1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt , ,0-3,9-4,5 2,4-5,5 1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Kristiansands brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 558 mill. kroner, noe som utgjorde 8,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 7,3 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,1 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 132 mill. kroner. Dette utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 43 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 30 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 248 mill. kroner, noe som utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde renteutgiftene 4,5 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdragsutgifter på 289 mill. kroner i Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,4 pst i Kristiansand hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Kristiansand et netto driftsresultat på 152 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,4 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på 83 mill. kroner eller 1,3 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter og økte netto avdrag trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter på 353 mill. kroner, noe som utgjorde 5,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i Overskudd eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Kristiansand et overskudd før lån på 88 mill. kroner eller 1,4 prosent av driftsinntektene. De to foregående årene hadde Kristiansand underskudd før lån. Endringen fra underskudd til overskudd før lån i 2015 kom som følge av høyere brutto driftsresultat, reduserte renteutgifter og reduserte netto investeringsutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,7 3,4 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,8 1,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1-27,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5-11,9 Herav fin tap Nto avdrag ,1 5,8 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,4-3,4 9. Tilskudd, refusjon, salg ,4-1,0 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 32 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 12 mill. kr i 2014 og 17 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Kristiansands brutto driftsresultat 1,4 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4-1,1-0,1-1,0-0,9 3,6 3,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Kristiansands renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Kristiansand 1,1 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Kristiansands renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Kristiansand 0,1 prosentenheter eller om lag 7 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag endret seg ikke i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Kristiansand 1,0 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Kristiansands netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Kristiansands netto driftsresultat 0,9 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men Kristiansands netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Kristiansands netto investeringsutgifter 3,6 prosentenheter eller om lag 230 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Kristiansand hadde lavere underskudd 1 før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 og I 2015 var Kristiansands underskudd før lån 3,7 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere lavere investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Kristiansands underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned, at renteinntektene gikk ned og at netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 65 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 30 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 20 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 1 Kristiansand hadde i 2015 et overskudd før lån på 1,4 pst av driftsinntektene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et underskudd før lån på 2,4 pst av driftsinntektene. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2015 er Kristiansand havn KF, Kristiansand parkeringsselskap KF, Kristiansand boligselskap KF, Tronstadvann interk vann IKS 2 (85 prosent), Interkomm arkiv i Vest-Agder IKS (12,64 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Kristiansand revisjonsdistrikt IKS (73,3 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest-Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent), Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent) og Konsesjonskraft IKS (0,07 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Fredrikstad, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2.1 Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 67,6 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,9 27,3 27,8 3,5 2,7 3,6 29,7 25,6 34,5 37,9 44,3 34,1 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Kristiansand kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og en høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 37,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,3 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Kristiansand sto for 4,3 prosent av inntektene og 11,3 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 6,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 29,7 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 25,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 9

10 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Kristiansand hadde noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2014 økte de frie inntektene i Kristiansand med 4,1 prosent, mens veksten var på 3,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 3,6 pst for Kristiansand, 5,2 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Kristiansand en vekst på 7,9 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,1 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,6 5,2 3,4 Skatt i alt ,0 6,8 6,3 Inntekt/formue ,5 4,8 5,9 Eiendom ,2 54,4 10,6 Andre ,3 0,0 1,7 Rammetilskudd ,8 2,5 0,7 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,5 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 4,8 prosent. Kristiansand hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 1,2 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 5,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 54,4 prosent 4, og en økning i skatter i alt på 6,8 prosent. Kristiansand hadde lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere vekst enn kommunene i resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 3 Beløpene i 2014 og 2015 er henholdsvis kroner og kroner. 4 ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 6,3 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Kristiansands nominelle vekst i frie inntekter på 4,1 prosent i 2014 blir redusert til 1,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 1,0 prosent. I 2015 hadde Kristiansand en vekst på 0,7 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 1,2 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter på 1,7 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 2,2 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn sterkere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Kristiansand økte utgiftene til lønn med 6,1 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 4,7 4,0 Sosiale utgifter ,5-0,2 1,7 Lønn inkl. sos utg ,1 3,6 3,6 I 2015 hadde Kristiansand lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 5. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst i 2015 på om lag 3 prosent og om lag ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Kristiansand en samlet årsverksvekst på om lag 3½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 5 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Kristiansand hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var brutto driftsresultat i Kristiansand 8,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 8,7 8 7,4 7,3 7,3 6,9 6,4 6, ,4 5, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat gikk opp fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Kristiansand i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. Når Kristiansand hadde en økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, gjenspeiler dette at driftsinntektene økte sterkere enn driftsutgiftene. Kristiansand hadde en økning i driftsinntektene på 3,4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,4 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 1,9 prosent i Kristiansand og 2,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 13

14 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,3-3,8-4,1-3,9-4,0-5,7-6,0-6,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Kristiansand hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand økning i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Kristiansand netto finansutgifter tilsvarende 6,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 6,0 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,3 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansands økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, i hovedsak skyldtes nedgang i renteinntekter og finansielle gevinster, mens reduserte renteutgifter og reduserte finansielle tap trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter hovedsakelig økte finansielle tap og lavere renteinntekter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økte netto finansutgifter Figuren viser videre at Kristiansand hadde lavere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men høyere enn kommunene i resten av landet. Kristiansand hadde finansielle gevinster i 2015 tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,8 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde I 2015 finansielle tap som utgjorde 0,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Kristiansands inntekter fra utbytte 0,7 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 15

16 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,7 1,3 2,4 3,2 1,1 3,2 2,6 1,2 2, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Kristiansand i 2013 vært 1,1 prosent lavere enn figuren viser. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde Kristiansand en klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til Økningen i Kristiansands netto driftsresultat fra 2014 til 2015 kan forklares med høyere brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 16

