ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I DRAMMEN KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Drammens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 322 mill. kroner, noe som utgjorde 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2011 da det var på 6,5 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2012 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 35 mill. kroner. Dette utgjorde 0,8 prosent av driftsinntektene, og er lavere enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 64 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter var på 97 mill. kroner i 2012, noe som utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. I 2011 var renteutgiftene på 167 mill. kroner, noe som utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde netto avdrag på 150 mill. kroner i Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en liten økning i forhold driftsinntektene fra 2011 til Drammen hadde økning i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Drammen et netto driftsresultat på 110 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,5 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 61 mill. kroner eller 1,5 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene og lavere renteutgifter. Lavere renteinntekter og høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. I 2012 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 609 mill. kroner, noe som utgjorde 13,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 11,2 prosent av driftsinntektene.

5 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Drammen et underskudd før lån på 349 mill. kroner eller 8,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i Økningen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av økte netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens reduserte renteutgifter og høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift 1000 kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,8 8,7 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,8 7,2 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,6-68,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9-42,3 Herav fin tap Nto avdrag ,5 15,4 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,9 32,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0 15,0 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Drammen. I 2012 ga premieavviket isolert sett Drammen et økt finansieringsbehov på 68 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 15 mill. kroner i 2011 og på 80 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Drammen hadde litt høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha hatt lavere de to foregående årene. Drammens brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Drammens brutto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 6 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Drammen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene i 2012, og at Drammens renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Drammen 2,6 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og Drammens renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Drammen 1,8 prosentenheter eller om lag 75 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde litt høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Drammen 0,1 prosentenheter eller om lag 6 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, men Drammens netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Drammens netto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere renteinntekter og litt høyere netto avdrag, mens lavere renteutgifter og litt høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Drammen hadde klart høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og Drammens investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Drammens netto investeringsutgifter 5,0 prosentenheter eller om lag 220 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Drammens underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Drammens underskudd før lån 5,7 prosentenheter eller om lag 250 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Drammen hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter og litt høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Når Drammens underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at Drammens netto investeringsutgifter gikk opp og renteinntektene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at Drammens renteutgifter gikk ned og brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 15 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 Drammens finansieringsbehov om lag 10 mill. kroner lavere, mens det i 2010 var om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2012 er Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Glitrevannverket IKS (49 prosent) 1, Kommunenes opplæringskontor (19,49 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (45,1 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (17 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent) og Vestviken 110 IKS (12,5 prosent), Drammensregionens interkommunale havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSSkommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 64,5 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Drammen kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Drammen utgjorde skatter i alt 34,7 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,5 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen kommune hadde høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 29,8 prosent av inntektene i Drammen kommune, 26,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Drammen og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet. 9

10 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til Drammen noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og noe svakere i Også sammenlignet med kommunene i resten av landet hadde Drammen noe sterkere vekst i 2012 og noe svakere i I 2012 økte de frie inntektene i Drammen med 9,5 prosent, mens veksten var på 8,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Drammen en vekst på 36,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,3 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,5 8,4 8,4 Skatt i alt ,7 6,9 7,3 Inntekt/formue ,7 7,2 7,4 Eiendom ,5 8,0 Andre ,0 1,9 Rammetilskudd ,2 11,0 9,4 10

11 Vi ser at Drammen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,7 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,2 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 0,5 prosent, og økningen i skatter i alt for disse kommunene utgjorde 6,9 prosent. Drammen hadde en vekst i rammetilskuddet på 14,2 prosent, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Drammens nominelle vekst i frie inntekter på 25,0 prosent i 2011 blir redusert til 20,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 18,6 prosent. I 2012 hadde Drammen en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 5,9 prosent, noe som tilsvarte 4,4 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Drammen en økning i frie inntekter på 27,4 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 23,8 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli 11

12 påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn i Drammen litt sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og litt svakere i kommunene i resten av landet. I Drammen økte utgiftene til lønn med 5,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 5,2 5,5 Sosiale utgifter ,7 9,2 6,5 Lønn inkl sos utg ,5 6,0 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Drammen nesten tre ganger så høy som veksten i utgiftene til lønn. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn, men forskjellen var mindre enn i Drammen. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Drammen enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst på om lag 1 prosent i 2012 og om lag 3 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2011 og i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser. Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Drammen en samlet årsverksvekst på om lag 4 prosent, mens årsverksveksten for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde om lag 2½ prosent og for kommunene i resten av landet om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 etter å ha hatt et lavere resultat de to foregående årene. I 2012 var brutto driftsresultat i Drammen 7,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Drammens brutto driftsresultat økte fra 2011 til De øvrige ASSS-kommunene gikk noe ned i brutto driftsresultat, mens det for kommunene i resten av landet var en økning i brutto driftsresultat. Økningen i brutto driftsresultat for Drammen fra 2011 til 2012 kommer av at driftsinntektene økte sterkere enn driftsutgiftene. For de øvrige ASSS-kommunene var det motsatt. Drammen hadde en økning i driftsutgiftene på 7,0 prosent, og tilsvarende tall for de øvrige ASSSkommunene var 7,2 prosent. Drammens driftsinntekter økte med 8,7 prosent, mens økningen i driftsinntekter for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,0 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Drammen hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet de to siste årene. Videre ser vi at netto finansutgifter økte i Drammen mens det gikk ned i de øvrige kommunene fra 2011 til I 2012 hadde Drammen netto finansutgifter tilsvarende 4,9 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,6 i Dette var en økning fra 6,1 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,4 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Drammens nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, først og fremst skyldtes reduserte renteutgifter. For de øvrige ASSS-kommunene var det i hovedsak økte finansielle gevinster og lavere finansielle tap som ga nedgang i netto finansutgifter. For disse kommunene trakk reduserte utbytteinntekter i motsatt retning. Drammen hadde ikke finansielle gevinster i 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde Drammens inntekter fra utbytte 1,5 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent og kommunene i resten av landet hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden

17 Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Drammen hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Drammen hadde en økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i netto driftsresultat kan tilskrives det økte brutto driftsresultatet Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,8 1,5 2,5 2,0 3,0 3,4 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,1-0,2 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,1-3,3-2,8-0,9-1,0-1,2-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,3-1,3-1,6-1,7-1,6-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,4-3,3-2,1-0,8 0,3 0,5-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Drammen hadde et negativt handlingsrom på 2,1 prosent av driftsinntektene i 2012, en økning fra 2011 da handlingsrommet var negativt med 3,3 prosent. Endringen kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger. Økt investeringsmoms trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Drammen hadde et negativt handlingsrom tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 0,5 prosent. Det var lavere netto driftsresultat og større avvik mellom avdrag og avskrivninger som ga Drammen lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i

19 3.7. Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen i 2012 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 16,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 12,7 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Drammen økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,9 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,7 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig 6 Samferdsel Drammen 2010 Drammen 2011 Drammen 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Drammen hadde høye investeringer innenfor samferdsel og grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Drammen var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur og idrett. I 2012 hadde Drammen beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor sum andre sektorer (fysisk planlegging etc). I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

21 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Drammen gikk opp fra 2011 til 2012 etter å ha gått ned fra 2010 til Drammen har hatt høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 hadde Drammen et finansieringsbehov på 13,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 6,8 og 8,4 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Drammen i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Drammen hadde høyere investeringsutgifter, lavere investeringsinntekter, lavere netto driftsresultat og større negativt premieavvik enn de øvrige ASSS-kommunene. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,9-10,1-13,0-10,6-8,6-6,8-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,8 1,5 2,5 2,0 3,0 3,4 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,5-13,4-16,3-14,8-14,4-12,7-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,9 2,2 2,4 3,3 3,5 3,8 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,1-0,4-1,6-1,1-0,7-1,2-0,6-0,2-1,5 Økningen i finansieringsbehovet i Drammen fra 2011 til 2012 skyldtes økte investeringsutgifter og mer negativt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Drammen hadde økning i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene hadde nedgang, skyldtes dette at Drammen hadde økning i investeringsutgifter mens de øvrige hadde nedgang, at Drammen hadde sterkere økning i negativt premieavvik, og at Drammen hadde svakere økning av investeringsinntektene. I motsatt retning trakk det at Drammen hadde sterkere økning i netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. 21

22 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -13,6-6,4-8,0-6,0-4,5-2,3-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 2,5 6,1 7,4 5,9 7,4 7,2 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt 2,4-1,4-1,4-0,4-0,9-0,6-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -18,5-11,2-13,9-11,5-10,9-8,9-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende 8,0 prosent av driftsinntektene i Dette var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,3 prosent og 3,8 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Drammen netto bruk av lån på 12,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som begge hadde netto bruk av lån på 7,4 prosent. Drammen hadde økt netto bruk av lån fra 2011 til 2012, mens de øvrige kommunene hadde nedgang. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -16,9-10,1-13,0-10,6-8,6-6,8-9,1-8,1-8,4 Nto lån 17,1 10,6 12,6 11,2 8,8 7,4 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff 0,2 0,6-0,4 0,6 0,2 0,6 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Drammen hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto anskaffelse av midler på 0,6 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet, nedgang fra 2011 til I 2012 hadde Drammen netto fordringer som tilsvarte -81 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -51 prosent og -54 prosent. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 55,6 47,3 69,7 69,0 65,3 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,0 132,7 128,1 116,1 118,3 116,2 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,9-77,1-80,7-46,4-49,3-51,0-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Drammen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 430 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 260 mill. kroner og reduserte fordringer på om lag 170 mill. kroner. Drammen hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på -30 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -18 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde lavere fordringer og -12 prosentenhet skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 25

26 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Drammens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Drammens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,922 Grunn skole 0,977 Helse og oms 1,439 Sos tjenest 1,091 Barne vern 0,981 Barne hage 0,876 Admin 0,978 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Drammen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 97,8 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Drammen i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er en økning fra 2011 da utgiftsbehovet var på 96,9 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjenesten og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og grunnskole. Fra 2011 til 2012 var det sosialtjenesten som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var barnehager som hadde størst nedgang. Det var innenfor sosialtjenesten at Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 43,9 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 41,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Drammen hadde sammenheng med at Drammen har stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt samt mange flyktninger uten integreringstilskudd. 26

27 Det var innenfor administrasjon at Drammen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 12,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 12,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det høye innbyggertallet i Drammen som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor helse og omsorg hadde Drammen i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 3,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig det at Drammen har få psykisk utviklingshemmede 16 år og over samt det at Drammen har mange innbyggere og korte reiseavstander som trekker ned utgiftsbehovet i Drammen. Innenfor grunnskole hadde Drammen i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 8,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den lave andelen innbyggere 6-15 år samt de korte reiseavstandene og det at Drammen har mange innbyggere som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 27

28 Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Drammen vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens Drammen hadde om lag samme vekst som de øvrige ASSSkommunene i perioden 2007 til Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Drammen og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes også å få lavere vekst enn Drammen og de øvrige ASSS-kommunene frem mot Drammen forventes å få en befolkningsvekst på 12 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Drammen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Drammen med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år

