Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Transkript

1 Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

2 Vestfold fylke innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok i evalueringen: Larvik, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tønsberg, Nøtterøy, Re, Sande

3 Formål med evalueringen 1. Få kunnskap om hvilken betydning Fylkestingets vedtak i 2004 har hatt for det systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid i Vestfold. Betydningen av vedtaket for rekruttering og sertifisering av kommuner til TLarbeidet. Hvordan de ulike virkemidlene, som styringsgruppa har bidratt med, er av betydning for kommunene. Hvordan TL-konseptet og bistand fra styringsgruppa virker inn på kommunenes systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Omfatter også spørsmålet: På hvilken måte har TL-satsningen satt «spor» i kommunene som deltar. 2. Få kunnskap om hvilke virkemidler som bør prioriteres i det videre arbeidet med Trygge lokalsamfunn, eventuelt utvikling av nye virkemidler/arbeidsmåter. Dette gjelder både fylkeskommunen og kommunenes egne virkemidler og arbeidsmåter. Forskjell mellom store og små kommuner? Forskjeller etter hvor lenge man har arbeidet etter TL-modellen?

4 Hovedkonklusjon fra evalueringen Evalueringen viser at TL- arbeidet har bidratt til et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging enn tidligere i de åtte kommunene som arbeider etter modellen. Arbeidet har dessuten bidratt til et større fokus på folkehelse blant kommunens ledelse og blant politikerne.

5 Teoretisk utgangspunkt

6 Metode 1) Personlige intervjuer A. Personlig intervju med TL-koordinatorer i kommunene Drivkrefter og barrierer for å få gjennomført TL-arbeidet På hvilken måte har TL-arbeidet satt «spor»? Vurdering av fylkeskommunens rolle og de ulike virkemidlene B. Intervju med leder av Skadeforebyggende forum og veileder ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

7 Metode 2) Spørreundersøkelse Representanter for styringsgruppene + TL koordinatorer Bruttoutvalg: 58 Nettoutvalg: 42 (18 fra små kommuner, 22 fra store kommuner) Spørreskjema: Subjektive vurderinger av TL-arbeidet i kommunene (indikatorer på TL) Subjektive vurderinger av fylkeskommunens virkemidler Subjektive vurderinger av fremtidige virkemidler

8 Metode 3) Studie av kommuneplaner Gjennomgang av kommuneplaner «langsiktig forebyggende skade- og ulykkesarbeid» Søk etter «trygge», «trygt» + «samfunn», «folkehelse»

9 Hva evalueringen viser 1. «Måloppnåelse» har kommunen forbedret sitt skade- og ulykkesforebyggende arbeid etter innføring av TL? Tverrsektoriell organisering med forankring i kommunens ledelse Samarbeid med og aktiv involvering av lokalbefolkningen Oversikt over lokale skadetall og årsaker Langsiktig forebyggende programmer Evaluering og erfaringsutveksling i etablerte nettverk 2. Barrierer for TL-arbeidet 3. Fylkeskommunens rolle og virkemidler 4. Fremtidige virkemidler 5. Konklusjoner

10 Måloppnåelse

11 TL-arbeidets «spor» i kommunen kvalitative intervjuer med TL-koordinatorer og prosessveileder Intervjuene viser at kommunene har forbedret sitt arbeid i forhold til hva som kjennetegner Trygge lokalsamfunn (indikatorene) Men arbeidet har også satt andre «spor»: Større fokus på folkehelse i kommunens ledelse og blant politikere TL-modellen fungerer som «opplæring» Helt tydelig at enkelte (mer «spissede») tiltak ikke hadde blitt gjennomført uten TL TL-koordinatoren fungerer som «vaktbikkje» Tiltak i regi av TL har blitt inkludert i selve kommunedriften