17 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 6. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 7. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7 1,3 2,4 3,2 1,1 3,2 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,1 0,1-0,2 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,8-1,1-1,2-1,3-1,4-1,2-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,1 0,0 0,0-1,4 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,0 0,1 1,3 0,4-0,3 1,9-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,6 1,3 2,4 1,8 1,1 3,2 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Kristiansand hadde et handlingsrom på 1,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 økte handlingsrommet i Kristiansand med 1,2 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og endring fra netto avsetning til netto bruk av bundne fond. I motsatt retning trakk økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. 6 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 7 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,9 1,5 1,0 0,5 0,1 1,3 0,4 1, ,0-0,5 0,0-0,3-0,2-0, ,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Kristiansand hadde et handlingsrom tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 1,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Kristiansand hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat, mens netto bruk av bundne fond i Kristiansand trakk i motsatt retning. Kristiansand fikk økt sitt handlingsrom mindre enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,0 13,9 12,9 15,1 13,9 15,4 13,1 12,4 14, Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Kristiansand i 2015 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Kristiansand 12,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,4 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Kristiansand nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,0 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,3 prosentenheter, mens 18

19 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Kristiansand 2013 Kristiansand 2014 Kristiansand 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 33 prosent av investeringsutgiftene i Kristiansand til bolig, om lag 27 prosent til VAR og om lag 14 prosent til grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand relativt høye investeringer innenfor bolig og relativt lave investeringer innenfor helse og omsorg. I 2015 hadde Kristiansand beløpsmessig størst økning innenfor bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor administrasjon. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig, VAR og helse og omsorg at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,0-3,6-5,3-7,3-7,2-6, ,9-10,3-10,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand gikk ned fra 2014 til 2015, og at Kristiansand hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2014 og I 2015 utgjorde Kristiansands finansieringsbehov 3,6 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,3 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Kristiansand hadde lavere investeringsutgifter og høyere investeringsinntekter. Lavere netto driftsresultat og lavere premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-5,0-3,6-7,3-10,0-5,3-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,7 1,3 2,4 3,2 1,1 3,2 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,0-13,9-12,9-13,9-15,1-15,4-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,3 7,8 7,5 3,3 4,7 6,3 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,3-0,2-0,5 0,0-0,7 0,5 0,1-1,2 0,9 Nedgangen i finansieringsbehov i Kristiansand fra 2014 til 2015 skyldtes økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter, mens reduserte investeringsinntekter og økt negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til Kristiansand hadde mindre reduksjon i finansieringsbehovet fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene kan dette forklares med at Kristiansands netto driftsresultat økte mindre, og at endringene i investeringsinntekter og premieavvik bidro til å øke finansieringsbehovet i Kristiansand mens disse faktorene bidro til å redusere finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -5,5-0,4 1,4-4,0-5,9-2,4-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 7,4 7,3 8,7 6,4 4,4 7,3 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt -1,2-1,6-1,8 0,1 0,0-0,6-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,7-6,1-5,5-10,6-10,4-9,1-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Kristiansand hadde et overskudd før lån tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,4 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 8 har vært i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,6 7,3 9,0 12,2 7,3 7,9 8,2 9, , Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Kristiansand netto bruk av lån på 5,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,3 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned både for Kristiansand og de øvrige ASSSkommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 8 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,3-5,0-3,6-7,3-10,0-5,3-7,2-8,9-6,1 Nto lån 10,6 7,3 5,1 9,0 12,2 7,3 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 0,3 2,4 1,5 1,7 2,2 2,0 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Kristiansand hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto anskaffelse av midler på 2,4 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 9. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en økning fra 2014 til Også de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -82 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -54 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-53,5-54,2-56,9-58,8-58, ,9-88,3-85,7 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 9 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,6 61,4 62,2 64,5 65,1 63,4 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,9 147,1 144,1 115,6 122,0 116,8 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,3-85,7-81,9-51,2-56,9-53,5-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Kristiansand netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 4000 mill. kroner og gjeld på om lag 9300 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en økning i netto fordringer på om lag 60 mill. kroner. Økningen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 120 mill. kroner og økte fordringer på om lag 180 mill. kroner. Kristiansand hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -28 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -27 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -1 prosentenhet skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSSkommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Kristiansand har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Kristiansands utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Kristiansands utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,992 Grunn skole 0,921 0,918 Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin 1,195 Sos tjenest 1,063 Barne vern 1,048 Barne hage 0,872 Admin 0,976 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Kristiansand i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,976. Det betyr at Kristiansand hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 3,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, barnevern og grunnskole, mens det var nedgang innenfor barnehager. Det var innenfor administrasjon, kommunehelse og pleie og omsorg at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 22,8 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2014 var utgiftsbehovet 22,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes at Kristiansand ikke har smådriftsulemper. Det var innenfor sosiale tjenester, barnevern og barnehager at Kristiansand hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosiale tjenester lå 19,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 16,7 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosiale tjenester i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd, relativ stor opphopning av skilte og separerte, arbeidsløse og innbyggere med lav inntekt og at Kristiansand er en relativt stor kommune med mange innbyggere. Innenfor grunnskole hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 0,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 2,4 prosent under landsgjennomsnittet. 25

26 Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand har relativt korte reiseavstander og at Kristiansand ikke har smådriftsulemper. Innenfor pleie og omsorg hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 7,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 8,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand relativt få innbyggere over 67 år, har relativt korte reiseavstander og at Kristiansand ikke har smådriftsulemper. Innenfor barnehager hadde Kristiansand et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 4,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 6,1 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har sammenheng med at Kristiansand relativt mange innbyggere 2-5 år og har relativt mange innbyggere ned høyere utdanning. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på 7 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,2 prosent. For Kristiansand vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Kristiansand med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Kristiansand forventes å bli litt høyere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem 26

27 mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde Kristiansand noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 117,5 115,0 112,5 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 95,0 92,5 90,0 87,5 85, år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 320 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 8 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 850 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 140 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 350 personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 6 ½ prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 430 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 70 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 263 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 27

28 Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 20 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 260 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 19 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 120 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 20 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 91 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 7 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 220 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 35 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år opp med 21 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Kristiansand. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 28

29 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Kristiansand går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Kristiansand. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter må øke med om lag 8 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 12 prosent, innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 8 prosent og det er forventet en økning på 5 prosent innenfor barnehager. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 68 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 34 mill. 29

30 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 18 mill. kroner til grunnskole, om lag 8 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 7 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,4 Pleie/oms ,8 Helsetjeneste ,2 Sosialtjeneste ,1 Barnevern ,9 Barnehager ,4 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 56 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 30 mill. kroner, grunnskole om lag 20 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 3 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og beregnet utgiftsbehov for Kristiansand korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 30

