Arbeidsliv
|
|
- Jonathan Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv r appo rt DU A Nr Foto: Business Region Bergen
2 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: Dato: Forfattar: Stian Skår Ludvigsen, PhD Tlf: E-post: 2
3 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er publisert i AUD-rapport nr Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning I 2012 var det flest sysselsette innan offentleg forvaltning og anna tenesteyting. Det er også denne gruppa som har auka mest i reelle tal dei siste åra, frå sysselstett i 2002 til i Forsørgjarbyrda blir tyngre i åra som kjem. Arbeidsstyrkeprognosen viser at det fram mot 2030 vil vere ein auke i delen ikkje-yrkesaktive versus delen yrkesaktive i Hordaland. Hordaland hadde den høgste delen yrkesaktive i Dette året var 53,8 % av befolkninga yrkesaktive og 46,2 var ikkje yrkesaktive. Dette er i ferd med å snu. Vår prognose ventar i 2030 at 51,1 % vil stå i arbeidsstyrka og 48,9 % vil stå utanfor. Etter våre berekningar blir den tyngste forsørgjarbyrda i 2030 å finne i Tysnes (55 % ikkje-yrkesaktive), Vaksdal (54 %), og Kvinnherad, Samnanger og Fedje (53 %). Alle kommunar vil ha større vekst (eller mindre reduksjon) i talet ikkje-yrkesaktive enn i talet yrkesaktive. Det vil vere størst misforhold i Eidfjord, Samnanger, Tysnes, Granvin, Lindås og Masfjorden (mellom 0,9 og 1,1 prosentpoeng differanse per år). Lindås og Masfjorden vil få vekst i begge gruppene, men størst vekst i ikkje-yrkesaktive. Granvin vil få nedgang i begge gruppene, men minst nedgang i ikkje-yrkesaktive, mens Eidfjord, Samnanger og Tysnes vil få nedgang i yrkesaktive og vekst i ikkje-yrkesaktive. Innhald Samandrag... 2 Innhald... 3 Om fylkesprognoser.no... 4 Definisjonar... 4 Kort om føresetnader og metode for prognosane... 5 Næringsstruktur historisk statistikk... 6 Prognose for arbeidsstyrken... 7 Pendling historisk statistikk Utvalde data på kommune- og regionnivå
4 Om fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane som deltek i Pandagruppen. Denne gruppa eig Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), som teknisk vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Fylka står sjølv ansvarleg for sin eigen bruk av PANDA, og kvart fylke står sjølv ansvarleg for dei fylkesvise rapportane i Fylkesprognoser.no. SINTEF har ikkje ansvar for dei val og konklusjonar fylka gjer i sin bruk av PANDA og publikasjon av Fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderingar i rapportane står fylka sjølv ansvarlege for. Dei fleste fylkeskommunane har valt å publisere tre rapportar: ein for befolkning, ein for bustadbehov, og ein for arbeidsliv. Hordaland fylkeskommune er blant desse, men har i tillegg ein flytteprognose som ligg til grunn for befolkningsprognosen. Befolkningsprognosen ligg så til grunn for dei to andre prognosane, og den viktigaste føresetnaden for at framtidig bustadbehov og arbeidsmarknad blir som venta, er at vi får den folkeveksten som er venta i befolkningsprognosen. Ein kan lese meir om dette i rapporten Hordaland: Befolkning Meir spesifikke føresetnader for denne rapporten kan ein lese om på side 5. Dei fire rapportane i fylkesprognoser.no for Hordaland er utarbeidt av Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Dei tre første rapportane (AUD-rapport nr 1, 2 og ) presenterer i all hovudsak data og prognosar på fylkesnivå. AUD-rapport nr inneheld presentasjon av hovudresultata (befolkningstotalen) frå alle alternative prognosekjøringar for alle kommunane og regionane i fylket. I prognosekjøringane er det berekna fleire tal på kommunenivå enn det som er publisert i desse rapportane, og deler av data og prognosar på kommunenivå kan skaffast på førespurnad. Om ein har spørsmål knytt til fylkesprognoser.no eller ønskjer tilgang til data (for Hordaland) kan ein ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon. Kontaktinfo på side 2. Bergen, Definisjonar Arbeidsstyrken: Summen av alle arbeidstakarar (lønnstakarar og sjølvstendige) og arbeidsledige. Næringsstruktur: Ei næring kan definerast som ein avgrensa definert sektor som inneheldt mange verksemder som produserer varer og tenester som enten er heil like eller svært samanliknbare for ein eller fleire karakteristika. Næringane er her delt inn i 9 hovudgrupper som gjensidig utelukkande. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), er eigd av fylkeskommunane og vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Pendling: Pendlarar er her definert som personar som har arbeidsstad i eit anna fylke enn der dei bur Sysselsette: Summen av lønnstakarar og sjølvstendige etter arbeidsstad Yrkesaktive: Summen av lønnstakarar og sjølvstendige etter bustad. Yrkesfrekvensar: Eit uttrykk for kor sannsynleg det er at ein person er i arbeid innanfor ei gitt aldersgruppe og kjønn. Ikkje-yrkesaktive: Delen av befolkninga (alle aldersgrupper) som ikkje er yrkesaktive. 4
