FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Transkript

1 UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Byens befolkning er grunnlaget for kommunens eksistens, og avgjørende for både inntektsgrunnlag og tjenestebehov. Derfor er kunnskap om utvikling i befolkningens størrelse og sammensetning viktig for både planlegging, budsjettfordeling og dimensjonering av tjenester. Hovedtrekkene i utviklingen, slik den nå avtegner seg, er: Sterk befolkningsvekst de siste årene, med foreløpig topp i 28 Usikkerhet framover, spesielt konjunkturutvikling og tilflytting fra utlandet Store alderskull når pensjonsalder, som vil gi økte offentlige utgifter Vekst i aldersgruppen 9+ de nærmeste årene gir økt utgiftsbehov. Betydelig økning i antall eldre over 8 år etter 22. Flere barn i førskolealder legger press på målet om full barnehagedekning. Vi har bak oss en lengre periode med befolkningsvekst i Bergen. Veksten har tatt seg ytterligere opp de siste 3-4 årene, med en gjennomsnittlig økning på ca 3 2 personer. I 28 var veksten hele 4 35 personer, slik at det ved inngangen til 29 var bergensere. Etter andre kvartal 29 var tallet økt til Antall personer Levendefødte Døde Nettoinnvandring Innenlandsk flytting Folketilvekst Figuren viser at Bergen har et relativt stabilt fødselsoverskudd, og at det er netto innflytting fra utlandet som har gitt det kraftigste vekstbidraget. Det er verdt å merke at Bergen også hadde positivt flyttebalanse med resten av Norge i 28. Det forventes også høy befolkningstilvekst de nærmeste årene, selv om det forutsettes noe redusert tilflytting fra utlandet. 35

2 I figuren nedenfor er tegnet inn registrert utvikling i folketallet etter kommunesammenslåingen i 1972 (sort kurve), og middelalternativet (rød kurve) i Statistisk sentralbyrås framskrivning for Antall innbyggere i Bergen vil ifølge framskrivningen fortsette å øke, og passere 3 i 222. Både økt levealder og fortsatt relativt høy fruktbarhet bidrar til veksten, men viktigst er likevel forutsetningen om positiv netto tilflytting også i årene som kommer. Den stiplete blå kurven viser en alternativ framskrivning uten flytting. Veksten reduseres da til om lag tredjeparten, noe som både illustrerer hvor stor betydningen tilflytting har for utviklingen i folketallet, men samtidig også får fram at det er betydelig usikkerhet ved slike framskrivninger innbyggere Registrert Middelalternativ MMMM Ingen flytting Aldersgrupper Framskrivningene viser en markert økning i antall barn i førskolealder i økonomiplanperioden, og økningen ser ut til å bli sterkere enn tidligere antatt. Dette har sammenheng både med den sterke vekten i folketallet, og at SSB, på bakgrunn av registret utvikling de senere årene, har oppjustert forutsetningen om antall barn som hver kvinne i gjennomsnitt føder. Til sammen fører dette til at antall barn -5 år ventes å øke med drøyt 2 i løpet av økonomiplanperioden, ifølge middelalternativet. For barn i skolealder viser framskrivningene bare mindre endringer, veksten i førskolegruppen slår først ut senere år 6-12 år år

3 Den lenge varslede eldrebølgen ruller nå for alvor inn. Etterkrigskullene er store, det har aldri noe år blitt født flere i Norge enn i Disse årgangene er nå på vei inn i pensjonistenes rekker, noe som vil gi økt press på offentlige trygdeytelser og helsetjenester. Regjeringens forslag til Samhandlingsreform (St.meld. nr 47, 28-9) må ses på bakgrunn av dette. Men ennå er det flere år igjen til etterkrigskullene er hovedmålgruppen for kommunens eldreomsorg. Figuren nedenfor viser at vi også har en noe mindre eldrebølge, med utspring i 192-tallet. Dette gir forventet vekst i antall 9-åringer på ca. 5 personer i løpet av økonomiplanperioden år 8-89 år Som nevnt innledningsvis har befolkningsutviklingen naturlig nok stor innvirkning på kommunens framtidige inntekter og utgifter. Med flere barn i førskolealder, og rett til plass i barnehage for alle som søker, er det behov for fortsatt utbygging i Bergen. Inntektsrammene er imidlertid usikre, siden nye kriterier for statlige overføringer skal utredes, og etter planen innføres fra 211. Når det gjelder økningen i antall 9 år og eldre vil ventelig dette gir økte overføringer gjennom inntektssystemet. Flere personer i yrkesaktiv alder vil også bidra til å øke kommunens inntekter. Det nasjonale inntektssystemet er konstruert slik at det skal kompensere for endringer i befolkningens størrelse og sammensetning, gjennom omfordeling mellom kommuner. I perioder hvor befolkningsutviklingen øker utgiftsbehovet for kommunesektoren samlet, er det viktig at staten kompenserer for dette i den samlede kommunerammen. Dette har også vært intensjonen i de årlige statsbudsjettene, men historien har vist at befolkningsveksten er blitt sterkere enn forventet. Bergen i storbysammenheng Befolkningsveksten har vært særlig sterk i storbyene med tilgrensende områder. Så langt på 2- tallet har den prosentvise veksten vært enda sterkere i de andre storbyregionene enn den har vært i Bergensregionen, men regnet i antall personer er det bare Osloregionen som større vekst. Denne regionen bosetter langt flere enn de andre større byoområdene til sammen, og dessuten bor drøyt 2. personer relativt nært Oslo i Drammens- og Mosseregionen. 37

