1 Innledning Sammendrag... 5

Transkript

1

2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Inntektssammensetning og inntektsvekst Utgifter til lønn Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Barnevern Barnehager Fremtidig utvikling i utgiftsbehov Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelsetjenesten Pleie og omsorg Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Nærmere om produksjonsindeksene Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

5 2 Sammendrag ASSS-kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS-kommunene kan forvente en noe sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet 1 de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2016 til 2022 forventes det en vekst i utgiftsbehovet i ASSS-kommunene på om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 6 prosent (0,9 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år), mens det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Stavanger med om lag 2 prosent (0,3 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente litt svakere vekst i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2016 til 2022 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til pleie og omsorg i ASSS-kommunene på om lag 10 prosent (1,6 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 10 ½ prosent (1,7 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 16 prosent (2,5 prosent per år) og i Tromsø med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år). Det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Bærum med om lag 5 prosent (0,8 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente klart sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor grunnskole de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2016 til 2022 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til grunnskole i ASSS-kommunene på om lag 4 prosent (0,7 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 2 ½ prosent (0,4 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år) og i Kristiansand med om lag 8 prosent (1,3 prosent per år). Det forventes nedgang i utgiftsbehovet i Stavanger med om lag 1 prosent (0,2 prosent per år) og i Tromsø med om lag ½ prosent (0,1 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor barnehager de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 2016 til 2022 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til barnehager i ASSS-kommunene på om lag 4 prosent (0,7 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan vente en vekst på om lag 3 prosent (0,5 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Drammen med om lag 12 ½ prosent (2,0 prosent per år). Det forventes nedgang i utgiftsbehovet i Stavanger på om lag 3 prosent (0,5 prosent per år) og i Bærum på om lag 1 prosent (0,2 prosent per år). Fra 2014 til 2015 har netto driftsresultat samlet sett gått opp både i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Det var større økning i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 2015 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 3,2 prosent, i Oslo var netto driftsresultat på 3,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 2,8 prosent. Det var Drammen og Bærum som hadde høyest netto driftsresultat av ASSS-kommunene med henholdsvis 5,3 og 4,7 prosent. Tromsø og Fredrikstad hadde lavest netto driftsresultat med henholdsvis 0,5 og 1,2 prosent. Fra 2014 til 2015 hadde ASSS-kommunene inkludert Oslo sterkere vekst i frie inntekter inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Oslo og ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell vekst i frie inntekter på 5,1 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 3,4 1 Pleie og omsorg, grunnskole, barnehager, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester og barnevern 5

6 prosent. Bergen og Sandnes hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 8,0 og 5,4 prosent, mens Fredrikstad og Drammen hadde svakest vekst med henholdsvis 2,8 og 3,2 prosent. I 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo sterkere vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell økning på 4,8 prosent, mens kommunene i resten landet hadde en økning på 4,0 prosent. Oslo hadde en økning på 3,1 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter i Sandnes med 6,4 prosent, mens det var svakest vekst i Stavanger med 2,4 prosent. I 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo noe høyere netto renteutgifter og avdrag (inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap) enn kommunene i resten landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 4,3 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde 4,0 prosent. Oslo hadde 2,3 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Tromsø og Kristiansand som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 6,5 og 6,3 prosent. Det var Sandnes som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med 2,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 gikk netto renteutgifter og avdrag opp i forhold til inntektene i både ASSS-kommunene utenom Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag opp med 0,7 prosentenheter i forhold til inntektene. Også i Oslo var det en økning på 0,7 prosentenheter, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 0,1 prosentenheter. Av ASSS-kommunene var det størst økning i Bærum, Fredrikstad og Bergen og størst nedgang i Stavanger. Investeringsutgiftene har gått opp i forhold til inntektene fra 2014 til ASSS-kommunene hadde høyere investeringsutgifter i 2015 enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde investeringsutgiftene 15,2 prosent av inntektene i 2015, noe som var en økning fra 15,0 prosent i I Oslo var investeringsutgiftene i 2015 på 19,7 prosent av inntektene. Dette var en økning fra 18,5 prosent i I kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på 14,3 prosent i 2015, noe som var en økning fra 13,1 prosent året før. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes og Trondheim som hadde de høyeste investeringene med henholdsvis 29,1 og 17,9 prosent av inntektene, mens investeringsutgiftene var lavest i Bærum med 11,1 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 2015 lavere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. Finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo i 2015 var på 5,2 prosent av inntektene. Dette var en nedgang fra 9,6 prosent året før. Kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 6,1 prosent i 2015, noe som var en nedgang fra 8,9 prosent i I Oslo var finansieringsbehovet i 2015 på 7,0 prosent, noe som var en nedgang fra 12,6 prosent i Av ASSSkommunene hadde Tromsø størst finansieringsbehov i 2015 med 11,2 prosent av inntektene, mens Bærum hadde lavest med et overskudd på 6,6 prosent. I 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i netto fordringer i forhold til inntektene. I ASSSkommunene utenom Oslo utgjorde netto fordringer -56 prosent av driftsinntektene i 2015 og -59 prosent i I kommunene i resten av landet utgjorde netto fordringer -59 prosent av inntektene i både 2015 og Oslo hadde netto fordringer på -27 prosent av inntektene i 2015 og -24 prosent i Bærum hadde høyest netto fordringer blant ASSS-kommunene i 2015 med -21 prosent. Tromsø hadde lavest netto fordringer i 2015 med -90 prosent og Kristiansand hadde -82 prosent. Stavanger og Bærum hadde størst økning i netto fordringer fra 2014 til 2015 tilsvarende henholdsvis 18 og 12 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde størst nedgang tilsvarende 7 prosent av driftsinntektene. 6

7 Vi har beregnet at både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet samlet sett hadde positivt handlingsrom 2 i Av ASSS-kommunene hadde Sandnes og Bærum størst handlingsrom med henholdsvis 4,3 og 3,8 prosent av driftsinntektene. Tromsø og Fredrikstad hadde negativt handlingsrom tilsvarende -0,4 og -0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 var korrigert 3 fri disponibel inntekt i ASSS-kommunene samlet sett 1,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en økning fra 2014 da korrigerte frie inntekter i ASSS-kommunene var 2,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er til dels store forskjeller i inntektsgrunnlaget ASSSkommunene i mellom. Tromsø hadde høyest korrigert disponibel inntekt blant ASSS-kommunene i 2015, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var 7,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens inntektene i Drammen var 9,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet økte produksjonen i ASSS-kommunene med 1,5 prosent fra 2014 til Samtidig økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,4 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Produksjonen økte mest i Kristiansand og Sandnes og utgiftsbehovet økte mest i Drammen. Samtidig som produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,5 prosent økte brutto driftsutgifter reelt sett med 0,7 prosent. Dette gir en økning i effektivitet på 0,8 prosent fra 2014 til Effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og Trondheim og mest ned i Fredrikstad. Tromsø hadde størst samlet produksjon i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i 2015, og Drammen og Kristiansand var mest effektive. Oslo og Sandnes hadde lavest produksjon innenfor disse sektorene, og Oslo og Stavanger var minst effektive. Av ASSS-kommunene hadde Tromsø og Stavanger høyest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, mens Fredrikstad hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Drammen og Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og Kristiansand og Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Tromsø som hadde høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Kristiansand som var mest effektiv. Oslo og Sandnes hadde lavest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Stavanger og Sandnes var minst effektiv. Når det gjelder grunnskole var det Oslo og Tromsø som hadde høyest netto driftsutgifter blant ASSSkommunene, mens Oslo og Fredrikstad hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Drammen og Bærum hadde lavest netto driftsutgifter til grunnskole, mens Bærum og Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Bærum hadde høyest produksjon innenfor grunnskole, og Drammen og Bærum var mest effektive. Kristiansand, Sandnes og Drammen hadde lavest produksjon innenfor grunnskole, og Tromsø var minst effektiv. 2 Handlingsrommet fremkommer ved å korrigere netto driftsresultat med avvik mellom avskrivninger og avdrag, netto avsetninger til bundne fonds og dekning av regnskapsmessige underskudd, samtidig som det er tatt høyde for at hele moms-kompensasjonen for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. 3 Frie inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger, pensjonstilskudd, arbeidsgiveravgift etc. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunenes regnskaper med vekt på sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Analysen er fokusert på kommunene som konsern. Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven 11 og 27, samt kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS 4. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes også med resten av kommunene. Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i hvilken grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært rettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Oslo avgir et felles regnskap for både de kommunale og fylkeskommunale funksjonene, og dermed vil tall for fylkeskommunale aktivitet påvirke tallstørrelsene for Oslo. Tallene for Oslo vil i noen sammenhenger ikke være fullt ut sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Det er også laget egne kommunerapporter der vi ser mer detaljert på utviklingen i hver enkelt kommune i perioden 2013 til Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene i den enkelte kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i ressursbruk per innbygger i kapittel 4 om behovsanalyser etc. De 10 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSS-kommunene sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. ASSS-kommunene omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall for sum ASSS-kommunene eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra sumtallene for ASSS-kommunene fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene siden Oslo også har fylkeskommunale oppgaver. Alle data er hentet fra KOSTRA 5. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene og I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt kommune. 5 Tallene for Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene. 8

9 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. Årsaken til dette er at kommunenes øvrige inntekter i større eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte kommune. Figur 1 viser hvor stor andel av inntektene som er frie inntekter og hvor mye av dette som kommer fra skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene er splittet i eiendomsskatt og skatt på inntekt og formue med mer. Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter ,4 3,7 30,8 Fredrik stad 18,4 0,0 54,9 33,3 0,0 31,0 29,7 4,3 33,7 Bærum Drammen Kristian sand 28,0 0,0 43,8 17,5 2,9 51,0 26,3 3,8 41,0 26,1 30,7 4,3 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 2,5 37,0 35,4 Tromsø 26,0 2,8 41,0 ASSS unnt Oslo 19,5 0,0 52,2 Oslo 34,5 3,3 30,7 Resten av landet Rammetilskudd Eiendomsskatt Skatt på inntekt etc Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var skatteandelen eksklusiv eiendomsskatt på 41,0 prosent, i Oslo var den på 52,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 30,7 prosent. Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler eksklusiv eiendomsskatt på henholdsvis 54,9 og 51,0 prosent. Blant ASSS-kommunene var skatteandelen lavest i Fredrikstad med 30,8 prosent og i Drammen med 31,0 prosent. Kommunene har mulighet til å øke skatteinntektene ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,4 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Kristiansand med 11,3 prosent, Fredrikstad med 10,7 prosent og i Trondheim med 10,4 prosent. Det var ikke eiendomsskatt i Bærum, Oslo, Drammen og Sandnes i Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter inkludert eiendomsskatt og plusse på andel rammetilskudd. Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet utgiftsbehov per innbygger. Vi ser at andel frie inntekter varierer klart mindre kommunene imellom enn skatteandelene. I ASSS-kommunene utenom Oslo var andelen frie inntekter 69,8 prosent, i Oslo var den på 71,7 prosent og i kommunene i resten av landet var andelen frie inntekter på 68,6 prosent. 9

10 Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd, Nord-Norge tilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene i 2015, med unntak av Tromsø som får Nord-Norge tilskudd og Sandnes, Oslo, Trondheim og Tromsø som får veksttilskudd (2015). I tillegg omfatter inntektssystemet et storbytilskudd som går til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) , ,8 4,8 3,2 3,6 5,4 5,0 3,9 3,7 5,1 5,1 3, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 2 viser veksten i frie inntekter fra 2014 til Vi ser at inntektsveksten i ASSS-kommunene i gjennomsnitt var sterkere enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var det en nominell vekst i frie inntekter på 5,1 prosent. Også i Oslo var det en nominell økning på 5,1 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på 3,4 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Bergen og Sandnes som hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 8,0 og 5,4 prosent. Fredrikstad hadde svakest vekst med 2,8 prosent og Drammen hadde en vekst på 3,2 prosent. 3.3 Utgifter til lønn I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til dette er at veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. Ved å holde sosiale utgifter utenfor får vi eliminert forskjeller som skyldes ulik utvikling i pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i kommunerapportene. 10

11 Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) ,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 6,1 Fredrik stad 3,6 3,5 Bærum 6,1 Drammen Kristian sand 6,4 2,4 5,7 4,9 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 4,5 4,8 Tromsø ASSS unnt Oslo 3,1 Oslo 4,0 Resten av landet Vi ser av figur 3 at i 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt høyere vekst i lønnsutgiftene enn kommunene i resten av landet, mens Oslo hadde lavere vekst enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte utgiftene til lønn med 4,8 prosent i 2015, mens Oslo hadde en økning på 3,1 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 4,0 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde høyest nominell vekst i utgifter til lønn i 2015 med 6,4 prosent, mens både Fredrikstad og Kristiansand hadde en nominell vekst på 6,1 prosent. Utgiftene til lønns økte minst i Stavanger med en nominell vekst på 2,4 prosent. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Endringer i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014 og 2015 er påvirket av at regnskapsføring av mva-refusjon for investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med Dette bidrar isolert sett til en nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014 og Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014, ,9 10,0 10,0 8,7 5,6 6,7 6,3 7,3 6,9 7,4 6,4 6, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 4 viser at i 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo høyere brutto driftsresultat enn kommunene i resten av landet. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 7,4 prosent 11

12 av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde brutto driftsresultat på 6,9 prosent. Oslo hadde et brutto driftsresultat på 6,4 prosent. Det var Bærum og Drammen som hadde høyest brutto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 2015 med 10,0 prosent, og Kristiansand hadde brutto driftsresultat på 8,7 prosent. Lavest brutto driftsresultat finner vi i Sandnes med 5,6 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt økning i brutto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015 på 2,8 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 2,5 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 1,7 prosentenheter. Av ASSS-kommunene hadde Bergen størst økning i brutto driftsresultat med en økning på 4,0 prosentenheter, og Bærum hadde en økning på 3,7 prosent. Svakest utvikling i brutto driftsresultat finner vi i Fredrikstad som hadde nedgang på 0,1 prosentenheter. Ni ASSS-kommuner hadde økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015 og en ASSS-kommuner hadde nedgang. Forhold som beskriver utviklingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i kommunerapportene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet sammenlikner vi netto renteinntekter og avdrag i ASSS-kommunene. Tallene er inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og ,7-5,3-4,7-6,3-2,3-2,9-3,2-4,2-6,5-4,3-3,0-4, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 5 viser at i 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt noe høyere rente- og avdragsbelastning enn kommunene i resten av landet. Oslo hadde lavere rente- og avdragsbelastning enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 4,3 prosent av driftsinntektene i 2014, mens tilsvarende tall for kommuner i resten av landet var 4,0 prosent. Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag på 3,0 prosent av inntektene. 12

13 Tromsø og Kristiansand var de av ASSS-kommunene som hadde størst rente- og avdragsbelastning i 2015 med henholdsvis 6,5 og 6,3 prosent av driftsinntektene. I tillegg til Oslo var det Sandnes og Stavanger som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag i 2015 med henholdsvis 2,3 og 2,9 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt økning i netto renteutgifter og avdrag sett i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015 på 0,7 prosentenheter. Også Oslo hadde en økning på 0,7 prosentenheter. I kommunene i resten av landet økte rente- og avdragsbelastingen med 0,1 prosentenheter. Åtte ASSS-kommuner hadde økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, en kommune hadde nedgang og en kommune hadde ingen endring. Bærum hadde størst økning med 1,6 prosentenheter, mens Stavanger hadde en nedgang på 0,7 prosentenheter. Tallene for netto renteutgifter og avdrag er påvirket av forskjeller i utbytte og finansielle gevinster og tap. I 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo utbytteinntekter som tilsvarte 0,8 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde utbytteinntekter på 1,9 prosent og kommunene i resten av landet 0,6 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Stavanger som hadde de største utbytteinntektene i forhold til driftsinntektene med 2,2 prosent, og Sandnes hadde utbytteinntekter på 1,8 prosent. Utbytteinntektene var lavest i Tromsø med 0,0 prosent og i Trondheim og Bærum med 0,1 prosent. Fra 2014 til 2015 var det bare Stavanger som hadde økte inntekter fra utbytte i forhold driftsinntektene. Stavanger hadde en økning i utbytte på 0,2 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens Drammen hadde størst nedgang med 1,3 prosentenheter. I 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto finansielle gevinster som tilsvarte 0,0 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde verken finansielle gevinster eller tap, mens kommunene i resten av landet hadde netto finansielle gevinster på 0,2 prosent. Av ASSS-kommunene var det Trondheim og Fredrikstad som hadde de største netto finansielle gevinstene med 0,5 prosent i forhold til driftsinntektene. Bærum hadde de største netto finansielle tapene i 2015 med 0,5 prosent i forhold til driftsinntektene. Fem av ASSS-kommunene hadde nedgang i finansielle nettogevinster i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, ingen kommuner hadde økning, mens fem kommuner lå på null begge år. Bærum hadde størst nedgang i finansielle nettogevinster med 1,4 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Endringer i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 og 2015 er påvirket av at regnskapsføring av mva-refusjon for investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med Dette bidrar isolert sett til en nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 og

14 Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,2 4,7 5,3 2,4 3,3 3,8 3,1 3,1 0,5 3,2 3,4 2, ,0-2,0 Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 6 viser at i 2015 var netto driftsresultat høyere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 2015 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt på 3,2 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 3,4 prosent og i kommunene i resten av landet var netto driftsresultat 2,8 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Drammen og Bærum som hadde høyest netto driftsresultat i 2015 med henholdsvis 5,3 og 4,7 prosent. Lavest netto driftsresultat finner vi i Tromsø med 0,5 prosent og i Fredrikstad med 1,2 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt en økning i netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015 på 2,1 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 1,8 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 1,6 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 i Stavanger som hadde en økning på 3,9 prosentenheter og Bergen hadde en økning på 2,9 prosentenheter. Fredrikstad hadde svakest utvikling i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 med en nedgang på 1,4 prosentenheter. Ni ASSS-kommuner hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 og en ASSS-kommune hadde nedgang Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg har netto driftsresultat frem til 2014 vært påvirket av mva-refusjonen av investeringsutgifter. I tabell 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele mva-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Det vil si at tallene for handlingsrom ikke er påvirket av at mva-refusjonen flyttes fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med

15 Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og ,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-0,1 Fredrik stad 3,8 2,2 1,3 Bærum Drammen Kristian sand 4,3 1,6 1,5 Sandnes Stavanger Bergen 1,9 Trond heim -0,4 1,8 Tromsø ASSS unnt Oslo 0,3 Oslo 1,1 Resten av landet Figur 6.1 viser at i 2015 var det i gjennomsnitt positivt handlingsrom både i ASSS-kommunene utenom Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. Handlingsrommet i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 1,8 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 0,3 prosent og i kommunene i resten av landet var handlingsrommet på 1,1 prosent. I 2015 hadde Sandnes og Bærum størst handlingsrom blant ASSS-kommunene. I Sandnes var handlingsrommet 4,3 prosent, mens handlingsrommet i Bærum var på 3,8 prosent. Minst handlingsrom finner vi i Tromsø med -0,4 prosent og i Fredrikstad med -0,1 prosent. Åtte ASSS-kommuner hadde positivt handlingsrom i 2015 og to ASSS-kommuner hadde negativt handlingsrom. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt en økning i handlingsrom sett i forhold til driftsinntektene på 2,1 prosentenheter fra 2014 til Oslo hadde en økning på 0,9 prosentenheter og kommunene i resten av landet hadde en økning på 1,3 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst økning i handlingsrom fra 2014 til 2015 i Stavanger med 3,3 prosentenheter og i Bergen med 3,0 prosentenheter. Svakest utvikling finner vi i Fredrikstad som hadde en nedgang på 1,3 prosentenheter. Ni ASSS-kommuner hadde økning i handlingsrom fra 2014 til 2015 og en ASSS-kommune hadde nedgang. Blant ASSS-kommunene var det i 2015 størst forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i Drammen og Oslo der forskjellen var på henholdsvis -3,1 og -3,0 prosentenheter. Sandnes er eneste ASSS-kommune der handlingsrommet i 2015 er satt høyere enn netto driftsresultat, noe som skyldes at avdragene var høyere enn avskrivningene. Forskjellen i Sandnes var på 1,0 prosentenheter. 15

16 3.6.2 Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 0 Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Andre Investeringsutgiftene i ASSS-kommunene i 2015 var høyere enn i kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo utgjorde investeringene i gjennomsnitt 15,2 prosent av driftsinntektene og i Oslo var investeringene på 19,7 prosent. I resten av landet var investeringsutgiftene på 14,3 prosent. Det var særlig innenfor VAR og bolig at ASSS-kommunene utenom Oslo hadde høye investeringsutgifter sammenliknet med kommunene i resten av landet. Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo høye investeringsutgifter til grunnskole og bolig 7. Blant ASSS-kommunene var investeringsutgiftene høyest i Sandnes med 29,1 prosent av driftsinntektene, dernest kommer Oslo med 19,7 prosent. Sandnes hadde høye investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor næring, bolig og VAR. Investeringsutgiftene var lavest i Bærum med 11,1 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde lave investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor VAR og grunnskole. Fra 2014 til 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i investeringsutgiftene sett i forhold til inntektene på 0,2 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 1,3 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 1,2 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst økning i investeringene i Sandnes med 6,6 prosentenheter i forhold til inntektene og i Tromsø med 4,2 prosentenheter. Trondheim hadde størst nedgang med 1,9 prosentenheter. Fem ASSSkommuner hadde økning i investeringsutgiftene sett i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015 og fem ASSS-kommuner hadde nedgang. 6 Det kan være noen mindre avvik mellom sum investeringer i figuren og sum investeringer i teksten. Dette skyldes ulik håndtering av avvik i regnskapsføringen mellom kommunekassene og særbedriftene. 7 Siden Oslos driftsinntekter også omfatter inntekter til fylkeskommunale oppgaver, vil Oslos investeringer til de kommunale funksjonene isolert sett komme ut med en noe lavere andel enn for de øvrige kommunene. Oslos investeringsutgifter til fylkeskommunale oppgaver er gruppert under samleposten annet. 16

17 (2) Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene 8. Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto investeringsutgifter og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter fratrukket investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat oppstår det et finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og , ,3 Fredrik stad -4,8-3,6 Bærum Drammen Kristian sand -10,6-5,7-5,7 Sandnes Stavanger Bergen -6,8 Trond heim -11,2-5,2 Tromsø ASSS unnt Oslo -7,0 Oslo -6,1 Resten av landet Figur 8 viser at i 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo lavere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 2015 et finansieringsbehov på 5,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 6,1 prosent. Oslo hadde et finansieringsbehov på 7,0 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde størst finansieringsbehov i 2015 med 11,2 prosent av driftsinntektene og Sandnes hadde et finansieringsbehov på 10,6 prosent. Bærum hadde et overskudd i forhold til finansieringsbehov på 6,6 prosent. Fra 2014 til 2015 hadde både ASSS-kommunene utenom Oslo, Oslo og kommunene i resten av landet nedgang i finansieringsbehov sett i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene var det størst nedgang i finansieringsbehov i Bærum og Trondheim, mens Tromsø hadde størst økning. Fra 2014 til 2015 gikk finansieringsbehovet ned i åtte av ASSS-kommunene og opp i to. (3) I figur 9 ser vi på netto bruk av lån i ASSS-kommunene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler. 8 Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene 17

18 Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og ,3 7,5 5,1 11,1 7,2 8,8 8,8 12,5 7,1 15,5 9, Fredrik stad -4,5 Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Ifølge figur 9 var det lavere netto bruk av lån i ASSS-kommunene utenom Oslo i 2015 enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 7,1 prosent av driftsinntektene, mens netto bruk av lån var på 9,2 prosent i kommunene i resten av landet. I Oslo var netto bruk av lån 15,5 prosent. Trondheims tall for netto bruk av lån var spesielt høyt i 2014, og har sammenheng med en regnskapsteknisk omklassifisering av finansielle anleggsmidler til finansielle omløpsmidler. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var netto bruk av lån høyest i Tromsø i 2015 med 12,5 prosent av driftsinntektene og i Sandnes med 11,1 prosent. Det høye tallet i Trondheim i 2014 skyldes salg av aksjer og andeler. Netto bruk av lån var lavest i Bærum med -4,5 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 gikk netto bruk av lån i kommunene utenom Oslo ned med 4,6 prosentenheter i forhold til inntektene, i kommunene i resten av landet gikk netto bruk av lån opp med 1,0 prosentenheter, og i Oslo gikk netto bruk av lån opp med 11,6 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst nedgang i netto bruk av lån i Trondheim og Bærum, mens Tromsø hadde størst økning. Det var syv ASSS-kommuner som hadde nedgang i netto bruk av lån og tre ASSSkommuner som hadde økning. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 18

19 Figur 10 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim -90 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet I 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto fordringer på -56 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde -59 prosent. Oslo hadde netto fordringer på -27 prosent av driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Tromsø som hadde lavest netto fordringer med -90 prosent av driftsinntektene. Dernest følger Kristiansand med -82 prosent og Fredrikstad og Drammen med -79 prosent. Det var Bærum som hadde høyest netto fordringer med -21 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i netto fordringer på 3 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens i kommunene i resten av landet var det ingen endring i netto fordringer i forhold til driftsinntektene. I Oslo gikk netto fordringer ned med 3 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto fordringer mest opp i Stavanger med 18 prosentenheter og i Bærum med 12 prosentenheter. Tromsø hadde størst nedgang i netto fordringer med 7 prosent av driftsinntektene. Seks ASSS-kommuner hadde økning i netto fordringer sett i forhold til driftsinntektene og fire ASSS-kommuner hadde nedgang. 19

20 4 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene. ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt gjeldende kostnadsnøkler i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte kommune kan få ut av hver krone. Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSSkommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet. I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSS-kommunene avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor minst en anvendelse. I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på grunnskole enn landsgjennomsnittet. I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon (output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF) 9. Produksjonsindeksene er nærmere beskrevet i vedlegg 6. 9 «Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 06/11) 20

21 4.1.2 Alle anvendelser I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. (1) Figur 11 viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet. Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 11 viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 2015, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 7,2 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 9,3 prosent mindre. I tillegg til Tromsø hadde Stavanger og Bærum korrigert disponibel inntekt over landsgjennomsnittet, mens Fredrikstad, Sandnes, Oslo, Kristiansand, Trondheim og Bergen hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i tillegg til Drammen. I 2015 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt om lag kroner under landsgjennomsnittet. I 2014 lå korrigert disponibel inntekt i ASSS-kommunene om lag kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. (2) I figur 12 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde når det gjelder tjenestesektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov og korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 21

22 Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS *) Unntatt administrasjon Figur 12 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Tromsø og lavest i Drammen. Tromsøs netto driftsutgifter til disse sektorene var om lag kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt om lag 300 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var syv ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter opp med om lag 75 kroner per innbygger fra 2014 til 2015 sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Kristiansand med om lag kroner per innbygger, mens Stavanger hadde størst nedgang med om lag kroner. Fra 2014 til 2015 hadde syv ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSSkommuner hadde nedgang. (3) I figur 13 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på administrasjon sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 22

23 Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 13 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Bærum og lavest i Oslo. Bærums netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 370 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om lag 580 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det syv kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre av ASSS-kommunene hadde høyere. Tallene viser at for ASSS-kommunene samlet var netto driftsutgifter til administrasjon om lag uendret per innbygger fra 2014 til 2015 sammenliknet med utgiftsbehovet. Kristiansand og Stavanger hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 170 og 130 kroner per innbygger. Drammen og Bærum hadde størst økning med henholdsvis om lag 270 og 150 kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (4) I figur 14 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter. 23

24 Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 14 viser at i 2015 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Stavanger Tromsø og lavest i Fredrikstad og Drammen. Stavangers netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag 960 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til andre sektorer i gjennomsnitt om lag 20 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter opp med om lag 10 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til Økningen var størst i Sandnes med om lag 350 kroner per innbygger, mens Drammen og Bærum hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 620 og 610 kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang. (5) I figur 15 ser vi på hvor store netto renteutgifter og avdrag ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom låneopptak kan kommunene redusere hvor stor andel av investeringsutgiftene som dekkes av driftsinntekter og dermed øke netto driftsutgifter på kort sikt. På lengre sikt vil imidlertid økte renter og avdrag redusere muligheten til å ha høye netto driftsutgifter over tid. 24

25 Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 15 viser at i 2014 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og Kristiansand og lavest i Sandnes, Stavanger, Oslo og Bergen. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var om lag kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Sandnes netto renteutgifter og avdrag var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 260 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 280 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til Økningen var størst i Bærum og Fredrikstad med henholdsvis om lag 970 og 700 kroner per innbygger. Stavanger hadde størst nedgang med om lag 750 kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 hadde syv ASSS-kommuner økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang. (6) I figur 16 ser vi på hvor store netto driftsresultat ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom høye netto driftsresultat kan kommunene redusere behovet for låneopptak. 25

26 Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 16 viser at i 2015 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Drammen og Bærum og lavest i Tromsø og Fredrikstad. Drammens netto driftsresultat var om lag kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Tromsøs netto driftsresultat var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt om lag 45 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Fire ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat opp med om lag 85 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til Økningen var størst i Stavanger med om lag kroner per innbygger, mens Fredrikstad og Sandnes hadde størst nedgang med henholdsvis om lag og kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 hadde fire ASSS-kommuner økning i netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde nedgang. (7) I figuren nedenfor viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 26

27 Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,037 1,010 0,963 1,129 1,083 0,990 0,980 1,010 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,025 1,018 Tromsø Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over (blå søyle) viser at produksjonen av sum tjenester i 2015 var størst i Tromsø og lavest i Oslo og Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 12,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 3,6 prosent lavere. Figuren over viser at i 2015 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Drammen var 12,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent høyere. I figur 17 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive. Tabell 1 viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 2015 var det bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet. 27

28 Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tjeneste Tjeneste Bidrag sektorer sektorer admin inkl admin Fredrikstad 1,037 0,797 1,023 Bærum 1,010 0,703 0,992 Oslo 0,963 1,319 0,984 Drammen 1,129 0,772 1,108 Kristiansand 1,083 0,794 1,066 Sandnes 0,990 0,969 0,989 Stavanger 0,980 0,773 0,968 Bergen 1,010 0,814 0,998 Trondheim 1,025 0,862 1,016 Tromsø 1,018 0,817 1,007 ASSS 1,000 1,000 1,000 Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 10,8 prosent over ASSS-snittet, mens det var Stavanger som hadde lavest effektivitet med 3,2 prosent under ASSS-snittet. Det at vi har tatt med administrasjon har gjort at alle kommunene unntatt Oslo har fått lavere score for effektivitet. Oslos score for effektivitet er økt fra 3,7 prosent under ASSS- snittet eksklusiv administrasjon til 1,6 prosent under ASSS-snittet inklusiv administrasjon. (8) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosiale tjenester og administrasjon) fra 2014 til Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2014 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2015-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSSkommunene. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 28

29 Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad -0,1 0,7-0,9 3,6-3,7 Bærum 2,1 1,3 0,9 2,4-0,2 Oslo 2,1 1,3 0,8 0,4 1,7 Drammen 1,0 1,8-0,8 0,9 0,1 Kristiansand 3,2 1,6 1,6 0,0 3,2 Sandnes 2,6 1,6 1,0 1,5 1,1 Stavanger -2,1 0,6-2,7-2,0-0,1 Bergen 1,2 0,6 0,6 1,6-0,4 Trondheim 1,8 1,5 0,3-0,4 2,2 Tromsø 1,9 0,7 1,1 1,4 0,5 ASSS 1,5 1,2 0,4 0,7 0,8 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,5 prosent fra 2014 til Produksjonen økte mest i Kristiansand og Sandnes med henholdsvis 3,2 og 2,6 prosent. I Stavanger og Fredrikstad gikk produksjonen ned med henholdsvis 2,1 og 0,1 prosent. Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Produksjonen i ASSSkommunene økte således 0,4 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Drammen med 1,8 prosent og minst i Stavanger og Bergen med 0,6 prosent. I Kristiansand økte produksjonen 1,6 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet, mens i Stavanger gikk produksjonen ned med henholdsvis 2,7 prosent sammenliknet med utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,5 prosent økte brutto driftsutgifter med 0,7 prosent. Dette ga en økning i effektivitet på 0,8 prosent fra 2014 til Effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og Trondheim med henholdsvis 3,2 og 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Fredrikstad med 3,7 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde økning i effektivitet og fire kommuner hadde nedgang. 29

30 4.2 Grunnskole (1) Figur 18 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 10,2 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 19,3 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes og Bærum med henholdsvis 7,3 og 7,0 prosent over landsgjennomsnittet. Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,10 1,070 1,073 1,05 1,00 0,95 0,90 0,956 0,948 0,992 0,958 0,903 0,874 0,961 0, ,85 0,80 0,75 0,70 0, Gjsn 0,65 0,60 0,55 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 2014 til 2015 var det for ASSS-kommunene samlet en økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Kristiansand, Oslo og Drammen som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2014 til 2015, mens Sandnes, Bergen og Tromsø hadde nedgang. Fra 2014 til 2015 hadde syv ASSSkommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang. (2) I 2015 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til grunnskole om lag kroner per innbygger. Figur 19 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg er grunnskoletallene korrigert for forskjeller i andel elever i private/statlige skoler. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 19 bruker mer ressurser på grunnskole enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 30

31 Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 19 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og Bærum og høyest i Oslo og Tromsø. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag kroner (20,2 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 190 kroner (1,9 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 270 kroner (2,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var to kommuner som hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole ned med om lag 20 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Stavanger med om lag 260 kroner per innbygger, mens Bergen og Fredrikstad hadde størst økning med henholdsvis om lag 150 og 130 kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 20 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 20 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 31

32 Figur 20 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 20 viser at i 2015 var det Bærum, Stavanger og Drammen som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo og Fredrikstad. Figur 20 viser at Bærum brukte om lag kroner mindre per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Bærum brukte om lag kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 20 viser at Oslo brukte om lag 710 kroner mer per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Oslo brukte om lag 190 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2014 om lag 40 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og fire ASSS-kommuner brukte en større andel enn landsgjennomsnittet. (4) Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 32

33 Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,994 1,110 0,988 1,207 0,962 0,998 1,051 0,983 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 0,965 Tromsø 0,914 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 2015 var produksjonen innenfor grunnskole (blå søyle) størst i Bærum og lavest i Kristiansand, Sandnes og Drammen. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 2,9 prosent lavere. Figuren over viser at i 2015 var det Drammen og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Drammen var 20,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,0 prosent lavere. Effektiviteten i Tromsø var 8,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Tromsø var 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,8 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 2014 til Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2014 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2015-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 33