12 Subjektive vurderinger av ulike påstander om forbedringer i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet (skala fra 1-10; 1-4=Uenig, 5,6=Nøytral, 7-10=Enig) arbeidet med Trygge lokalsamfunn-modellen har bidratt til at folkehelse har fått et større fokus i kommunen mer dialog med lokalbefolkningen om mulige tiltak (og hvor og hvilke typer skader det skal satses på) større involvering av lokalbefolkningen og/eller frivillige organisasjoner iverksettingen av tiltak større involvering av andre etater i iverksettingen av tiltak (tverrfaglighet) mer samarbeid mellom ulike virksomheter i kommunen i utvikling og gjennomføring av skade- og ulykkesforebyggende tiltak prioriteringen av innsatsområder er blitt sterkere knyttet opp til kartleggingen av risikofaktorer flere og andre typer skade- og ulykkesforebyggende tiltak enn om vi ikke hadde arbeidet etter TL-modellen kartlegging av risikofaktorer for skader og ulykker er blitt bedre et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Relativt nøytral Enig Vet ikke

13 Hvor enig man er i de ulike påstandene om forbedringer av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet varierer: Respondenter i mindre kommuner (under innbyggere) er generelt mer enige i påstandene enn respondenter i større kommuner (over ) I tre kommuner finner vi mindre/liten TL-aktivitet for tiden Respondenter i kommuner som har arbeidet med TL i mer enn 2 år er generelt mer enige i påstandene enn i kommuner som har arbeidet kortere tid med TL (under 2 år) Tyder på at det tar tid før resultater synes

14 «Langsiktige forebyggende programmer for skade- og ulykkesforebygging» - en indikator på TL (studie av kommuneplaner) De fleste mener at TL er forankret i kommuneplanen (spørreundersøkelsen) Signifikant flere som mener det i små kommuner enn i store kommuner Studien av kommuneplaner: Halvparten av kommunene har forankret TL i kommuneplanen Forankring i kommuneplan ser ut til å ha sammenheng budsjettvedtak til TL-arbeid Ingen forskjell mellom store og små kommuner

15 Barrierer for TL-arbeidet

16 Interne barrierer (kvalitative intervju med TL-koordinatorer) Mangel på styringsgruppe TL lavt prioritert av rådmann/mangel på eierskap TL-koordinator plassert lenger ned i organisasjonen (ikke i Rådmannens stab) TL-koordinator plassert utenfor linjen TL-koordinatorer har andre ansvarsområder som tar tid (ikke knyttet til folkehelse) TL ikke godt nok innarbeidet i de ordinære systemene og arbeidet i kommunen

17 Andre barrierer (kvalitative intervjuer med TL-koordinatorer) Mangel på lokale skadetall og data nasjonal statistikk er mangelfull: Kan ikke brytes ned på lavere nivå enn kommune Vanskelig å si hvor skader og ulykker forekommer Vanskelig å si hvilke typer skader og ulykker som forekommer Enkelte kommuner opplever at det er vanskelig å få til samarbeid med andre aktører utenfor kommunen sentralt

18 Barrierer for TL (spørreundersøkelse). Prosent (antall i parentes).

19 Fylkeskommunes rolle og virkemidler

20 Motivasjon til å starte med TL-arbeid (spørreundersøkelsen) Åpent spørsmål: 4 respondenter svarer «vet ikke» 9 av de 38 gjenværende oppgir «støtte/tilskudd fra fylkeskommuen» Andre: Ønske om å forbedre det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet «Ildsjeler» i kommunen Smitteeffekt: Andre kommuner hadde startet med dette arbeidet

21 21 Motivasjon for å starte med TL-arbeid (spørreundersøkelsen) Tabell 10. Oversikt over hvordan respondentene svarte på spørsmålet: «Hvor sannsynlig er det at kommunen hadde tatt i bruk TL som metode hvis ikke fylkeskommunen hadde bidratt med økonomiske midler?» Svarene ble gitt på en skala fra 1 til 10, der en er lite sannsynlig, 5 er nøytral og 10 er svært sannsynlig. N=42. Antall 1 (lite sannsynlig) (veldig sannsynlig) Total

