PLANSTRATEGI I PRAKSIS

Transkript

1 Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund

2 Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper: 25 minutter Kommuneplanlegging og sentrale temaer: Hva kan folkehelseoversikten bidra med? Eksempler i plenum: 15 minutter

3 I koblingen mellom oversiktsarbeid etter folkehelseloven og arbeid med planstrategi etter plan- og bygningsloven bør folkehelsekoordinatorene og planleggerne bruker prosessen med å lage oversiktsdokument til å forstå hverandres ulike arbeidsoppgaver og perspektiv bedre. Fra folkehelseståsted: La oss forsøke å forstå planleggernes verden!

4 Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

5 Altså. Anvendelse av oversiktsdokumetnet Generell anvendelse Kommuneplanlegging 1) Utvikle og spre kunnskap om folkehelse, lokal kontekst 2a) Planstrategi: Oversikt skal inngå som grunnlag. Bør drøfte kommunens folkehelseutfordringer i strategien. 2b) Kommuneplaner: Skal fastsette overordnede mål og strategier I kommuneplanens samfunnsdel eller kommunedelplaner

6 Folkehelsekoordinatoren møter Planleggeren Mål: Bedre folkehelse og utjevne sosial ulikhet i helse. Hva påvirker Farer: samfunnsutviklingen, og helsetilstanden, og Drukne i tall hvordan styre + faktorer? hvordan styrke de positive Lite analyse kreftene? Faglig preg på prosess, Lite relevans men fort politiske valg. Faglig og politisk prosess. Tverrfaglighet. Tverrfaglighet. Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag? Mål: Fremme ønsket, helhetlig utvikling. Hva er drivkreftene i Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag?

7 Hva er «varme data»? Planleggernes innspill Oversiktsbilde der man følger indikatorer over tid: knekkpunktene får oppmerksomhet. Her har det skjedd noe! Snorklippedata: Kommunen satte i gang et tiltak. Hva skjedde? Fikk vi en effekt? Kommunen utvikler seg i en geografi. Informasjon presentert i kart får oppmerksomhet. Boligpolitikk knyttet til arealpolitikk er alltid hett tema i kommunen.

8 Dobbel hensikt Innhold: Få faglige innspill til arbeidet med oversiktsdokumentet. Strategisk: Skape interesse for og etterspørsel etter oversiktsdokumentet. Lage en allianse!

9 Utblinkingsmøter: Tre trinn: Kommunens utfordringer og ambisjoner uavhengig av folkehelse Kommunens mål og strategier som er relatert til folkehelse. Hvilken kunnskap trenger vi for å svare på utfordringene (gjøre en god kommune enda bedre ) Prioritere noen temaer Møtene og arbeidsprosessen er dokumentert og vurdert som del av prosjektet: Hva gav denne arbeidsmåten? Hva kan gjøres bedre?

10 Prioriterte temaer Bolig og faktorene som påvirker boligsituasjonen Samlet boligtilbud, prisforskjeller og prisutvikling, boligkvaliteter, produksjonen av nye boliger Demografi med fokus på virkning av eldrebølgen, ulike framskrivninger Effekter av at folk står lenger i jobb/høyere pensjonsalder og har mindre pleie- og omsorgsbehov Også innvandring og integrering Gruppen som faller utenfor arbeid og utdanning Utviklingstrekk Kvaliteter i byen som skaper god folkehelse

11 Eksempel på research til oversiktsdokumentet (etter å ha snakket med planleggerne)

12 Befolkningsprognoser tre ulike kommuner. Data fra Asplan Viak Befolkningutvikling 2001 til 2040 Alternativ 4M Tønsberg Svelvik 0722 Nøtterøy ÅR 0704 Tønsberg 0711 Svelvik 0722 Nøtterøy

13 Hvor sterk blir eldrebølgen? Aldersprofil på inn- og utflytting har betydning Befolkningutvikling sum aldersgruppene 70 år og over 0711 Svelvik Alternativ sterk eldrebølge Alternativ 4M Alternativ lav eldrebølge SVELVIK: Forskjell på ca. 200 personer over 70 år for høyt og lavt alternativ av totalbefolkning på ca. 6000

14 Boligtypologi uten levekårsdata Eksempel: Tønsberg og Nøtterøy Data og analyser fra Asplan Viak

15 Husholdningsstørrelse Små husholdninger i sentrum, men også spredt. OBS: Feriehuseffekt.

16 Typologi: Analysen indikerer i seg selv ikke opphoping av levekårsutfordringer. Men veldig eneboligdominans utenfor sentrum. Homogene bomiljøer? For homogene?

17 Trend: markant høyere andel blokkleiligheter/større leilighetshus Eksempel Tønsberg: Før 2005 utgjorde blokk/større leilighetshus ca. 13% av boligmassen. Etter 2005 utgjør blokk/større leilighetshus ca 1/3 av ny boligproduksjon Hvor bør nye leiligheter bygges? Bare i sentrum? Hva tenker folkehelsekoordinatoren?