29 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 260 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Også antall barn 0-5 år forventes å øke med 17 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag 810 barn eller om lag 140 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med 445. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 14 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 190 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 666. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 23 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 250 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med personer. Veksten i antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å flate ut og forventes å gå opp med 3 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 15 personer eller om lag 3 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 89 personer. Frem til 2016 forventes antall personer i aldersgruppen år å holde seg stabilt for så å øke. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 3 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 80 personer eller om lag 15 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år ned med 79 personer. 29

30 I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Drammen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 13 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 30

31 Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 71 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 18 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 17 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over og om lag 11mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,5 Helse og omsorg ,9 Sosialtjenesten ,4 Barnevern ,8 Barnehager ,0 Sum ,9 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 63 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 28 mill. kroner, barnehager for om lag 17 mill. kroner og grunnskole for om lag 14 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 31

32 4.4. Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Drammen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 32

33 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -321 Admin -581 Sum andre sekt 798 Nto rente avdrag Vi ser at i 2012 var Drammens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Drammen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 250 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 7,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Drammen netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Drammen netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Drammen er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2012 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 230 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 800 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 50 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Drammen opp med om lag 170 kroner per innbygger fra 2011 til Netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 460 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 520 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. 125 Premie avvik -444 Nto drift res

34 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Drammen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 250 mill. kroner. Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Drammen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnevern i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 270 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 20 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Drammen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor helse og omsorg og grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 100 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 100 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 600 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole og helse og omsorg med en nedgang på henholdsvis om lag 34

35 440 og 350 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager med en økning på om lag 340 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent , ,8-8,7-1,8-10, Sum IS -15,9 Grunn skole Helse og oms -16,6 Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Drammen netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 10,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 16,6 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til barnevern lå 16,0 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Drammen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Drammen fremgår av figur

36 Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Drammens netto driftsutgifter var om lag 580 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner eller om lag 11,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 110 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor bolig med om lag 130 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor VAR med om lag 120 kroner per innbygger og innenfor næring med om lag 110 kroner per innbygger. I 2012 hadde Drammen beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig. Drammens netto driftsutgifter til bolig var om lag 300 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner. Drammen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor VAR. Drammens netto driftsutgifter til VAR var om lag 670 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 45 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Drammen i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Drammen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av 36

37 inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Drammen en større andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag 990 kroner per innbygger eller i alt om lag 65 mill. kroner. Motsatt anvendte Drammen en mindre andel av sine disponible inntekter til grunnskole. Forskjellen utgjorde om lag 730 kroner per innbygger eller i alt om lag 50 mill. kroner. Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Drammen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag og barnehager. Motsatt hadde Drammen en nedgang i andelen som gikk til grunnskole og helse og omsorg. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Drammens netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Drammens inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 160 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 37

38 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Drammens produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 100,0 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern med 115,7 prosent av ASSS-snittet og lavest innenfor helsetjeneste med 94,5 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,159 1,166 1,089 1,068 0,964 0,937 0,903 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Drammen 6,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg at Drammen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor helsetjeneste og barnevern at Drammen hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon innenfor sosialtjeneste var 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjeneste lå 16,6 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor helsetjeneste var 5,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjeneste lå 9,7 prosent under ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg var 1,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 15,9 prosent over ASSS-snittet. Drammens produksjon innenfor grunnskole var 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 8,9 prosent over ASSS-snittet. 38

39 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Drammen økte med 0,1 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor sosialtjeneste med 2,6 prosent, mens produksjonen gikk ned med 8,1 prosent innenfor barnevern. Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,3 1,3 0,0-0,4 1,7 Pleie/oms 0,0 2,3-2,3 1,2-1,2 Komhelse -4,7 1,1-5,7-4,3-0,4 Sosialtjen 2,6 0,9 1,7-5,1 8,1 Barnevern -8,1 0,6-8,7 12,5-18,3 Barnehager 1,5 1,1 0,5 9,6-7,4 Sum 0,1 1,6-1,5 2,5-2,4 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 1,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen økte 1,5 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,3 prosent og minst innenfor barnevern med 0,6 prosent. Innenfor sosialtjeneste økte produksjonen 1,7 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 8,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Drammen økte med 0,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 opp med 2,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2011 til 2012 på 2,4 prosent. Innenfor barnevern sank effektiviteten med 18,3 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 8,1 prosent innenfor sosialtjeneste. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 39

40 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 40

41 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for 41

42 forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To 42

43 indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Drammen Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Drammen kommune, 2012 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 0,894 1,000 0,894 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 8,1 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,6 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 7,8 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,1 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,1 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,5 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil Drammen kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Drammen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning 43

44 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Drammen litt under snitt ASSS både når det gjelder ressursbruk og læringsresultater. Drammen har høy andel elever med spesialundervisning, men elevene som får spesialundervisning får forholdsvis få årstimer hver. Elevene i Drammen har dårligst resultater på eksamen. Elevene i Drammen er godt tilfredse med den faglige veiledningen de får og trives godt med lærerne sine. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,966 Nasj prøver 5. trinn 1,002 Nasj prøver 8. trinn 0,969 Eksamen 1,042 Grunnsk poeng 1,024 Lærings miljø 0,747 Plass i SFO 0,978 Sum grunn skole 2012 ASSS-snitt I 2012 var Drammens produksjon innenfor grunnskole 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen lå høyest på grunnskolepoeng med 4,2 prosent over ASSS-snittet. Drammen lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 25,3 prosent under ASSS-snittet. 44

45 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Drammen har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Drammen med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Drammen økte elever og grunnskolepoeng med 5,1 prosent, mens det var en nedgang i elever og nasjonale prøver 5. trinn på 2,2 prosent. Endringen i elever og grunnskolepoeng og nasjonale prøver 5. trinn er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng og score på nasjonale prøver 5. trinn. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Drammen ASSS Elever og nasj 5.tr -2,2 0,2 Elever og nasj 8.tr 2,9 1,6 Elever og eksamen -0,9-0,6 Elever og grskpoeng 5,1 1,3 Elever og lærmiljø 1,3 0,9 SFO 1,7 4,5 Sum 1,3 1,0 Effektivitet: Drammens produksjon innenfor grunnskole var 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var vel 10 prosent lavere. Dette gir en effektivitet innenfor grunnskole på 8,9 prosent over ASSS-snittet. Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger litt under snitt ASSS, og øker noe mindre enn i de andre kommunene. Når vi justerer for prisutvikling, har det vært en nedgang for netto driftsutgifter per elev siste året. Drammen har en ressursbruksindikator på 0,894. Det betyr at kommunen bruker vel 10 prosent mindre til grunnskole enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene når vi korrigerer for utgiftsbehov Gruppestørrelse og skolestørrelse: Drammen har litt større grupper enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene når vi ser alle trinn samlet. På trinn er gruppene litt mindre, på og trinn er gruppene litt større enn gjennomsnittet. Drammen har 20 grunnskoler med i snitt 374 elever per skole. Det er en økning på 7 elever per skole fra 2011, og det er 50 elever fler per skole enn gjennomsnittet i ASSS. Antall elever totalt i grunnskolen har økt med 174 (2,4 prosent) fra 2010 til Spesialundervisning: I Drammen får 8,1 prosent av elevene spesialundervisning, snitt ASSS er 7,4 prosent. Andelen med spesialundervisning har gått ned fra 8,3 prosent i På trinn får 6,6 prosent av elevene spesialundervisning, mens på trinn får 10 prosent. 45

46 Det har vært en økning på trinn og en reduksjon på og på trinn. Dette samsvarer med ønsket om tidlig innsats, men fortsatt gis det mest spesialundervisning til de eldste elevene. Elever som får spesialundervisning får i snitt 116 timer hver. Dette er en økning fra 2011, men fortsatt er det under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Drammen skårer jevnt over lavere enn snitt ASSS på nasjonale prøver og eksamen. På 5. trinn lesing har elevene i Drammen svakest resultater av ASSS-kommunene. Det har i vært en nedgang i andel elever på mestringsnivå 2 og 3 siste året. For regning er resultatene som i 2011, mens det for engelsk er en nedgang siden 2010 (det foreligger ikke resultater for 2011 for engelsk). På 8. trinn er resultatene noe bedre, men også der under gjennomsnittet for ASSS. For lesing og regning er det en nedgang fra 2011 når det gjelder andel elever på mestringsnivå 2 og 3. For engelsk er det en økning. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen i Drammen liten i forhold til snitt ASSS, spesielt for regning. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Elevene i Drammen har dårligst resultater på eksamen av ASSS-kommunene. Særlig i matematikk er resultatene svake med gjennomsnittskarakter på 2,8, en nedgang fra 3,1 i Læringsmiljø, elevundersøkelsen På 7. trinn ligger Drammen best an når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Dette gjelder både "Trivsel med lærer" og "Faglig veiledning". På 10. trinn er resultatene også bedre enn gjennomsnittet, men det har vært en liten nedgang fra Bruk av assistenter: Drammen har 17,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk i skolen. Det er en klar nedgang fra 2011, men Drammen har fortsatt høyest andel assistenter av ASSS-kommunene. Den høye andelen assistenter skyldes til en viss grad at Drammen har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. Ca 40 av assistentene er knytta til elever fra andre kommuner. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Drammen er på 7,5 prosent, litt under gjennomsnittet for ASSSkommunene på 8,1 prosent. Medarbeidertilfredshet: Drammen har gjennomført medarbeiderundersøkelse i barneskolen i Tilfredsheten ligger på 4,6 på en skala fra 1 til 6. Dette er nær gjennomsnittet for nettverket. 46

47 Andel innvandrere: Drammen har høy andel innvandrere fra 0 til 16 år, 29,1 prosent mot gjennomsnitt 17 prosent i nettverket. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Grunnskolen i Drammen har særlige utfordringer med en høyere andel minoritetsspråklige elever og generelt lavere utdanningsnivå i befolkningen enn de fleste andre ASSSkommunene. Kommunen jobber systematisk og målrettet med utfordringene dette gir, og en rekke tiltak er satt i verk. Programmer for å styrke lærernes kompetanse og spesiell satsing på vurdering for læring vil forhåpentligvis gi resultater over tid. Elevene i Drammen har svake resultater på nasjonale prøver og på eksamen, men de trives godt og opplever å få god veiledning fra lærerne. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Drammen har lavest brutto driftsutgifter til grunnskole av alle ASSS-kommunene, men samtidig forholdsvis høy produksjonsindeks. Det gir en effektivitet godt over gjennomsnittet. Aktuelle utviklingsområder: Elevenes svake læringsresultater er fortsatt en utfordring for kommunen. Pedagogisk utviklingsarbeid spesielt rettet mot minoritetsspråklige og elever med begrenset oppfølging fra hjemmet kan være et aktuelt tema Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet. 47

48 Tjenesteprofiler Drammen Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Drammen, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,986 1,00 0,929 1, , , ,9 4,8 4,4 5 8, , , ,2 10,7 7,6 15,9 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala 5,0 4,9 4,6 5,3 48

49 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Drammen, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Voksentettheten er, sammen med Kristiansand, den laveste i nettverket. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage ift innvandrerbarn 1-5 år er den høyeste i nettverket Sykefraværet er det laveste i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,00 0,95 0,997 1,047 0,930 0,983 0,90 0,85 0,80 0,75 0, ASSS-snitt 0,70 0,65 0,60 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage 49