31 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Kristiansands disponible inntekt om lag 840 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 75 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 1,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. 31

32 Kristiansands netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2015 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 150 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 140 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Kristiansand ned med om lag 280 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag 530 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned om lag 380 kroner. Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 160 mill. kroner. Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 100 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Kristiansand høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 180 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. 32

33 I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 140 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 10 mill. kroner. I Kristiansand utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 160 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Kristiansands netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 940 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 740 kroner per innbygger og innenfor barnehager som hadde en økning på om lag 340 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor administrasjon med om lag 170 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0-16,0-18,0-20,0-5,1 Sum IS -1,2 Grunn skole -8,1 Pleie og oms -6,0 Helse tjeneste 0,0 Komm medfin 4,9 Sosial tjeneste -17,1 Barne vern Barne hage -2,0-1,5 Admin Samlet sett lå Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern tjenester lå 17,1 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 8,1 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosiale tjenester 4,9 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført 33

34 på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Kristiansand fremgår av figur 26. Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 336 VAR 23 Fysisk plan 170 Kultur idrett 9 Kirker -171 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm 7 17 Ikke komm ansv -135 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 120 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 10 mill. kroner eller 4,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 380 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig med om lag 400 kroner per innbygger. I 2015 hadde Kristiansand beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor samferdsel. Kristiansands netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 170 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner. Kristiansand hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor VAR og kultur og idrett. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 340 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 30 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Kristiansand i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag 840 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 840 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom 34

35 Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Kristiansand en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 140 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Kristiansand en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag 910 kroner per innbygger eller om lag 80 mill. kroner i alt. Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Kristiansand hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og til sosiale tjenester. Motsatt hadde Kristiansand en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsutgifter til barnevern. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Kristiansands netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Kristiansands inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag 910 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 35

36 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Kristiansands produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Kristiansands produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Kristiansands produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 1,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 5,1 prosent over ASSS-snittet og innenfor barnevern med 4,7 prosent over. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 9,7 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,962 1,262 1,108 0,839 1,137 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,013 Sum 1,083 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Kristiansand 8,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,4 prosent lavere. Det var innenfor pleie og omsorg, barnevern og kommunehelse at Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon innenfor sosiale tjenester og grunnskole. Kristiansands effektivitet innenfor pleie og omsorg var 26,2 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 5,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere. Kristiansands effektivitet innenfor sosiale tjenester var 16,1 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor sosiale tjenester var 9,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,6 prosent høyere. Kristiansands produksjon innenfor grunnskole var 2,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 3,8 prosent under ASSS-snittet. 36

37 Kristiansands produksjon innenfor barnehager var 2,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,3 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Kristiansand hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Kristiansand 6,6 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Kristiansand gikk opp med 3,2 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 9,5 prosent, innenfor kommunehelse med 4,8 prosent og innenfor pleie og omsorg med 3,6 prosent. Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,1 3,1-1,0 0,6 1,5 Pleie og omsorg 3,6 1,8 1,9-3,0 6,7 Helsetjeneste 4,8 1,0 3,8 4,3 0,5 Barnevern 9,5 4,0 5,5 4,8 4,7 Barnehager 2,2-1,3 3,6 2,4-0,2 I alt 3,2 1,6 1,6 0,0 3,2 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Kristiansand med 1,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Kristiansand økte 1,6 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 4,0 prosent og innenfor grunnskole med 3,1 prosent. Innenfor barnehager gikk utgiftsbehovet ned med 1,3 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 5,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet, innenfor kommunehelse var det en økning på 3,8 prosent og innenfor barnehager gikk produksjonen opp med 3,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Innenfor grunnskole gikk produksjonen ned med 1,0 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Kristiansand gikk opp med 3,2 prosent var brutto driftsutgifter 10 reelt sett uendret fra 2014 til Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 3,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 6,7 prosent og innenfor barnevern med 4,7 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor barnehager med 0,2 prosent. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Kristiansand for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Kristiansands score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,977 0,970 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn 0,983 Eksamen 1,011 1,011 Grunnsk poeng Lærings miljø 0,756 0,971 Plass i SFO Sum grunn skole Kristiansand ASSS-snitt 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 39

40 I 2015 var Kristiansands produksjon innenfor grunnskole 2,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 24,4 prosent under ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatorene grunnskolepoeng og læringsmiljø som begge lå 1,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 2,1 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO mest opp med 4,0 prosent, indikatoren elever og læringsmiljø gikk opp med 2,9 prosent og indikatoren elever og grunnskolepoeng gikk opp med 2,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og grunnskolepoeng, elever og eksamen og elever og nasjonale prøver. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Kristiansand ASSS Elever og nasj 5.tr 1,6 1,7 Elever og nasj 8.tr 0,2 1,9 Elever og eksamen 2,3 1,9 Elever og grskpoeng 2,8 2,2 Elever og lærmiljø 2,9 2,0 SFO 4,0 1,3 Sum 2,1 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 1,037 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,2 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 6,6 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 6,9 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,7 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,5 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,8 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,4 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Kristiansand Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen med spesialundervisning er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet Årstimer til spesialundervisning er 11 prosent høyere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene Kristiansand har et sykefravær som er 14 prosent lavere enn gjennomsnittet Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 er det kun en mindre nedgang i driftsutgiftene når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Kristiansand ressursbruk som er 4 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er 1 prosent høyere enn i ASSS-nettverket. Den er noe høyere enn for gjennomsnittet på og trinn, men noe lavere på trinn. Skolene er mindre enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser trekker i retning lavere utgifter, mens skolestørrelse trekker i motsatt retning. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,6 prosent, 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en stadig lavere andel med spesialundervisning i Kristiansand.1-4. trinn hadde en liten økning siste året, mens trinn hadde en nedgang. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 11 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet. De som får spesialundervisning, får langt fler timer enn i andre kommuner, noe som er en profil på spesialundervisningen som mange mener gir god kvalitet. Sykefraværet er på 6,9 prosent. Det er 16 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Lavt sykefravær kan gi lavere utgifter. Kommunen har en lavere andel barn med innvandrerbakgrunn enn gjennomsnittet for nettverket. Befolkningen i Kristiansand har en høyere andel personer med videregående eller høyere utdanning enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er samtidig høyere enn landet som helhet. Læringsresultatene er noe svakere i Kristiansand enn snitt ASSS. Resultatene har gått ned for alle trinn fra 2014 til Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Kristiansand har en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. 42