18 Leilighetene blir større og dyrere Kommune Bygd før 2005 Bygd etter 2005 Tønsberg 95 kvm 105 kvm Nøtterøy 89 kvm 115 kvm Svelvik 97 kvm 99 kvm Gjennomsnittlig kvadratmeterpris ulike boliger, 2011 og 2014 Tønsberg, Svelvik, Nøtterøy

19 Eldrebølgen hva slags boligbehov skaper den? Boligbehov etter boligtype (Alle) Alternativ 4 M flere husholdninger av 60 + i de tre kommunene Tomannsbolig Rekkehus Enebolig Boligblokk Bofellesskap

20 De aller eldste sterk vekst i antall aleneboende Husholdstype personer over 80 år 0704 Tønsberg Alternativ 4 M Par uten barn Eksempel Tønsberg: 800 flere aleneboende over 80 fra 2015 til Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Aleneboende

21 Eldres boligpreferanser (Notat Asplan Viak) Eldre vil i svært liten grad flytte ut av områder de bor i. En undersøkelse (Ytrehus og Fyhn, 2005), viser at nær 50 % av 70-åringene kunne tenke seg å flytte, men kun 5 % kunne tenke seg å endre området. Med andre ord 95 % ville enten ikke flytte, eller bare bytte bolig i det området de bor i. Spørsmål om sentralitet og urbanitet skårer generelt lav hos eldre. Ved spørsmål om egenskaper ved boligen skårer først og fremst praktiske kvaliteter ved selve boligen, dvs. tilpasset bolig, fravær av trapper etc. Dernest kommer bokvaliter i form av utsikt, terrasse og parkering. Lavest skårer typisk sentralitet til butikker/servicefunskjoner og bymessighet.

22 Prinsipper for helsefremmende stedsutvikling Cititek notat for Tønsberg kommune 1 Attraktiv aktiv transport 2/3 Tilgjengelighet rekreasjon, grønne områder 5 Muligheter for sosialisering 6/7 Opplevelse av trygghet og tillit 8 Tverrgenerasjonell stedsutvikling 9 «Samutvikling» > Medvirkning

23 Hva bør folkehelsekoordinatoren ta opp i oversiktsdokumentet? Belyse boligbehovet Demografi og utvikling av husholdninger Belyse utviklingstrekk Hva slags boligmasse har vi gjerne med geografisk analyse Hvordan endrer boligmassen seg Lokalisering av boliger mht. aktiv transport, tilgang på fysisk aktivitet og rekreasjon Dokumentere betydning av boligmiljøer med gode fysiske kvaliteter og sosialt mangfold. Boligmiljøer for alle > Universell boligpolitikk, ikke bare boligsosial handlingsplan

24 På sporet av folkehelse ut fra plantema bolig Hvordan kan vi løse det samlede boligbehovet bedre? Ved at det bygges relativt små leilighetskomleks ute i eneboligområdene der de eldre i dag bor. De eldre får bo i nærmiljøet de kjenner og ønsker å bo i, og slipper å bryte opp til en dyr sentrumsnær blokkleilighet. Det skaper fart i omsetningen av eneboliger i grønne omgivelser til glede for mange barnefamilier. Det skaper mer heterogene bomiljøer som er bra for alle! (Trygghet, tillit, på tvers av generasjoner)

25 Eksempel: kladd i oversiktsdokument for Tønsberg Fra et folkehelseperspektiv er tilnærmingen at boligtilbudet må svare på et mangfold av boligbehov, og at det utvikles boligmiljøer som er helsefremmende. Dataene viser at utenom sentrum er det i stor grad eneboliger som dominerer. Fra annen statistikk vet vi at en betydelig del av disse boligene bebos i dag av mennesker som begynner å komme opp i åra. Ny leilighetsbygging i sentrum er store leiligheter, og prisveksten er høy. En befolkningsframskrivning fram til 2040 viser at det blant annet blir en betydelig vekst i antallet aleneboende eldre. Men også i andre deler av befolkningen er tendensen et større antall små husholdninger. (Også henvisning til tema alenehusholdninger) På bakgrunn av dette er det grunn til å peke på at kommunen i planlegging av ny boligbygging bør se på muligheten for å legge til rette for at det også bygges flere små leiligheter også utenfor sentrum, for å legge til rette for et mer mangfoldig boligtilbud, både når det gjelder størrelse, pris og beliggenhet.

26 Betydningen av å prioritere Vær pådriver i prioriteringsprosessen! Det finnes neppe svar objektive svar på riktige prioriteringer i kommunen, mye er politikk. Folkehelse må være en del av diskusjonen, og være med på å gi innhold til retningsvalgene. Ikke «pass på at alt blir med»! «Vi setter en aktiv boligpolitikk i sentrum av folkehelsearbeidet!» Heller dybde og kvalitet, enn overflate og mengde. Ordentlige prioriteringer gir ordentlig innsats og merkbare resultater. Det forplanter seg.

27 Gjennomgang av oppgave - prosess i tre trinn Velge prioriterte tema i kommuneplanleggingen uavhengig av hva som er viktigst fra et folkehelseperspektiv På hvilken måte er folkehelse relevant? Hva kan folkehelseoversikten bidra med?