4 Befolkningsutvikling i storbyene og storbyregionene. Pr , 28 og 29. Antall personer Endring 2-29 Endring antall prosent antall prosent Oslo regionen ,9 % ,2 % Oslo ,4 % ,7 % Bergen regionen ,4 % ,8 % Bergen ,8 % ,7 % Stavanger regionen ,6 % ,2 % Stavanger ,8 % ,7 % Trondheim regionen ,9 % ,6 % Trondheim , % ,9 % Sum storbyregioner ,8 % , % Landet ,2 % ,3 % - andel av landet 41,6 % 43,5 % 43,8 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Hele 43,5 pst av Norges befolkning er nå registrert bosatt i storbyregionene, og økningen siden 2 tilsvarer nesten størrelsen på innbyggertallet i Bergen kommune. I tillegg kommer et betydelig antall studenter som ikke er bostedsregistrert i studiekommunen. Bydelene Åsane er den største bydelen i Bergen, med sine innbyggere, men Laksevåg, Bergenhus, Fana, og Årstad følger tett på. Færrest bor det i Arna, med innbyggere. Ytrebygda har relativt flest barn og unge, der om lag en tredjedel er under 2 år. Også Fana har høy andel i denne gruppen, mens det er relativt færre i Bergenhus og Årstad. Sistnevnte bydel har derimot størst andel over 8 år.. Befolkning i bydelene pr Aldersfordelt Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Uoppgitt Sum år år år år år år år år år år år år Sum Kilde: Statistisk sentralbyrå Ytrebygda har i mange år vært den mest markerte vekstbydelen, og ser vi på utviklingen fra 21 til 29 var det da også her den prosentvise veksten var størst (22,2 pst). I den senere tid har vi imidlertid 38

5 sett en tiltakende vekst i de mer sentrale bydelene, og i likhet med året før var det også Bergenhus som opplevde størst folketallsvekst gjennom 28. Tar vi med studenter er Bergenhus og Årstad de klart mest folkerike bydelene i Bergen. Befolkningsutvikling i bydelene. Innbyggere pr , 28 og 29. Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Uoppgitt Sum Endring 21-29: - Absolutt Prosentvis 2,9 % 17,6 % 16,7 % -,4 % 5,4 % 22,2 % 7,4 % 3,1 % -,9 % 9,1 % Endring 28-29: - Absolutt Prosentvis 1,2 % 3,1 % 1,7 %, % 1,3 % 3, % 2,7 %,8 % -,9 % 1,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Arbeidsliv, sysselsetting og arbeidsledighet i Bergen Næringsliv og arbeidsmarked Et Google-søk på kombinasjon av ordene finanskrise og kommune gir 163. treff. Forhold rundt finanskrisen er høyaktuelle, også for kommuner og kommunale budsjetter. Dette gjelder både utgiftssiden, for eksempel økte utgifter til sosialhjelp, og forventning om svakere skatteutvikling. For å motvirke de negative utslagene i kommuneøkonomien, og i norsk økonomi generelt, har staten gjennom tiltakspakken styrket overføringene til sektoren i 29. Dette har gjort det mulig å gjennomføre nødvendige opprustningsarbeider på offentlige bygninger og veier som det ellers ville vært vanskelig å finne rom for innenfor kommunenes ordinære budsjettrammer. Den seneste tiden har vi imidlertid sett tegn til at fallet i aktiviteten i flere land har avtatt, og at det er tilløp til ny, men så langt beskjeden vekst i flere land. De mange statlige politikkpakkene ser altså til å virke. Men siden dette i all hovedsak er lånefinansiert må vi regne med at disse vekstimpulsene etter hvert avtar, og en videre positiv utvikling forutsetter derfor at aktiviteten tar seg opp igjen i privat sektor. Det er bl.a. av den grunn for tidlig å konstatere om konjunkturene har snudd. Et sentralt spørsmål vil være om de statlige tiltakspakkene har bidratt til investeringer som gir grunnlag for framtidig vekst, eller om effektene bare har vært kortsiktige. Nedgangen har i mindre grad rammet Norge, hvor både høy aktivitet i petroleumsvirksomheten og offentlig sektor demper utslagene av tilbakegangen i internasjonal økonomi. Fremtidsutsiktene har endret seg kraftig for store deler av næringslivet på Vestlandet det siste året. Ifølge Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane (mai 29) er framtidsutsiktene langt mindre optimistiske, og med unntak av tjenesteyting, ventes det nå nedgang i alle næringene. Det er ventet et kraftig fall i investeringene og svekket lønnsomheten i de fleste næringene. Hardest rammet er bygg og anlegg, reiseliv og industrien. Lyspunktene innen varehandel og tjenesteyting kan på kort sikt vises seg gunstig for Bergen, men i lengden er byen avhengig av positiv næringsutvikling i 39