43 Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger 1 961,- kroner over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 533,- kroner lavere enn i Kostnader til skolelokaler ligger under gjennomsnittet og har sunket noe fra 2014til Ressursbruksindikatoren, som tar hensyn til utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser at Kristiansand bruker 3 prosent mer enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Kristiansand har gruppestørrelse 1 prosent over snitt ASSS når vi ser på alle trinn under ett. På har gruppestørrelsen sunket med 0,4 prosentpoeng siste året trinn og trinn har liten nedgang i gruppestørrelsen. Kristiansand har forholdsvis små skoler med 284 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnittet er 337 elever per skole. Totalt var det 84 flere elever per skole i 2015 enn i 2014, og kommunen fortsetter å øke kapasiteten på skolene for å få flere elever per skole. Spesialundervisning: 6,6 prosent av elevene i Kristiansand får spesialundervisning, dette er under gjennomsnittet på 7,4 prosent. Andelen er noe lavere enn i Andel elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 4,2 prosent, og det er en økning fra året før. Samtidig har andelen på trinn sunket, og er på 9,1. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 144 timer hver, dette er 11 % høyere enn gjennomsnitt ASSS på 129 timer. Det betyr at det er relativt få elever, men de som får spesialundervisning har mange timer. Kristiansand bruker 18,1 prosent av antall lærertimer totalt til spesialundervisning. Det er over gjennomsnittet for ASSS-nettverket, og en markant økning fra Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Kristiansand har sunket fra 8,1 prosent i 2013 til 6,9 prosent i Snitt sykefravær i nettverket er 8 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultatene på nasjonale prøver er under gjennomsnittet for ASSS-nettverket på alle trinn. På 5. trinn har Kristiansand den laveste andelen elever på nivå 3-5 av alle ASSS-kommunene. Det er en nedgang på nasjonale prøver fra 2014 til 2015 på alle trinn. Den sterkeste nedgangen var det for resultatene på engelsk. Resultatene på eksamen er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, men i norsk er resultatene bedre i 2015 enn i Læringsmiljø, elevundersøkelsen Kristiansand skårer som gjennomsnittet for ASSS-nettverket når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring». Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Kristiansand har 15 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 13,6, men en nedgang fra

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 1,017 Korr opphold timer Andel pedag utdann 1,038 1,035 Leke/ oppholds areal 1,021 Sum barne hage Kristiansand ASSS I 2015 var Kristiansands produksjon innenfor barnehager 2,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 3,8 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 3,5 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 2,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 16,6 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer viste nedgang på 0,1 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Kristiansand ASSS Korr opphold timer -0,1 0,3 Antall m/pedag utdann 16,6 15,3 Leke/ oppholds areal 0,8 0,6 Sum barne hage 2,2 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / (Årsverk i alt kommunale barnehager.) Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator KRI Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,989 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 78,0 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,9 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 73,7 77,8 69,2 89,5 46,6 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 39,2 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 48,2 46,3 39,9 55,2 10,4 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 13,5 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 5,0 5,4 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH KRI Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 5 prosent under gjennomsnittet for ASSS kommunene Kristiansand har en lavere andel 1-2 åringer med barnehageplass, 5 prosent lavere enn gjennomsnittet. Andel med godkjent barnehagelærerutdanning er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursindikatoren at Kristiansand fortsatt bruker mindre ressurser i forhold til gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået. Lavere dekningsgrad for 1-2 åringer, og en lavere bemanningstetthet enn gjennomsnittet gir lavere utgifter. En høyere andel med barnehagelærerutdanning, og annen pedagogisk utdanning, enn gjennomsnittet for nettverket øker utgiftsnivået i Kristiansand. Det samme gjør sykefraværet, som er høyere enn gjennomsnittet. Alt i alt har Kristiansand netto driftsutgifter som er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høye andelen medarbeidere med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning borger for god kvalitet i barnehagene. Bemanningstettheten og sykefraværet kan utfordre kvaliteten. Foreldrenes vurdering av kvaliteten har vi ikke data for. En positiv utvikling knyttet til kvaliteten er at andel med barnehageutdanning og pedagogisk utdanning har økt og sykefraværet har gått ned det siste året. Dekningsgrader I Kristiansand har andelen 1-2 åringer i barnehage tradisjonelt vært lav. Den er i 2015 på 78 prosent, noe som fortsatt er lavt, 5 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samtidig er det en økning fra 2014 på 1,2 prosentpoeng. Dekningsgraden for 3-5-åringer er 97,9 prosent. Noe som er rett i overkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene har økt med 1,9 krone fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene økt med 0,6 kroner. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 46,6 kroner. En større økning enn gjennomsnittet kan ha sammenheng med at Kristiansand har hatt en økning i bemanningstettheten, mens gjennomsnittet for nettverket har vært uendret. Kommunen har også hatt en sterkere vekst i andelen med annen pedagogisk utdanning enn gjennomsnittet. På tross av en større økning i enhetskostnader enn gjennomsnittet, har Kristiansand enhetskostnader som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 47

48 De private barnehagene i Kristiansand har en høyere bemanningstetthet enn de kommunale barnehagene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er noe over gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage har steget til 10,4 prosent, og har vært økende de siste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 11,5 prosent i

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,20 1,15 1,155 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 1,049 1,035 1,068 1,006 1,047 Kristiansand ASSS 0,85 0,80 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2015 var Kristiansands produksjon innenfor barnevern 4,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 15,5 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 6,8 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 9,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 23,2 prosent, indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan opp med 22,9 prosent og 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 49

