Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Transkript

1 Om publikasjonen Denne publikasjonen er en samlet fremstilling av resultatene i de fylkesvise prognosene som er publisert på sidene til For mer informasjon om Fylkepsrognoser.no henvises til disse nettsidene. Publikasjonen omhandler temaområdene Befolkning, Arbeidsmarked og Boligbehov, men vil også presentere andre analyser og variable enn de som foreligger i de fylkesvise publikasjonene. De enkelte fylkenes prognoseresultater er betegnet som "Fylkesprognoser". I noen tilfeller er SSBs befolkningsprognoser basert på MMMM-alternativet benyttet til sammenlikning 1. I de fylkesvise publikasjonene er det benyttet ulike forutsetninger ved utarbeiding av befolkningsprognosene, alt etter hva hver enkelt fylkeskommune mener gir den beste prognosen for sin region. Tabellen under viser hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for befolkningsprognosene til de ulike fylkene som er representert i denne første utgaven av Fylkesprognoser.no. For mer informasjon om forutsetninger for befolkningsprognoser for hvert enkelt fylke, i PANDA og SSB, se: Tabell 1. De enkelte fylkenes prognoseforutsetninger Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Forutsetninger I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. 4 forskjellige estimeringsperioder for nettoflytting er benyttet - frem til 2015, , og med gradvis minkende nettoflytting 1 Det er viktig å være klar over at SSB og PANDA-modellen operer med ulikt statistikkår i befolkningsstatistikken. SSBs befolkningstall for år t gjelder pr. 1. januar dette året. PANDA presenterer derimot disse tallene som befolkningstall pr året før (t-1). Dvs. at prognosetallene fra Fylkesprognosene for år 2030 er sammenliknbare med prognose tall for 2031 fra SSBs prognoser. 1

2 Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Troms I prognosene for Hordaland blir nettoflyttingen gjennom prognoseperioden beregnet ut i fra framskriving av den historisk log lineære utviklinga i nettoflytting fra 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år). Nettoflytting i åra 2013 til 2030 følger dermed en fremskrevet regresjonslinje som funksjon av tid (målt log lineært) på nettoflytting i perioden 2000 til I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. I prognosen for nettoflytting (som en komponent i befolkningsutviklingen) holdes det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken( ) konstant gjennom hele prognoseperioden. I prognosene for Nordland blir nettoflyttingen gjennom prognoseperioden beregnet ut i fra framskriving av den historisk log lineære utviklinga i nettoflytting fra 2000 til 2012 (data for 2012 er estimert basert på observerte data for tredje kvartal 2012 og gjennomsnittlig differanse mellom tredje og fjerde kvartal siste fem år). Nettoflytting i åra 2013 til 2030 følger dermed en fremskrevet regresjonslinje som funksjon av tid (målt log lineært) på nettoflytting i perioden 2000 til Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte befolkningsutvikling i SSBs befolkningsprognose for fylket, MMMM-alternativet. Alle fylkene er ikke representert i fylkesprognosene. Oslo, Sogn- og Fjordane og Telemark er ikke medlemmer av Pandagruppen, og har derfor heller ikke tilgang til PANDA-modellen som benyttes til utarbeiding av prognosene. Disse fylkene er derfor ikke representert med publikasjoner. Nord-Trøndelag og Finnmark er medlemmer men har valgt å ikke være representert i denne første piloten av fylkesprognosene. Tall for de fylkene som ikke er representert er stort sett ikke inkludert i figurene, men i enkelte av tabellene. I SSBs befolkningsprognoser vil summen av alle fylkene gi det nasjonale nivået. Slik er det ikke for Fylkesprognosene. PANDA-modellen som er benyttet til utarbeidelse av Fylkesprognosene tar ikke hensyn til befolkningsutviklingen utenfor den region modellen kjøres for, noe som i prinsippet betyr at all innenlandsk flytting mellom regioner ikke summerer seg til null. Prognosene for de ulike fylkene må derfor sees på i et regionalt perspektiv og kan ikke summeres til et nasjonalt nivå. Vi har derfor i noen tabeller benyttet gjennomsnitt av fylkenes prognoseresultater i stedet for summen. Fylkene står selv ansvarlige for sin bruk av PANDA, og hvert fylke står selv ansvarlige for de fylkesvise publikasjonene i Fylkesprognoser.no. SINTEF har ikke ansvar for de valg og konklusjoner fylkene gjør i sin bruk av PANDA og publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderinger i publikasjonen står fylkene selv ansvarlige for. 2