34 Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad 1,7 1,1 0,6 2,3-0,5 Bærum 1,5 1,6-0,1 4,4-2,8 Oslo 3,2 3,0 0,2 1,6 1,6 Drammen 2,4 1,7 0,7 1,6 0,8 Kristiansand 2,1 3,1-1,0 0,6 1,5 Sandnes 1,7 1,7 0,0 1,0 0,6 Stavanger 0,1 1,0-0,9-2,0 2,1 Bergen 0,3 0,7-0,4 2,1-1,8 Trondheim 2,4 1,5 0,9 0,4 2,0 Tromsø -0,1 0,5-0,6-0,7 0,5 ASSS 1,9 1,9 0,0 1,3 0,6 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,9 prosent fra 2014 til Produksjonen økte mest i Oslo med 3,2 prosent, mens produksjonen gikk ned i Tromsø med 0,1 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole med 1,9 prosent fra 2014 til Produksjonen i ASSS-kommunene økte således like mye som utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Kristiansand og Oslo med henholdsvis 3,1 og 3,0 prosent. Utgiftsbehovet økte minst i Tromsø med 0,5 prosent. I Trondheim økte produksjonen 0,9 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Stavanger økte produksjonen 0,9 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 1,9 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,3 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 0,6 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Stavanger og Trondheim med henholdsvis 2,1 og 2,0 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Bærum og Bergen med henholdsvis 2,8 og 1,8 prosent. Syv av ASSS-kommunene hadde økning i effektiviteten fra 2014 til 2015, mens tre kommuner hadde nedgang. 34

35 4.3 Pleie og omsorg (1) Figur 22 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. Tromsø og Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 25,7 og 25,3 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 1,0 prosent over landsgjennomsnittet. Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,05 1,00 0,95 1,010 0,937 0,981 0,921 0,954 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,823 0,747 0,815 0,858 0,743 0, Gjsn 0,60 0,55 0,50 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 2014 til 2015 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2014 til 2015, mens Drammen hadde størst økning. Fra 2014 til 2015 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger og seks ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 2015 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger. Figur 23 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie og omsorg sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 23 bruker mer ressurser på pleie og omsorg enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 35

36 Figur 23 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 23 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø, Stavanger og Bærum, og lavest i Drammen, Kristiansand og Trondheim. Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag kroner (23,7 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag kroner (8,6 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 440 kroner (2,8 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSSkommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg opp med om lag 150 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Kristiansand og Tromsø med henholdsvis om lag 740 og 580 kroner per innbygger, mens Drammen hadde størst nedgang med om lag 380 kroner per innbygger. Fra 2014 til 2015 hadde seks ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 24 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 24 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 36

37 Figur 24 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 24 viser at i 2015 var Fredrikstad, Tromsø og Sandnes de av ASSS-kommunene som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand og Trondheim. Figur 24 viser at Fredrikstad brukte om lag kroner mer per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Fredrikstad brukte om lag 680 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser at Kristiansand brukte om lag 910 kroner mindre per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Kristiansand brukte om lag kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2015 om lag 740 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens to ASSSkommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 37

38 Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,028 0,954 0,932 1,123 1,262 0,918 0,911 1,041 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,134 Tromsø 1,068 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 2015 var produksjonen innenfor pleie og omsorg (blå søyler) størst i Tromsø Trondheim og lavest i Oslo, Sandnes og Drammen. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 27,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 7,2 prosent lavere. Figuren over viser at i 2015 var det Kristiansand, Trondheim og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Stavanger og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Kristiansand var 26,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 4,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere. Effektiviteten i Stavanger var 9,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Stavanger var lik ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,9 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 2014 til Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2014 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2015-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 38

39 Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad -3,4 0,9-4,3 4,8-8,2 Bærum 0,8 1,5-0,7 1,6-0,8 Oslo 0,6 0,8-0,2 2,0-1,4 Drammen -3,5 2,4-5,8-0,2-3,3 Kristiansand 3,6 1,8 1,9-3,0 6,7 Sandnes 3,8 2,1 1,7 4,1-0,4 Stavanger -4,8 0,9-5,7-1,9-2,9 Bergen 1,6 1,4 0,2 0,3 1,3 Trondheim 2,6 2,1 0,5-1,8 4,4 Tromsø 4,8 1,8 2,9 4,4 0,3 ASSS 0,7 1,3-0,6 1,0-0,3 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 0,7 prosent fra 2014 til Produksjonen økte mest i Tromsø med 4,8 prosent, Sandnes med 3,8 prosent og Kristiansand med 3,6 prosent. Produksjonen gikk ned i Stavanger med 4,8 prosent, Drammen med 3,5 prosent og Fredrikstad med 3,4 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 1,3 prosent fra 2014 til Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,6 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Drammen med 2,4 prosent og minst i Oslo med 0,8 prosent. I Tromsø økte produksjonen 2,9 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Drammen og Stavanger gikk produksjonen ned med henholdsvis 5,8 og 5,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 0,7 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,0 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten 0,3 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Fredrikstad og Drammen med henholdsvis 8,2 og 3,3 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand med 6,7 prosent og Trondheim med 4,4 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2014 til 2015, mens fire kommuner hadde økning. 39

40 4.4 Kommunehelse (1) Figur 26 viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til kommunehelse. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 10,2 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 12,2 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Tromsø med 4,6 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,05 1,00 0,95 0,90 0,913 0,894 0,878 0,890 0,918 0,931 0,906 0,917 0,893 0,954 0,898 0,85 0, ,75 Gjsn 0,70 0,65 Vi ser at fra 2014 til 2015 var det for ASSS-kommunene samlet en svak økning i indeksen for utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 hadde seks ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til kommunehelse per innbygger, to ASSS-kommuner hadde nedgang, mens to kommuner hadde uendret indeks. (2) I 2015 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til kommunehelse om lag kroner per innbygger. Figur 27 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til kommunehelse sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 27 bruker mer ressurser på kommunehelse enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 40

41 Figur 27 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand -383 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 27 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor kommunehelse lavest i Sandnes, Bergen og Tromsø, og høyest i Bærum, Trondheim og Drammen. Sandnes netto driftsutgifter til kommunehelse var om lag 380 kroner (17,6 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Bærums netto driftsutgifter var om lag 170 kroner (8,0 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor kommunehelse i gjennomsnitt om lag 65 kroner (2,8 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til kommunehelse opp med om lag 5 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Drammen med om lag 250 kroner per innbygger, mens Fredrikstad hadde størst nedgang med om lag 140 kroner. Fra 2014 til 2015 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 28 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til kommunehelse enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer kommunehelse i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 28 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 41

42 Figur 28 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 28 viser at i 2015 var det Tromsø, Bergen og Sandnes de av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på kommunehelse, mens andelen var høyest i Drammen. Figur 28 viser at Tromsø brukte om lag 400 kroner mindre per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 27 viser at Tromsø brukte om lag 240 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Drammen brukte om lag 300 kroner mer per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 27 viser at Drammen brukte om lag 80 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2013 om lag 20 kroner mindre på kommunehelse per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på kommunehelse enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for kommunehelse der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 42

43 Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,136 0,976 0,942 1,031 1,108 1,143 0,993 1,035 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 0,954 Tromsø 1,211 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 2015 var produksjonen innenfor kommunehelse (blå søyler) størst i Drammen og Tromsø og lavest i Sandnes og Stavanger. Drammens produksjon innenfor kommunehelse var 24,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 12,0 prosent lavere. Figuren over viser at i 2015 var det Tromsø, Sandnes og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor kommunehelse, mens Oslo og Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Tromsø var 21,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Tromsø var 10,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,1 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 5,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 2,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,0 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor kommunehelse fra 2014 til Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2014 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2015-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor kommunehelse. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 43

44 Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad 4,0 0,7 3,3 4,5-0,5 Bærum 3,3 1,3 2,0 4,0-0,7 Oslo 1,7 1,5 0,1 0,5 1,2 Drammen 14,2 0,9 13,2 5,5 8,7 Kristiansand 4,8 1,0 3,8 4,3 0,5 Sandnes 2,2 2,0 0,2 1,4 0,9 Stavanger -2,9 0,5-3,3 5,2-8,1 Bergen 0,4 0,9-0,5 7,3-6,9 Trondheim -1,6 1,1-2,6 4,3-5,8 Tromsø 3,9 0,8 3,2 8,4-4,5 ASSS 1,8 1,2 0,6 3,4-1,6 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,8 prosent fra 2014 til Produksjonen økte mest i Drammen med 14,2 prosent, mens produksjonen gikk ned med 2,9 prosent i Stavanger og med 1,6 prosent i Trondheim. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse med 1,2 prosent fra 2014 til Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 0,6 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,0 prosent og minst i Stavanger med 0,5 prosent. I Drammen økte produksjonen 13,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Stavanger og Trondheim gikk produksjonen ned med henholdsvis 3,3 og 2,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,8 prosent økte brutto driftsutgifter med 3,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 1,6 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Stavanger og Bergen med henholdsvis 8,1 og 6,9 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Drammen med 8,7 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2014 til 2015, mens fire kommuner hadde økning. 44

45 4.5 Sosiale tjenester (1) Figur 30 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosiale tjenester. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 31,3 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 71,0 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø med 14,1 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 30 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,90 1,80 1,70 1,710 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 1,405 0,956 1,462 1,195 0,978 0,997 1,083 1,007 0,839 1, Gjsn 0,80 0,70 0,60 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 2013 til 2014 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 2014 til 2015, mens Sandnes, Kristiansand og Drammen hadde størst økning. Fra 2014 til 2015 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 2015 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til sosiale tjenester om lag kroner per innbygger. Figur 31 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosiale tjenester sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 31 bruker mer ressurser på sosiale tjenester enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 45

46 Figur 31 Sosiale tjenester ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 31 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor sosiale tjenester lavest i Drammen og Fredrikstad og høyest i Tromsø. Drammens netto driftsutgifter til sosiale tjenester var om lag kroner (25,6 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 960 kroner (38,3 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosiale tjenester i gjennomsnitt om lag 170 kroner (5,6 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosiale tjenester ned med om lag 85 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 430 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 370 kroner. Fra 2014 til 2015 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSSkommuner hadde økning. (3) Figur 32 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosiale tjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 32 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 46

47 Figur 32 Sosiale tjenester ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad -889 Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 32 viser at i 2015 var det Fredrikstad og Drammen som brukte minst andel av inntektene på sosiale tjenester, mens andelen var høyest i Tromsø. Figur 32 viser at Fredrikstad brukte om lag 970 kroner mindre per innbygger på sosiale tjenester enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 31 viser at Fredrikstad brukte om lag kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Tromsø brukte om lag 740 kroner mer per innbygger på sosiale tjenester enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 31 viser at Tromsø brukte om lag 960 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2015 om lag 110 kroner mindre på sosiale tjenester per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSSkommunene brukte en mindre andel av inntektene på sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for sosiale tjenester der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter 10 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like 10 For sosialtjeneste inngår kun 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 47

48 effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 33 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,3 1,2 1,1 1,157 1,114 1,266 1,0 0,9 0,8 0,997 0,839 0,925 1,006 0,999 0,922 1,034 Prodindeks Bto drutg ASSS 0,7 Effektivitet 0,6 0,5 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 2015 var produksjonen innenfor sosiale tjenester (blå søyler) størst i Tromsø, og lavest i Fredrikstad. Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester var 6,9 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Fredrikstads produksjon var 11,2 prosent lavere. Figuren over viser at i 2014 var det Drammen, Fredrikstad og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosiale tjenester, mens Kristiansand, Trondheim og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Drammen var 26,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 8,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 27,7 prosent lavere. Effektiviteten i Kristiansand var 16,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 9,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,6 prosent høyere. 48

49 4.6 Barnevern (1) Figur 34 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 3,1 prosent over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 11,0 og 9,7 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim med 6,2 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 1,071 0,999 1,097 1,110 1,063 0,988 0,966 0,961 0,938 1,017 1, , ,85 Gjsn 0,80 0,75 0,70 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 2014 til 2015 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 2014 til 2015, mens Fredrikstad og Kristiansand hadde størst økning. Fra 2014 til 2015 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern per innbygger og fire ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 2015 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnevern om lag kroner per innbygger. Figur 35 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnevern sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 35 bruker mer ressurser på barnevern enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 49

50 Figur 35 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 35 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Sandnes og Bærum, og høyest i Bergen. Sandnes netto driftsutgifter til barnevern var om lag 480 kroner (26,5 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Bergens netto driftsutgifter var om lag 190 kroner (10,8 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt om lag 150 kroner (8,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern ned med om lag 10 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Tromsø og Sandnes med henholdsvis om lag 180 og 120 kroner per innbygger, mens Trondheim hadde størst økning med om lag 50 kroner. Fra 2014 til 2015 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 36 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 36 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 50

51 Figur 36 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad -510 Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 36 viser at i 2015 var Bærum og Sandnes de av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Drammen og Bergen. Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 510 kroner mindre per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 35 viser at Bærum brukte om lag 440 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Drammen brukte om lag 300 kroner mer per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 35 viser at Drammen brukte om lag 130 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2014 om lag 120 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Syv av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 51

52 Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,40 1,30 1,308 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,972 0,940 1,017 1,137 1,137 1,064 0,958 0,849 0,924 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,60 0,50 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 2015 var produksjonen innenfor barnevern (blå søyler) størst i Drammen og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 28,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 22,9 prosent lavere. Figuren over viser at i 2015 var det Sandnes, Kristiansand og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern, mens Trondheim og Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Sandnes var 30,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,4 prosent lavere. Effektiviteten i Trondheim var 15,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Trondheim var 0,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17,6 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 2014 til Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2014 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2015-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 52

53 Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad 5,9 4,2 1,8 6,6-0,6 Bærum 7,5 3,1 4,4 2,6 4,8 Oslo 6,0 1,3 4,7 5,9 0,1 Drammen 13,7 3,2 10,5 2,5 11,2 Kristiansand 9,5 4,0 5,5 4,8 4,7 Sandnes 1,2 2,0-0,8-0,9 2,1 Stavanger 2,7 1,1 1,6 1,2 1,5 Bergen -4,9 1,3-6,2 0,9-5,8 Trondheim 1,7 1,5 0,2 6,4-4,6 Tromsø -3,8 0,1-3,9-7,0 3,2 ASSS 3,4 1,8 1,6 3,5-0,1 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 3,4 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp i Drammen og Kristiansand med henholdsvis 13,7 og 9,5 prosent. Produksjonen gikk ned i Bergen og Tromsø med henholdsvis 4,9 og 3,8 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern med 1,8 prosent fra 2014 til Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 1,6 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Fredrikstad med 4,2 prosent og minst i Tromsø med 0,1 prosent. I Drammen og Kristiansand økte produksjonen henholdsvis 10,5 og 5,5 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Bergen og Tromsø gikk produksjonen ned med henholdsvis 6,2 og 3,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 3,4 prosent økte brutto driftsutgifter med 3,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 0,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Bergen og Trondheim med henholdsvis 5,8 og 4,6 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Drammen med 11,2 prosent. Tre av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 2014 til 2015, mens syv kommuner hadde økning. 53

54 4.7 Barnehager (1) Figur 38 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2015 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 8,7 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 19,5 og 18,3 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 11,8 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,882 Fredrik stad 1,183 1,122 0,983 1,048 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 1,195 1,104 1,024 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 1,082 1,077 1,087 Tromsø ASSS Gjsn Vi ser at fra 2014 til 2015 var det for ASSS-kommunene noe nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Kristiansand og Bergen som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 2014 til 2015, mens Drammen og Trondheim hadde størst økning. Fra 2014 til 2015 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger, tre ASSS-kommuner hadde økning, mens to ASSS-kommuner ikke hadde endring. (2) I 2015 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnehager om lag kroner per innbygger. Figur 39 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehager sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 39 bruker mer ressurser på barnehager enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 54

55 Figur 39 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 39 viser at i 2015 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Drammen, Fredrikstad og Oslo og høyest i Tromsø, Bergen og Stavanger. Drammens netto driftsutgifter til barnehager var om lag 760 kroner (9,8 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 370 kroner (4,6 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 2015 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt om lag 75 kroner (1,0 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og tre ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager opp med om lag 30 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Bergen og Kristiansand med henholdsvis om lag 400 og 340 kroner per innbygger, mens Stavanger hadde størst nedgang med om lag 330 kroner. Fra 2014 til 2015 hadde fire ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 40 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 40 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 55

56 Figur 40 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad -448 Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 40 viser at i 2015 var det Sandnes og Bergen som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum og Tromsø. Figur 40 viser at Sandnes brukte om lag 330 kroner mer per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 39 viser at Sandnes brukte om lag 75 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 40 viser at Bærum brukte om lag 450 kroner mindre per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 39 viser at Bærum brukte om lag 140 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 2015 om lag 75 kroner mer på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 56

57 Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,075 1,050 1,025 1,000 0,975 0,950 0,925 0,900 0,875 0,850 0,825 0,800 0,775 0,750 1,073 0,993 0,977 1,045 1,013 1,064 1,009 0,992 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,006 Tromsø 1,015 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 2015 var produksjonen innenfor barnehager (blå søyler) størst i Tromsø, Bergen og Fredrikstad, og lavest i Oslo og Bærum. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 3,8 prosent lavere. Figuren over viser at i 2015 var det Fredrikstad og Sandnes som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Fredrikstad var 7,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Fredrikstad var 4,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 3,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,6 prosent lavere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 2014 til Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 2014 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 2015-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 57

58 Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad 2,4-1,3 3,7 1,4 1,0 Bærum 4,6-0,1 4,7 0,7 4,0 Oslo 3,1 0,4 2,7-5,3 8,4 Drammen -0,5 0,4-0,9 0,1-0,6 Kristiansand 2,2-1,3 3,6 2,4-0,2 Sandnes 2,4 0,7 1,6-1,5 3,9 Stavanger -0,3-0,8 0,5-5,1 4,7 Bergen 3,2-1,5 4,7 2,2 1,0 Trondheim 0,6 0,7-0,1-1,9 2,5 Tromsø 0,2-0,9 1,1-1,2 1,4 ASSS 2,3-0,2 2,5-2,1 4,4 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 2,3 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp i Bærum med 4,6 prosent, mens produksjonen gikk ned i Drammen med 0,5 prosent. I ASSS-kommunene gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager ned med 0,2 prosent fra 2014 til Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 2,5 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet gikk mest ned i Bergen med 1,5 prosent, mens utgiftsbehovet gikk opp med 0,7 prosent i Sandnes og Trondheim. I Bærum og Bergen økte produksjonen 4,7 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Drammen gikk produksjonen ned med 0,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 2,3 prosent gikk brutto driftsutgifter ned med 2,1 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten på 4,4 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Oslo, Stavanger og Bærum med henholdsvis 8,4, 4,7 og 4,0 prosent. Effektiviteten gikk ned i Drammen og Kristiansand med henholdsvis 0,6 og 0,2 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde økning i effektiviteten fra 2014 til 2015, mens to kommuner hadde nedgang. 58

59 4.8 Fremtidig utvikling i utgiftsbehov Prosentvis vekst Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni I figur 42 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i ASSSkommunene samlet sett. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for ASSS-kommunene samlet sett går frem av figur 39. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver. Figur 42 Demografikostnader innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 prosent (1,6 prosent per år), innenfor barnehager og grunnskole er det forventet en økning på om lag 4 prosent (0,7 prosent per år). 59

60 Figur 43 viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 43 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet 2,1 2,8 5,0 6,7 6,4 6,1 6,5 5,8 7,7 8,4 9,4 12, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2022 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år). Dette er sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 6 prosent (0,9 prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år), mens Drammen kan forvente en vekst på om lag 9 ½ prosent (1,5 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Stavanger med om lag 2 prosent (0,3 prosent per år), mens Bærum kan forvente en vekst på om lag 3 prosent (0,5 prosent per år). Figur 44 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet -1,0-0,6 0,3 1,6 2,4 2,4 2,6 4,0 6,1 6,6 7,8 11,

61 Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2022 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor grunnskole på om lag 4 prosent (0,7 prosent per år). Dette er sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 2 ½ prosent (0,4 prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år) og Kristiansand kan forvente en vekst på om lag 8 prosent (1,3 prosent per år). Det forventet nedgang i Stavanger på om lag 1 prosent (0,2 prosent per år) og i Tromsø på om lag ½ prosent (0,1 prosent per år).. Figur 45 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSSkommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor pleie og omsorg. ASSSkommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet 5,0 11,0 9,5 10,8 11,9 8,9 10,2 10,8 10,1 10,6 15,9 15, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2022 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 10 prosent (1,6 prosent per år). Dette er noe svakere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 10 ½ prosent (1,7 prosent per år). Sandnes er den av ASSSkommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 16 prosent (2,5 prosent per år) og Tromsø kan forvente en vekst på om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bærum med om lag 5 prosent (0,8 prosent per år). Figur 46 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 61

62 Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet -3,2-1,1 4,7 5,0 3,3 5,7 4,8 4,1 2,8 7,8 8,4 12, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 2022 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor barnehager på om lag 4 prosent (0,7 prosent per år). Dette er mer enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 3 prosent (0,5 prosent per år). Drammen er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 12 ½ prosent (2,0 prosent per år) og Sandnes kan forvente en vekst på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet nedgang i Stavanger på om lag 3 prosent (0,5 prosent per år) og i Bærum på om lag 1 prosent (0,2 prosent per år) Vekst i kronebeløp I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. I figur 47 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 62

63 Figur 47 ASSS-kommunene. Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 997 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 556 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 166 mill. kroner til grunnskole, om lag 154 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 121 mill. kroner til barnehager. I figur 48 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet. Figur 48 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 234 mill. kroner til grunnskole, om lag 165 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 146 mill. kroner til barnehager. 63

64 I tabell 8 viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 2016-kroner ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Grunnskole 166 0,7 16, ,4 12, ,5 14,0 Pleie/ omsorg 556 1,6 55, ,7 70, ,7 65,5 Barnehager 121 0,7 12, ,5 7, ,5 9,3 Øvrige 154 0,9 15, ,5 8, ,7 11,1 Sum 997 1,1 100, ,9 100, ,0 100,0 Frem mot 2022 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre om lag mill kroner per år. Av dette kommer om lag 997 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene som i 2016 omfatter 33,8 prosent av landets befolkning vil dermed møte 34,9 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er klare forskjeller mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene vil veksten grunnskole stå for om lag 17 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens grunnskolen bare vil stå for om lag 13 prosent av veksten i resten av landet. Forskjellene er imidlertid mindre enn de har vært tidligere. Motsatt vi veksten i pleie og omsorg stå for om lag 71 prosent av veksten i utgiftsbehov i kommunene i resten av landet, mens pleie og omsorg vil stå for om lag 56 prosent av veksten i ASSS-kommunene. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Grunnskole 314 1,2 35, ,4 16, ,7 23,6 Pleie/oms 526 1,6 59, ,7 87, ,7 76,8 Helsetjeneste 64 1,2 7,2 78 0,7 5, ,9 6,0 Sosialtjeneste 89 1,3 10,1 87 0,7 5, ,9 7,5 Barnevern 24 0,6 2,7 10 0,1 0,7 34 0,3 1,4 Barnehager ,8-15, ,7-15, ,7-15,4 Sum 884 1,0 100, ,8 100, ,8 100,0 Samlet sett er demografikostnadene i 2017 for ASSS-kommunene anslått til om lag 884 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for om lag 526 mill. kroner, grunnskole for om lag 314 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på om lag 133 mill. kroner. For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 2017 en utgiftsvekst på 1,0 prosent, mens utgiftsveksten i resten av landet er anslått til 0,8 prosent. Befolkningsfremskrivningen for 2017 betyr at ASSS-kommunene står overfor klart sterkere vekst i utgiftsbehovet enn i kommunene i resten av landet innenfor alle sektorer unntatt pleie og omsorg og barnehager. For kommunene i resten av landet vil pleie og omsorg stå for 87 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens i ASSS-kommunene står pleie og omsorg bare for 60 prosent av veksten i utgiftsbehov. Dette motsvares av at grunnskole og sosiale tjenester står for en vesentlig større del av veksten i utgiftsbehovet i ASSS-kommunene (46 prosent) enn i kommunene i resten av landet (22 prosent). 64

65 5 Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSSnettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 65

66 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruks-indikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. Funksjon 222 er inkludert i ressursbruksindikatoren fra og med Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene med utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er her vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps-/kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. 66

67 Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Det er et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn som brukes i rapporten Sammendrag grunnskole Netto driftsutgifter varierer en del mellom kommunene. I gjennomsnitt har det i flere år, når vi har korrigert for prisutviklingen, vært en økning i netto driftsutgifter. Med samme korrigering er det en svak nedgang i netto driftsutgifter fra 2013 til Her er Drammen et klart unntak, hvor det har vært en vesentlig økning i nettodriftsutgifter fra 2014 til Det er den kommunen som har hatt de laveste netto driftsutgiftene de siste tre årene. Selv med en økning, er Drammen sammen med Bærum og Trondheim, av de tre kommunene med laveste netto driftsutgifter i I tillegg til Drammen er det kun Sandnes som har en økning i netto driftsutgifter i Fredrikstad, Trondheim og Tromsø har tilnærmet ingen endring det siste året. Bærum, Oslo og Stavanger har en nedgang i netto driftsutgifter det siste året. Likevel er Oslo fortsatt den kommunen med de høyeste driftsutgiftene, etterfulgt av Sandnes og Kristiansand. Stavanger er den kommunen med sterkest nedgang, på 3,9 prosentpoeng, fra 2014 til Forskjellene er tydelige mellom kommunene. Det er naturlig med tanke på at kommunene er forskjellige og driver med utgangspunkt i egne forutsetninger og prioriteringer. Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS' beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Det gir i noen tilfeller et annet bilde enn regnskapstallene direkte fra KOSTRA viser. Fortsatt er det tallene for Trondheim som illustrerer forskjellen best. Der er netto driftsutgifter 4 prosent lavere enn ASSSgjennomsnittet. Etter korrigeringer for utgiftsbehovet har Trondheim 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet. Et annet eksempel er Stavanger som har netto driftsutgifter rett over gjennomsnittet, men som når det blir korrigert for behov har en ressursbruk 4 prosent under gjennomsnittet. Driftsutgiftene i kommunene påvirkes i stor grad av gruppestørrelse. Mindre skoler med lavt elevtall per trinn gir færre elever per lærer, og dermed høyere utgifter per elev. Gruppestørrelsen i ASSS-nettverket varierer fra 13,7 til 16,2. Denne variasjonen har vært gjeldende over noe tid. Gjennomsnittet for kommunene har ligget rundt 15 de siste tre årene, med en liten nedgang i gruppestørrelsen fra 2014 til Fredrikstad og Tromsø har den laveste gruppestørrelsen. Tromsø har også de minste skolene, mens netto driftsutgifter er rett over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Lav gruppestørrelse og relativt små skoler kunne indikere at Fredrikstad skulle ha høyere utgifter enn gjennomsnittet, men de er lavere. Når vi ser på ressursbruk korrigert for utgiftsbehov kan bildet endre seg. Tromsø har en høyere ressursbruk korrigert for behov, enn når vi kun ser på netto driftsutgifter. Stavanger på den annen side har en langt lavere ressursbruk når vi korrigerer for behov, enn det netto driftsutgifter gir uttrykk for. 67

68 Drammen har en ressursbruk i forhold til utgiftsbehov som er langt under gjennomsnittet for ASSSkommunene. Oslo har den høyeste ressursbruken. Sykefraværet påvirker utgiftene, og kan over tid også utfordre kvaliteten. Det er en minimal nedgang fra 2014 til 2015, fra 8,1 til et gjennomsnittlig sykefravær på 8 prosent. Sykefraværet varierer fra 6,6 i Drammen og Sandnes til 10 prosent i Tromsø. Sandnes og Drammen har det laveste sykefraværet i nettverket. Begge har hatt en reduksjon fra De to kommunene med de laveste driftsutgiftene, Drammen og Bærum, har de største gruppestørrelsene. Ressursbruken er også under gjennomsnittet. Drammen har litt flere elever per skole og noe større grupper enn Bærum, men begge kommunene har vesentlig større skoler enn gjennomsnittet. Drammen har noe lavere sykefravær enn Bærum hvilket også kan gi lavere utgifter. Bærum har et sykefravær over snittet for ASSS, noe som kan bidra til å øke utgiftene. Bærum har noe høyere nettodriftsutgifter enn Drammen, og det kan muligens forklares med høyere sykefravær og noe større andel lærere 50 år og eldre. Gruppestørrelse kan være en av forklaringene på forskjellene mellom kommunene i nettverket. En annen faktor som påvirker utgiftene på skoleområdet, er andelen elever med spesialundervisning. Kommuner med en høy andel elever med spesialundervisning har høyere utgifter enn tilsvarende kommuner med lavere andel elever med spesialundervisning. Andel elever som får spesialundervisning er for 2015 på tilnærmet samme nivå som 2014 med 7,4 prosent for gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Etter flere år med økning i spesialundervisningen er det nå en stagnasjon. Fire av ti kommuner har en kontinuerlig reduksjon fra 2013 til Ytterligere tre har lavere andel elever som får spesialundervisning i 2015 enn i Tre kommuner har en økning. Det er Sandnes som har den laveste andelen med 6,3 prosent av elevene som får spesialundervisning. De har hatt den laveste andelen de siste tre årene. Stavanger er i den andre enden av skalaen med en andel elever som får spesialundervisning på 9,1 prosent. Kommunen har hatt den høyeste andelen med spesialundervisning de siste tre årene. I alle kommunene øker andelen med spesialundervisning på de høyeste trinnene i utdanningen. Det går fra et gjennomsnitt på 4,9 prosent på trinn til 9,7 prosent på trinn. Det siste året har det vært en minimal reduksjon på 0,2 prosentpoeng for trinn. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, ca. 20 prosent på landsbasis, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra ,- i Drammen, til over ,- kroner per elev i Oslo. Bergen har kroner per elev. Halvparten av kommunene har redusert utgiftene til skolelokaler det siste året, den andre halvparten har økte utgifter. Sandnes og Drammen som har de laveste utgiftene, har også en reduksjon i utgiftene de siste tre årene. Oslo og Bergen, med de høyeste utgiftene, har en økning de siste årene. Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes ut fra resultater på nasjonale prøve og karakterer på eksamen. Nasjonale prøver gjennomføres på femte, åttende og niende trinn. Når elevenes resultater aggregeres opp til kommunenivå, viskes forskjellene mellom skolene ut. Når vi likevel ser forskjeller mellom kommunene, og disse går igjen over tid, er det grunn til å anta at det er reelle forskjeller i elevenes læringsresultater. Det er imidlertid langt større forskjeller mellom skoler i en kommune enn mellom kommunene. Gjennomføring i videregående opplæring er en indikator ASSS-kommunene ønsker å ta inn i rapporten. Fagnettverket har jobbet med å framskaffe data som kan brukes i denne sammenheng og det ble drøftet på samlingen i mai Konklusjonen er at det jobbes i KOSTRA-arbeidsgruppa for å få indikatoren inn som en ordinær indikator i KOSTRA. 68

69 Tabell 10 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) 1,000 0,837 1,070 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3, Nøkkeltall med kommentarer Økonomi Det er relativt store forskjeller i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev, mellom kommunene i ASSS. Gjennomsnittet for alle ASSS-kommunene, når vi korrigerer for prisutviklingen, har etter mange år med økning i netto driftsutgifter en svak nedgang fra 2013 til Stavanger er den kommunen med sterkest nedgang fra 2014 til Oslo er den andre kommunen med en tydelig nedgang i netto driftsutgifter det siste året. Bærum er den eneste kommunen som har en kontinuerlig reduksjon i utgiftene de siste tre årene, og har nå de laveste utgiftene i nettverket. Når vi korrigerer for prisutviklingen, har det vært en vesentlig økning i nettodriftsutgifter for Drammen. Det er den kommunen som har hatt de laveste netto driftsutgiftene de siste tre årene. Selv med en økning er Drammen kommune, sammen med Bærum og Trondheim, av de med laveste netto driftsutgifter av ASSS-kommunene i Oslo, Kristiansand og Sandnes, har de høyeste driftsutgiftene. Tromsø har tilnærmet ingen endring. Fredrikstad, Kristiansand og Bergen har kun en mindre reduksjon i netto driftskostnader det siste året. Sandnes og Trondheim har en liten økning. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator som sier noe om ressursbruken i kommunene. Denne har KS utarbeidet, og den tar hensyn til utgiftsbehovet og forholder seg til gjennomsnittet i nettverket. I tillegg er det korrigert for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRAfunksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Når disse faktorene er inkludert er det fortsatt Drammen som har laveste ressursbruk. Vesentlig lavere enn Bærum og Stavanger som også har lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sandnes og Kristiansand har en ressursbruk tilnærmet gjennomsnittet for nettverket. De kommunene som har en vesentlig høyere ressursbruk er Oslo og Tromsø. ASSS-kommunene bruker i gjennomsnitt 18,9 % av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning. Oslo er ikke inkludert i gjennomsnittet, men bruker 13,9 prosent av samlede netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning. Sandnes bruker 22,3 prosent. Andelen brukt til grunnskoleundervisning henger sammen med befolkningssammensetningen i kommunen. Oslo har den laveste andelen 6-16 åringer, med 10 prosent, noe som rimer med at en lav andel av samlede netto driftsutgifter går til grunnskoleundervisning. Sandnes har sammen med Bærum den høyeste andelen 6-16 år av ASSS-kommunene, hhv. 13,4 prosent og 13,6 prosent. Bærum bruker 18,8 prosent til grunnskoleundervisning. Sandnes bruker, til sammenligning, 22,3 prosent til grunnskoleundervisning. En kommune med en høy andel 6-16 åringer har nødvendigvis en lavere andel i andre aldersgrupper. Når fordelingen er slik er det naturlig at kommunen må bruke mer av de samlede netto driftsutgiftene på 69

70 skole enn en kommune som f.eks. har en høy andel eldre. Samtidig er det også politiske prioriteringer og andre forhold som påvirker hvordan utgiftene blir fordelt mellom tjeneste i kommunen. Veksten i befolkningen 6-15 år er en faktor som vil påvirke utgiftene. Over flere år har Oslo hatt en kraftig vekst i elevtallet. Fra 2014 til 2015 har veksten vært på 3,4 prosent. Det utgjør et betydelig antall elever. Både Sandnes og Drammen har de siste årene hatt en betydelig økning i elevtallet. Drammen har fortsatt sterk vekst, og øker med 2,4. I motsetning til tidligere år er det Trondheim som har den tredje sterkeste økning med 2,3 prosent, det siste året. De fleste kommunene har en høyere andel 6-15 åringer i sin befolkning i 2015 enn i 2014, bortsett fra Bergen som har tilnærmet lik andel. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra ,- i Drammen til ,- kroner per elev i Oslo. Gjennomsnittet for ASSS er på ,- kroner per elev. Utgiftene til skolelokaler varierer en del fra år til år i den enkelte kommune, og det er ingen klar trend i utviklingen. Figurene nedenfor viser utviklingen for de omtalte indikatorene til grunnskole for ASSS-kommunene. Figur 49 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 50 Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning (202) per elev - prisjustert til 2015-kroner Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt

71 Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole- ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov ,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ ,973 0,938 1,050 0,859 1,059 1,019 0,987 1,016 1,028 1, ,001 0,933 1,076 0,840 1,044 1,006 0,984 1,014 1,033 1, ,015 0,943 1,070 0,837 1,037 1,008 0,963 1,030 1,032 1,065 Figur 52 Utgifter til grunnskole (202) i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,8 19,3 13,1 17,9 19,9 22,0 17,8 17,2 16,9 18,9 18, ,2 18,3 13,5 18,1 19,5 22,1 17,7 16,9 16,5 18,5 18, ,1 18,8 13,8 19,3 19,9 22,3 17,6 17,0 17,2 18,9 18,9 (snitt uten Oslo) Figur 53 Innbyggere 6-15 år som andel av hele befolkningen Kilde: SSB FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,1 13,7 9,8 11,6 12,2 13,4 11,9 11,2 11,1 11,9 11, ,0 13,7 9,9 11,7 12,3 13,4 11,9 11,2 11,0 11,9 11, ,1 13,6 10,0 11,8 12,4 13,4 11,9 11,1 11,1 11,8 11,9 71

72 Gruppestørrelse Gruppestørrelse er forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Spesialundervisning er inkludert i beregningen. Gruppestørrelsen varierer fra 13,7 elever per lærer i Fredrikstad og Tromsø til 16,2 i Drammen. Generelt er det sammenheng mellom skolestørrelse og gruppestørrelse. Det er enklere å få fylt opp gruppene til ønsket nivå på store skoler. Fredrikstad og Tromsø har færre elever per lærer i 2015 enn i 2014, mens Stavanger har hatt en økning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for ASSS-kommunene har vært stabil på rundt 15,1-15,2 i mange år, og sank til 15 elever per lærer i Figurene nedenfor viser hvordan gruppestørrelsen har utviklet seg over de siste årene. Det er også tatt med en figur for "Lærertetthet i ordinær undervisning" (Gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. Figur 54 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,4 15,5 15,6 16,2 15,7 14,1 14,9 15,6 14,8 14,1 15, ,2 16,0 15,8 16,5 15,6 14,1 14,9 15,7 14,9 14,1 15, ,7 15,8 15,8 16,2 15,2 14,2 15,3 15,2 14,8 13,7 15,0 Figur 55 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2). 2013/ /16 Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,6 19,4 20,2 20,0 19,4 17,5 18,6 18,7 18,2 17,7 18, ,6 19,9 20,5 20,4 19,3 17,6 18,6 18,8 17,8 18,1 18, ,6 19,3 20,5 20,2 19,0 17,8 19,0 18,4 18,1 17,9 18,8 72

73 Skolestørrelse Skolestørrelse påvirker i stor grad utgiftene på skoleområdet. Store skoler gir lavere driftskostnader per elev. Figuren nedenfor viser hvordan skolestørrelsen har utviklet seg de siste årene. Gjennomsnittlig skolestørrelse for ASSS-kommunene har økt de siste tre årene. Figur 56 Skolestørrelse, elever per kommunale grunnskole Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Assistentbruk i undervisningen Assistenter brukes i varierende grad i undervisningen. I denne sammenheng regnes bare assistenter som deltar i undervisningen, ansatte i SFO er ikke med i tallene. I gjennomsnitt er det 13,6 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Dette har vært stabilt de siste tre årene. Bærum har lavest antallet med 10 årsverk per hundre lærerårsverk og Stavanger og Drammen har høyest med henholdsvis 16,3 og 16,2 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Den forholdsvis høye andelen assistenter i Drammen har sammenheng med at de har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. Halvparten av kommunene har hatt en nedgang i bruk av assistenter det siste året. De som har hatt en tydelig nedgang de siste tre årene er Fredrikstad og Kristiansand. Oslo har hatt en kontinuerlig økning fra 2012 til Figur 57 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk. 2013/ /16 Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,3 10,0 12,7 16,4 16,7 15,6 16,5 11,0 12,7 11,1 13, ,5 9,9 13,7 17,1 15,3 14,9 15,5 10,9 13,0 12,7 13, ,3 10,0 14,5 16,2 15,0 15,8 16,3 11,3 12,8 10,8 13,6 73

74 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning varierer i stor grad mellom kommunene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har ligget mellom 7,3 og 7,5 prosent de siste fem årene. I 2015 er det 7,4 prosent av elevene som får spesialundervisning. De siste tre årene har Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Trondheim hatt en nedgang i andel elever med spesialundervisning. Oslo og Drammen har en økning fra 2014 til 2015, etter flere år med nedgang. Det er Stavanger og Tromsø som over tid har hatt den høyeste andelen med spesialundervisning. Begge har hatt en nedgang i andelen fra 2014 til Sandnes har hatt den laveste andelen elever med spesialundervisning over lang tid. Bærum har en økning de siste tre årene, men har fortsatt en lavere andel enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommuner med stor andel elever med spesialundervisning har høyere utgifter på skoleområdet enn tilsvarende kommuner med mindre andel elever med spesialundervisning. Det er en utfordring å styrke den ordinære undervisning og i vareta den tilpassede opplæringen som hører hjemme der, samtidig som det brukes store ressurser på spesialundervisning. Både den totale rammen og prioriteringene innenfor rammen påvirkes med andre ord av hvor stor andel elever som får spesialundervisning. Forholdet mellom andelen som får spesialundervisning og hvor mange årstimer den enkelte elev får, er ulikt mellom kommunene. Enkelte kommuner, f.eks. Kristiansand, har en lav andel som får spesialundervisning, men gir hver enkelt elev mange timer (årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning). Det er den sammensetningen av spesialundervisning som sannsynligvis ivaretar de som har et behov for spesialundervisning på den ene siden og som tilpasser undervisning slik at de aller fleste får utbytte av ordinær undervisning. Tromsø har en høy andel elever med spesialundervisning, og hver elev får mange timer. Tromsø gir flest årstimer per elev. Stavanger gir færrest timer, og har den høyeste andelen med spesialundervisning. Variasjonene mellom kommunene er med andre ord store. ASSS-nettverket har hatt spesiell oppmerksomhet på spesialundervisning. Det er derfor positivt at syv av kommunene har en nedgang i andelen elever med spesialundervisning fra 2014 til Tidlig innsats er et uttrykt mål for kommunene. Når det gjelder spesialundervisning har det historisk vært slik at jo eldre elevene blir, jo større er andelen som får spesialundervisning. Slik er det fortsatt, men nedgangen i andelen med spesialundervisning fra 2014 til 2015, kommer på trinn. På trinn er nivået det samme i 2015 som det var i I Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø har over 10 prosent av elevene på trinn spesialundervisning. Figurene nedenfor viser utviklingen i bruk av spesialundervisning over tid og på ulike årstrinn. Figur 58 Andel elever med spesialunderving trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,0 6,9 7,3 7,8 7,1 6,5 9,0 7,1 8,0 8,6 7, ,9 7,0 7,1 7,6 6,9 6,5 9,5 6,9 7,8 8,6 7, ,7 7,1 7,6 7,9 6,6 6,3 9,1 6,8 7,4 8,2 7,4 74

75 Figur 59 Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning. Alle trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,0 130,2 115,7 110,5 127,7 158,3 100,6 111,8 113,6 136,2 124, ,3 123,9 124,2 124,0 130,4 161,8 98,0 112,3 111,1 141,1 127, ,6 118,5 116,8 124,8 143,6 140,0 100,9 117,4 116,8 162,8 129,0 Figur 60 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Andel med sp.uv ,0 4,8 4,4 5,3 4,2 4,1 7,0 4,3 5,0 4,7 4,9 Andel med sp.uv ,0 8,3 9,8 10,2 7,6 7,3 10,6 8,2 7,7 9,5 8,6 Andel med sp.uv ,7 8,9 10,5 9,2 9,1 8,5 10,8 8,9 10,7 11,9 9,7 Sykefravær Sykefraværet i grunnskolen er i gjennomsnitt 8,0 prosent. Gjennomsnittlig sykefravær for ASSSkommunene har holdt seg stabilt mellom 7,9 og 8,1 prosent de siste årene. Mellom kommunene er det store forskjeller, fra Tromsø med 10 prosent sykefravær til Sandnes og Drammen med 6,6 prosent sykefravær. Det er de samme kommunene som over tid har hatt høyt og lavt sykefravær. Samtidig varierer sykefraværet i den enkelte kommune relativt mye fra år til år. 75

76 Figur 61 Sykefravær i grunnskolen Kilde: KS PAI-register FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,6 7,4 6,8 7,0 8,1 6,9 6,7 9,1 8,2 10,0 7, ,8 8,3 7,8 7,6 6,8 7,4 7,1 9,3 9,4 9,6 8, ,4 7,3 7,9 6,6 6,9 6,6 7,2 8,9 9,3 10,0 8,0 Læringsresultater Nasjonale prøver og eksamen på 10. trinn er det som først og fremst gir grunnlag for å vurdere resultatkvaliteten i grunnskolen. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Lærere skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine, i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Kommuner og skoler skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Det er samtidig viktig å se resultatene i sammenheng med annen informasjon om kommunen, skolene og elevgrunnlaget. Resultatene ble fra 2014 publisert på en ny skala. Med den nye skalaen får læreren, skolen og kommunen mer presis informasjon om elevenes ferdigheter enn tidligere. Resultatene blir i tillegg publisert som andel elever på hvert mestringsnivå. Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år derfor brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. For ASSS-utfordringsnotatet betyr det at data fra 2014 til 2015 i regning og engelsk reelt sett kan sammenlignes. For de andre nasjonale prøvene kan vi ikke tolke endringer fra ett år til et annet som direkte framgang eller tilbakegang. Vurderingen er også avhengig av nasjonalt gjennomsnitt det enkelte år. Nasjonale prøver kan uansett brukes til å sammenligne seg med andre kommuner i samme år. Resultatene på nasjonale prøver presenteres som andel elever på ulike mestringsnivåer. I barneskolen er det tre mestringsnivåer, på ungdomsskolen er det fem. Fordeling på mestringsnivåer gir mer informasjon enn gjennomsnittsskår. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år. Prøvene på 8. trinn vil derfor for en stor del være uttrykk for hva elevene lærte på barneskolen. Det er mulig å spore elevene til avgiverskole slik at prøvene også kan gi grunnlag for utviklingsarbeid på barneskolene de kommer fra. Figurene nedenfor viser andel elever på de høyeste mestringsnivåene. Det er andelen på mestringsnivå 2 og 3 for 5. trinn, og andel elever på nivå 3, 4 og 5 for 8. trinn. I denne rapporten vises bare samlede resultater for lesing, regning og engelsk. Excel-filen på KS' nettside for ASSS har diagrammer som viser resultater for hver enkelt prøve. For å vise mer detaljert informasjon om fordeling på mestringsnivåer, tas også med et ekstra diagram for resultatene fra leseprøven på 8. trinn Tallene i søylene viser prosent av elever på hvert mestringsnivå. Høy andel på de øverste nivåene (gul og grønn) indikerer gode prestasjoner. Av profilene ser vi at det er størst forskjell på Fredrikstad og Bærum. Tilsvarende diagrammer finnes for alle trinn og prøver i Excel-filen på ASSS medlemssider på KS.no. Der finnes også diagrammer med tidsserier for hver 76

77 enkelt prøve. Det er viktig, når resultatkvalitet omtales, å være klar over at det er en del bakgrunnsfaktorer som har betydning for resultatene. Fredrikstad og Bærum har helt ulik befolkningssammensetning med tanke på utdanningsnivå og barnefattigdom i befolkningen. Samtidig er det viktig å drøfte hvilke forventninger og tilpasninger kommunen gjør for å styrke elevens læring. Figur 62 Nasjonale prøver 5. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 2 og Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,3 86,6 81,9 69,7 76,7 77,6 79,3 75,8 79,1 80,7 78, ,3 85,6 84,4 74,9 77,9 77,0 82,6 79,3 78,2 74,9 78, ,0 86,0 83,5 76,8 74,7 77,5 81,4 78,6 78,4 76,8 79,0 Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 3, 4 og * Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,8 85,4 79,0 71,9 71,4 76,4 78,9 73,7 73,7 75,5 75, ,5 86,0 77,8 70,4 71,4 73,7 77,5 70,6 72,4 77,2 74, ,3 83,2 77,8 70,1 69,5 73,1 76,4 73,7 74,8 72,4 73,8 *Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn snittet for kommunen er derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk. Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå Kilde: Skoleporten 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 10,1 18,3 37,3 23,9 10,40 17,7 22,1 30,0 24,7 33,7 30,3 8,7 9,2 12,2 13,9 11,8 11,8 11,8 12,9 23,6 21,6 20,9 34,7 41,3 37,4 36,5 39,2 38,4 36,2 36,5 22,6 19,1 20,4 16,0 18,5 19,7 19,6 20,7 19,6 15,0 3,70 6,80 10,30 8,85 9,20 7,30 7,30 6,90 8,10 7,89 23,8 22,0 23,4 23,1 23,1 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Lesing-Mestringsnivå 1 Lesing-Mestringsnivå 2 Lesing-Mestringsnivå 3 Lesing-Mestringsnivå 4 Lesing-Mestringsnivå 5 77

78 ASSS-nettverket har valgt å ha med en oversikt over andelen elever som er fritatt eller ikke deltatt på nasjonale prøver i perioden Denne andelen varierer både mellom kommunene og over tid i den enkelte kommune. Hovedregelen for nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan få fritak fra nasjonale prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen. Det er derfor også lagt ved en oversikt over andelen som får særskilt norskopplæring, som viser at denne også varierer i stor grad mellom ASSS-kommunene. Oslo har den høyeste andelen med elever fritatt/ikke deltatt og den høyeste andelen med særskilt norskopplæring. For de fleste av kommunene er det en klar samvariasjon mellom fritak og særskilt norskopplæring. De som skiller seg ut her er Fredrikstad og Tromsø, som har en lav andel elever med særskilt norskopplæring, men høy andel fritatt. Figur 65 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Fritatt + Ikke deltatt 4,67 1,94 6,48 5,36 3,76 4,78 4,64 4,27 3,64 5,59 4,51 Figur 66 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,3 6,7 24,8 19,3 7,0 9,4 8,2 9,0 5,6 3,0 9, ,8 6,2 23,2 18,8 6,8 8,4 8,1 9,1 5,4 3,4 9, ,6 5,7 21,6 16,4 6,7 8,2 7,4 8,9 5,4 3,8 9,0 Skriftlig eksamen regnes som den mest objektive vurderingen av elevenes læringsresultater. Besvarelsene vurderes av sensorgrupper satt sammen på tvers av kommuner og fylker. Resultatene presenteres her som gjennomsnittskarakterer i engelsk, norsk og matematikk for hver kommune. Det er her snakk om store kommuner, og det er relativt små endringer over tid når tallene presenteres på denne måten. Samtidig ser vi at det er forskjeller mellom kommunene som går igjen over tid. Figuren nedenfor viser gjennomsnittskarakterer på skriftlig eksamen for de tre siste årene. 78

79 Figur 67 Eksamen 10. trinn, snitt engelsk, norsk og matematikk Kilde: Skoleporten 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,4 3,9 3,6 3,3 3,3 3,5 3,6 3,5 3,5 3,7 3, ,4 3,8 3,5 3,3 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 3, ,4 3,8 3,5 3,3 3,4 3,5 3,6 3,5 3,5 3,4 3,5 Læringsmiljøet Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevens læring, helse og trivsel. Utdanningsdirektoratet gjennomfører Elevundersøkelsen for å få tilbakemeldinger fra elevene på hvordan læringsmiljøet oppleves. ASSS-nettverket bruker elevenes opplevelse av vurdering for læring som en sentral indikator for læringsmiljø. Denne indikatoren består av åtte spørsmål som Utdanningsdirektoratet har satt sammen til en samlet indeks, som måler de sentrale prinsippene i vurdering for læring. Spørsmålene handler i hovedsak om hvordan elevene opplever tilbakemeldinger læreren gir knyttet til elevens læringsprosesser. Variasjonene her er ofte større mellom skoler enn mellom kommuner. Nedenfor vises diagrammer for resultater fra Elevundersøkelsen. Tallene viser elevenes vurderinger etter en skala fra 1 til 5. Høy verdi betyr positiv vurdering Figur 68 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Trinn 7 3,9 4,0 3,9 4,2 4,0 3,9 4,1 3,9 3,8 4,0 4,0 Trinn 10 3,3 3,3 3,3 3,4 3,3 3,4 3,3 3,2 3,2 3,3 3,3 79

80 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen med indikatorer, viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager = (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / Årsverk i alt kommunale barnehager. Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Dette er en størrelse som gir indikasjoner om enhetskostnadene på barnehageområdet. Sykefravær Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Særskilt om produksjonsindeksen I produksjonsindeksen er nevneren antall barn per 15. desember det gjeldende året. Dette er en svakhet med indikatoren ettersom telleren representerer kostnadene for hele året, mens nevneren kun viser 80

81 aktiviteten på et gitt tidspunkt. Dette er problematisk dersom aktiviteten 15. desember ikke er representativ for året Sammendrag barnehage Netto driftsutgift, per innbygger 1-5 år hadde, når vi justerer for prisstigningen, en liten nedgang fra 2014 til Nedgangen er på 281,- kroner i gjennomsnitt for nettverket, mens det økte med 4 789,- kroner det foregående året. Utgiftene, i 2015, er på kroner per innbygger 1-5 år. Utgiftene varierer mellom kommunene. Fredrikstad, Drammen og Sandnes har de laveste utgiftene. Tromsø, Stavanger og Trondheim har de høyeste utgiftene. Dette er tall per innbygger i aldersgruppen 1-5 år, ikke per barnehagebarn. Derfor blir det viktig å se på dekningsgraden når driftsutgiftene drøftes. Netto driftsutgifter deles på alle barn 1-5 år. I Sandes har 87,8 prosent av barn 1-5 år barnehageplass. 12,2 prosent av barna har ikke plass (alle som ønsker plass har fått plass). Det betyr at Sandnes sine utgifter på kroner per innbygger 1-5 år fordeles på færre barn enn innbyggere 1-5 år. Oslo har samme forhold, der har 86,5 prosent av 1-5 åringer barnehageplass. Begge kommunene bruker altså mer per barnehagebarn enn utgiftene per innbygger viser. I Tromsø har 96,2 prosent av 1-5 åringer barnehageplass. Det betyr at nettodriftsutgifter per innbygger 1-5 år er nærmere de reelle utgiftene per barn med barnehageplass. Det samme gjelder Trondheim, hvor andelen 1-5 åringer med barnehageplass er 95,1 prosent. Ressursbruksindikatoren er utarbeidet av KS for å gjøre sammenlikningen av ressursbruken mellom kommunene mer treffsikker. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (funksjon 201, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I noen kommuner er det samsvar mellom hvordan de plasserer seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på netto driftsutgifter og ressursbruksindikatoren. Drammen har lavere nettodriftsutgifter og lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tromsø har høyere tall enn gjennomsnittet på begge indikatorene. I Fredrikstad, Bærum, Oslo og Sandnes, er det forskjell på de to indikatorene. Regnskapstallene hentet direkte fra KOSTRA, viser at Bærum har høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, mens ressursbruksindikatoren er lavere. Det samme gjelder Oslo og Trondheim. I Fredrikstad og Sandnes er det motsatt. Netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet, mens ressursbruken (korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter) er høyere enn netto driftsutgifter viser. Dekningsgradene for 1-2 åringer har økt fra 2014 til 2015, fra 80 til 81,7 prosent i gjennomsnitt for ASSSkommunene. Alle kommunene har en økning, bortsett fra Trondheim som har samme nivå som Bærum har hatt den største økningen av 1-2 åringer med barnehageplass. Økningen var på 5,3 prosentpoeng, og gir den tredje høyeste dekningsgraden i nettverket. Variasjonen mellom kommunene er stor. Det er Tromsø og Trondheim som har den høyeste dekningsgraden med hhv. 92,3 og 88,5 prosent. Begge kommunene har i flere år, hatt den høyeste dekningsgraden blant ASSS-kommunene. Det siste året har det vært en økning på 1,3 prosentpoeng i Tromsø. De kommunene som har den laveste dekningsgraden, i 2015, er Oslo og Drammen med hhv. 76,1 prosent og 76,5 prosent dekning. Fredrikstad, som i 2014 hadde veldig få 1-2 åringer i barnehage, har hatt en økning på 3,2 prosentpoeng til 78,4 prosent. Variasjonen fra laveste til høyeste dekningsgrad i ASSS-nettverket er 16,2 prosentpoeng. Dekningsgraden for 3-5 åringene er i gjennomsnitt 96,7 prosent for ASSS-kommunene. Endringene de siste årene er små for ASSS-kommunene. For 3-5 åringer er det også Tromsø og Trondheim som har de høyeste dekningsgradene. Trondheim har 99,4 prosent, mens Tromsø har hatt en liten nedgang det siste året, og ligger på 98,7 prosent i Dekningsgraden varierer, fra 94 prosent i Oslo, til Trondheim med 99,4 prosent. Oslo har økt sin andel noe fra 2014 til Sandnes, som sammen med Oslo har ligget lavest de to siste årene, har ingen endring i dekningsgraden fra 2014 til Andelen minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land, som går i barnehage, er på samme nivå som i 2014, 77,8 prosent. Det er Drammen som har den høyeste andelen 81

82 minoritetsspråklige barn i barnehagene. 90 prosent fra denne gruppen går i barnehage i Drammen, kun 69,2 prosent i Sandnes. Det er fortsatt stor variasjon mellom kommunene, og fra år til år for den enkelte kommune. Fredrikstad, som de siste to årene har hatt den laveste andelen, har hatt en kraftig økning, på 7 prosentpoeng fra 2014 til prosent fra denne barnegruppen har nå plass. Drammen og Oslo har hatt en nedgang fra 2014 til Stavanger har en nedgang, og har dermed en lavere dekningsgrad enn Fredrikstad. Bærum, Trondheim og Tromsø har i 2015 dekningsgrader fra 81,2 til 83,1 prosent i Tromsø. Det høyeste i nettverket. Det er også store forskjeller mellom kommunene når det gjelder andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn (eksklusiv utvalgte land) i befolkningen. Fredrikstad har 21,6 prosent barn med minoritetsbakgrunn. 33,6 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år i Drammen, er barn med minoritetsspråklig bakgrunn (eksklusiv utvalgte land). Oslo har den nest største andelen med 31,1 prosent. Det er Tromsø og Trondheim som har den laveste andelen med henholdsvis 11,6 og 14,7 prosent. Kommunene er opptatt av å ha gode tilbud til barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Kommunene i ASSS har over tid hatt ulik utvikling i barnetallet. Det siste året har derimot alle kommunene en svak nedgang, bortsett fra Sandnes som har en svak økning. Antallet som søker plass, hvor mange som får plass i private barnehager uten å ha krav på plass, og i hvor stor grad foreldre takker ja til tilbud om plass, varierer. Det gjør det krevende å planlegge for kommunene. Fortsatt er det en stor utfordring at de private tar opp barn uten rett til plass uavhengig av om de som har rett til plass har fått et tilbud eller ikke. Det er kommunenes ansvar å sikre barn med rett, plass i barnehage. De private barnehagene kan fortsatt velge å ta opp de barna de ønsker å gi plass til, uten å ta hensyn til barnehagelovens 12a om barns rett til plass. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer) for 2015 er 46,6 kroner for ASSS kommunene i gjennomsnitt. Det er en økning på kun 0,6 kroner fra Fire av kommunene har hatt en nedgang, mens de resterende har en økning i enhetskostnadene. Stavanger, som hadde den største økningen fra 2013 til 2014, har den største nedgangen fra 2014 til 2015, og er nå under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Enhetskostnadene i Stavanger er på 45,5 kroner, kun Sandnes har lavere enhetskostnader enn 45 kroner, 42,6 kroner. Det er de laveste enhetskostnadene i ASSSnettverket. Oslo har de høyeste enhetskostnadene i ASSS-nettverket med 52,4 kroner. Kommunen har også den største økningen fra 2014 til 2015, med 2,3 kroner. Bærum og Drammen har hatt en økning på rundt 2 kroner. Bærum har i 2015 enhetskostnader på 49 kroner og ligger over gjennomsnittet. Drammen har 45,7 kroner i korrigerte brutto driftsutgifter til barnehage, og lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet. Enhetskostnadene henger i stor grad sammen med bemanningstetthet og andelen barnehagelærere. Indikatoren for bemanningstetthet i ASSS-sammenheng er korrigerte oppholdstimer per årsverk. Det er ingen endring i gjennomsnittet for ASSS-kommunene, for korrigerte oppholdstimer per årsverk fra 2014 til Det er korrigerte oppholdstimer per årsverk. Færre oppholdstimer per årsverk betyr at bemanningstettheten har økt, og motsatt. Halvparten av kommunene har en liten økning, og den andre halvparten har en nedgang. Andelen barnehagelærere har økt med 1,6 prosentpoeng fra 2014 til ,2 prosent av de ansatte har barnehagelærerutdanning i De kommunene som har, og over tid har hatt de høyeste andelene barnehagelærere er Bergen med 43,3 prosent i 2015, og Trondheim med 40,7 prosent. Deretter følger Kristiansand og Fredrikstad. Bergen, Kristiansand og Fredrikstad har økt sin andel det siste året. Trondheim har hatt en liten nedgang. Drammen har det siste året hatt en økning, og er nå på nivå med Kristiansand og Fredrikstad, med 39,2 prosent barnehagelærere. Bærum, Stavanger, Oslo og Sandnes har de siste årene hatt den laveste andelen barnehagelærere. Alle disse kommunene har hatt en vekst det siste året. Oslo hadde en vekst på 1,7 prosentpoeng, og har en noe større andel barnehagelærere enn både Bærum og Stavanger, med 33,4 prosent. Bærum har den 82

83 laveste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, med 31,7 prosent. De hadde samtidig en betydelig økning, på 3,2 prosentpoeng, fra Kommunen har jobbet systematisk og målrettet over lang tid for å få flere barnehagelærere. Sandnes og Stavanger fulgte tett med hhv 2,9 og 2,6 prosentpoeng fler barnehagelærere i Når vi tar med andelen med annen pedagogisk utdanning har gjennomsnittlig andel for ASSSkommunene økt med 5,3 prosentpoeng fra 2014 til Totalt har nettverket i gjennomsnitt 46,3 prosent ansatte med barnehagelærer og /eller annen pedagogisk utdanning. Det å ha trygge relasjoner til voksne og å ha et relevant pedagogisk tilbud, er forhold som bidrar positivt til barns utvikling. Trenden er at de kommunene med den laveste bemanningstetthet øker denne. De kommunene med laveste andel pedagoger øker andelen av personalet med barnehagelærer og pedagogisk utdanning. Disse endringene vil i seg selv gi økte utgifter, og samtidig være viktige bidrag til kvalitet i barnehagene. De private barnehagene har i gjennomsnitt noe høyere bemanningstetthet målt i oppholdstimer per årsverk enn de kommunale timer i de kommunale i forhold til timer i gjennomsnitt i de private. I gjennomsnitt har de private barnehagene hatt en liten økning i bemanningstettheten fra 2014 til Bemanningstettheten varierer mellom de private, som i de kommunale barnehagene. Det er Stavanger som har færrest oppholdstimer per årsverk med oppholdstimer per årsverk, altså høy bemanningstetthet i de private barnehagene. Bergen har flest oppholdstimer per årsverk, og dermed den laveste bemanningstettheten av de private barnehagene. Sykefraværet er en annen faktor som påvirker både utgifter og kvalitet. Det har økt for nettverket som helhet med 0,5 prosentpoeng. Fortsatt er det store forskjeller mellom kommunene, fra 8,7 prosent i Drammen til 16,0 prosent i Tromsø. Kommunene jobber med å styrke nærværet, samtidig som vi ser at det over tid er de samme kommunene som har henholdsvis høyt og lavt sykefravær. Det er likevel sånn at de to kommunene som hadde det høyeste sykefraværet i 2012 har klart å få opp nærværet. Tromsø er fortsatt den kommunen med høyest sykefravær, med 16,0 prosent, men det er lavere enn i Fredrikstad hadde den største nedgangen med 5,2 prosentpoeng fra 2012 til 2014, men i 2015 er sykefraværet oppe igjen på 15,7 prosent. Høyt sykefravær kan gi økte utgifter, og uforutsigbarhet i bemanningen, som igjen kan være negativt for barna. 83

84 Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader ,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 77,8 69,2 89,5 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 46,3 39,9 55,2 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 5,0 5, Nøkkeltall med kommentarer Prioritering/behov Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. 84

85 Figur 69 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år i kroner Netto driftsutgifter pr barn 1-5 år, barnehager FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figur 70 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år kroner Netto driftsutgifter pr innb. 1-5 år, barnehager, i 2015-kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter for ASSS-kommunene, i gjennomsnitt, har sunket fra 2014 til 2015 (i 2015-priser). I halvparten av kommunene har utgiftene økt, mens i den andre halvparten har utgiftene sunket fra 2014 til Utgiftene varierer samtidig mye fra år til år, både i den enkelte kommune og mellom kommunene i nettverket. Det er kun Bærum og Oslo som har en klar trend med økning over flere år. Det siste året er det kun Drammen, Sandnes og Tromsø som har hatt en økning i antall 1-5 åringer i kommunen. Bærum har derimot hatt en markant økning i andelen barnehagelærere. De fleste kommunene har en nedgang i antall barn 1-5 år. Antallet 0-åringer øker i Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Tromsø. Fortsatt har Fredrikstad de laveste netto driftsutgiftene i nettverket, og den nest laveste ressursbruk (se ressursbruksindikatoren) i ASSS-kommunene. Drammen, som har de nest laveste netto driftsutgifter, har enda lavere ressursbruk enn Fredrikstad. Nettodriftsutgifter deler på innbyggere 1 til 5 år og ikke på antall barn i barnehage 1-5 år. Det betyr at kommuner med en lav andel barn med barnehageplass, i realiteten bruker mer per barn enn netto driftsutgifter gir inntrykk av. Oslo og Sandnes har 86,7, og 87,8 prosent av 1-5 åringer med barnehageplass. I andre enden av skalaen har vi Trondheim og Tromsø med 95,1 og 96,2 prosent av 1-5 åringene med barnehageplass. Trondheim og Tromsø har tilnærmet alle 1-5 åringer i barnehage og bruker tilnærmet det som fremkommer i netto driftsutgifter per barn. 85

86 Figur 71 Ressursbruksindikator barnehage ,200 Ressursbruksindikator 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 0,000 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,926 0,987 0,981 0,920 0,957 0,993 1,087 1,038 1,024 1,089 1, ,937 0,987 0,997 0,923 0,954 1,021 1,088 1,001 1,027 1,064 1, ,973 0,995 0,983 0,911 0,989 1,002 1,042 1,045 1,003 1,056 1,000 Ressursbruksindikatoren er laget for å sammenligne ressursbruken mellom ASSS-kommunene. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (201, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Den gir et mer nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv, for å sammenligne ressursbruk mellom ASSSkommunene. Snittet for nettverket er 1. Tall over 1 indikerer høyere ressursbruk enn gjennomsnittet, mens tall under 1 indikerer lavere ressursbruk enn snittet. Drammen har den laveste ressursbruken i ASSS-nettverket. Tromsø har den høyeste. Det samsvarer med nettodriftsutgiftene for de samme kommunene. For enkelte kommuner er det forskjell på hvordan de plasserer seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på netto driftsutgifter og på ressursbruksindikatoren. Regnskapstallene hentet direkte fra KOSTRA, viser for eksempel at Bærum har høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når det korrigeres for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er ressursbruken rett under gjennomsnittet. Det samme gjelder Oslo. I Sandnes er det motsatt. Netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet, mens ressursbruken er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dekningsgrader Indikatorene viser hvor stor del av målgruppene for tjenestene som mottar tjenester Figur 72 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barnehagebarn 1-2 år i forhold til ant. innb. 1-2 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 80,0 74,1 75,6 76,6 74,8 80,3 80,5 89,8 91,6 80, ,2 81,3 74,9 75,9 76,8 76,7 76,9 82,9 88,6 91,0 80, ,4 86,6 76,1 76,5 78,0 77,2 79,2 84,6 88,5 92,3 81,7 86

87 Andelen 1-2 åringer i barnehage er på rundt 82 prosent, det er nesten 2 prosentpoeng høyere enn i Men dekningsgraden varierer mellom kommunene og fra år til år i den enkelte kommune. Kommunene har også ulik utvikling i befolkningen 1-5 år. Fra 2013 til 2015 har alle, utenom Sandnes en nedgang i antallet 1-5 åringer. Det er noe enklere å øke andelen barnehagebarn, når antallet er tilnærmet konstant, eller går litt ned, enn når antallet barn øker. Samtidig er det en økning i antallet 0- åringer i Tromsø, Bergen, Bærum og Oslo. Bærum har en formidabel økning i andelen med barnehageplass det siste året, og en klar trend de siste tre årene. Oslo, Sandnes og Bergen har også en tydelig økning de siste tre årene. Trondheim har en mindre nedgang fra 2013 til 2015, men har fortsatt den nest høyeste dekningsgraden i ASSS-nettverket med 88,5 prosent. Kun Tromsø har høyere, med 92,3 prosent. Oslo har den laveste dekningsgrad med 76,1 prosent, men har en høyere andel i 2015 enn i Andelen 1- åringer i barnehage er 2 prosentpoeng høyere. Drammen har tilnærmet like lav dekningsgrad som Oslo, med 76,5 prosent. En forklaring kan være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen. Alle som har rett til plass får plass. I tillegg tilbyr de fleste kommunene plasser til en del barn uten rett. Figur 73 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Andel barnehagebarn 3-5 år i forhold til ant. innb. 3-5 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 96,2 93,1 95,9 97,1 93,7 96,6 97,8 99,5 99,5 96, ,3 96,4 93,6 97,3 97,8 94,6 95,4 97,3 99,7 99,5 96, ,1 96,2 94,0 96,7 97,9 94,6 95,3 97,4 99,4 98,7 96,7 Andelen barn 3-5 år med barnehageplass er stabilt høy. Tilnærmet alle barn i alderen 3-5 år går i barnehage i Trondheim og Tromsø. I Oslo, Sandnes og Stavanger er andelen ca 94 og 95 prosent. Sandnes og Oslo har også lav dekningsgrad for 1-2 åringer. Her skiller Drammen seg ut, ved å ha tilnærmet like lav andel 1-2 åringer som Sandnes og Oslo, men en høy andel 3-5 åringer, 96,7 prosent. Det kan ha sammenheng med at Drammen har en høy andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn, 26,5 prosent, av befolkningen 1-5 år. 90 prosent av disse går i barnehage. Men det kan være mange ikke begynner i barnehage før de er tre år eller eldre. Oslo har en dekningsgrad for 3-5 åringer på 94 prosent, og det er en vekst på 0,9 prosent fra prosent er den laveste dekningsgraden av ASSSkommunene. Det siste året har antall barn 1-5 år gått ned. 87

