1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 6, ,0 0, ,1-4,4-6, ,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Tromsøs brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 360 mill. kroner, noe som utgjorde 6,9 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 5,1 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 0,5 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 105 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en noe lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 12 mill. kroner av renteinntektene. Tromsø hadde ingen finansielle gevinster i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 211 mill. kroner, noe som utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene, mens renteutgiftene i 2014 utgjorde 4,6 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdragsutgifter på 231 mill. kroner i Dette utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,0 pst i Tromsø hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Tromsø et netto driftsresultat på 24 mill. kroner, noe som tilsvarte 0,5 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat negativt og utgjorde -1,4 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på 595 mill. kroner eller 11,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en klar økning i forhold til 2014, da netto investeringsutgifter utgjorde 5,5 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Tromsø et underskudd før lån på 341 mill. kroner eller 6,6 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i Økningen av underskudd før lån kom som følge av høyere netto investeringsutgifter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,1 3,8 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,2 1,8 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,4 2,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,2-8,6 Herav fin tap Nto avdrag ,0 16,0 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 38,9 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9-22,9 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Tromsø et økt finansieringsbehov på 13 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 1 mill. kr i 2014 og redusert finansieringsbehov på 20 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2015, mens det var motsatt de to foregående årene. Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Tromsøs brutto driftsresultat 0,5 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5-1,1-0,3-0,9-2,9-2,8-4,8 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Tromsøs renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Tromsø 1,1 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Tromsøs renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Tromsø 0,3 prosentenheter eller om lag 17 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Tromsø 0,9 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Tromsøs netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Tromsøs netto driftsresultat 2,9 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere netto driftsresultat, lavere renteinntekter, høyere netto avdragsutgifter og høyere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i Tromsøs netto investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Tromsøs netto investeringsutgifter 2,8 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Tromsø hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 etter å ha hatt et lavere underskudd de to foregående årene. I 2015 var Tromsøs underskudd før lån 4,8 prosentenheter eller om lag 250 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere renteutgifter. Når Tromsøs underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Tromsøs netto investeringsutgifter gikk opp og at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk opp og renteutgiftene gikk ned forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 40 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 35 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 20 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2015 er Tromsø havn KF, K-Sekretariatet IKS 1 (28 prosent), Komrev Nord IKS (26,25 prosent) og Aurora kino IKS (64,4 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 68,6 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og det samme som i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 Figur 3 Inntektssammensetning ,5 27,4 27,8 2,9 2,8 3,6 30,7 25,6 34,5 37,9 44,2 34,1 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Tromsø kommune hadde i 2015 lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men en høyere andel enn kommunene i resten av landet. I Tromsø utgjorde skatter i alt 37,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,2 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Tromsø sto for 2,5 prosent av inntektene og 6,7 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,4 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 30,7 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 25,6 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 9

10 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tromsø hadde i 2014 noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men i 2015 var veksten noe svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 økte de frie inntektene i Tromsø med 3,9 prosent, mens veksten var på 3,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 3,7 pst for Tromsø, 5,2 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Tromsø en vekst på 7,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,1 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 5,2 3,4 Skatt i alt ,5 6,7 6,3 Inntekt/formue ,3 4,6 5,9 Eiendom ,6 49,5 10,6 Andre ,0 38,3 1,7 Rammetilskudd ,7 2,7 0,7 Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 8,3 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 4,6 prosent. Tromsø hadde en nedgang i inntekter fra eiendomsskatt på 2,6 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 7,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 49,5 prosent 2, og en økning i skatter i alt på 6,7 prosent. Tromsø hadde nedgang i rammetilskuddet på 0,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning på henholdsvis 2,7 prosent og 0,7 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 2 ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Tromsøs nominelle vekst i frie inntekter på 3,9 prosent i 2014 blir redusert til 0,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 0,8 prosent. I 2015 hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 0,8 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,7 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 1,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 1,6 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn noe svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene men sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Tromsø økte utgiftene til lønn med 4,5 prosent i 2015, mens økningen utgjorde 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 4,8 4,0 Sosiale utgifter ,7 0,6 1,7 Lønn inkl. sos utg ,8 3,9 3,6 I 2015 hadde Tromsø nedgang i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var en svak økning i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 3. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst i 2015 på om lag 1 prosent og en vekst på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,5 102,0 101,5 101,0 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Tromsø en samlet årsverksvekst på om lag 1½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 3 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Tromsø hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men høyere de to foregående årene. I 2015 var brutto driftsresultat i Tromsø 6,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,9 6,9 7,5 6,4 6,3 6, ,1 4,6 5, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat økte fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Tromsø i 2013 vært 0,5 prosent lavere enn figuren viser. Når Tromsø hadde en svak økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, gjenspeiler dette at driftsinntektene økte sterkere enn driftsutgiftene. Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på 3,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 1,8 prosent i Tromsø og 2,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,4-3,8-4,1-3,9-4,0-6,5-6,5-7,2 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet

14 Figur 8 viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Tromsø hadde samme nivå på netto finansutgifter i 2015 som året før, mens netto finansutgifter økte i de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 hadde Tromsø netto finansutgifter tilsvarende 6,5 prosent av driftsinntektene, det vil si samme andel av driftsinntektene som i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,4 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at forklaringen på at Tromsøs netto finansutgifter ikke endret seg vesentlig fra 2014 til 2015, er at økte avdragsutgifter ble oppveid av reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter ble oppveid av økte utbytteinntekter. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter økte finansielle tap og reduserte renteinntekter, mens økte finansielle gevinster og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet gikk renteinntektene og utbytteinntektene ned, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2015 hadde Tromsø ingen finansielle gevinster, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster i 2015 på henholdsvis 0,9 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde heller ingen finansielle tap i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene 14

