. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

Transkript

1 . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand Torstein Kiil Regionalavdelingen, Vestfold fylkeskommune

2 Noen sentrale spørsmål til arbeidet med folkehelse knyttet til planstrategien og kommuneplanen. Hvordan få et altomfattende tema som folkehelse inn planstrategien, i kommunale planer og budsjetter? Hvordan få utnyttet menneskelige og teknisk/økonomiske ressurser i planarbeid på en effektiv og god måte? Hva skal til for å bryte ned barrierene mellom fagområdene og få til et konstruktivt samarbeide?

3 Noen sentrale spørsmål? Hvordan få frem et eierskap? Hvordan skape et felles bilde av utfordringen? Felles kunnskapsoppbygging administrasjon og politikere- er det mulig? Fra planstrategi til handling.

4

5 10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

6

7 Planstrategiens hovedoppgaver Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å systematisere og prioritere planarbeidet. Langt på veg et «forprosjekt» for kommuneplanen. Verktøy for å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon. Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver. Samarbeid på tvers av kommunene og i forhold til regionen om felles planlegging.

8 Handlingsdelen 11-2 Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. «Ivareta naturkvaliteter for økt livskvalitet for alle». Fra regional planstrategi

9

10 Koblingsprosessen folkehelse og plan En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien ( 6 folkehelselov og plb 10-1) Kommuneplanen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet.

11 Kommunestyret bør i planstrategien gi klare føringer for arbeidet - behov for nye strategier Kommunestyret bør i planstrategien klart tilkjennegi at helseaspektet skal integreres i alle sektorer og utforme klare politiske mål og strategier for arbeidet og som rådmannen skal rapportere på til kommunestyret. Folkehelsearbeidet bør være en kontinuerlig politisk prosess.

12 Rådmannen organiserer arbeidet Før planstrategi arbeidet igangsettes, bør rådmannen utpeke en tverrsektoriell prosjektgruppe som får oppgaven med å utarbeide planstrategien. I mandatet synliggjøre hvordan folkehelse skal utredes med vekt på å trekke de ulike etater inn i arbeidet. Gruppen bør også få i oppdrag å arrangere et eller flere seminar for det nye kommunestyret for å bevisstgjøre planstrategien og for kunnskapsoppbygging.

13 Folkehelse er et nytt begrep - Invester i kompetanse før og under arbeidet I den kommunale administrasjon bør prioriteres ulike kompetansefremmende tiltak hvor også kommunens nye politikk innenfor folkehelse blir gjennomgått og drøftet. Prosjektgruppen tar ansvaret for opplæringen. Det medfører at prosjektgruppen er den som først må skaffe seg kompetansen. Viktig at prosjektgruppen har god faglig innsikt og formidlingsevne Ha fokus på mål og strategier og hvordan man omformer mål og strategier til konkrete tiltak i handlingsplanen.

14 Kommuneadministrasjonen må få signal om arbeidets prioritet. Kommunestyret og rådmannen må gi klare signaler om at dette arbeidet gis høy prioritet. Deltakerne i prosjektgruppen må få beskjed om å rydde plass i kalenderen. God framdrift er spart tid og øker motivasjonen

15 Arbeidsoppgaver og prosess i kommunen Kartlegging og oversikt over kommunens utfordringer i planperioden Fremstille lokale utviklingstrekk og sammenlign med andre kommuner/fylket/landet. Utvikle lokale data dersom disse ikke finnes. Mål og strategier for utvikling av kommunen Prioriteringer som synliggjøres i planarbeidet

16 Folkehelsedata Hvilke data bruker planleggere i kommunal planlegging (samfunnsdel og arealdel)? Hvilke egenskaper ved data gir gjennomslagskraft, type data, presentasjonsform med videre. Kan det gis eksempler på folkehelsedata som har hatt betydning i planarbeid?