88 Figur 74 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år * Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - eksl. utvalgte land FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 78,0 77,0 86,4 72,5 67,6 76,4 74,0 81,9 85,3 76, ,9 79,3 79,5 93,0 73,0 70,2 74,3 75,3 82,9 81,8 77, ,0 81,2 78,3 89,5 73,7 69,2 71,9 75,7 82,4 83,1 77,8 * Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. enkelte land, har økt i mange år. Fra 2014 til 2015 er det ingen endring, og gjennomsnittet er 77,8 prosent. Forskjellene mellom kommunene er den samme som tidligere. Drammen hadde en betydelig økning fra 2013 til 2014, men har hatt en tilbakegang på 3 prosentpoeng fra 2014 til Likevel har Drammen 16 prosent fler innvandrerbarn i barenhagene sine, og den høyeste andelen i nettverket med 89,5 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn 1-5 år i Drammen er 26,5 prosent av 1-5 åringer. Oslo, som har 31 prosent 1-5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn, har en dekningsgrad for minoritetspråklige 1-5 år på 78,3 prosent. Halvparten av kommunene har hatt en økning, og halvparten har hatt en nedgang i andelen minoritetsspråklige med barnehageplass. I 2015 er det Sandnes som har den laveste andelen med 65,9 prosent. Fredrikstad som hadde en lavere dekningsgrad enn Sandnes i 2014, har økt andelen betraktelig det siste året, med 7,1 prosentpoeng. Fredrikstad har 21,6 prosent innvandrerbarn av alle barn 1-5 år.tronheim og Tromsø, som har høy dekningsgrad på alle aldersgrupper har også høy dekningsgrad for minoritetsspråklige barn, hhv 82,4 prosent og 83,1 prosent. Disse to kommunene har en langt lavere andel innvandrerbarn, med 14,7 og 11,6 prosent. Produktivitet/enhetskostnader Indikatorene viser ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, per bruker. Figur 75 Korrigerte brutto driftsutgifter (201), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Korrigerte brutto driftsutg. til kommunale barnehager pr korr. oppholdstime FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 46,1 47,4 42,5 43,2 39,5 42,9 44,7 43,2 43,1 43, ,6 46,9 50,1 43,7 44,7 42,1 48,1 46,7 45,2 46,5 46, ,0 49,0 52,4 45,7 46,6 42,6 45,5 46,3 46,5 46,3 46,6 88

89 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime er et mål på enhetskostnader. Det er utgiftene på en (korrigert) oppholdstime i barnehagen. Det er flere faktorer som påvirker enhetskostnadene. Bemanningstettheten (hvor mange oppholdstime (barn) per årsverk) og de ansattes utdanningsnivå er utslagsgivende. I tillegg vil lønnsnivået, størrelsen på barnehager og enheter, sykefravær og utbyggingstakt påvirke enhetskostnadene. Korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager har økt med 0,6 kroner fra 2014 til Det er langt lavere enn tidligere år. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt. Enhetskostnadene varierer fra 42,6 kroner i Sandnes til 52,4 kroner i Oslo. De varierer også fra år til år i den enkelte kommune. Bærum, Oslo, Drammen og Kristiansand har den sterkeste økningen fra 2014 til Drammen er likevel under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og Kristiansand er som gjennomsnittet. Tallene for brutto driftsutgifter per oppholdstime i Stavanger for 2014 er påvirket av at Stavanger hadde en sterk nedgang i aktiviteten gjennom dette året. Det ga isolert sett høye utgifter per oppholdstime i I 2015 har ikke tallene for Stavanger tilsvarende effekt. Dette bidrar isolert sett til at Stavanger får nedgang i brutto driftsutgifter per oppholdstime fra 2014 til Stavanger har samtidig hatt en økning i andelen 1-2 åringer med barnehageplass. Antall oppholdstimer per årsverk har økt noe. Begge deler kan være med å trekke enhetskostnadene ned. Men andelen ansatte med barnehagelærerutdanning har økt betraktelig. Noe som kan øke enhetskostnadene. Oslo og Bærum har den største økningen i enhetskostnader. De øker med hhv 2,3 og 2,1 prosentpoeng fra 2014 til Oslo har ligget over gjennomsnittet, og hatt større økning i enhetskostnader enn gjennomsnittet de siste tre årene. Det er noe vanskelig å forklare da oppholdstimer per årsverk har gått opp, andelen 1-5 åringer med barnehageplass og ansatte med barnehagelærerutdanning har økt tilnærmet lik gjennomsnittet. Bærum har også hatt en økning i antall oppholdstimer per årsverk, noe som i seg selv vil gi lavere enhetskostnader. Det som likevel kan forklare økte enhetskostnader i Bærum er en vesentlig økt andel 1-2 åringer med barnehageplass og økt andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er en indikator for produktivitet og kvalitet, og viser bemanningstettheten i barnehagene. Høye tall/søyler indikerer lav bemanningstetthet og lave tall/søyler høy bemanningstetthet. Figur 76 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f201) Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i komm. barnehager (f201) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt

90 Figur 77 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i private barnehager (f201) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Korrigerte oppholdstimer per årsverk har sunket i mange år, både i de kommunale og de private barnehagene. Fra 2014 til 2015 er endring i gjennomsnittet for de kommunale barnehagene tilnærmet uendret, men en liten nedgang for gjennomsnittet i de private. Dette er en indikator på bemanningstetthet. Oppholdstimer sier noe om hvor mange timer barn oppholder seg i barnehagen, i forhold til antall voksne i barnehagen. Når det blir færre oppholdstimer per voksen betyr det at det er færre barn som oppholder seg i barnehagen per voksen, altså flere voksne per barn økt bemanningstetthet. Den gjennomsnittlige bemanningstettheten i de private barnehagene har økt de siste årene. I 2015 er bemanningstettheten en anelse høyere i de private barnehagene enn de kommunale, når vi ser på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum og Stavanger har fortsatt den høyeste bemanningstettheten i Dette er samtidig de kommunene med den laveste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning. Det er også i Stavanger de private barnehagene har den høyeste bemanningstettheten. 800 færre oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet for private barnehager. De private barnehagene i Bergen har det det høyeste gjennomsnittet, og dermed den laveste bemanningstettheten av ASSS-kommunene. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier, og resultat av brukerundersøkelser. Figur 78 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 26,4 30,5 37,2 39,0 30,2 27,8 43,6 42,1 38,4 35, ,3 28,5 31,7 36,8 38,0 31,2 29,8 42,7 41,9 37,9 35, ,1 31,7 33,4 39,2 39,2 34,1 32,4 43,3 40,7 38,5 37,2 90

91 Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Andel ansatte med barnehagelærer eller annen godkjent pedagogisk utdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 31,6 38,4 41,3 40,8 34,9 33,1 46,6 46,8 43,2 39, ,3 33,6 39,5 45,5 41,6 38,5 36,3 46,6 46,6 42,1 41, ,6 41,6 45,9 42,9 48,2 39,9 41,4 55,2 50,1 49,8 46,3 Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning har økt med 1,6 prosentpoeng fra 2014, til Det er 37,2 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning i gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Forskjellene mellom ASSS kommunene er store. Bærum og Stavanger har hhv 31,7 og 32,4 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. De har samtidig den høyeste bemanningstettheten i ASSS-nettverket. Begge kommunene har over år hatt de største utfordringene med å rekruttere barnehagelærere. Men begge har en markant økning på hhv 3,2 og 2,6 prosentpoeng i andelen med barnehagelærere fra 2014 til Sandnes har også lav andel med barnehagelærere, men opplevde en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2014 til Bergen og Trondheim har den største andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, hhv 43,3 prosent og 40,7 prosent. De har også den største andelen med annen pedagogisk utdanning. Fredrikstad og Kristiansand har også en høy andel med barnehagelærerutdanning, og med annen pedagogisk utdanning. Når vi legger sammen andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning har andelen økt med 5,3 prosentpoeng fra 2014 til Totalt sett har Bærum, Oslo, Sandnes og Stavanger en klar økning i andelen med barnehagelærerutdanning de siste tre årene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er en indikator på kvalitet i barnehagene, og alle ASSS-kommunene jobber systematisk med å beholde og rekruttere. Figur 80 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 13,0 16,1 8,5 8,6 7,5 7,6 11,5 12,1 15,9 11, ,4 13,1 15,8 9,0 9,2 6,6 6,9 11,5 11,9 15,6 10, ,9 13,4 16,2 10,4 10,4 6,7 7,1 11,6 11,9 16,9 11,5 Andelen menn ansatt i barnehagene har endret seg lite de siste tre årene og ligger på omtrent 11 prosent. Det er de samme forskjellene mellom kommunene som tidligere år. Tromsø og Oslo har en andel over 16 prosent, mens Sandnes og Stavanger har den laveste andelen med hhv 6,7 prosent og 7,1 prosent. Det er Drammen og Kristiansand som har en tydelig positiv utvikling over tid. 91

92 Figur 81 Sykefravær Kilde: PAI-registeret 18 Sykefravær (Kilde: PAI) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,1 10,4 12,6 8,2 13,8 10,8 11,5 13,3 13,0 16,7 12, ,4 10,1 12,4 8,3 14,8 11,0 11,2 13,8 13,5 16,5 12, ,7 10,2 13,0 8,7 13,5 10,9 11,9 13,6 14,9 16,0 12,8 Sykefraværet er 12,8 prosent for ASSS-kommunene i gjennomsnitt. Dette er en svak økning fra 2014Etter en større reduksjon i sykefraværet i Tromsø fra 2012 til 2013, fortsetter nedgangen, selv om den er mindre. Kommunen har fortsatt det høyeste sykefraværet i nettverket med 16 prosent. Etter en kraftig nedgang i sykefraværet fra 2013 til 2014, har Fredrikstad i 2015 økt sykefraværet og det er nå på 15,7 prosent. Det laveste sykefraværet har Drammen med 8,7 prosent, og de har hatt denne posisjonen de siste tre årene. Sykefraværet påvirker både utgiftene og kvaliteten på en negativ måte. Figur 82 Brukertilfredshet 2013/ Brukertilfredshet - Bedre kommune/manuell reg. 2013/ FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Brukertilfredshet Snitt ASSS

93 Figur 83 Brukertilfredshet 2014/2015 Brukertilfredshet 2014/ FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Brukertilfredshet Snitt ASSS 2015 Brukertilfredsheten er noe vanskelig å kommentere da tallene i figuren kan være innhentet fra undersøkelser gjennomført i både 2014 og De er i tillegg hentet inn fra noe ulike systemer. Det kan være Bedrekommune, som er Kommuneforlagets brukerundersøkelse, eller andre systemer som kommunen bruker. Samtidig er det den eneste indikatoren som gir uttrykk for en ekstern/foresattes opplevelse av kvaliteten. Utdanningsdirektoratet utarbeider i disse dager en foreldreundersøkelse, med målsetting om at alle kommuner og barnehager vil bruke den. Noe som kan bety endringer også i ASSSkommunenes tilnærming til foreldreundersøkelser. Uansett er det oppfølgingen og bruken av foreldreundersøkelsen i arbeidet med kvaliteten i barnehagene, som er avgjørende. I den sammenheng er det en utfordring å få skapt rom for en dialog og en oppfølging som inkluderer foreldrene på en aktiv måte. 93

94 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil bli presentert i rapporten Sammendrag barneverntjeneste Dekningsgrader: Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser har denne stabilisert seg eller flatet ut for halvparten av kommunene i nettverket, mens de øvrige har stor økning i antall undersøkelser. Økningen i andel barn med undersøkelser kan i hovedsak knyttes til nye signaler fra fylkesmennene om terskel for henleggelse av meldinger. Det er store forskjeller mellom kommunene i andel barn med barneverntiltak. Det er flere årsaker til dette for eksempel ulikheter i levekår mellom kommunene og ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenestene i kommunen. Ressursbruk/produktivitet: Gjennom nettverksarbeidet har vi blitt oppmerksomme på ulikheter i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Nettverket er i en prosess for å harmonisere føringspraksis av kostnadene knyttet til denne gruppen, dette gir utslag for enkelte kommuner i tidsseriene. Størst forskjeller mellom kommunene ser vi på funksjon 251, brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert. Det er utfordrende å analysere disse utgiftene da hjelpetiltak ikke er et ensartet produkt, og kommunenes terskler for å gi tiltak er forskjellige. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet og de fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp egen tiltaksavdeling for på denne måten å bedre styre ressursene og tilby tjenester med god kvalitet. Driftskostnad pr barn som er plassert (f 252) økte for alle kommuner i 2015 og for nettverket samlet sett utgjorde dette en økning på 11 %. Dette skyldes i hovedsak harmonisert føringspraksis blant ASSSkommunene hvor utgifter knyttet til enslige mindreårige er ført på f

95 Kvalitet: Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær som også kan ha betydning for kapasitet og kvalitet på tjenesten. Nettverket som helhet har en liten økning på begge kvalitetsindikatorene og særlig god utvikling ser vi på andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Sykefraværet har økt noe for nettverket samlet sett, men vi ser her store forskjeller mellom kommunene, både i nivå på sykefravær og utvikling av sykefraværet. Sykefravær er en stor utfordring for flere av nettverkskommunene. Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Indikator Prioritering/behov Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,6 9,6 14,9 Brukertilfredshet

96 5.3.3 Nøkkeltall med kommentarer for barneverntjenesten Prioritering og behov Figur 84 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år i barnevernet Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år til barnevernet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger 0-17 år. Inkludert i beløpet er funksjonene 244, 251 og 252. Det er stor variasjon mellom kommunene, i 2015 varierer det mellom kr pr innbygger 0-17 år i Sandnes og pr innbygger 0-17 år i Drammen. Det er en økning for de fleste ASSS-kommunene, unntakene er Sandnes og Tromsø hvor netto driftsutgifter pr innbygger er stabilt. Tatt i betraktning pris- og lønnsvekst er utgiftene til barnevern stabil over tid. Dekningsgrad Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. Figur 85 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb år 7,0 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb år 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 2,1 4,1 3,9 3,0 4,3 3,3 3,8 3,3 3,4 3, ,6 2,2 4,2 4,7 3,4 4,6 3,3 4,3 3,4 3,8 3, ,6 2,6 4,9 6,3 4,1 5,0 3,2 4,0 3,3 3,7 4,1 Vekst i andel barn med undersøkelser fortsetter for kommunene i nettverket. Størst vekst fra ser vi i Drammen, Kristiansand, Bærum og Oslo. For flere av kommunene skyldes ikke veksten at tjenesten mottar flere meldinger, men terskelen for å undersøke innkomne meldinger har blitt lavere. Dette gjelder blant annet Oslo og Drammen. Her har tjenestene endret praksis etter å ha mottatt nye signaler fra Fylkesmannen vedrørende behandling av meldinger. 96

97 Tallene for 2015 viser at andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år varierer med 2,6 % i Bærum og 6,3 % i Drammen. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner: Bærum har f.eks. færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave andelen barn som får undersøkelse. Figur 86 Andel undersøkelser som fører til tiltak 70 Andel undersøkelser som fører til tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 31, ,5 49,5 54,8 40,4 40,3 47,2 45, ,4 38,2 38, ,5 46,7 48, ,7 52,4 45, ,1 37,5 34,1 28,9 48,3 41,7 49,9 40,8 41,5 46,2 41,6 Figuren viser hvor stor andel av undersøkelsene som ender med et tiltak hjemlet i barnevernloven. For nettverket som helhet ser vi at det er en lavere andel av undersøkelsene som fører til tiltak fra 2014 til Dette henger blant annet sammen med at terskelen for å åpne undersøkelse har blitt lavere etter ny signaler fra Fylkesmennene. Tall publisert i KOSTRA viser at 74 % av undersøkelsene avsluttes uten tiltak fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak eller har avslått en søknad, mens 19 % avsluttes da foreldrene og/eller barnet ikke samtykker til barneverntiltak. 7 % avsluttes fordi familien flytter fra kommunen. Figur 87 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 2,4 4,7 5,5 4,5 3,8 3,8 4,7 3,5 5,3 4, ,8 2,4 4,4 5,5 4,4 3,9 4,3 4,8 3,3 5,0 4, ,9 2,5 4,4 5,6 4,6 3,9 4,5 4,6 3,2 5,0 4,3 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (0-17 år). Forholdet mellom kommunene i nettverket har vært stabilt over tid: Bærum har den laveste andelen, Drammen og Tromsø den høyeste. Forskjellene mellom kommunene skyldes blant annet ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen. 97

98 Figur 88 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Plassert 30,4 28,8 31,0 36,6 35,2 35,2 31,9 32,0 30,1 39,8 39,5 36,9 39,4 34,8 32,1 35,4 29,6 25,5 45,1 43,6 41,6 37,3 36,3 36,3 51,2 48,5 50,9 33,6 33,7 30,3 Ikke plassert 69,6 71,2 69,0 63,4 64,8 64,8 68,1 68,0 69,9 60,2 60,5 63,1 60,6 65,2 67,9 64,6 70,4 74,5 54,9 56,4 58,4 62,7 63,7 63,7 48,8 51,5 49,1 66,4 66,3 69,7 Figuren viser prosentvis fordeling mellom de barna som er plassert og ikke plassert av barnevernet (tiltaksprofil). De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av barna er plassert utenfor hjemmet. Unntakene er Trondheim hvor nesten halvparten av barna er plassert og Stavanger som også har en høy andel barn utenfor opprinnelig familie. Den største endringen i tiltaksprofil fra 2013 til 2015 finner vi hos Kristiansand, Sandnes og Stavanger. Disse kommunene øker andelen barn som ikke er plassert. Figur 89 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 2,5 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb 0-17 år 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,5 0,9 1,5 2,2 1,8 1,3 1,7 1,8 1,8 1,8 1, ,4 0,9 1,4 2,2 1,5 1,2 1,9 1,8 1,6 1,7 1, ,5 0,9 1,3 2,1 1,5 1,0 1,9 1,7 1,6 1,5 1,5 Figuren viser andel barn som er plassert av barnevernet i prosent av innbyggere 0-17 år i perioden De fleste kommunene, unntatt Fredrikstad, Bærum og Stavanger har hatt reduksjon i andel barn som er plassert. Manuell innsamling av data viser at kommunene plasserte mange nye enslige mindreårige i 2015, herav kan det synes som det er en reduksjon i andel barn med «ordinære plasseringsvedtak». 98

99 Figur 90 Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år 30 Andel barn 0-5 med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,7 22,4 23,4 22,5 25,6 22,5 22,6 22,8 26,4 26, ,3 21,3 23,2 21,2 25,9 26,7 23,0 22,7 25,5 26, ,2 16,5 22,9 19,8 25,9 26,3 21,9 21,0 25,2 25,5 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen 0-5 år av alle barn med tiltak i tidsperioden Denne indikatoren er valgt av nettverket for å gi en pekepinn på i hvilken grad barnverntjenesten kommer tidlig inn i sakene. De fleste av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste aldersgruppen, og dette arbeidet har gitt en høyere andel barn med tiltak i denne aldersgruppen de senere årene. I 2014 ser vi imidlertid en nedgang for de fleste kommuner. Særlig stor nedgang har det vært i Bærum. Produktivitet og enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. Nettverket har startet med å harmonisere praksis i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Alle utgifter knyttet til denne gruppen skal nå føres på funksjon 252. Endring i føringspraksis har ført til at flere kommuner har fått økte enhetskostnader på funksjon 252 og tilsvarende lavere utgifter på de andre barnevernfunksjonene. Figur 91 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244) Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten pr barn med tiltak eller undersøkelse i løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks. utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt, sakkyndig bistand og advokat. I forbindelse med regjeringens satsing på barnevern har de fleste kommunene hatt en økning i utgifter på denne funksjonen i de senere årene. Utviklingen i 2015 gir et annet bilde. Reduksjonen i enhetskostnad til drift av barneverntjenesten er blant annet knyttet til 99

100 økningen i andel barn med undersøkelser og endret føringspraksis knyttet til enslige mindreårige flyktninger. I tillegg har enkelte kommuner arbeidet målrettet med reduksjon av utgiftsnivået, slik som f.eks. Bærum kommune. Figur 92 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f251) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak, men som ikke er plassert. Det er store variasjoner mellom kommunene. Lavest ligger Tromsø med en bruttoutgift pr barn på kr pr barn. Høyest ligger Trondheim med nær kr pr barn. Det er utfordrende å analysere disse tallene da det ikke er snakk om ett ensartet produkt, men mange titalls forskjellige tiltak med helt ulik kostnadsramme. Barnevernet kan sette inn tiltak som «ansvarsgruppe» eller «råd og veiledning» som kan ha en kostnad på kr 0,- via lite kostnadskrevende tiltak som besøkshjem, til omfattende hjelp i hjemmet som kan koste flere hundre tusen. Brutto driftsutgifter pr barn avhenger av type tiltak som settes inn, antall tiltak pr barn, hvor lang tid hvert barn/familie har tiltak (stønadslengde) og hvor mange barn som får tiltak. KOSTRA-statistikken pr i dag gir ikke informasjon om type tiltak, utgift pr tiltak eller lengde på tiltak. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet. Det er fokus på bruk av evidensbaserte metoder, bruk av endringstiltak fremfor kompenserende tiltak og mer systematisk evaluering av tiltak for å sikre at endring skjer. De fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp en egen tiltaksavdeling, tiltaksteam eller familiesenter. Formålet er selv å kunne produsere det barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten utnytte ressursene på en bedre måte og unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. De store forskjellene mellom kommunene kan ha mange årsaker; hvor langt den enkelte kommune har kommet i oppbygning av egne tiltak, hvor brede/spesialiserte tjenester man bygger opp, grad av utnyttelse av eget tjenestetilbud og i hvilken grad man må kjøpe tiltak fra private leverandører for å supplere. I hvilken grad og på hvilken måte barneverntjenesten samarbeider med øvrig hjelpeapparat påvirker også utgiftene. Dersom andre deler av hjelpeapparatet gjør mye forebyggende arbeid vil barneverntjenestens tiltak rette seg mot barn med større og mer omfattende bistandsbehov og utgiftene vil bli høyere, slik som vi f.eks. kan se i Trondheim. Kristiansand har på sin side en lav enhetskostnad blant annet fordi mange tiltak blir driftet av andre hjelpeinstanser og dermed har en lav/ingen kostnad for barneverntjenesten. 100

101 Figur 93 Netto driftsutgifter pr barn plassert av barnevern (f252) Netto driftsutgifter pr barn plassert av barnevern (f252) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252). Netto driftsutgifter pr barn som er plassert består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Barn kan bo i fosterhjem, i institusjon eller ha utgifter til hybel. Utgiftene varierer fra kr ,- pr barn i Sandnes til kr ,- i Tromsø. Alle kommunene har en økning fra Harmonisering av føring av utgifter til enslige mindreårige flyktninger er en årsak til dette. Flere kommuner peker også på økte fosterhjemsutgifter, da særlig utgifter til forsterkninger av hjemmene. Utgifter til knyttet til enslige mindreårige flykninger utgjør mellom 5 og 19 % av nettodriftsutgiftene til barn som er plassert av barnevernet. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær. Figur 94 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Snitt ASSS Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 76,0 92,0 93,0 90,0 85,0 49,0 72,0 80,0 79,0 78, ,0 83,0 92,0 95,0 91,0 93,0 63,0 74,0 90,0 69,0 81, ,0 82,0 90,0 94,0 93,0 94,0 88,0 82,0 87,0 81,0 86,1 Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder. De fleste kommunene har et bedre resultat for 2015 enn året før og hele fire av kommunene avsluttet i 2015 over 90 % av undersøkelsene før det har gått tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporteres på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. 101

102 Figur 95 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 83,0 88,0 86,0 69,0 98,0 81,0 87,0 65,0 74,0 82, ,0 89,0 91,0 85,0 76,0 95,0 78,0 95,0 64,0 76,0 83, ,0 95,0 91,0 92,0 91,0 96,0 89,0 97,0 73,0 87,0 89,9 Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet plan pr Alle kommunene har et like godt eller bedre resultat enn året før på denne indikatoren, og for nettverket totalt ser vi en bedring på over 4 prosentpoeng fra Noen kommuner har utfordringer med lite stabilitet i personalet, f.eks. høyt sykefravær, som hindrer en høyere måloppnåelse. En annen tilbakemelding er at økende kvalitetskrav, f.eks. krav om målbare mål og hyppige evalueringer gjør arbeidet med planer utfordrende og mer tidkrevende enn tidligere. Nye tall fra KOSTRA viser at en større andel av de barna som er plassert har tiltaksplan (omsorgsplan) enn barn som får hjelp i hjemmet. Figur 96 Sykefravær, barnevern Sykefravær - (Kilde: PAI). Reg. fra 4.kv kv FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 8,2 10,7 8,0 12,2 7,3 10,8 10,6 11,1 19,7 10, ,3 8,3 12,0 10,9 15,7 9,5 10,5 9,6 12,2 14,0 11, ,9 9,6 11,5 10,5 13,0 11,3 9,9 10,4 11,8 13,3 11,6 Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAIregisteret og omfatter 4 kvartal 2014 t.o.m. 3 kvartal Fredrikstad har høyest sykefravær i nettverket, Bærum har lavest sykefravær i perioden. 102

103 5.4 Kommunehelsetjenesten Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: - Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) - Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Produksjonsindeks er ikke med i diagrammene for tjenesteprofilene. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. 103

104 Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 13 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3467,7 3636, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2272,1 2422,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 14 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. 104

105 For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 % Sammendrag Kommunehelsetjenesten ASSS Kommunehelse mangler gode styringsindikatorer. En av utfordringene knyttet til dette, er at tjenesteområdet er satt sammen av svært ulike deltjenester, sammenlignet med de andre ASSS nettverkene. Det er relativt god oversikt over ressursinnsats på områdene helsestasjon og skolehelsetjeneste, men mindre oversikt over områdene legetjenester, ergoterapi, rehabilitering og forebyggende/helsefremmende arbeid. For å få et mer komplett bilde er det behov for indikatorer for kvalitet, produktivitet og resultateffektivitet. Innenfor fysio- og ergoterapitjenestene er datagrunnlaget spesielt mangelfullt, blant annet fordi det benyttes ulike datasystemer/fagprogram i kommunene. Kommunene ønsker å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Samtidig er de opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. Utviklingsarbeid gir ofte merarbeid for kommunene, fordi det da må gjøres manuelle tellinger og innrapportering av andre tall, enn de som finnes i KOSTRA. I 2015 er det utarbeidet egne vedlegg med statistikk for helsestasjons- og skolehelsetjenester og for legetjenesten. Datagrunnlaget for å utprøve kvalitetsindikatorer for ergo- og fysioterapitjenesten er foreløpig ikke tilstrekkelig. En indikator for lårhalsbrudd er imidlertid tatt inn i årets rapport. Kommunene organiserer tjenestetilbudene innenfor kommunehelsetjenesten på forskjellig måte og det foregår mange pilot- og utprøvingsprosjekter. Et fellestrekk ved alle deltjenestene som kommunehelsetjenesten omfatter, er at de ved god og riktig bruk av ressurser og virkemidler, kan bidra til å redusere presset på tyngre og mer kostbare deler av kommunens tjenestetilbud. Fagnettverket ASSS Kommunehelse er opptatt av tjenestenes proaktive rolle. Uheldig utvikling skal oppdages tidlig slik at tiltak iverksettes for å motvirke sykdomsutvikling og tap av funksjoner. Søkelyset settes på det helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeidet og på tilrettelegging for at alle innbyggere i større grad skal kunne mestre hverdagen lengst mulig i eget hjem. 105

106 Det har i flere år vært arbeidet for å vri ressursinnsatsen innenfor helse- og omsorgstjenestene fra tradisjonell pleie, behandling og reparering av skade, til større innsats for at brukere som har potensial, skal mestre sin hverdag i eget hjem lenger enn før. Tidlig innsats, habilitering og rehabilitering er sentrale begreper i denne strategien, og de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten er sentrale aktører for at kommunene skal lykkes. Dette stiller nye krav til samhandlingen med pleie- og omsorgstjenestene. Både nasjonalt og lokalt får tenkingen rundt hverdagsmestring stadig større gjennomslag. Nettverkssamlingene fremover vil bli preget av dette. Tabell 15 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for Kommunehelsetjenesten Indikator 106 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr innb år, man. rapp. 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,2 5,1 5,3

107 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Altfor få Nøkkeltall med kommentarer for Kommunehelsetjenesten Her beskrives tjenesten med data for sentrale indikatorer. I denne delen vises ulike nøkkeltall og indikatorer for ASSS-kommunene samlet. I hovedsak er de presentert som tidsserier, men samtidig er det noen indikatorer som vises kun for siste år. Utvalget av indikatorer er dels sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer fremstilles. Kommentarene fra KS begrenser seg til å forklare hva indikatoren viser. Flertallet av indikatorene er hentet fra KOSTRA. Indikatorene er gruppert etter: Prioritering og behov, dekningsgrad, produktivitet og enhetskostnader, kvalitet og andre indikatorer. Prioritering og behov Figur 97 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar: Figuren viser netto driftsutgift pr innbygger til kommunehelsetjenesten de tre siste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Bærum kommune har høyest og Drammen nest høyest netto driftsutgifter pr innbygger i Sandnes har lavest og Bergen nest lavest. Alle kommunene har hatt økte netto driftsutgifter i perioden. Drammen har hatt størst økning fra 2014 til Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for kommunehelse samlet og for hver funksjon. Snitt ASSS 107

108 Figur 98 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 232 pr. innbygger 0-20 år, de tre siste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene vises i søylen helt til høyre i diagrammet. Alle kommunene har hatt en økning i perioden på indikatoren. Drammen har hatt størst økning fra 2014 til 2015 og Tromsø nest størst. Fredrikstad hadde økning fra 2013 til 2014, men har reduksjon i Drammen og Kristiansand har hatt jevn og betydelig økning fra år til år i hele denne perioden. Figur 99 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Netto dr.utg. til forebygging, helsesstasjons- og skolehelsetj pr innb år (f.232) Netto dr.utg. til komm.helse i prosent av samlede netto driftsutgifter Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS ,7 4,4 3,5 4,2 3,7 3,8 3,8 3,5 4,3 3, ,1 4,3 3,6 4,3 3,8 3,9 3,9 3,6 4,5 3,8 4, ,1 4,5 3,7 4,9 4,1 3,8 4,0 3,6 4,8 4,0 4,2 Kommentar: Drammen har høyest andel i 2015 med 4,9 %, og har en betydelig økning siste år. Det forklares med økninger i ressursinnsatsen til helsestasjon og skolehelse og til diagnose, behandling og rehabilitering. Bergen har lavest andel. Endringer i andelen som går til kommunehelse av kommunens samlede nettoutgifter skyldes ofte at andre tjenesteområder enn kommunehelse har økt. Eksempelvis kan andre tjenesteområder få økte utgifter når kommunen tilføres nye oppgaver. Reduksjonen i andelen til kommunehelse forteller derfor ikke at denne tjenesten har fått lavere prioritet. Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for kommunehelse samlet sett, og for hver funksjon. 108

109 Dekningsgrad Indikatorer for dekningsgrader skal vise hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. I dette kapitlet presenteres også oversikter over årsverksressursene samlet sett og for enkelte faggrupper. Figur 100 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolehelsetjenester pr innb.0 20 år. KOSTRA 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Årsverk i alt til foreb., helsestasj.- og skolehelsetjeneste pr innb år (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,6 39,8 31,1 17,2 54,2 30,8 25,9 26,2 24,0 28,7 31, ,6 41,5 31,2 17,6 34,8 32,1 26,6 27,0 21,2 27,4 28, ,9 32,8 33,3 16,7 37,9 31,3 26,8 29,2 24,4 30,9 29,4 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen av indikatoren årsverk i alt til F232 pr innbygger 0-20 år de seneste tre årene. Tallene er hentet fra KOSTRA. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes i søylene helt til høyre. Figuren viser at Kristiansand har høyest nivå i Drammen har det laveste nivået i 2015, og slik var det også i 2014 og i Figur 101 Årsverk helsesøstre pr innbygger 0 20 år (F232), KOSTRA 25,0 Årsverk helsesøstre pr innb år (f232) 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 18,9 16,3 9,6 16,7 16,5 14,5 17,4 6,9 22,3 15, ,4 18,9 17,0 9,6 18,4 17,5 14,5 18,0 12,9 21,5 16, ,6 20,7 18,3 9,5 19,3 18,1 15,6 19,2 15,3 21,5 17,5 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk helsesøstre pr innbyggere 0 20 år. Dette er årsverk knyttet til funksjon 232. Tallene er hentet fra KOSTRA, som igjen henter tall fra sentrale registre over årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har rapportert til KS direkte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes i søylene helt til høyre. Tromsø skiller seg klart ut med et stabilt høyt nivå i hele perioden. Bærum har nest høyest nivå. Drammen har lavest årsverksinnsats av helsesøstre i perioden. 109

110 Figur 102 Årsverk jordmødre pr fødte Årsverk jordmødre pr fødte (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 35,4 27,4 23,3 43,4 26,4 37,8 38,3 19,5 30, ,1 28,4 25,5 49,4 28,6 37,3 39,7 17,7 30, ,4 40,5 31,2 23,2 61,4 34,4 36,2 46,0 50,3 29,0 Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk jordmødre pr fødte de siste tre årene. Dette er årsverk knyttet til funksjon 232. Tallene er hentet fra KOSTRA. Kristiansand skiller seg klart ut og har hatt høyest nivå i hele perioden. Drammen har lavest årsverksinnsats av jordmødre i Figur 103 Årsverk totalt i helsestasjonen pr barn 0 5 år i 2015 Manuelt rapporterte årsverk 2015, pr innb 1/1-15 KOSTRA pr ,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i helsestasjonen tot pr innb. 0-5 år Snitt ASSS 2015 Kommentar: Årsverk totalt på helsestasjonen brukt til aldersgruppen 0 5 år (uten ledelse) er rapportert fra hver kommune direkte til KS. Figuren viser årsverk pr barn i denne aldersgruppen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek. Tromsø er høyest på indikatoren og Kristiansand er nest høyest. Sandnes er lavest. 110

