pleie- og omsorgstjenester. Ressursbruksindikator er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i Iplos-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. Manuell datainnhenting Medarbeidertilfredshet er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommune i nettverket. 66

67 Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Fredrikstad, 2010 Indikator Prioritering/behov Ressursbruksindikator (Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (uvektet)) Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestebrukere 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innbygger 0-66 år. Konsern Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestebrukere 67 år og eldre Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre. Konsern Andel beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov, vektet korttid og langtid Fredrikstad Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 0,982 1,000 0,887 1,134 1,88 1,81 1,65 1, ,8 1,7 1,5 1, ,9 % 78,1 % 65,8 % 91,1 % Dekningsgrader Andel beboere på institusjon som er i alder 0-66 år 17,1 % 11,7 % 6,6 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 34,5 % 33,2 % 28,6 % 38,7 % 13,5 % 16,7 % 13,5 % 19,0 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 28,4 % 22,2 % 14,1 % 33,2 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutg. hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr tjenestemottaker 0-66 år. Konsern Nettoutg. hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre. Konsern Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern Kvalitet Brukertilfredshet (gj.sn. pleie- og omsorgstjenesten) 3,6 3,4 3,2 3,6 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,45 0,41 0,33 0,56 Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 72 % 71 % 65,0 % 79 % Andre indikatorer Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) 11,6 % 10,6 % 7,2 % 12,7 % Medarbeidertilfredshet (hele pleie- og omsorgstjenesten) 4,8 4,5 4,3 4,8 67

68 Figur 32 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Fredrikstad, 2010 ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg under 67 år Gjennsomsnitt nettverk = Ressursbruk Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr.innb.0-66 år Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. Fredrikstad Gj.sn. ASSS Høyest kommune Lavest kommune Figur 33 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Fredrikstad, ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Gjennomsnitt nettverk = Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Ressursbruk Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. Nettoutg. hj.tj. 67 år+ pr innb.67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst.eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hj.tj. pr.bruker 67+ Fredrikstad Gj.sn. ASSS Høyeste kommune Laveste kommune Bto dr.utg. pr inst.plass Andel inst.beboere på tidsbegrenset opphold Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredsh. Sykefravær Medarb. tilfredsh. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS, korrigert for ulikhet i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Høyere ressursbruk til hjemmetjenester 0-66 år, og høyre utgift pr bruker enn gjennomsnitt ASSS 68

69 Lav dekningsgrad på institusjonsplasser og bolig med heldøgns omsorg, og høy andel av institusjonsbeboerne er under 67 år Høy andel av institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Høyest brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet av ASSS-kommunene KS sine kommentarer Profilen til Fredrikstad synes generelt å være forholdsvis uendret fra tidligere år, sett i forhold til ASSS gjennomsnitt. Dette innebærer at i den grad kommunen har hatt endringer i de valgte indikatorene, så har endringen i gjennomsnitt ASSS vært omtrent den samme. Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad har ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 98 % av gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Hjemmetjenestemottakere 0-66 år i Fredrikstad har bistandsbehov som er 4 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Fredrikstad utmerker seg imidlertid ved å ha høy ressursbruk til denne brukergruppen; 31 % over gjennomsnitt ASSS. Kommunen har også 18 % høyere utgift pr bruker ASSS, tilsvarende ca kr pr tjenestemottaker. KS vil trekke frem at Fredrikstad tildeler hjemmetjenester til litt høyere andel 0-66 år enn gjennomsnitt ASSS, men at gjennomsnittlig kostnadsnivå ligger vesentlig høyere pr bruker. Dette kan ha ulike forklaringer, både knyttet til at Fredrikstad tildeler mer eller dyrere tjenester, og/eller organisering og innretning på tjenesten. Iplos-tallene for 2010 viser at Fredrikstad tildeler vesentlig flere timer til praktisk bistand enn gjennomsnitt ASSS, mens kommunen har en tildeling av hjemmesykepleie som så vidt er lavere enn gjennomsnitt ASSS. På denne bakgrunn er det grunn til å anta at i alle fall noe av forklaringen på høyere enhetskostnader i Fredrikstad er at kommunen har en rausere tildelingspraksis på praktisk bistand, men det er ikke sikkert at dette forklarer hele forskjellen mellom Fredrikstad og gjennomsnitt ASSS. I kommentarer til utfordringsnotatet skriver Fredrikstad at kommunen i 2010 har arbeidet grundig med utgiftene til yngre tjenestemottakere. Kommunen har over flere år hatt en økning i utgifter til tjenester til utviklingshemmede og funksjonshemmede, og årsaken til kostnadsøkningen forklares med økt antall brukere av tjenestene. Økning av antall brukere av tjenester skjer parallelt med at kommunen har synkende antall personer med diagnose psykisk utviklingshemming, mens antall sterkt ressurskrevende brukere holder seg ganske stabil. For disse brukerne er også utgift pr bruker stabil over tid. Kommunens egne analyser viser at det er stadig flere som får vedtak om ulike tjenester. Denne utviklingen samsvarer ikke med budsjettrammene, og kommunen vil arbeide videre med å få kontroll på aktivitetsutviklingen. Tjenesteprofil for innbyggere 67 år og eldre viser at hjemmetjenestemottakerne i denne aldersgruppa har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er 6 % høyere enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. På tross av dette bruker Fredrikstad 11 % mindre ressurser (kr pr innbygger) til hjemmetjenester til eldre. Profilen viser også at Fredrikstad har utgifter pr tjenestemottaker på 86 % av gjennomsnitt ASSS, altså at både ressursinnsats og enhetskostnad er lavere enn gjennomsnitt ASSS. 69

