Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring av planstrategiarbeidet. Flere problemstillinger er trukket fram og grundige vurderinger er gjort, men utfordringsbildet kunne i større grad vært tydeliggjort og samlet i et eget kapittel. Det er positivt at kommunen deltar i det gode og viktige arbeidet med en næringsstrategi for Kongsvingerregionen Dette gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle kommunens næringsliv. Arbeid med kulturminner er sektorovergripende og kan med fordel innarbeides på flere nivå. Dette gjelder særlig utvikling av Svullrya som tettsted. For å videreføre arbeidet med rekruttering av nye innbyggere, foreslår fylkesrådet at det som en del av samfunnsdelen utarbeides en egen boligstrategi, tilpasset framtidens boligbehov i Grue. Vedlegg: - Utkast kommunal planstrategi Grue kommune - Uttalelse fra rådet for likestilling for funksjonshemmede (RLF). Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Hjemmel/ referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT- sak 12/16. Innledning og bakgrunn Vi viser til brev mottatt fra Grue kommune med vedlagt høringsutkast til kommunens planstrategi med høringsfrist I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 framgår det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Videre står det: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden». For å få oversikt over sentrale utfordringer i samfunnsutviklingen og oppnå prioriterte mål, er det viktig med en god kobling mellom de nasjonale forventningene presentert av regjeringen, regional planstrategi og de kommunale planstrategiene. Saksopplysninger fakta Innledningsvis starter planstrategien med en gjennomgang av bakgrunn og lovforankring for planstrategiarbeidet. Det vises videre til framdrift for strategiarbeidet og prosess for planarbeidet. Deretter gjennomgås overordnede føringer på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg er det en kort oppsummering av utvalgte samhandlingsarenaer/prosjekter, samt planstruktur og status for kommuneplanen, delplaner og temaplaner. Kommunen trekker frem befolkningsutvikling og -sammensetning, omstillingsevne og utviklings- og innovasjonsfokus som viktige utfordringer. Blant annet er befolkningsutviklingens innvirkning på kommuneøkonomien tallfestet i tabell. Med utgangspunkt i nasjonale forventninger til samfunns- og tjenesteutvikling, har kommunen valgt å vurdere hvordan disse kan ivaretas gjennom eksisterende eller nye planer. Oppbyggingen av planstrategien følger hovedsakelig temaene i de nasjonale forventningene. Avslutningsvis er det laget en oppsummering og anbefaling over kommunens planbehov framover. Det anbefales at det gjøres en revidering av samfunnsdelen i løpet av planperioden. Arealdelen vil ikke bli revidert, men detaljplaner og reguleringsplaner vil bli benyttet om det er behov for endringer i enkeltområder. En oversikt over eksisterende planstatus og planstruktur, og et nytt forslag til dette ligger i eget vedlegg. Fylkesrådet viser for øvrig til egen uttalelse fra rådet for likestilling for funksjonshemmede, som ligger ved saken som eget vedlegg.

3 Vurderinger Generelt Planstrategien har en god innledning med bakgrunn og lovforankring av planstrategiarbeidet. En del viktige problemstillinger er trukket fram og noen grundige vurderinger er gjort. Dokumentet har en god oppbygging, men innholdet samsvarer ikke alltid med det som forventes å finne ut fra overskriftene. Det vil forenkle dokumentets lesbarhet om en beskrivelse av utfordringene ble lagt inn under utfordringskapittelet. I utfordringsbildet fokuserer Grue kommune i stor grad på folketall. For å få en bedre oversikt bør dette utvides til å si noe om befolkningssammensetningen, innvandrerandel i befolkningen med mer. Dette vil gi et bedre bilde av blant annet fremtidig bolig- og omsorgsbehov. Planstrategien viser til at administrativ og politisk ledelse må arbeide med innovasjons-, rekrutterings- og utviklingsarbeid for å øke tilflytting og attraktiviteten. Det er flere viktige forhold som må vurderes, når det skal avgjøres hvilke tiltak som må til for å bygge opp under ønsket befolkningsvekst. Blant annet er det nødvendig å se på hvordan fødselsoverskuddet og tilflyttingen er. I det videre arbeidet med samfunnsdelen vil det være for eksempel være nyttig å se på hvor tilflytterne kommer fra, om tilflyttingen skyldes arbeidsinnvandring, flyktninger eller innenlandsk tilflytting og om hvem som flytter ut og til hvor. I denne sammenhengen er det viktig å synliggjøre hvordan kommunen vil bruke potensialet som ligger i bosetting av nyankomne flyktninger og innvandrere, for å dekke behovet for befolkningsutvikling i kommunen. Videre er det viktig å se på om det har skjedd noe nytt de siste årene, som gir et annet utfordringsbilde enn det som lå til grunn for den forrige samfunnsdelen til kommuneplanen. Kanskje er det noen utfordringer og muligheter som kan prioriteres framfor andre? Kommunen bør vurdere hva det er ved her-og-nå-situasjonen, som er relevant å legge til grunn for det fremtidige planarbeidet. Næring Kommunen viser til utvikling og vekst først og fremst innenfor privat næringsliv. Det kan også være interessant å se på offentlig sektor. En utvikling mot en aldrende befolkning kan for eksempel tilsi et behov for flere ansatte i innenfor helse- og omsorgssektoren. Samtidig er det en utvikling mot økt innovasjon (teknologisering) i offentlig sektor. Dette kan føre til at det faktiske behovet for arbeidsplasser ikke nødvendigvis øker, men at det vil være behov for annen type kompetanse. Det er positivt at kommunen ser på seg selv som en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion i det viktige arbeidet med en næringsstrategi for Kongsvingerregionen En kort drøfting av hovedstrategiene i denne kunne vært et godt utgangspunkt for videre vurderinger. Blant annet kan det være nødvendig å se på om det skal brukes ressurser på å arbeide med andre næringsområder som ikke omfattes av den regionale, eller om vekten skal legges på prioriteringene i den regionale næringsstrategien. Folkehelse Planstrategien viser til vedlagt oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Grue har blant annet en stor andel uføre, pensjonister og andre som står utenfor arbeidsmarkedet. I det videre arbeidet med samfunnsdelen blir det viktig at folkehelseutfordringene drøftes og deretter følges