50 indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 21,4 prosent. Indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 3,3 prosent. Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Kristiansand ASSS Undersøkelser 21,4 9,3 Tiltak barn ikke plassert 9,1 2,7 Tiltak barn plassert -3,3-2,9 Behandl under 3 mndr 23,2 17,0 Tiltak barn med plan 22,9 3,5 Sum barnevern 9,5 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 34 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Kristiansand 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,883 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,1 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,6 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,5 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 67,9 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 25,9 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 13,0 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Barneverntjenesten i Kristiansand fremstår som lavt prioritert ut fra ressursbruksindikatoren. Kommunen har hatt få undersøkelser sammenlignet med nettverket, men har hatt en stor økning i andel undersøkelser de siste to årene. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder er blant de høyeste i nettverket og dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt. Egenproduksjon av tiltak, aktiv bruk av samarbeidspartnere og nettverk gir svært lave enhetskostnader til barn som ikke er plassert (f 251). Prioritering og behov Kristiansand kommune har en ressursindikator på 88, noe som betyr at kommunen bruker 12 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen er også lavere enn snittet i nettverket, 12 % under snitt. Dette indikerer en lav prioritering av barneverntjenester. Lave netto driftsutgifter pr innbygger skyldes i hovedsak lave enhetskostnader til tiltak. 51

52 Dekningsgrad Kommunen har i lang tid vært blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med undersøkelse. De to siste årene har vi sett en økning på denne indikatoren, og kommunen ligger nå på snittet blant ASSS-kommunene. Økningen i andel barn med undersøkelser er en styrt endring ut fra klare signaler fra fylkesmannen om at færre meldinger skal henlegges. Fra 2014 ble derfor en høyere andel meldinger undersøkt. Vesentlig flere undersøkelser har kun ført til en liten økning i andel barn med tiltak. Andel barn som er plassert i forhold til innbyggere i målgruppa er vesentlig redusert fra 2013, og Kristiansand ligger nå rett under ASSS-snitt på denne indikatoren. Årsaken til reduksjonen er ifølge kommunen delvis et økt fokus på å finne andre løsninger enn plassering, et spesielt fokus på tiltaksarbeid i familiens nettverk og dels tilfeldigheter. Om lag 15 % av de plasserte barna er enslige mindreårige flykninger. Reduksjonen i antall plasserte barn har gitt en dreining av kommunenes tiltaksprofil og andelen barn som får hjelp i hjemmet er nå økende. Arbeidet med spe- og småbarn er prioritert høyt i barneverntjenesten i Kristiansand etter at det ble etablert et spe- og småbarnsteam for fem år siden. «Andel barn 0-5 år med tiltak» er stabilt blant de med høyest andel i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 5 % under ASSS-snitt, og dette er noe lavere enn i Lavere enhetskostnader skyldes økningen i andel barn med undersøkelse. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er 34 % under ASSS-snitt og blant de laveste i nettverket. Enhetskostnaden pr barn har økt fra 2014, dette skyldes lønnsmidler knyttet til oppbygging av egen tiltaksenhet. Denne enheten skal produsere tiltak til barn, ungdom og familier og skal benyttes fremfor å kjøpe eksterne tjenester. Kjøp av eksterne tjenester er redusert fra Kommunen har for øvrig et tett samarbeid med andre hjelpeinstanser som benyttes spesielt rettet mot ungdom, dette bidrar også til lavere enhetskostnader på f 251. Kommunen har hatt fokus på ikke å bruke dyre kompenserende tiltak, men satser på nettverksarbeid. Kristiansand har lave netto driftsutgifter pr barn som er plassert, 10 % under ASSS-snitt. Kommunen har hatt en økning i disse utgiftene, i likhet med nettverket. Økningen er knyttet til kjøp av tjenester. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel barn med utarbeidet plan ligger på snitt med nettverket, og dette er en stor økning fra Et internt kontrollsystem har bidratt til dette gode resultatet. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder har vært stabilt høyt de siste tre år, og kommunen ligger nå 8 % over ASSS-snitt. Dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt, og tjenesten holder dermed kvaliteten på et høyt nivå samtidig som produktiviteten øker. Tjenesten har hatt et høyt sykefravær over flere år, og over er over gjennomsnittet i nettverket. Kommunen har arbeidet systematisk for å redusere sykefraværet, og gjort flere grep for å bedre arbeidsmiljøet, resultatet er 13 % sykefravær mot 15,7 % i Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: - Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) - Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Kristiansand 1,5 1,4 1,433 1,3 1,227 1,2 1,1 1,0 0,9 1,094 1,005 0,891 1,140 1,034 0,849 1,037 Kristiansand ASSS 0,8 0,7 0,6 Lege timer per uke Reserve kap Fysio timer fastlege per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund 1. Sum helse opptil 4 år skole trinn I 2015 var Kristiansands produksjon innenfor kommunehelse 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 43,3 prosent over ASSS-snittet, indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 22,7 prosent over ASSS-snittet og indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 14,0 prosent over. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 lå 25,1 prosent under ASSS-snittet og indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 10,9 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 4,8 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,8 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest opp med 35,4 prosent, indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 16,9 prosent og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk opp med 16,8 prosent. Indikatoren timer per uke av fysioterapeuter gikk ned med 4,8 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Kristiansand Kristiansand ASSS Legetimer per uke 4,4 2,0 Reservekap fastlege 0,0-0,9 Fysiotimer per uke -4,8 0,8 Årsv ergoterapeut 35,4 8,3 Svangerskaps ktr 16,8 2,0 Hjembesøk nyfødte 1,5 0,6 Helseund opptil 4 år 5,5-3,6 Helseund 1. skole trinn 16,9 16,9 Sum helse 4,8 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. 54

55 Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Kristiansand kommune Indikator Kristiansand 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,978 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,1 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 37,9 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 19,3 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,5 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,7 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,7 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,0 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,0 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 5,17 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 2,50 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,5 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,7 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,0 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,5 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,26 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 4,7 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) Ikke data 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb 53 Ledig listekap % ant innb 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Kristiansand har hatt en vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten totalt på 11,1 % fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 5,8 %. Veksten i utgiften til helsestasjons- og skolehelsetjenesten var på 8,8 %, og her var ASSS-snittet 6,1 %. På området diagnose, behandling og rehabilitering var veksten på 8,5 %, mens ASSS-snittet var 5,5 %. Utgiftene til forebyggende arbeid er økt med 50,5 %. Denne økte innsatsen har ført til at ressursbruksindikatoren har økt fra 8 % under snitt i 2014 til 2 % under i Det samme gjelder netto driftsutgifter. Årsverksinnsatsen er økt betydelig. Det gjelder spesielt årsverk ergoterapeuter, årsverk på helsestasjon 0-5 år og i skolehelsetjenesten. KOSTRA-indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år viser også økning og Kristiansand er 31 % over ASSS-snitt og høyest av alle ASSS-kommunene på denne indikatoren. Det gjelder også indikatoren årsverk i skolehelsetjenesten totalt pr innbygger 6-20 år, hvor kommunen var 59 % over snitt. Ressurstilgangen er et tydelig tegn på kommunens prioritering av tidlig innsats og forebygging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Kristiansand har høy og stabil andel på gjennomførte hjemmebesøk/konsultasjoner/kontroller til barn. Den målte produksjonen er imidlertid redusert betydelig fra 2014 til 2015, og her er kommunen nå lavest i nettverket. Årsaken til dette er at det er 58

