Effektivisering av kommunal planlegging. Lunsjseminar Bryne

Transkript

1 Effektivisering av kommunal planlegging Lunsjseminar Bryne

2 Hvorfor lages det planer i kommunene? Blir kommunale planer gjennomført? Samfunn, tjenesteproduksjon, forvaltning

3 Velfungerende kommunale plansystem Planlegging tilpasset behovet i den enkelte kommune Realistisk rettet mot gjennomføring Et rullerende plansystem som arbeider sammen med valgperiodene ikke en «enkelt plan»

4

5 Få statlige krav om planer

6 Stort volum tematiske planer/sektorplaner i mange kommuner «temaplaner» (sektorplaner) Planer for tverrsektorielle tema, sektorplaner, handlingsplaner, programmer, forvaltningsplaner I tillegg noen tematiske kommunedelplaner

7 Kommunal planstrategi 10 i PBL Kommunens situasjon og utfordringer Hvilken politikk ønsker det nye kommunestyret å føre Skal kommuneplanen revideres helt eller delvis? Prioritering av andre viktige planoppgaver i kommunestyreperioden (temaplaner, kommunedelplaner, områdereguleringsplaner mv) Skal vedtas innen et år etter kommunestyrets konstituering «Planstrategi har en oppdragende effekt på oss. Vi har vært med å vedta dette» (ordfører) «Vi fikk til en konkret planstrategi og den bruker vi mye» (rådmann) «Planstrategi er definitivt et godt styringsverktøy. Organisasjonen er begrenset og vi må prioritere hva som skal gjøres. (..) tidligere var det litt mer tilfeldig og ad hoc hvilke planer som ble utarbeidet. Som politiker vil vi ha alt. Planer fremstår som lite forpliktende og vi tenker ikke alltid på hvordan vi skal følge de opp» (ordfører)

8 Planstrategien kan være et viktig verktøy for bedre plansystem Dersom kommunens ledelse (rådmannen) velger å bruke den til det Ikke bare ta stilling til om kommuneplanen skal revideres Aktiv bruk av kommunal planstrategi for å «trimme» plansystemet og sikre oppdaterte temaplaner tilpasset behovet God politisk forankring gi politikerne mulighet til å se nytten av dette verktøyet «Planstrategi har en oppdragende effekt på oss. Vi har vært med å vedta dette» (ordfører) «Planstrategi er definitivt et godt styringsverktøy. Organisasjonen er begrenset og vi må prioritere hva som skal gjøres. (..) tidligere var det litt mer tilfeldig og ad hoc hvilke planer som ble utarbeidet. Som politiker vil vi ha alt. Planer fremstår som lite forpliktende og vi tenker ikke alltid på hvordan vi skal følge de opp» (ordfører)

9 Rådmannen i Narvik kommune (kommuneplansamlingen 2015)

10

11 Samfunnsdelen Må være aktuell for det sittende kommunestyret. Revideres tidlig i valgperioden om kommunestyret mener den skal revideres Rådmannen må se samfunnsdelen som et reelt styringsverktøy Tydelige satsingsområder/hovedmål politisk prioritert Skal ikke ha tiltak Må ha en kobling til handlingsdel med økonomiplan

12 Reell kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan Økonomiplan og KP handlingsdel må slås sammen «Speilvending». Tjenesteområdene (sektorene) har et selvstendig ansvar for å vurdere hvordan de kan følge opp samfunnsdelen Vurdere hvilke satsingsområder i samfunnsdelen de har ansvar for Vise hvordan disse følges opp i KP handlingsdel med økonomiplan Det er ikke kommunestyrets oppgave å forme ut en samfunnsdel som er «retningslinjer for sektorene» Denne koblingen er et viktig utviklingsområde for planleggingen

13 Forankring og eierskap til planer er ikke tilstrekkelig for å sikre gjennomføring For ensidig vekt på forankring og eierskap til planer Må sees i en bredere sammenheng «Vi hadde en stor og god prosess med kulturarenaplanen. Det var en stor kartlegging av alt man hadde og hvordan man skulle legge til rette for nye. Det var også en handlingsdel. Det var et eksemplarisk planarbeid. Men for å gjennomføre har man problemer med å samordne mellom sektorene som har ansvar (Planlegger hos rådmann) «Man trenger ikke å ha vært med å utarbeide en plan for å ha eierforhold til den og for at den skal ha en gjennomføringsfunksjon. Eierforholdet har med ledelsesstruktur å gjøre. Man må forholde seg til at det finnes en verden før man kom.» (Rådmann) 4 hovedprinsipper Avklart behov for planforankring i form av deltagelse og involvering i planprosessene Politisk eierskap og forankring Avklart økonomisk gjennomføringsperspektiv i planen. Forskyvning av gjennomføring og endelig prioritering til underliggende planer (strategiske planer) Økonomiske konsekvensene av planen klarlegges i tiltaks- og handlingsorienterte planer Ansvarsplassering for administrativ gjennomføring med ledelsesoppfølging

14 Planprosesser må gå raskere spesielt samfunnsdelen Lange planprosesser utfordrer planleggingens legitimitet og funksjon Samfunnsdelen må kunne revideres tidlig i kommunestyreperioden Samfunnsdelen og arealdelen må kunne revideres uavhengig av hverandre «Vi har brukt mye tid på en begrenset revidering. Kommuneplanen bør være et levende dokument som revideres ofte» (Ordfører). Innhold og omfang må tilpasses framdriften Tilpasset medvirkning. Vekt på god oppstarts- og høringsperiode, og bruke det offentlige ettersynet Bruke parallelle prosesser «Planprosessene tar lang tid. Det er vanvittig å bruke mye ressurser på planer som ikke blir brukt» (Rådmann).

15

16 Oppsummerende momenter Avklart forhold mellom kommuneplanen, temaplaner/sektorplaner og kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan God kobling mellom samfunnsdel og KP handlingsdel med økonomiplan Ikke flere tema (sektor) planer enn nødvendig. Temaplaner må være oppdatert Kortere planprosesser, spesielt for kommuneplanens samfunnsdel Korte plandokumenter som er tydelig på prioriteringene Medvirkning som er tilpasset plannivået og vedtakene som skal gjøres