3 Definisjoner: PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA) er eid av fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet, og blir driftet og utviklet av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: Framskriving basert på en eller flere forutsetninger. Befolkningsvekst: Summen av fødselsoverskudd og nettoflytting Fødselsoverskudd: Differansen mellom antall fødte og antall døde i en region i en periode. Nettoflytting: Definert som innflytting minus utflytting i en region, i samme periode. Nettoflyttingen består av to hovedkomponenter: innenlandsk nettoflytting og netto innvandring (fra utlandet). Innenlandsk nettoflytting: Innflytting til regionen fra andre regioner i Norge minus utflytting fra regionen til andre regioner i Norge, i samme periode. Netto innvandring: Innflytting fra utlandet minus utflytting til utlandet i samme periode. Boligbehov: Antall boliger som etterspørres i en region i en periode. Med bolig menes alle boenheter med ett rom eller mer og kjøkken. Boligene er fordelt på type (enebolig, rekkehus, blokk, annet) og romstørrelse. Arbeidsstyrken: Summen av lønnstakere (etter bosted), selvstendige(etter bosted) og registrerte arbeidsledige. 3

4 Naturlig tilvekst, fødselsoverskudd Fødselsoverskuddet defineres som differansen mellom antall fødte og antall døde i en region i en periode. Fødselsoverskuddet utgjør sammen med nettoflytting hovedkomponentene i endringene i befolkningstallet, i en region i en periode. Prognoseresultatene for Fylkesprognosene viser at det årlige fødselsoverskuddet målt i absolutte tall øker fra 2011 til 2030 for alle fylkene bortsett fra Vestfold og Akershus. Hedmark og Oppland som hadde et fødselsunderskudd (negative fødselsoverskudd) i 2011 har fortsatt et underskudd i 2030, men da noe redusert. I absolutte tall er det fylkene med de største byene som har de høyeste fødselsoverskuddene (Oslo, Rogaland, Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag). Telemark har lavest fødselsoverskudd målt i absolutte tall i Som andel av befolkningen ligger fødselsoverskuddet i 2011 under 2,2 prosent for alle fylkene. Høyest andel i 2011 har Oslo og Rogaland med henholdsvis 2,1 og 1,1 prosent. Fødselsoverskuddets andel av befolkningen holder seg ellers mer eller mindre stabilt for de fleste fylkene gjennom prognoseperioden. Fylkesprognoser benyttet mer eller mindre lik metode for framskrivingen av fødte (fødselsrater) og døde (dødssannsynligheter) som i SSBs MMMM-alternativ. I PANDA brukes fødselsrater og dødssannsynligheter for middelsalternativet (MMMM alternativene til SSB), men justert opp/ned til gjennomsnittsnivå for de 4 siste år (eller en annen tidsperiode dersom brukeren velger det). Det blir derfor noe forskjell i resultatene til Fylkesprognosene og de som er basert på SSBs MMMM-alternativ. Tabell 2. Fødselsoverskudd og fødselsoverskudd som andel av befolkningen, statistikk og prognose. Årlig fødselsoverskudd Statistikk Fylkesprognoser SSBs MMMM-alternativ Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjenomsnitt

5 Figur 1. Fødselsoverskudd som andel av befolkningen For en nærmere analyse av de enkelte fylkenes prognoser for fødselsoverskudd henvises til de fylkesvise publikasjonene. 5

6 Nettoflytting Den samlede nettoflyttingen i et fylke består av innenlandsk nettoflytting og netto innvandring. Figurene nedenfor viser historiske data for nettoflytting i de enkelte fylkene i perioden Fylkene er delt inn i grupper med fylker i geografisk nærhet til hverandre. Siden antall nettoflyttere varierer fra region til region varierer også skalaen på y-aksen i figurene for å få en best mulig fremstilling av statistikken. Statistikken viser at alle fylker i Norge har en trend med økt nettoflytting de senere år. Analyse av flyttetrender kan være nyttig informasjon om en regions utvikling. Flyttingen kan ha mange årsaker og påvirkes gjerne av forhold i arbeids- og boligmarkedet. Samtidig vet vi at internasjonale forhold og den generelle velstandsutviklingen i Norge er med på å påvirke flyttingen til og fra utlandet. Vi vil ikke gå i dybden på å forklare flyttemønstrene til de ulike fylkene her. 6

