Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Transkript

1 Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting Hva kan vi henge framskrivingene på? Kjenner ikke til nyere framskrivinger, men finnes eldre framskrivinger (basert på LTP) 1990-tallet SSBs befolkningsframskrivinger Regjeringens Perspektivmelding (2009) Har forsøkt tilpasse forutsetningene til disse tre Multiplisere framskrivingene med arealproduktivitet gir brutto arealbehov

3 Hva trengs av input i Panda? Sluttleveringer x næring 50 næringer Investering, innenlandsk eksport, utenlandsk eksport, offentlig konsum gis utenfra Privat konsum beregnes i modellen Høy vekst i sluttlevering gir høy produksjonsvekst Produksjon i hver næring bestemmes både av kryssleveranser og sluttlevering Ikke for naturressursbasert og offentlig virksomhet (eksogent styrt) Arbeidskraftsproduktivitetsutvikling Angir produktivitetsutvikling for hver næring Høy produktivitetsvekst gir svak sysselsettingsutvikling

4 Vekstforutsetninger Næringsvise sluttleveringsvekstrater med utgangspunkt i gamle beregninger Korrigert noe (ekstremverdier) 1 prosent produktivitetsvekst per år i alle næringer

5 Resultater Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Hotell- og restaurantdrift Varehandel Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting SUM prosent produksjonsvekst sysselsatte (11%)

6 Areal Areal Blandet bolig og næring 7,56 Industri 9,83 Forretning 9,98 Offentlig forvaltning 0,51 Undervisning 6,18 Helse og sosiale tjenester 3,61 Idrettsområde 2,98 Transport 10,36 Bygg og anlegg 0,42 Primærnæring 21,45 Gravplass/kirkegård 1,44 Skog 60,1 Hage og park 0 Vann 2,61 Bebygd uspesifisert 4,77 Uklassifisert 70,54 Sum 212,34

7 Arealproduktivitet Næring Nevner i arealproduktivitetsberegninga Arealproduktivitet Jordbruk, skogbruk og fiske Ingen endring i arealbruk 0 Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Ingen endring i arealbruk 0 Industri og bergverksdrift Industrisysselsetting 0.26 Kraft- og vannforsyning Ingen endring i arealbruk 0 Bygge- og anleggsvirksomhet Ingen endring i arealbruk 0 Hotell- og restaurantdrift Hotellsysselsetting 0.07 Varehandel Totalbefolkning 0.01 Transport og kommunikasjon Transportproduksjon 0.18 Finans og forretningsmessig tjenesteyting Kontor -sysselsetting 0.04 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Klient -befolkning 0.03

8 Arealbehov Næring Kun sysselsetting Inkludert befolkningsalternativ mmmm llml hhmh Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Hotell- og restaurantdrift Varehandel Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Summer

9 Forutsetningsendringer Økt sluttleveringsvekst gir høyere produksjon og sysselsetting og høyere arealbehov Sterkere sysselsettingsproduktivitetsvekst gir lavere sysselsetting og lavere arealbehov En annen strukturell utvikling vil frigjøre areal i noen næringer og øke arealbehovet i andre Økt arealproduktivitet reduserer arealbehovet over tid Andre arealproduktivitetsforutsetninger gir andre resultat Transformasjon av næringsareal til eksempelvis bolig øker arealbehovet Samordnede framskrivinger av produksjon, sysselsetting og befolkning ved hjelp av Panda Trenger i så fall diskusjon med Oslo og Akershus Trenger ferskere input og mer konsistens med nasjonale framskrivinger

10 Høyere vekst: 45 prosent produksjon, 95 sysselsatte Arealberegninger syssels mmmm llml hhmh Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Hotell- og restaurantdrift Varehandel Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting SUMMER