70 Fredrikstad har samtidig 4 % høyere andel av 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester enn gjennomsnitt ASSS. Dekningsgrad hjemmetjenester er viktig å se i sammenheng med dekningsgrad institusjon og bolig med heldøgns omsorg, og der ser vi at Fredrikstad har ca 20 % lavere dekning enn gjennomsnitt ASSS. Innenfor institusjonstjenester er andel beboere med omfattende bistandsbehov 9 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Kostnad pr institusjonsplass er så vidt lavere enn gjennomsnittet. Fredrikstad har høy andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, noe som også bør ses i forhold til den samlede kapasiteten på institusjonsplasser (inngår ikke i tjenesteprofil/utvalgte styringsdata). Fredrikstad har lav kapasitet på institusjonsplasser, og har samtidig den høyeste andelen av institusjonsplasser belagt av personer under 67 år. Fredrikstad er derved blant ASSSkommunene med lavest dekningsgrad for tjenester til innbyggere 80 år og eldre. Fredrikstad har en rehabiliteringsavdeling med mange yngre brukere. Dette bidrar til at andel korttidsplasser er høyt, og det bidrar også til at andel institusjonsbeboere under 67 er høyere i Fredrikstad enn i andre kommuner. Etter KS sitt syn så viser profilen at den lave kapasiteten på institusjon/boliger med heldøgns omsorg medfører at mange av de hjemmeboende behøver mer tjenester, og at de som får plass i institusjon har mer omfattende bistandsbehov. Dette kommer til uttrykk i registrert bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov, men KS kan ikke se at det besvares med tilsvarende høyere ressursinnsats eller utgift pr bruker til eldre tjenestemottakere. For KS synes det altså som om Fredrikstad kompenserer for en lav institusjonsdekning ved å tilby hjemmetjenester til flere, uten at utgifter pr hjemmetjenestebruker økes. I svar på utfordringsnotat skriver Fredrikstad kommune at den lave institusjonskapasiteten medfører press på hjemmetjenestene, samtidig som en høy andel av korttidsplassene disponeres til brukere som har fått tildelt langtidsplass. Kommunens planlegger å bygge nytt sykehjem, og det skal også vurderes hvorvidt noen av omsorgsboligene på sikt kan døgnbemannes. I tillegg vil Fredrikstad fremover ha en strengere disponering av korttidsplassene, slik at den som blir tildelt langtidsplass i større grad må vente i eget hjem og motta hjemmetjenester. KS vil bemerke at dette absolutt kan synes fornuftig, men minner om at en slik tilpasning forutsetter at hjemmetjenesten må dimensjoneres for å kunne dekke en høyere andel hjemmeboende med større hjelpebehov. Tjenesteprofilen viser at brukertilfredshet i Fredrikstad er 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette er best resultat av alle ASSS-kommunene. Beklageligvis har vi ikke tall som skiller mellom ulike alders-/brukergrupper, men det skulle vært interessant å se hvorvidt det er ulik tilfredshet mellom ulike grupper av tjenestemottakere. Sykefraværet er 11 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Andel medarbeidere med fagutdanning er lik gjennomsnitt ASSS. Medarbeidertilfredshet er 6 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette plasserer Fredrikstad høyest av ASSS-kommunene. 70

71 Oppsummering Tjenesteprofil 2010 er i hovedsak uendret fra Sterke sider: Kommunen har i utgangspunktet god tilgang på korttids institusjonsplasser, noe som er et viktig moment i en helhetlig og differensiert eldreomsorg Svake sider: For liten kapasitet på institusjon/boliger med heldøgns omsorg skaper press på korttidsplasser og hjemmetjenester innenfor eldreomsorgen. Aktuelle utviklingsområder: Analyse og evt tilpasning av utgiftsnivået på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år Sosialtjenester Innledning Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst 2010/2011. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Noen viktige faktorer som påvirker behovet for sosiale tjenester er: Andel innvandrerbefolkning Andel skilte/separerte Andel arbeidsledige år Nettverkskommunene viser til at tjenesteprofilen slik den er i dag i liten grad gjør rede for hvor mye disse faktorene påvirker forskjeller i tall og resultater kommunene imellom. Det blir derfor viktig at den enkelte kommune gjennom nettverksarbeidet søker å gjøre rede for flest mulig av disse faktorer i egne analyser. Nettverket er stadig i dialog om hvilke indikatorer som illustrerer utgiftsbildet i kommunen på den mest hensiktsmessige og riktige måte. Dette gjelder særlig tall knyttet til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Tjenesteprofilen har på nåværende 71