50 I 2012 var Drammens produksjon innenfor barnehager 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen lå lavest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 18,8 prosent under ASSS-snittet. Drammen lå høyest på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning med 4,7 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Drammen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 1,5 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 2,3 prosent. I Drammen økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 23,0 prosent, mens antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk ned med 1,9 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Drammen ASSS Korr oppholdstimer 0,0 1,5 Ledere m/førskoleutd 1,3 4,6 Assist m/ relevant utd 23,0 10,4 Leke/oppholdsareal -1,9 2,0 Sum 1,5 2,3 Dekningsgrader: 75 % av 1-2 åringene har barnehageplass. Andelen1-2 åringer i barnehage har økt med 2,1 prosentpoeng fra 2011 til Drammen har 7 % lavere dekningsgrad enn gjennomsnitt for ASSS-kommunen i denne aldersgruppen. 95,1 % av 3-5 åringene har barnehageplass. Andel 3-5 åringer i barnehage er 2 % lavere enn snitt nettverk. Andelen har sunket med 1,4 prosentpoeng fra 2011 til Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 14 % over gjennomsnittet. 85 % av disse barna går i barnehage. Det er den høyeste andelen i nettverket. I Drammen har andelen økt med 7 prosentpoeng fra 2010 til Drammens kommentarer: Tross den lave dekningen har Drammen kommune innfridd rett til barnehageplass, og alle som fylte ett år innen utgangen av 2012 fikk tilbud om barnehageplass. Barnehagedekningen er 87,3 prosent, det samme som i Det har vært en nedgang i antall 1-5 åringer i kommunen. Prioritering og ressursbruk: Drammen har nettodriftsutgifter 5 % under ASSS- snittet. Dersom vi korrigerer netto driftsutgiftene per innbygger 1-5 år med korreksjonsfaktoren for sosiale utgifter, blir utgiftene kr mot kr (uten korrigering). Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov og sosiale utgifter, i forhold til ASSS-snitt, er 0,986. Det indikerer at Drammens ressursbruk til barnehage ligger nær gjennomsnittet for ASSSkommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: For Drammens vedkommende er korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager 42 kroner i Pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften (sosial 50

51 utgifter) varierer imidlertid mellom ASSS-kommunene. KS har beregnet en korreksjonsfaktor som tar hensyn til forskjeller i de sosiale utgiftene. For Drammens vedkommende er denne faktoren 0,979 for Ved å bruke denne faktoren blir korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime 41 kroner. Noe som gir et riktigere bilde av ressursbruken enn å bruke KOSTRA-tallene direkte. Drammen har i flere år hatt lavere utgifter enn snittet. Kommunen har også hatt den laveste voksentetthet fra 2009 til I 2012 har Kristiansand en lavere voksentetthet enn Drammen. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er 5 % over snittet i Andelen faglært personale er 4 % over snittet og den har økt med 1,9 prosentpoeng fra 2011 til Dette kan gi økte utgifter, men kan samtidig styrke kvaliteten på tjenesten. De private barnehagene i kommunen har det høyeste antall oppholdstimer per årsverk i nettverket og ligger 4 % over snittet. Antall oppholdstimer har økt også i Voksentettheten er den lav og har sunket i de private barnehagene. Drammens kommentarer: Økning for Drammen kommune skyldes hovedsakelig høyere utgifter til pensjonspremie i 2012 enn 2011 og etablering av prosjektet Norges Beste Barnehage (NBB). NBB skal ivareta all kompetanseheving, kvalitets- og systemutvikling i kommunale og private barnehager. Denne kostnaden skal ikke tilføres driften av de kommunale barnehagene. Korrigert for ovennevnte forhold er Drammen kommunes korrigerte brutto driftsutgifter i kommunale barnehager i 2012 på kr. 39,4, dvs. under snittet for ASSS. Målt kvalitet: Andelen ansatte med førskolelærere og andelen med førskolelærer/annen pedagogisk/fagutdanning er begge 4 % over snittet. Andelene er på hhv 36,1 % og 40,5 %. Drammen jobber aktivt for å beholde og rekruttere førskolelærere og har en relativt stor andel med annen fagkompetanse i sine barnehager oppgir kommunen. Andelen har økt med 5,6 prosentpoeng siden Andelen menn har sunket noe og ligger 24 % under snittet. I 2012 var det 8,2 % menn i barnehagenes basisvirksomhet. Brukertilfredsheten og medarbeidertilfredsheten er som snittet for nettverket. Sykefraværet er på 8,2 % og det laveste i nettverket, 37 % under gjennomsnittet. Drammens kommentarer: Økningen i andel ansatte med relevant utdanning viser at kommunen jobber aktivt for å beholde og rekruttere førskolelærere og har en relativt stor andel med annen fagkompetanse i sine barnehager, dette er i all hovedsak ansatte som er på midlertidig dispensasjon. Andelen menn varierer fra år til år. Det jobbes hele tiden aktivt med rekrutterings- og likestillingsarbeid. MIB Drammen(Menn i barnehage) jobber systematisk i forhold til å beholde og rekruttere menn. Oppsummering Sterke sider Økningen i andelen ansatte med førskoleutdanning og annen relevant utdanning Den høye andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ift innvandrerbarn 1-5 år Det lave sykefraværet 51

52 Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden lavere enn snittet. Men kommunen oppgir at de har full barnehagedekning. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert under snittet for nettverket, ressursbruken under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Voksentettheten er den nest laveste i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er høyere. Sykefraværet er det laveste i nettverket. Kommunen har høy brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I Drammen svarer foreldre på en skala fra 1-6, 5,0 på i hvor stor grad de alt i alt er fornøyd med barnehagen deres barn går i. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikasjoner på høy andel med relevant utdanning høy og lavt sykefravær. Samtidig er driftskostnadene og enhetskostnadene lave. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder Fortsette arbeidet med å beholde og rekruttere førskolelærere og andre med fagutdanning Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år. 52

53 Tjenesteprofiler Drammen Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Drammen, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,168 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 3,5 3,3 2,0 4,4 5,6 4,3 2,6 5,6 2,0 1,5 0,8 2,0 64,8 64,6 51,5 75,1 22,6 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 7,6 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,5 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 3,8 4,0 3,8 4,2 53

54 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Drammen, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Drammens tjenesteprofil Høy andel barn med tiltak, 31 % over snitt, og høyest i nettverket. Høy andel barn med tiltak utenfor hjemmet, 32 % over snitt, og høyest i nettverket. Høy andel barn med utarbeidet plan, 12 % over snitt. Høy andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder, 20 % over snitt og høyest i nettverket. Lavt sykefravær, 31 % under snitt, og nest lavest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 54

55 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,981 1,259 1,266 1,164 1,088 1, ASSS-snitt Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Drammens produksjon innenfor barnevern 15,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen lå høyest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 26,6 prosent over ASSS-snittet. Drammen lå lavest på antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse med 1,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Drammen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 8,1 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 1,7 prosent. I Drammen gikk antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse ned med 31,8 prosent. Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie gikk opp med 10,4 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Drammen ASSS Undersøkelser -31,8 0,8 Tiltak i familie -12,6-1,0 Tiltak utenfor familie 10,4 2,5 Undersøk < 3 mndr -30,2 6,0 Barn m/tiltak m/plan -6,8 0,6 Sum -8,1 1,7 Drammen har en ressursbruksindikator på 117 som betyr at kommune bruker 17 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevern er dermed høyt prioritert i Drammen, noe som også indikeres ved høye netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år. 55

56 Dekningsgrader Drammen ligger nær snitt på andel barn med undersøkelse. Dette er en stor endring fra 2011 hvor kommunen lå 50 % over ASSS-snitt. Årsaken til reduksjonen (fra 5,1 % i 2011 til 3,5 % i 2012) er at kommunen endret metode for meldingsavklaring. Metoden er mer omfattende og grundig enn tidligere og medfører at færre meldinger utløser undersøkelse. Drammen har over tid hatt en høy andel barn med tiltak. For 2012 ligger kommunen 31 % over snitt og høyest i nettverket. Kommunen har imidlertid en lavere andel barn med tiltak i 2012 enn året før. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at de har hatt et bevisst fokus på evaluering og avslutning av tiltakssaker i 2012, og at de nå beveger seg mot et kjernebarnevern, med fokus på endringsrettede tiltak fremfor kompenserende tiltak. Kommunen bemerker også at «Behovet for barnevernstiltak i Drammen er fortsatt høyt, noe som gjenspeiler kommunens fokus på volds problematikk, samt kommunens demografi (lavinntektsfamilier, enslige forsørgere, andel minoritetsbefolkning). Kommunen har også en høy andel barn med tiltak utenfor hjemmet, 32 % over snitt i nettverket, og dette er en økning siden forrige år. Kommunen opplyser at antall barn under omsorg har vært relativt stabilt, men det er en økning både i barn som plasseres akutt og antall barn som plasseres frivillig. Mange av plasseringene har bakgrunn i foreldrenes forhold til rus eller foreldres psykiske sykdom. Kommunen skriver «Drammen ser denne utviklingen som svært utfordrende, uten at det foreligger åpenbare løsninger eller alternative måter å møte utviklingen på.» KS vil påpeke at dersom kommunen har høye levekårsutfordringer er det ikke urimelig at andel barn med tiltak utenfor hjemmet er noe høyere enn øvrige kommuner. Andel barn i aldersgruppen 0-5 år blir brukt som en indikator på hvorvidt tjenesten kommer tidlig inn med tiltak. Drammen ligger nær snitt på denne indikatoren, men vi kan se en jevn økning i løpet av siste treårsperiode. Dette er samsvarende med kommunens mål om å jobbe mer forebyggende og komme sterkere og tidligere inn i forhold til denne aldersgruppen. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon» (f.244) ligger 3 % over snitt. Dette er imidlertid en økning på 50 % fra Kommunen opplyser at årsaken til dette er en feilføring på 8,9 millioner. Dette er midler som er ført i barnevernets regnskap, men som skulle vært fordelt på andre tjenester (habilitering og PPT). I følge kommunen forstyrrer denne feilføringen tallene både på funksjon 244 og 251. KS vil ikke kommentere årets tall ytterligere, men tidligere år har Drammen hatt lave brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon». Kommunens høye andel barn med tiltak har gitt høy produktivitet og altså lave enhetskostnader pr barn. Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) er 9 % over ASSS-snitt. Her ser vi også en kraftig økning fra 2012 på ca. 40 %. Noe av denne økningen kan i følge kommunen tilskrives feilføringen nevnt ovenfor. I tillegg kan kommunens dreining mot et kjernebarnevern føre til høyere gjennomsnittskostnad pr barn da bruk av enkle og lite kostbare tiltak blir redusert, samtidig som behovet for mer komplekse og ressurskrevende tiltak blir større. Kommunen opplyser samtidig om at de i hovedsak kjøper hjelpetiltak eksternt og har lite tiltak i egen virksomhet, dette medfører høye kostnader. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Drammen høyt i nettverket. Drammen har et godt utviklet system for intern kontroll som gjør at de til enhver tid har kontroll med utviklingen av lovpålagte oppgaver, slik som begge de valgte kvalitetsindikatorene er. 56