15 hadde tap tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Tromsøs inntekter fra utbytte 0,2 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,3 3,3 2,6 2, ,7 0,5 1,3 1, ,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Tromsø hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Tromsø i 2013 vært 0,5 prosent lavere enn figuren viser. Tromsø hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i Tromsøs netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldes økning av brutto driftsresultat, ettersom netto finansutgifter var stabile fra 2014 til Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 15

16 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7-1,4 0,5 3,3 1,3 3,3 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,0 0,3 0,1-0,2 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,2-1,2-1,0-1,2-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,6 0,0 0,0-1,4 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,2-2,3-0,4 0,5-0,1 2,0-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,1-1,4 0,5 1,9 1,3 3,3 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Tromsø hadde et handlingsrom på -0,4 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 økte handlingsrommet i Tromsø med 1,9 prosentenheter. Dette kan forklares med økning i netto driftsresultat, mens de øvrige endringene fra 2014 til 2015 oppveiet hverandre. Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 2 2,0 1 0,5 1, ,2-0,4-0,1-0,2-0, ,3 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Tromsø hadde negativt handlingsrom tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 2,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Tromsø hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Tromsø hadde lavere netto driftsresultat. Mindre negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene og netto bruk av bundne fond trakk i motsatt retning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 12,4 16,6 15,1 14,3 15,1 13,1 12,4 14, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø i 2015 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. De to foregående årene lå investeringsutgiftene i Tromsø lavere enn de øvrige kommunegruppene. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 16,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 15,1 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Tromsø økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,8 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde ingen vesentlig endring fra 2014 til 2015, mens 17

18 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Tromsø 2013 Tromsø 2014 Tromsø 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 25 prosent av investeringsutgiftene i Tromsø til VAR, om lag 21 prosent til grunnskole og om lag 15 prosent til både samferdsel og kultur og idrett. Sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene hadde Tromsø relativt høye investeringer innenfor kultur og idrett og samferdsel og relativt lave investeringer innenfor helse og omsorg. I 2015 hadde Tromsø beløpsmessig størst økning innenfor kultur og idrett og grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,8-6,0-6,1-6,9-7,7-7,2-8,9-11,2-9,8 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Tromsø økte betydelig fra 2014 til 2015, og at Tromsø hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i Tromsøs finansieringsbehov utgjorde 11,2 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,8 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Tromsø hadde lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter, lavere investeringsinntekter og negativt premieavvik mens de øvrige ASSS-kommunene hadde positivt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-6,9-11,2-7,7-9,8-4,8-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,7-1,4 0,5 3,3 1,3 3,3 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,3-12,4-16,6-14,3-15,1-15,1-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,1 7,0 5,2 3,4 4,8 6,5 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,4 0,0-0,2 0,0-0,7 0,5 0,1-1,2 0,9 Økningen i finansieringsbehov i Tromsø fra 2014 til 2015 skyldtes økte investeringsutgifter, reduserte investeringsinntekter og økt negativt premieavvik, mens økt netto driftsresultat trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til For de øvrige ASSS-kommunene skyldtes dette økt netto driftsresultat, økte investeringsinntekter og endring av premieavviket fra negativt til positivt. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 19

20 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -2,3-2,9-6,6-4,3-5,6-1,7-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 7,9 5,1 6,9 6,4 4,6 7,5 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt -3,0-2,5-2,0 0,2 0,1-0,6-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -7,2-5,5-11,4-10,9-10,4-8,6-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,6 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 1,7 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 6 har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,5 12, ,4 4,8 9,3 6,8 7,9 8,2 9, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Tromsø netto bruk av lån på 12,5 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 6,8 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån økte betydelig i Tromsø mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 6 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,0-6,9-11,2-7,7-9,8-4,8-7,2-8,9-6,1 Nto lån 6,4 4,8 12,5 9,3 12,3 6,8 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 0,4-2,1 1,3 1,7 2,5 2,0 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Tromsø hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto anskaffelse av midler på 2,1 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 7. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2014 til De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Tromsø netto fordringer som tilsvarte -90 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -53 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,8-53,4-54,2-57,6-58,8-58, ,1-87,9-89,9 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 7 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 41,5 43,5 66,2 66,5 64,7 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,8 124,6 133,4 118,0 124,0 118,1 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,9-83,1-89,9-51,8-57,6-53,4-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Tromsø netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 510 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 700 mill. kroner og økte fordringer på om lag 190 mill. kroner. Tromsø hadde lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -37 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -21 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -15 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Tromsøs utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Tromsøs utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,961 Grunn skole 0,743 Pleie og oms 0,954 Helse tjenest Komm medfin 0,839 Sos tjenest 1,017 Barne vern 1,077 Barne hage 0,882 0,896 Admin Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Tromsø i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,896. Det betyr at Tromsø hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 10,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 10,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, barnevern og barnehager, mens det var økning innenfor pleie og omsorg. Det var innenfor pleie og omsorg og sosiale tjenester at Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 25,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 26,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Tromsø har relativt få innbyggere over 66 år og at Tromsø har relativt få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager og barnevern at Tromsø hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 7,7 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 8,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Tromsø har sammenheng med at Tromsø har relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte og at Tromsø har relativt mange innbyggere med høyere utdanning. Innenfor grunnskole hadde Tromsø et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 3,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 3,7 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø har relativt få innbyggere 6-15 år og at Tromsø ikke har smådriftsulemper. 24

25 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,8 prosent. For Tromsø vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 570 personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Tromsø med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Tromsø forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde Tromsø litt lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 27 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 4,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 350 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 5 ½ prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig økning på 0,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 300 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 50 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 199 personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå ned med ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,1 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 6 15 år på om lag 50 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 9 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 79 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 26

27 Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 29 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 4,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 280 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 22 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 3,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 360 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 60 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år opp med 49 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 21 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 70 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 74 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 27

28 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Tromsø går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Tromsø. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 15 ½ prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 5 prosent og det er forventet en nedgang på ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 37 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 31 mill. 28