72 tidspunkt ingen indikatorer som dekker informasjon om forhold og tjenester knyttet til rus, psykiatri og bolig Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Det er usikkerhet rundt de tall som er mottatt for Usikkerheten knytter seg både til den definisjon som er brukt i ASSS arbeidet, og til variasjonen i kommunenes organisering av tjenester, blant annet i forhold til NAV. Oslo Kommune leverte korrigerte tall til KS den 3. aug. Oslo er tatt ut av snittet i indikator 2-10 da de andre nettverkskommunene har kommentert på tallene slik de forelå 8. juli. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle regnskapstallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Tall på brukertilfredshet er basert på de 3 kommuner (Fredrikstad, Oslo og Drammen) som har gjennomført brukerundersøkelse i 2010 og levert tall til KS. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på de 5 kommuner (Fredrikstad, Drammen, Stavanger Bergen og Tromsø) som har gjennomført undersøkelsen i 2010 og levert tall til KS. Tall på sykefravær er basert på de 9 kommuner som har levert tall til KS (alle bortsett fra Oslo) 72

73 Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Fredrikstad, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbrukindikator 1,122 1,0 0,783 1,122 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb 18-66, inkl. f Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere pr innb prosent 4,6% 3,8% 2,9% 5,0% Andel sosialhjelpsmottakere pr innbygger prosent 0,62% 0,58% 0,32% 0,77% Mottakere av kvalifiseringsstønad pr 1000 innb ,8 3,7 1,9 5,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto utgifter til øk sosialhjelp pr mottaker Kvalitet Stønadslengde i måneder med sosialhjelp som hovedinntektskilde 7,3 6,0 4,4 7,7 Andel mottakere med stønad i 6 mdr eller mer 56% 40% 27% 56% Andre indikatorer Sykefravær 9,5% 9,7% 7,1% 13,2% Brukertilfredshet 4,4 4,5 3,9 5,3 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,3 4,1 4,6 73

74 Figur 34 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Fredrikstad, 2010 Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 112 som betyr at kommunen bruker 12 % mer på Sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Fredrikstad ligger høyest i nettverket på ressursbruk, netto utgift pr innbygger år og andel mottakere med stønad i mer enn 6 måneder. Kommunen ligger også høyest på nettoutgifter til økonomisk sosialhjelp år. Andelen som mottar sosialstønad som hovedinntekt er nest høyest i nettverket. Kommunen ligger litt over snitt på andel mottakere i aldersgruppen år. Brukertilfredshet ligger på snittet i nettverket. Medarbeidertilfredshet er ikke kartlagt. Sykefraværsprosenten ligger på snittet i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering. Ressursbruksindikatoren gir et bilde av hvilke netto driftsutgifter Fredrikstad kommune faktisk har i forhold til beregnet utgiftsbehov. Fredrikstad kommune ligger 12 % over gjennomsnittet, jf. de høye netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger. Dette skyldes at kommunen har en høy andel sosialhjelpsmottakere blant i innbyggerne, lang stønadslengde og høye utgifter pr mottaker.. Fredrikstad ligger langt over gjennomsnittet på både netto driftsutgift til sosialtjenesten pr innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år. Dette henger i følge kommunen sammen med at Fredrikstad kommune jevnt over har en relativt høy andel sosialklienter. Sammenlignet med 2009-tallene, har kommunen hatt en relativt konstant andel innbyggere som mottar sosialhjelp, men tallene viser en liten nedgang fra 4,8 i 2009 til 4,4 i En liten nedgang i netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp kan skyldes kvalifiseringsprogrammet (KVP), da KVP deltakere som rekrutteres fra sosialhjelp naturlig vil føre til reduksjoner i netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp. 74