4 opp tverrsektorielt. Fylkesrådet vil i denne sammenhengen peke på betydningen av en tilnærming preget av å tenke helsefremmende i tillegg til forebyggende. Tettsteds- og boligutvikling Kommunen viser til Glåmdalens positive bostedsattraktivitet, men med en lav etterspørsel etter boliger gjennom mange år. Det er nå en økende interesse for seniorleiligheter og bygging av to- og firemannsboliger i sentrum av Kirkenær. Kommunen har jobbet med dette, som en del av prosjektet med rekruttering av nye innbyggere. For å videreføre arbeidet, bør det som en del av samfunnsdelen utarbeides en egen boligstrategi, tilpasset framtidens boligbehov i Grue. I en eventuell strategi bør kommunen drøfte sin egen tilretteleggerrolle ut over det å utvikle arealplaner. Erfaring fra andre kommuner viser at et kommunalt engasjement i offentlig/privat samarbeid om boligutviklingen, kan være avgjørende for å sikre tilgang på et tilpasset tilbud av gode sentrumsnære boliger framover. Det vises til lokal tilpasning av «Hamarøymodellen» og samarbeid med Husbanken slik f.eks. Engerdal, Tolga og Ringsaker har gjort her i Hedmark. Det er positivt at kommunen setter stedsutvikling på Svullrya, som et naturlig senter på Finnskogen, på dagsorden. Fylkeskommunen vil søke å bidra i dette arbeidet gjennom veiledning og koordinering av mulige ressurser og kompetanse som kan tilfalle arbeidet (ref. tilsagn om regionale utviklingsmidler for 2016). Kulturmiljø og kulturminner Kulturmiljøer og kulturminner bidrar til identitet, tilhørighet, opplevelse og verdiskaping, og kunne vært nevnt i Grues planstrategi. Kulturarv utgjør en viktig ressurs med stor betydning for kommunens innbyggere og omgivelser, og som grunnlag for verdiskaping i bred forstand. Kulturminner og kulturarv er en viktig kvalitet i samfunnsutviklingen og er med på å understreke Grues identitet som kommune. Arbeid med kulturminner er sektorovergripende og kan med fordel innarbeides på flere nivå. Dette gjelder områder som klima, barn og unge, og særlig utvikling av Svullrya som tettsted. Fylkesrådet mener at kommunen kan ha nytte av et tettere samarbeid med fylkeskommunen på kulturminnefeltet. Planbehov Planstrategien inneholder en oversiktlig oppsummering og anbefalinger avslutningsvis. Det konkluderes med at det anbefales å igangsette en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i løpet av planperioden, noe fylkesrådet støtter. I oppsummeringen nevnes at større planprosesser ikke settes i gang uten innleid fagkompetanse. Det er forståelse for at dette kan være nødvendig, men da blir det viktig å legge ekstra vekt på å sikre et godt internt samarbeid og forankring av planarbeidet, særlig med revisjon av samfunnsdelen. Grue kommune legger i stor grad opp til interkommunalt samarbeid, blant annet ut fra argumentet om begrensede ressurser til å utarbeide egne kommunale planer. Fylkesrådet mener at dette er en riktig vurdering ettersom kommunen har en anstrengt økonomi, og fordi det er viktig å se hele regionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion under ett.

5 En oversikt over eksisterende planstatus og planstruktur (pkt. 6.3) og nytt forslag til denne (pkt.6.4), bør ha en forklarende tekst som tydeliggjør de sammenhenger, valg og prioriteringer som gjøres. Konklusjon Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring av planstrategiarbeidet. Flere problemstillinger er trukket fram og grundige vurderinger er gjort, men utfordringsbildet kunne i større grad vært tydeliggjort og samlet i et eget kapittel. Det er positivt at kommunen deltar i det gode og viktige arbeidet med en næringsstrategi for Kongsvingerregionen Dette gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle kommunens næringsliv. Arbeid med kulturminner er sektorovergripende og kan med fordel innarbeides på flere nivå. Dette gjelder særlig utvikling av Svullrya som tettsted. For å videreføre arbeidet med rekruttering av nye innbyggere, foreslår fylkesrådet at det som en del av samfunnsdelen utarbeides en egen boligstrategi, tilpasset framtidens boligbehov i Grue.