29 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 6 mill. kroner til barnehager, om lag 2 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag -1 mill. kroner til grunnskole. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,8 Pleie/oms ,7 Helsetjeneste ,7 Sosialtjeneste ,4 Barnevern ,1 Barnehager ,2 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 28 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 33 mill. kroner, grunnskole om lag 8 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 15 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og beregnet utgiftsbehov for Tromsø korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 29

30 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Tromsø og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm -132 Admin 522 Sum andre sekt Nto rente avdrag -152 Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Tromsøs disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Tromsø hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 280 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 7,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet. 30

31 Tromsøs netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2015 om lag kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 290 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 140 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Tromsø opp med om lag 260 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 820 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 250 kroner Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Tromsø netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 280 mill. kroner. Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS 162 Grunn skole Pleie og oms -237 Helse tjeneste 0 Komm medfin 963 Sosial tjeneste 100 Barne vern 373 Barne hage -132 Admin Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 190 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Tromsø lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelse i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 240 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. 31

32 I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 160 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 10 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 370 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 25 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 760 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 580 kroner per innbygger og innenfor sosiale tjenester som hadde en økning på om lag 370 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med om lag 180 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 Sum IS 1,5 Grunn skole 23,7 Pleie og oms -11,0 Helse tjeneste 0,0 Komm medfin 38,3 Sosial tjeneste Barne vern 5,6 4,6 Barne hage -4,1 Admin Samlet sett lå Tromsøs netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 13,0 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 38,3 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 23,7 prosent over. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse 11,0 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsø ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført 32

33 på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Tromsø fremgår av figur 26. Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 520 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner eller 18,6 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en nedgang på om lag på om lag 20 kroner per innbygger i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett med om lag 150 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor samferdsel med om lag 170 kroner per innbygger og innenfor bolig med om lag 130 kroner per innbygger. I 2015 hadde Tromsø beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig. Tromsøs netto driftsutgifter til bolig var om lag 470 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 35 mill. kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor kirker. Tromsøs netto driftsutgifter til kirker var om lag 240 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Tromsø i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Tromsø har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på 33

34 andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Tromsø en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag, netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og netto driftsutgifter til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 100 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Tromsø en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 150 mill. kroner i alt. Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Tromsø hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og til sosiale tjenester. Motsatt hadde Tromsø en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsutgifter til barnevern. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Tromsøs inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 34

35 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Tromsøs produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 12,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 27,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor grunnskole med 0,6 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,914 1,068 1,211 1,034 0,924 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,015 1,018 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Tromsø 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 12,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,4 prosent høyere. Det var innenfor kommunehelse at Tromsø hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon innenfor grunnskole og barnevern. Tromsøs effektivitet innenfor kommunehelse var 21,1 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor kommunehelse var 10,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,1 prosent lavere. Tromsøs effektivitet innenfor grunnskole var 8,6 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor grunnskole var 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,8 prosent høyere. Tromsøs effektivitet innenfor pleie og omsorg var 6,8 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 27,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 18,9 prosent høyere. 35

36 Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,5 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 0,7 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Tromsø gikk opp med 1,9 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 4,8 prosent og innenfor kommunehelse med 3,9 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor barnevern med 3,8 prosent. Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -0,1 0,5-0,6-0,7 0,5 Pleie og omsorg 4,8 1,8 2,9 4,4 0,3 Helsetjeneste 3,9 0,8 3,2 8,4-4,5 Barnevern -3,8 0,1-3,9-7,0 3,2 Barnehager 0,2-0,9 1,1-1,2 1,4 I alt 1,9 0,7 1,1 1,4 0,5 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Tromsø økte 1,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,8 prosent. Innenfor barnehager gikk utgiftsbehovet ned med 0,9 prosent. Innenfor kommunehelser gikk produksjonen opp med 3,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet og innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen opp med 2,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 3,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Tromsø gikk opp med 1,9 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett opp med 1,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 0,5 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnevern med 3,2 prosent og innenfor barnehager med 1,4 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor kommunehelse med 4,5 prosent. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Tromsø for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 9 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Tromsøs score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 1,000 1,000 0,980 0,988 1,000 0,996 0,994 0,95 0,90 0,85 Tromsø ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 9 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 38

39 I 2015 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren eksamen med 2,0 prosent under ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatorene nasjonale prøver 5. trinn, nasjonale prøver 8. trinn og læringsmiljø som lå på ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 0,1 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Tromsø gikk indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO mest ned med 2,8 prosent og indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn gikk ned med 2,3 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og grunnskolepoeng, elever og eksamen, elever og nasjonale prøver 5. trinn og elever og læringsmiljø. Indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn gikk mest opp med 2,3 prosent og indikatoren innbyggere og læringsmiljø gikk opp med 2,2 prosent. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Tromsø ASSS Elever og nasj 5.tr 2,3 1,7 Elever og nasj 8.tr -2,3 1,9 Elever og eksamen -1,2 1,9 Elever og grskpoeng -0,2 2,2 Elever og lærmiljø 2,2 2,0 SFO -2,8 1,3 Sum -0,1 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215,222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,065 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,7 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 8,2 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 10,0 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,8 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,9 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,4 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Tromsø 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Gruppestørrelsen er den laveste i nettverket Andelen elever med spesialundervisning er høyere enn gjennomsnittet Sykefraværet er det høyeste i nettverket Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 1 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene en minimal nedgang når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, har Tromsø en ressursbruk seks prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er 9 prosent lavere enn gjennomsnittet, og den laveste i ASSS-nettverket Den er lavere enn for gjennomsnittet på alle trinn. Skolene er de minste i nettverket, og har langt færre elever enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser som er lavere enn gjennomsnittet, vil trekke i retning høyere utgifter. Tromsø har en andel elever med spesialundervisning som langt høyere gjennomsnittet, andelen er på 8,2 prosent. Andelen har vært stabilt høy, men det siste året har det vært en nedgang. Nedgangen har kommet fra 5. til 10. trinn. På trinn er andelen uforandret. De elevene som får spesialundervisning, får flest timer av alle ASSS-kommunene. Det er 26 prosent flere årstimer enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. En høy andel spesialundervisning kan gi høyere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 10 prosent, og det er høyest i nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 8 prosent. Høyt sykefravær kan gi høyere utgifter. Andelen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Tromsø har en andel innvandrerbefolkning 0-16 år som er den laveste i ASSS-nettverket med 10,1 prosent. Elevenes læringsresultater ligger under gjennomsnittet på 5. og 8. trinn. På 9.trinn har Tromsø resultater godt over gjennomsnittet. Kun Bærum har flere elever på høyeste nivå på nasjonale prøver på 9. trinn. Resultatene for 8. og 9. trinn har sunket fra 2014 til På 5. trinn er det en liten framgang. Når det gjelder eksamen 10. trinn, har Tromsø hatt en negativ utvikling de siste tre årene, og har i 2015 resultater under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 41