75 Produktivitet. På indikatoren bruttoutgifter økonomisk sosialhjelp per mottaker ligger Fredrikstad 14% over snittet sammenlignet med de andre kommunene i nettverket. Når vi sammenligner med 2009-tallene, ser vi en liten økning i tallet for Fredrikstad har ikke kommentert indikatoren spesielt, men vi vil allikevel vise til at høye bruttoutgifter i denne tjenesten kan skyldes forhold som kostnadskrevende klienter, for eksempel store barnefamilier og høy husleie og strømutgift. Når Fredrikstad får utnyttet potensialet i NAV kontoret for fullt, vil en aktivt kunne redusere bruttoutgiftene til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Dekningsgrader. Andelen mottakere år er høy i forhold til gjennomsnittet og har ligget høyt de siste årene. Dette henger sammen med at Fredrikstad er en kommune med dårligere levekår enn andre kommuner i nettverket. Andelen mottakere år ligger kun 7% over snittet og dette kan ha sammenheng med at Fredrikstad kommune har hatt en målsetning om å redusere andelen ungdommer som mottar sosialhjelp. I Fredrikstad mottar 56 % av mottakerne i målgruppen sosialhjelp i 6 måneder eller mer, det er svært høyt sammenlignet med de andre kommunene, hele 37 % over snittet i nettverket. I Fredrikstad har den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere med stønad i 6 mnd eller mer økt fra 5,5 måneder i 2009 til 6,8 måneder i Fredrikstad har også en økning i andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt og ligger i år høyest i nettverket, 21 % over snittet. Kommunen viser til at etablering av NAV Fredrikstad og innføring av kvalifiseringsprogram i november 2008 kan forklare noe av økningen i stønadslengden. Etablering av en ny organisering har vært krevende, mye opplæring og stor arbeidsmengde har gitt utfordringer. Etter to års drift etablerte NAV Fredrikstad en ny organisering og implementering av nye arbeidsmetoder ble iverksatt. Målet er fortsatt å få flere langtidsmottakere selvhjulpne. Kvalifiseringsprogram. Som vist til ovenfor har Fredrikstad en liten økning i antall brukere av KVP-ordningen og en reduksjon i antall mottakere av sosialhjelp. NAV Fredrikstad har hatt målsetninger om å redusere antall klienter med 5,7 %; resultat ble 6,6 %. Målet har videre vært å redusere antall klienter i brukergruppen år med 10,5 %; resultat ble 7,5 %. Målet for stønadstid ble satt til 5,2 måneder, resultatet ble imidlertid 6,8 måneder et tall det i følge kommunen selv er knyttet noe usikkerhet til. Målsetning for sykefraværet var 9 %, resultatet ble 9,5 %. Dersom Fredrikstad kommune har mulighet å få flere langtidsmottakere på sosialhjelp over til å bli mottakere av KVP, ville de kunne øke produktiviteten og redusere nettoutgiftene. Målt kvalitet. Sykefraværet er redusert og ligger nå på ASSS-snittet. Utviklingen 1. halvår 2011 er i følge kommunen svært positiv. Fredrikstad gjennomførte brukerundersøkelse i NAV Fredrikstad hadde en lavere svarprosent og skår i 2010 enn året før. Kommunen viser til at de har en forholdsvis lav skår på alle indikatorer, bortsett fra fysisk miljø, informasjon og respektfull behandling. Oppsummering Kommunen mener selv at de prioriterer tjenesten høyt, at de har nådd flere målsetninger som kan tyde på en positiv utvikling i NAV Fredrikstad. Kommunen har utfordringer knyttet til høy andel mottakere blant innbyggerne og høy andel langtidsmottakere 75

76 Det er vanskelig å si noe om sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet, og kommunen har ikke selv kommentert noe konkret på dette punktet utover at de peker på høy prioritet av tjenester. Sammenlignet med tidligere år mener KS at totalresultatet er positivt, med unntak av en kraftig økning i indikatorene for stønadslengder Kommunen har nådd en rekke av sine målsetninger på indikatorene i tjenesteprofilen, med unntak av nettopp indikatorene for stønadslengder Tjenesten opplever en positiv utvikling i arbeidet med nærvær og reduksjon i sykefravær. 76

77 5.8. Byggesakstjenester Innledning Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre redegjør KS for store avvik, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010/vår Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Byggesak har ikke ressursbruksindikator. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke tatt med da det bare var to kommuner som har gjennomført slike undersøkelser på i

78 Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Fredrikstad 2010 Indikator Prioritering/behov Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Dekningsgrader Søknader + meldinger pr 1000 innb (m deling+seksjonering) 21,2 16,9 22,2 11,5 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302). Laveste verdi Bruttoutgift, konsern 302 pr. mottatt søknad og melding Kvalitet Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Selvkostgrad i % (manuelt rapportert) Medarbeidertilfredshet (4 kommuner, skala 1-6) 4,4 4,4 4,7 4,1 Brukertilfredshet (1 kommune, skala 1-6) 2,7 3,1 2,4 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) Årsverk pr 100 søknad og melding funksj. 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr ,- i 2010) Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad og melding (funksjon 302) 0,68 1,23 2,10 0, Sykefravær i % (manuelt rapportert) 4,8 6,7 9,8 0,7 78