57 En svak nedgang i andel barn med utarbeidet plan fra 2011 til 2012 forklarer kommunen slik: «barneverntjenesten (har) endret praksis i forhold til kontraktsperioder med eksterne oppdragstakere. Dette for å sikre evaluering og fremgang i sakene. Kortere kontraktsperioder har medført kortere varighet på tiltaksplaner. Noe som utfordrer barneverntjenesten til en hver tid å ha oppdaterte og gyldige tiltaksplaner. Dette er noe vi har stort fokus på og vi jobber løpende med rutiner for å sikre at barna til en hver tid har gyldige tiltaksplaner». Barneverntjenesten i Drammen har et lavt sykefravær, 31 % lavere enn snittet blant ASSSkommunene. Kommunen er midlertid usikker på resultatet og ønsker ikke å kommentere dette. Kommunen har gjennomført både medarbeider og brukerundersøkelse i løpet av siste to år, og resultatene på begge ligger nær snitt. Som tidligere er det få andre kommuner som har gjennomført disse undersøkelsene, derfor anbefaler KS å se resultatene opp mot tidligere undersøkelser, samt å vurdere resultater opp mot egne målsettinger for tilfredshet. Oppsummering Drammen kommune prioriterer barnevern høyt. Kommunen har høye dekningsgrader, både på andel barn med tiltak totalt sett, men også en høy andel barn med tiltak utenfor hjemmet. Kommunen har utgifter pr barn som ligger nær ASSS-snitt, og disse er tallene er trolig noe høye grunnet en feilføring i regnskapet for Kommunen skriver at årets resultater er i tråd med deres forventning og de grep som er foretatt internt. KS vil fremheve kommunens målrettede arbeid og endringsvilje. I løpet av de siste årene har kommunen jobbet målrettet med å øke andel barn med tiltaksplaner og andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. I 2012 er det satt fokus på evaluering og avslutning av tiltakssaker, samt endret metode for meldingsavklaring. Begge deler har gitt synlige resultater. Kommunen har nå en målsetting om å jobbe mer forebyggende, «komme tidlig inn» og å gi øke bistand og veiledning til samarbeidspartnere. KS ser frem til resultatene dette arbeidet vil gi Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at 57

58 disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Drammen Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Drammen, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 4,7 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)*

59 Indikator Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 5,9 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 4,9 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 7,5 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Drammen, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Drammen ligger i 2012 over ASSS-snittet på enkelte styringsindikatorer slik som netto driftsutgifter per innbygger til henholdsvis kultur og bibliotek, samt besøk i bibliotek. Kommunen ligger også klart over ASSS-snittet på brutto driftsutgifter per innbygger til idrett. For flere av de øvrige indikatorene ligger Drammen omtrent på snittet for ASSS. Drammen ligger derimot langt under snittet og lavest på netto driftsutgifter kunstformidling og på netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge. Kommunen ligger også godt under snittet når det gjelder dekningsgrad i kulturskolen. 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Drammen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 59

60 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Drammen gikk 4,7 % til kultur og idrett i Dette er om lag det samme som i 2011, da var andelen 4,6 %, men noe lavere enn i 2010 da var andelen 5,6 %. Med dette ligger kommunen litt over snitt for ASSS i Kommunen opplyser at strammere driftsrammer for blant annet kultur, har frigjort ressurser til andre kommunale formål. Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger økt fra 552 kr til 577 kr, dvs. 4,5 %. Drammen ligger litt under snitt i ASSS sammenheng i I 2010 var utgiftene 538. Tas det hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 er nivået i 2012 det samme som i 2010 (dvs. målt i faste kroner). 9 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger var i 2010 på kr, i 2011 på kr og i 2012 er utgiftene på kr. Her ligger Drammen i 2012 over snittet for ASSS. Målt i faste kroner er det snakk om en nedgang på 4,5 % fra 2010 til Drammen har det høyeste snittet i ASSS sammenheng for netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger. Her ligger kommunen hele 32 % høyere enn snittet. Driftsutgifter i 2011var 270 kr, i 2012 var driftsutgiftene 329 kr. Dette er en økning på 21,9 % fra 2011 til Til sammenligning var beløpet i kr. Netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. I 2011 var summen 82 kr. Dette gir en nedgang på 17,1 %. Kommunen ligger med dette 21 % under snittet i ASSS-nettverket. I 2010 var beløpet 70 kr. Når det gjelder reduksjonen i driftsutgiftene for museer påpeker kommunen at dette skyldes konsolidering av skolehistoriske samlinger og Drammen museum. Kommunen jobber sammen med fylkeskommunen for å få til en 70/30-finansiering. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger har for Drammens vedkommende vært stabile fra 2011 til Drammen har her det laveste beløpet av ASSS-kommunene (82 % lavere). Nedgangen fra 2010 er her betydelig, beløpet den gang var 183 kr per innbygger. Drammen oppgir at de bruker forholdsvis lite ressurser på formidling av profesjonell kunst (F377). Kommunen lurer på om kommunene har forskjellig føringspraksis på denne funksjonen. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Drammen hatt en liten økning fra 2011 til Økningen har vært fra 485 kr i 2011 til 509 kr i 2012, dvs. en økning på 4,9 %. Tallet er i % lavere enn ASSS-snittet. Men til tross for økning fra 2011 til 2012 er det fortsatt et stykke igjen til nivået i 2010: 673 kr per innbygger 0-20 år. Kommunen oppgir at den bruker lite ressurser på denne funksjonen og at risene er høye. Kommunen satser imidlertid på utvikling av tilbudet, særlig gjennom samarbeid med andre kommunale og eksterne aktører. Drammen ligger lavest i ASSS i 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene for kommunen til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), var 737 kr i 2010, 574 kr i 2011 og 452 kr i Dette viser en nedgang på 21,1 % fra 2011 til Kommunen sier at den bruker lite ressurser på denne funksjonen blant annet fordi den ikke driver regulære ungdomsklubber, og gir lave tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. Noe reduksjon i utgiftene fra 2010 og 2011 skyldes rydding i føring av husleieutgifter. 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 60

61 For indikatorene knyttet til prioritering/ressursbruk generelt påpeker Drammen at kommunen bruker mye mer enn andre kommuner til lokaler og mye mindre til tilbud og tilrettelegging. Kommunens utgifter til bibliotek er høye hovedsakelig på grunn av krav om høyere bemanning som følge av bygningenes arkitektur. Kommunen har ikke kommunal kino, men er medeier i Drammen kino AS. Kommunen gir imidlertid ikke tilskudd til kino, og tar heller ikke ut overskudd. Når det gjelder F385 (Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg) opplyser kommunen om at de bruker svært store ressurser på denne funksjonen, hovedsakelig pga. store overføringer til to kulturhus, som drives av Drammen Scener AS(heleid selskap). Kommunen ser på dette som indirekte subsidier av kulturlivet. F386 Kommunale kulturbygg (drift lokaler kultur). Kommunen bruker store ressurser på F386 (Kommunale kulturbygg) selv om den ikke driver eget kulturhus. Dette skyldes svært høye husleieutgifter for bibliotek (Papirbredden) og kulturskole mm. (Union) Plassering av kulturtjenestene i «signalbygg» var et villet grep i byutviklingen, men det gir store utfordringer for driftsøkonomien i tjenestene. Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) hatt en liten nedgang. I 2010 var brutto driftsutgifter 835, i kr og i 2012 var utgiftene 968 kr. I ASSS sammenheng ligger Drammen i år 16 % over snittet. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser en økning fra 2011 til 2012, og er nå på kr. I 2010 var beløpet kr per innbygger. Her ligger Drammen i % under snittet for alle ASSS-kommunene. Dekningsgrader Drammen kommune ligger i 2012 på snittet i ASSS sammenheng målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere». Drammen påpeker i sin tilbakemelding at det er vanskelig å benytte/vurdere indikatoren for anleggsdekning fordi det er så forskjellig oppfatning blant kommunene om hvordan dekningsgrad i kulturskolen skal beregnes. Bibliotekbesøk i snitt per innbygger er 5,9 %. Dette er en økning fra 5,5 i 2011, men er samtidig lavere enn i 2010 (6,2). I ASSS sammenheng ligger Drammen 16 % over snittet. Drammen opplyser at besøkstallet i biblioteket er høyt, men samtidig litt synkende og at utlånet synker. Kommunen sier videre at de har store utfordringer når det gjelder utvikling/ tilpasning av tilbudet innenfor driftsrammen/innsparingskravene. For Drammens vedkommende utgjør elevplassene i kulturskoler 4,9 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er det samme som i både 2010 og Sammenlignet med ASSS-snittet ligger Drammen 32 % lavere. Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Drammen hatt en nedgang fra 2011 til 2012 på 8,5 %. I 2011 var inntektene 428 kr, i kr og i 2010 var de 297 kr per innbygger. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen hatt en liten nedgang fra 2011 til Inntektene per innbygger i 2012 var 187 kr, 193 kr i 2011 og 177 kr i

62 Drammen kommune viser til følgende mulige forklaringer på lave brukerinntekter: Lav dekningsgrad i Kulturskolen. Inntekter fra eksterne prosjekter (salg av kulturpedagogiske tjenester) føres ikke som brukerbetaling. Drammen kommune har ikke inntekter fra billettsalg i kulturhus (dvs. driver ikke kulturhus selv). Inntekt fra salg av kulturpedagogiske tjenester til andre kommunale virksomheter føres ikke som eksterne inntekter. Andre kommuner er flinkere til å innhente statstilskudd mv. Kvalitet Drammen har et sykefravær på 7,5 %. Dette er på snittet for ASSS-nettverket (Kilde: KS PAIregister - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Kommunen mener selv at sykefraværet er høyt, men at det er synkende. Kommunen jobber med tiltak for å få ned sykefraværet. Det er imidlertid stor slitasje på personalet i biblioteket. Resultatet for medarbeidertilfredshet innen kultur viser at Drammen skårer på snittet for nettverket. Tallet for 2012 var 4,7, snittet i ASSS var 4,7 (omregnet til 1 6 skala). I forhold til medarbeidertilfredshet så ser Drammen at denne er lavere enn ønsket, men økende. Kommunen jobber med tiltak for å øke medarbeidertilfredsheten. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Drammen ligger i 2012 over ASSS-snittet på enkelte styringsindikatorer slik som netto driftsutgifter per innbygger til henholdsvis kultur og bibliotek, samt besøk i bibliotek. Kommunen ligger også klart over ASSS-snittet på brutto driftsutgifter per innbygger til idrett. For flere av de øvrige indikatorene ligger Drammen omtrent på snittet for ASSS. Drammen ligger derimot langt under snittet og lavest på netto driftsutgifter kunstformidling og på netto driftsutgifter og på aktivitetstilbud barn og unge. Kommunen ligger også godt under snittet når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger og på dekningsgrad i kulturskolen. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. Drammen har et sykefravær på 7,5 %. Dette er på snittet for ASSS-nettverket. Kommunen mener selv at sykefraværet er høyt, men at det er synkende. Kommunen jobber med tiltak for å få ned sykefraværet. Resultatet for medarbeidertilfredshet innen kultur viser at Drammen skårer på snittet for nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Bildet som tegnes i 2012 ligner i stor grad på hvordan status for kommunen var i 2011 med enkelte klare unntak. Netto driftsutgifter til bibliotek har økt med 21,9 % fra 2011 til Videre ser vi at netto driftsutgifter til museer og aktivitetstilbud for barn og unge har blitt redusert med henholdsvis 17,1 % og 21,1 % i Aktuelle utviklingsområder Kommunen jobber med tiltak for å få ned sykefraværet. 62