42 Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Tromsø har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev gått noe ned fra 2014 til Ressursbruken er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi korrigerer for utgiftsbehov. Tromsø har høyere kostnader til skolelokaler enn gjennomsnittet. Disse kostnadene har sunket de siste tre årene. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 18,9 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Det er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Tromsø har en andel 6-15-åringer tilnærmet lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 11,8 prosent av innbyggerne er 6-15 år. Snittet for ASSS-nettverket er 11,9 Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsene i skolene i Tromsø er den laveste i ASSS-nettverket. Gruppestørrelsen har sunket for trinn fra 2014 til Kommunen har de minste skolene av ASSS-kommunene med 220 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 337 elever per skole. Tromsø har en liten vekst i antall elever i grunnskolen, totalt har det blitt 113 flere elever siden Det er vekst på 1,37 prosent. Det er siste året er det en vekst på 0,24 prosent. Spesialundervisning: I Tromsø får 8,2 prosent av elevene spesialundervisning. Det er 11 prosent høyere enn gjennomsnittet, og en liten nedgang fra Samtidig har Tromsø den samme fordelingen på spesialundervisning som andre kommuner. Det er 4,7 prosent av elevene som får spesialundervisning i trinn. Det er lavere enn gjennomsnittet. På trinn er andelen 11,9 prosent, og høyeste andel i ASSS-nettverket. Andelen med spesialundervisning varierer en del, og har ligget mellom 8,2 og 8,6 de siste fem årene. Gjennomsnittet for nettverket har variert mellom 7,3 og 7,5 prosent. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 163 timer hver. Det er det høyeste i ASSS-nettverket og 26 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Tromsø har en høy andel med spesialundervisning og elevene får svært mange timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Tromsø var 10 prosent i Det er høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene som er 8 prosent. Sykefraværet økte noe fra 2014 til 2015, og er nå på samme nivå som i Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Andelen elever på de høyeste nivåene på nasjonale prøver er lavere enn gjennomsnittet i ASSSnettverket for 5. og 8. trinn. Resultatene for 5. trinn er høyere i 2015 enn i 2014 for alle prøvene. På 8. trinn er det samlet sett en lavere andel på de høyeste nivåene i 2015 enn i Det er særlig resultatene i lesing som går dramatisk ned i trinn har en nedgang det siste året, men ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene i Elevene i Tromsø har, i gjennomsnitt, resultat på eksamen 10. trinn som er 3 prosent under gjennomsnittet for ASSS kommunene. Det er i kun i norsk at nivået er på gjennomsnitt for ASSS-nettverket. Her er det også en økning fra 2014 til Læringsmiljø, elevundersøkelsen Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Tromsø har en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,3. Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til bl.a. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. 42

43 Bruk av assistenter Grunnskolen i Tromsø har 10,8 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er en lavere assistentbruk enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som er på 13,6 årsverk. Assistentårsverk har en nedgang fra

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,059 1,050 1,053 1,00 0,989 0,95 0,90 0,85 Tromsø ASSS 0,80 0,75 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2015 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 5,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 5,0 prosent over ASSSsnittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 1,1 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Tromsø gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 16,1 prosent, mens indikatorene leke- og oppholdsareal og korrigerte oppholdstimer viste nedgang på henholdsvis 3,5 og 2,1 prosent. 10 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Tromsø ASSS Korr opphold timer -2,1 0,3 Antall pedag utdann 16,1 15,3 Leke/ oppholds areal -3,5 0,6 Sum barne hage 0,2 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / Årsverk i alt kommunale barnehager. Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator TRØ Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,056 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 92,3 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 98,7 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 83,1 77,8 69,2 89,5 46,3 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 38,5 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 49,8 46,3 39,9 55,2 16,9 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 16,0 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,0 5,2 5,0 5,4 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Tromsø ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH TRØ Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen barn 1-2 år med barnehageplass er 13 prosent over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Andelen menn i barnehage er 48 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket Tromsø har 8 prosent høyere nettodriftsutgifter per innbygger 1-5 år, enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Når vi har korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon og ser på ressursbruksindikatoren så har kommunen fortsatt langt høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået. I Tromsø er det mange faktorer kan forklare den høye ressursbruken. Kommunen har den høyeste dekningsgrad for 1-2 åringer, og nest høyeste for 3-5- åringer. Det er en ansattgruppe hvor en stor andel har barnehagelærerutdanning/pedagogisk utdanning, og bemanningstettheten er høyere enn gjennomsnittet. Noe som ytterligere øker utgiftsnivået er et sykefravær på 25 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høye andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning, samt høyere bemanningstetthet styrker kvaliteten i barnehagene. Foreldrene er fornøyde, selv om de gir en skår på 5,0, som er litt lavere enn gjennomsnittet på 5,2. Det høye sykefraværet blant medarbeidere kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Av 1-2-åringer har 92,3 prosent barnehageplass. Det er en økning fra 2014 på 1,3 prosentpoeng. Tromsø har den høyeste dekningsgraden i ASSS-nettverket. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er 81,7, en økning på nærmere 2 prosentpoeng fra Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage er 98,7 prosent. En liten nedgang fra året før. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 96,7 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 46,3 kroner. Gjennomsnittlige enhetskostnader for nettverket er 46,6 kroner, noe som er en økning på 0,6 kroner fra Enhetskostnadene i Tromsø har endret seg minimalt det siste året. Bemanningstettheten er høyere i Tromsø enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det har likevel vært en nedgang i bemanningstetthet fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er på nivå med Sykefraværet har sunket noe. Disse endringene er likevel så små at de ikke gjør store utslag på 47