7 Statistikken viser at alle fylkene har positiv nettoflytting i Det vil si at den samlede innflyttingen til fylket (innenlandsk innflytting + innvandring) har vært høyere enn utflyttingen (innenlandsk utflytting + utflytting til utlandet) dette året. Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold, Aust-Agder og Vestfold har alle en nettoflytting som andel av befolkningen på mellom 1 og 1,5 prosent i Fire av fylkene har forutsatt i sine prognoser at det gjennomsnittlige nivået for nettoflyttingen de fire siste år i den historiske statistikken vil holde seg konstant utover i prognoseperioden. Rogaland har brukt ulik estimeringsperiode for ulike deler av prognoseperioden, mens syv fylker har styrt den samlede befolkningsutviklingen lik den absolutte befolkningsutviklingen i SSBs MMMM-alternativ. Hordaland og Nordland har brukt en mer omfattende metode for prognostisering av nettoflyttingen og lagt denne inn som en forutsetning ved utarbeidelse av prognosene i PANDA. For en nærmere beskrivelse av metoden henvises til de fylkesvise publikasjonene for Nordland og Hordaland. Resultatene viser er at SSBs prognoser basert på MMMM-alternativet gir en mer dempet utvikling i nettoflyttingen utover i prognoseperioden enn resultatene fra Fylkesprognosene. I Figur 2 ser vi dette tydelig, hvor nettoflyttingen for de ulike fylkene som deltar i fylkesprognosearbeidet er summert. Bildet er det samme hvis vi ser på fylkene enkeltvis. Tar vi et tilbakeblikk på figurene for den historiske nettoflyttingen vist over, ser vi at en forutsetning om at det gjennomsnittlige nivået de fire siste år vil holde seg konstant utover i prognoseperioden, nødvendigvis vil føre til en historisk sett høy nettoflytting for alle fylker. SSB har derimot tatt høyde for at den samlede innvandringen til Norge vil gå ned etter 2017, som selvfølgelig også gir utslag på nettoflyttingen. Selv om prognosene for nettoflytting i fylkesprognosearbeidet er noe høyere enn SSBs prognoser er hovedtrenden i utviklingen lik (nettoflyttingen avtar). Dette gjelder derimot ikke for Hordaland og Nordland. Her viser resultatene fra Fylkesprognosene en vekst i nettoflyttingen utover i prognoseperioden. 7

8 Tabell 3. Nettoflytting, statistikk og prognose Nettoflytting Statistikk Fylkesprognoser SSBs MMMM-alternativ Endring Fylkesprognoser MMMM Østfold % -34 % Akershus % -53 % Oslo % Hedmark % -7 % Oppland % -8 % Buskerud % -42 % Vestfold % -27 % Telemark % Aust-Agder % -24 % Vest-Agder % -22 % Rogaland % -76 % Hordaland % -61 % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % -55 % Sør-Trøndelag % -76 % Nord-Trøndelag % Nordland % -43 % Troms % -109 % Finnmark % Gjenomsnitt % -51 % Figur 2. Nettoflytting, historisk statistikk og prognose,

9 Figur 3. Nettoflytting absolutte tall, statistikk og prognose. Figur 4. Nettoflytting som andel av befolkningen, statistikk og prognose. Innvandringens rolle i befolkningsutviklingen er ofte belyst i media og i samfunnsdebatten. Statistikken viser at innflytting fra utlandet har økt betydelig i alle fylkene de siste 5 10 år. I mange regioner er det innvandringen fra utlandet som 9

10 sørger for at befolkningen vokser samlet sett. Det er ikke utarbeidet egne prognoser for netto innvandring i arbeidet med Fylkesprognosene. Som nevnt tidligere ligger det likevel implisitt antagelser om en relativt stabil netto innvandring i Fylkesprognosene, i motsetning til SSBs MMMM-alternativ som forventer at den samlede innvandringen til Norge vil reduseres etter For en nærmere analyse av de enkelte fylkenes prognoser for nettoflytting henvises til de fylkesvise publikasjonene. Tabell 4. Netto innvandring, historisk statistikk Netto innvandring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 5. Netto innvandring som andel av befolkningen, historisk statistikk 2000 og