6 vestlandsregionen. Bedriftsundersøkingen, som ble gjennomført i regi av Næringsbarometeret i april, viste at 4 prosent av bedriftene benytter finanskrisen til å øke kompetansen og å orientere seg mot nye markeder. Næringslivet tilpasser kapasiteten til et lavere aktivitetsnivå, og kutter i tallet på tilsatte, med økt arbeidsledighet som konsekvens. Langt færre bedrifter enn før melder om udekket behov for arbeidskraft. Samlet ventes det at sysselsettingen opprettholdes, men dette er likevel ikke tilstrekkelig til å hindre økt arbeidsledighet. Økningen har imidlertid så langt vært mindre enn ventet. Registrerte helt ledige i Bergen, Hordaland og hele landet Arbeidsledighet i prosent 5 4,5 4 3,5 3 Landet Hordaland Bergen 2,5 2 1,5 1,5 jan.5 jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAV Mange arbeidsinnvandrere fra de nye EU-statene har vært blant de sist innkomne på arbeidsmarkedet, og er også de som først blir berørt av stigende arbeidsledighet. Det er stor usikkerhet om disse personene blir værende i Norge, jf utsikter til fortsatt innvandring kommentert ovenfor. Lavere aktivitet i bygge- og anleggsbransjen var ventet å gi reduserte priser, men Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks viser ingen reduksjon så langt, men kostnadsvekten har stoppet opp. Vi har imidlertid tidligere sett at markedsprisen på eiendom har steget langt mer enn produksjonskostnadene, og kunne forvente at dette nå snur. Boligprisene har riktignok sunket noe, men har den siste tiden igjen vist tegn til oppgang, bl.a. drevet av et historisk lavt rentenivå. Statistikken over registrerte sysselsatte går fram til 28, og fanger dermed ikke opp den seneste utviklingen på arbeidsmarkedet. Vi ser imidlertid en begynnende utflating etter en periode med sterk vekst i sysselsettingen. Merk at figuren viser endring i totalt antall registrerte sysselsatte, som er et uttrykk for jobbskaping i byene, men ikke ser dette i forhold til størrelsen på byene. Merk også at figuren teller alle med arbeidssted i byene, uavhengig av bostedsadresse 4

7 Registrerte sysselsatte. Endring Stavanger+Sandnes Bergen Trondheim Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekår Vi har under denne overskriften presentert levekårsindeks for de største byene og for bydeler i Bergen. Som følge av noe tidligere frist for levering av budsjettinnstillingen, er det nødvendige materialet fra Statistisk sentralbyrå ennå ikke offentlig når dokumentet går i trykken. Det vises imidlertid til Hjulet under ssb.no. Det ble i 28 lagt fram en rapport om levekår og helse i Bergen kommune, der byen er delt inn i 51 ulike såkalte levekårssoner, med gjennomsnittlig 48 innbyggere i hver sone. Hensikten har vært å etablere geografiske enheter som er egnet til å beskrive forskjeller i helse og levekår. I tillegg må enhetene egne seg for målrettede tiltak. Rapporten bygger på totalt 11 indikatorer, 8 levekårs- og 3 helseindikatorer, der tallmaterialet i hovedsak er levert av Statistisk Sentralbyrå. Etter planen vil det regelmessig bli utarbeidet ny levekårsundersøkelse i Bergen, som implementeres ved ny rullering av kommuneplanen. Levekårsrapporten viser at levekår og helse er generelt god, men bak gjennomsnittstallene er det betydelige forskjeller innen geografiske områder i Bergen, både når det gjelder levekår og helseforhold. 41

8 42