Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Transkript

1 Sammendrag Denne rapporten presenterer Troms fylkeskommunes prognoser for boligbehovet i Troms for perioden 2012 til Prognosene er basert på Troms fylkeskommunes befolkningsframskrivinger, som du kan finne under overskriften Befolkning på I rapporten fordeles boligbehovet på både aldersgrupper, husholdningstyper og boligtyper. Det samlede boligbehovet for Troms er beregnet til i Fram mot 2030 er det beregnet å øke til boliger. Med andre ord vil det være behov for nye boliger i fylket i løpet av denne perioden. På bakgrunn av den forventede befolkningsøkningen vil behovet for nye boliger være størst blant de eldste befolkningsgruppene. Av den samlede økningen i boligbehov i 2030 vil nesten hele økningen, 9447 boliger, komme i aldersgruppene år og år. Det er viktig å være oppmerksom på at boligprognosene bygger på det gjeldende boligmønsteret. Dette gir seg f. eks. utslag i at fordi de eldre i større grad enn befolkningen som helhet bor i eneboliger, vil behovet for eneboliger øke proporsjonalt med at eldregruppene øker. Fra et samfunnsperspektiv er dette neppe en ønsket utvikling, og de eldre sjøl vil sannsynligvis også ha ønske om andre boformer enn ensligboende i eneboliger med store vedlikeholds- og energiutgifter. Med disse forbeholdene legger vi her fram boligbehovet for Troms fylke fram til år Om fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA). SINTEF Teknologi og Samfunn drifter og vedlikeholder de tekniske sidene med systemet, men fylkene står selv ansvarlig for sin egen bruk av PANDA. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner som fylkene har i sin bruk av PANDA og i publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i rapportene står fylkene selv ansvarlig for. De fleste fylkeskommunene har valgt å publisere tre rapporter; en for befolkning, en for boligbehov og en for arbeidsliv. Troms fylkeskommune er blant disse. Befolkningsprognosene ligger til grunn for de to andre rapportene og er den viktigste forutsetningen for at boligbehovet og arbeidsmarkedet blir som vi har beskrevet i rapportene. Rapportene er utarbeidet av plan- og miljøavdelingen i Troms fylkeskommune. Spørsmål i forbindelse med rapportene kan stilles til Stein Berntzen ([email protected]) tlf

2 Definisjoner Boligbehov: Behovet for boliger, kan fordeles på undergrupper (boligtype, aldersgruppe eller husholdningsgruppe). Boligfrekvens: Et utrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) forettekker en gitt boligtype. Boligpreferanser: Utrykker hvilken type bolig man helst ville valgt. Boligtype: Boligmassen delt inn i underkategorier., tomannsbolig, rekkehus, boligblokk og bofelleskap. Se eventuelt for ytterligere informasjon Husholdninger: En husholdning omfatter de personer som har samme bolig og minst ett måltid felles pr. dag Husholdningsfrekvens: Et uttrykk for sannsynligheten for at en person (med en gitt alder og kjønn) tilhører en bestemt husholdningstype Husholdningstype: En husholdning kan deles inn i flere underkategorier; aleneboer, par med barn, par uten barn etc.. Se eventuelt for mer detaljer. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Systemet er eid av fylkeskommunene og driftet teknisk av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: I økonomisk forstand er prognose synonymt med framskrivning eller gjetninger om framtiden. Prognoser er basert på en eller flere forutsetninger. Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinnes seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehov. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som er brukt som utgangspunkt for boligbehovet i Troms, er hentet fra Statistisk sentralbyrås alternativ MMMM for

3 Fremtidig boligbehov Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: SSB/PANDA år år år år år 0-14 år Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper. Nesten hele økningen i boligbehov fram til 2030 kommer i aldersgruppene år med 3632 boliger og år med 5815 boliger. For 0-14 år og år vil det være en liten økning i behovet, mens det for år og år faktisk vil være et redusert behov fram til år

4 95-99 år år år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år Boligbehovspyramide for årene 2011 og 2030 Mann 2011 Kvinne 2011 Mann 2030 Kvinne år KILDE: SSB/PANDA Figuren viser historisk statistikk og prognose for boligbehovet i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Av figuren framgår det tydelig at det er i de eldste gruppene det vil bli større etterspørsel etter boliger fram mot 2030 i Troms. 4

5 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1% -2% Fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: år år år år år 0-14 år Figuren viser årlig fremtidig vekst i boligbehovet innenfor ulike aldersgrupper. Figuren viser at det fram mot 2017 vil være økende etterspørsel etter boliger i aldersgruppen år. Fra 2017 vil det være den eldste gruppa, år, som vil ha størst behov for nye boliger. 5

6 Fremtidig boligbehov etter husholdningstype Fremtidig boligbehov etter husholdningstype i perioden Flerfamiliehusholdninger med barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Mor_far med barn Par med barn Par uten barn Aleneboende KILDE: Figuren viser prognose for husholdningstypenes samlede boligbehov. Av figuren framgår det at det er Par uten barn og Aleneboende som vil ha økt boligbehov fram mot Dette må sees i sammenheng med de andre diagrammene som viser økt behov blant de eldste aldersgruppene. 6

7 Fremtidig boligbehov etter boligtype Fremtidig boligbehov etter boligtyper i perioden KILDE: Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov fordelt på boligtype. Behovet for eneboliger øker fra i 2011 til i Dette er den boligtypen som har desidert størst økning i etterspørsel. Behovet for tomannsboliger øker med vel boliger i prognoseperioden, det samme gjelder boligblokk. For rekkehus er økningen på litt under boliger, mens det for bofellesskap er en økning på omtrent 500 boliger. Som nevnt innledningsvis i rapporten, tas det utgangspunkt i at det gjeldende boligmønsteret opprettholdes i prognoseperioden. Dette gjenspeiles i figuren, spesielt når man ser det i sammenheng med at det er de eldste aldersgruppene som vil ha økt etterspørsel etter boliger. Disse gruppene bor i eneboliger i større grad enn gjennomsnittsbeboeren, og økt etterspørsel etter boliger for eldre vil også etter forutsetningene medføre økt etterspørsel etter eneboliger. Det er naturligvis mulig å føre en boligpolitikk som omfordeler boligtypene på en annen måte. Dette vil i så fall gi andre forutsetninger og føre til andre boligbehov enn det som framgår av diagrammet over. 7

8 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper og boligtyper for årene 2011 og år år år år år år KILDE: Figuren viser prognose for befolkningen i fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper og fordelt på boligtype. Det er forutsatt i prognosen at boligtypepreferansene i dag ikke endrer seg i fremtiden. 8