59 vanskelig for Kristiansand å få høyere andeler på indikatorene for konsultasjoner som finnes i KOSTRA. Den økte ressursinnsatsen slår derfor ikke ut i økt produktivitet på de aktivitetene som måles i KOSTRA og som brukes i beregningen av målt produksjon. Kristiansand hadde en bred redegjørelse om denne satsingen i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet i fjor. Kommunen har ikke kommet med mer informasjon i år når det gjelder f.eks. resultater av satsingen. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,7 1,6 1,566 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,139 1,032 1,112 1,185 1,036 1,214 1,051 1,0 0,9 0,8 0,7 0,683 0,825 0,755 Kristiansand ASSS 0,6 0,5 0,4 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Kristiansands produksjon innenfor pleie og omsorg 5,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 56,6 prosent over ASSSsnittet, indikatoren timer støttekontakt som lå 21,4 prosent over og indikatoren timer omsorgslønn som lå 18,5 prosent over. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren oppholdstimer tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 31,7 prosent under ASSS-snittet, indikatoren fysioterapeuttimer per uke 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 som lå 24,5 prosent under og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon som lå 17,5 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Kristiansand har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Kristiansand opp med 3,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Kristiansand gikk indikatoren fysioterapeuttimer per uke mest opp med 34,7 prosent, indikatoren legetimer per uke gikk opp med 31,4 prosent, indikatoren timer hjemmesykepleie gikk opp med 15,8 prosent og indikatoren timer omsorgslønn gikk opp med 10,6 prosent. Indikatoren timer støttekontakt gikk ned med 7,7 prosent og indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon gikk ned med 4,4 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Kristiansand ASSS Tidsbegr oppholddøgn -4,4-7,8 Langtid oppholddøgn 0,2 0,5 Lege timer 31,4 4,4 Fysiotimer 34,7 0,3 Enerom 1,5 0,9 Timer prakt bistand -2,3 1,6 Timer hjsyk pleie 15,8 1,3 Timer oms lønn 10,6 1,9 Timer dag sent 0,7 2,7 Timer støttekontakt -7,7 1,0 Sum pl / oms 3,6 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. 61

62 Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 62

63 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator KRI 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 0,882 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,89 1,82 1,62 1,98 1,72 1,70 1,59 1,94 73,8 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,45 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 15,6 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 30,9 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 14,0 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 55 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 75 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,63 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 10,4 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 85 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Kristiansand har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 88 % av ASSS-gjennomsnitt. Dette er nest lavest av ASSS-kommunene. Tjenesteprofilene for Kristiansand viser en kommune som har lavere ressursinnsats til hjemmetjenester både for aldersgruppene 0-66 år og for de som er 67 år og eldre enn ASSS-snitt. Dette kommer i hovedsak til uttrykk i lavere utgifter pr mottaker. Kommunen ligger lavest blant ASSS-kommunene på 63

64 nettoutgift hjemme-tjeneste pr. mottaker i den yngste aldersgruppen. Kommunen har en høyere andel under 67 år som mottar tjenester enn snitt ASSS og en høyere andel i gruppen mellom 67 og 79. I gruppen over 80 år har Kristiansand en lavere andel tjenestemottakere enn snitt ASSS. Profilbildet for Kristiansand har vært uendret over flere år. Når det gjelder tjenester til utviklingshemmede, ligger Kristiansand lavest blant ASSS-kommunene både når det gjelder utgifter til bolig pr. beboer og utgifter pr. utviklingshemmet. Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. KRI Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at Kristiansand i 2015 hadde en ressursinnsats til hjemmetjenester på 94 % av gjennomsnitt ASSS. IPLOS-registreringen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestebrukerne under 67 år var 4 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, altså at tjenestemottakerne i snitt er noe mer hjelpetrengende i Kristiansand enn i andre ASSS-kommuner. Netto utgifter pr mottaker av hjemmebaserte tjenester under 67 år var på 54 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er lavest av ASSS-kommunene. Grunnlagstallene viser at Kristiansand tildeler færre timer pr uke pr bruker enn gjennomsnitt ASSS. For aldersgruppen 0 49 år ble det i 2015 tildelt det om lag 5 timer færre pr. bruker pr. uke og i aldersgruppen år omlag 2,5 timer færre pr. uke. Blant innbyggere 0-66 år er det en høyere andel innbyggere som mottar hjemmetjenester og tjenester i institusjon i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS. Forklaringen på dette er at andelen som mottar hjemmebaserte tjenester er høy; kommunen er en av de to med høyest andel i ASSS. Kristiansand har en høy andel utviklingshemmede over 16 år. Kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet når det gjelder andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. bolig er i % under ASSS-snittet og lavest blant kommunene. Kommunen har over flere år hatt fokus på en mer effektiv drift av bofellesskapene, og dette kan bidra til å forklare utgiftsnivået. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Kristiansand kommune i 2015 brukte 74 % av snitt ASSS. 64