111 Figur 104 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr innb år, 2015 Manuelt rapporterte årsverk 2015, pr 1000 innb 1/1-15 KOSTRA pr ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i skolehelsetjenesten tot pr innb 6-20 år Snitt ASSS 2015 Kommentar: Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr innbygger 6 20 år. Dette er årsverk som brukes i skolehelsetjenesten, og tallene for 2015 er rapportert fra kommunene direkte til KS. Antall barn i aldersgruppene er hentet fra SSB. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek. Kristiansand har høyest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten i Bærum, Fredrikstad og Sandnes er også over gjennomsnittet, som er 1,57. Figuren viser at Tromsø har lavest årsverksinnsats, men de har meldt fra om at de har underrapportert årsverkene til skolehelsetjenesten. Reelt er det derfor Stavanger og Trondheim som har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av ASSS-kommunene i Figur 105 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere, KOSTRA 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr innb FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 4,2 3,5 3,3 3,0 2,7 4,7 3,8 4,3 4,4 3, ,5 3,9 3,4 3,5 3,8 2,9 4,2 3,6 4,2 3,9 3, ,5 3,9 3,6 3,9 3,7 3,0 3,9 3,5 4,1 4,0 3,6 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen på indikatoren årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere de siste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes i søylen helt til høyre. Trondheim har høyest nivå på denne ressursindikatoren i Tromsø har nest høyest nivå siste år. Stavanger har hatt jevn og markant reduksjon hvert år i perioden. Kristiansand hadde betydelig økning fra 2013 til Fredrikstad kommune har hatt lavest nivå i hele perioden. 111

112 Figur 106 Årsverk fysioterapeuter totalt pr innbyggere i 2015, KOSTRA 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Årsverk fysioterapeuter per innbyggere (F232, F233, F241, F253 og F120) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 10,3 8,7 10,5 7,9 5,6 8,7 8,8 8,6 8,9 8, ,5 9,9 8,4 10,5 8,6 5,9 8,3 8,6 8,5 8,4 8, ,5 9,7 8,5 10,9 8,4 6,1 8,0 8,5 8,4 8,4 8,4 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen på indikatoren årsverk fysioterapeuter pr innbyggere de siste tre årene. Her telles både private og kommunalt tilsatte fysioterapeuter med. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Drammen kommune har høyest nivå av alle kommunene og Bærum nest høyest. Sandnes har lavest nivå og Fredrikstad nest lavest. Figur 107 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Andel komm. tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,7 41,1 40,6 31,5 37,4 47,4 53,6 42,8 49,5 50,0 42, ,0 39,5 40,6 32,9 43,8 48,5 50,8 42,2 49,1 46,8 42, ,9 40,7 42,4 36,0 44,5 48,6 48,4 41,6 49,2 47,7 43,3 Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Trondheim kommune har høyest andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter i Stavanger, Sandnes og Tromsø har også en andel nær 50 %. Lavest andel i 2015 er det Fredrikstad som har. Snitt ASSS 112

113 Figur 108 Årsverk ergoterapeuter pr innbyggere 3,5 Årsverk av ergoterapeuter pr innb. (manuelt rapportert) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,5 2,1 1,9 1,5 1,8 1,4 2,6 1,7 2,8 1,7 1, ,7 2,0 1,9 1,4 1,8 1,6 2,3 1,9 2,9 1,8 1, ,8 2,1 2,2 2,2 2,5 1,6 2,0 1,9 2,9 1,9 2,1 Kommentar: Figuren viser årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere. Årsverkene er innrapportert fra kommunene direkte til KS alle årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre og den viser at snittet har økt fra 2014 til Trondheim har høyest nivå av alle ASSS-kommunene på denne ressursindikatoren i 2015, det har vært gjennomgående i hele perioden. Kristiansand har nest høyest nivå 2015, og kommunen har økt ressursinnsatsen betydelig fra 2014 til Det samme har Drammen. Stavanger har redusert ressursinnsatsen alle årene i perioden. Sandnes har lavest nivå i Snitt ASSS Figur 109 Årsverk leger pr innbyggere 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Årsverk leger pr innb. f120, 232,241 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,2 7,4 8,5 8,9 8,9 7,1 8,0 7,3 7,2 9,4 8, ,1 7,6 8,6 8,8 8,7 6,9 8,1 7,5 7,3 9,7 8, ,5 7,8 8,7 8,6 9,0 7,0 7,7 7,5 7,2 9,9 8,3 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren årsverk leger pr innbyggere. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Tromsø har hatt høyest nivå på legeårsverk i hele perioden, og Fredrikstad har hatt nest høyest. Sandnes har hatt lavest nivå i hele perioden. Produktivitet og enhetskostnader I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. Produktivitet måles ved å dele utgiften på antall produserte enheter. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr. utført tjeneste. Produktiviteten kan derfor ikke måles. Det er valgt å bruke bruttoutgifter pr. innbygger i målgruppen. Men dette er ingen indikator for produktivitet. 113

114 Figur 110 Figur 111 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Brutto driftsutgifter pr innbygger kommunehelse, (f. 232,233,241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten og utviklingen for indikatoren de siste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Alle kommunene har hatt økning på denne indikatoren i perioden, og Drammen har høyest nivå i Bærum har nest høyest nivå med Oslo på tredjeplass. Fredrikstad har en reduksjon i Sandnes har lavest nivå på denne indikatoren, og slik har det vært i hele perioden. Figur 112 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb år Br. dr.utg. til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr innb år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb år og utviklingen for indikatoren de siste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Figuren viser at alle kommunene har hatt en økning i perioden. Trondheim har høyest brutto driftsutgift av alle kommunene i 2015, og var høyest også i Bergen har lavest bruttoutgift, og Sandnes har nest lavest. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er både måling av kvalitet basert på objektive kriterier (målt kvalitet) og resultat av bruker- og medarbeiderundersøkelser (opplevd kvalitet). 114

115 5.4.4 Målt kvalitet Figur 113 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen av andel ledige plasser på fastlegelistene i % av antall fastlegeavtaler. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Tromsø kommune har høyest andel i 2015, og Oslo og Fredrikstad har nest høyest. Drammen har hatt en betydelig reduksjon i 2015 og har lavest andel av kommunene. Bærum, Sandnes og Trondheim har også hatt stor reduksjon fra 2014 til På denne indikatoren har det vært store variasjoner mellom kommunene, og i den enkelte kommune fra år til år i perioden. Figur 114 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA Ledig listekapasitet fastlege FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , , ,9 Snitt ASSS Kommentar: Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi større enn 100 betyr at det er ledig plass. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Bærum har hatt en reduksjon i perioden, men har fortsatt høyest nivå. Nivået er også høyt i Oslo. Trondheim, Drammen og Sandnes har lavest kapasitet. Nedenfor finnes tre diagrammer med nye indikatorer for legetjenesten for utprøving. Kilde er Helsedirektoratet (KUHR-databasen) og grunnlagstallene er fra

116 Figur 115 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR 2015 Fastleger ,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere. Bærum har høyest kapasitet i 2015 og Sandnes har lavest. Oslo, Tromsø og Kristiansand har kapasitet over ASSS-snittet. Figur 116 Legetjenesten, Antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR 2015 Fastleger ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere i Fredrikstad er høyest på denne indikatoren og Drammen er nest høyest. Sandnes er også over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og Kristiansand, Stavanger og Tromsø er på snitt. Bærum har lavest nivå. 116

117 Figur 117 Antall legevaktkonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere 67 år + Fastleger ,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Antall legevaktskonsultasjoner og sykebesøk 67 år +i forhold til antall innbyggere 67 år+ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser antall legevaktkonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere 67 år og over i Bærum og Drammen har høyest nivå i 2015 og Fredrikstad har lavest nivå. Sandnes er også over ASSS-gjennomsnittet og Stavanger er nøyaktig på snittet. Figur 118 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1000 innbygger år, KOSTRA 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1000 innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,0 3,9 20,1 10,5 0,1 2,1 4,2 0,1 0,5 11,3 5, ,1 3,9 19,8 10,7 1,1 2,1 4,2 8,6 0,5 11,3 6, ,1 3,8 17,1 10,9 1,7 2,1 4,2 0,1 0,2 12,8 5,4 Snitt ASSS Kommentar: Oslo er svært mye høyere enn de andre kommunene, men har hatt en nedgang i perioden. Tromsø har nest lengst åpningstid og Drammen er på tredjeplass. Det ser ut som om Bergen økte åpningstiden vesentlig i 2014, men i 2015 er kommunen tilbake på nivået fra Kristiansand har hatt en jevn økning på denne indikatoren i perioden. 117

118 Figur 119 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA 120 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser andel familier med nyfødte i hver kommune som har fått hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Figuren viser hvordan utviklingen har vært for kommunene de tre siste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Bærum har høyest nivå på hjemmebesøk i Sandnes, Drammen og Kristiansand har nest høyest nivå. Bergen har også høy andel. Oslo har lavest andel i 2015, og kommunen har hatt en reduksjon i perioden. Stavanger har nest lavest andel, men har jevn og stor økning hvert år fra 2013 til Tromsø har hatt den største økningen siste år. Indikator for lårhalsbrudd presenteres nedenfor for andre gang i Kilde er folkehelse-instituttets statistikkbank. Figur 120 Lårhalsbrudd pr innbyggere. Årlig snitt , standardisert Lårhalsbrudd pr innbyggere, Årlig snitt , standardisert 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Lårhalsbrudd pr innbyggere, standardisert Snitt ASSS Kommentar: Indikatoren viser lårhalsbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) pr innbyggere, årlig snitt Kilden er folkehelseinstituttets statistikkbank hvor det er hentet data fra Norsk Pasientregister, dvs. innleggelser på sykehus. Denne statistikkbanken har ikke lårhalsbrudd for aldersgruppen 80 år og over, men annen statistikk viser at gjennomsnittsalderen for de som brekker lårhalsen er 80 år og at 70 % er kvinner. 118

119 Forskningen viser for øvrig: Nasjonale kostnader pr. år er 4,5 mrd. Andel som dør i løpet av første år etter bruddet er 20 % Bare 14 % blir sendt direkte hjem etter sykehusopphold 25 % av hjemmeboende blir boende på sykehjem etter bruddet De kommunale kostnadene er beregnet til 0, 45 mill. pr. lårhalsbrudd. Dette er kostnader som fordeler seg over 2 år, og som skyldes behov for tjenester i sykehjem og vedtakstimer i hjemmetjeneste Kilde: Liv Faksvåg Hektoen, Rapport 2014 nr. 3 Det er derfor sentralt for kommunene å vurdere om tiltak som blir iverksatt faktisk reduserer antall lårhalsbrudd. Figuren viser at åtte av ASSS-kommunene har et nivå på antall lårhalsbrudd pr innbyggere som er på, eller over gjennomsnittet for kommunene. Tromsø og Stavanger skiller seg ut med et lavt antall lårhalsbrudd, med henholdsvis 92 og 211. Ved å bruke tall fra forskningen finner en at det er sannsynlig at Stavanger har hatt kostnader knyttet til lårhalsbrudd som tilsvarer 94,7 mill. over to år. Opplevd kvalitet brukerundersøkelser Figur 121 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål, ,0 5,0 Brukerundersøkelser 2015 pr. april ,0 3,0 2,0 1,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål helsestasjon Snitt ASSS 2015 Kommentar: Fem av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser på helsestasjonen. I dette diagrammet sammenlignes kommunene ut fra gjennomsnittet av skårene på disse tre avklarte spørsmålene: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Figuren viser at Bærum og Stavanger har høyest brukertilfredshet. Tilfredsheten er generelt høy, den varierer fra 5,1 til 5,3 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene nøye. 119

120 Andre indikatorer Figur 122 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten i ,400 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 - Ressursbruksindikator - Kommunehelse FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,941 1,181 1,032 1,053 0,960 0,897 1,041 0,879 1,073 0,943 1, ,073 1,169 1,039 0,959 0,921 0,882 1,038 0,873 1,124 0,921 1, ,997 1,123 1,035 1,080 0,978 0,857 1,020 0,896 1,089 0,925 1,0 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser ressursbruksindikator for kommunehelsetjenesten for hver kommune. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er søylen helt til høyre. Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av indikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Indikatoren er basert på netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger. Funksjoner som inngår i kommunehelsetjenesten: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste(f232), Annet forebyggende helsearbeid(f233), Diagnose, behandling, re- /habilitering(241) og Akutthjelp helse- og omsorgtjenester(f256). Figuren viser tall for de siste tre årene. Figur 123 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA 2015 KOSTRA 2015 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Alle "inntekter" pr. ib. Snitt ASSS 2015 Kommentar: Figuren viser differansen mellom brutto driftsutgifter (f 232, 233, 241) pr innbygger og netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger for de samme funksjonene. Rød strek er gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I 2015 har Drammen størst differanse eller «inntekt» som brukes som begrep i tittelen. Sandnes er lavest. Bergen og Oslo er begge betydelig over ASSS-snitt. 120

121 Figur 124 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal ,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Sykefravær PAI perioden 4. kv kv 2015 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær helse samlet Snitt ASSS 2015 Kommentar: Figuren viser sykefraværet i kommunehelsetjenesten samlet for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Sykefraværstall for ASSS-kommunene ble for første gang hentet fra PAI-registeret i Fredrikstad har ifølge disse tallene høyest sykefravær og Tromsø nest høyest. Sandnes og Drammen har lavest. 121

122 5.5 Pleie og omsorg Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAI- 122

123 tallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor Sammendrag pleie- og omsorgstjenester Pleie- og omsorgstjenester utgjør en betydelig del av kommunenes utgifter. Tjenester gis til innbyggere i alle aldersgrupper, og til brukere med svært varierende behov. Noen brukere mottar tjenester fra de er små barn og gjennom hele livet, andre får tjenester i en tidsavgrenset periode pga. sykdom eller skade, og med økende alder så er det større andel som behøver hjelp til praktiske gjøremål, og etter hvert hyppig pleie og tilsyn i (tilrettelagt) bolig eller institusjon. Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter. 123

124 Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift pr bruker). I prinsippet er det derfor bare to elementer kommunene kan endre på dersom de ønsker å endre ressursinnsatsen: Gi tjenester til flere eller færre innbyggere, og/eller gi mindre/mer tjenester til hver bruker. Av kommunenes innbyggere over 80 år er det omtrent 45 % som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester. Dette er gjennomsnitt ASSS for 2015, og nivået har vært svakt synkende de siste tre år. Det er altså relativt sett færre eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester i 2015 enn i Institusjonsdekningen pr. innbygger 80 år og eldre har vært stabil på rundt 14,5 % for ASSS kommunene i gjennomsnitt, så reduksjonen i andeler har kommet i hjemmetjenester. Blant kommunens innbyggere under 67 år, er det 1,8 % som er beboere på institusjon eller mottar hjemmetjenester. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene. Hovedtyngden av boliger med heldøgns bemanning brukes til beboere under 67 år. I 2015 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester (korrigerte brutto driftsutgifter), noe som var en økning på 0,2 % fra året før. I nominelle kroner har utgift pr mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester økt med ca årlig fra 2012 til Alle ASSS-kommunene har i 2015 en økning som er lavere enn deflator. Tjenester til utviklingshemmede utgjør en stor del av den totale pleie- og omsorgstjenesten. Utgiftene føres på ordinære funksjoner i pleie- og omsorg og indikatorene brukt i rapporten er derfor manuelt innhentet i kommunene. I 2015 bodde i gjennomsnitt 56 % av mottakere av TTU-tjenester i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. I gjennomsnitt hadde 72 % av brukerne over 18 år i ASSSkommunene i 2015 tilbud om dagaktivitet (inkl. videregående skole) eller varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). ASSS-kommunene har ulike rammebetingelser, politiske prioriteringer og strukturelle valg som legger premisser for tjenestene. Noen av ASSS-kommunene har klare profiler med satsing på hjemmetjenester, mens andre ønsker prioritering av institusjonsomsorg. Som resultat av samhandlingsreformen har kommunene både bygget ut institusjonsplasser som kan ta i mot utskrivningsklare pasienter og rustet opp hjemmetjenesten for å ivareta brukere med mer omfattende og spesialiserte behov. Sykefraværet inne pleie og omsorg varierer mellom kommunene fra 8,2 % til 14,2 %, men har gjennomsnittlig for ASSS kommunene holdt seg stabilt på rundt 11,5 %. 124

125 Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* 1,82 1,62 1,98 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* 1,70 1,59 1,94 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 30,1 % 27,0 % 35,0 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 16,6 % 12,6 % 21,5 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. 125

126 5.5.3 Nøkkeltall med kommentarer for pleie- og omsorgstjenester Prioritering og behov Figur 125 Ressursbruksindikator 1,2 Ressursbruksindikator 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,018 1,045 0,975 0,926 0,854 0,998 1,134 1,008 0,937 1,105 1, ,989 1,038 0,977 0,912 0,841 0,998 1,143 1,022 0,929 1,152 1, ,002 1,036 0,988 0,878 0,882 1,013 1,111 0,998 0,904 1,188 1,000 Flertallet av kommuner har redusert sin ressursbruk i perioden fra 2013 til Andre kommuner har derimot økt ressursbruken. Tromsø har i 2015 hatt en ressursbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet i ASSS (18 % over), i motsatt ende finner vi Drammen med en ressursbruk 12 % under snittet. Figur 126 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr innbygger 0-66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innb år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innb år Snitt ASSS 126

127 Figur 127 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre Snitt ASSS De to figurene ovenfor viser utgift til hjemmetjenesten for innbyggere over og under 67 år, fremstilt som kroner pr innbygger i målgruppen. Utgiftsdriverne for disse indikatorene er dekningsgrader i hjemmetjenesten, utgift pr. bruker og hvilken institusjonsdekning kommunen har. KS viser til forklaring i innledningen og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. Figuren viser utgifter pr innbygger i målgruppa, og er slik sett et uttrykk for kommunens ressursinnsats/prioritering. Figur 128 Andel enslige 80 år og eldre 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel enslige 80 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 % 61,1 % 69,2 % 64,2 % 62,4 % 63,6 % 66,2 % 64,0 % 65,6 % 68,6 % 65,1 % ,9 % 60,9 % 68,9 % 64,2 % 61,7 % 61,0 % 66,1 % 64,3 % 64,8 % 67,6 % 64,5 % ,2 % 60,5 % 68,7 % 64,0 % 61,8 % 60,1 % 65,8 % 63,6 % 64,8 % 67,7 % 64,1 % Indikatoren viser andel av kommunens innbyggere 80 år og eldre som er enslige. Indikatoren er sentral fordi eldre som bor alene har et større forbruk av offentlige omsorgstjenester enn eldre som deler hushold med andre. Det er små forskjeller mellom kommunene i andel enslige 80 år og eldre. Sandnes er den av ASSS-kommunene med lavest andel enslige, mens Oslo har høyest andel. KS har ikke tall som viser hvor stor andel av tjenestemottakerne som faktisk kommer fra enehushold, kun hvor stor andel av innbyggerne som bor alene. 127

128 Figur 129 Hjemmetjeneste 0-66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 100% 80% 60% 40% 20% 0% Hjemmetjeneste 0-66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 16,6 21,6 18,1 13,4 19,9 19,1 12,9 22,3 24,8 27,9 19,6 35,9 36,2 46,5 41,8 53,6 48,9 42,5 35,7 48,4 33,6 42,3 50,7 50,9 36,9 40,1 24,8 31,2 38,4 42,0 38,5 38,0 26,8 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Figur 130 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 100% 80% 60% 40% 20% 0% Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 17,1 20,0 10,4 11,5 11,0 9,9 6,4 11,2 14,7 14,8 12,7 48,3 40,7 35,5 41,4 48,9 38,9 50,4 53,6 57,4 47,4 46,2 34,5 48,9 53,0 48,7 38,5 44,7 49,9 26,4 28,0 37,8 41,1 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov De to figurene ovenfor viser bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester. Figuren viser kun bistandsbehov slik det er registrert i IPLOS, ikke hvor mye tjenester den enkelte mottar. Indikatoren bør tolkes med noe varsomhet, pga. usikkerhet om datakvalitet. Variasjoner mellom kommunene kan skyldes ulikheter i bruk av IPLOS-registeret, ulik vurdering av bistandsbehov og ulike terskler for å gi tjenestetilbud. Hensikten med indikatoren er å vise at sammensetningen av brukergruppa er ulik mellom kommunene. Tjenestemottakernes bistandsbehov påvirker tildeling av tjenester, og derfor er det f.eks. interessant å se om andel med omfattende bistandsbehov skiller seg mye fra gjennomsnittet, samt å finne årsakene til dette. For eksempel har om lag 6 % av brukerne over 67 år i Stavanger omfattende bistandsbehov, mens det tilsvarende tallet for Bærum er om lag 20 %. I Trondheim har om lag en fjerdedel av brukerne under 67 år lite bistandsbehov, mens det samme tallet for Drammen og Stavanger er over 50 %. Det gjennomsnittlige bistandsbehovet påvirkes av alderssammensetning i brukergruppa, folkehelse og sosioøkonomiske ulikheter. Forklaringer på ulikhet i hjemmetjenestemottakernes bistandsbehov påvirkes av kommunens kapasitet og bruk av institusjonstjenester. Kommuner med god kapasitet kan forventes å ha relativt sett lavere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov (fordi de mest pleietrengende vil tilbys institusjonsplass). 128

129 For yngre tjenestemottakere vil det eksempelvis være slik at kommuner som har utstrakt bruk av barneboliger (institusjonstjeneste) vil ha færre hjemmeboende yngre med omfattende bistandsbehov. For kommunene og tjenestemottakere/pårørende vil det ofte være ønskelig at tjenester til yngre gis i egen bolig - også når bistandsbehovet er stort og det trengs hyppig og omfattende tjenester. For eldre tjenestemottakere vil innslaget av institusjonstjenester øke når bistandsbehovet øker. De siste årene har imidlertid flere kommuner satset på hjemmetjenester også til eldre, gjerne i form av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I disse kommunene vil det være høyere andel av hjemmeboende med omfattende bistandsbehov enn i kommuner som i større grad tilbyr institusjonstjenester. Ulikheter mellom kommunene kan også forklares med ulik praksis i tjenestetildeling. I kommuner som har lavere terskel for å gi tjenester, er det ikke uventet at flere av tjenestemottakerne har lavt bistandsbehov. En slik praksis kan begrunnes med at man ønsker et bredt lavterskel-tilbud til mange, for å forebygge behov for mer omfattende tjenester. Derved vil brukergruppen ha en relativt sett større andel med lavt bistandsnivå enn i kommuner med praksis for å tildele timer til brukere med høyere bistandsbehov. Figur 131 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel brukere langtidsopphold i inst. m/omfattende bistandsbehov FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 % 86,9 % 78,4 % 84,2 % 69,9 % 86,9 % 69,1 % 77,6 % 83,2 % 95,4 % 82,4 % ,0 % 87,4 % 78,3 % 85,0 % 70,8 % 85,3 % 68,3 % 78,0 % 85,7 % 94,4 % 82,4 % ,6 % 85,1 % 79,3 % 81,9 % 73,8 % 87,4 % 68,7 % 80,6 % 86,1 % 94,5 % 83,0 % Figuren viser hvor stor andel av beboere på langtidsplass i institusjon som har omfattende bistandsbehov. I de fleste av ASSS-kommunene har andelen med omfattende behov økt de siste årene. Kristiansand har hatt den største økningen fra 2013, med 4 prosentpoeng. Figur 132 Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,50% Andel utviklingshemmede (16+) av befolkning 16 år og eldre 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre Snitt ASSS

130 Andelen utviklingshemmede ligger blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på i underkant av 0,4 %. Andelen varierer fra 0,29 % til 0,47 %. Bergen og Kristiansand kommuner og Stovner bydel skiller seg ut med høyest andel, mens Tromsø og Bærum har lavest andel utviklingshemmede over 16 år. Andelen gir noen indikasjoner på forventet behov, men både organisering av tilbudet og bistandsbehov hos den enkelte påvirker i større grad utgiftsnivået i den enkelte kommune. Figur 133 Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Snitt ASSS 2015 Figuren viser totale utgifter, slik som bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon fra Helsedirektoratet for ressurskrevende brukere. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2015 er på om lag pr. bruker. Variasjonen mellom kommunene kan være et uttrykk for ulik organisering av tilbudet, og at omfanget av tjenester varierer mellom kommunene. KS kan ikke vurdere hvorvidt kommunenes enhetskostnader er høye eller lave da dette avhenger av sammensetningen av kommunenes totale tjenestetilbud. KS viser til forklaring i innledningen og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. 130

131 Dekningsgrad Figur 134 Andel innbyggere 0-66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 3,0 % Andel innbyggere 0-66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % 2,0 % 1,7 % 1,6 % 1,3 % 1,6 % 1,5 % 1,7 % ,3 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % 2,5 % 1,7 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % 1,8 % ,3 % 1,5 % 1,3 % 2,7 % 2,7 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,8 % Figuren viser andel innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Blant innbyggere i aldersgruppa 0-66 år er det svært liten bruk av institusjon, og de fleste tjenester gis i foreldrehjem/opprinnelig hjem, omsorgsbolig eller bofellesskap/samlokaliserte boliger. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor stor andel i aldersgruppa som er registrerte brukere. Bruk av institusjon til denne aldersgruppa vil være barnebolig og andre avlastningstilbud til barn og unge, korttidsopphold/rehabilitering, samt terminalplasser/hospice til alvorlig syke og døende pasienter. Andelen innbyggere i alderen 0-66 år som mottar tjenester har vært stabil eller økt fra i de fleste kommunene, og det er kun i Trondheim at en ser at andelen har blitt redusert. Drammen og Kristiansand er de kommunene i ASSS som gir tjenester til flest i aldersgruppen, mens det er Oslo og Trondheim som gir tjenester til lavest andel av innbyggerne 0 66 år. Figur 135 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,7 % 6,4 % 9,0 % 9,4 % 8,9 % 7,3 % 8,5 % 8,4 % 7,8 % 9,1 % 8,2 % ,6 % 6,1 % 8,5 % 9,3 % 9,0 % 7,3 % 7,8 % 8,1 % 7,8 % 7,7 % 7,9 % ,8 % 6,1 % 8,3 % 9,2 % 8,8 % 7,2 % 7,3 % 8,1 % 7,7 % 7,6 % 7,8 % Figuren viser andel av innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen år, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor andel som er registrerte brukere. 131

132 Av den samlede dekningsgraden for tjenester til aldersgruppa år utgjør institusjonstjenester omlag 1,6 %. Bruk av institusjon er ofte knyttet til alvorlig sykdom og/eller pleie i livets siste fase. Det er også en del demente som bor i institusjon. Over årene har det vært en viss reduksjon i dekningsgraden på tjenester til aldersgruppa 67 til 79 år, og dette viser også tallene for For flere av ASSS-kommunene er det en tydelig nedgang i dekningsgraden. I Tromsø var f.eks. andelen mottakere 9,4 % i 2012, i 2015 er andelen 7,6 %. Bærum er den av ASSS-kommunene som gir tjenester til lavest andel innbyggere i aldersgruppa, mens Drammen og Kristiansand gir tjenester til omlag 9 % av innbyggerne i denne aldersgruppen. Figur 136 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 60% 50% Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 40% 30% 20% 10% 0% FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 42% 48% 46% 43% 42% 47% 47% 46% 53% 45,9 % % 42% 48% 45% 43% 41% 47% 46% 47% 51% 45,3 % % 41% 46% 45% 43% 41% 45% 46% 45% 49% 44,5 % Figuren viser andel av innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen 80 år og eldre, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor andel som er registrerte brukere. I de aller fleste av ASSS-kommunene er det en liten nedgang i andel innbyggere i aldersgruppen som mottar tjenester i løpet av årene I enkelte kommuner er dette mer markant enn andre slik som f.eks. Tromsø hvor andelen går ned fra 53 % i 2013 til 49 % i Mens i andre kommuner er endringen ubetydelig slik som i Drammen og Sandnes. Figur 137 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel innb. 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 % 29,2 % 31,4 % 32,4 % 30,6 % 30,2 % 29,8 % 30,8 % 28,0 % 38,0 % 31,4 % ,1 % 28,4 % 30,6 % 31,2 % 31,1 % 29,4 % 30,1 % 30,6 % 27,9 % 36,3 % 30,8 % ,7 % 27,5 % 29,5 % 32,5 % 30,9 % 28,5 % 28,1 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 30,1 % Figuren over viser andel av innbyggerne 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester. Indikatoren må ses i sammenheng med andelen som mottar institusjonstjenester. 132

133 Det er her forholdsvis liten variasjon mellom ASSS-kommunene, med unntak av Tromsø som ligger høyere enn gjennomsnitt ASSS. Flere av kommunene har hatt en reduksjon i dekningsgraden fra 2014 til 2015, men endringene må ses i lys av hva som kan regnes som naturlig variasjon. Figur 138 Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 % 13,1 % 16,8 % 13,3 % 12,6 % 11,4 % 17,0 % 15,8 % 18,2 % 14,9 % 14,5 % ,9 % 13,6 % 16,9 % 13,5 % 12,3 % 12,0 % 16,5 % 15,8 % 18,8 % 14,8 % 14,6 % ,6 % 13,7 % 16,8 % 12,2 % 12,3 % 12,8 % 16,8 % 15,7 % 18,4 % 14,3 % 14,5 % Figuren viser andel av innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon. Gjennomsnitt ASSS i 2015 var 14,5 % - et nivå som har holdt seg stabilt de siste årene. Fredrikstad har fortsatt - lavest andel institusjonsbrukere i aldersgruppa, mens Trondheim også i år har den høyeste andelen. Sandnes har også i 2015 økt dekningsgraden i institusjon, noe som har sin forklaring i at kommunen ønsker mer differensiering av sitt tjenestetilbud, herunder bedre kapasitet av institusjonsplasser. Figur 139 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 25% Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 20% 15% 10% 5% 0% FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,5 % 17,6 % 17,5 % 14,1 % 14,8 % 16,3 % 18,1 % 16,8 % 19,0 % 20,2 % 16,8 % ,2 % 18,6 % 17,5 % 14,7 % 14,4 % 15,4 % 17,6 % 16,8 % 21,2 % 19,9 % 16,9 % ,6 % 17,9 % 17,9 % 13,3 % 14,0 % 15,1 % 17,8 % 16,7 % 21,5 % 19,3 % 16,6 % Figuren viser bruk av (heldøgns omsorg i) institusjon og bolig med heldøgns bemanning. Tromsø og Trondheim gir også i 2015 tjenester til høyest andel av innbyggere 80 år og eldre. Oslo og Stavanger har liten økning, som kan skyldes naturlig variasjon. Med unntak av Oslo, Trondheim og Stavanger, har andelen gått ned i de andre kommunene. 133

134 Figur 140 Andel beboere i institusjon som er i alderen 0 66 år 25% Andel beboere på institusjon i alderen 0-66 år 20% 15% 10% 5% 0% FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 % 11,1 % 13,8 % 11,4 % 14,4 % 7,1 % 16,8 % 11,0 % 14,8 % 10,9 % 13,0 % ,1 % 11,7 % 14,2 % 9,4 % 14,5 % 9,5 % 17,6 % 11,6 % 14,4 % 10,5 % 13,3 % ,0 % 11,3 % 14,2 % 12,3 % 15,6 % 6,9 % 18,2 % 12,4 % 13,9 % 9,8 % 13,4 % I gjennomsnitt er 13,4 % av beboerne på institusjon i alderen 0-66 år i ASSS-kommunene i 2015 om lag samme andel som de to foregående årene. Men her er det store variasjoner mellom kommunene fra 6,9 % i Sandnes til 19 % i Fredrikstad. Figur 141 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning 100% 80% 60% 40% 20% 0% Aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning 37,5 % 19,8 % 31,6 % 56,3 % 47,6 % 54,6 % 47,6 % 52,5 % 66,8 % 44,1 % 45,9 % 62,5 % 80,2 % 68,4 % 43,7 % 52,4 % 45,4 % 52,4 % 47,5 % 33,2 % 55,9 % 54,1 % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 0-66 år Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 67 år og eldre Figuren viser aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning. Aldersfordelingen varierer mellom kommunene, selv om de fleste kommunene har overvekt av beboere i aldersgruppen 67 år og eldre. Trondheim har høyest andel av 67 år og eldre i bolig med heldøgns bemanning, mens det i andre kommuner, f.eks. Drammen, var flest beboere i boliger med heldøgns bemanning under 67 år. Her har det vært en markant endring fra 2014 da 9 kommuner hadde overvekt av beboere under 67 år. 134

135 Figur 142 Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel utv.h 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel utv.h 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Snitt ASSS 2015 Figuren viser hvor stor andel av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personell. Boligene omfatter både omsorgsboliger og andre boliger og er uavhengig av eiendomsforhold. Andre brukere kan bo i bolig med personale tilknyttet deler av døgnet eller bo i institusjon. Indikatoren sier ikke noe om omfanget av tjenester. Dersom en ser på utgiftene til bolig med personell hele døgnet, ser det ikke ut til å være en direkte sammenheng mellom andelen og utgiftsnivået pr. beboer. Dette kan skyldes at organiseringen og størrelsen på boligene varierer. Det kan være svakheter i tallgrunnlaget og KS oppfordrer derfor til forsiktighet ved tolkning av indikatoren. Figur 143 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 % 23,4 % 15,7 % 29,9 % 21,4 % 21,7 % 22,5 % 18,9 % 30,6 % 19,8 % 23,6 % ,6 % 26,1 % 16,1 % 33,7 % 21,3 % 18,5 % 22,6 % 17,5 % 28,6 % 17,3 % 23,2 % ,6 % 24,0 % 16,2 % 27,9 % 19,9 % 18,9 % 22,3 % 18,8 % 28,1 % 19,8 % 22,7 % Nedgangen i andelen institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold fortsetter også i I gjennomsnitt er i underkant av 23 % på slikt opphold. Også på denne indikatoren er det store forskjeller mellom kommunene mens 16 % beboerne i Oslo er på begrenset opphold, gjelder dette nesten 31 % i Fredrikstad. Over tid er det noe ulik utvikling mellom ASSS-kommunene Drammen har for eksempel redusert andelen klart fra 2013 til 2015 Stavanger har stått omtrent på stedet hvil og andre kommuner viser en ørliten nedgang i andelen institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold. 135