63 ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i 63

64 inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn 64

65 Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. 65

66 Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Drammen Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 1,006 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 25,4 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,4 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,4 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 7,3 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,8 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,7 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,0 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 85,0 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 25,4 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,4 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,4 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,8 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 7,3 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlege liste (NY) 3,2 2,8 2,5 3,2 66

67 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,0 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,0 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 67

68 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Drammen er 1 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger viser at Drammen er nær ASSS-gjennomsnittet. Årsverksinnsatsen i helsestasjonstjenestene totalt pr innbyggere 0 20 år er 24 % under ASSS-gjennomsnittet, kommunen er lavest i nettverket. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter pr innbyggere er 23 % under ASSS-snittet. Årsverksinnsatsen av private fysioterapeuter pr innbyggere er 46 % over gjennomsnittet og Drammen er høyest av kommunene. Sykefraværet i Drammen er 27 % lavere enn ASSS-snitt, og kommunen er blant de som har lavest sykefravær i nettverket. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 Indikatoren årsverk helsestasjons- og skolehelsetjenester totalt pr innbyggere 0-5 år viser at Drammen er 23 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet og lavest av kommunene. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011var 4 % over ASSS-snitt. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 14 % over ASSSgjennomsnitt og høyest av kommunene. Kommunen er 11 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2012 på indikatoren hjemmebesøk til familier med nyfødte. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Drammen er 6 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. 68

69 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,217 1,183 1,035 0,962 1,008 1,044 0,945 0,891 0,875 0,566 0,451 0, ASSS-snitt I 2012 var Drammens produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 5,5 prosent lavere enn ASSSsnittet. Drammen lå høyest på antall timer per uke av fysioterapeut med 21,7 prosent over ASSSsnittet. Drammen lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 100 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Drammen har endret seg fra 2011 til Samlet sett sank produksjonen i Drammen med 4,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Drammen gikk antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder ned med 26,9 prosent, mens antall gravide møtt til svangerskapskontroll økte med 11,1 prosent. 69

70 Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Drammen ASSS Legetimer 3,1 1,5 Kapasitet fastleger -1,2 1,4 Timer fysioterapeut -3,5 0,1 Årsverk ergoterapeut -17,9 4,1 Fødselsforbered kurs 0,0-6,9 Svangerskapskontroll 11,1-1,1 Hjemmebesøk nyfødt -5,7 3,9 Helseundersøk 8. uke -3,0-1,0 Helseundersøk 2-3 år -26,9-0,3 Helseundersøk 4 år -10,2 2,8 Helseundersøk 1. trinn -23,8-0,8 Sum -4,7 1,0 Drammen kommune er nære ASSS-gjennomsnitt på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger i Nettoutgiftene i kroner til kommunehelsetjenesten samlet er redusert med 0,2 % fra 2011 til Gjennomsnittet for nettverket var en vekst på 5,2 %. Isolert har helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Drammen hatt en vekst på 12,4 %. Her var veksten for alle kommunene gjennomsnittlig 11, 4 %. Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Drammen er lavest av de 10 kommunene i nettverket, og indikatorene for årsverk totalt pr innbyggere 0 20 år i helsestasjonstjenesten viser reduksjon fra 2011 til Drammen kommune gir uttrykk for at de gjenkjenner status og utviklingstrekk som fremkommer i tjenesteprofilen. De understreker at kommunen arbeider kontinuerlig med forbedringer og effektiviseringer, og mener at ytterligere optimaliseringer av tjenesten blir marginale. I forhold til mål, satsinger og prioriteringer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2012, opplyser kommunen at alle barn og foreldre får systematisk oppfølging og at dette også omfatter barn med spesielle behov. Imidlertid fremhever Drammen at målene for andel gjennomførte kontroller ved 2 og 4 års alder ikke er nådd. Kommunen forklarer lav andel gjennomførte kontroller for 2- og 4-åringer med at Drammen har mange barn av arbeidsinnvandrere som ikke fanges opp av helsestasjonen hvis ikke foreldrene selv melder seg. Dette er barn som ofte ikke går i barnehage, og som ikke har begynt på skolen. De registreres imidlertid i Folkeregisteret. Ifølge kommunen var det i 2012 snakk om ca. 220 barn. Kommunen sier de tar sikte på å få etablert gode rutiner for å få oversikt og gi tilbud til disse barna i løpet av 2013/2014. På indikatoren andel hjemmebesøk til familier med nyfødte innen 14 dager, har kommunen et lavere nivå i 2012 enn i Drammen fremhever at aktiviteten i 2012 var på samme nivå som tidligere år. De sier volumet på tjenesten er stabilt, men at dekningsgraden er lavere på grunn av ekstraordinært mange fødsler i enkeltperioder. Kommunen er 6 % lavere enn ASSS-snittet på indikatoren målt produksjon på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Drammen kommune forklarer at de til en viss grad prioriterer andre aktiviteter enn de som inngår i beregningen av denne indikatoren. De viser til at de bruker relativt mye ressurser f.eks. til migrasjonsarbeid og psykisk helse. 70

71 Drammen anfører at de i skolehelsetjenestene ikke når oppgitte mål/forventninger og viser til at de har for liten kapasitet til å gjennomføre veiing av elever. Kommunen påpeker at de ikke har nådd sitt mål på reservekapasitet hos legene, men at de håper å nå nivået i løpet av Drammen har et relativt høyt nivå, sett i forhold til gjennomsnitt ASSS, på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre. Kommunen er av den oppfatning at det er positivt å ligge på et høyt nivå særlig sett i forhold til samhandlingsreformens intensjoner. Kommunen har også høyt nivå på indikatoren antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten generelt. Drammen anfører at det ikke finnes private alternativer til fastlegetjenesten i kommunen. Samtidig mener de generelt at stor tilgjengelighet på legetjenester kan gi en relativt stor besøkshyppighet. Når det gjelder nytteverdien av de to nye indikatorene for legetjenesten skriver Drammen at de har utarbeidet forslag til mer relevante indikatorer og at forslaget er sendt de andre kommunene til høring. Kommunehelsetjenesten i Drammen kommune har lavest sykefravær av alle ASSS-kommunene. Selv sier kommunen at det lave sykefraværet har sammenheng med at lederne i tjenesten har oversiktlige kontrollspenn. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger er omtrent på snittet, mens indikatoren brutto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger er 5 % over snitt. Det er betydelige variasjoner i årsverksinnsatsen på de ulike deltjenestene. Kommunen har høyt nivå på private fysioterapeuter, middels nivå på legeårsverk, lavt nivå på ergoterapeuter og lavest nivå av alle ASSS-kommunene når det gjelder årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. KOSTRA-tallene viser at Drammen har lavest andel gjennomførte helseundersøkelser ved 2- og 4 års alder av ASSS-kommunene. Kommunen forklarer at dette gjelder barn av arbeidsinnvandrere som ikke fanges opp på grunn av uklare meldingsrutiner mellom Folkeregisteret og kommunen. Ellers hevder kommunen at den generelle oppfølgingen av barn er god, og at dette også gjelder de med spesielle behov. Målt produksjon på helsestasjonen 0 5 år er lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Drammen kommune er blant kommunene med høyest nivå på hjemmebesøk til nyfødte. KS ser at årsaken til det lave nivået på indikatoren målt produksjon, er at kommunen har lav andel gjennomførte kontroller ved 2 og 4 års alder. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlagstallene for indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Jevnt over er indikatorene i tjenesteprofil 1 mye lik fjorårets. Imidlertid er legeårsverk og reservelegekapasitet kommet under ASSS-snittet i 2012, og årsverk ergoterapeuter har et enda lavere nivå enn i Årsverk totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenestene er lavest i nettverket. 71

72 I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder Drammen fremhever selv at de i samarbeid med Folkeregisteret skal etablere rutiner som sikrer kommunen god oversikt over barn av arbeidsinnvandrere. KS mener dette er viktig. KS ser at kommunen må gjøre tiltak for å oppnå egne mål for reservekapasitet hos legene. Drammen bør bidra aktivt i ASSS-nettverkets arbeid med å finne gode styringsindikatorer for legetjenesten Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. 72

73 For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Drammen Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Drammen Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,915 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov ,69 1,82 1,61 1,97 1,57 1,71 1,54 1,92 77,6 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,8 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre 32,7 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % 15,4 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % 35,8 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 73 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,64 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 9,9 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,4 4,9 73

74 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Drammen ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet DRA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Drammen ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet DRA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 91 % av gjennomsnitt ASSS. For innbyggere under 67 år ressursinnsats til hjemmetjenester (netto driftsutgifter pr innbygger) som gjennomsnitt ASSS, men enhetskostnader (netto driftsutgifter pr bruker) er lavere enn gjennomsnitt. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre har Drammen en ressursinnsats og utgift pr bruker som ligger vesentlig lavere enn gjennomsnitt ASSS. Drammen er den av ASSS-kommunene som har best legetilgang i institusjon. 74

75 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,20 2,00 1,80 2,033 1,963 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,778 1,439 0,781 1,019 0,762 1,252 0,843 1,368 1, ASSS 0,60 0,40 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg 1,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen lå høyest på oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon med 103,3 prosent over ASSS-snittet. Drammen lå lavest på timer praktisk bistand med 23,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Drammen har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Drammen med 0,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Drammen økte legetimer med 37,5 prosent, mens timer praktisk bistand gikk ned med 15,6 prosent. 75

76 Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Drammen ASSS Beboere i instit 6,2 4,1 Legetimer 37,5 5,6 Timer fysioterapeut 1,8 0,0 Enerom 0,0 1,5 Timer prakt bistand -15,6 5,2 Timer hjsykepleie 2,8 3,6 Timer omsorgslønn 1,8 1,6 Timer dagsenter 1,4-1,0 Timer støttekontakt 23,1 0,4 Sum 0,0 3,7 Tjenesteprofilen for Drammen synes forholdsvis uendret fra tidligere år dvs. at forholdet mellom Drammen og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er uendret fra 2011 til Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 9 % lavere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen har sendt KS svar på utfordringsnotatet, og KS har brukt disse ved utarbeidelse av rapporten. For hjemmetjenestene viser profilbildene at Drammen har ulik ressursinnsats til aldersgruppene under og over 67 år. For innbyggere 0-66 år har Drammen en ressursinnsats (netto driftsutgift pr innbygger) til hjemmetjenester som er lik gjennomsnitt ASSS, mens enhetskostnaden (netto driftsutgift pr bruker) er på 62 % av gjennomsnitt. Dette indikerer at Drammen gir tjenester til flere innbyggere enn andre kommuner, noe som dokumenteres av KOSTRA-indikatorer for dekningsgrader 10. Kommunen har altså samme ramme til hjemmetjenester som gjennomsnitt ASSS, men fordeler ressursene på flere brukere og derved blir det lavere utgift pr bruker. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere ligger også noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Det er rimelig å anta at i og med at Drammen har en vesentlig høyere dekningsgrad, så har flere av brukerne også lavere bistandsbehov, og derved blir også enhetskostnaden lavere enn i andre kommuner. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre har Drammen en ressursinnsats (netto driftsutgift pr innbygger) på 76 % av gjennomsnitt ASSS, altså vesentlig lavere. På indikator som viser utgift pr tjenestemottaker ligger Drammen på 72 % av gjennomsnitt ASSS, og er også i 2012 lavest av ASSS-kommunene. 10 Indikatorer for dekningsgrad for innbyggere under 67 år inngår ikke i tjenesteprofil. Se ASSS Hovedrapport for data. 76