79 Figur 35 Tjenesteprofil Byggesak, Fredrikstad

80 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye søknader + meldinger pr 1000 innbyggere var 3. høyest i ASSS-nettverket. Ressursbruk i årsverk og brutto driftsutgifter pr søknad + melding var svært lavt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid pr byggesak var av de lengste i ASSS. Selvkostgraden var 100 % Sykefraværet var lavt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Behov : Søknader + meldinger pr 1000 innbyggere viser at Fredrikstad hadde 3. høyest press på nye byggesaker av kommunene i nettverket, 25 % over snitt ASSS. Kommunen viser til at de har ca 4500 hytter, mye småhusbebyggelse og en stor andel relativt små byggesaker målt ift antall m 2. Fra og med 2010 ble rapporteringspraksis endret i samsvar med KOSTRA-veilederen. Fredrikstad viser også til at de har hatt et jevnt nivå på nye saker og at reduksjonen i antall nye saker skyldes endret rapporteringspraksis til KOSTRA. Fra 2010 ble derfor kommunen med i grunnlaget for beregning av gjennomsnittet for styringsindikatorer der søknader + meldinger inngår i teller eller nevner. Fredrikstad opplyser at størrelsen på bygget ikke er avgjørende for kompleksitet /hvor arbeidskrevende den enkelte byggesak er i deres kommune. De mener at sakene kan uavhengig av størrelse ha stor kompleksitet relatert til bevaringsområder (f. eks Gamlebyen), fritidsbebyggelse i 100-metersbeltet, en relativt detaljert sentrums-plan/arealplan der store deler av kommunen ligger i LNF-område, noe som fører til mange dispensasjoner. Ressursbruk og gebyrinntekter pr innbygger: Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger var 26 % under snitt i ASSS, det var en reduksjon i forhold til snitt på 23 % fra 09. Fra 2009 økte driftsutgiftene pr innbygger med 4,8 %. Fredrikstad viser til at de har hatt en styrket innsats på etterslep i Kommunen viser også til organisasjonsendringer fra 1. juli 2009, men de mener at omorganiseringen ikke har medført endringer i regnskapsføring. Fredrikstad mener de har blitt stadig flinkere til å føre og fordele aktuelle utgifter til funksjon 302. Normalt burde kostnadene pr innbygger vært høye med et så høyt antall nye byggesaker. De lave kostnadene pr innbygger skyldes lav ressursinnsats pr sak og svært liten ressursinnsats på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Totale gebyrinntekter pr innbygger var 10 % over snitt i 2010, og inntektene økte med 36 % fra 09. Fredrikstad viser til en gebyrøkning på ca 47 % for å komme opp mot selvkost. Kommunen mener at mye småhus- og fritidsbebyggelse og relativt mange dispensasjons-søknader også trekker opp gebyrinntektene. Fredrikstad viser til at endringene i organisering av byggesaksavdelingen i 09 i en periode ga utslag i lavere produktivitet og reduserte gebyrinntekter. De viser til at styrket innsats på etterslep av gamle saker, reduksjon i sykemeldinger og mer stabil arbeidskraft har ført til høyere produktivitet i Saksgebyr for en enebolig på 200 m2 var 6% under snitt i nettverket i 2010, og det var en økning på 3 % i forhold til snitt ASSS selv om gebyret økte med 45 % fra

