Seminar om oversiktsarbeid. Bø, 19. mai Bruk av oversikten i kommunens planprosesser. Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune

Transkript

1 Seminar om oversiktsarbeid. Bø, 19. mai Bruk av oversikten i kommunens planprosesser. Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune

2 4 temaer Kommunens planprosesser Samarbeid folkehelse kommuneplan Temaer og data fra folkehelseperspektivet som kan være særlig interessante i kommuneplanlegging Format og framstillingsmåte for at oversiktsdokumentet skal ha gjennomslagskraft

3

4 6.Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

5 De kommunale planprosessene Planstrategi Hvordan skal plansystemet svare på muligheter og utfordringer? Trenger samfunnsdel og/eller arealdel å fornyes? Hvorfor? Har vi de riktige og viktige temaplanene? Skal noen revideres? Kommuneplanens samfunnsdel Hva skal være overordnede samfunnsmål? Hva er en god tematisk struktur og hvor er folkehelses plass? Kommuneplanens arealdel Arealdisponering angi arealformål Behov for utbyggingsområder? Fortetting? Hvor og hvordan? Temaplaner Egen folkehelseplan? Er andre temaplaner gode folkehelseplaner?

6 Folkehelse og kommuneplan hvordan skape en sterk strategisk allianse? Loven pålegger at folkehelseperspektivet gjennom oversiktsdokumentet - skal innarbeides i kommunens planarbeid. NIBR observerer: To forankringsprosesser 1) Rammesetting: «at administrativ og politisk ledelse gjør det klart at kommunen prioriterer tid og ressurser til oversiktsarbeidet.» Ressurser, legitimitet m.m. 2) Hvordan arbeidet praktisk gjennomføres i kommuneadministrasjonen. «For å kunne utløse organisasjonens potensial til å bidra inn i oversiktsarbeidet trengs organisasjonskunnskap. Kjennskap til hvilke aktører, strukturer, prosedyrer og rutiner som er mest aktuelle vil gjøre oversiktsarbeidet mer effektivt og målrettet. I tillegg har vi sett både verdimessig og teknisk motstand.» NIBR-rapport 2015:13 Lokal oversikt over folkehelsen muligheter og utfordringer

7 «Folkehelsekoordinatoren» møter «Planleggeren» Mål: Bedre folkehelse og utjevne sosial ulikhet i helse. Menneskenes helse som mål Hva påvirker helsetilstanden, og hvordan styrke + faktorer? Faglig og politisk prosess Tverrfaglighet. Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag? Mål: Fremme ønsket, helhetlig utvikling. Menneskenes helse som resssurs og kostnad Hva er drivkreftene i samfunnsutviklingen, og hvordan styrke de positive kreftene? Faglig og politisk prosess. Tverrfaglighet. Hva er relevante data for et godt kunnskapsgrunnlag?

8 Innrette oversikten etter planleggerbehovet (men ikke bare det!) Kunnskapsutveksling mellom folkehelseperspektivet og kommuneplanleggerperspektivet. - Hva er viktige temaer i kommuneutviklingen? - Hva kan oversiktsdokumentet bringe fram av kunnskap som er relevant for disse temaene? Ekstragevinst: Styrke etterspørselen etter oversiktsdokumentet.

9 «Utblinkingsmøter» - dialog med plan: Tre trinn: Kommunens utfordringer og ambisjoner uavhengig av folkehelse Kommunens mål og strategier som er relatert til folkehelse. Hvilken kunnskap trenger vi for å svare på utfordringene (gjøre en god kommune enda bedre ) Få plan til å peke på noen temaer de er særlig interesserte i. Forsøke å svare opp disse blant mange andre NIBR: Det handler om å finne overlapp mellom det planleggingsmessig aktuelle og det folkehelsemessig utfordrende.

10 Hva er «varme planleggerdata»? Demografi. Oversiktsbilde der man følger indikatorer over tid: knekkpunktene får oppmerksomhet. Her har det skjedd noe! Husk: Lokal oversettelse. Snorklippedata: Kommunen satte i gang et tiltak. Hva skjedde? Fikk vi en effekt? Kommunen utvikler seg i en geografi. Informasjon presentert i kart får oppmerksomhet. Boligpolitikk knyttet til arealpolitikk er alltid hett tema i kommunen.

11 Oversiktsarbeidet kan fornye kommuneplanleggingen Bringer inn nye data eller ny vinkling på etablerte data (f eks demografi, sosial ulikhet) Hvordan har vi det her i kommunen? (Ikke brukerundersøkelser!) Medvirkningskravet til kommunale planprosesser - folkehelsedata gjør det interessant for flere å være med! Innovasjonspotensial NIBR: «oversiktsarbeidet har i seg et innovasjonspotensial som et vil ta tid å utløse. ( ) Folkehelsearbeidet slik det utfolder seg i Vestfold skaper kreativitet og nye ideer hos de impliserte. Det har bidratt med nye måter å arbeide og samarbeide på.»