48 utgiftsnivået. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning har økt det siste året. Økt andel ansatte med mer utdanning øker utgiftene noe, samtidig som det er en sentral indikator for kvalitet. Bemanningstettheten i private barnehager i Tromsø er lavere enn de kommunale. Bemanningstettheten har sunket det siste året, etter en økning året før. Denne nedgangen i bemanningstetthet har sammenheng med en overkapasitet av barnehageplasser i 2014, hvor bemanningen ikke ble justert tilsvarende. De private barnehagene har nå flere korrigerte oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Tromsø har den høyeste andelen menn i barnehage i ASSS-nettverket. 16,9 prosent menn, noe som er en markant økning fra Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har også økt, og er på 11,5prosent. Sykefraværet er på 16 prosent i 2015, 25 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 11 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,909 Under søkelser 1,301 Tiltak barn ikke plassert 1,050 Tiltak barn plassert 0,929 Behandl under 3 mndr 0,969 Tiltak barn med plan 1,011 Sum barnevern Tromsø ASSS I 2015 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 1,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 30,1 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 5,0 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 9,1 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 7,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 3,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Tromsø gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest ned med 12,1 prosent og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk ned med 8,2 prosent. Indikatoren 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 49

50 undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk mest opp med 28,0 prosent og indikatorene barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet og barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk begge opp med 4,8 prosent. Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Tromsø ASSS Undersøkelser -2,8 9,3 Tiltak barn ikke plassert 4,8 2,7 Tiltak barn plassert -12,1-2,9 Behandl under 3 mndr 28,0 17,0 Tiltak barn med plan 4,8 3,5 Sum barnevern -3,8 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 34 Tjenesteprofil Tromsø ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Tromsø 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,1 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,7 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,0 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,5 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 69,7 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 25,5 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) 52171, Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan 87, Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 13 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø kommune har en ressursbruksindikator som ligger over snittet i nettverket, samt høye netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Dette skyldes i hovedsak høye netto driftsutgifter pr barn som er plassert, samt høy andel barn med tiltak. Kommunens høye andel barn som får barneverntiltak kan forklares med at kommunen gir barneverntiltak til grupper som i de øvrige ASSS-kommunene får tiltak fra andre hjelpetjenester. Tromsø kommune har en høy andel barn i aldersgruppen 0-5 år med tiltak, noe som indikerer at tjenesten kommer «tidlig inn». Kommunen har lave enhetskostnader pr barn som ikke er plassert, dette skyldes høye dekningsgrader, samt utstrakt bruk av lite kostnadskrevende tiltak. Driftsutgifter pr barn som er plassert er høye. Kommunen har i 2015 oppnådd en stor forbedring i resultatene på kvalitetsindikatorene (andel barn med utarbeidet plan og andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder), samtidig som sykefraværet fortsatt er høyt, men synkende. Prioritering og behov Tromsø har en ressursbruksindikator på 112 som betyr at kommunen bruker 12 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Tromsø. 51

52 Dekningsgrad Kommunen har en andel barn med undersøkelse som ligger 9 % under snittet i nettverket. Tidligere lå kommunen høyt på denne indikatoren, men en justering av terskler for hvilke meldinger som skal undersøkes og endret arbeid med mottak av meldinger har gitt en kraftig reduksjon i antall undersøkelser. Kommunen arbeider systematisk med bedre tverrfaglig innsats gjennom en modell som tydelig skisserer på hvilket nivå barneverntjenesten skal involveres. Dette kan være en av årsakene til at det også kommer færre meldinger til tjenesten enn tidligere. Tromsø har over tid hatt de høyeste dekningsgradene i ASSS-nettverket. Tallene fra 2015 viser at kommunen ligger 16 % over ASSS-snitt på andel barn med tiltak ifht innbyggere 0-17 år. Dette er likevel en stor reduksjon fra 2012 og kommune har nå nest høyest andel barn med tiltak i nettverket. Kommunen har en lav terskel for barneverntiltak og i følge barneverntjenesten yter de tjenester til barn i «gråsoner» som kunne fått tiltak fra andre tjenester. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen bruker mer penger på barnevern enn hva utgiftsbehovet skulle tilsi, noe som støtter denne teorien. Kommunen har igangsatt flere forebyggende lavterskeltilbud utenfor barneverntjenesten, noe som bør lede til lavere andel barn med tiltak på sikt. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor 2/3 av barna med tiltak ikke er plassert. Dette henger sammen med at kommunen har en lav terskel for barneverntiltak, samtidig som vi ser at andel barn som er plassert i forhold til innbyggere 0-17 år synker. I 2015 ligger kommunen på ASSS-snitt på denne indikatoren. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Kommunen ligger stabilt blant de med høyest andel i nettverket, 11 % over snitt. Tromsø har et bevisst fokus på tidlig intervensjon og å ha et godt samarbeid med øvrige instanser i kommunen som arbeider med små barn. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 6 % over ASSS-snitt. Dette er en reduksjon på 13 % fra Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er lave og ligger 55 % under ASSS-snitt. Dette er også lavest i nettverket. Utgiftene til barn som ikke er plassert ble redusert i 2015 da kommunen i mindre grad kjøpte eksterne tjenester. Kommunen har egne ansatte som utfører hjelpetiltak i familier. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med ansvarsgruppe, råd og veiledning eller økonomisk hjelp. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger 13 % over ASSS-snitt. Dette er en økning på 17 % fra Den største delen av denne økningen skyldes økte satser på kommunal egenbetaling for barn plassert i institusjon. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Tromsø kommune har hatt en vesentlig forbedring på indikatoren andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder i 2015 og ligger nå 6 % under ASSS-snitt. En gjennomgang av undersøkelsessaker gjennomført av Fylkesmannen indikerer at overholdelse av tidsfrister kan ha gått ut over kvaliteten på arbeidet. Kommunen har også bedret sitt resultat på andel barn med utarbeidet plan, kommunen er nå nær ASSSsnitt. Bedre resultater på disse indikatorene kan ha sammenheng med et lavere sykefravær. Det har vært en stor nedgang i sykefraværet fra 2013 til 2015, og kommunen ligger nå 15 % over ASSS-snitt. Det arbeides kontinuerlig med å styrke nærværet i tjenesten. 52

