Høringsuttalelse - planstrategi Kongsvinger kommune

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - planstrategi Kongsvinger kommune Innstilling til vedtak: Kongsvinger kommune har utarbeidet en planstrategi som er lettlest, har en meget god struktur og omfatter mange viktige tema. Det er positivt at planstrategien er tydelig på valg av strategiske retninger for samfunnsutvikling. Det er vanskelig å se omfanget og ambisjonsnivået, når det gjelder behovet for nye planer etter planog bygningsloven, slik det forutsettes at en planstrategi skal inneholde. Dette bør derfor prioriteres tydeligere i den endelige versjonen. Det bør vurderes om samfunnsdelen med en arealstrategi kan prioriteres før revisjon av arealdelen. I tillegg bør en ny reguleringsplan for Øvrebyen inn i planoversikten, sammen med kommunedelplan for kulturminner. Vedlegg: - Uttalelsen fra rådet for likestilling for funksjonshemmede - Høring av kommunal planstrategi for Kongsvinger kommune. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Høring - Kommunal planstrategi Kongsvinger kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Vi viser til brev mottatt fra Kongsvinger kommune med vedlagt høringsutkast til kommunens planstrategi med høringsfrist Samtidig med planstrategien er også forslag til planprogram for kommuneplanen lagt ut på høring. I henhold til planog bygningsloven 10-1 framgår det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Videre står det: «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden». For å få oversikt over sentrale utfordringer i samfunnsutviklingen og oppnå prioriterte mål, er det viktig med en god kobling mellom de nasjonale forventningene presentert av regjeringen, regional planstrategi og de kommunale planstrategiene. Saksopplysninger fakta Innledningsvis gjennomgås kort kommunens oppgaver og roller. Videre er tema «Hvorfor utarbeide en kommunal planstrategi?». I denne delen gjennomgås lovforankringen for arbeidet. Kommunen har i et eget avsnitt valgt å gjøre en oppsummering av nasjonale og regionale forventninger. Dokumentet inneholder en gjennomgang av gjeldende kommuneplan som gjelder for perioden I forrige periode ble kommuneplanen videreført uten revidering. Den vedtatte samfunnsdelen består av fem hovedkapitler med tilhørende mål og strategier, der særlig region-, by-, velferd-, miljø- og arealperspektivet var sentralt. Under utviklingstrekk og utfordringer som påvirker planbehovet har Kongsvinger kommune valgt å se grundigere på følgende temaer: Befolkningsutvikling og sammensetning Levekår og folkehelse Migrasjon Næringsliv og sysselsetting Miljø og klima Utfordringer framover innenfor kommunens tjenesteområder. 2

3 Med utgangspunkt i utviklingstrekk og utfordringer, og for å nå kommunens målsettinger er det i strategiarbeidet framhevet fem strategiske satsingsområder: Kompetanse- og næringsutvikling Levende og attraktive bysentrum Mangfold og inkludering Livsmestring hele livet Samarbeidsdrevet og effektiv kommune. Under hvert område er det lagt inn flere delmål. Avslutningsvis er det et punkt om planbehov med en detaljert planoversikt. Kommunen har en kommuneplan fra 2009 og 2010, som er utarbeidet med hjemmel i gammel planog bygningslov. Vurderinger Generelt Kongsvinger kommune har utarbeidet en planstrategi som er lettlest og med en meget god struktur. Det er mange viktige tema som tas opp under utfordringer, men disse kan med fordel utdypes. Blant annet beskriver kommunen en del nasjonale tall og tendenser, men nevner i mindre grad lokale forhold og hvordan disse er sett i forhold til omkringliggende kommuner og landsgjennomsnittet. Strategidokumentets temastruktur går på tvers av både forvaltningens organisering og tradisjonell temaplaninndeling. Det framstår som både en styrke og en svakhet; En styrke fordi svært mange tema er tverrsektorielle i sin natur. Svakheten er at viktige temaer kan falle ut. Den demografiske utviklingen beskrives, men regionens lave fødselstall og fødselsunderskuddet i Kongsvinger nevnes ikke. Konsekvensen av dette er at Kongsvinger er avhengig av tilflytting for å få vekst. Denne utfordringen bør tydeliggjøres, ikke minst i samfunnsdelen. Fylkesrådet anser det som positivt at planstrategien er tydelig på valg av strategiske retninger for den ønskede samfunnsutviklingen i Kongsvinger. Næring og kompetanse Planstrategien viser til noen viktige næringsmessige utfordringer, noe som gjelder for hele Glåmdalsregionen. Området består i stor grad av tradisjonelle næringer som er i tilbakegang nasjonalt, og som påvirker behovet for arbeidskraft. Det er derfor positivt at kommunen viser til det mulighetsrommet som finnes, blant annet med god til gang på råstoffer og en sentral beliggenhet med tilgang til lokaler og arealer for etablering av ny næringsvekst. Det er videre positivt at kommunen er tydelig på hvilke næringer det skal satses spesielt på (bioøkonomi, industri, bygg/anlegg og logistikk). Det ville imidlertid vært interessant om kommunen i sin strategi om etablering av flere arbeidsplasser i regionen, beskrev måltall og anslag for veksten i kommunen. 3