12 Eksempler på data fra Vestfold fylkeskommunes oversiktsdokument

13 Hvordan utvikler vi kommunen som samfunn? Demografi Sosioøkonomisk ulikhet Deltakelse i arbeidslivet Sosial støtte sosiale miljøer Hvordan utvikler vi kommunen fysisk? Bolig Hvordan utvikler vi kommunens tjenester? Skole Ungdata. Mobbing, læringsmiljø

14 Figur 1.1 Forventet levealder etter kjønn og utdanning i Vestfold og hele landet, beregnet som gjennomsnitt i perioden Forventet levealder referer til antall år en person ved en gitt alder kan forvente å leve, under gjeldende dødelighetsforhold i en bestemt tidsperiode. Forventet levealder er derfor et hypotetisk mål (Folkehelseinstituttet/Norgeshelsa, 2015).

15 Barn i lavinntektsfamilier År Hele landet 8,4 8,6 8,9 9,4 8,9 9 9,5 10,2 11 Vestfold 8,5 8,8 9 10,1 9,9 10,4 10,8 11,8 12,1 Horten 7,6 8,1 9,1 9,7 9,5 11,1 12,3 12,9 13,6 Holmestrand 8,4 6,7 7,7 8,1 8,3 8,2 7,5 8,4 9,6 Tønsberg 7,5 7,7 8,6 8,8 8,9 9,3 9,5 10,8 10,6 Sandefjord 9,1 9,2 9,7 11,7 11,2 12,1 12,8 13,5 13,8 Larvik 9,3 10,6 10,1 11,1 10,9 11,6 11,9 13,2 13,9 Svelvik 8,7 7,7 8 8,5 8,3 9,4 9,1 9,6 9 Sande 7,4 8, ,4 10,7 9 9,2 8,9 Hof 5,2 6,4 6,3 6,9 8 7,1 8,4 8,5 11 Re 6,8 6,6 8,1 9,4 8,3 8,6 9,7 11,2 12,1 Andebu 8,7 8,9 8,5 8,8 11,2 9,1 9, ,4 Stokke 9,4 9,3 9,7 11,1 10,4 10,1 10,4 12,4 12 Nøtterøy 8,3 8,6 7,3 9,2 8,4 8,6 8,8 9,7 9,6 Tjøme 12,9 12,2 11, ,4 11,5 13,5 15,6 16,9 Lardal 11,5 8,6 7,8 10,1 8,8 8,8 9 10,4 11,5

16 Høy andel uføre år år år Vestfold Landet

17 Antall publikum Deltakelse på Vestfoldbibliotekenes arrangementer Årstall Bibliotekene har mange fortrinn som lokale institusjoner: De er for alle, tjenestene er gratis, de er lavterskeltilbud og en av de offentlige tjenestene som innbyggerne i Norge er mest fornøyde med. De framstår som tverrkulturelle møteplasser. Bruken av bibliotekene har endret seg de siste årene, fra å være et sted for utlån og informasjon, er det nå i økende grad et sted å være, en møteplass.

18 Kvadratmeterpris Boligtypologi: Eneboligdominans utenfor sentrum. Homogene bomiljøer. For homogene? Eneboliger Småhus Blokkleiligheter År «En problemstilling som bør undersøkes er om de siste års boligbygging går i retning av å forme boligtilbudet på det ordinære boligmarkedet p en måte som samsvarer med bredden av boligbehov.»

19 Andel, % Læringsmiljø og medvirkning 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Støtte fra lærer Vurdering for læring Mestring Elevdemokrati og medvirkning Norge Vestfold

20 «Format» - framstillingsmåte er viktig Oppsummere et hovedbilde Ha blikk for hva som er innenfor det kommunale handlingsrommet Gjøre stoffet tilgjengelig grafikk mm. Prioritere noen temaer som bør følges opp i kommunale planer Niåvet kan være overordna i planstrategien, og konkretiseres i senere planprosesser.

21

22 Et helhetsbilde Vestfold scorer jevnt med eller dårligere enn landsgjennomsnittet på helseutfall. Et mulig unntak er skader og ulykker. Vestfold har relativt svake sosioøkonomiske indikatorer, spesielt uførhet og arbeidsdeltakelse. Nære påvirkningsfaktorer (miljøfaktorer) og helserelatert adferd er ingen åpenbar forklaring på dårlige helseutfall i Vestfold.

23 Innspill til planstrategi temaer å følge opp i regional planlegging Utdanning og arbeidsliv. Flere i Vestfold bør få mulighet til å nyte godt av skole og arbeid som inkluderende og helsefremmende arenaer. Støttende sosiale miljøer. Flere i Vestfold bør få mulighet til å være en del av fellesskapet og nyte godt av støtte fra og utfolde seg i samspill med mennesker rundt seg i hverdagen. Helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet. Flere i Vestfold bør få muligheten til å nyte godt av sunne nærmiljø som er lagt til rette for et aktivt dagligliv. Skade- og ulykkesforebygging. Flere i Vestfold bør få bo i lokalsamfunn som driver systematisk forbedring innen skade- og ulykkesforebygging. Sunt kosthold. Flere i Vestfold bør få nyte godt av et sunt og godt kosthold.

24 Har vi fått en god oversikt? Husk å gi et svar til kommuneplanleggeren på spørsmålet: Hva bør skje med plansystemet i vår kommune de neste fire årene? Vi er spente på hvilken plass folkehelse får i planstrategier og kommuneplaner i Vestfold og Norge!