11 Befolkningsutvikling Den årlige endringen i befolkningstallet i en region er definert som summen av fødselsoverskuddet og nettoflyttingen til regionen i dette året. Forventinger om fremtidig utvikling i nettoflytting og netto innvandring legger derfor føringer for hvordan prognosen for den samlede befolkningsutviklingen blir. I 2011 hadde Norge en befolkning på omtrent 5 millioner. Alle fylkene forventer å få en vekst i befolkningen frem mot Resultater fra Fylkesprognosene viser som forventet, jfr. forutsetninger om nettoinnvandring omtalt tidligere, en noe høyere vekst enn SSBs MMMM-alternativ, bortsett fra for Vestfold og Rogaland. Her forventes en noe lavere vekst. Hordaland og Sør-Trøndelag skiller seg ut med en betydelig høyere vekst enn SSB forventer. Befolkningsvekst , Fylkesprognoser Tabell 5. Befolkningstall, historisk statistikk og prognose Befolkning Statistikk Fylkesprognoser SSBs MMMM-alternativ Endring Fylkesprognoser MMMM Østfold ,0 % 22,1 % Akershus ,5 % 28,5 % Oslo ,9 % Hedmark ,0 % 14,0 % Oppland ,7 % 13,7 % Buskerud ,0 % 26,0 % Vestfold ,4 % 21,8 % Telemark ,5 % Aust-Agder ,5 % 27,5 % Vest-Agder ,1 % 26,1 % Rogaland ,4 % 28,3 % Hordaland ,9 % 24,7 % Sogn og Fjordane ,3 % Møre og Romsdal ,8 % 17,8 % Sør-Trøndelag ,4 % 21,2 % Nord-Trøndelag ,1 % Nordland ,9 % 8,2 % Troms ,0 % 10,0 % Finnmark ,2 % Gjenomsnitt ,9 % 19,4 % 11

12 Figur 6. Befolkningsvekst mellom 2011 og 2030/2031 Fremtidens "eldrebølge" er mye omtalt, og resultatene fra Fylkesprognosene viser at denne problemstillingen er svært reell for alle fylkene som vist i Figur 7 og 9. Alle fylkene kan forvente en vekst på over 30 prosent mellom 2011 og 2030 i aldersgruppen år. Høyest ligger Akershus og Rogaland med en forventet vekst på over 60 prosent i denne aldersgruppen. For en nærmere analyse av de enkelte fylkenes prognoser for befolkningsutviklingen henvises det til de fylkesvise publikasjonene. 12

13 Figur 7. Befolkningsvekst mellom 2011 og 2030 for ulike aldersgrupper. Figur 8. Vekst mellom 2011 og 2030 i aldersgruppen år 13

14 Boligbehov Boligbehovet drives av endring i befolkningen i det enkelte fylke. Fylker som forventer sterk befolkningsvekst vil også forvente en stor vekst i boligbehovet. Det behovet som beregnes her inkluderer ikke boligavgang. Tabell 6 viser det samlede boligbehovet for alle fylker i utvalgte år i prognoseperioden. I tråd med befolkningsutviklingen forventes en relativt høy vekst i boligbehovet. Siden fylkets boligbehov er summen av kommunene som ligger i fylket sitt boligbehov, vil det ikke fremkomme hvis noen kommuner har økt boligbehov mens andre har en reduksjon i boligbehovet. Dette vil selvsagt kunne være avgjørende for dynamikken i boligmarkedet innad i fylket, og påvirkes av de ulike kommunenes boligtilbud. Alle fylker bortsett fra Hordaland forventer høyere befolkningsvekst mellom enn vekst i boligbehov. Tabell 6. Boligbehov, prognoseresultat Fylkesprognoser Boligbehov Fylkesprognoser Endring Østfold ,0 % Akershus ,1 % Hedmark ,1 % Oppland ,0 % Buskerud ,2 % Vestfold ,8 % Aust-Agder ,4 % Vest-Agder ,1 % Rogaland ,8 % Hordaland ,4 % Møre og Romsdal ,9 % Sør-Trøndelag ,1 % Nordland ,5 % Troms ,1 % 14

15 Figur 9. Fremtidig boligbehov målt i antall boliger, 2012 og 2030 Figur 10. Vekst mellom 2012 og 2030 i befolkning og boligbehov 15