4 Nærings- og bedriftsstrukturen i Glåmdalsregionen gjør at bedrifter i stor grad etterspør fagarbeidere og fagskoleutdannende. Dette kommer lite fram i dokumentet. Flere lærlingeplasser og økt gjennomføring i videregående er satt under det strategiske området «Livsmestring hele livet». Det er viktig med en tydeliggjøring av hvordan kommunen har vurdert koblingen mellom disse områdene. Planstrategien tar ikke opp temaet samarbeid mellom skole og næringsliv. Det er viktig at næringslivets behov og utdanningstilbud, inklusiv etter- og videreutdanning, i større grad sees i sammenheng. Det fremstår derfor som utydelig hva som er kompetanseutfordringen eller hvordan kommunen vurderer å dekke kompetansegapet i arbeidslivet. Kompetanse og FOU er et av satsingsområdene. Det kan synes som om det kun er fokus på kompetanse på høgskole- /universitetsnivå og ikke hele utdanningsløpet. Utviklingen i grunnskolepoeng for perioden viser at mange av Glåmdalskommunene ligger under snittet i Hedmark og godt under landsgjennomsnittet. Det blir derfor viktig å rette stor innsats for bedring av grunnskolepoengene. Flere lærlingeplasser er et viktig bidrag til om ungdom fullfører skoleløpet, men også viktig for at de skal bli kjent med nærings- og arbeidslivet i regionen. Dette kan kanskje påvirke om de velger å bli i regionen framfor å flytte. Det at flere fullfører videregående opplæring og at det blir flere lærlingeplasser i regionene, er viktige forutsetninger for kompetanseutvikling i næringslivet, som igjen styrker vekst og konkurransekraft. Kommunene i Glåmdalsregionen har i samarbeid utarbeidet utkast til: «Næringsstrategi for Kongsvingerregionen ». Dette arbeidet er nevnt i planstrategien, men kunne med fordel vært ytterligere omtalt. Blant annet kunne det vært interessant med en vurdering av hvordan kompetanseutviklingen er ivaretatt, når det gjelder behovet for dyktige fagarbeidere og fagskoleutdannende. Mangfold og inkludering Det er meget positivt at mangfold og inkludering er definert som ett av kommunens strategiske satsingsområder, og at det i den sammenheng arbeides med samfunnsdeltakelse, frivillighet, sysselsetting og folkehelse. Det vil være viktig at kommunens bosettings- og integreringsarbeid settes i sammenheng med kommunens behov for vekst og utvikling generelt og befolkningsvekst spesielt. I tillegg er kommunens planverk viktig verktøy for langsiktig integrasjon. En helhetlig og langsiktig inkludering vil styrke kommunens potensialer, som kan være viktig for å kunne dekke kommunens behov for kompetanse og menneskelige ressurser. Folkehelse En større andel av befolkningen i Kongsvinger kommune har levekårsutfordringer, høyere frafall i videregående skole og svakere læringsresultater enn landet for øvrig. Det er derfor positivt at tidlig innsats vektlegges og at det gjøres en tydelig prioritering av medvirkning, mestringsperspektiv og forebygging av utenforskap. Kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet kan inkluderes i de videre planprosesser og sikre at folkehelseperspektivet blir ivaretatt tverrsektorielt. 4

