Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi

2 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Rapport Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane EMNEORD: Emneord DATO FORFATTER(E) Lars Harald Vik Ulf Johansen OPPDRAGSGIVER(E) Sogn og Fjordane fylkeskommune OPPDRAGSGIVERS REF. Lars Hustveit ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 8+ vedlegg SAMMENDRAG Overskrift sammendrag UTARBEIDET AV Hovedforfatter SIGNATUR KONTROLLERT AV Kvalitetssikrer SIGNATUR GODKJENT AV Sammendragstekst SIGNATUR Rapportnr ISBN ISBN-nummer GRADERING Fortrolig GRADERING DENNE SIDE Fortrolig av 8

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Skriv versjonsnr Velg dato [Tekst] 2 av 8

4 Innholdsfortegnelse Contents Innledning Kobling mellom PANDA-næringer og videregående fagutdanningsretninger PANDA og videregående utdanningsbakgrunn Fagretning Helse og oppvekst Fagretning Elektro Næringsgruppering og utdanningsnivå Videregående utdanningsbehov Definisjoner Erstatningspersonell Endring i sysselsatte: Sum behov: Sum behov Høy: Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Usikkerhet i beregningene og sammensetningen av fagretninger Oppsummering Om prognoseforutsetningene Kort om næringsøkonomiske prognoser i PANDA modellen Næringenes relative størrelse Eksogent styrte næringer av 8

5 Innledning Oppdragsgiver for denne analysen er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker gjennom denne analysen å vite noe om etterspørselen etter videregående fagutdanning i fylket mot Etterspørselen etter videregående fagutdanning, slik det blir definert i dette prosjektet, er i hovedsak basert på en sysselsettingsutvikling innenfor ulike næringer som er gjennomført med modellsystemet PANDA. I tillegg har vi benyttet statistikk fra SSB for å si noe om videregående utdanningsbakgrunn fordelt på ulike næringer. Disse beregningene er tenkt som beslutningsgrunnlag for dimensjonering av fremtidig fagutdanningstilbud i fylket. 2 Kobling mellom PANDA-næringer og videregående fagutdanningsretninger I kapittel redegjøres det for hvordan sysselsettingsframskrivingene er beregnet i PANDA. Videre vil vi fokusere på hvordan man går fra sysselsettingsprognosene i PANDA-næringene til prognoser på etterspørsel etter videregående fagretningene. Fagretningsutdanningene i denne analysen inkluderer: Tabell Videregående fagretninger og antall sysselsatte i fagretningen i fylket i 202 Fagretning Sysselsatte 20 Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag 555 Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag For å komme frem til prognosetall på disse fagretningene må vi koble flere ulike datakilder, samt å aggregere PANDA-næringene til tilhørende fagretning. 2. PANDA og videregående utdanningsbakgrunn I Tabell 2 er det, basert på et forslag fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, koblet sysselsatte i PANDAnæringer med tilhørende fagbakgrunn på videregående skole. Det vil ikke være en perfekt match mellom PANDA-næring og tilhørende fagbakgrunn. Bakgrunnen for dette er at mange næringer har sysselsatte med flere ulike videregående fagretninger. Det er en feilkilde som denne analysen ikke klarer å fange opp. Kategori 7 er sysselsatte som ligger innenfor fagretningen Helse- og oppvekstfag. Det blir spesielt tatt hensyn til denne fagkategorien i beregningene (se 2.2), fordi fagretningen er linket sammen med næringen kommunal tjenesteyting som inneholder mange ulike yrker. Kategorien Elektrofag justeres også noe, mer om dette i kap Kategori 8, Andre i Tabell 2 er sysselsatte som vi ikke anser som sysselsatte med yrkesfaglig videregående utdanningsbakgrunn. PANDA: Plan og Analysesystem for Demografi og Arbeidsmarked. Modellsystemet driftes og utvikles av SINTEF Teknologi og Samfunn for PANDA-gruppen, som er et konsortium av fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet i Norge 4 av 8

