NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

Transkript

1 NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

2 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen innenfor en kommune eller et område er lik summen av fødte og døde, pluss summen av de som flytter inn og ut av kommunen. Hedmark har i mange år hatt færre fødsler enn dødsfall. Tilflytting har derfor vært en forutsetning for befolkningsvekst. Tallene viser at det er tilflytting gjennom innvandring fra utlandet som har vært viktig for befolkningsveksten i Hedmark. I Våler, Åsnes og Grue har befolkningsutviklingen dessverre vært negativ i en årrekke. Kongsvinger har hatt en liten vekst, mens Elverum har hatt relativ stor vekst. Innbyggertallene er som følger: % endring Våler % Åsnes % Grue % Elverum % Kongsvinger % Dersom Våler, Åsnes og Grue ikke hadde hatt innvandring i disse årene hadde befolkningsnedgangen vært enda større. Befolkningsutvikling Aldersfordelingen på innbyggerne er i 2016: 2016 Våler % Åsnes % Grue % Hedmark % 0-5 år % % % % 6-15 år % % % % år % % % % > 67 år % % % % Sum % % % % Som vi ser er andelen over 67 år høyere for både Våler, Åsnes og Grue sammenliknet med Hedmark som helhet. Samtidig kan vi legge til at Hedmark har en eldre befolkning enn gjennomsnittet for Norge.

3 Statistisk Sentralbyrå beregner framtidig folketall basert på netto tall for fødte/døde og prognoser for netto tilflytting. Et mye brukt alternativ (forkortet til MMMM) gir følgende innbyggertall og aldersfordeling for Våle, Åsnes og Grue: Våler Åsnes Grue år år år > 67 år Sum Som vi ser har Våler og Grue en fortsatt reduksjon i antall innbyggere, mens Åsnes har en liten vekst.. I tillegg ser vi at alle kommunene har en reduksjon i aldersgruppen år, mens alle har en økning i aldersgruppen eldre enn 67 år. I de fleste tilfeller vil en vedvarende reduksjon i innbyggertallet være negativt for den økonomiske situasjonen på stedet. Tilsvarende tall for Kongsvinger og Elverum er: Kongsvinger Elverum 0-15 år år år > 66 år Sum Kongsvinger sin økning i innbyggertallet fra i 2016 til i 2040 er 14%. Elverum sin økning fra til er 26%. Kongsvinger har en liten økning i aldersgruppen år, mens Elverum har en større økning i samme aldersgruppe. Dersom vi ser på hele perioden finner vi at Kongsvinger hadde flere innbyggere enn Elverum i 1980, men at Elverum vil ha 30% flere innbyggere enn Kongsvinger i Blir utviklingen slik? Hva med Hamar? Der viser beregningene en enda større forventet vekst. Hva med resten av Innlandet? Noen resultater fra forskningsmiljøene Statistikk fra Østlandsforskning i 2014 viste at 60% av all variasjon i befolkningsutvikling mellom kommunene på Østlandet kunne forklares ut fra reisetid til Oslo. Statistikk fra Østlandsforskning i 2015 viser også at det er store flyttestrømmer mellom kommunene i Hamar-regionen. Hamar kommune har for eksempel netto innflytting fra Elverum kommune.

4 Det er også gjort to nasjonale undersøkelser på folks flyttemotiver; en i 1972 og en i Hovedtallene var: Flyttemotiv Utdanning 10 4 Arbeid Familie Helse 2 3 Bolig Sted/miljø 9 21 SUM Undersøkelsen fra 2008 viser at folks flyttemotiver nå viser en mye sterkere vektlegging av forhold knyttet til sted/miljø og forhold til familie, samt svakere vektlegging av arbeid. Telemarksforskning har forsket på hvordan flyttestrømmene utvikler seg i Norge. De peker blant annet på at attraktiviteten til et område er direkte knyttet til flyttestrømmene på stedet. Videre snakker Telemarksforskning om at attraktiviteten kan deles i tre dimensjoner: attraktivitet for bosetting, attraktivitet for besøkende og attraktivitet for næringsliv. De tre ulike attraktivitetsdimensjonene vil ha forskjellig betydning fra sted til sted. For små kommuner som har gode pendlingsmuligheter, og som dermed befinner seg innenfor et større arbeidsmarked, vil bostedsattraktiviteten ha stor betydning for flyttemønstrene. Det er den samlede effekten av endringer på de tre attraktivitetsdimensjonene som vil avgjøre om et sted får inneller utflytting. Ny kommuneplan i Våler i 2017 Faktabasert kunnskap om befolkningsutvikling er viktig for å finne ut hvordan man best mulig kan utvikle et sted framover. Kan for eksempel Våler få betydelig flere innbyggere enn prognosene? For å finne troverdige svar på den utfordringen er man avhengig av gode analyser og tilhørende gode forslag. I dette sommer-brevet er det kun en liten og snever introduksjon til problemstillingen. Våler kommune skal i løpet av 2017 lage ny kommuneplan. Nåværende kommuneplan ble laget i At Våler har forutsetninger og muligheter til å øke sin attraktivitet som bo-kommune, besøkskommune og nærings-kommune er helt klart. Det vil kunne påvirke innflytting/utflytting i positiv retning. Da kan kanskje folketallet øke. Det gir større verdiskapning. Og da får vi en enda mer bærekraftig utvikling.

5