53 Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Tromsø 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,200 Lege timer per uke 1,005 Reserve kap fastlege 1,101 Fysio timer per uke 0,889 Årsv ergo terapeut 0,925 Svanger skaps ktr 1,165 Hjem besøk nyfødte 1,088 Helseund opptil 4 år 1,193 Helseund 1. skole trinn 1,101 Sum helse Tromsø ASSS I 2015 var Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse 10,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 20,0 prosent over ASSS-snittet, indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 19,3 prosent over ASSS-snittet og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 16,5 prosent over. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 54

55 Tromsø hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 11,1 prosent under ASSSsnittet og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 7,5 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 3,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Tromsø gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 27,8 prosent, indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk opp med 18,5 prosent og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk opp med 17,3 prosent. Indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk ned med 20,0 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Tromsø Tromsø ASSS Legetimer per uke 3,0 2,0 Reservekap fastlege 1,0-0,9 Fysiotimer per uke 0,5 0,8 Årsv ergoterapeut 6,2 8,3 Svangerskaps ktr -20,0 2,0 Hjembesøk nyfødte 17,3 0,6 Helseund opptil 4 år 18,5-3,6 Helseund 1. skole trinn 27,8 16,9 Sum helse 3,9 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. 55

56 Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 56

57 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 57

58 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Tromsø kommune Indikator Tromsø 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,925 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,0 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 30,9 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 21,5 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,0 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,4 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,9 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,6 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 5,57 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,07 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,0 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,9 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,5 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,23 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 4,8 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,2 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 58

59 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) 114 Konsult pr listeinnb Konsult Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø har hatt en vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten totalt på 8,5 % fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 5,8 %. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en økning på 13,0 %, mens ASSS-snittet har en økning på 6,1 %. Forebyggende arbeid har en vekst på 33,3 %, og her er snittet 11,5 %. På området diagnose, behandling og rehabilitering er økningen på 6,2 %, mens gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 5,5 %. Veksten i kommunehelsetjenesten totalt i Tromsø er over ASSS-snittet. Imidlertid er nivået på ressursbruksindikatoren og på netto driftsutgift pr. innbygger stabilt og ligger noe under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Veksten til helsestasjons- og skolehelsetjenesten har gitt utslag i at årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år (KOSTRA) økte med 3,5 fra 2014 til Den manuelle innrapporteringen viser også en økning på 1,3 årsverk til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Andelen gjennomførte konsultasjoner og besøk er stabil og høy. Indikatorene for årsverk til helsestasjon og skolehelse viser at Tromsø fortsatt ligger høyest av kommunene på årsverk til helsestasjon 0-5 år og lavest på årsverk til skolehelsetjenesten. I fjorårets tilbakemelding meddelte Tromsø at det var en overrapportering av årsverk på helsestasjon 0-5 år og en underrapportering i skolehelsetjenesten, og at årsaken til dette var overlappinger. KS går ut fra at dette fortsatt er situasjonen for Tromsø. Kommunen har ikke kommet med ytterligere kommentarer vedrørende rapporteringskvaliteten i år. Sykefraværet i Tromsø er høyt. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 13 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,2 3,0 2,897 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 2,078 2,005 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,721 0,816 1,136 0,618 0,958 1,448 0,874 1,270 Tromsø ASSS 0,4 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 27,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 189,7 prosent over ASSS-snittet, indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 107,8 prosent over, indikatoren timer støttekontakt som lå 100,5 prosent over og på indikatoren timer praktisk bistand som lå 44,8 prosent over. Tromsø hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 38,2 prosent under ASSS-snittet, 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 27,9 prosent under og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon som lå 18,4 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 4,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Tromsø gikk indikatoren timer praktisk bistand mest opp med 14,0 prosent, indikatoren legetimer per uke gikk opp med 10,3 prosent og indikatoren timer hjemmesykepleie gikk opp med 5,9 prosent. Indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon gikk ned med 1,5 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Tromsø ASSS Tidsbegr oppholddøgn 2,1-7,8 Langtid oppholddøgn -1,5 0,5 Lege timer 10,3 4,4 Fysiotimer 0,9 0,3 Enerom 0,5 0,9 Timer prakt bistand 14,0 1,6 Timer hjsykpleie 5,9 1,3 Timer omslønn 4,4 1,9 Timer dagsent 2,2 2,7 Timer støttekontakt 3,7 1,0 Sum pl / oms 4,8 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: 61

62 - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 62

63 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator TRØ 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 1,188 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov* 1,89 1,82 1,62 1,98 1,77 1,70 1,59 1,94 94,5 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,29 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 9,8 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 35,0 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 19,3 % 16,6 % 12,6 % 20,3 % 47 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 64 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,62 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 13,5 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 76 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester 19 % over ASSS-gjennomsnitt og ligger med det høyest av kommunene. Kommunen har en høy andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester og ligger her høyest i ASSS. Tromsø ligger også høyest på indikatoren andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov. Dette påvirker utgiften pr. institusjonsplass. 63