77 Bistandsbehovet blant hjemmetjenestemottakere over 67 år er på 92 % av gjennomsnitt ASSS. Dette har sannsynligvis sin forklaring i at Drammen har høyere dekningsgrader, altså at kommunen gir tjenester til fler innbyggere enn andre, og at gjennomsnittlig bistandsbehov derved blir lavere. Dette kommer også til uttrykk i indikatorer for tildeling, som viser at en gjennomsnittlig bruker i Drammen får lavere antall timer pr uke enn gjennomsnitt ASSS 11. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre ligger Drammen altså vesentlig lavere både på ressursinnsats og i utgifter pr bruker. Dekningsgrad for tjenester til innbyggere 80 år og eldre viser at Drammen gir tjenester til samme andel eldre som gjennomsnitt ASSS. Dersom vi ser ulike tjenestetyper for seg fremkommer det at Drammen gir hjemmetjenester og institusjonstjenester til omtrent samme andel som gjennomsnitt ASSS, men kommunen har noe lavere dekningsgrad på bolig med heldøgns omsorg. Fra 2011 til 2012 har kommunen nærmet seg gjennomsnitt ASSS for andel innbyggere 80 år og eldre som enten bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Verdiene viser at Drammen siste år har økt reell dekningsgrad i institusjon/bolig med heldøgns omsorg fra 14,5 til 15,4 %. Drammen har tidligere besvart KS sine spørsmål med at lav gjennomsnittsutgift pr eldre tjenestemottaker er et uttrykk for at kommunen har et utbygd forebyggende team som gir tjenester til mange innbyggere/tidlig-kontakt. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i Drammen er rapportert 7-8 % lavere enn gjennomsnitt ASSS, og dette understøtter en lavere tildeling; brukere med lavere bistandsbehov behøver mindre tjenester. KOSTRA-tallene viser samtidig at Drammen relativt sett er blant ASSS-kommunene som tildeler tjenester til flest innbyggere 12 ; altså at en høyere prosentandel mottar tjenester i Drammen enn i de fleste andre ASSS-kommuner. Det er ikke uvanlig at kommuner med høye dekningsgrader har lave enhetskostnader, og slik sett er det god konsistens og sammenheng mellom de ulike indikatorene. I svar på utfordringsnotat bekrefter Drammen at man har en praksis med mange brukere og lav tildeling pr bruker. Kommunen skriver «Ved lav ressurstilgang blir effekten av hver krone relativt høy. Sett i forhold til andre kommuner bruker vi relativt lite midler og sprer dem på mange brukere. Dette indikerer at vi smører relativt «tynt» ut men oppnår god effekt av ressursinnsatsen».? Kommunen gir ikke ytterligere informasjon knyttet til effekten av en slik tildelingspraksis, men skriver at mål og resultater er på nivå med tidligere år. KS vil peke på at en praksis med lavere terskel for å tildele tjenester, og tildeling av lavt antall timer til personer som har lite/begrenset behov kan være en effektiv tjenesteutforming. På den annen side vil enkelte hevde at det å «komme inn i tjenesteapparatet» kan virke selvforsterkende når en bruker først er tildelt en tjeneste så er «vegen kortere» for å få andre tjenester, hyppigere, fler timer osv. Dette taler for å ha høy terskel for tildeling og å stimulere til egenomsorg og aktivitet fremfor kommunal bistand. Dette kan være særlig aktuelt for tildeling av praktisk bistand, jf. også det offentlige ordskiftet om hverdagsrehabilitering og mestring.. 11 Indikator for tildelte timer pr uke inngår ikke i tjenesteprofilen. Se ASSS Hovedrapport for data. 12 Indikatorer for dekningsgrader inngår bare delvis i tjenesteprofilene. Se ASSS Hovedrapport for mer detaljerte oversikter 77

78 En tildelingspraksis hvor man gir lite tjenester til mange, som er Drammen sin praksis for hjemmetjenester til eldre, kan ha mange fordeler. En lavterskel-praksis behøver slett ikke medføre at det samlede utgiftsbehovet automatisk øker. KS vil imidlertid peke på at en slik praksis kan ha betydning for effektiviteten i form av at tid til reise, rapportering, administrasjon etc. øker på bekostning av netto-tid til brukere. Gitt at ett brukerbesøk genererer den samme tidsbruk til reise/rapportering/administrasjon - uavhengig av vedtakstiden - så vil effekten av mange korte besøk gå ut over effektiviteten, og den samlede disponible tiden for brukerne; kapasiteten på «ansikt-til-ansikt»-tid reduseres. Det kan være gode grunner for å tildele tjenester til brukere med lite tjenestebehov, men KS anbefaler bevissthet om den samlede kostnaden knyttet til hvert besøk. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass ligger 4 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Drammen har høy andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, og dette kan bidra til høyere utgifter pr plass. IPLOS-rapporteringen viser at andel beboere med omfattende bistandsbehov er omtrent lik i Drammen som gjennomsnitt ASSS. Drammen har hatt vesentlig økning i legedekning sykehjem. I 2012 hadde kommunen den beste legedekningen, med 0,64 timer pr beboer pr uke. Indikator for andel årsverk med fagutdanning viser at Drammen ligger likt med gjennomsnitt ASSS, dvs. 73 %. Sykefraværet innenfor Pleie- og omsorgstjenestene var i % lavere enn gjennomsnitt ASSS; Drammen hadde et fravær på 9,9 % og gjennomsnitt ASSS var 11,4 %. Tall for medarbeidertilfredshet viser at Drammen skårer helt likt som gjennomsnitt ASSS. KS anbefaler at resultater av medarbeiderundersøkelser brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. I sitt svar til KS bekrefter kommunen praksisen med lav ressursinnsats til hjemmetjenester som gir seg uttrykk i en lav tildeling pr bruker, jf. ovenfor. På spørsmål om hvorvidt tjenesteprofilen for eldre gir et uttrykk for valg og prioriteringer i Drammen svarer kommunen at man har et mål om å satse på hjemmetjenester i kommunen, men dette kommer ikke tydelig frem i tallgrunnlaget. Kommunen presiserer at man har et mål om å bevege seg bort fra dagens praksis. Oppsummering Samlet ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester er blant de laveste av ASSS-kommunene. Drammen har en innretning på tjenestene hvor stramme rammer i liten grad synes å ha betydning for brukerrater. Det er relativt sett flere innbyggere i Drammen som mottar tjenester enn i andre ASSS-kommuner, og det synes som om innsparingen i form av lav tildeling til den enkelte bruker. For tjenester til innbyggere under 67 år ligger Drammen høyest av ASSS-kommunene på dekningsgrad, mens tildeling pr bruker er lavest av ASSS-kommunene. Innenfor eldreomsorgen kommer den lave ressursinnsatsen særlig til uttrykk gjennom lav tildeling pr bruker i hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette gjelder også for aldersgruppen 90 år og eldre. Kommunen har god tilgang på korttidsplasser, og dette kompenserer noe for svakhetene i hjemmetjenesten. Drammen har likevel samlet sett 10 % færre eldre over 80 år i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg enn gjennomsnitt ASSS. 78

79 KS opplever Drammen som en aktiv deltaker i ASSS-nettverket, og vil særlig trekke frem det positive bidraget med visning av kommunens elektroniske ressursstyringssystem på de siste nettverkssamlingene Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning 79

80 Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,50 1,40 1,345 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 1,057 0,710 0,898 0,888 0,840 0, ASSS-snitt 0,60 0,50 Mottak 25 år+ Mottak år Mottak > 6 mnd Soshj hvdinnt Deltak KVP KVP til jobb/ utdan Sum sostjen I 2012 var Drammens produksjon innenfor sosialtjeneste 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen lå høyest på antall mottakere av kvalifiseringsstønad med 34,5 prosent over ASSSsnittet. Drammen lå lavest på sosialhjelpsmottakere år med 29,0 prosent under ASSSsnittet, noe som indikerer at Drammen har mange mottakere i denne gruppen. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Drammen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 2,6 prosent, mens ASSSsnittet gikk ned med 0,6 prosent. I Drammen gikk antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning opp med 136,2 prosent. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad gikk ned med 13,5 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Drammen ASSS Mottakere 25 år + -1,6-5,2 Mottakere år 8,2 4,4 Mottakere 6 mnd + -0,8 2,7 Mottakere hvdinnt -4,6 5,2 Kvalifiseringsstønad -13,5-7,0 Antall jobb /utdann 136,2 22,3 Sum 2,6-0,6 80

81 Tjenesteprofiler Drammen Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Drammen, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,861 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,2 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 7,0 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 21,0 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb. 6,2 3,6 1,4 6, år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt 6,4 6,1 4,4 7,2 måneder) Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 41 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 41 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 12,6 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,3 4,6 4,3 4,8 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Drammen, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Drammen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. 81

82 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger kommunen lavest i ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen ligger godt over snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgiften er noe lavere i 2012 enn det den var kr per innbygger i 2012, mot kr i Kommunen ligger også godt over snittet i nettverket på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Det er her snakk om kr i 2012, en økning på 6,5 % fra året før. Målt i faste kroner (tatt hensyn til den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU) er det derimot snakk om en økning på 3 %. Dekningsgrader: Drammen ligger langt over ASSS-snittet og blant kommunene med høyest verdi på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 4,2 % av innbyggerne i Drammen mottok sosialhjelp i 2012, i 2011 var den samme andelen 4,6 %. Kommunen ligger høyest i ASSS når det gjelder sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. I Drammen er denne andelen imidlertid redusert fra 8,1 % i 2011 til 7,0 % i Andelen mottakere år av alle mottakere i Drammen er redusert fra 23,8 % i 2011 til 21 % i Drammen ligger dermed klart under snittet for ASSS på denne indikatoren. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Drammen 6,2 og kommunen ligger dermed høyest i nettverket. I 2011 var tilsvarende antall 7,2. Produktivitet: Drammen ligger under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Bruttoutgiftene i Drammen har økt klart fra 2011 til Utgift per mottaker er i 2012 kr Kvalitet: Drammen ligger noe over ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere har gått ned fra 6,4 måneder i 2011 til 6,2 måneder i Kommunen ligger i 2012 klart over ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. Andelen har økt fra 40 % i 2011 til 41 % i I Drammen var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 41 %. Dette er en klar nedgang fra 2011 hvor andelen var 53 %. Resultatet for Drammen ligger dermed klart under snittet for ASSS-kommunene i Andre indikatorer: Kommunen ligger klart over snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er med 4,3 i snittskår lavest i ASSS-kommunene. 82