22 Vurdering av fylkeskommunens virkemidler (spørreundersøkelsen) Skala 1-10; 1-4 ikke viktig, 5,6=nøytral, 7-10 viktig) Konsulentbistand/prosess veiledning i arbeidet med søknad om sertifisering som TL Tilskuddsmidler og veiledning til TL-prosjekter og TLkoordinator Metodikk for tverrfaglig arbeid Statistikk og evt. analyse Kompetanse i nettverk og råd på spesielle fagfelt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ikke viktig Relativt nøytral Svært viktig Ikke fått tilbud

23 Vurdering av fylkeskommunens virkemidler (kvalitative intervjuer) Økonomisk tilskudd viktig (inkl. målrettede midler til koordinatorstilling) Men andre virkemidler også vurdert som helt nødvendige, spesielt: Fagnettverkene (regionale og nasjonale) Prosessveileding fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold Statistikk/data

24 Kvalitativt intervju Leder for Skadeforebyggende forum: Tidligere forsøk har vist at økonomiske midler alene ikke godt nok Organisert i regi av fylkeskommunen gir smitteeffekt

25 Fremtidige virkemidler

26 Forslag til andre virkemidler (spørreundersøkelsen) Åpent spørsmål, virkemidler knyttet til: Vedlikeholde/øke det økonomiske tilskuddet Økt støtte til data/statistikk Vedlikeholde/styrke nettverkssamarbeid og faglig veiledning Støtte til å involvere lokalbefolkningen i større grad Støtte til fellessatsinger mellom kommunene Støtte til å involvere/engasjere politikere/rådmenn/kommunalsjefer i større grad

27 Konklusjoner

28 Konklusjoner Betydningen av vedtaket for rekruttering og sertifisering av kommuner til TLarbeidet: Tilskuddsmidler vurdert som den mest avgjørende beveggrunnen til at kommunene tok i bruk TL Andre faktorer har også spilt inn smitteeffekten Hvordan TL-konseptet og bistand fra styringsgruppa virker inn på kommunenes systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Omfatter også spørsmålet: På hvilken måte har TL-satsningen satt «spor» i kommunene som deltar: TL arbeidet har bidratt til et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging Tverrsektorielt samarbeid Samarbeid med og aktiv involvering av lokalbefolkningen Bedre oversikt over lokale skadetall og årsaker Evaluering og erfaringsutveksling i etablerte nettverk

29 Konklusjoner Men forbedringspotensialer Mer samarbeid med og aktiv involvering av lokalbefolkningen Bedre oversikt over lokale skadetall og årsaker Langsiktig forebyggende programmer (forankret i kommuneplanen kun i halvparten av kommunene) TL-arbeidet har satt andre «spor»: Større fokus på folkehelse TL-modellen som «opplæring» Andre

30 Anbefalinger Evalueringen skal:få kunnskap om hvilke virkemidler som bør prioriteres i det videre arbeidet med Trygge lokalsamfunn, eventuelt utvikling av nye virkemidler/arbeidsmåter. Dette gjelder både fylkeskommunen og kommunenes egne virkemidler og arbeidsmåter. Konklusjon: Det er behov for virkemidler som kan: Bidra til mer samarbeid og aktiv involvering av lokalbefolkningen Forbedre kartleggingen av lokale skadetall og data Bidra til mer samkjøring mellom kommuner på enkelte områder Bidra til mer engasjement og involvering av kommunens ledelse og politikere

31 Basert på anbefalinger i evalueringen er følgene besluttet i styringsgruppa og vedtatt av Fylkestinget i 2015 Økt fokus på skadedata prioritering av skadedata på sykkelulykker - samarbeid med Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg Felles innsatsområder på tvers av kommuner eks Trafikksikker kommune Kommunikasjonsstrategi - økt synlighet og tydelighet i TL-arbeidet

32 Takk for meg! Og takk til Transportøkonomisk institutt (TØI) som har utført evalueringen på oppdrag av Styringsgruppa for Trygge lokalsamfunn i Vestfold