136 Indikatoren må imidlertid brukes med varsomhet, da datakvaliteten varierer. Dette skyldes at brukere som er inne på korttidsplass med faste intervaller, ikke alltid skrives inn og ut ved hvert opphold. Produktivitet og enhetskostnader Figur 144 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale PLO-tjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Indikatoren viser kommunens utgifter pr bruker, dvs. enhetskostnad, og inkluderer både hjemmetjenester og institusjonstjenester. Indikatoren har verdi fordi den viser enhetskostnad pr bruker, uavhengig av hvilken tjeneste som tilbys. Denne indikatoren bør ses i sammenheng med dekningsgrader; det er rimelig å anta at kommuner som gir tjenester til mange innbyggere har en lavere utgift pr bruker fordi det da vil være flere mottakere som har lavt bistandsbehov. Indikatoren bør ses i sammenheng med innbyggernes og tjenestemottakernes bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til få innbyggere så vil det gjennomsnittlige bistandsbehovet øke, og utgifter pr bruker vil være høyere enn i kommuner med lavere bistandsbehov. Det kan også være at differensiering og struktur på tjenestene påvirker enhetskostnaden - kommuner som har liten differensiering kan være nødt til å tilby dyrere tjenester enn kommuner som har en større meny av ulike tilbud. For hjemmetjenester vil grad av samlokaliserte boliger/bofellesskap påvirke effektiviteten, og tidsbruk til kjøring etc. øker utgiftene uten å gi mer eller bedre tjenester. I 2015 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Dersom en tar hensyn til lønns- og prisvekst, så innebærer dette i praksis en nedgang i korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker. Dette må ses i sammenheng med antallet mottakere. Dersom antallet mottakere av pleie og omsorgstjenester øker mer enn lønns- og prisvekst, vil det bidra til å redusere utgiften pr. mottaker. 136

137 Figur 145 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Figuren viser enhetskostnad pr mottaker av hjemmetjenester. Kristiansand og Drammen har lavest utgifter pr bruker. Bærum og Tromsø har høyest utgifter. En viktig forklaring på at Bærum har et høyt nivå er at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen, og at dette medfører særskilte utgifter. Gjennomsnittskostnaden har gått ned fra 2014 til Utgifter pr bruker må imidlertid ses i sammenheng med dekningsgrad og med mottakernes bistandsbehov. Bistandsbehov og utgifter til hjemmetjenester henger også sammen med institusjonstilbudet, idet kommuner som har bedre institusjonsdekning oftere gir tjenester til de sykeste i institusjon fremfor hjemme. Om lag 47 % av mottakerne er i alderen 0-66 år. Andelen yngre mottakere har økt de siste årene. Figur 146 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0 66 år pr. mottaker 0 66 år Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr tjenestemottaker 0-66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr tjenestemottaker 0-66 år Snitt ASSS 137

138 Figur 147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. mottaker 67 år og eldre Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker Snitt ASSS For innbyggere 67 år og eldre er det mindre variasjoner i enhetskostnadene, mens det er større variasjoner i enhetskostnadene for innbyggere under 67 år. Det synes ikke å være noen entydig sammenheng mellom enhetskostnader og gjennomsnittlig bistandsbehov. Tromsø og Kristiansands tjenestemottakere under 67 år har likt gjennomsnittlig bistandsbehov, likevel har kommunene svært forskjellige enhetskostnader. Når det gjelder mottakere over 67 år, så har Trondheim og Bærum likt bistandsbehov, men ulike enhetskostnader. Enhetskostnadene avhenger av timer i uken, ansikt-tilansiktstid i tjenesten, kostnad pr. årsverk og hvilket tilbud kommunen for øvrig har til gruppen. KS kan ikke vurdere hvorvidt kommunenes enhetskostnader er høye eller lave da dette avhenger av sammensetningen av kommunenes totale tjenestetilbud. KS viser til forklaring i innledningen og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. Figur 148 Brutto driftsutgifter pr. plass i institusjon Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser alle utgifter til institusjonsdrift fordelt på alle institusjonsplasser som kommunen bruker. Barne- og avlastningsplasser er inkludert. Kommunale plasser som leies ut til andre kommuner er trukket fra og plasser som kommunen leier er tatt med. I gjennomsnitt var enhetskostnaden for en ASSS-institusjonsplass i 2015 i underkant av 1,1 million kroner. Dette er omtrent samme nivå som i Bergen har lavest kostnader pr plass, noe som forklares med at kommunen tilbyr en del aldershjemsplasser for brukere med lavt bistandsnivå, og disse plassene kan derved ha lavere bemanning enn de fleste andre plasstyper. 138

139 En forklaring på ulikheter i kostnader vil være den generelle dekningsgraden av institusjon, og fordeling/bruk av institusjon vs. omsorgsboliger med ulike grader av bemanning. Dessuten vil bruk av barneboliger og institusjon for yngre funksjonshemmede og utviklingshemmede påvirke utgifter pr plass. Kommuner som i stor grad tilbyr avlastning i institusjon vil ha høyere kostnader pr. institusjonsplass enn kommuner som tilbyr tjenestene i beboers hjem. Figur 149 Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell pr beboer (TTU) FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer Snitt ASSS 2015 Figuren viser gjennomsnittlig utgift pr. beboer i bolig knyttet til tjenester for utviklingshemmede. Utgiften omfatter alle utgifter knyttet til tjenester i boliger der det er fast tilknyttet personell hele døgnet. Dette inkluderer også kommunens utgifter knyttet til tilbud gitt av private og ideelle organisasjoner. I gjennomsnitt var utgiften til bolig pr. beboer ca. 1,6 mill. kroner. Kristiansand har i 2015 lavest utgift, mens Fredrikstad har høyest utgift pr. beboer. Organisering av tilbudet og den generelle sammensetningen av tjenestene til utviklingshemmede vil påvirke utgiftsnivået. KS oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. Figur 150 Hjemmetjenester timer pr. bruker for aldersgruppen 0 66 år 25 Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 0-49 år 13,1 20,9 16,9 9,1 10,4 11,7 13,2 19,9 19,3 23,2 15, år 13,8 17,0 9,3 8,1 9,6 13,1 10,2 13,4 10,8 15,1 12,0 Figuren viser gjennomsnittlig timetildeling for hjemmesykepleie og praktisk bistand pr. bruker pr. uke. Det er forholdsvis stor variasjon mellom kommunene i hvor mye tjenester som tildeles pr uke. Ulikhet mellom kommunene har sammenheng med at brukerne har ulike bistandsbehov. Normalt vil kommuner som gir tjenester til mange (høye dekningsgrader) ha lavere tildeling pr bruker, fordi man også gir tjenester til en del innbyggere som klarer seg med lavere frekvens og/eller korte besøk. Kommuner som 139

140 har lav institusjonsdekning må gjerne kompensere med mer omfattende hjemmetjenester, f.eks. flere besøk i døgnet. Blant tjenestemottakere 0-49 år utmerker Drammen seg med å ha den laveste tildelingen, mens Bærum og Tromsø ligger høyest. For brukere år er det noe mindre variasjon, men Bærum har den høyeste tildelingen. Bergen har redusert tildelingen av tjenester til brukere i aldersgruppen 0 49 år. I 2014 ble det i gjennomsnitt tildelt 23 timer pr. uke, mens tilsvarende tall for 2015 er om lag 20. Bergen har i 2015 endret praksis for føring i IPLOS, og dette har gjort at flere tjenester tas inn i registreringen og at det er blitt flere brukere i aldersgruppen 0 66 år. Trondheim og Tromsø har økt gjennomsnittlig tildeling fra med hhv. 1,3 og 1,45 timer pr. uke pr. bruker. Figur 151 Hjemmetjenester timer pr. bruker for aldersgruppen 67 år og eldre 8 Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt år 5,6 8,5 4,0 4,5 5,4 5,9 6,3 6,2 5,4 5,9 5, år 2,9 4,3 2,9 3,3 4,3 4,3 4,9 4,0 3,8 5,2 4,0 90 år og eldre 4,1 5,0 3,4 3,4 5,1 4,8 4,9 4,8 4,3 6,7 4,6 Figuren viser gjennomsnittlig tildeling av hjemmetjenester pr bruker pr uke. Figuren viser både hjemmesykepleie og praktisk bistand. Merk at figuren ikke forteller hvor stor andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester - kun hva som er gjennomsnittlig tildeling hos de som mottar hjemmetjenester. Timer pr bruker må ses i sammenheng med dekningsgrader både av hjemmetjeneste og institusjonstjenester. Tildeling av hjemmetjenester må også ses opp mot bruk av rehabiliteringsplasser og andre forsterkede plasser som mellomstasjon etter sykehusopphold. 140

141 Kvalitet Figur 152 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 68% 69% 73% 78% 74% 72% 75% 79% 69% 73% % 70% 70% 75% 77% 73% 73% 72% 81% 77% 75% % 66% 68% 76% 75% 73% 72% 72% 80% 64% 72% NAVs Aa-register har vært hovedkilde for årsverkstall i KOSTRA fram til Overgangen til a- ordningen gjør at det publiseres årsverkstall for 2015, men at disse ikke blir korrigert for lange fravær. Dette innebærer at det ikke er direkte sammenlignbare tall fra 2013 og 2014 til Årsverkene omfatter alle utdanningsgrupper, også uspesifiserte årsverk, men økonomi og servicefunksjoner er unntatt. Andelen med fagutdanning i brukerrettede tjenester varierer fra 64 % i Tromsø til 80 % i Trondheim. Figur 153 Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel årsverk med fagutdanning % FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel årsverk med fagutdanning (vgs, høyskole, universitet) Snitt ASSS 2015 Både figur 28 og 29 omfatter ansatte i brukerrettede tjenester. Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med tjenestemottakerne (målgruppen) i kommunen, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. For TTU gjelder figuren årsverk med fagutdanning innen helse- og sosial, men også enkelte andre fagutdanninger kan inkluderes dersom de er relevante ut fra tjenestemottakerens behov (slik som f. eks. pedagoger). Snittet for ASSS-kommunene i 2015 for TTU er 76 %, noe høyere enn snittet i hele pleie- og omsorgstjenesten (72 %). 141

142 Figur 154 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,56 0,44 0,43 0,67 0,25 0,49 0,52 0,54 0,39 0,52 0, ,61 0,50 0,45 0,85 0,46 0,61 0,61 0,62 0,40 0,56 0, ,58 0,52 0,48 0,81 0,63 0,56 0,64 0,68 0,39 0,62 0,59 Indikatoren viser egentlig legetilgang i institusjon, men i nevneren er det kun tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør imidlertid 97,5 % av alle plasser og evt. statistisk avvik er derfor relativt lite. Flertallet av ASSS-kommunene har hatt en satsing på bedre legedekning i institusjon, og figuren viser at flere har lykkes med dette. Figur 155 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten* 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) Kilde: PAI FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 % 12,4 % 11,3 % 9,3 % 11,4 % 8,8 % 9,5 % 12,4 % 12,8 % 14,0 % 11,5 % ,7 % 12,4 % 11,0 % 10,0 % 11,2 % 7,9 % 9,8 % 12,1 % 13,4 % 13,2 % 11,6 % ,1 % 11,7 % 11,3 % 9,8 % 10,4 % 8,3 % 10,7 % 11,7 % 14,2 % 13,5 % 11,6 % * 2013: 4. kv kv. 2013; 2014: 4. kv kv. 2014; 2015: 4. kv kv ASSS-kommunene har de siste årene hatt fravær som har holdt seg stabilt de siste årene. I 2015 varierte fraværet fra 8,3 % i Sandnes til 14,2 % i Trondheim. Flere av kommunene har hatt en nedgang i fraværet, både fra , men også fra

143 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 11 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig 11 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 143

144 stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen. ASSS-nettverket har ambisjoner om å gå nærmere inn på feltet flyktninger/introduksjonsordningen. Målet er både å få ny kunnskap om enkelte tall og sammenhenger med andre tall som sosialtjenestenettverket arbeider med Sammendrag sosiale tjenester Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Indikator Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader Snitt ASSS Snitt ASSS 2014 Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS ,000 1,000 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,8 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,6 5,6 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,3 3,4 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,0 2,9 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,4 4,4 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) 6,1 6,3 6,3 4,3 7,8

145 Indikator Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer Snitt ASSS Snitt ASSS 2014 Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS ,0 20,2 21,4 12,8 30,0 47,6 45,5 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 11,3 10,8 10,7 7,7 15,0 Tabell 18 Sammendrag, tall for flyktninger/introduksjonsordningen Indikator Snitt ASSS 2013 Snitt ASSS 2014 Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Antall bosatte flyktninger per innb. 1,1 1,3 1,7 1,0 2,6 Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år Brutto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr mottaker I 2015 utbetalte ASSS-kommunene til sammen 2,5 mrd. kr i økonomisk sosialhjelp (bidrag + lån) til i alt mottakere. Dette gir et snitt per mottaker på kr, men her er det en viss variasjon mellom kommunene. I Tromsø mottok i snitt hver mottaker om lag kr, i Oslo er derimot det samme beløpet rundt kr. Forskjeller i beløp må ikke betraktes separat, men ses i forhold til andre indikatorer slik som stønadslengde og andre forhold kan også påvirke. Det kan f.eks. være husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune. Av alle de som mottak sosialhjelp i 2015 var om lag hver femte i alderen år. Antall unge mottakere samlet for ASSS-kommunene var i 2015 det samme som det var i Ser man antall mottakere som andel av befolkningen mottok 2,6 % av befolkningen i landets ti største kommuner sosialhjelp. Dette er dog en andel som i virkeligheten er større, flere mottar stønad på vegne av en husstand med flere medlemmer. Hver fjerde sosialhjelpsmottaker i ASSS har forsørgeransvar for barn under 18 år andelen varierer fra 18 % i Stavanger til 29,2 % i Oslo. Antall barn som bor i familier i alle ASSSkommunene - som mottok sosialhjelp i 2015 var , og 34,2 % av disse barna bor i familier med langtidsmottak (6 måneder eller mer). Sammenlignet med 2014 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økt i flere av ASSS-kommunene, mens det har vært nedgang i andre. Når man tar hensyn til befolkningens størrelse så viser tallene at andelen sosialhjelpsmottakere har økt mest i Tromsø og Sandnes. For Fredrikstad og Drammen fortsetter derimot nedgangen i andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen. Ressursbruksindikatoren som benyttes i ASSS prøver å si noe om hvorvidt utgiftene står i forhold til det objektive behovet som innbyggerne i kommunene har, dvs. etter at man har tatt hensyn til ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Det man legger merke til i 2015 er at kommuner som Fredrikstad og Drammen fortsatt ligger langt under snittet, mens vi ser motsatt utvikling i andre kommuner som for eksempel Tromsø. (Tromsø viser til at den store økningen delvis skyldes en konteringsfeil og at dette vil blir ryddet opp i til neste rapporteringsår) Antall stønadsmåneder mottakere av økonomisk sosialhjelp for ASSS-kommunene samlet er og det vil si at mottakerne i snitt får støtte i 5,5 måneder i løpet av dette kalenderåret. Dette må ses i forhold til sosialhjelpens intensjon som en midlertidig ytelse. Mange får hjelp større deler av året i Tromsø får 26 % av mottakerne støtte i 6 måneder eller mer, i Oslo, Sandnes, Bergen og Stavanger ligger andelen på %. For 2015 publiseres også tall som viser hvor mange sosialhjelpsmottakere som har

146 fått støtte i 10 av årets 12 måneder. Disse tallene viser at i snitt har 20 % av sosialhjelpsmottakerne støtte i 10 måneder eller mer dette året. Her skiller Tromsø seg klart ut i den andre retningen, hvor kun 1 av 10 sosialhjelpsmottakere har mottak i 10 av årets måneder. Motsatt gjelder dette 28 % av mottakerne i Oslo. Langtidsmottak er en indikator som kan si noe om hvor avhengig den enkelte er av å få økonomisk hjelp fra NAV kombineres denne med hvorvidt sosialhjelp også er den viktigste kilden til livsopphold så kan dette vise en gruppe som er enda mer avhengig av denne støtten. Mens kun 12,8 % av mottakerne i Tromsø var langtidsmottakere og hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i 2015, er tilsvarende andel i Oslo 30 %. Snitt for ASSS kommunene er 21,4 %, dvs. en femtedel av mottakerne i ASSS kommunene mottar økonomisk hjelp som sin viktigste kilde til livsopphold i 6 mnd eller mer Nøkkeltall med kommentarer for sosiale tjenester Prioritering og behov Figur 156 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281) ,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,944 1,012 1,034 0,875 0,939 0,893 1,119 1,103 1,128 0,953 1, ,815 0,975 1,062 0,818 0,976 0,941 1,143 1,101 1,150 1,020 1, ,810 1,011 1,094 0,779 0,965 0,956 1,101 1,054 1,092 1,139 1,000 Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Trondheim kommune har redusert ressursbruken kraftig fra 2014 til Ressursbruksindikatoren for 2015 er lavest i Drammen og Fredrikstad - og høyest i Tromsø. Sammenlignet med de to foregående årene fortsetter nedgangen i ressursbruken i både Drammen og Fredrikstad, mens den fra 2014 til 2015 har økt klart i Tromsø. Tromsø viser her til at dette er en konteringsfeil som det vil bli ryddet opp i til neste rapporteringsår. 146

147 Figur 157 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innbygger år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Prioriteringsindikatoren netto driftsutgifter sosialtjenesten pr innbygger år gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. Oslo befinner seg her høyt i forhold til de andre kommunene, dette er ikke uventet, da Oslo har høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. De fleste av kommunene i ASSS-nettverket har hatt en økning i netto driftsutgifter sosialtjenesten per innbygger år i perioden 2013 til Det er kun Fredrikstad og Drammen sine utgifter som går jevnt ned i den samme perioden. Laveste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år er det Tromsø som har, etterfulgt av Sandnes og Bærum. Størst økning i utgifter i perioden finner vi i Sandnes, Tromsø og Kristiansand. Figur 158 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Kroner * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt * Fra om med rapporteringsåret 2016 endrer funksjon 281 navn til «Ytelse til livsopphold» og favner nå også andre ytelser enn økonomisk sosialhjelp. Figuren over viser at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Kostnadsdrivere som kan trekkes frem her er klientmassens størrelse og den gjennomsnittlige stønadslengden, men faktorer som nivå på boutgifter og bruk av midlertidig bolig vil også kunne påvirke utgiftsnivået. For 8 av de 10 ASSS-kommunene er det en økning fra 2013 til Fra 2014 til 2015 finner vi en økning hos 6 av kommunene. Veksten innenfor hele 3 årsperioden er størst i Sandnes med en økning på om lag 25 %. I Fredrikstad og Drammen går derimot utviklingen i motsatt retning. Fredrikstad og Drammen har siden 2013 en reduksjon i utgiftsbildet på henholdsvis 25 % i Fredrikstad og 14 % i Drammen. Begge kommunene ender med å ligge under nivået for Tromsø er i 2015 kommunen med de laveste 147

148 utgiftene. Bærum har hatt en utgiftsøkning fra 2014 til 2015 og ligger dermed nest lavest av ASSSkommunene. Figur 159 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt * Fra om med rapporteringsåret 2016 endrer funksjon 281 navn til «Ytelse til livsopphold» og favner nå også andre ytelser enn økonomisk sosialhjelp. Dette er samme indikator som i figuren ovenfor, men denne er justert til 2015-kroner. Dette gjør at små økninger i utgiftene fra et år til et annet jevnes ut, samtidig vil også nedgangen i utgiftene slik som i Fredrikstad komme klarer frem. Figur 160 Netto driftsutgifter tilbud til personer med rusproblemer (f243) per innbygger år. Konsern. Justert til 2015-kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser ASSS kommunenes netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger i 3 års perioden. Indikatoren er ny i tjenesteprofilen fra i år, og tas inn etter å ha blitt vurdert som viktig med hensyn til å se resultatene i et litt bredere bilde, og såldes mer av den sammensatte målgruppen og helheten på tjenesteområdet sosiale tjenester. Sannsynligheten for å oppnå mer ensartet føringspraksis vil også øke når indikatoren tas i bruk i nettverksarbeidet. I sosialtjenestenettverket er det prioritert en del tid på å erfaringsdele praksis og tiltak på rusfeltet samt å spre kunnskap/analyse av resultatene fra kartleggingsverktøyet Brukerplan. Dette med henblikk på utvikling av virkningsfulle tiltak på rusfeltet. Figuren viser hvordan kommunene prioriterer og disponerer utgifter overfor denne målgruppen. Oslo og Bergen har nettverkets høyeste netto driftsutgifter, og de fleste kommuner holder et forholdvis stabilt nivå i den angitte tidsperioden. Drammen har en klar nedgang i utgiftene i hele perioden og viser liksom flere av ASSS kommunene til at boligsosialt arbeid 148

149 har bidratt til at det er få åpne rus scener, og rusavhengige har et sted å bo, med heldøgnsbemanning og ambulerende bo oppfølging med base i boligene til de rusavhengige. Slike satsinger vil over tid, bidra til å redusere bruken av mindre hensiktsmessige og svært kostbare utgifter til midlertidige botilbud overfor den samme gruppen. Flere av ASSS kommunene viser også til at de er i gang med, eller har planer om, innovasjonsarbeid på rus og psykisk helse. Dekningsgrad Figur 161 Andel sosialhjelpsmottakere (i alt) av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 2,7 4,0 4,9 3,9 2,9 3,6 3,7 3,4 3,1 3, ,6 2,6 4,1 4,4 4,5 3,3 3,7 3,7 3,8 3,3 3, ,0 2,6 4,2 4,2 4,1 3,6 3,8 3,7 3,8 3,6 3,8 Figuren viser hvor stor andel alle sosialhjelpsmottakerne utgjør av innbyggerne i alderen år. Samlet for alle ASSS-kommunene har andelen ligget relativt stabilt fra Mens sosialhjelpsmottakerne utgjør 2,6 % av innbyggerne i Bærum, er det samme tallet 4,2 % i Drammen og Oslo. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen fortsetter å gå ned i Fredrikstad og Drammen. Utviklingen går motsatt i Sandnes og Tromsø hvor andelen mottakere blant innbyggerne øker. Figur 162 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 3,5 4,0 7,7 7,1 5,3 5,7 4,7 4,7 5,6 5, ,9 3,3 4,1 6,1 7,3 6,1 6,0 4,8 5,6 5,8 5, ,4 3,1 4,0 6,2 6,9 6,9 6,3 5,1 5,5 6,1 5,5 Andelen innbyggere i alderen år som mottar sosialhjelp øker i flere av ASSS-kommunene. I Kristiansand og Sandnes er 6,9 % av innbyggerne i aldersgruppen mottakere av sosialhjelp. Mens den samme andelen er kun 3,1 % i Bærum. Utviklingen er nedadgående gjennom hele 3 års perioden i Fredrikstad, Bærum og Drammen. Mens den går motsatt vei i Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø. Oslo kommune har en lav andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24, og har over år vært blant de laveste i nettverket på denne indikatoren. En nylig publisert rapport - «Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene» utarbeidet av Fafo - viser at Oslo har en statistisk signifikant lavere sosialhjelpssannsynlighet enn de andre storbyene i forhold til denne målgruppen. 149

150 Stigende ungdomsarbeidsledighet, høyere husleiepriser og dårlig integrert innvandrerungdom med mindre gode norsk-kunnskaper er noen av de utfordringene som kommunene må løse for å reversere en negativ utvikling. Det er stor oppmerksomhet knyttet til tiltak med aktivitets- og jobbfokus, forebygging av frafall i videregående og samarbeid med næringsliv og arbeidsmarked for denne målgruppen. Egne ungdomskonsulenter eller ungdomsteam, samt en tydelig forankring i kommunen om at ungdom prioriteres, synes å være av betydning for å få til en positiv utvikling her. Figur 163 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 2,5 3,9 4,4 3,2 2,4 3,2 3,4 3,1 2,6 3, ,1 2,4 4,0 4,0 3,9 2,8 3,2 3,4 3,4 2,8 3, ,7 2,5 4,1 3,8 3,5 3,1 3,4 3,4 3,3 3,2 3,4 Figuren viser andel innbyggere i alderen år som mottar sosialhjelp i kommunen. Andelen blir vist i prosent. Ser vi på snittet for ASSS kommunene er nivået det samme som i 2014, I 5 av kommunene har andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år i befolkningen gått ned fra 2014 til Fredrikstad og Drammen skiller seg også her ut med svært markant nedgang i andel mottakere. Andelen «eldre sosialhjelpsmottakere» øker mest i Oslo, Sandnes og Tromsø. Figur 164 Antall sosialhjelpsmottakere i alt og snitt per måned FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Snitt antall mottakere per mnd Sosialhjelpsmottakere i alt En ting er å se på hvor mange som i sum mottar økonomisk sosialhjelp i den enkelte kommune, figuren over viser hvor mange som i snitt mottar støtte per måned. For ASSS-kommunene vil det være færre enn halvparten av den samlede mottakergruppen som mottar støtte per måned. Denne indikatoren er ikke med i ASSS-tjenesteprofil og er ny i forbindelse med den foreløpige KOSTRA-publiseringen

151 Figur 165 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere år. Prosent * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 4,0 6,0 2,8 2,5 2,1 3,2 3,5 3,8 1,0 3, ,7 4,0 5,9 1,8 2,6 2,4 3,5 3,4 3,5 0,7 2, ,4 3,7 5,3 2,2 3,7 2,5 3,9 3,4 3,8 0,4 3,1 * Antall mottakere for Oslo er basert på tall fra AVdir. Øvrige tall for mottakere er hentet fra KOSTRA Sosiale tjenester. Figuren viser andel mottakere av kvalifiseringsstønad målt per innbyggere i alderen år. Figuren viser ikke noe entydig bilde for ASSS-kommunene. Men det er verdt å merke seg at andelen for ASSS samlet som mottar kvalifiseringsstønad har ligget omtrent stabilt for årene For den enkelte kommune kan det ha vært større endringer. Oslo og Bærum er de av kommunene som har høyest dekningsgrad/prioriterer tiltaket høyest innenfor 3-års-perioden. Alle ASSS kommunene har fokus på at KVP er et viktig tiltak for mange av dem som står langt fra arbeidslivet. Ser vi på tallene fra Tromsø viser de at behov for dette tiltaket er lavt sammenlignet med ASSS kommune. Tromsø har få langtidsmottakere og et arbeidsmarked som er tilgjengelig også for denne målgruppen. I Oslo hvor tiltaket er utbredt, erfarer man at manglende språkkunnskaper medfører at programdeltakerne ikke kan nyttiggjøre seg programmet og pre-kvalifiserer derfor noen brukere til KVP ved blant annet å tilby yrkesrettet norskopplæring. Enkelte kommuner som for eksempel Bergen praktiserer en streng praksis i forhold til hvem som tas inn i programmet og viser til at den grundige arbeidsevnevurderingen som blir gjort i forkant er avgjørende for å få til et individuelt tilpasset program. Under avsnittet om kvalitet kan vi se hvilke kommuner som lykkes best med tiltaket, og har den største andelen selvhjulpne etter fullført program (Se figur: Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning.) Produktivitet og enhetskostnader Figur 166 Stønad (bidrag + lån) per sosialhjelpsmottaker. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Indikatoren er ny i tjenesteprofilen for 2015 og er tatt inn i stedet for brutto driftsutgifter funksjon 281 per mottaker (av økonomisk sosialhjelp), jf. beskrivelse av indikatorer i begynnelsen av kapitlet. Figuren viser utbetalt stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker og er ment å si noe om produktiviteten i 151

152 sosialtjenesten. For ASSS kommunene samlet ser vi en økning i utgiftene for perioden Fra 2014 til 2015 øker utgifter på utbetalt stønad per mottaker i alle kommuner unntatt Sandnes og Tromsø. I Kristiansand kommune har man foretatt en sosialhjelpsanalyse for å avdekke vekst i mottakere og utbetalinger. Analysen avdekket at veksten i perioden, ikke i hovedsak skyldtes en økt tilstrømming av helt nye brukere, men av brukere som hadde mottatt sosialhjelp på et tidligere tidspunkt. Analysen avdekket også de bakenforliggende årsaker til returer til sosialhjelp. Man fant 11 årsaksforklaringer til retur, og de tre viktigste hovedforklaringene for unødvendig retur var: mangler med kartleggingen, manglende innhenting av dokumentasjon og mangler med samarbeidet. Oppsummert viser dette kartleggingsarbeidet at litt under halvparten av brukerne som inngår i undersøkelsesmaterialet hadde returer som kunne vært unngått. Kristiansand kommune har herigjennom vist at det er potensiale i å arbeide annerledes med hovedutfordringene nevnt ovenfor. Kommunens arbeid ble utvalgt til årets «best practice» og resultater fra arbeidet vil bli presentert for styringsgruppen i ASSS i september Fredrikstad kommunes praksis med å innføre en så kalt «beslutter-ordning på sosiale ytelser» ble i 2014 lagt frem som fjorårets «beste praksis» i sosialtjenestenettverket. I Fredrikstad førte innføring av ordningen til en markant redusering i utgiftene til sosialhjelp. NAV Drammen viser til at de nå vurderer å igangsette tilsvarende ordning. Hensikten med beslutter-ordningen er å sikre likebehandling, forbedre oversikten/kontrollen med utbetalinger av økonomisk sosialhjelp, sikre rett kompetanse og god kvalitet i vedtaksfattingen, og bedre ivareta mulighet for kompetanseutvikling overfor de ansatte. Formålet er også å sikre en mer helhetlig tilnærming til tilbud og tjenester brukere har behov for, videre at aktivitetsplikten ivaretas og gjennomføres med vilkår som er i tråd med hva bruker reelt kan oppfylle. Det blir interessant å følge utviklingen i kommunene fremover, for å se om og på hvilken måte slike ordninger kan få innvirkning på utbetaling av stønad pr mottaker. Indikatoren vil liksom andre styringsdata i rapporten kunne påvirkes av ulik føringspraksis i kommunene. Her vil for eksempel de kommuner som fører utbetaling av ventestønad til flyktninger på særskilte kommunale reglement trolig få en høyere stønadsutbetaling per mottaker da de ikke får fordelt stønaden på rett antall deltakere. De kommuner som klientfører all ventestønad som økonomisk sosialhjelp vil trolig få en lavere utgift pr mottaker pga. av at stønad som gis i kun en kort periode i påvente av introduksjonsstønad (ca. 3 mnd), blir fordelt utover alle mottakere. En annen faktor som vil påvirke indikatoren er selvfølgelig antallet flyktninger som mottar ventestønad, dvs. volum vil kunne ha betydning. Kvalitet Figur 167 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,7 3,9 5,0 5,2 4,1 5,1 5,0 4,2 3,5 3,6 4, ,3 4,0 5,0 4,9 3,9 5,1 5,1 4,3 3,9 3,9 4, ,0 4,0 5,1 4,6 4,0 5,3 5,3 4,9 3,8 4,0 4,5 Figuren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere år. For alle ASSS-kommunene er snittet for hvor lenge en ungdom mottar sosialhjelp 4,5 måneder snittet har vært stabil for årene , men i 2015 er det en liten økning å spore. Variasjonen mellom kommunene er imidlertid stor, det 152

153 samme gjelder endringer i den enkelte kommune over tid. I Trondheim har de unge sosialhjelp i gjennomsnitt 3,8 mnd. I Stavanger og Sandnes mottar de unge imidlertid sosialhjelp i hele 5,3 måneder. Det er en variasjon som utgjør en forskjell i tid på hele 1,5 mnd. I Bergen har stønadslengden økt med litt over en halv måned i løpet av hele treårsperioden. Mens man i Fredrikstad og i Drammen har redusert stønadslengden med tilsvarende i samme periode. En nærmere gjennomgang av årsaken til stønadslengdene i Sandnes viser at vedtak om f eks tannbehandling og egenandelskort har stønadslengde på inntil ett år, i stedet for engangsutbetaling. Dette bidrar i negativ retning i forhold til stønadslengden, og vil kunne påvirkes gjennom endret vedtakspraksis. Figur 168 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 5,8 6,5 7,2 5,1 6,6 7,1 7,0 4,9 4,2 6, ,3 6,1 6,6 6,9 5,0 6,8 7,6 7,7 5,5 4,7 6, ,2 6,5 6,7 6,8 5,4 6,8 7,3 7,8 5,5 4,3 6,3 Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 2015 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,3 i Tromsø til 7,8 måneder i Bergen og 7,3 måneder i Stavanger. Det er også verdt å merke seg at i Fredrikstad og Drammen går stønadslengden for denne gruppen ned. Indikatoren sier kun noe om lengde på mottaket for denne målgruppen, men ingenting om hvor stor andel av mottakerne dette gjelder. Derfor bør den ses i sammenheng med de neste tre figurene. Figur 169 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 19,7 28,3 24,0 23,6 20,8 17,4 18,3 21,5 13,2 21, ,9 20,9 27,2 19,7 20,6 18,1 18,3 19,3 21,6 13,5 20, ,5 23,4 30,0 20,8 22,6 20,0 18,4 20,0 21,2 12,8 21,4 Figuren viser hvor stor andel av alle mottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og samtidig støtte i mer enn 6 måneder. Høyeste ytelse målt i kronebeløp er definert som hovedinntekt. Det medfører at både mottakere med svært lave trygdeytelser og brukere med sosialhjelp som eneste 153

154 inntektskilde inngår i denne gruppen. I ASSS-nettverket samlet har mer enn hver femte mottaker av økonomisk sosialhjelp både dette som sin hovedinntektskilde og er langtidsmottaker. Lavest andel har Tromsø, hvor kun 12,8 % er langtidsmottakere med hovedinntekt fra sosialhjelp. I Oslo har 30 % av alle mottakere sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, kommunen har også en stor andel lavinntektsfamilier (med innvandrerbakgrunn). Mange av disse har lav yrkestilknytning, samt at familien er relativt stor. Relativt lave inntekter, i kombinasjon med stor forsørgelsesbyrde medfører behov for økonomisk sosialhjelp. Flere av ASSS kommunene viser til behov for økt innsats overfor denne gruppen for at flere skal avklares til arbeid eller andre trygdeytelser. Systematisk kartlegging og helseavklaring tas i bruk i flere kommuner med sikte på at flere brukere skal få avklart andre rettigheter, samt muligheter for arbeid og kvalifisering. Se også figur 14 nedenunder. Figur 170 Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp (6 mnd eller mer): Andel med sosialhjelp eller trygd som hovedinntekt. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Trygd som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer av alle langtidsmottakere Sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer av alle langtidsmottakere Figuren over er ny i KOSTRA 2015, og er ikke med i ASSS-tjenesteprofil. Figuren viser hvor stor andel av langtidsmottakerne som har sin hovedinntekt fra trygd respektive sosialhjelp. Her ser vi at de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Bergen og Tromsø utskiller seg med en lavere andel av langtidsmottakere som mottar sosialhjelp som hovedinntekt. Sammenholdt med figuren nedenfor «Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 eller 10 måneder eller mer av alle mottakere» ser vi at tre av de samme kommunene skiller seg ut ved å ha høye andeler som mottar sosialhjelp i 10 måneder eller mer. Mottakere som blir avhengige av supplerende sosialhjelp, som følge av en for lav hovedinntekt fra trygd vil kunne bidra til høye andeler over lang tid. Figur 171 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 eller 10 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Andel soshj. mottakere m/stønad i 6 mnd. el. mer Andel soshj. mottakere m/stønad i 10 mnd. el. mer 154