6 Tabell 2 Overgang fra PANDA-næringer til videregående utdanningsbakgrunn Panda Panda navn Kategori Utdanningskategori Jordbruk Naturbruk 2 Skogbruk Naturbruk 3 Fiske og fangst Naturbruk 4 Fiskeoppdrett Naturbruk 5 Olje- og gassutvinning, rørtransport 2 Teknikk og industriell produksjon 6 Bryting av kull og torv 2 Teknikk og industriell produksjon 7 Bryting av malm 2 Teknikk og industriell produksjon 8 Bergverksdrift ellers 2 Teknikk og industriell produksjon 9 Fiskeforedling 2 Teknikk og industriell produksjon 0 Næringsmiddelindustri 5 Restaurant- og matfag Drikkevare- og tobakksindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 2 Tekstilindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 3 Bekledningsindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 4 Lær- og lærvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 5 Trelast- og trevareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 6 Treforedling 2 Teknikk og industriell produksjon 7 Forlag og grafisk industri 2 Teknikk og industriell produksjon 8 Produksjon av kjemiske råvarer 2 Teknikk og industriell produksjon 9 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter 2 Teknikk og industriell produksjon 20 Raffinering av jordolje (og kullprodukter) 2 Teknikk og industriell produksjon 2 Gummivare- og plastindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 22 Keramisk industri 2 Teknikk og industriell produksjon 23 Glass- og glassvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 24 Mineralsk industri 2 Teknikk og industriell produksjon 25 Jern- og stålindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 26 Ikke-jernholdig metallindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 27 Metallvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 28 Maskinvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 29 Elektrovareindustri 3 Elektrofag 30 Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr 2 Teknikk og industriell produksjon 3 Bygging av fartøy og oljeplattformer 2 Teknikk og industriell produksjon 32 Transportmiddelindustri ellers 2 Teknikk og industriell produksjon 33 Møbelindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 34 Annen industriproduksjon 2 Teknikk og industriell produksjon 35 Kraft og vannforsyning 3 Elektrofag 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 4 Bygg- og anleggsteknikk 37 Reparasjon av motorkjøretøy og husholdningsmaskiner 2 Teknikk og industriell produksjon 38 Varehandel 6 Service og samferdsel 39 Hotell og restaurantvirksomhet 5 Restaurant- og matfag 40 Utenriks sjøfart 6 Service og samferdsel 4 Innenriks sjøfart 6 Service og samferdsel 42 Land- og lufttransport 6 Service og samferdsel 43 Post og telekommunikasjoner 6 Service og samferdsel 44 Finansiell tjenesteyting 8 Andre 45 Eiendomsdrift 4 Bygg- og anleggsteknikk 46 Forretningsmessig tjenesteyting 8 Andre 47 Forskning og utviklingsarbeid 8 Andre 48 Privat tjenesteyting 8 Andre 49 Kommunal tjenesteyting 7 Helse- og oppvekstfag 50 Statlig tjenesteyting 8 Andre 5 av 8

7 2.2 Fagretning Helse- og oppvekst Fagutdanningen Helse og oppvekst hentes ut fra PANDA-næringen kommunal tjenesteyting. Tabell 3 viser hvilke detaljerte næringer innenfor kommunal tjenesteyting som kan kobles mot den videregående fagutdanningen "Helse og oppvekst". Når man summerer antall sysselsatte i Sogn og Fjordane innenfor disse næringene i 202 får man 6322 sysselsatte. Antall sysselsatte i sum i kommunal tjenesteyting i 20 var på 3954 sysselsatte. De sysselsatte som kan knyttes opp mot "Helse og oppvekst" som fagutdanning utgjør ca. 45 % av sum sysselsatte i kommunal tjenesteyting. Vi benytter denne andelen når vi beregner utdanningsbehovet for fagretningen "Helse og oppvekst". Tabell 3 Underkategorier i kommunal tjenesteyting som faller innenfor Helse og oppvekst NACE5 Navn Hjemmesykepleie Somatiske sykehjem Avlastningsboliger/-institusjoner Institusjoner innen barne- og ungdomsvern Omsorgsinstitusjoner ellers 88 0 Hjemmehjelp Dagsentra/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede Eldresentre 88 9 Barnehager Skolefritidsordninger Fritidsklubber for barn og ungdom 2.3 Fagretning Elektro I utgangspunktet så er denne fagretningen definert av næringene i Tabell 2. Denne definisjonen hadde en manglende næringsgruppe, elektrisk installasjonsarbeid. De sysselsatte som arbeidet under denne kategorien lå under Bygg- og anleggsteknikk. De 742 personene som jobber innenfor denne næringsgruppen flyttes fra Bygg- og anlegg til Elektro. 6 av 8