16 Arbeidsstyrke Endring av arbeidsstyrke drives hovedsakelig av endring i befolkningssammensetningen, i tillegg til flytting. Ulike aldersgrupper har ulik tilbøyelighet til å stå i arbeid, slike data kalles yrkesfrekvenser. De observerte yrkesfrekvensene endres ikke i prognoseperioden, de er låst til de verdiene vi ser i beregningsåret. Arbeidsstyrkeberegningene avviker noe i forhold til det vi så i boligbehovet. Alderssammensetningen i fylkene Troms, Nordland og Hedmark bidrar til liten vekst i arbeidsstyrken. I de øvrige fylkene er det flere fylker med over 20 % vekst i arbeidsstyrken. Tabell 7. Arbeidsstyrke, historisk statistikk og prognose Statistikk Arbeidsstyrke Fylkesprognoser Endring Østfold ,2 % Akershus ,8 % Hedmark ,5 % Oppland ,8 % Buskerud ,7 % Vestfold ,9 % Aust-Agder ,5 % Vest-Agder ,2 % Rogaland ,8 % Hordaland ,9 % Møre og Romsdal ,9 % Sør-Trøndelag ,6 % Nordland ,7 % Troms ,2 % 16

17 Figur 11. Arbeidsstyrke målt i antall personer i aldersgruppen år, historisk statistikk 2011 og prognose

18 Boligbehov og arbeidsstyrke etter alderskategorier Tabell 8 har ikke verdier for arbeidsstyrke i aldersgruppene 0-14 år og år. I utgangspunktet forventer man ikke arbeidstakere i disse aldersgruppene. Tabellen har mange dimensjoner og er vanskelig å kommentere fullt ut for alle fylkene, den kan likevel være hensiktsmessig i analysesammenheng. To fylker utmerker seg med negative verdier, Nordland og Troms. For disse fylkene kan man forvente en reduksjon i arbeidsstyrken og boligbehovet innenfor enkelte aldersgrupper mellom 2012 og Tabellen inneholder ikke historisk statistikk for året 2011, men kun prognoseresultater fra Fylkesprognosene for årene 2012 og Tabell 8 Arbeidsstyrke utvalgte aldersgrupper, prognoseresultater Arbeidsstyrke Alder Endring Østfold år år år år Akershus år år år år Hedmark år år år år Oppland år år år år Buskerud år år år år Vestfold år år år år Aust-Agder år år år år Vest-Agder år år år år Rogaland år

19 25-39 år år år Hordaland år år år år Møre og Romsdal år år år år Sør-Trøndelag år år år år Nordland år år år år Troms år år år år Tabell 9. Boligbehov etter utvalgte aldersgrupper, prognoseresultater Boligbehov Alder Endring Østfold 0-14 år år år år år år Akershus 0-14 år år år år år år Hedmark 0-14 år år år år år år

20 Oppland 0-14 år år år år år år Buskerud 0-14 år år år år år år Vestfold 0-14 år år år år år år Aust-Agder 0-14 år år år år år år Vest-Agder 0-14 år år år år år år Rogaland 0-14 år år år år år år Hordaland 0-14 år år år år år år Møre og Romsdal 0-14 år år år år år år Sør-Trøndelag 0-14 år år

21 25-39 år år år år Nordland 0-14 år år år år år år Troms 0-14 år år år år år år

22 Oppsummering hovedstørrelser Tabell 10 oppsummerer noen hovedvariable som er benyttet i de fylkesvise publikasjonene. I tillegg har vi i Tabell 11 summert befolkningen etter noen aldersgrupper som etterspør et offentlig tjenestetilbud. For eksempel de som trenger barnehageplass, skoleplass og de som evt. har et pleie- og omsorgsbehov, her representert ved aldersgruppen Tabellen inneholder historisk statistikk for året 2011 og prognoseresultater fra Fylkesprognosene for Tabell 10 Oppsummering av hovedstørrelser i statistikk (2011) og prognose Fylke Variabel Endring Østfold Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Akershus Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Hedmark Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Oppland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Buskerud Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Vestfold Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Aust-Agder Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Vest-Agder Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke

23 Boligbehov Rogaland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Hordaland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Møre og Romsdal Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Sør-Trøndelag Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Nordland Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Troms Befolkning Fødselsoverskudd Nettoflytting Arbeidsstyrke Boligbehov Tabell 11 Oppsummering av aktuelle aldersgrupper med et offentlig tjenestebehov, prognoseresultater Fylke Variabel Endring Østfold Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Akershus Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Hedmark Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år)

24 Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Oppland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Buskerud Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Vestfold Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Aust-Agder Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Vest-Agder Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Rogaland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Hordaland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Møre og Romsdal Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Sør-Trøndelag Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Nordland Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år)

25 Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder Troms Barnehagebarn (0-5 år) Barneskolebarn (6-12 år) Ungdomsskole (13-15 år) Videregående skole (16-18 år) Alder