65 Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem KRI Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Kristiansand ligger lavere enn gjennomsnitt ASSS på de fleste av indikatorene. IPLOS-registreringen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år i Kristiansand har et gjennomsnittlig bistandsbehov som er likt gjennomsnitt ASSS (101 %). Indikatoren «Netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre» viser at Kristiansand har en ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre på 89 % av snitt ASSS. Netto driftsutgift til hjemmetjenester pr bruker er på 79 % av gjennomsnitt ASSS. Kommunen tildeler noe færre timer i snitt i aldersgruppen år, mens den tildeler noe mer pr. bruker pr. uke for aldersgruppen 80 år og eldre. Dette i forhold til gjennomsnittet i ASSS. Kommunen har samtidig noe færre brukere med omfattende bistandsbehov enn snitt ASSS. Dette kan bidra til å forklare hvorfor netto driftsutgift pr. bruker er lavere enn snittet. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Kristiansand ligger noe over gjennomsnittet for andel som mottar hjemmetjenester, og kommunen har 16 % lavere andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i % som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Kristiansand mot gjennomsnitt ASSS på 44,5 %. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger på 90 % av gjennomsnitt ASSS, altså markert lavere. Blant institusjonsbeboere på langtidsplass er andelen med omfattende bistandsbehov lavere i Kristiansand enn snitt ASSS - indikatoren viser at nivået i 2015 var på 89 % av gjennomsnittet. Dette kan bidra til å forklare utgiften pr. institusjonsplass. Kvalitet Kommunen ligger høyere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Kristiansand har en høyere andel legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem enn ASSS-kommunene. Denne har økt fra 0,46 timer i 2014 til 0,63 timer i Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet var lavere i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS, og PAI-registeret viser at kommunen i 2015 hadde et fravær på 10,4 % i PLO. Kommunen har hatt en reduksjon i sykefraværet siste år. 65

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Kristiansands score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,1 1,0 0,9 1,035 0,941 0,987 0,868 0,903 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,567 Kristiansand ASSS 0,3 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2015 var Kristiansands produksjon innenfor sosiale tjenester 9,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Kristiansand hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 43,3 prosent under ASSS-snittet. Lav score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år viser at Kristiansand hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Kristiansand hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 3,5 prosent over ASSS-snittet. 16 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 66

67 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 67

68 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator KRI Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,965 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,1 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,9 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,5 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,7 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 5,4 6,3 4,3 7,8 22,6 21,4 12,8 30,0 50,0 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 9,8 10,7 7,7 15,0 68

69 Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj Stø. lengde mott år Kristiansand Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Kristiansand ligger også i 2015 nært snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er fortsatt høy, men synker fra 2014 til Kommunen har en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere, noe som kan ha sin forklaring i at NAV Kristiansand har jobbet systematisk med vurdering av rett ytelse til mottakerne, og at flere har gått over på statlige ytelser enten varig eller kortvarig. Det er også noe økning i KVP, og en del av denne økningen er tidligere sosialhjelpsmottakere. Stønadslengdene ligger under snittet, men har økt noe siden forrige rapportering. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har også økt noe siden 2014, her ligger kommunen like over snittet sammenlignet med de andre kommunene i nettverket. Etter en kraftig økning i sykefraværet frem mot 2013, ligger kommunen nå godt under snittet for ASSS nettverket. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Kristiansand har et utgiftsnivå på 3 % under snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand lå i 2013 noe under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år med et beløp på kr. I 2014 er nivået økt til kr per innbygger, og i 2015 er beløpet på kr pr innbygger. Dermed ligger Kristiansand 2 % over ASSS snittet. Kommunen ligger også 2 % over snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år, en reduksjon fra kr i 2014 til kr i 2015 (i 2013 var beløpet kr 1 602). Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år ligger Kristiansand 16 % under snittet for ASSS kommunene (kr 664). I 2015 mottar 4,1 % av innbyggerne i aldersgruppen år i Kristiansand sosialhjelp, og kommunen ligger dermed 10 % over ASSS-snittet på indikatoren. Tallet er stabilt, samme andel mottakere som i Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er høyest i nettverket, 24 % over snittet. Kommunen har redusert andelen fra 2014 hvor den var 7,3 % til 6,9 % i Den er dermed nede på samme nivå som i 2012 (6,9 %). Kristiansand ligger omtrent på snittet på andelen mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år har økt og ligger nå på 3,7 %, og nærmer seg nivået for 2012 hvor tilsvarende tall var 4,0. 69

70 Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (lån + bidrag) per mottaker med økonomisk sosialhjelp ligger 2 % under snittet for ASSS. Det er en økning i enhetskostnadene siden forrige år (fra rapporteringsåret ) med kr pr mottaker (fra kr i 2014 til kr i 2015). Indikatoren vil liksom andre styringsdata i rapporten kunne påvirkes av ulik føringspraksis i kommunene. Her vil for eksempel de kommuner som fører utbetaling av ventestønad til flyktninger på særskilte kommunale reglement trolig få en høyere stønadsutbetaling per mottaker da de ikke får fordelt stønaden på rett antall deltakere. De kommuner som klientfører all ventestønad som økonomisk sosialhjelp vil trolig få en lavere utgift pr mottaker pga. av at stønad som gis i kun en kort periode i påvente av introduksjonsstønad (ca. 3 mnd), blir fordelt utover alle mottakere. En annen faktor som vil påvirke indikatoren er selvfølgelig antallet flyktninger som mottar ventestønad, dvs. volum vil kunne ha betydning. Kvalitet og andre indikatorer Stønadslengdene er også i 2015 blant de laveste i nettverket, men de har økt siden forrige år. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 4,0 mnd. og blant de laveste i nettverket. Et sterkt resultat med tanke på at andelen mottakere innenfor aldersgruppen er høyest i nettverket. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 5,3 mnd., det er 15 % under snittet for ASSS kommunene. Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle er 22,6 prosent og like over på ASSS snittet. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er 50 %, en klar oppgang fra 2014 hvor det var kun 20 % av deltakerne som oppnådde samme resultat. Kommunen ligger nå kun 8 % under snittet for ASSS-kommunene på denne indikatoren. Kommunen lå i 2013 bekymringsfullt høyt på sykefravær sammenlignet med de andre kommunene i nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275) med 14,4 %. I 2014 var tallet 10,7 og i 2015 er det 9,8 %. Et flott resultat, Kristiansand ligger 8 % under ASSS-snittet på indikatoren sykefravær. 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 71

72 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Kristiansand Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 17,3 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 4,4 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 7,1 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 12,1 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 2,6 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Kristiansand Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Kristiansand kommune har 27 prosent flere byggesøknader pr 1000 innbyggere enn snitt i ASSSnettverket. Godkjente boligenheter pr 1000 innbyggere ligger 15 prosent over snitt og godkjent annet areal ligger 51 % under snitt. 72