8 Utdanningsnivå i alt Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Videregående Videregående + Grunnskole 3 Næringsgruppering og utdanningsnivå Tabell 4 viser hvordan utdanningsnivå varierer innenfor næringer. Ved hjelp av denne tabellen kan man si noe om hvor stor andel av de sysselsatte innenfor en næring som kan forventes å ha kun videregående utdanningsbakgrunn. Selv om denne tabellen viser utdanningsnivået for alle sysselsatte i Norge, mener vi at den kan benyttes i denne analysen. Denne tabellen benyttes derfor som en forutsetning for koblingen mellom fagretning og andel med videregående utdanning. Det er heller ikke en-til-en-forhold mellom fagretningene i Tabell og næringene i Tabell 4. Her har vi skjønnsmessig valgt den næringen som passer best med den aktuelle fagretningen. I beregningene benyttes andelen med videregående fagutdanning. I tillegg benyttes andelen med videregående pluss de som har kun grunnskoleutdanning. Dette fordi det på sikt vil være kun et fåtall med kun grunnskole som utdanningsbakgrunn. Dette betyr igjen at sysselsatte med grunnskoleutdanning innenfor næringen må byttes ut med sysselsatte med videregående utdanningsbakgrunn. Tabell 4 Næringsgruppering og utdanningsbakgrunn (tall er i 000 sysselsatte, kilde SSB) Næringskategori Alle næringer % 62 % 0-03 Jordbruk, skogbruk og fiske % 85 % Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon % 75 % 4-43 Bygge- og anleggsvirksomhet % 89 % Varehandel, motorvognreparasjoner % 83 % Transport og lagring % 82 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % 88 % Informasjon og kommunikasjon % 4 % Finansiering og forsikring % 47 % Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift % 53 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 44 % 85 Undervisning % 24 % Helse- og sosialtjenester % 52 % Personlig tjenesteyting % 63 % 00 Uoppgitt % 00 % 7 av 8

9 4 Videregående utdanningsbehov I dette kapittelet går vi gjennom de beregnede tallene for etterspørselen etter de ulike fagretningene. Disse beregningene er basert på forutsetningene vi har gjort rede for i kapittel 2, 3 og sysselsettingsprognosene med PANDA-modellen (se kap. 6 for forutsetningene). Det som i hovedsak driver disse beregningene vil være sysselsettingstallene som vi har beregnet i PANDA. 4. Definisjoner Når vi går gjennom de ulike fagretningene presenterer vi fire ulike variabler over perioden for alle fagretningene. Disse er som følger: Erstatningspersonell, Endring i sysselsatte, Sum behov og Sum behov høy. 4.. Erstatningspersonell Det forutsettes her at alle sysselsatte står i arbeid over 45 år. Vi forutsetter også en jevn aldersfordeling av alle sysselsatte innenfor næringen. For hvert år vil da /45-del av antall sysselsatte innenfor næringen forsvinne ut av arbeidslivet. Kombinert med videregående andelen innenfor næringen, får vi det som vi kaller erstatningspersonell Endring i sysselsatte: Dette er vekst i antall sysselsatte med videregående fagutdanningsbakgrunn. For hvert år mellom 202 og 2030 har vi sett på hvor stor veksten er innenfor fagretningen Sum behov: Dette er summen av erstatningspersonell og endring i sysselsatte med videregående fagutdanningsretning. Dette vil være det estimerte behovet man kommer frem til innenfor fagretningen Sum behov Høy: I denne beregningen legger vi til grunn at de med grunnskoleutdannelse også må erstattes med personer med videregående utdanningsbakgrunn (se nivåene i siste kolonne i Tabell 4). Disse beregningene vil da ligge litt over beregningene hvor vi kun inkluderer videregående andelen. 8 av 8