81 Årsverk, ressursbruk og gebyrinntekter pr søknad + melding: Årsverksinnsatsen pr 100 søknader + meldinger (beregnet med grunnlag i bruttolønn på kr ,-i 2010) var nest lavest i 2010, det var en økning på 2 % i forhold til snitt ASSS. Beregnet årsverksinnsats pr søknad + melding økte med 4,6 % fra 09. Fredrikstad viser til noe underrapportering på lønn på funksjon 302 da lønnsutgifter og driftsutgifter også i 2010 ble fordelt på slutten av året. Dette medførte at totale utgifter på funksjonen ble korrekt, men ikke utgifter per art eller artsgruppe. I tillegg antar de at gjennomsnittslønnen i Fredrikstad ligger lavere enn snittet i ASSS-kommunene. På tross av dette mener kommunen at de bruker få årsverk per søknad og melding da det brukes lite ressurser på ulovlighetsoppfølging og tilsyn. De viser også til at reduksjonen i antall rapporterte saker ikke gir utslag da det kun er rapporteringspraksis som er endret og at det faktiske antall saker som behandles har vært stabilt de siste årene. KS mener at dette er en rimelig forklaring da Fredrikstad har en utfordring i lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Brutto driftsutgifter pr søknad + melding var 3. lavest i 2010, dette ga bare en økning på 8 % i forhold til snitt nettverk til tross for at utgiftene pr søknad + melding økte med 43 %. Reduksjonen i antall rapporterte saker skyldes også her at det er rapporteringspraksis som er endret. Det faktiske antall saker har vært stabilt de siste årene. Totale gebyrinntekter pr søknad + melding var 16 % under snitt i 2010, en økning på 21 % i forhold til snitt nettverk til tross for at gebyrinntektene pr søknad + melding økte med 87 % fra 09. Reduksjonen i antall rapporterte saker skyldes også her at det er rapporteringspraksis som er endret. Det faktiske antall saker har vært stabilt. Kvalitet: Saksbehandlingstiden for byggesak var 27 % over snitt, en økning på 15 % fra 09 i forhold til snitt ASSS selv om saksbehandlingstiden gikk ned fra 60 til 55 dager. Reduksjonen i antall rapporterte saker gir ikke utslag i endret saksbehandlingstid da det er rapporteringspraksis som er endret. Det faktiske antall saker har vært stabilt. Fredrikstad mener at bortfall av en del ytre faktorer som påvirket produktiviteten i 2009 har ført til en mer stabil byggesaks-kapasitet, og de viser til reduksjon i sykefraværet. I første del av 2010 viser de til at de har de tatt tak i gamle saker i slik at det fra andre halvdel av året ikke var svært gamle saker som trakk opp saksbehandlingstiden. Fredrikstad viser også til at de har betydelig antall dispensasjoner og at saksbehandlingstiden inkluderer saker med dispensasjon da de så langt ikke har klart å skille ut disse. KS mener styringsindikatorene indikerer at Fredrikstad bør se nærmere på logistikken i dokumenthåndteringen, da det ser ut som de bruker lang tid og lite ressurser pr sak. Selvkostgraden i Fredrikstad var på 100 %, på samme nivå som Bærum, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Det tilsvarte et nivå 11 % over snitt i ASSS. KS mener at kommunens manglende fokus på ulovlighetsoppfølging og tilsyn også vil være en utfordring for selvkostgraden. Fredrikstad kommune gjennomfører medarbeiderundersøkelser (OLI) hvert år og tok fra 09 inn et nytt spørsmål slik at resultatene kan sammenlignes med de andre ASSS-kommunene. Resultatet for byggesak var på snitt for nettverket med 4,4 for 2010 (omregnet til skala 1 6). Kommunen opplyser at samla skåre økte med 8,8 % fra 09. KS mener dette indikerer at kommunens opplysninger om bedre produktivitet, stabilitet og reduksjon i sykefravær i 2010 kan ha medvirket til bedre medarbeidertrivsel. 81

82 Fredrikstad kommune har ikke gjennomført brukerundersøkelser på byggesak de siste to årene. KS mener kommunen bør vurdere å ta i bruk dette som styringsverktøy. Andre styringsindikatorer: Sykefraværet var 3. lavest i nettverket, og det gikk ned fra 9,1 % i 08 til 4,8 % i Kommunen opplyser at reduksjonen i sykefraværet har ført til mer stabil kapasitet på saksbehandling og reduksjon i saksbehandlingstiden. De viser til at reduksjon i sykefraværet skyldes organisatoriske grep, avklaring av helsemessige problem/ overgang til andre ordninger, mer fokus på kvalitetssikring og styring i avdelingen. Resultatet av innsatsen kan etter KS sin vurdering spores i positive utslag både på produktivitet og trivsel i avdelingen. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Fredrikstad hadde høyt trykk på nye byggesaker pr innbygger i 2010 og brukte lite ressurser pr sak. De hadde lavt sykefravær og medarbeidertrivselen var på snitt i nettverket. Kommunen hadde lang saksbehandlingstid og lite fokus på lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Produktiviteten ser ut til å ha økt, saksbehandlingstiden er redusert, sykefraværet har gått ned og medarbeidertrivselen har økt. Kommunen har fortsatt lite fokus på lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Antall nye byggesaker er for første gang sammenlignbare med resten av nettverket etter at kommunen har endret rapporteringsrutinene. Gebyrinntektene har økt etter at gebyrene økt opp mot snitt i nettverket. Brutto driftsutgifter pr søknad og melding økte, selv om beregna årsverksinnsats lå på samme nivå som tidligere. Sykefraværet har gått kraftig ned. Aktuelle utviklingsområder: Saksbehandlingstiden er lang i Fredrikstad. Kommunen har årsverksinnsats- og brutto driftsutgifter pr byggesak på nivå med Stavanger, men over dobbelt så lang saksbehandlingstid. Lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging er fortsatt en utfordring i Fredrikstad. Enkelte kommuner i ASSS bruker like mye ressurser på tilsyn som til saksbehandlingen, og dette kan indikere at Fredrikstad har et potensiale i å se nærmere på logistikken i saksbehandlingen. 82