73 Tilsynsgraden er lav. Kristiansand har nå bare 12,1 prosent mangelfulle søknader, og det er 59 % lavere enn nettverkssnittet. Kostnaden pr byggesak er 34 prosent under nettverkssnitt. Dette er både på bakgrunn av faktisk reduksjon i kostnader i kommunen og økende snitt i ASSS-nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Kristiansand kommune mottok 17,25 søknader pr 1000 innbyggere i Dette er over nettverkssnittet. Mens snitt-tallene for ASSS-nettverket har falt i treårsperioden, er det en stigende tendens for Kristiansands del. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Kristiansand rapporterer tilsyn i 4,42 % av sine byggesaker i Dette er betydelig under nettverkssnitt. I 10 saker gjennomførte man tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Det høye volumet i antall saker har ført til at kommunen har nedprioritert tilsyn. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. 73

74 Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. I Kristiansand ble det godkjent 7,12 nye boliger pr 1000 innbyggere i Dette er over ASSS-snittet. I treårsperioden er tallene forsiktig synkende. Andel godkjent annet areal har hatt et kraftig fall i Kristiansand, og tallet for 2015 er 406 m2 pr 1000 innbyggere. Kommunen har valgt å publisere nøkkeldata kvartalsvis/årlig for antall godkjente boligenheter og godkjent annet areal på sine nettsider. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Kristiansand er den kommunen i nettverket som rapporterer færrest mangelfulle søknader for I kommunen har andelen falt fra 22,2 til 12,1 % i treårsperioden. Kommunen har satset på høy kompetanse i tilknytning til mottakskontroll. Ved tett oppfølging av søkere er andel mangelfulle søknader nå lavest i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. Kostnadsutviklingen i Kristiansand er positiv i treårsperioden. I 2013 var gjennomsnittskostnaden kr , men i 2015 er den kommet ned i kr Denne utviklingen skiller seg sterkt fra nettverkssnittet. Kvalitet Kommunen gjør vedtak innenfor frist i 96 % av sakene i Dette er litt bedre enn snitt i nettverket. For andre sakstyper har saksbehandlingstiden sunket fra 43 dager i 2013 til 35 dager i

75 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 75

76 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag. 76

77 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,6 9,1 7,7 10,4 4,4 4,0 3,2 4, ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Kristiansand Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Kristiansand kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger noe under snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger er noe høyere enn snittet, og nest høyest av kommunene i nettverket i Når det gjelder arealet per innbygger så er dette også resultatet av en villet politikk hvor man har prioritert en desentralisert skolestruktur og gode arealer per bruker. 77

78 Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm er lavt i forhold til snittet i nettverket, også når vi ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg. Når det gjelder FDV-kostnadene så har Kristiansand Eiendom jobbet hardt og målrettet over mange år for å holde kostnadene knyttet til forvaltning nede og redusere driftsutgiftene. Blant annet er det gjennomført vesentlige effektiviseringstiltak innenfor energi og renhold. Energiforbruket er lavere enn snittet i ASSS, lavest i nettverket, så her jobbes det godt og systematisk. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand har generelt lave kostnader til FDV sammenlignet med ASSS-nettverket. Kristiansand brukte 607 kr/kvm til FDV i Snitt ASSS er 738. Kommunen skiller seg ut ved lavere kostnader til forvaltning med (64 kr/kvm mot snittet på 71). 4 forvaltere har ansvaret for porteføljen av eide og leide formålsbygg som er på ca kvm. Kristiansand bruker 65/kvm til vedlikehold. Snittet ligger på 108. Vedlikeholdet er prioritert inn mot en avgrenset del av porteføljen. Kun planlagt vedlikehold føres som vedlikehold. Driftsutgiftene er også lave i Kristiansand (475/kvm mot snitt 554). Driftsutgiftene består blant annet av energi hvor også Kristiansand er lavere, 74/kvm mot snitt 93/kvm. Når det gjelder renhold ligger Kristiansand midt på treet (157 kr/kvm, snitt 127 kvm). Renholdsindikatoren er sannsynligvis for lav i mange av kommunene men feilføringer her vil likevel vise seg som høyere driftsutgifter. Det lave vedlikeholdsnivået representerer en åpenbar utfordring for kommunen. Kristiansand bruker 65/kvm til vedlikehold. Snittet i ASSS ligger på 108. Vedlikeholdet er prioritert inn mot en avgrenset del av porteføljen som totalt omfatter ca kvm. Siden 65 kr/ kvm fremkommer med det totale eide og leide arealet formålsbygg som nevner ( kvm) mens vedlikeholdet i praksis går til den prioriterte porteføljen er det egentlig slik at den prioriterte porteføljen er vedlikeholdt med 173 kr/kvm mens resten av porteføljen ikke blir vedlikeholdt i det hele tatt utover akutt vedlikehold og reparasjoner. Kun planlagt vedlikehold føres som vedlikehold (artene 230). I tillegg til utfordringen som gjelder formuesbevaring av ikke-prioriterte formålsbygg kommer manglende vedlikehold av kommunens bygninger som ikke rapporteres som formålsbygg (utleiebygg mv). Alle effekter er for så vidt tilsiktet. Det lave vedlikeholdet er også resultat av en prioritering men selvfølgelig ikke ønsket. Foreløpig har dette ikke gitt urovekkende signaler på tilstandsvurderingen for formålsbyggene, men situasjonen bør følges nøye. Den andre hovedutfordringen for kommunen er antagelig det høyere arealet per innbygger (4,4 kvm/innbygger) sammenlignet med snittet (4,0 kvm/innbygger). Siden areal er den viktigste kostnadsdriveren for bygg kunne sannsynligvis kommunen redusert FDV- kostnadene ytterligere ved å arealeffektivisere bygningsmassen. I noen tilfeller kan imidlertid målsettingen om arealeffektivitet komme i konflikt med andre målsettinger, blant annet knyttet til skolepolitikken. Siden arealeffektivisering enten må skje ved økt bruk (flere elever/barn/brukere inn i eksisterende bygg) eller ved nybygg er heller ikke dette noe kommunen enkelt kan gjøre på kort sikt. 78

79 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 79

80 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Kristiansand. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Figur 24 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Kristiansand Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Kristiansand innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 43 Tjenesteprofil Kristiansand Figur 44 Tjenesteprofil Kristiansand Tabeller Tabell 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Kristiansand. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Kristiansand. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Kristiansand Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Kristiansand kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand

82 82

83 83

84 84