10 4.2 Naturbruk Figur Fagretning Naturbruk Naturbruk inneholder PANDA-næringene: Jordbruk, Skogbruk, Fiske og fangst og Fiskeoppdrett Nedgangen er hovedsakelig drevet av nedgangen i sysselsatte i jordbruket På lang sikt ligger behovet rundt 30 personer i året 4.3 Teknikk og industriell produksjon Figur 2 Fagretning Teknikk og industriell produksjon Denne fagretningen består av mange næringer, se Tabell 2 Spesielt stor nedgang i sysselsatte innenfor Ikke-jernholdig metallindustri På lang sikt vil behovet ligge på rundt 80 personer 9 av 8

11 4.4 Elektrofag Figur 3 Fagretning Elektrofag Denne fagretningen består av PANDA-næringene: Elektrovareindustri og Kraft- og vannforsyning og en del av Bygg og anleggsvirksomhetsnæringen På lang sikt vil utdanningsbehovet ligge på rundt 30 personer 4.5 Bygg- og anleggsteknikk Figur 4 Fagretning Bygg- og anleggsteknikk Denne fagretningen består av kun PANDA-næringene: Bygg og anleggsvirksomhet og Eiendomsdrift. På lang sikt vil det være et utdanningsbehov på 70 personer 0 av 8

12 4.6 Restaurant- og matfag Figur 5 Fagretning Restaurant- og matfag Denne fagretningen består av PANDA-næringene: Hotell og restaurantvirksomhet og Næringsmiddelindustri Det forventes en reduksjon i antall sysselsatte i Hotell- og restaurantvirksomhet Behovet for denne utdanningsretningen vil ligge på ca. 30 personer i året 4.7 Service og samferdsel Figur 6 Fagretning Service og samferdsel Denne fagretningen består av PANDA-næringene: Varehandel, Utenriks sjøfart, Innenriks sjøfart, Land- og lufttransport og Post og telekommunikasjon. Sysselsettingsveksten er spesielt drevet av flere sysselsatte innenfor næringen Land- og lufttransport og Varehandel Stor forskjell på estimert behov og høyt behov. Årsaken er at mange innenfor varehandel kun har grunnskole utdanning. av 8

13 Behovet for denne utdanningsretningen vil ligge på ca. 50 personer i året 4.8 Helse- og oppvekstfag Figur 7 Fagretning Helse- og oppvekst Denne fagretningen består av PANDA-næringen kommunal tjenesteyting. Den aktuelle delen av kommunal tjenesteyting som knyttes opp mot Helse og oppvekstfag blir beskrevet i kap Kommunal tjenesteyting forventes å vokse, av den grunn forventer vi også en vekst innenfor Helseog oppvekstdelen av denne næringen. Behovet for denne utdanningsretningen vil ligge på ca. 00 personer i året 4.9 Usikkerhet i beregningene og sammensetningen av fagretninger Etterspørselsberegningene etter de ulike fagretningene påvirkes hovedsakelig av forventet sysselsettingsutvikling i de ulike næringene. Det vil også være slik at flere av de fagretningene vi har satt sammen egentlig har sysselsatte med en annen videregående fagutdanning. Grunnen til dette er at de ikke finnes næringsinndelinger som passer sammen med fagretninger på videregående utdanning. De retningene som er satt sammen og tilhørende næringer er basert på skjønn, derfor bør noen av disse sees i sammenheng. F.eks. bør man forvente at mange innenfor teknikk og industriell produksjon egentlig har elektro som fagbakgrunn. Det vil også være slik at resultatene blir mer usikre jo lavere geografisk nivå tallene presenteres. I dette notatet blir resultatene presentert på fylkesnivå, men i vedlagte excel-beregninger gis det også resultater på bo- og arbeidsmarkedsregionene innenfor fylket. 2 av 8