5 Kulturminne Kongsvinger har mange viktige kulturminner. Kulturminnene er utelatt i planstrategien, og det mangler konkrete styringsdokumenter i form av gode planer med forpliktende bestemmelser, noe som kan skape forutsigbarhet og effektiv saksbehandling. Kulturminnevernet er, som for eksempel folkehelse, klima og miljø, et tema som berører mange saksfelt og utfordringer, og som ikke er med i forslaget til strategidokument. Kulturminnevern er en forpliktelse og et kommunalt ansvar, men det er også en ressurs for by- og samfunnsutvikling, for nærings- og reiselivsutvikling, for opplevelse og kunnskap, identitet, tilhørighet, folkehelse og trivsel. Alle kommuner bør utnytte sine kulturminner strategisk, og søke å gjenspeile dette i den kommunale planstrategien. Kongsvinger er en av svært få kommuner i Hedmark som ikke har igangsatt arbeid med en kommunedelplan for kulturminner. Slike planer er en del av det landsomfattende initiativet fra Riksantikvaren: Økt kulturminnekompetanse i kommunene. Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune har gitt tilskudd til arbeid med en rekke slike planer i kommunene. Det er en forutsetning for støtte at de er forankret i den kommunale planstrategien. Kongsvinger har landets nest første vedtatte verneplan for kulturminner, i reguleringsplanen for Øvrebyen fra Den 43 år gamle planen er både utilstrekkelig, upresis og praktisk utdatert på mange områder. Planområdet er nå valgt ut av Riksantikvaren som ett av våre nasjonalt viktige historiske byområder i det såkalte NB-registeret, men det gir i seg selv verken formell beskyttelse eller klare føringer. Det har fra Riksantikvarens side også vært nevnt områdefredning etter Kulturminneloven, men en oppdatert områdereguleringsplan vil være å foretrekke. Som en midlertidig hjelp ut fra på mangelen på føringer, ga Kongsvinger kommune i fjor ut en veileder for Øvrebyen. Det var et positivt tiltak, men det erstatter ikke en forpliktende, oppdatert reguleringsplan. Ny reguleringsplan for Øvrebyen bør inn i planoversikten, sammen med kommunedelplan for kulturminner. Det er positivt at det er satt opp en egen byutviklingsstrategi, «Kongsvinger 2050». Her bør kommunen vurdere å la kulturminneperspektivet komme tydeligere inn. Riksantikvaren har igangsatt et nasjonalt initiativ for bystrategi for kulturminneforvaltning, som vil bli framlagt med det første. Planbehov Det er positivt at kommunen søker å kople de regionale prosjektene og planer inn i helheten. Planstrategien mangler imidlertid en drøfting av planbehovet og forklaring på skjemaet kalt «planog prosjektoversikt». Kommunen ønsker å følge opp de fem prioriterte tverrfaglige strategiene, med tilhørende planer og prosjekt, til fordel for kommunedelplaner for ulike kommunale sektorer. Dette synes å være et godt grep, men uten en forklaring og begrunnelse for de ulike prioriteringene, er det utfordrende å se sammenhengene. Det drøftes om å erstatte kommunedelplan for energi og klima med en interkommunal miljø- og klimaplan. Et slikt initiativ er svært positivt, og løfter klima og miljø opp på et regionalt nivå. Det muliggjør videreutvikling av samarbeid om tiltak på tvers av kommuner. I følge planog bygningsloven kan planstrategi og planprogram for kommuneplan utarbeides samtidig. Det gjelder vanligvis et planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, ettersom de to bør ha 5

6 sammenfallende analyser, prioriterte mål og strategier. Det er uvanlig at planprogrammet i en slik sammenheng også omfatter arealdelen. Plan- og prosjektoversikten synliggjør at det er svært mange planer og dokumenter kommunen ønsker å gjøre noe med den nærmeste 4-års periode, og mye er allerede igangsatt. Det er allikevel vanskelig å se omfanget og ambisjonsnivået, når det gjelder behovet for nye planer etter planog bygningsloven, slik det forutsettes at en planstrategi skal inneholde. En prioritering er nødvendig. Konklusjon Kongsvinger kommune har utarbeidet en planstrategi som er lettlest, har en meget god struktur og omfatter mange viktige tema. Det er positivt at planstrategien er tydelig på valg av strategiske retninger for samfunnsutvikling. Det er vanskelig å se omfanget og ambisjonsnivået, når det gjelder behovet for nye planer etter planog bygningsloven, slik det forutsettes at en planstrategi skal inneholde. Dette bør derfor prioriteres tydeligere i den endelige versjonen. Det bør vurderes om samfunnsdelen med en arealstrategi kan prioriteres før revisjon av arealdelen. I tillegg bør en ny reguleringsplan for Øvrebyen inn i planoversikten, sammen med kommunedelplan for kulturminner. 6