64 Figur 39 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Indikatoren «Netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år» viser at Tromsø i 2015 brukte 7 % mer til denne tjenesten enn gjennomsnitt ASSS. Utgiften pr. mottaker er også høyere enn de snittet blant ASSS-kommunene, og dette kan henge sammen med at kommunen har færre yngre brukere enn gjennomsnittet i ASSS. Kommunen ga i 2015 tjenester (både hjemme- og institusjonstjenester) til 1,5 % av innbyggere under 67 år, mens gjennomsnitt for ASSS var 1,8 %. 10 % av beboerne i institusjon er i alderen 0-66 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år ligger litt over gjennomsnittet i ASSS. Dette vises også gjennom timetildelingen (inngår ikke i tjenesteprofilen) for Tromsø tildelte i gjennomsnitt flere timer til hjemmetjenestemottakere under 67 år enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakere i alder 0-49 får i Tromsø ca. 7 timer mer tjenester pr uke enn snittet, og brukere i alderen år får i snitt ca. 3 timer flere timer pr. uke. Tromsø har færre andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er i imidlertid 14 % over ASSS-snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Tromsø kommune i 2015 hadde en lavere ressursbruk pr. utviklingshemmede bruker enn gjennomsnittet for ASSS. 64

65 Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen viser at nettoutgifter til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre er omtrent på snittet for ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 67 år og eldre er 4 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har høy dekningsgrad av tjenester til innbyggere over 80 år og gir tjenester til en høyere andel enn gjennomsnittet i ASSS. Denne andelen er gått ned fra I 2013 fikk 53 % av innbyggerne over 80 år tjenester, mens andelen i 2015 var 49 %. Gjennomsnittet for ASSS i samme periode ble redusert fra 45,9 til 44,5 %. Andelen innbyggere over 80 år som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg er 19,3 % og det er 16 % over ASSS-snittet i Andelen har imidlertid gått ned fra Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov er 14 % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS og det er høyest i nettverket. Når mange av beboerne har omfattende bistandsbehov, kan dette bidra til høyere utgifter. Brutto driftsutgift pr institusjonsplass er på 9 % over gjennomsnitt i ASSS. Institusjonskapasiteten i Tromsø er høyere enn gjennomsnitt ASSS (målt som plasser institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre). Kvalitet Kommunen ligger under gjennomsnittet blant ASSS-kommunene når det gjelder årsverk med fagutdanning innen hele pleie- og omsorgstjenesten. Innen tjenester til utviklingshemmede, har kommunen en noe høyere andel fagutdannede. 76 % av ansatte her har fagutdanning. Tilgang på lege i sykehjem var i % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS 0,62 timer per uke. Dette er en økning fra Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i Tromsø var i 2015 på 13,5 %, noe som ligger godt over gjennomsnittet blant ASSSkommunene. Dette er en liten økning fra 2013, da tilsvarende tall var 13,2 %. 65

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,8 1,6 1,533 1,4 1,2 1,202 1,069 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,425 0,153 0,868 Tromsø ASSS 0,0 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosiale tjenester I 2015 var Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester 6,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 53,3 prosent over ASSSsnittet og indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 20,2 prosent over. Høy score på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer viser at Tromsø hadde relativt få sosialhjelpsmottakere i denne gruppen. Tromsø hadde lavest score på indikatoren mottakere av 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 66

67 kvalifiseringsstønad som lå 84,7 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 57,5 prosent under ASSS-snittet. Lav score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år viser at Tromsø hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 15 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 15 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 67

68 Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator TRØ Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,139 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,6 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,1 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,2 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 0,4 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 4,3 6,3 4,3 7,8 12,8 21,4 12,8 30,0 51,7 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 10,9 10,7 7,7 15,0 68

69 Figur 42 Tjenesteprofil Tromsø Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Tromsø Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tromsø ligger også i 2015 godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Tromsø har et lavt behov for sosial tjenester i befolkningen sammenlignet med de øvrige kommunene i ASSS nettverket. Det kommer tydelig frem i profilen ovenfor. Nettverkets laveste netto driftsutgifter. Tromsø utmerker seg med å ha få mottakere av kvalifiseringsstønad, og kommunen viser til at det er lite behov for den type tiltak pga. få langtidsmottakere i kommunen. Faktorer som lav arbeidsledighet og et godt og variert arbeidsmarked kjennetegner kommunen. Tromsø viser og at de ser effekt av iverksetting av tiltak med sterkt fokus på arbeidslinjen og realisering av aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Tromsø hele 14 % over snittet i ASSS. Kommunen bruker altså mest av alle nettverkskommunene på sosiale tjenester etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Tromsø har nettodriftsutgifter til sosialhjelp pr innbygger (18-66 år) som ligger 21 % under snittet for ASSS kommunene. Beløpet per innbygger er økende, kr i 2015, mot kr i 2014 og kr i Kommunen bruker 20 % mindre enn ASSS-snittet på indikatoren netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år, men sammenlignet med året før øker ressursbruken i Tromsø kommune. Beløpet pr innbygger er i 2013 kr 1 160, i 2014 er beløpet kr og i 2015 er det kr Tromsø ligger kun 3 % under ASSS snittet på nettodriftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Kommunen viser til at økningen i ressursbruk ikke skyldes en økning i antall mottakere, men en økning i antall kroner pr mottaker. Det som koster mere er flere mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, høye boligkostnader og en relativ lav dekning på kommunale boliger. Dekningsgrad Tromsø ligger 4 % under snittet i ASSS på andel av innbyggerne år som mottar økonomisk sosialhjelp, tallet er stigende, 3,6 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2015 (3,3 % i 2014 mot 3,1 % i 2013). Kommunen har en høy andel unge mottakere og ligger i % over ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen øker til 6, 1 % i 2015 (5,8 % i 2014, mot 5,6 % i 2013). Kommunen ligger 11 % under snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år, andelen øker til 3,0 % i 2015 (2,8 % i 2014 mot 2,6 % i 2013). 69