83 Drammens kommentarer Ressursbruksindikatoren for Drammen er på 0,85. Dette indikerer at vi bruker 15 % mindre på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene og minst av alle kommunene i nettverket, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er en betydelig endring fra 2011 hvor vi brukte 4 % mindre enn gjennomsnittet. Årsaker kan være at Drammen har et høyt utgiftsbehov i befolkningen; andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere er betydelig over gjennomsnittet (4,2 i Drammen mens snittet er 3,4). Dette gjelder både for unge under 25 år og mottakere over 25 år. Kommunen ligger fortsatt over snittet for ASSS både i forhold til netto driftsutgifter for sosialtjenesten og for utgifter til sosialhjelp. Resultatene viser at Drammen har: høy andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere sammenlignet med de andre kommunene i nettverket en betydeling økning av antall deltakere på KVP (3,7 mottakere per 1000 innbygger i alderen år i 2011 har økt til 6,2 mottakere per 1000 innbygger i 2012) en økning på den gjennomsnittlige stønadslengden fra 2011 til 2012 både for mottakere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold ( økt fra en andel på 6.2 i 2011 til 6,4 i 2012) og samlet sett for alle mottakere (fra en andel på 5,2 i 2011 til 5,4 i 2012) Mulige årsaker - Drammen har store levekårsutfordringer: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. (Kilde: Folkehelseprofil 2013 / Helsedirektoratet) Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig. Drammen har en stor andel innvandrere, 24,9 % per 1. april 2013 ( kilde ssb). Sammenliknet med resten av nettverket, er det kun Oslo som har en større andel. Mange av disse har kun grunnskole fra hjemlandet. Varighet kan være alt fra ett spenn på treårig grunnskole til ett niårig løp. Det er mange analfabeter i denne gruppen. Økende andel familier med inntekt under fattigdomsgrensen. Hele 479 flere barn lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen i 2011 enn i Det er grunn til å tro at antallet har økt enda mer fra 2011 til 2012 (tall foreligger ikke enda). Drammen har i underkant av 4000 personer mellom år med nedsatt arbeidsevne. Det vil si at det er helseutfordringer og/ eller sosiale årsaker som gjør at de står utenfor ordinært arbeidsliv. Av disse 4000, mottar 3549 personer arbeidsavklaringspenger. Dette er en relativt stor andel av den yrkesaktive andelen av befolkningen, sammenlignet med andre kommuner i nettverket. I oppfølgingssakene hvor bruker mottar AAP, erfarer vi at de i tillegg har behov for supplerende sosialhjelp. Dette er basert på erfaringer, siden det ikke er mulig å få ut nøyaktige tall, da Socio ikke skiller mellom AAP, dagpenger og uførestønad, ved uttak av rapporter. Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet ( Kilde: folkehelseprofil for Drammen, Folkehelseinstituttet). Ved utgangen av 2012 var 3,0 % av den yrkesaktive befolkningen 83

84 registrert som arbeidsledig. Dette er høyere enn både gjennomsnittet i landet og Buskerud som fylke. Landet lå på et snitt på 2,3 % og Buskerud på 2,1 %. Dette har blant annet sammenheng med at en stor andel av Drammen sin befolkning er innvandrere (24,9 %), hvorav mange er av ikke-vestlig opprinnelse. Mange i denne gruppen har liten formalkompetanse, med kun grunnskole fra hjemlandet og svært begrensede norskkunnskaper. Disse vil være i randsonen i ett arbeidsmarked med svingninger. Ellers var Buskerud det fylket i landet som benyttet seg i størst mulig grad av EØS-arbeidskraft i løpet av Drammen som storby er et naturlig nedslagsfelt og knutepunkt og byen har mange personer fra Polen, Litauen, Latvia, og Estland. Mange store byggeprosjekter i byen ble ferdigstilt i løpet av forrige år, noe som resulterte i en økt arbeidsledighet innenfor bygg og anlegg. Ved utgangen av 2012 hadde Drammen registrerte innvandrere. Dette utgjør 24,9 % av befolkningen i Drammen. Hovedtyngden kommer fra ikke-vestlige land og utenfor EØS. Disse utgjør personer. (Tallene er hentet fra SSB) Høyt frafall i videregående skole. Erfaringer fra prosjektet P 1824 viste at 89 % av ungdom mellom 18 og 24 år som var sosialhjelpsmottakere hadde frafall fra videregående skole. Majoriteten av søkere mellom år har ikke fullført videregående skole. Ved svingninger i arbeidsmarkedet ser man også at det er gutter (størst andel innvandrere) som ikke har fullført videregående skole, som faller ut av arbeidsmarkedet, og som ofte blir langtidsledige. Disse går da ofte over på sosialhjelp, da de ikke har opparbeidet seg andre trygderettigheter. Økt fokus på barnefamilier økte utbetalinger til barnefamilier I 2011 var det 461 husstander med sosialhjelp som hadde forsørgeransvar. I snitt ble det utbetalt kr til hver av disse familiene. I 2012 var de tilsvarende tallene 501 familier med en gjennomsnittlig utbetaling på kr Dette er en gjennomsnittlig økning av beløpet som utbetales til hver familie, samt med at det er en økning på antallet brukere med forsørgeransvar (mens antallet sosialhjelpsmottakere er stabilt) Personer med forsørgeransvar for barn som har mottatt sosialhjelp Ant. husstand Sum utbet. Ant. husstand Sum utbet , ,- Drammen har etablert ett eget levekårsteam som har fokus på barnefamilier, og mål om tidlig intervensjon. Levekårsteamet er et samarbeid mellom ansatte i Senter for oppvekst og NAV Drammen, hvor de går inn og kartlegger familien og deres behov. Erfaringer viser at å se familien under ett, og deres behov, resulterer i raskere og mer helhetlige løsninger, hvor man raskere også får andre instanser inn, ved behov. Ved å kartlegge ut i fra ett familieperspektiv, avdekkes det ofte store behov hos barna, som man av og til ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til ved ordinær saksbehandling, hvor enten mor eller far søker på generelt grunnlag. NAV Drammen har ett økt fokus på barnefamilier, og det er lagt tydelige føringer om at denne målgruppen skal ihensyn-tas ut i fra ett helhetlig familieperspektiv. Mange av brukerne med familier som søker, har mange barn, noe som resulterer i økte utgifter på sosialhjelpsbudsjettet. I familier med over 5 barn, vurderes søknader ut i fra stordrifts-fordeler. 84

85 Høyt sykefravær og flere lederskifter NAV Drammen ble etablert i februar Frem til årsskiftet 2011/ 2012 har det vært 5 lederskifter av kontoret. Fra sommeren 2013 er den 6. leder av kontoret ansatt. Kontoret har helt siden etableringen hatt høyt sykefravær. Dette har blant annet ført til store utfordringer med restanse på saksbehandling. Lite tydelige mål og usikkerhet om terskel for praksis kan blant annet ha ført til redusert oppfølging av brukere. Dette igjen kan ha gitt konsekvenser i form av at det er flere med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold ( 48,2 % i 2012 mot 45,6 % i 2011) og at den gjennomsnittlige stønadslengden har økt fra en andel på 5,2 i 2011 til 5,4 i KVP Drammen har nedgang i antall deltakere på KVP fra 2011 til 2012 (7,5 per 1000 innb i 2011 og 6,4 per 1000 innbyggere i 2012). NAV Drammen har hatt et økt fokus på en helhetlig oppfølging i kontoret, med dertil kvalitetssikring av saksbehandlingen i oppfølging. I løpet av 2012 så vi at mange som kom inn på KVP, etter en mer grundigere kartlegging over tid, likevel hadde krav på arbeidsavklaringspenger. Dette fordi man tidlig i kartleggingsfasen, ikke i tilstrekkelig grad hadde kartlagt brukers helsesituasjon, og årsak til nedsatt arbeidsevne. Kontoret erfarte også at avgang til aktivitet og arbeid for deltakerne på KVP, ikke var tilfredsstillende. Etter evaluering og omlegging, blir det nå alltid brukt en omfattende arbeidsevnevurdering for å kartlegge alle brukers ressurser og hindringer, ut mot arbeid og aktivitet. Dette har resultert i en enda lavere inngang på KVP i løpet av Likevel ser NAV Drammen at det kan være ett noe økende behov for flere brukere på KVP fremover, da kontoret tilstreber å kartlegge samtlige brukere som mottar sosialhjelp, og som vurderes mot arbeid og aktivitet. Sykefravær Sykefraværet blant kommunalt ansatte i NAV er over gjennomsnittet for ASSS og har økt fra 2011 til I 2012 registrerte vi et større langtidsfravær blant noen, hvor det ligger kroniske og/eller alvorlige sykdommer til grunn. Disse tilfellene jobber kontoret fortsatt aktivt med, for å avklare situasjon med. Kontoret har hatt en økende mengde søknader om sosialhjelp i løpet av 2012, noe som har resultert i stort press og restanser i kontoret. NAV Drammen har som mål å ha en tett og målrettet sykefraværsoppfølging. Ved mistanke om fravær som kan medføre lengre tids fravær, kalles medarbeider inn til samtale (allerede første uken), hvor det kartlegges om det er arbeidsrelatert, og om det er noen oppgaver medarbeider kan/ikke kan utøve. Det settes opp en oppfølgingsplan, hvor det blir gitt tilbakemelding til lege. Utover dette følger kontoret NAV sine retningslinjer for sykefraværsoppfølging, med de oppsatte oppfølgingspunktene med dialogmøter. Ved generelt fravær og hyppig korttidsfravær kalles medarbeider inn til samtale sammen med HR-rådgiver, nærmeste leder og bedriftshelsetjenesten. I denne samtalen vurderer man sammen med medarbeider hvorvidt det er tiltak som kan iverksettes for å forebygge eller for at den enkelte raskere kan vende tilbake til arbeid. HR-rådgiver jobber tett sammen med nærmeste leder til den sykemeldte i hele fraværsoppfølgingen. Iverksatte forbedringstiltak Oppsummert har kontoret gjort følgende for å få ned utgifter og bedre tjenestetilbudet: 85