83 5.9. Eiendomsforvaltning Innledning Tjenesteområde eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler (190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter ) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/- kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst Øvrige nøkkeltall og indikatorer Nettverket har i tillegg til ovenfor nevnte indikatorer, jobbet med indikatorer på mer detaljert nivå, for å sikre en mer enhetlig rapporteringspraksis innen eiendomsforvaltning. Dette gjelder spesielt indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendoms-forvaltning per kvadratmeter. Denne består av utgifter til Forvaltning, Drift og Vedlikehold, som i KOSTRA også måles per kvadratmeter bygg de er knyttet til. Sammenlignbarheten for indikatorene forvaltning, drift og vedlikehold per kvm hver for seg er per i dag ikke gode nok til at det er formålstjenlig å fremstille de i tjenesterapporten og sum-indikatoren er derfor den som vises i tjenesteprofilen Nettverket har også sett på delindikatorene kvm skolelokaler per elev kvm barnehagelokaler per barn i kommunal barnehage kvm institusjonslokaler per beboer i institusjon kvm administrasjonslokaler per innbygger (her finnes ikke tall på brukere av byggene) Nettverket vil se nærmere på utgifter og arealer innen skole og barnehager på høstsamlingen. I tillegg vurderes kostnader på leide og eide bygg. Disse er ikke direkte sammenlignbare, ettersom leide bygg ofte er av en annen karakter enn eide og det er ulikt hva som inngår i leien (for mange leide bygg kommer drift og vedlikehold utenom, mens for andre er dette inkludert i leien). Dette er foreløpig ikke nærmere analysert. 83

84 Nettverket har opprettet en arbeidsgruppe, ledet av Oslo kommune, ser på muligheten for å foreta tilstandsvurderinger av bygningsmassen. Foreløpig er det kartlagt hva kommunene gjør på dette området per i dag og gruppen vil jobbe videre med å søke å finne et realistisk ambisjonsnivå for rapportering av tilstand på byggene, som vil gi en god indikasjon på byggenes kvalitet. Samlet innrapportert bygningsmasse som sammenlignes i de ti kommunene er på nær 5,8 millioner kvadratmeter Tjenesteprofiler Innledning Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene eiendoms-nettverket mener gir best beskrivelse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnitt for nettverket og høyeste og laveste verdi i nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. For 2010 finnes ikke indikator for ressursbruk og medarbeidertilfredshet i eiendomsforvaltningen. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofil Fredrikstad Tabell 17 Styringsindikatorer Eiendomsforvaltning, Fredrikstad, 2010 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Dekningsgrader Fredrikstad Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS ,0 11,4 14,5 9,5 1937, Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 3,9 4,1 4,7 3,3 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Kvalitet Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutg ,0 130,5 169,0 102,0 32,2 41,9 50,8 28,8 Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) 10,5 7,9 13,8 3,0 84

85 Figur 36 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning, Fredrikstad 2010 Fredrikstad brukte en relativt liten andel av netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning (13 pst mindre enn snittet i nettverket). Produksjon av forvaltning, drift og vedlikehold av formålsbyggene, målt ved korrigerte brutto driftsutgifter per kvm, var 14 prosent lavere enn snittet i ASSS-kommunene i Kun Kristiansand og Stavanger brukte mindre utgifter per kvm. Fredrikstad er blant de tre mest arealeffektive, målt i kvm per innbygger, med 95 prosent av snittet i nettverket. Bergen og Trondheim disponerer færre kvm samlet per innbygger enn Fredrikstad. Energikostnadene per kvm var 17 pst høyere enn snittet Kommunen var den kommunen som investerte minst til kommunale formålsbygg per innbygger i Sykefraværet i Fredrikstad var 32 pst høyere enn snittet i nettverket Vurderinger og tolkninger av indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstads relativt lave prioritering og produksjon av eiendomsforvaltning har i følge kommunens representanter årsak i lave bevilgede driftsrammer for eiendomsforvaltningen i Det har ikke vært bevilget eller brukt midler til planlagt vedlikehold og kommunen utførte kun ad-hoc reparasjonsarbeider og høyst nødvendige tiltak av HMS-hensyn og for å kunne holde bygg åpne. Del-indikatoren Driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning viser relativt høye utgifter som følge av at akutt-reparasjoner er regnskapsført som driftsutgifter, ikke som vedlikeholds-utgifter. Det er noe ulik praksis blant kommunene på dette. Revidert Norsk Standard (NS3454) vil spesifisere dette nærmere. Kommunen mener at driftsutgiftene er noe høyere enn flere av 85