70 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Tromsø nå nede på 0,4 (0,7 i 2014). Tallet er det laveste i nettverket. Utviklingen nedadgående og har vært det over flere år. Resultatet er 88 % under snittet i ASSS nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger 23 % under ASSS snittet, og beløpet var i kr i 2014 og er redusert til kr i Enhetskostnaden er således redusert fra foregående rapporteringsår med kr 881 pr mottaker. Utfallet på denne indikatoren vil påvirkes av ulik føringspraksis. Tromsø kommune er organisert med egen Flyktningetjeneste som har delegert fullmakt etter kommunalt reglement til å fatte vedtak på ventestønad til flykninger, beløpet føres på 281. Ulik føringspraksis mellom kommunene og ulik prioritering i bosetting av flyktninger vil påvirke resultatet og sammenlignbarheten på denne indikatoren. Kvalitet Tromsø har nettverkets laveste stønadslengder og har hatt det over flere år. I 2015 er imidlertid den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år steget fra 3,9 måneder i 2014 til 4,0 i I tillegg har kommunen nettverkets klart minste andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre. Andelen er på kun 12,8 % og redusert fra året før hvor tallet var 13,5 %. Tromsø er den kommunen i nettverket med lavest antall mottakere av kvalifiseringsstønad, men andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning i Tromsø etter endt KVP var i 2015 på 51 % (48,1 % i 2014 mot 35 % i 2013). Det er kun 5 % under snittet for ASSS kommunene. Sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275) ligger i Tromsø på 10,9 %, mot 13,8 % i 2014 som da var nettverkets høyeste. Kommunen ligger med det 2 % over ASSS-snittet. 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 71

72 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø Tromsø Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 16,9 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 14,1 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 8,2 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 35,0 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Tromsø Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Tromsø kommune har en andel byggesaker som ligger 24 % over nettverkssnittet. Andel godkjente boenheter og «annet areal» pr 1000 innbyggere ligger 32 og 22 prosent over ASSS-snittet. Tilsynsgraden er relativt høy. 72

73 Tromsø kommune har høy andel mangelfulle søknader, 76 % over nettverkssnitt. Dette gir merarbeid hos søker og i forvaltningen. Saksbehandlingstiden er relativt gjennomsnittlig. Kostnadene pr byggesak ligger på kr , og det er lavest i nettverket 50 % lavere enn gjennomsnitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Tromsø kommune har høye byggesakstall i Antall søknader fordelt pr 1000 innbyggere er 16,89. Akkurat som i ASSS-nettverket, har tendensen vært synkende i treårsperioden. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Tromsø gjennomførte tilsyn tilsvarende 14,05 % av nye byggesaker. Nettverket har hatt en stigende tendens i treårsperioden og Tromsøs verdier steg noe mer. Kommunen har hatt høyere aktivitet mot ikke omsøkt byggevirksomhet i 2015 enn tidligere, og gjennomførte da 90 tilsyn med dette formål. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. 73

74 Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Tromsø godkjente 8,15 boligenheter pr 1000 innbyggere i Dette er omtrent likt med snitt i ASSS. Mens ASSS-snittet er svakt fallende i treårsperioden, opplever Tromsø en markert vekst. Tromsø godkjente 1009 m2 «annet areal» pr 1000 innbygger i 2015, og det er over ASSS-snitt. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Tromsø har en høy andel mangelfulle søknader. I 2015 utgjør dette 35 %, mens snitt i nettverket er 28,4 %. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. I gjennomsnitt har Tromsø de laveste kostnadene i nettverket fordelt pr byggesak. I 2015 var dette kr i Tromsø. Snittet i nettverket var mer enn det dobbelte. Tendensens i Tromsø i treårsperioden er fallende, mens nettverkssnittet er stigende. Kvalitet Tromsø rapporterer at andelen søknader behandlet innenfor fastsatt frist er 92 % i Denne andelen har falt fra 95 % i Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinnssøknader har økt fra 48 til 52 i treårsperioden. 74

75 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 75

76 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø Indikator TROMSØ Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Lavest ASSS Høyest ASSS 9,0 9,1 7,7 10,4 4,0 4,0 3,2 4,5 76

77 Indikator TROMSØ Snitt ASSS Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Tromsø Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Tromsø kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger nær nivå for snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger er på snittet i nettverket i Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var lavere enn snittet i nettverket, også når vi ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg. 1 Tromsø mangler indikator på renhold, noe som trolig vil gjøre driftstallene bedre. 2 Vedlikeholds-indikatoren bør følges nøye. Energiforbruket er nest høyest for kommunene i nettverket. Detter er nok en naturlig konsekvens på grunn av klima, men det kan sikker forbedres med målrettet innsats. Tromsøs tjenesteprofil er ikke egnet for benchmarking for andre kommuner, til det er prioriteringen for lav til å opprettholde formålsbyggenes verdi. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Det gir grunn til å vie oppmerksomhet til Tromsøs satsing på FDV-kostnader, når indikatorene stort sett er lavest i nettverket. Foreløpig har det ikke gjort store utslag på formålsbyggenes tilstandsvurdering 77

78 mellom 0 og 1. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var lavere enn snittet i nettverket, men renholdstall er ikke med. Utgifter til vedlikehold per kvm var lavest i nettverket. Vedlikeholdsindikatoren bør følges nøye. Tromsø har hatt de lavest investeringene pr innbygg de senere år, men det er en betydelig økning for 2015, til 4 410,-, ca. 10 % over snitt i nettverket. 78

79 3 Vedlegg 3.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 79

80 4 Figur- og tabelloversikt 4.1 Figurer Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Tromsø. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Tromsø Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Tromsø Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Tromsø Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Tromsø Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Tromsø Figur 43 Tjenesteprofil Tromsø Figur 44 Tjenesteprofil Tromsø Tabeller Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Tromsø Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Tromsø kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø

82 82

83 83

84 84