86 Fokus på en helhetlig oppfølging, uavhengig av ytelse. Bruker skal ha en målrettet plan mot arbeid og aktivitet. Alle brukere hvor det vurderes mot arbeid og aktivitet skal ha et oppfølgingsvedtak ( 14 a) Kontinuerlig kvalitetssikring av kartlegging av bruker med et økt fokus på behovs- og arbeidsevnevurderinger. Riktig behov og ytelse for bruker med en gang. Sikre likebehandling, og at vurderinger gjøres ut i fra et grunnlag hvor behov ligger til grunn og ikke ytelse. Dette medførte at KVP ble lagt ut i oppfølgingsteamet og ut til veileder for oppfølging. Økt fokus på en mer effektiv saksflyt i kontoret, som resulterer i bedre og mer helhetlig tjenester for bruker. Kartlegging av de ulike grensesnittene, teamene i mellom; hva kan resultere i mer effektiv ressursbruk, og raskere og bedre avklaringer? Organisering av et eget boligteam. Mer målrettet fokus på fagområdet, som gjør at kontoret kan levere bedre og mer kostnadsreduserte tjenester enn tidligere. NAV Drammen valgte i 2012 å legge ned Ungdomsteamet. Dette etter en nøye evaluering hvor man over tid så at kontoret ikke fikk den ønskede effekten av ett eget ungdomsteam, som vi i utgangspunktet ønsket. Ungdomsteamet dekket alle tjenester i NAVkontoret og var således et eget «mini NAV kontor», noe som etter hvert ble utfordrende både for teamleder og medarbeidere, da det ble vanskelig å se hvor man skulle ha fokus, og at de ulike fagområdene og målgruppene til hver tid konkurrerte om tid og ressurser. Man så i tillegg at ungdomsteamet sakket noe akterut i forhold til fagutvikling for øvrig i kontoret. Nå jobber veiledere med ungdom, i de ulike teamene ut i fra brukers behov. Det er dedikerte veiledere som jobber kun med ungdom, hvor disse jobber tett på tvers av teamene. NAV Drammen ser det som helt nødvendig å ivareta og videreutvikle Henvisningsutvalget som er et godt etablert fora, hvor man kan finne raske løsninger i forhold målgruppen ungdom. KS oppsummering I 2012 ligger Drammen over snittet for ASSS-kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Ressursbruksindikatoren viser at Drammen har 14 % lavere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Med dette ligger kommunen lavest i ASSS på denne indikatoren. Sammenlignet med de foregående årene, er utgiftene til sosialtjenesten fortsatt blant de høyeste i nettverket og det har vært liten endring fra 2011 til Andel mottakere av sosialhjelp av innbyggere år er blant de høyeste i ASSS. Kommunen har den høyeste andel unge mottakere i befolkningen av alle nettverkskommunene. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad har økt markant siden 2011, og er høyest i nettverket. Drammen er den kommunen i nettverket med høyest andel mottakere i befolkningen og kommunens innbyggere tilhører de med lavest levekår, da særlig knyttet til lav utdanning, lav inntekt og høy arbeidsledighet. Andelen sosialhjelpsmottakere blant de unge fortsetter å gå ned. De unge utgjør også en stadig lavere andel av sosialhjelpsmottakerne. Andelen som går til arbeid/utdanning etter endt KVP er noe lavere i 2012 enn tidligere. Kommunen har hatt en høy andel deltakere i KVP og arbeider målrettet med å opprettholde en høy andel, samtidig som kommunen i enda større grad enn tidligere ønsker å sikre at tiltaket treffer og har ønsket effekt gjennom å bedre den kartlegging som gjøres i forkant. Sykefraværet i Drammen ligger forholdsvis høyt, og kommunen gjør i sin kommentar godt rede for årsakene til 86

87 tallet samt hensiktsmessige tiltak som iverksettes for å holde fraværet nede og arbeide med nærvær og trivsel blant de ansatte. Drammens kommentar gir god innsikt i hvordan det arbeides på området, og hvordan levekår og utfordringer knyttet til utvikling i befolkningen spiller en avgjørende rolle for så vel tjenesteyting som innretting av selve arbeidet. Drammens kommentar gir også noen bud på forbedringstiltak som vitner om at kommunen utover å ha fokus på kvalitet i tjenesteproduksjonen også har et svært godt grep om hvordan de kan sikre enda bedre ressursutnyttelse. Alene på bakgrunn av indikatorene i tjenesteprofilen er det vanskelig å trekke konklusjoner knyttet til en vurdering av sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet. Den tilleggsinformasjon Drammen gir i sin kommentar, peker imidlertid tydelig i retning av at kommunen produserer høy kvalitet innenfor den gitte rammen av ressurser Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Drammen Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Drammen kommune, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 13,7 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,48 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 7,7 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,4 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 3,6 4,1 3,6 4,7 87

88 Indikator Andre indikatorer Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) Figur 44 Tjenesteprofil byggesak Drammen kommune, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og 128 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: 80 seksjonering pr innb. (funksjon 302). DRA Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 13 % under snitt i ASSS-nettverket. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 6 % under snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 4 % under snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 1 % over snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 4 % under snitt. Selvkostgraden var 2 % under snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 20 % over snitt. Medarbeidertilfredsheten var 7 % under snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen 159 Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. Drammen har saksvolum under snitt og har ikke rapportert tilsynsaktivitet for Utgiftsnivået pr innbygger ligger også noe under snitt. Kommunens rapportering har vært noe påvirket av fravær hos nøkkelpersoner. 144 Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 89 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het 88

89 Dekningsgrader I Drammen falt antall nye saker pr 1000 innbyggere fra 14,4 i 2011 til 13,7 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Produktivitet/enhetskostnad I Drammen har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Drammen uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,14 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Drammen var på 95 % i 2012 og 99 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 55 kalenderdager i 2012 og 55 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 4,4 (skala 1-6) og 4,3 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Brukertilfredsheten var 4,1 i 2012 (skala 1-6) og 3,1 i Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 192 i 2012 og kr 204 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 7,7 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Kommunens nærværsprosent kan forstås som en positiv indikator for arbeidsmiljøet. 89

90 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Drammen kommune har saksvolum og kostnader noe under snitt i ASSS-nettverket. Data om tilsyn mangler, og dette er en viktig aktivitet som nok vil kunne påvirke indikatorene noe. Sykefraværet er relativt lavt. Medarbeider- og brukertilfredshet følges opp, men tilfredsheten er noe under nettverkssnitt. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Tross moderat saksvolum, 8 % under nettverkssnitt, ligger både årsverk pr sak og kostnad pr sak 4 % under nettverkssnitt. Dette kan være et tegn på effektiv drift. Men dersom tilsynsaktiviteten er lav indikerer det at man har nedprioritert en nødvendig aktivitet. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Drammen beskrevet som en kommune med mange saker, få tilsyn, lang saksbehandling og lave kostnader. Antall saker pr 1000 innbyggere er gått ned fra 14,4 i 2011 til 13,7 i Kommunens kjennetegn må anses som relativt stabile, men saksmengden kan ikke omtales som høy. Aktuelle utviklingsområder Tilsynspraksisen må styrkes i tråd med regelverk og kommunale ambisjoner. Saksbehandlingstiden bør ned, selv om det kan være at saksbehandlingssystemet ikke gir helt presis rapport Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene 90

91 Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Drammen Tabell 25 Styringsindikatorer Drammen, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,4 9,0 11,0 8,0 4,1 4,0 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter

92 Indikator Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) 2012 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Figur 45 Tjenesteprofil Drammen, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Drammen kommune hadde lavest energiutgifter per kvm av samtlige kommuner i nettverket. Disse lå 23 pst lavere enn snittet i nettverket i Gjennomsnittlig investeringsnivået i Drammen siste fem år var 11 pst høyere enn snittet i nettverket. Forvaltning- drift- og vedlikeholdsutgifter eks avskrivninger lå 8 pst høyere enn snittet i nettverket i Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Det ser ut til at Drammen har funnet et relativt bra nivå på drift- og vedlikeholdsutgiftene sine, i forhold til et akseptabelt vedlikeholdsnivå på bygningsmassen, dokumentert gjennom tilstandsvurdering av samlet bygningsmasse. Energikostnadene per kvm i Drammen er igjen lavest i nettverket, og er oppnådd gjennom systematisk og målrettet innsats for energiøkonomisering og gode energileverandøravtaler. Eksempler på tiltak som iverksettes for å oppnå energieffektive løsninger er installasjon av passivhusvinduer, behovsstyrt ventilasjon, varme og lys, installasjon av mange nye varmepumper (Drammen fikk prisen som årets varmepumpekommune) samt at gamle bygg fases ut og erstattes av lavenergi og passivhusbygg. Samtlige av Drammens bygg er koblet til et SD-anlegg (Styrt /regulert og overvåket vi et sentralt datasystem ). I tillegg er kraftprisen blitt redusert, ikke minst som en følge av kommunens gode avtaler med kraftleverandører. Ifølge Drammen kommunes økonomiplan skal kommunen redusere sine budsjetter med 2 pst i Dette vil Drammen kommune blant annet gjøre ved å redusere ønsket styrking av budsjettet til drift og vedlikehold. Drammen eiendom mener dette på sikt vil få uheldige konsekvenser for forvaltning av eiendomsmassen. Drammen Eiendom (DEKF)leverte et grundig 92

93 og godt beslutningsgrunnlag før budsjettbehandling i kommunen i fjor og i følge rådmannens forslag til økonomiplan, vil skoleinvesteringene sikre tilstrekkelig kapasitet til å møte elevtallsveksten, og nødvendig rehabilitering av eldre skolebygg. Innsparingen er i vesentlig grad tatt inn ved tilpasning av kostnadene i foretaket. Hvorvidt dette forringer kvaliteten på tjenesten, er ikke KS kjent med. Drammen beregner en FDV-kostnad på 300 kr/kvm. Da er renhold og vaktmestertjenester ikke medregnet, heller ikke oppgraderinger og større rehabiliteringer. Kommunen mener vedlikehold, forsikring og ordinære driftskostnader ivaretas på en god måte for dette beløpet. Drammen melder selv om tilfredsstillende måloppnåelse i 2012, der året var preget av god drift, stort fokus på boligsosialt arbeid og rekordhøyt investeringsnivå. HMS er det høyest prioriterte fokusområde i Drammens eiendomsforvaltning og det foregår kontinuerlig kontroll av risikoforhold knyttet til brann, elektro, legionella, luftkvalitet, inneklima og radon. I tillegg til generelle sikkerhetsforhold. I tillegg til løpende vedlikehold over driftsbudsjettet, gjennomføres en rekke rehabiliteringstiltak gjennom investeringer, som også representerer en form for vedlikehold, ettersom omfattende oppgraderinger trekker med seg utbedringer av vedlikeholdsetterslep. Investeringer er i stor grad knyttet til nybygg og rehabilitering av barnehager, omsorgsboliger/institusjoner og skole. Bystyret vedtok i 2012 innføring av ny husleiebergning basert på en modell med kostnadsdekkende husleie for kommunale boliger. Oppsummering Energikostnadene per kvm i Drammen er igjen lavest i nettverket, og er oppnådd gjennom systematisk og målrettet innsats for energiøkonomisering og gode energileverandøravtaler. Drammen kommune ser ut til å ha et godt nivå på vedlikeholdet og mener det er brukbar sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet på bygningsmassen. I årets tjenesteprofil ligger de fleste indikatorene for Drammen langt nærmere gjennomsnittet i nettverket enn fjorårets tjenesteprofil viste. En utfordring for Drammens eiendom kan være å opprettholde et godt nivå på bygningsmassen med nye krav til innsparing og effektivisering av drift og vedlikehold. Alt i alt, ser det ut til at Drammen eiendom gjør en god jobb med utvikling og ivaretakelse av bygningsmassen på en kostnadseffektiv måte. 93

94 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser. Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Drammen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil Drammen kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Drammen,

95 Figur 32 Produksjonsindeks barnehager Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Drammen, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Drammen, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Drammen Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Drammen Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Drammen, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak Drammen kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Drammen, Tabeller Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Drammen. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Drammen kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Drammen, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Drammen, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Drammen, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Drammen Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Drammen, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Drammen kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer Drammen,

96 96

97 97