86 kommunene i nettverket som følge av lavt vedlikehold over tid. Fredrikstads har de siste årene gjennomført omfattende kostnadsreduksjoner i renholdstjenesten og har dokumentert at kommunens renholdsutgifter er lave. Disse kostnadene utgjør en relativt stor andel av driftsutgiftene, og kommunen antar at de ligger under snittet i nettverket. Per i dag har vi imidlertid ikke gode nok tall for renhold i de ti kommunene til å sammenligne på dette området. Energikostnader per kvadratmeter ligger høyere enn snittet. I følge kommunerepresentantene har kommunen omfattende utleie av både skoler og idrettshaller, og antall årlige driftstimer på byggene er derfor høye: Kommunen har mange svømmebasseng som alle er i drift og som bidrar til høye energikostnader. I Fredrikstad blir alle energikostnader dekket av en sentral avdeling for eiendomsforvaltning. Dette gir få eller ingen insentiver for brukerne av byggene til energisparing. Kommunen er i gang med utbygging av anlegg for sentral driftsstyring og har flere anlegg som snart blir tatt i bruk. Det forventes effekt av tiltakene ved full drift på anleggene. Fredrikstad har egne ansatte renholdere mens flere av kommunene i nettverket kjøper renholdstjenester fra private aktører. For kommuner med egne renholdere inngår sykefraværet for denne yrkesgruppen i tjenesteprofilen, mens sykefraværet i kommuner som kjøper denne tjenesten ikke inngår i kommunens sykefravær. Fredrikstad har redusert sykefraværet for eiendomsforvaltning siste tre år. Tilgjengelige midler til drift av bygg blir i følge kommunen brukt så effektivt som mulig. Manglende vedlikehold går imidlertid på bekostning av kvaliteten på byggene og gir økte fremtidige behov for rehabilitering med tilhørende investeringskostnader. Oppsummering Nytt anlegg for sentral driftsstyring av byggene forventes å gi lavere energikostnader på sikt Økt fokus på effektivisering av renholdet ser ut til å ha gitt økonomiske besparelser for kommunen. Sykefraværet i kommunens eiendomsforvaltning er redusert siste tre år. Fravær av planlagt vedlikehold gir hyppigere ad-hoc-reparasjoner og vil trolig føre til store investeringsbehov i løpet av få år. Dette gir også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet og anses å være dårlig forvaltning av realkapitalen i kommunen. En langsiktig plan for eiendomsforvaltning som viser tilstand på bygningsmassen, behov for nybygg, rehabilitering, vedlikehold og drift vil kunne bidra til å sette fokus på reelle kostnader ved verdibevaring og alternative kostnader ved manglende vedlikehold. En slik langsiktig plan vil gi et godt beslutningsgrunnlag for prioritering ved fremtidige budsjettbehandlinger. 86

87 5.10. God praksis Barnehagetjenester Når det gjelder brukerundersøkelsene scorer Fredrikstad høyest av de ti kommunene og KS utfordret kommunen til å si noe om hvordan resultatene brukes. Fredrikstads kommentarer: Alle kommunale barnehager gjennomfører brukerundersøkelser. Fagsjefen benytter resultater fra brukerundersøkelsen i medarbeidersamtaler. I tillegg benyttes resultatene i tilsyn i private barnehager, der disse har deltatt i undersøkelsen. Undersøkelsen blir interessant for både styrer og avdelingspersonale da resultatene kan brytes helt ned til den enkelte avdeling. Undersøkelsen gjennomføres i et samarbeid med barnehageetaten og den enkelte barnehage. Andelen respondenter har økt til 50 % som vi ser som tilfredsstillende. Flere eksempler på god praksis fra Fredrikstad o Partnerskap/samarbeid med utdanningsinstitusjoner/forskermiljø o Godt samarbeid med PBL Faste møtepunkter o Har investert mye i kompetanseheving også i private bhg o Bruke egne krefter på kompetanseheving (heretter/videre) o Ansatte er godt motivert for jobben o Språkprosjekter (Lær meg norsk før skolestart) o Kvello-satsing på tidlig intervenering/innsats 87

88 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2008, 2009 og Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Figur 25 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Figur 26 Fredrikstad kommune. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag det enkelte år korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger Kroner per innbygger Figur 27 Tjenesteprofil skole, Fredrikstad kommune Figur 28 Tjenesteprofil barnehage, Fredrikstad, Figur 29 Tjenesteprofil barnevern, Fredrikstad, Figur 30 Tjenesteprofil Kultur, Fredrikstad kommune, Figur 31 Tjenesteprofil kommunehelse, Fredrikstad kommune, Figur 32 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Fredrikstad, Figur 33 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Fredrikstad, Figur 34 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Fredrikstad, Figur 35 Tjenesteprofil Byggesak, Fredrikstad Figur 36 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning, Fredrikstad

89 6.2. Tabeller Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Styringsindikatorer Fredrikstad kommune Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage Fredrikstad Tabell 11 Styringsindikatorer barnevern, Fredrikstad, Tabell 12 Styringsindikatorer Kultur, Fredrikstad kommune, Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten Fredrikstad kommune, Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Fredrikstad, Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Fredrikstad, Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Fredrikstad Tabell 17 Styringsindikatorer Eiendomsforvaltning, Fredrikstad,

90 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Telefon: Telefaks: