Eigersund Kommune. Utfordringsnotat. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Utfordringsnotat Utgave: 1 Dato:

2 Utfordringsnotat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utfordringsnotat Utgave/dato: 1 / 7. okt. 214 Arkivreferanse: Oppdrag: kommune - befolkningsprognose Oppdragsleder: Sven Haugberg Fag: Analyse og utredning Tema Befolkningsprognose Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll:

3 Utfordringsnotat 2 FORORD Asplan Viak har utarbeidet befolkningsprognoser for kommune. Som en del av grunnlagsarbeidet er det framskaffet statistikk og prognoser på mange tema knyttet til demografi og arbeidsliv. Underveis i prognosearbeidet er viktige utviklingstrekk presentert i møte med administrasjonen. Som en oppfølgning til dette grunnlagsarbeidet har kommunen bedt om et utfordringsnotat der viktige utviklingstrekk blir vist og kommentert kort. Siktemålet har vært å framskaffe grunnlagsinformasjon til bruk i kommuneplanarbeidet som er i oppstartfasen. Rapporten bygger på en PowerPoint-presentasjon. Plansjef Dag Kjetil Tonheim vært kontaktperson. I Asplan Viak har Sven Haugberg utført beregningene. Stavanger, 7/1/214 Sven Haugberg Oppdragsansvarlig Ingvild Nordtveit Kvalitetssikrer

4 Utfordringsnotat 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bestillingen Utvikling i samlet befolkningstall Utvikling i ulike aldersgrupper Kjønnsbalanse Naturlig tilvekst Flytting Innvandring Næringsstruktur Pendling Arbeidsledighet Utdanningsnivå Inntektsnivå Oppsummering... 27

5 Utfordringsnotat 4 kommune Viktige trekk ved utvikling i folketall og arbeidsliv Utarbeidet av Sven Haugberg, på bestilling fra kommunens planavdeling

6 Utfordringsnotat 5 1 BESTILLINGEN Sammen med kommunen er følgende tema valgt som de mest aktuelle å beskrive nærmere og å drøfte. Viktige trekk ved befolkningsutviklingen antall fødte, døde, flyttinger på alder, kjønn og fra/til? Viktige trekk ved sysselsettingsutviklingen i siste 15 år. Sammensetning og vekst. Utdanningsnivå i Svingninger i arbeidsledighet over tid fordelt på kjønn Pendlingsmønster og omfang så langt som mulig brutt ned på til/fra kommuner Boligbygging i de enkelte år. Kommentere mulige sammenhenger og årsaker hva kan historien hjelpe oss med slik at vi planlegger for en god framtid?

7 Utfordringsnotat 6 2 UTVIKLING I SAMLET BEFOLKNINGSTALL Befolkningens bevegelse Befolkningsutvikling fram til 24, egen prognose 25 2,5 2 2, Befolkningstall i året ,5 1,,5 Årlig prosentvis vekst 5, ,5 kommune - utfordringer Her er utviklingen i befolkningsstørrelse og årlig befolkningsvekst fra 198 presentert. Befolkningsprognose for perioden 214 til 23 bygger på kommunens boligbyggeprogram og den befolkningsveksten som kan forventes som følge av boligbyggingen. Fra 23 til 24 er lagt inn samme årlige vekst som 225 til 23 i snitt. Dette for å vise hva som kan være noen viktige trekk ved befolkningsutviklingen på lang sikt. Årlig befolkningsvekst har variert fra 198, men har stort sett vært positiv. Fremover forventes en årlig vekst i befolkningen på litt under 1 %. Et sentralt spørsmål er hva som kan forklare ulike nivå på befolkningsveksten. Dersom vi ser utviklingen i sammenheng med indikatorer for arbeidsliv, pendling, boligbygging, flyttemønster, fødsler osv., kan vi da også si noe om hva som kan skje med befolkningsveksten fremover under ulike betingelser?

8 Utfordringsnotat 7 3 UTVIKLING I ULIKE ALDERSGRUPPER Befolkningens bevegelse 6 Utvikling i de yrkesaktive aldersgrupper 5 4 Grupper år år kommune - utfordringer På 8-tallet var det rundt 4 % flere innbyggere i den yngste halvdelen av de yrkesaktive aldersgruppene. Nå er de omtrent like store, og fra rundt 22 vil den eldste halvdelen være i flertall. Forgubbing eller kompetanseheving?

9 Utfordringsnotat 8 Eldrebølgen i Utvikling i de eldste aldersgrupper Grupper Antall år år 8-89 år 9 + år 8 + år kommune - utfordringer Ser vi på forventet utvikling i antall innbyggere i aldersgrupper fra 45 år og oppover frem mot 24, ser vi igjen en utvikling der antall innbyggere over pensjonsalderen øker mer enn antall innbyggere mellom 45 og 66 år. 8+generasjonen har hatt en relativt moderat vekst fra 25, som forventes å holde seg stabil frem mot 222. Deretter tar den av, etter hvert som etterkrigskullene gradvis passerer 8 år. Fra 22 til 24 vil antall innbyggere over 8 år fordobles. Mot slutten av denne perioden er det også stor relativ vekst i gruppen innbyggere som er 9 år og eldre.

10 Utfordringsnotat 9 4 KJØNNSBALANSE Er det like mange unge menn som unge kvinner i? Antall menn og kvinner i alderen 2 til 39 år og indeks for kvinner pr 1 menn totalt Kvinner 2 til 39 år Menn 2 til 39 år 95 Kvinner pr 1 menn totalt kommune - utfordringer Rundt 25 var det om lag like mange unge kvinner (i alderen 2 til 39 år) som unge menn i. Fra 25 har antall unge menn hatt en sterkere vekst enn antall unge kvinner. Det er forventet at denne differansen, med rundt unge kvinner per 1 unge menn vil holde seg stabil frem mot 24. Det har også tidligere, rundt 198 og , vært en situasjon med flere unge menn enn unge kvinner i, men differansen var da ikke fullt så stor.

11 Utfordringsnotat 1 5 NATURLIG TILVEKST Befolkningens bevegelse 25 Befolkningens bevegelse - naturlig tilvekst 2 Befolkningstall 15 1 Fødte Døde Naturlig tilvekst kommune - utfordringer Både antall fødsler og antall døde per år varierer fra år til år, men fra 198 har det i alle år vært flere fødsler enn dødsfall, som bidrar til en positiv utvikling i befolkningstallet. Differansen mellom de to (naturlig tilvekst) er vist med den gule kurven. Prognoser for antall fødsler, antall dødsfall og naturlig tilvekst frem mot 24 viser en forventet nedgang i naturlig tilvekst. I den nære framtida kan en forvente at fødselstallet kan holde seg på et litt høyt nivå om de seinere årenes fødselstall legges til grunn. Som følge av at antallet innbyggere i de øverste aldersklasser øker, vil antall dødsfall per år gradvis øke. Veksten i antall dødsfall er større enn veksten i antall fødsler, noe som fører til fall i naturlig tilvekst. For å holde befolkningsveksten oppe er en da avhengig av en vekst i netto innflytting til kommunen.

12 Utfordringsnotat 11 6 FLYTTING Befolkningens bevegelse 8 Befolkningens bevegelse - flytting Befolkningstall Innflytting Utflytting Netto flytting kommune - utfordringer I de nærmeste årene er det forutsatt betydelig boligbygging i. Det vil føre til en vekst i antall innflyttere. Vi har antatt at netto innflytting særlig skyldes økning i innflytting og i mindre grad skyldes nedgang i utflytting. Vi legger til grunn at innflyttingen i stor grad henger sammen med arbeidsmarkedet som kan svinge mye, mens utflyttingen har mer varierte årsaker og ikke er fullt så konjunkturavhengig. Dette forholdet kan være en utfordring.

13 Utfordringsnotat 12 Netto flytting etter alder Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 7 perioder Gjennomsnitt 198 til 1984 Gjennomsnitt 1985 til 1989 Gjennomsnitt 199 til 1994 Gjennomsnitt 1995 til 1999 Gjennomsnitt 2 til 24 Gjennomsnitt 26 til Gjennomsnitt 212 til år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7-79 år 8-89 år 9+ år kommune - utfordringer Figuren over er en sammenstilling av 7 diagrammer ett for hver 5-årsperiode fra 198 til 217. For hver periode vises gjennomsnittlig netto flytting for 1-års aldersgrupper. For 212 til 217 vises forventning som følge av kommunens egen prognose som følger av boligbyggeprogrammet. De blå søylene under streken viser at det for aldersgruppen 2 til 29 år (nesten) alltid er flere som flytter ut enn det er innflyttere. Spesielt var det sterk negativ netto flytting i perioden 2 til 24, men i de senere årene har differansen mellom innflytting og utflytting for denne aldergruppen avtatt. Samtidig har nettoflyttingen for de øvrige aldersgrupper også økt, og har siden 199 stort sett hatt en netto innflytting til.

14 Utfordringsnotat 13 Netto flytting etter alder og kjønn Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 6 perioder Kvinner Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 6 perioder Menn Gjennomsnitt 198 til Gjennomsnitt 1985 til Gjennomsnitt 199 til Gjennomsnitt 1995 til Gjennomsnitt 2 til Gjennomsnitt 26 til Gjennomsnitt 212 til Gjennomsnitt 198 til Gjennomsnitt 1985 til Gjennomsnitt 199 til Gjennomsnitt 1995 til Gjennomsnitt 2 til Gjennomsnitt 26 til Gjennomsnitt 212 til år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7-79 år 8-89 år 9+ år - 9 år 1-19 år 2-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6-69 år 7-79 år 8-89 år 9+ år kommune - utfordringer Er utviklingen i netto flytting etter aldersgrupper uavhengig av kjønn? Dersom vi ser bort fra aldersgruppen 2 til 29 år, der det har vært en negativ netto flytting siden 1985, har det vært en større netto flytting til for kvinner enn for menn frem til 2. Etter 2 har dette bildet endret seg, og netto flytting er større for menn enn for kvinner. En mulig forklaring på ulik utvikling i netto flytting for menn og kvinner kan være forskjeller i arbeidsmarkedet, der kvinner i større grad er ansatt i offentlig tjenesteyting mens menn i større grad jobber i konjunkturutsatt industri.

15 Utfordringsnotat 14 Oljesmurt arbeidsliv får følger Befolkningens bevegelse - netto innflytting og nasjonale oljeinvesteringer Befolkningstall Oljeinvesteringer - fast priser Netto flytting Oljeinvesteringer kommune - utfordringer Den brune kurven viser utviklingen i nasjonale investeringer i petroleumsnæringen på norsk sokkel (i faste kroner). Netto innflytting har en viss samvariasjon med investeringsnivået på sokkelen, der en økning i investeringer henger sammen med en økning i netto innflytting til.

16 Utfordringsnotat 15 Boligbygging fra 2 til 213 og planer fram til 23 Boligbygging fordelt på boligtype - hele kommunen Hus i kjede, rekke-/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 6 Frittliggende enebolig eller våningshus 4 Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. 2 Blokk, leiegård e.l. kommune - utfordringer Fra 214 til 217 er det planer om betydelig boligbygging i. Deretter faller omfanget merkbart. Det er mulig at den faktiske utviklingen blir jevnere, men at den totale boligbyggingen fram til 225 likevel er den samme. Det vil si, at boligbyggingen blir forskjøvet noe til etter 22. Ifølge planene er det i hovedsak eneboliger og rekkehus som skal bygges. Stavanger og Sandnes har mindre andeler av eneboliger i byggeprogrammet. Må man pendle fra om man vil bo i enebolig, men jobber på Forus?

17 Utfordringsnotat 16 Boligbygging og netto innflytting Boligbygging fordelt på boligtyper Boliger pr år Netto innflytting Sum blokk Sum rekkehus Sum enebolig Netto flytting År kommune - utfordringer Det er god sammenheng mellom omfanget av boligbygging og netto innflytting særlig når vi ser på tendenser over flere år. Det innebærer at vi legger til grunn i prognosene at den betydelige veksten i boligbyggingen de nærmeste årene vil føre til økt innflytting som ikke bare består av økt innvandring av arbeidere som kun blir boende i landet i en begrenset tidsperiode.

18 Utfordringsnotat 17 Hvor flytter de og hvor kommer de fra? Flytter særlig til: Stavanger og Sandnes Hå, Klepp og Sokndal og det er like mange som flytter til Rogalandskommunene som til resten av landet Flytter til særlig fra: Stavanger og Sandnes, men større spredning fra Rogalandskommunene enn utflyttingen Større andel flytter fra utenfor Rogaland enn innflyttingen (herunder også innvandring) kommune - utfordringer

19 Utfordringsnotat 18 7 INNVANDRING Innvandringens virkning Inn- og utvandring Innvandrerbefolkningens sammensetning ut fra opprinnelse Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia kommune - utfordringer Innflytting fra utlandet (innvandring) har økt mye etter 25, men både inn- og utvandring svinger. Vi ser av figuren til høyre at det særlig er innvandrere fra Europa som kommer til. Det er arbeidsinnvandring. Betyr det at store deler av den økte folkemengden i den seinere tid er yngre menn fra (Øst-)Europa som kommer for å jobbe i industrien og i bygge- og anleggsnæringen og som reiser hjem når arbeidet avtar?

20 Utfordringsnotat 19 8 NÆRINGSSTRUKTUR Hva lever de av? Sysselsetting fordelt på næringer i Hovednæringer prosentfordeling 211/212 Kommunal tjenesteyting 22% Statlig tjenesteyting 4% Diverse næringer 7% Primærnæringer 4% Fiskeforedling og næringsmiddelindustri 4% Annen industri 4% Verkstedproduksjon 1% Bygge- og anleggsvirksomhet 1% Privat undervisning, helse-, pleieog omsorgstjenester 8% Forskning, utvikling og rådgivende tjenesteyting 3% Transport, lagring og distribusjon Finansiell og forretningsmessig 3% tjenesteyting 6% Totalt sysselsatte 211/212: 6633 Hotell-, restaurantog reiselivsvirksomhet 3% Detaljhandel (utenom motorkjøretøy) 1% Handel med motorkjøretøy 3% kommune - utfordringer Ser vi på sysselsettingen i fordelt på ulike næringer (gjennomsnitt for årene 211 og 212), er det tydelig at industrien står sterkt i. Vi vet også at i forbindelse med store ordre på Aker er det mange innpendlere som ikke registreres slik at det faktiske antallet kan tidvis være større. De største næringsgruppene målt i antall sysselsatte er kommunal tjenesteyting (22 %), bygge- og anleggsvirksomhet (1 %), verkstedproduksjon (1 %), detaljhandel utenom motorkjøretøy (1 %), og private undervisnings-, helse-, pleie-, og omsorgstjenester (8 %).

21 Utfordringsnotat 2 Endringer i næringsstruktur på 2-tallet Hovednæringer 22/23 og 26/27 Hovednæringer 28/29 og 211/212 Statlig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Privat tjenesteyting Forskning og utvikling Finansiell og forretningsmessig Post og telekommunikasjon Transport Hotell- og restaurantvirksomhet Totalt sysselsatte 22/23: 5974 Totalt sysselsatte 26/27: 6282 Statlig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Privat undervisning, helse-, pleie- og omsorgstjenester Forskning, utvikling og rådgivende tjenesteyting Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting Telekommunikasjon og informasjonsteknologi Transport, lagring og distribusjon Kulturvirksomheter Hotell-, restaurant- og reiselivsvirksomhet Totalt sysselsatte 28/29: 6633 Totalt sysselsatte 211/212: 6633 Varehandel Varehandel Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Annen industri Næringsfordeling 2/3 Detaljhandel (utenom motorkjøretøy) Engros- og agenturhandel (utenom motorkjøretøy) Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Næringsfordeling 8/9 Råolje og naturgass, utvinning og Fiskeforedling og Bergverk Næringsfordeling 6/7 Annen industri Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Fiskeforedling og næringsmiddelindustri Næringsfordeling 11/12 Primærnæringer Bergverk Primærnæringer Arbeidsplasser Arbeidsplasser kommune - utfordringer Omlegging av statistikken fra 27 til 28 gjør at det ikke er mulig å dra direkte sammenligninger over hele perioden. De største endringene fra 28/29 til 211/212 er en økning i kommunal tjenesteyting og private undervisnings-, pleie-, omsorgs- og helsetjenester, og en nedgang i sysselsettingen i primærnæringene og detaljhandel (utenom motorkjøretøy).

22 Utfordringsnotat 21 9 PENDLING Pendling til og fra Pendling Innpendling Utpendling kommune - utfordringer Det er betydelig netto utpendling fra, men i årene 26 til 21 holdt utpendlingen seg stabil mens innpendlingen avtok litt. Fra 29 har igjen utpendlingen økt.

23 Utfordringsnotat 22 Pendling sammenholdt med arbeidsplasser i Pendling Innpendling 3 Utpendling 2 1 Sum sysselsetting ("Arbeidsplasser") kommune - utfordringer Det er relativt liten innpendling i sammenlignet med antall arbeidsplasser i. De seinere årene har utpendlingen økt mens antall arbeidsplasser i kommunen har vært mer stabil eller har gått litt ned.

24 Utfordringsnotat 23 Pendling hvor pendles det til og hvor fra? Innpendlingskommuner Utpendlingskommuner Sandnes 113 Stavanger 1111 Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 112 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola Resten av landet 112 Sandnes 113 Stavanger 1111 Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 112 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola Resten av landet Det er ulike skalaer! kommune - utfordringer Det er flest pendlere til fra kommunene Sokndal, Bjerkreim, Hå og Stavanger til (i absolutte tall), og flest pendlere fra til Stavanger, Sandnes, Bjerkreim, Hå og Sola (i absolutte tall). Det er lite pendling mellom og Vest-Agder-kommunene, og betydelig mer utpendling til resten av landet enn innpendling fra resten av landet.

25 Utfordringsnotat 24 1 ARBEIDSLEDIGHET Arbeidsledigheten for menn og for kvinner Arbeidsledige menn etter alder Arbeidsledige kvinner etter alder år 6-64 år år 6-64 år år år 5-54 år 5-54 år år år 4-44 år 4-44 år år år år år år år 2-24 år 2-24 år år år kommune - utfordringer Større utslag og svingninger for menn enn for kvinner tyder på at menn i større grad jobber i konjunkturutsatte næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Kvinner er oftere i offentlig sektor som er mindre påvirket av svingninger i økonomien.

26 Utfordringsnotat UTDANNINGSNIVÅ Andelen innbyggere i med høyskole- og universitetsutdanning 25, % Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning 2, % 15, % 1, % 5, %, % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet kommune - utfordringer Når det gjelder andelen lang høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning på mer enn fire år) har noe under halvparten av landsgjennomsnitt. Dette er vanlig for kommuner som ikke regnes som en del av en storbyregion. Når det gjelder andelen kort høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning til og med fire år) har 16 % mens for landet som helhet er andelen 21 %. Dette er «normalt» for en middels stor by.

27 Utfordringsnotat INNTEKTSNIVÅ Inntektsnivået for eigersunderne Andel innbyggere over 17 år med årsinntekt over kr 5 35% 3% Rogaland 25% 2% Landet 15% 1% 5% % kommune - utfordringer Figuren vises uten at det er korrigert for inflasjon. Det er derfor viktig kun å holde seg til andeler sammenlignet med andre regioner eller gjennomsnitt. Inntektsnivået i er noe under gjennomsnitt for Rogaland, men har minsket gapet noe. Andelen innbyggere med en årsinntekt over 5. kr i er nokså lik landsgjennomsnittet.

28 Utfordringsnotat OPPSUMMERING Viktige utviklingstrekk Sammenheng demografi og arbeidsliv Konjunkturutsatt Innflytting (innvandring) av unge menn som følge av gode konjunkturer Integrasjon mot Nord-Jæren ikke symmetrisk Innpendling fra nære kommuner utpendling til fjernere kommuner Mindre avhengighet av investeringsnivå på norsks sokkel? Kjønnsbalansen blant de unge voksne overskudd av menn kommune - utfordringer