14 5 Oppsummering I denne analysen er det beregnet etterspørsel etter videregående fagutdanningsretningene: Naturbruk, Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Helse- og oppvekstfag. Beregningene for de ulike fagretningene skal danne grunnlaget for dimensjonering av videregående fagtilbud mot Figur 8 viser man kan forvente vekst innenfor noen fagretninger og fall for andre. Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk, Service- og samferdsel og Helse- og oppvekstfag er alle fagretninger man forventer vekst innenfor. Elektrofag blir på samme nivå i 202 og Mens for Naturbruk og Restaurant- og matfag er det en reduksjon i det forventede behovet. Figur 8 Etterspørsel etter de ulike videregående fagretningene i 202 og 2020, normal behov 3 av 8

15 6 Om prognoseforutsetningene 6. Kort om næringsøkonomiske prognoser i PANDA modellen PANDA-modellen bruker data fra MODAG som utgangspunkt for den fremtidige utviklingen innenfor ulike næringer i økonomien. Utviklingsbanene i MODAG er på nasjonalt nivå. En antar at lokal vekst i eksport følger de samme vekstbaner som i MODAG. Det betyr imidlertid ikke at sysselsettingsveksten i et fylke blir den samme som det MODAG gir nasjonalt. PANDA modellen tar hensyn til at næringsstruktur er ulik mellom ulike fylker, og PANDA modellen tar hensyn til at underleveransemønstret er forskjellig i forskjellige fylker. Dette gir regionale fremtidige utviklingsbaner/prognoser. Figur 9 Sysselsettingsvekst MODAG nasjonalt og PANDA for Sogn og Fjordane Som man ser fra figuren ovenfor har sysselsettingsveksten i Sogn og Fjordane vært lavere enn utviklingen i landet (med unntak av i 2003 og 200). Siste MODAG-prognose gir dermed en sysselsettingsutvikling for landet som helhet som er bedre enn det våre prognoser med PANDA gir for Sogn og Fjordane. De prognoser som er beregnet med PANDA forutsetter med at utviklingen (og næringsstrukturen) i Sogn og Fjordane er omtrent på nivå med det de historisk har vært. Kun for noen enkeltnæringer har man vurdert det slik at veksten ikke bestemmes av regionale forhold (leveranser), men av nasjonale rammer. 4 av 8

16 49 Kommunal tjenesteyting 38 Varehandel 50 Statlig tjenesteyting 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 48 Privat tjenesteyting Jordbruk 46 Forretningsmessig tjenesteyting 42 Land- og lufttransport 39 Hotell og restaurantvirksomhet 0 Næringsmiddelindustri 4 Innenriks sjøfart 26 Ikke-jernholdig metallindustri 3 Bygging av fartøy og oljeplattformer 35 Kraft og vannforsyning 9 Fiskeforedling 27 Metallvareindustri 44 Finansiell tjenesteyting 37 Rep. av motorkj. og husholdningsm. 5 Trelast- og trevareindustri 3 Fiske og fangst 28 Maskinvareindustri 43 Post og telekommunikasjoner 45 Eiendomsdrift 8 Produksjon av kjemiske råvarer 4 Fiskeoppdrett 7 Forlag og grafisk industri 24 Mineralsk industri 33 Møbelindustri 2 Tekstilindustri 8 Bergverksdrift ellers 5 Olje- og gassutvinning, rørtransport 2 Gummivare- og plastindustri Drikkevare- og tobakksindustri 3 Bekledningsindustri 2 Skogbruk 32 Transportmiddelindustri ellers 40 Utenriks sjøfart 47 Forskning og utviklingsarbeid 29 Elektrovareindustri 34 Annen industriproduksjon 25 Jern- og stålindustri 6 Treforedling 30 Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr 4 Lær- og lærvareindustri 22 Keramisk industri 6.2 Næringenes relative størrelse I 202 var over /3 av sysselsettingen i Sogn og Fjordane innenfor kommunal sektor og varehandel. Over halvparten var sysselsatt innenfor de fire næringene kommunal og statlig tjenesteyting, varehandel samt bygg og anlegg Sysselsatte Sogn og Fjordane Figur 0 Sysselsetting Sogn og Fjordane etter PANDA næringer I figuren ovenfor er næringene i PANDA-modellen sortert etter størrelsen på sysselsettingen i Sogn og Fjordane. Fra grafen ser man at det er to knekkpunkt. Den ene er ved varehandel, den andre er ved næringsmiddelindustri. I en prognose vil man måtte være nøye med beregningene av de største næringene, og de knekkpunkt man ser fra en slik graf utgjør en grov visuell indikasjon på hvilke næringer som bør håndteres mer inngående. Prognoseforutsetningene for næringsmiddelindustrien, og næringer som er større enn denne, bør undersøkes nærmere. 5 av 8

17 6.3 Eksogent styrte næringer I PANDA velger man ofte å kjøre noen næringer eksogent. Det vil si at disse næringene påvirkes ikke av resten av næringslivet i fylket (men vil ha effekt på resten av næringslivet ved at resten av næringslivet leverer varer og tjenester til næringen som er styrt eksogent). Hvilke næringer man velger å styre eksogent varierer noe fra fylke til fylke ut fra næringens sammensetning. I en første kjøring for Sogn og Fjordane valgte man å kjøre følgende næringer eksogent, med følgende begrunnelser: Jordbruk konsesjonsbestemmelser påvirker utviklingen i tillegg til lokal etterspørsel Skogbruk få (under 00) sysselsatte og i praksis en del av jordbruket Fiske og fangst - konsesjonsbestemmelser påvirker utviklingen i tillegg til lokal etterspørsel Fiskeoppdrett - konsesjonsbestemmelser påvirker utviklingen i tillegg til lokal etterspørsel Fiskeforedling mer påvirket av eksportmarked enn lokalt næringsliv Treforedling få (kun 3) sysselsatte og i praksis en del av skogbruk/jordbruk Produksjon av kjemiske råvarer antas tett knyttet til ikke-jernholdig metallindustri Produksjon av kjemisk tekniske produkter ingen sysselsatte Raffinering av jordolje (og kullprodukter) ingen sysselsatte Jern og stålindustri antatt tett knyttet til annen metallindustri samt bygging av fartøy osv. Ikke-jernholdig metallindustri produksjon (aluminium) påvirket av eksport og strømpriser Bygging av fartøy og oljeplattformer konjunkturfølsom, påvirket av bl.a. aktivitet på norsk sokkel Kraft og vannforsyning styrt av konsesjonsbestemmelser. Sysselsettingsprognosene for denne næringen er justert. I utgangspunktet fikk vi en sterk nedgang i denne næringen som ikke gjenspeiler historisk utvikling. Vi har lagt til grunn at denne næringen blir på ca. samme nivå som den er i dag. Utenriks sjøfart mest avhengig av internasjonale konjunkturer Kommunal tjenesteyting styrt av nasjonale rammer og overføringer basert på bl.a. demografi Statlig tjenesteyting styrt av nasjonale rammer Når en næring styres eksogent vil veksten i denne næringen være som for nasjonale prognoser beregnet med SSBs MODAG modell. Her kan det være forskjeller mellom fylkene som ikke er fanget opp, og som man derfor må korrigere manuellt. 2 Dersom man sammenligner en trendbasert vekstrate med den vekstraten PANDA gir får man følgende forskjeller: Næring Sysselsatte Prosentandel Sum prosentandel Vekstrate trend Vekstrate i PANDA (20-2) ukorrigert prognose 49 Kommunal tjenesteyting ,8 25,8 5,6 2,0 38 Varehandel ,9 36,7 0,0 2,0 50 Statlig tjenesteyting ,3 45,0 0,0,8 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 498 7,8 52,8,2-0,9 48 Privat tjenesteyting ,6 59,4 2,4,0 Jordbruk ,2 64,6-2,8-0,9 46 Forretningsmessig tjenesteyting ,6 69,2 2,4 3,2 42 Land- og lufttransport 233 4,3 73,5 0,6,2 39 Hotell og restaurantvirksomhet 690 3, 76,6 0,0 0,4 0 Næringsmiddelindustri 099 2,0 78,7 0,5, 2 Prosedyrer for automatisk korreksjon er under utarbeidelse ved SINTEF Anvendt Økonomi, men det å finne robuste prosedyrer som gir gode resultater for alle næringer og fylker har vist seg å være noe krevende. 6 av 8