17 Sentrale spørsmål til de ulike sektorer i kommunen: Hvordan kan vi på bakgrunn av kjent kunnskap ivareta målene og få frem konkrete data innenfor vårt ansvarsområde? Hvordan kan vi samarbeide med de andre virksomhetene i kommunen for å skape større synergi av arbeidet? Kan organisasjoner og enkeltpersoner bringes inn i arbeidet allerede på planstrategistadiet? De er viktige bidragsytere når konkrete tiltak senere skal settes ut i live.

18 Arbeidet i den enkelte virksomhet Gjennom hele prosessen er det viktig at den enkelte sektorrepresentant har god kontakt med egen virksomhet. Drøfting på felles virksomhetsmøter. Men også for at alle skal involveres og bli kjent med arbeidet er det viktig med drøfting i plenum.

19 Hvordan få til gode prosesser i et tverrsektorielt samarbeid? Deltakerne i prosjektgruppen og andre som skal delta, må bli godt kjent med hverandre. Man må bruke mye tid innledningsvis. Få bygget opp en felles kompetanse omkring temaet og lære seg til å forstå hverandres fagspråk. Start med opplæring

20 Tverrsektoriell gruppe kan sikre gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet Den tverrfaglige gruppen som er opprettet for å utarbeide planstrategien bør også få i oppdrag å utarbeide planprogram og samfunnsdelen, samt delta i det årlige arbeidet med handlingsdelen.

21 Felles kunnskapsoppbygging- politikere og administrasjon Administrasjonen utrederpolitikerne beslutter. Skal man lykkes, må politikerne involveres tidlig og ta del i kunnskapsoppbyggingen La prosjektgruppa drive opplæring ved siden av å hente inn kompetanse utenfra.

22 Felles for en rekke utviklingsprosesser som involverer mange aktører er: Lederen har ikke eller i begrenset grad instruksjonsmyndighet eller formell styringsrett. Dette kan være en bremse for effektiv arbeid. det er ofte ikke klart hvilken deltakelse og hvilke øvrige ressurser som er nødvendige eller tilgjengelige. målet endrer seg etter hvert som prosjektet lykkes og ambisjonene øker

23 Å arbeide fram noe som ikke finnes fra før i samarbeid med mange andre: Stiller særlig store krav til praktisk/sosiale ferdigheter Faglige kompetanse Prosesskompetanse evne til å legge hensiktsmessig sosial regi Høy rollebevissthet og grep om vårt eget verdigrunnlag Kommunikasjonsevne og kontroll på budskapet Nye prosjektstyringsverktøy

24 Medvirkning 5-1 Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

25 Hvorfor medvirkning fra organisasjoner og befolkning? Organisasjoner og enkeltpersoner gjør fremragende folkehelsearbeid innenfor en rekke områder overfor barn og unge og eldre. Slikt frivillig arbeide vil vi blir enda mer avhengig av i fremtiden. Innspill og forslag fra engasjerte grupper og enkeltpersoner skal man lytte til. Fremmer kreativitet i planleggingen og gjør planene bedre. Bidrar til å redusere potensielle konflikter.

26 Hvorfor medvirkning fra organisasjoner og befolkning? Skaper forståelse for at det er ulike interesser og fokus. Forankrer planene hos dem som blir påvirket og fører til større oppslutning om gjennomføringen. Gir politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag og letter den politiske beslutningsprosessen.

27 Samhandling Bruk samhandlingsreglene i Planportal Vestfold Reglene hjelper kommunene med å komme i dialog med regionale etater på rett tidspunkt.

28 Planforum- samhandling kommuner og regionale myndigheter Regionalt planforum har møte hver 14. dag hvor aktuelle saker fra kommunene tas opp. Kommunene får støtte og veiledning i planarbeidet. Mangel på samhandling er den viktigste årsaken til konflikter og innsigelser.

29 Planportal Vestfold Nettside med veiledning og informasjon om planer etter plan- og bygningsloven

30 Takk for oppmerksomheten!