155 Indikatoren andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i 10 måneder eller mer er ny i KOSTRA Figuren viser andel med sosialhjelp i 6 eller 10 mnd eller mer av alle mottakere. Figuren viser imidlertid ikke om de mottar sosialhjelp som hovedinntekt, eller ei. Dersom en mottaker mottar sosialhjelp som supplerende stønad til en hovedinntekt fra trygd vil det kunne være en tilnærmet «varig» livssituasjon og en ytelse som blir gitt fortløpende i mange år. Figur 172 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: AVdir) 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 54% 54% 42% 45% 34% 54% 56% 57% 35% 48% % 55% 55% 42% 20% 18% 55% 48% 60% 48% 46% % 64% 63% 43% 50% 19% 55% 56% 68% 52% 55% Figuren viser andel deltakere i kvalifiseringsprogram som gikk til arbeid/skole/utdanning i prosent. Flere av kommunene har en svært positiv utvikling og kan vise til gode resultater, og snittet for nettverket har gått opp med hele 9 % -poeng fra Det kan være relevant å se resultatene her opp imot antall deltakere i program; Oslo, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bærum er (i fallende rekkefølge) de kommuner som har flest deltakere i kvalifiseringsprogram. Fredrikstad og Tromsø har færrest deltakere i program. Flere av kommunene som scorer godt her viser til at en grundig arbeidsevnevurdering i forkant av program, i tillegg til treffsikkerhet på differensierte individuelle tiltak i programmet, er bidragende årsaker til selvhjulpenhet etter fullført program. Andre indikatorer Figur 173 Sykefravær (f242/f243/f273/f276)* FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,0 11,5 9,7 10,9 14,4 10,1 8,4 9,5 11,0 13,0 11, ,8 10,6 8,9 8,9 10,7 9,7 10,1 10,1 12,7 13,8 10, ,0 8,8 9,4 9,0 9,8 11,6 7,7 10,7 13,7 10,9 10,7 * 2013: 4. kv kv. 2013; 2014: 4. kv kv. 2014; 2015: 4. kv kv Det er stor variasjon i nettverket når det gjelder sykefravær, både mellom kommunene og i den enkelte kommune over tid. I 2015 er det Stavanger som har det laveste sykefraværet med 7,7 % og Fredrikstad som har det høyeste med hele 15,0 %. Flere av kommunene har en positiv utvikling i sykefraværstallene, for eksempel Bærum og Kristiansand. Snittet i ASSS nettverket går kun ned med 0,1 155

156 % -poeng og ender på hele 10,7 %. Flere av kommunene viser til at NAV kontoret har egne data på sykefravær og at tolkning av resultater her blir problematisk fordi det avhenger av hva som blir telt med i denne indikatoren. I Bergen har partnerskapet NAV stat og NAV kommune felles mål om redusert sykefravær. Figur 174 Antall barn i familier som mottok sosialhjelp Antall barn i familier som mottok sosialhjelp Antall barn i familier som mottok sosialhjelp 6 mnd + Antall barn i familier som mottok sosialhjelp 10 mnd + FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser antall barn i familier som mottok sosialhjelp totalt, og fordelt på tid, 6 mnd eller mer og 10 mnd eller mer. Vi ser et det er et betydelig lavere antall barn som mottok sosialhjelp i 10 mnd eller mer enn de som mottok hjelp i kortere tid. I flere av figurene ovenfor er tendensen at stønadstiden/lengden øker, og at flere av de som er mottakere av sosialhjelp også har det som hovedinntekt eller som supplerende sosialhjelp ovenpå en trygd /for liten inntekt/ over en veldig lang tid. SSB viser også til (mai 2016) at stønadstiden (aggregert til nasjonalt nivå) øker for sosialhjelpsmottakere som forsørger barn under 18 år. Figur 175 Andel arbeidsledige år. Prosent ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel arbeidsledige år Gj.snitt ASSS Arbeidsledighet vil påvirke behovet for utbetaling av sosialhjelp, dvs. antall som mottar økonomisk sosialhjelp i en kommune. Figuren viser andel arbeidsledige i alderen år i % i ASSS-kommunene. Sandnes og Stavanger har hatt en særlig sterk økning i arbeidsledigheten i Sandnes hadde den høyeste ledigheten i landet, økningen gikk fra 2,9 i desember 2014 til 4,8 i desember Slike forhold påvirker sterkt tilgang på jobber og da særlig for personer med lavskolegang, liten arbeidserfaring og lite jobbmobilitet. Unge i alderen år er særlig utsatt ved konjunkturnedgang. 156

157 Flyktninger/introduksjonsordningen Tall fra KOSTRA viser at i snitt har 5,6 prosent av sosialhjelpsmottakerne i ASSS-kommunene kurs gjennom introduksjonsordningen som arbeidssituasjon ved siste kontakt. Andelen i 2015 varierer fra 1,8 pst. i Bergen til 9,1 pst. i Kristiansand. Figur 176 Andel sosialhjelpsmottakere med kurs gjennom introduksjonsordningen som arbeidssituasjon. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,5 3,9 2,1 6,2 5,5 5,0 5,1 2,7 4,6 8,1 4, ,9 4,5 2,5 7,2 6,1 5,6 5,1 1,8 5,2 7,6 4, ,9 5,9 2,4 7,7 9,1 5,8 5,0 1,8 5,3 9,0 5,6 Tabellen under viser antall bosatte flyktninger per innbyggere (Kilde: IMDi), nettodriftsutgifter til introduksjonsordningen pr innbygger år, samt bruttodriftsutgifter til introduksjonsordningen pr mottaker. 12 Alle tre indikatorene vises også i indeksert format, og alle tall gjelder Celle med grønn farge er laveste verdi på indikatoren, mens gul farge er høyeste verdi på indikatoren. Tabell 19 Tall for flyktninger/introduksjonsordningen 2015 Antall bosatte flyktninger per innb. Indeksert verdi Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år Indeksert verdi Brutto driftsutgifter introduksjonsordning en (f275) pr mottaker Indeksert verdi FRE 1, BÆR 1, OSL 1, DRA 2, KRI 2, SAN 1, STA 1, BER 1, TRD 2, TRØ 2, Snitt 1, Laveste 1, I Beregningsutvalget for flyktninger brukes opplysninger om hvor mange av sosialhjelpsmottakere som er bosatte flyktninger inndelt etter bosettingsår. Disse tallene besitter vi ikke for ASSS nettverket i dag, men de vil ved behov kunne bestilles fra SSB. 157

158 Antall bosatte flyktninger per innb. Indeksert verdi Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år Indeksert verdi Brutto driftsutgifter introduksjonsordning en (f275) pr mottaker Indeksert verdi Høyeste 2, De utvalgte tallene viser store forskjeller ASSS kommunene imellom. Dette henger selvsagt sammen med hvor mange som bosettes og hvem som bosettes. Yngre deltakere i introduksjonsprogrammet har f.eks. mindre i lønn enn eldre deltakere. Et annet forbehold som må tas er kommunenes føringspraksis, hvor vi bl.a. vet at kommunene ikke har lik praksis mellom føring på funksjon 275 og 242. Tall fra IMDi for faktisk bosetting i 2015 viser at Drammen dette året bosatte i 174 personer, tilsvarende tall for Stavanger er 130. Målt per innbyggere er bosettingen dermed 161,5 pst. høyere i Drammen enn i Stavanger. Tromsøs netto driftsutgifter per innbygger år på f275 er på kr mer enn tre ganger så høyt som tilsvarende tall for Oslo. Brutto driftsutgifter per mottaker varierer på sin side fra vel kr i Tromsø til kr Oslo. Beløpet er med dette om lag det dobbelte i Tromsø som i Oslo. Figur 177 Antall bosatte flyktninger per innbyggere ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 0,8 0,7 1,7 1,8 0,8 0,7 1,2 1,4 1,6 1, ,8 0,8 0,8 1,9 2,4 1,0 0,8 1,2 1,7 1,5 1, ,4 1,3 1,0 2,6 2,5 1,2 1,0 1,3 2,3 2,3 1,68 Figuren viser antall bosatte flyktninger per innbyggere Snittet for ASSS kommunenes bosetting av flyktninger har steget med 0,55 prosentpoeng i løpet av perioden. I Drammen og Kristiansand er bosetter flest per innbygger, Oslo og Stavanger færrest per innbygger. Hvor stor innvirkning ulik prioritering på denne indikatoren har for resultat/effektivitet og produktivitet på de andre indikatorene i rapporten er vanskelig å si helt konkret. Vi vet imidlertid at ulik føringspraksis på ventestønad, og ulikt volum på klienter som mottar ventestønad, samt forskjeller i langtidsutfordringer som følge av lavinntektsfamilier som blir avhengige av sosialhjelp som supplerende inntektssikring har innvirkning på resultatene. Nettverket har valgt å ta med indikatorene for å belyse og forklare i hvilken størrelsesgrad kommunene prioriterer bosetting av flyktninger. Det kan være interessant å se denne indikatoren i sammenheng med at Drammen og Kristiansand har noen av nettverkets høyeste stønadslengder, de samme to kommunene har også høye utgifter til stønad utbetalt pr sosialhjelpsmottaker innenfor perioden Flere av kommunene oppgir at de vil komme til å doble eller sågar triple andelen bosatte flyktninger i

159 Figur 178 Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser ASSS kommunenes netto driftsutgifter til introduksjonsordningen fordelt pr innbygger, i 3 års perioden. Bærum og Oslo lå forholdsvis likt på antall bosatte pr 1000 innbyggere, men Bærum bruker langt mer på netto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr innbygger enn det Oslo gjør. Kristiansand og Tromsø er de kommunene som har høyest nettodriftsutgifter til introduksjonsordningen pr innbygger innenfor 3 års perioden. Vi vet at Kristiansand kommune har feilført utgifter til 6 årsverk som vil bli flyttet fra 275 til 242 innen neste rapporteringsår. Resultatet for 2015 i Tromsø kan skyldes utgifter som er feilført. Figur 179 Brutto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr mottaker FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser ASSS kommunenes brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr mottaker i 3 års perioden. ASSS snittet er stigende, og det er store forskjeller mellom kommunene. Igjen er det Kristiansand og Tromsø som grunnet feilføringer utmerker seg med store utslag i 2015 tallene. Kristiansand og Tromsø har imidlertid nettverkets høyeste bruttoutgifter også i Drammen er eneste kommune som reduserer driftsutgiften målt pr mottaker. 159

160 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Sammendrag byggesak Byggesaksarbeidet i de ti ASSS-kommunene har både felles og ulike utfordringer og måloppnåelse. På grunnlag av de nøkkelindikatorene vi har formulert kan vi peke på følgende fellestrekk: o Fallende antall byggesøknader o Høyere kostnadsnivå pr byggesak o Positiv kvalitetsutvikling på flere indikatorer Etterspørselen etter byggesakstjenester falt fra 2014 til I rene tall sank nettverkssnittet fra 16,16 søknader pr 1000 innbyggere til 13,57. Vi antar at årsaken er et fall i byggemarkedet (både for bolig og andre arealer) samtidig som lovendring i 2015 fører til at flere enklere byggesaker kan gjennomføres uten formell byggesaksprosess. Kostnadene pr byggesak steg i snitt med gjennomsnittlig omkring 9 % fra 2014 til Dette henger sammen med reduksjonen i antall søknader og det forhold at kommunen ikke umiddelbart kan regulere sin personalinnsats på feltet. Men det henger også sammen med at det var de enklere byggesaker som forsvant og de mer arbeidskrevende som ble igjen. Det må forventes at arbeidet med produktivitetsutvikling og tilpasning av driften føres videre med stor styrke. På kvalitetssiden ser vi enkelte forbedringer: o Tilsynsgraden steg fra 8,06 % i 2014 til 13,43 % i o Andel mangelfulle søknader falt fra 30,2 % i 2014 til 29,2 % i o Andel søknader behandlet innenfor frist steg fra 92,8 % i 2013 til 94,6 % i Tabell 20 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil byggesak 160 Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ett-trinns søknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAI-registeret) 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig

161 5.7.2 Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 21 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 161

162 5.7.3 Nøkkeltall med kommentarer for byggesak Prioritering og behov Figur 180 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere - tidsserie Diagrammet viser summen av byggesøknader, delingssaker og seksjoneringssaker fordelt pr 1000 innbyggere. Data fra KOSTRA er supplert med manuelle data for delingssakene. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg markert for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,2 og det sank til 13,6 for Denne endringen et fall i volum med mer enn 15 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Det er fortsatt Sandnes som ligger med høyest verdier i 2015, men kommunen faller sterkt fra 2014 til Størst endring finner vi i nabokommunen, Stavanger. De fleste kommunene har fallende tall. Men Kristiansand og Fredrikstad har stigende utvikling i treårsperioden. Det kan være verdt å merke seg at Oslo ligger relativt stabil omkring 9 søknader pr innbyggere i treårsperioden. 162

163 Figur 181 Søknadsutvikling - sammenliknet med eget volum. Femårsperiode Dette diagrammet bygger på samme datagrunnlag som nevnt over. Men her er kommunens samlete søknadsutvikling relatert til egne tall for Dermed får man visualisert kommunens egen tendens sammenliknet med øvrige ASSS-kommuner. Det er vesentlig å merke seg at 2011 var et «uvanlig» år fordi lovendring i 2011 ga mange ekstra saker knyttet til bad og våtrom. Dermed vil det gi ekstra stor variasjon i grafen for de følgende år. Se kommentarer over. Figur 182 Tilsyn i prosent av nye byggesaker Diagrammet viser omfanget av kommunens tilsynsaktivitet som prosentandel i forhold til antall nye byggesaker. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43 %. Men dette er sterkt preget av Stavangers tall. I 2014 var snittet 8,06 %. Stavanger har hatt høyt fokus på tilsyn gjennom mange år og har en metodikk som inkluderer dette i den ordinære saksbehandlingen. Trondheim har hatt en sterk satsing på dette og er med 48,0 % i en særklasse for Vi ser også stigende og relativt høye verdier for Tromsø, Sandnes og Bærum. Drammen og Kristiansand ligger under 5 %. 163

164 Dekningsgrad Figur 183 Godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere. Tidsserie Dette diagrammet viser hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,5 til 6,2 i treårsperioden. Dermed ser vi at det store fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil kanskje merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. Det er Sandnes som har høyest verdier for 2015, fulgt av Stavanger og Tromsø. Lavest ligger Oslo og Drammen. Tromsø, Stavanger, Fredrikstad og Sandnes har stigende verdier i treårsperioden. Figur 184 Godkjent areal pr 1000 innbyggere. Tidsserie. Diagrammet viser godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Er dette et tegn på at næringslivet bremser opp før boligbyggerne, ref. forrige diagram? 164

165 Det er Bærum, Sandnes og Tromsø som har de høyeste verdiene for Lavest ligger Fredrikstad, Kristiansand og Oslo. I treårsperioden har Kristiansand, Trondheim og Tromsø tydeligst fall i verdier, mens Bærum og Sandnes har sterkest vekst. Figur 185 Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Tidsserie. Diagrammet viser antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Her er stor variasjon mellom kommunene. Det er særlig tre av kommunene, de tre største, som har hatt betydelig innsats på feltet. Det er noe overraskende at volumet faller i 2015, samtidig med at søknadstallet falt. Den økte friheten til innbygger/byggherre må kanskje følges opp gjennom målrettet tilsynsvirksomhet fra kommunen? Figur 186 Andel mangelfulle søknader. Tidsserie Diagrammet viser andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. En mangelfull søknad genererer mye merarbeid hos søker og forvaltning og påvirker saksbehandlingstiden. 165

166 Utviklingen i gjennomsnittet går i positiv retning. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. I 2015 er det Kristiansand som har lavest andel mangelfulle søknader, med 12,1 %. Bærum har 20,5 % og Drammen 28,2 %. Høyest ligger Oslo, Tromsø og Trondheim. Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen og Tromsø har stigning i perioden, mens Bærum og Kristiansand har fallende verdier. Figur 187 Innbyggere pr bygning. Diagrammet viser gjennomsnittlig antall beboere pr bygning. Dette indikerer hvor mange som har interesser i og påvirkes av en byggesak. Oslo kommune har i særklasse flest innbyggere pr bolig. 5,0 i I den andre enden av skalaen finner vi Fredrikstad, med 1,6. En byggesøknad som får konsekvens for mange innbyggere vil ofte trekke opp kompleksitet og ressursinnsats pr byggesak. Produktivitet og enhetskostnader Figur 188 Brutto driftsutgifter konsern pr vedtak (F304). Tidsserie. Diagrammet viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til Dette henger i hovedsak sammen med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en 166

167 kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. Men ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. Oslo ligger høyest, med stigende verdier i treårsperioden. Se utfyllende kommentarer omkring dette i kommunerapporten. Deretter ligger Bergen og Bærum høyest. Lavest ligger Tromsø, Fredrikstad og Kristiansand. Tromsø og Kristiansand har fallende verdier gjennom treårsperioden. Kvalitet Figur 189 Andel vedtak innenfor frist. Tidsserie. Diagrammet viser andel vedtak innenfor frist i en treårsperiode. Regelverket angir saksbehandlingsfrister for enkelte søknadstyper. Kommunens ambisjon er også å betjene søkere på en god måte, bl.a. gjennom rask saksbehandling der dette er mulig. Tendensen i nettverket er positiv. På tre år har andelen innenfor frist steget fra 93 til 94 prosent. Tre av kommunene rapporterer 100 prosent vedtak innenfor frist: Fredrikstad, Stavanger og Trondheim. Lavest ligger Sandnes. Ser vi på utvikling i treårsperioden har Fredrikstad, Bergen og Trondheim positiv utvikling, mens Sandnes og Tromsø har fallende verdier. 167

168 Figur 190 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker. Tidsserie. Diagrammet viser gjennomsnittlig saksbehandlingstid i kalenderdager for enkle ett trinns byggesaker. Tendensen i nettverket er moderat stigende, fra 48 til 51 dager i snitt i treårsperioden. Det må vurderes om liberaliseringen i 2015 tok bort de «raskeste» sakstypene. I så fall er dette faktisk gode tall. Variasjonen i nettverket er stor, og snittet påvirkes av noen kommuner med sterk endring. Bergen og Fredrikstad har lengst gjennomsnittlig saksbehandlingstid for denne kategorien for 2015 med henholdsvis 77 og 74 kalenderdager. Bærum har kortest gjennomsnitt med 33 dager. Figur 191 Sykefravær Diagrammet viser sykefraværet for byggesakstjenesten fir perioden 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Kilden er kommunens data rapportert inn til PAI-registeret. Fraværsdata er beregnet med lik formel for alle ti kommuner. Sykefravær og nærvær påvirkes av mange faktorer, i og utenfor arbeid. Gjennomsnittet har falt fra 8,3 til 5,35 i treårsperioden. Tallene for 2015 viser at særlig Kristiansand og Fredrikstad har lavt sykefravær. 168

169 Andre indikatorer Figur 192 Totale gebyrinntekter bygge og delesaksbehandling. Tidsserie. Diagrammet viser gebyrinntektene til kommunen for bygge- og delesaksbehandling fordelt pr førstegangsvedtak. Gjennomsnittsverdien er relativt stabil i treårsperioden, men det er store variasjoner i mange av enkeltkommunene. Det må vurderes om bortfall av enklere saker i 2015 har påvirket dette. Med nasjonal ambisjon om forenkling må man søke en gebyrmodell som speiler dette. Men byggesak skal samtidig forvaltes innenfor et selvkostperspektiv, og da må kostnadene dekkes. Det er Oslo og Bergen som har de høyeste gjennomsnittlige gebyrinntektene i Stavanger, Tromsø og Fredrikstad har lavest. Figur 193 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig. Tidsserie. Diagrammet viser den enkelte kommunes saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig. Tendensen i nettverket er stigende; +7,55 % i treårsperioden. Bærum og Drammen har høyest saksbehandlingsgebyr, mens Bergen har lavest. 169

170 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Sammendrag Gjennom bygging, utvikling og drift av formålsbygg skaper kommunen arenaer for sine sentrale tjenester og bidrar avgjørende til innbyggernes liv. Eiendomsforvaltningen skal møte innbyggernes og tjenestenes behov, men også utnytte tilgjengelige ressurser på en god måte. Eiendomsmassen representerer en stor verdi som skal forvaltes slik at realkapitalen tas godt vare på i nåtid og framtid. I eiendomsforvaltningen ser vi følgende sentrale utviklingstrekk på grunnlag av styringsdata for 2015: Kommunene prioriterer eiendomsforvaltningen høyere i 2015 enn årene før. Eiendomsforvaltningen disponerer 9,1 % av samlet budsjett, mot 8,88 % i Men blant de ti ASSS-kommunene varierer prioriteringen fra 7,70 % til 10,40 %. Areal pr innbygger ligger nå på 4,0 m2, og verdiene har vært stabile i treårsperioden. Blant ASSS-kommunene varierer snittet fra 3,2 m2 til 4,5 m2. Areal er den kraftigste kostnadsdriveren i eiendomsforvaltningen. Energiforbruket har sunket i treårsperioden fra 178,5 kwh pr m2 i 2013 til 160,2 kwh pr m2 i Dette har bakgrunn i kommunal satsing og på et noe mildere klima i perioden. Mange av kommunene har sett behov for å styrke ledelsen av eiendomsdriften, og gjennomsnittlig kostnad til ledelse (forvaltning) har i gjennomsnitt økt fra kr 64,0 til 70,5 pr m2 i treårsperioden. Vedlikeholdsinnsatsen har ligget stabilt på omkring 109 kroner pr m2 i treårsperioden. Men blant kommunene varierer snittet i 2015 fra 47 kr/m2 til 165 kr/m2. Det er nødvendig å stille spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å drive god verdibevarende forvaltning av de store verdiene som kommunene eier. Vi ønsker at nettverket til neste rapport kan presentere en tilstandsindikator som vil sette fokus på realkapitalforvaltningen. Eiendomsnettverket har jobbet mye med å få bedret kvaliteten på tallene, slik at de med noen unntak nå omfatter tilnærmet de samme utgiftene. Store variasjoner i disse tallene er først og fremst uttrykk for ulike prioriteringer I 2015 er det følgende kommuner som ligger nær snitt (100 %) ASSS på alle indikatorer, når det gjelder status tjenesteprofil eiendomsforvaltning: Fredrikstad, Bærum, Stavanger og Trondheim. 170

171 Tabell 22 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,1 7,7 10,4 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 4,0 3,2 4,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1293,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg 740,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern 160,2 110,0 220,0 Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,5 45,0 132,0 556,3 368,0 779,0 108,3 47,0 165,0 3915,0 2514,8 4964, Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om 171

172 Indikator Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSS-nettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag. 172

173 5.8.3 Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. Prioritering viser forholdet mellom ressursbruk (uttrykt ved netto driftsutgifter) og målgrupper ressursene er rettet mot eller ressursbruk til den aktuelle tjenesten i pst av samlet ressursbruk i kommunen. For eiendomsforvaltning kan det ha betydning hvordan befolkningssammensetningen er; En kommune med en større andel av barn mellom f.eks. 1 år og 15 år (barnehage- og skolebygg) og/eller mange over 80 år (eldreboliger/institusjonsbygg), vil kunne ha behov for mere formålsbygg enn en kommune med en mindre andel innbyggere i disse aldersgruppene. Figur 194 Aldersfordeling på kommunens innbyggere Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Årlige investeringsutgiftene per innbygger varierer noe fra ett år til et annet og denne indikatoren er derfor viktig å se over et litt lengre tidsperspektiv. I tjenesteprofilen er det derfor beregnet en egen indikator, som viser gjennomsnittlig investeringer per innbygger per år (som gjennomsnitt av siste fem år, der hvert års utgifter er regnet om til 2015-kroner). Figuren under, viser investeringsutgifter i nominelle kroner for hvert av de tre siste årene. 173

174 Figur 195 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Sandnes og Oslo hadde høyest investeringsutgift per innbygger i 2015, og investerte for mer enn 6000 kr per innbygger. Tromsø lå lavt på investering i bygg, og har gjort det de siste år, men hadde en betydelig økning i 2015 i forhold til foregående år. Bærum, Drammen og Kristiansand har en nedgang i investeringer i Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger I KOSTRA synliggjøres areal til formålsbygg, som enten eies av kommunen, eller som kommunen leier for å ha bygg å levere sine tjenester i. Kulturbygg og idrettsbygg er de formålsbygg som varierer mest, når det gjelder areal per innbygger. Mye av årsaken til dette er at kommunene har valgt ulike løsninger for å gi tilbud om idrettsaktiviteter og kulturtilbud i bygg. I noen kommuner løses dette i form av tilskudd til idrettslag, teatergruppe etc., mens andre kommuner tilbyr lokaler (og gir dermed tilskudd i form av lav leie av bygg eller bygg til fri disposisjon for ulike grupper). Figur 196 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger Bergen har lavest areal per innbygger og dekningsgraden er således ikke nødvendigvis et godt uttrykk for hvor mange kvm formålsbygg som finnes totalt per innbygger, men et uttrykk for hvor stor eiendomsmasse kommunen er i besittelse av, og dermed har ansvar for å forvalte. Mange kommuner kjøper tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, både på institusjonstjenester og barnehager. I noen tilfeller stiller kommunene bygg til disposisjon for tjenesteyter, i andre tilfeller kjøpes hele tjenesten, inkl. infrastruktur. 174

175 Fredrikstad, Kristiansand og Bergen har høy andel kjøp av barnehagetjenester (mer enn 55 pst), mens de øvrige kjøper under 50 pst av barnehagetjenesten fra private. Oslo, Stavanger og Bergen, ligger høyt på andel kjøp av tjenester innen pleie og omsorg. Hvorvidt lokaler til tjenesten inngår i kjøp av tjenesten, eller om kommunen stiller lokalene til disposisjon for tjeneste innen disse områdene, sier imidlertid ikke statistikken noe om, men dette kan altså være en forklaringsfaktor i forhold til kvm kommunale formålsbygg per innbygger. Tabell 23 Areal formålsbygg Konserntall fra KOSTRA Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Tro Areal eide formålsbygg Areal leide formålsbygg Samlet areal formålsbygg Adm. Areal Førskole Skole Institusjon Idrettsbygg Kulturbygg Folkemengde Antall kvadratmetere bygg er den avgjørende kostnadsdriver innen eiendomsforvaltning. Det er derfor viktig å jobbe for arealeffektivisering, også i kommunale formålsbygg. Det er imidlertid mange hensyn å ta i så henseende: Politiske prioriteringer i forhold til små/store skoler og barnehager, små/store institusjoner og bofellesskap etc. Geografisk utstrekning og spredtbygdhet versus tettbygdhet i en kommune Nærmiljøvalg og flerbruksbygg (hvordan fordeles kvadratmeterne der en skole har idrettshall som brukes av langt flere enn elevene i kroppsøving, eller en idrettshall som er bygget tett på skolebygg, og dermed også benyttes av skolens elever som gymsal?) Utidsmessige bygg, som er vanskelig å avhende og erstatte f.eks. på grunn av geografi er noen av de faktorene som vil ha betydning for arealeffektiviteten. Skal en se hvorvidt en kommune er arealeffektiv eller ikke, bør en se på lokaler per bruker, eksempelvis kvm barnehagebygg per barn i barnehage, skolebygg per elev, institusjonsbygg per beboer osv. Som nevnt tidligere er areal kostnadsdriveren påbygningsmassen, og en reduksjon på en kvm per elev ved f.eks elever i kommunale grunnskoler, vil bety en potensiell besparelse i driftsregnskapet på 6-10 mill. kr årlig som kan brukes på drift og vedlikehold, eller omdisponeres til andre områder. Hvorvidt dette er mulig, må selvsagt ses i sammenheng med eksisterende bygningsmasse og ønsket skolestruktur Investering i nye bygg koster rundt kr per kvm + infrastruktur, og beregnede FDV- kostnader inkl. avskrivninger er rundt kr per kvadratmeter per år. Arealeffektivitet vil derfor kunne bety betydelige besparelser. Netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning Figuren under viser samlede netto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger av samlede netto driftsutgifter i kommunen. Søylene viser utviklingen fra 2013 til 2015 per kommune samt 175

176 gjennomsnitt for ASSS-kommunene i samme periode. I snitt viser utviklingen at utgifter til eiendomsforvaltning utgjorde 0,1 prosentpoeng mer i 2015 enn året før. Figur 197 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning I tillegg har vi satt opp oversikt for driftsutgifter pr innbygger Figur 198 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i Sandnes og Drammen hadde lavest netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning, med under kr/innbygger i Bærum, Trondheim og Bergen var de tre kommunene som brukte mest penger per innbygger på forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning Indikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste. Vi har valgt å vise samlede utgifter per kvm, både med og uten avskrivninger. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F), Drift (D) og Vedlikehold (V), inkl. avskrivninger. Samlet er dette et relativt robust nøkkeltall per i dag. Kommunene i nettverket har jobbet mye med å få til ensartet praksis for hvilke utgifter som defineres som forvaltningsutgifter, vedlikeholdsutgifter og hvilke som defineres som driftsutgifter. Resultatet av dette arbeidet er nå blitt så vidt bra at nettverket også vurderer disse indikatorene hver for seg for sammenligning. Det er imidlertid fortsatt noe ulik praksis for hvorvidt «vedlikehold» er ordinært vedlikehold som føres i driftsregnskapet og hvorvidt det er oppgraderinger, eller en blanding av de to, og som finansieres over investeringsregnskapet. FDV-utgiftene må ses i en større sammenheng, der kommunenes praksis for opp-/nedskrivning av verdiene, tilstand på byggene, beregnet levetid og gjennomsnittlig alder på bygningsmassen vurderes. 176

177 Utgifter per kvm til eide og leide bygg kan ikke uten videre sammenlignes, ettersom leide bygg kan være av en helt annen karakter enn eide bygg og driftsutgifter som renhold, energi etc. kan komme i tillegg til leien på leide bygg, mens utgiftene utenom selve leien gjerne blir fordelt på kommunens eide bygg. Det er likevel viktig å ha fokus på forskjellene i utgifter på eide og leide bygg i vurdering av hva som ev. vil lønne seg på sikt. Dette fremkommer ikke i regnskapet i KOSTRA, men kommunene har full anledning til å holde slik oversikt i eget internregnskap. Alle kommunene i nettverket ser nå ut til å ta hensyn til livssykluskostnader ved investeringer i nye bygg, og avsetter anbefalte midler for verdibevarende vedlikehold til nye bygg. Det vil på sikt bety en bedre standard på byggene som kommunen yter tjenester i, etter hvert som bygningsmassen fornyes. Figur 199 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger Samlede FDV-utgifter var høyest i Bergen i 2015, per kvm bygg. Sandnes har en kraftig nedgang. Tallene for Bærum, Oslo, Drammen har store variasjoner, og bør gjennomgås på nytt. Avskrivninger bør vurderes spesielt. I figuren nedenfor har vi trukket ut avskrivninger, fra de samlede utgifter til formålsbyggene formålsbygg som kommunen eier. Figur 200 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger Bergen kommune hadde høyest FDV-utgifter per kvm i 2015, også når vi trekker ut avskrivninger. Kommunen har et tydelig fokus på vedlikeholdsetterslepet siden 2013, og en årlig opptrapping av FDVbudsjettet har vært prioritert. Drammen har trolig en stor feil på renholdskostnader i

178 Fordeling av utgiftene på Forvaltning, Drift og Vedlikehold Nedenfor vil vi se nærmere på kommunenes utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold hver for seg. Mange har utarbeidet normtall for disse utgiftene per kvm, og benytter de i sine budsjetter, og for å se avvik mellom bevilgninger til eiendomsforvaltning og hva som ideelt kunne vært brukt for en god forvaltning av realverdiene. Utgifter til forvaltning av hele eiendomsmassen fremkommer i KOSTRA-funksjon 121. Kvaliteten på disse nøkkeltallene er langt bedre i 2015 enn tidligere år, selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid med sammenlignbarhet. Dette er altså ikke sannheten, men årets tall gir en indikasjon på hvorvidt kommunen bruker mye eller lite på forvaltning/administrasjon av kommunale bygg. Nøkkeltallene inneholder, i tillegg til administrasjonsutgifter for bygg, forsikringer av bygningsmassen og her kan det være store forskjeller. Figur 201 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er ikke medregnet i nevneren) Dette nøkkeltallet viser store ulikheter mellom kommunene, og en forklaring er/kan være hvordan man regnskapsfører utgifter til prosjektmedarbeidere som jobber med helt eller delvis med prosjektering av vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter, på forvaltningsfunksjonen. Bergen og Trondheim kommuner lå høyest i nettverket per kvm til forvaltning, mens Sandnes nå var lavest. Den relativt store økningen i Bergen skyldes endring i konteringspraksis for forvaltning av kommunens boligmasse. Noen av Bergens prosjektmedarbeidere jobber i tillegg til prosjektering av nybygg, også med prosjektering av vedlikeholdsprosjekter på formålsbyggene. Bergen har økt ressursinnsatsen for bedre styring, planlegging og kontroll av byggforvaltningen. I Trondheim skyldes endringene først og fremst endring i konteringspraksis, der prosjektmedarbeidere som jobber med prosjektering av vedlikehold f.o.m blir lønnsført på vedlikeholdsprosjekter på den byggfunksjonen vedlikehold utføres på. Disse inngikk tidligere i forvaltningsutgiftene i Trondheim, og var noe av årsaken til et relativt høyt nivå på forvaltning før 2014 Annet eksempel på avvik kan være utgifter knyttet til tilstandsvurderinger og ev. areal for leide bygg som erstatningslokaler som kan gi utslag på nøkkeltallet. Holtenøkkel for 2015 viser middels pris til forvaltning per undervisningsbygg på 74,26 kr per kvm. 178