18 sysselsatte 4 Innenriks sjøfart 050,9 80,6 0,0 0,5 26 Ikke-jernholdig metallindustri 96,7 82,3 0,0-2,0 I tabellen ovenfor har man tatt med de 2 største næringene i Sogn og Fjordane. Til sammen utgjør de 82,3 % av sysselsettingen. Næringer som er styrt eksogent markert med fet skrift. Dersom man ser på avvik i sysselsetting mellom hva PANDA gir og hva man ser ut fra trend så utgjør avviket over 50 personer for de 6 største næringene i første prognose år. Prognose og historikk for de 6 største næringene kan ses fra grafen nedenfor: Sysselsetting i store næringer i Sogn og Fjordane historikk og prognose Kommunal tjenesteyting 38 Varehandel 50 Statlig tjenesteyting 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 48 Privat tjenesteyting Jordbruk Figur Sysselsettingsutvikling i Sogn og Fjordane år Figuren ovenfor viser et sprang fra 2007 til 2008 i kommunal tjenesteyting og privat tjenesteyting. Mye av dette er forårsaket av definisjonsmessige endringer ved omlegging til ny standard for næringsklassifisering. Denne nye standarden medførte spesielt store endringer innenfor klassifikasjon av ulike former for tjenesteyting med bl.a. en omklassifisering av tjenester mellom kommunal tjenesteyting og privat tjenesteyting. I 2002 hadde man en overføring av sykehus fra fylkeskommunal til statlig sektor, noe som gir den store veksten i statlig sektor fra 200 til Ser man kommunal og privat tjenesteyting under ett i perioden så gir PANDA en noe høyere vekst enn det man har hatt som trend i perioden , men ser man hver enkelt sektor hver for seg fremstår det som om PANDA gir en noe lavere vekst enn det man har hatt som trend i hver enkelt sektor (dette er forårsaket av at næringene har ulik størrelse og ulik vekst). Usikkerhet rundt hvorvidt ulike tjenester leveres som kommunal eller privat tjenesteyting gjør at vi velger å ikke justere veksten i kommunal sektor, og lar veksten i privat tjenesteyting bestemmes i PANDA av utviklingen i resten av næringslivet. Gitt at statlig tjenesteyting styres sentralt er det liten grunn til å justere veksten i statlig tjenesteyting. Vekstraten i jordbruket har historisk sett vært sterkt negativt i Sogn og Fjordane slik som i resten av landet, og i perioden i har reduksjonen i sysselsettingen i Sogn og Fjordane ikke vært eksepsjonelt høy sett i forhold til utviklingen i andre fylkeskommuner. Å benytte en nasjonal verdi (slik som det data fra 7 av 8

19 MODAG gir) virker ikke urimelig, selv om man i de nærmeste år vil kunne få en raskere reduksjon i sysselsettingen innenfor jordbruk enn det prognosene her gir. Vi velger derfor å ikke foreta noen korreksjoner i vekstratene for eksogent styrte sektorer, men en bør da være oppmerksom på: Kommunal og privat tjenesteyting bør betraktes under ett noen tjenester (pleie, helse og omsorgstjenester) kan enten leveres som kommunal eller privat tjenesteyting Sysselsettingsutviklingen i jordbruket kan bli noe svakere enn det som PANDA modellen (dvs. MODAG) gir, i det minste i de nærmeste årene 8 av 8

20 Teknologi for et bedre samfunn