179 Holtenøkkel forvaltningsutgifter (Kilde: Undervisningsbygg): Holtenøkkel 2015 pris per/m²/år 6211 Undervisningsbygg/høyskole Lav 30,36 Middels 74,26 Høy 142,62 Utgifter per kvm til byggdrift Driftsutgifter viser brutto utgifter per kvm til drift av kommunale formålsbygg, inklusiv renhold, der utgifter til dette er regnskapsført på byggfunksjonene. Dette er tilfellet for de aller fleste renholdere, selv om de ikke er ført på riktig lønnsart. KOSTRA har nå tidsserie for tre år når det gjelder renhold. Innrapporterte renholdsdata er foreløpig ikke egnet for sammenligning, og det er viktig at kommunene tar i bruk ny lønnsart for renhold, samt sjekker at renhold som gjøres på formålsbygg, regnskapsførtes på byggfunksjonene, uavhengig av hvem i organisasjonen som har ansvaret for byggrenholdet. Renhold utgjør rundt en tredel av utgifter til drift, og er således en viktig kostnad å følge opp. Figur 202 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) Trondheim ligger på snitt, og har et godt tall for sammenligning. I Bergen er forsømt vedlikehold en viktig årsak til høyere driftsutgifter, det oppstår flere akutte avvik med en dårlig vedlikeholdt bygningsmasse. Etter omorganiseringen av eiendomsområdet har kommunen økt antall driftspersonell på byggene. Dette er en vesentlig forklaring på utviklingen i driftskostnadene. Avviket kommunene imellom er nok størst på rapportering for renhold i 2015, noe som trolig utgjør den største feilmargin, spesielt for Drammen. Samtidig kan et lavt nivå på drift, eksempelvis innsparing på renhold, føre til større slitasje (og høyere sykefravær, lavere trivsel) som på sikt kan gi høyere kostnader på andre områder. Svaret på dette ligger hos den enkelte kommune. Andre forklaringsfaktorer kan også ligge i høyere energipriser og/eller energiforbruk. Energiforbruk i kilowatt per kvm Energikostnader og energiforbruk er viktige størrelser som samtlige kommuner i nettverket har, og har hatt fokus på senere år. Som vi ser av figur under har de fleste kommunene i nettverket hatt en reduksjon i energiforbruket i perioden vi har tall for, dvs. fra 2013 til Samtlige kommuner jobber med energieffektivisering i større eller mindre grad, og de fleste investeringer som foretas i formålsbyggene har positiv effekt på energiforbruket. Mange har også investert i energistyringssystemer og bygningsmessige endringer medfører ofte lavere u-verdi på hele eller deler av bygningene. Nye bygg har relativt høyt energiforbruk i innkjøringsperioden av ventilering og tekniske anlegg. På sikt er det imidlertid en forventning om reduksjon i energiforbruk, når prøvedrift og nye skoler går over i ordinær driftsfase. 179

180 Energiforbruket per kvm vil i stor grad henge sammen med klima og hvilke tiltak som er iverksatt i den enkelte kommune for å redusere energiforbruket. Denne indikatoren er godt egnet til å sammenligne seg med seg selv over tid. Her har ASSS-kommunene et eget energinettverk, som også ser på temperaturkorrigering når de sammenligner kommunenes energiforbruk. Figur 203 Energiforbruk i kilowatt per kvm Ikke overraskende har Tromsø høyest forbruk av energi. Dette henger gjerne sammen med lengre fyringssesong og lavere middeltemperatur enn de andre kommunene i nettverket, som ligger betydelig lenger sør. Undervisningsbygg (Oslo) har de siste årene hatt vesentlig økning i porteføljen (i antall kvadratmeter), både i form av nye skoler, påbygg og rehabilitering, noe som normalt gir høyt energiforbruk i innkjøringsfasen. Vedlikeholdsutgifter per kvm Vedlikeholdsutgiften per kvm er også endret betydelig for flere av kommunene i nettverket de siste årene, dels pga. ekstraordinært vedlikehold og dels som følge av endret praksis for hvor utgifter føres. Sistnevnte er ikke reell endring. Stor oppmerksomhet på kvaliteten på tallene senere år innebærer at årets tall gir langt klarere indikasjoner på vedlikeholdsnivået i den enkelte kommune enn tidligere. Figur 204 Vedlikeholdsutgifter per kvm

181 Tromsø kommune ser ut til å gå i retning av å bruke minst mulig midler til vedlikehold av kommunens bygningsmasse og brukte i 2015 bare 47 kr/kvm, noe som er godt under halvparten av det som regnes som nødvendig for å sørge for et verdibevarende vedlikehold på sikt. Fredrikstad prioriterte fortsatt ikke å budsjettere midler til vedlikehold i 2015, og bruker «brannslukkingsmetoden» når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen. Kommunen jobber imidlertid med strategi for langsiktig forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen og en omfattende tilstandsvurdering av hele bygningsmassen er igangsatt, som grunnlag for beslutninger og langsiktig eiendomsforvaltning. Kristiansand har hatt tilnærmelsesvis en halvering av vedlikeholdsbudsjettet i 2015, bekymringsfullt hvis dette fortsetter. De øvrige kommunene har en strategi for, og en politisk vilje, til å prioritere verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. Bergen og Oslo ligger nærmest anbefalt økonomisk nivå for verdibevarende vedlikehold. Vedlikeholdsutgiftene bør også sees i sammenheng med tilstandsvurderingen for eide bygg. Tilstandsvurdering av kommunalt eide bygg. Kommunene i nettverket jobber med kartlegging av tilstand på kommunens bygningsmasse, og et ønske fra nettverket nå, er at samtlige kommuner samler inn vurdering av egen tilstand på byggene, der andel bygningsmasse med tilstandsgrad kartlegges, etter tilnærmet samme metode. Først og fremst er dette et viktig nøkkeltall for den enkelte kommune, som den bør bruke til å sammenligne med seg selv over tid, slik at det kan presenteres en oversikt over ressursbruk og kvalitet på bygningsmassen i løpet av Tilstand på bygg vil bli en viktig indikator for kvalitet i eiendomsforvaltningen, ikke kun for det bygningstekniske, men hvor også innemiljø og universell utforming (tilgjengelighet) kan bli et viktig moment. Her bør nettverket diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG) og karakter 0 til 3, etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Følgende bør drøftes på ASSS-nettverksmøte november Endringsvurdering: ASSS-nettverket bør vurdere om de skal tilnærme seg NS-standard for Facility Management og den kontoplan med beskrivelser som gjelder her. Dette kan trolig avhjelpe de uklarheter som dagens regnskapspraksis i kommunene utgjør. Spesielt viktig er det ved en endring å ta stilling til følgende betegnelser: Vedlikehold: aktiviteter som gjentas med ett års mellomrom eller mer + utskiftninger av bygningsdeler (også tekniske duppedingser) Utvikling: krav til endringer fra bruker/myndigheter (investeringskostnader) 181

182 6 Vedlegg 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt 2013 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn 0,1832 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn 0,1832 Korrigert eksamensresultat 0,1832 Korrigerte grunnskolepoeng 0,1832 Læringsmiljø 0,1832 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 0,0839 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSS-kommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 80 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Indikatorene gis lik vekt og hvert av kriteriene utgjør dermed 20 prosent. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 20 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10. trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 2015 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner. Vi har i utgangspunktet brukt de samme variable som 182

183 SØF har brukt i sin analyse, men vi har fra og med årets rapport tatt bort variable som ikke er statistisk signifikante på 90 prosent nivå (t-verdi < 1,64). I tillegg har vi fra og med årets rapport brukt data fra de tre siste årene. Dette for å få mer stabilitet i resultatene. Variable Grskole poeng t-verdi Andel elever med særskilt norskopplæring -0,055 3,178 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann 8,146 3,035 Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann 8,853 2,141 Andel skilte og separerte år -1,347 5,076 Barn med enslig forsørger -0,111 3,601 Konstant 41,124 87,818 R 2 0,109 Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune. Tabellen nedenfor viser de predikerte verdiene på grunnskolepoeng for ASSS-kommunene. Landsgjennomsnittet er beregnet til 40,3. Bærum har en predikert verdi på 42,8. Bærum har høy predikert fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere med høyere utdanning. Drammen har en predikert verdi på 39,9. Drammen har lav predikert verdi fordi kommunene har en relativ høy andel elever med særskilt norskopplæring, relativ høy andel innbyggere som er skilte eller separerte og en relativ høy andel barn med enslig forsørger. Gjennomsn Predikert Avvik Særsk norsk Høy utd kort Høy utd lang Ensl forsørg Skilt/sep Fredrikstad 40,3 40,0-0,3-0,1 0,3 0,1-0,3-0,3 Bærum 40,3 42,8 2,6-0,1 1,1 1,3 0,2 0,0 Oslo 40,3 41,5 1,2-1,0 0,9 1,2 0,0 0,0 Drammen 40,3 39,9-0,4-0,7 0,4 0,3-0,2-0,3 Kristiansand 40,3 40,8 0,6-0,1 0,6 0,4-0,2-0,1 Sandnes 40,3 41,1 0,8-0,2 0,4 0,5 0,1 0,0 Stavanger 40,3 41,9 1,7-0,2 0,7 1,0 0,1 0,1 Bergen 40,3 41,6 1,3-0,3 0,7 0,8 0,1 0,1 Trondheim 40,3 42,0 1,7-0,1 0,7 0,9 0,0 0,1 Tromsø 40,3 41,6 1,3 0,0 0,6 0,8-0,3 0,1 Det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Det vil si at de faktiske grunnskolepoengene i Bærum ses i forhold til den predikerte verdien på 42,8, mens de faktiske grunnskolepoengene i Drammen ses i forhold til 39,9. Korreksjonene som gjøres for grunnskolepoeng blir også brukt på de andre kriteriene for læringsutbytte. 183

184 Grunnskole. Produksjonsindeks 2015 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad 0,997 0,990 0,996 1,011 1,003 0,885 0,990 Bærum 1,006 1,024 1,048 1,023 1,011 1,204 1,038 Oslo 1,014 1,014 0,999 0,993 1,003 1,030 1,007 Drammen 0,989 0,989 0,960 1,031 1,041 0,708 0,977 Kristiansand 0,977 0,970 0,983 1,011 1,011 0,756 0,971 Sandnes 0,999 0,998 0,993 0,985 0,995 0,784 0,976 Stavanger 1,010 0,997 1,007 0,994 1,019 0,986 1,004 Bergen 0,988 0,988 0,997 1,012 0,984 1,011 0,995 Trondheim 0,974 0,980 1,004 0,986 0,976 1,115 0,995 Tromsø 1,000 1,000 0,980 0,988 1,000 0,996 0,994 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 2014 til 2015 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjon endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette isolert sett redusere veksten i produksjonen. Elevtallene i kommunale grunnskoler er hentet fra KOSTRA. Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad 2,2 0,8 1,5 2,0-0,2 8,4 1,7 Bærum 1,3 0,7 2,0 1,8 2,2 0,6 1,5 Oslo 3,1 3,1 3,9 2,9 3,1 2,9 3,2 Drammen 1,9 2,6 1,1 3,9 2,2 3,8 2,4 Kristiansand 1,6 0,2 2,3 2,8 2,9 4,0 2,1 Sandnes 1,6 1,6 1,6 1,6 3,8-1,9 1,7 Stavanger 0,7-0,6 0,7 1,6-0,1-3,3 0,1 Bergen -0,6 2,0-0,7 0,7 0,9-1,5 0,3 Trondheim 1,5 3,5 2,1 3,4 1,3 3,1 2,4 Tromsø 2,3-2,3-1,2-0,2 2,2-2,8-0,1 ASSS 1,7 1,9 1,9 2,2 2,0 1,3 1,9 184

185 Endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtallet i kommunale grunnskoler. Endr behov grskole Fredrikstad 1,1 Bærum 1,6 Oslo 3,0 Drammen 1,7 Kristiansand 3,1 Sandnes 1,7 Stavanger 1,0 Bergen 0,7 Trondheim 1,5 Tromsø 0,5 ASSS 1,9 185

186 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Institusjonslokaler Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 2015 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall 0,0594 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,3169 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0235 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0235 Andel enerom i institusjon 0,0470 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,2872 Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,1479 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0311 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0510 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0124 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 og 261 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 80 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSSkommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 10 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere 0-66 år, innbyggere år, innbyggere år, innbyggere 90 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og 186

187 over og dødelighet. I tillegg er det korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Fakt. innb Behovs Verts Korr. innb indeks kommune Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 2015 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 0,920 0,764 1,063 0,565 1,045 Bærum 1,064 0,870 0,949 1,013 1,007 Oslo 0,912 1,081 0,871 1,237 1,019 Drammen 1,264 0,750 1,465 0,881 0,985 Kristiansand 0,683 0,825 1,139 0,755 1,032 Sandnes 0,885 0,723 1,011 0,485 0,896 Stavanger 0,899 1,089 1,156 1,125 1,001 Bergen 0,875 1,066 1,238 1,006 0,985 Trondheim 1,771 1,096 0,701 0,760 0,980 Tromsø 0,721 0,816 1,136 0,618 0,958 Prakt Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,247 1,106 2,383 0,859 1,306 1,040 Bærum 0,935 1,387 1,200 1,233 0,678 1,014 Oslo 0,842 0,688 0,902 1,019 0,816 0,928 Drammen 0,691 1,538 1,614 0,898 1,367 0,952 Kristiansand 1,112 1,566 1,185 1,036 1,214 1,051 Sandnes 0,913 1,453 0,946 1,268 0,556 0,937 Stavanger 1,029 1,121 0,495 0,313 0,757 1,001 Bergen 1,062 1,148 0,517 0,891 1,314 1,042 Trondheim 1,300 0,421 0,669 1,455 0,983 1,076 Tromsø 1,448 2,078 2,897 0,874 2,005 1,270 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 2014 til 2015 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. 187

188 Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad -12,8 2,1-5,8 1,8-0,7 Bærum 2,6 2,0 5,9-16,8 1,9 Oslo -5,4-0,7 4,8 8,8-0,4 Drammen -35,2-1,4-12,5 0,0-1,7 Kristiansand -4,4 0,2 31,4 34,7 1,5 Sandnes 7,9 9,9-2,7 0,0 7,0 Stavanger -3,4-1,3 2,4-16,0 0,0 Bergen -4,5 0,8 11,8-3,7-0,3 Trondheim -10,9 3,3-6,6-4,5 7,2 Tromsø 2,1-1,5 10,3 0,9 0,5 ASSS -7,8 0,5 4,4 0,3 0,9 Prakt Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad -8,1 2,0-5,6 3,8-1,9-3,4 Bærum 0,0 1,8 9,1-2,5-11,8 0,8 Oslo 2,6 0,5 3,5 0,2 2,8 0,6 Drammen -0,9 8,6 0,0 0,4-4,9-3,5 Kristiansand -2,3 15,8 10,6 0,7-7,7 3,6 Sandnes 4,3-3,0 8,9 2,2-4,5 3,8 Stavanger -7,5-9,5-0,2 5,1 15,2-4,8 Bergen 3,4 2,2-6,3 3,8 1,3 1,6 Trondheim 8,0-12,9 0,7 12,8 7,8 2,6 Tromsø 9,3 5,9 4,4 2,2 3,7 4,8 ASSS 1,6 1,3 1,9 2,7 1,0 0,7 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2014 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 188

189 Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent 0-66 år år år 90 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelig Endr behov 67 år+ het pleie og oms Fredrikstad 0,6 4,4 1,0-3,5 3,7 2,2-1,7 0,9 Bærum 1,5 4,6-1,3 2,8 5,0 2,4-1,6 1,5 Oslo 1,8 4,4-2,7 0,9 3,3 2,3-1,7 0,8 Drammen 0,7 3,7-0,1 5,4 6,7 3,1-0,7 2,4 Kristiansand 1,1 4,7 0,5 0,8 5,8 2,6-2,0 1,8 Sandnes 2,1 4,3 2,1 2,6 1,5 2,2 0,7 2,1 Stavanger 0,4 4,5-0,2-1,5 5,9 1,5-1,2 0,9 Bergen 1,0 3,7-0,8 2,7 2,1 2,5-0,1 1,4 Trondheim 1,1 5,0-0,1 3,1 6,2 2,3-1,1 2,1 Tromsø 0,8 6,0 1,5-3,0 4,6 4,2-0,5 1,8 ASSS 1,3 4,4-1,0 1,3 3,9 2,4-1,2 1,3 189

190 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 2014 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall 0,2920 Reservekapasitet fastlege 0,0730 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall 0,3111 Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht innbyggertall 0,0967 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året 0,0407 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året 0,0601 Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder 0,0930 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 0,0333 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 80 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 20 prosent. Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket. Barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1. skoletrinn er basert på fordelingen av antall undersøkelser. 190

191 Behovskorrigeringen av innbyggertall går bare på forskjeller i dødelighet. Vektingen av aldersgrupper i kostnadsnøkkelen tilgodeser yngre innbyggere av hensyn til behov for skole- og helsestasjonstjeneste. I produksjonsindeksen er indikatorene som omfatter skole- og helsestasjonstjeneste beregnet uavhengig av behovskorrigert innbyggertall. Vi har derfor latt være å vekte ulike aldersgrupper når det gjelder behov for lege-, fysioterapeut- og ergoterapeuttimer. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS

192 Helsetjeneste. Produksjonsindeks 2015 Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 1,154 0,996 0,949 0,845 Bærum 0,964 1,025 1,193 0,962 Oslo 1,053 1,015 0,969 1,008 Drammen 1,055 0,976 1,385 1,001 Kristiansand 1,094 1,005 0,891 1,140 Sandnes 0,866 0,976 0,780 0,762 Stavanger 0,908 0,986 0,903 0,929 Bergen 0,915 0,986 1,007 0,896 Trondheim 0,875 0,976 1,022 1,341 Tromsø 1,200 1,005 1,101 0,889 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,186 1,045 1,056 1,097 1,033 Bærum 0,988 1,262 1,028 0,840 1,060 Oslo 0,970 0,724 0,961 0,802 0,980 Drammen 0,692 1,228 0,995 4,170 1,240 Kristiansand 1,433 1,227 1,034 0,849 1,037 Sandnes 0,804 1,225 1,061 1,040 0,880 Stavanger 1,127 1,041 0,975 0,859 0,936 Bergen 1,002 1,204 1,036 0,840 0,977 Trondheim 0,956 1,102 0,986 0,926 1,002 Tromsø 0,925 1,165 1,088 1,193 1,101 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 2014 til 2015 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. 192

193 Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 5,3-1,9 1,6 11,5 Bærum 3,8-1,9 2,4 2,5 Oslo 2,8-0,9 0,5 13,0 Drammen -0,3-1,0 6,2 50,6 Kristiansand 4,4 0,0-4,8 35,4 Sandnes 3,3-1,0 5,0 4,4 Stavanger -4,3-1,0 0,3-11,7 Bergen 1,8-1,0-0,5 4,6 Trondheim -0,3-1,0 1,3-0,7 Tromsø 3,0 1,0 0,5 6,2 ASSS 2,0-0,9 0,8 8,3 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 7,4-2,6 0,4 30,4 4,0 Bærum 11,3 12,4-1,3 7,0 3,3 Oslo 0,9-5,1-3,6 2,3 1,7 Drammen -2,9 0,1 1,2 320,5 14,2 Kristiansand 16,8 1,5 5,5 16,9 4,8 Sandnes -10,2-3,9-1,1 15,0 2,2 Stavanger 3,0 4,4-5,8-8,0-2,9 Bergen 4,1 3,1-2,8-11,7 0,4 Trondheim 3,6 1,0-18,4 2,0-1,6 Tromsø -20,0 17,3 18,5 27,8 3,9 ASSS 2,0 0,6-3,6 16,9 1,8 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2014 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent 0-22 år 23 år+ Dødelig Helse het tjeneste Fredrikstad 0,4 1,2-1,7 0,7 Bærum 1,0 1,9-1,6 1,3 Oslo 1,3 2,0-1,7 1,5 Drammen 1,0 1,0-0,7 0,9 Kristiansand 0,4 1,9-2,0 1,0 Sandnes 1,4 2,7 0,7 2,0 Stavanger 0,2 0,9-1,2 0,5 Bergen 0,0 1,7-0,1 0,9 Trondheim 0,5 1,8-1,1 1,1 Tromsø -0,3 1,8-0,5 0,8 ASSS 0,7 1,8-1,2 1,2 193

194 Sosiale tjenester Brutto driftsutgifter for sosiale tjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosiale tjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks sosiale tjenester Vekt 2015 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall 0,4409 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall 0,2205 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht behovskorr 0,2205 innbtall Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall 0,0945 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning 0,0236 Indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter 13 på funksjon 242 og 276 i 2014, slik at de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 50 prosent, sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer med 25 prosent. Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 80 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 20 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i inntektssystemet. Her inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten 13 Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen 194

195 integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt), urbanitet og innbyggere år. Vi har i tillegg gjort en korreksjon der sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere 25 år og over måles i forhold til antall innbyggere i samme aldersklassene. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosiale tjenester: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 2015 Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sosial 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann hjelp Fredrikstad 0,873 0,850 1,071 0,522 1,277 0,888 Bærum 0,924 1,011 1,182 1,195 1,106 1,030 Oslo 0,780 1,583 0,936 1,055 1,072 1,025 Drammen 0,921 0,785 1,250 0,461 0,732 0,916 Kristiansand 1,035 0,567 0,941 0,987 0,868 0,903 Sandnes 1,166 0,460 0,991 0,821 0,323 0,919 Stavanger 1,259 0,501 1,005 1,276 0,936 1,030 Bergen 1,157 0,673 1,042 1,016 0,953 1,007 Trondheim 1,193 0,574 0,868 1,269 1,157 0,991 Tromsø 1,533 0,425 1,202 0,153 0,868 1,069 Det er ikke foretatt beregninger av endring i produksjon innenfor sosiale tjenester fra 2014 til 2015 fordi produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid. 195

196 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 2015 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall 0,2815 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder 0,0704 Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall 0,0789 Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall 0,4395 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 0,1296 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 20 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 20 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn 0-15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere 0-22 år. 196

197 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnevern. Produksjonsindeks 2015 Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Barne søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan vern Fredrikstad 0,825 1,169 0,996 0,807 0,979 0,946 Bærum 0,724 0,687 0,706 0,945 1,053 0,771 Oslo 1,025 0,977 0,796 1,033 1,010 0,919 Drammen 1,435 1,189 1,318 1,082 1,016 1,285 Kristiansand 1,049 1,155 1,035 1,068 1,006 1,047 Sandnes 1,516 1,315 0,852 1,081 1,070 1,120 Stavanger 0,858 1,057 1,424 1,015 0,985 1,150 Bergen 1,040 1,113 1,203 0,948 1,075 1,116 Trondheim 0,855 0,618 1,213 1,004 0,814 0,999 Tromsø 0,909 1,301 1,050 0,929 0,969 1,011 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 2014 til 2015 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. 197

198 Barnevern. Endring produksjon Prosent Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Endr prod søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan barnevern Fredrikstad 2,2-1,2 10,1 9,0 5,6 5,9 Bærum 17,7 3,0 2,8 19,4-2,0 7,5 Oslo 17,8 4,5-4,7 19,3 2,5 6,0 Drammen 38,7 8,1-3,0 44,9 7,6 13,7 Kristiansand 21,4 9,1-3,3 23,2 22,9 9,5 Sandnes 10,5 6,4-13,4 13,8 4,2 1,2 Stavanger 0,1 8,7-0,2 39,6 1,6 2,7 Bergen -8,2-4,2-4,2 2,3-2,7-4,9 Trondheim -2,0-6,9 2,4 2,1 14,0 1,7 Tromsø -2,8 4,8-12,1 28,0 4,8-3,8 ASSS 9,3 2,7-2,9 17,0 3,5 3,4 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2014 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent 0-22 år Barn m/ Pers med Endr behov ensl forsørg lav inntekt barnevern Fredrikstad 0,4 4,7 11,0 4,2 Bærum 1,0 0,4 10,0 3,1 Oslo 1,3-1,1 3,4 1,3 Drammen 1,0 0,7 9,8 3,2 Kristiansand 0,4 3,0 15,5 4,0 Sandnes 1,4-2,8 12,1 2,0 Stavanger 0,2-2,6 8,5 1,1 Bergen 0,0-2,5 10,4 1,3 Trondheim 0,5 1,0 5,1 1,5 Tromsø -0,3-2,1 6,5 0,1 ASSS 0,7-0,6 6,4 1,8 198

199 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnehager omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 201 Førskole 221 Førskolelokaler og skyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 2015 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall 0,8000 Andel ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn 0,1334 0,0667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor barnehager. Vi bruker gjennomsnittet av antall oppholdstimer per og De tre øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der indikatoren andel ansatte med barnehageutdanning utgjør 2/3 og indikatoren antall m 2 areal utgjør 1/3 av en samlet vekt på 20 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. 199

200 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnehager. Produksjonsindeks 2015 Korr Andel m/ Areal Barne opphtimer pedag utd hage Fredrikstad 1,044 1,029 1,052 1,043 Bærum 0,990 0,888 0,918 0,971 Oslo 0,958 0,957 1,011 0,962 Drammen 1,012 0,970 0,971 1,004 Kristiansand 1,017 1,038 1,035 1,021 Sandnes 1,061 0,886 1,005 1,034 Stavanger 0,991 0,891 1,100 0,985 Bergen 1,031 1,159 0,978 1,045 Trondheim 1,034 1,076 0,951 1,034 Tromsø 1,059 1,050 0,989 1,053 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 2014 til 2015 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel ledere og assistenter med relevant utdanning, bruker vi veksten i antall ledere og assistenter når vi beregner endringstallene. 200

201 Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr Ansatte m/ Areal Endr prod opphtimer pedag utdan barnehage Fredrikstad -0,5 20,2 3,3 2,4 Bærum 1,9 23,8 4,5 4,6 Oslo 0,9 17,5 0,5 3,1 Drammen -0,1-2,7-0,8-0,5 Kristiansand -0,1 16,6 0,8 2,2 Sandnes 2,0 4,7 2,4 2,4 Stavanger -1,8 9,7-0,1-0,3 Bergen 0,6 18,1 0,2 3,2 Trondheim -1,4 11,6 0,1 0,6 Tromsø -2,1 16,1-3,5 0,2 ASSS 0,3 15,3 0,6 2,3 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2014 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent 2-5 år 1 år u/ Høyere Barne kontstøtte utdann hager Fredrikstad -1,1-5,4 3,2-1,3 Bærum 1,2-7,7 3,4-0,1 Oslo -0,1-0,4 3,7 0,4 Drammen -0,2 0,4 3,7 0,4 Kristiansand -1,0-6,4 3,9-1,3 Sandnes 1,1-2,5 4,2 0,7 Stavanger 0,6-8,9 3,3-0,8 Bergen -1,2-6,1 3,4-1,5 Trondheim -0,3 2,1 3,6 0,7 Tromsø -2,0-0,9 4,4-0,9 ASSS -0,2-2,8 3,6-0,2 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene er brukt som vekter: 2015 Grunnskole 0,2601 Pleie og omsorg 0,3903 Helsetjenester 0,0595 Sosiale tjenester 0,0674 Barnevern 0,0430 Barnehager 0,1798 Sum 1,

202 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014, Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 2013, 2014 og Figur 10 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 20 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 23 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 24 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 27 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 28 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 31 Sosiale tjenester ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 32 Sosiale tjenester ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 33 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,

203 Figur 35 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 36 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 39 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 40 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 42 Demografikostnader innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 43 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor pleie og omsorg. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 2022 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 47 ASSS-kommunene. Demografikostnader kr Figur 48 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader kr Figur 49 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev Kilde: KOSTRA Figur 50 Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning (202) per elev - prisjustert til 2015-kroner Kilde: KOSTRA Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole- ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov Figur 52 Utgifter til grunnskole (202) i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA Figur 53 Innbyggere 6-15 år som andel av hele befolkningen Kilde: SSB Figur 54 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Kilde: KOSTRA Figur 55 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2). 2013/ /16 Kilde: Skoleporten Figur 56 Skolestørrelse, elever per kommunale grunnskole Kilde: KOSTRA Figur 57 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk. 2013/ /16 Kilde: Skoleporten Figur 58 Andel elever med spesialunderving trinn Kilde: KOSTRA Figur 59 Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning. Alle trinn Kilde: KOSTRA Figur 60 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn Kilde: KOSTRA Figur 61 Sykefravær i grunnskolen Kilde: KS PAI-register Figur 62 Nasjonale prøver 5. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 2 og Kilde: Skoleporten Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 3, 4 og * Kilde: Skoleporten. 77 Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå Kilde: Skoleporten Figur 65 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver Kilde: Skoleporten. 78 Figur 66 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kilde: KOSTRA Figur 67 Eksamen 10. trinn, snitt engelsk, norsk og matematikk Kilde: Skoleporten Figur 68 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten Figur 69 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år i kroner Figur 70 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år kroner Figur 71 Ressursbruksindikator barnehage Figur 72 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Figur 73 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Figur 74 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år * Figur 75 Korrigerte brutto driftsutgifter (201), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Figur 76 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f201)

204 Figur 77 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager Figur 78 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Figur 80 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Figur 81 Sykefravær Kilde: PAI-registeret Figur 82 Brukertilfredshet 2013/ Figur 83 Brukertilfredshet 2014/ Figur 84 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år i barnevernet Figur 85 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb år Figur 86 Andel undersøkelser som fører til tiltak Figur 87 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Figur 88 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Figur 89 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år Figur 90 Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år Figur 91 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244) Figur 92 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) Figur 93 Netto driftsutgifter pr barn plassert av barnevern (f252) Figur 94 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Figur 95 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan Figur 96 Sykefravær, barnevern Figur 97 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Figur 98 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Figur 99 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg Figur 100 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolehelsetjenester pr innb.0 20 år. KOSTRA Figur 101 Årsverk helsesøstre pr innbygger 0 20 år (F232), KOSTRA Figur 102 Årsverk jordmødre pr fødte Figur 103 Årsverk totalt i helsestasjonen pr barn 0 5 år i Figur 104 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr innb år, Figur 105 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere, KOSTRA Figur 106 Årsverk fysioterapeuter totalt pr innbyggere i 2015, KOSTRA Figur 107 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen Figur 108 Årsverk ergoterapeuter pr innbyggere Figur 109 Årsverk leger pr innbyggere Figur 110 Figur 111 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Figur 112 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb år Figur 113 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Figur 114 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA Figur 115 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR Figur 116 Legetjenesten, Antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR Figur 117 Antall legevaktkonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere 67 år Figur 118 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1000 innbygger år, KOSTRA Figur 119 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA Figur 120 Lårhalsbrudd pr innbyggere. Årlig snitt , standardisert Figur 121 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål, Figur 122 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten i Figur 123 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA Figur 124 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Figur 125 Ressursbruksindikator Figur 126 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr innbygger 0-66 år Figur 127 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre Figur 128 Andel enslige 80 år og eldre Figur 129 Hjemmetjeneste 0-66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 130 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 131 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov Figur 132 Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre

205 Figur 133 Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Figur 134 Andel innbyggere 0-66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 135 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 136 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 137 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Figur 138 Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon Figur 139 Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning Figur 140 Andel beboere i institusjon som er i alderen 0 66 år Figur 141 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning Figur 142 Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Figur 143 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Figur 144 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale PLO-tjenester Figur 145 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Figur 146 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0 66 år pr. mottaker 0 66 år Figur 147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. mottaker 67 år og eldre Figur 148 Brutto driftsutgifter pr. plass i institusjon Figur 149 Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Figur 150 Hjemmetjenester timer pr. bruker for aldersgruppen 0 66 år Figur 151 Hjemmetjenester timer pr. bruker for aldersgruppen 67 år og eldre Figur 152 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Figur 153 Andel årsverk med fagutdanning (TTU) Figur 154 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Figur 155 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten* Figur 156 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281) Figur 157 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innbygger år. Konsern. Kroner Figur 158 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Kroner * Figur 159 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 2015-kroner Figur 160 Netto driftsutgifter tilbud til personer med rusproblemer (f243) per innbygger år. Konsern. Justert til 2015-kroner Figur 161 Andel sosialhjelpsmottakere (i alt) av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 162 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 163 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 164 Antall sosialhjelpsmottakere i alt og snitt per måned Figur 165 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere år. Prosent * Figur 166 Stønad (bidrag + lån) per sosialhjelpsmottaker. Konsern. Kroner Figur 167 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder Figur 168 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder Figur 169 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent Figur 170 Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp (6 mnd eller mer): Andel med sosialhjelp eller trygd som hovedinntekt. Prosent Figur 171 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 eller 10 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent Figur 172 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: AVdir) Figur 173 Sykefravær (f242/f243/f273/f276)* Figur 174 Antall barn i familier som mottok sosialhjelp Figur 175 Andel arbeidsledige år. Prosent Figur 176 Andel sosialhjelpsmottakere med kurs gjennom introduksjonsordningen som arbeidssituasjon. Prosent Figur 177 Antall bosatte flyktninger per innbyggere Figur 178 Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år Figur 179 Brutto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr mottaker Figur 180 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere - tidsserie

206 Figur 181 Søknadsutvikling - sammenliknet med eget volum. Femårsperiode Figur 182 Tilsyn i prosent av nye byggesaker Figur 183 Godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere. Tidsserie Figur 184 Godkjent areal pr 1000 innbyggere. Tidsserie Figur 185 Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Tidsserie Figur 186 Andel mangelfulle søknader. Tidsserie Figur 187 Innbyggere pr bygning Figur 188 Brutto driftsutgifter konsern pr vedtak (F304). Tidsserie Figur 189 Andel vedtak innenfor frist. Tidsserie Figur 190 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker. Tidsserie Figur 191 Sykefravær Figur 192 Totale gebyrinntekter bygge og delesaksbehandling. Tidsserie Figur 193 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig. Tidsserie Figur 194 Aldersfordeling på kommunens innbyggere Figur 195 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Figur 196 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger Figur 197 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning Figur 198 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i Figur 199 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger Figur 200 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger Figur 201 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er ikke medregnet i nevneren) Figur 202 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) Figur 203 Energiforbruk i kilowatt per kvm Figur 204 Vedlikeholdsutgifter per kvm

207 7.2 Tabeller Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 2016-kroner Tabell 9 Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Tabell 13 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 14 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 15 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for Kommunehelsetjenesten Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Tabell 18 Sammendrag, tall for flyktninger/introduksjonsordningen Tabell 19 Tall for flyktninger/introduksjonsordningen Tabell 20 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil byggesak Tabell 21 Indikatorsett byggesak Tabell 22 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning Tabell 23 Areal formålsbygg Konserntall fra KOSTRA

208 208 ISSN X