5 Kartet viser fylka i Noreg delt inn i 5 regionar. Regionane er brukt som utgangspunkt for å analysere netto pendlingsstraumar mellom Hordaland fylke og andre regionar i Noreg. Kort om føresetnader og metode for prognosane På same måte som når hushalds- og bustadfrekvensar vert berekna i fylkesprognoser.no (sjå dei andre rapportane), vert det det også berekna yrkesfrekvensar. Yrkesfrekvensar er et uttrykk for kor sannsynleg det er at ein person er i arbeid innanfor ei gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensane vert kopla mot befolkningsprognosen, og gir berekning av framtidig arbeidsstyrke og tal yrkesaktive. Det er ein føresetnad at dagens yrkesfrekvensar for ulik alder og kjønn ikkje vert endra i prognoseperioden. Prognosar og framskriving av folketalsutvikling og sysselsetting er basert på historisk utvikling, og dette kan og vil avvike frå den utviklinga som faktisk vil skje. Ein må vere medviten om at prognosane ikkje er fasit på framtidig utvikling, og at dei er forbunde med feilkjelder. I langsiktig planlegging må ein derfor bruke prognosar med varsemd. Planar må vere robuste og fleksible nok til at dei kan handtere ulike framtidsscenario, både at veksten blir høgare og lågare enn prognosane tilseier. I fylkesprognoser.no har vi lagt oss på eit framtidsscenario som føreset høg innvandring over lengre tid enn SSB legg til grunn i sine framskrivingar. I årets utgåve av fylkesprognoser.no har Hordaland fylkeskommune òg produsert prognosar basert på høg- og lågalternativ, samt på eit scenarie der nettoinnvandringa er sett til null (nullinnvandringsalternativ). 5
6 Næringsstruktur historisk statistikk Næringsstruktur målt i tal sysselsette for utvalde år Offentleg forvalting og anna tenesteyting Finans og forretningsmessig tenesteyting Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell- og restaurantverksemd Bygge- og anleggsverksemd Kraft- og vassforsyning Industri og bergverksdrift Råolje og naturgass, utvinning og røyrtransport Jordbruk, skogbruk og fiske Figur 1: Historisk statistikk over fylket sin næringsstruktur målt i tal sysselsette. Kjelde: SSB via PANDA. Det er flest sysselsette innan offentleg forvaltning og anna tenesteyting. Det er også denne gruppa som i reelle tal har auka mest i perioden, med sysselsette (26 %), frå i 2002 til i Den minste næringa etter denne inndelinga er kraft og vassforsyning. I denne næringa var det sysselsette i 2002 og i Nedgang i tal tilsette i heile perioden finn vi innan industri og bergverksdrift ( %), og innan jordbruk, skogbruk og fiske ( %). Sidan 2007 har det òg vore nedgang innan transport og kommunikasjon og varehandel, hotell- og restaurantverksemd. 6
7 Prognose for arbeidsstyrken år år år år år år år år år år år Arbeidsstyrka i 2012 og 2030 etter alder og kjønn Kvinner 2012 Menn 2012 Kvinner 2030 Menn år Figur 2: Historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). Figur 2 viser tal menn og kvinner i yrkesaktive aldersgrupper i 2012 og prognose for Det er særleg i aldersgruppene mellom 25 til 59 at det vil vere stor vekst. 7
8 Folketal og yrkesaktive i perioden Arbeidsstyrke Utanfor arbeidsstyrka Folketal Arbeidsstyrke i % av folketal (høgre akse) % % % 45% % Figur 3: Historisk statistikk og prognose over fordelinga mellom fylket sine yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). På grunn av ny definisjon av yrkesaktive i 2006, viser vi berre prosentforholdet mellom yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive etter dette. Prognosen viser at det fram mot 2030 vil vere ein auke i delen ikkje-yrkesaktive versus delen yrkesaktive i Hordaland. I 2008 var 53,8 % av befolkninga i arbeidsstyrka og 46,2 var utanfor. Dette har gått noko ned dei siste åra, og vår prognose ventar ein fortsatt nedgang. I 2030 viser prognosen at 51,1 % vil vere i arbeidsstyrka og 48,9 % utanfor. Med andre ord, veks talet ikkje-yrkesaktive raskare enn talet yrkesaktive. Om vi ventar oss ei arbeidsløyse på tre til fire prosent, vil delen av befolkninga i arbeid om få år bli mindre enn delen utan arbeid. Tabell 1 på side 12 viser desse tala for kvar region og kommune i fylket for 2012, 2020 og Tabellen viser arbeidsstyrka i tal og i prosent av folketalet, og venta årleg vekst fram til 2030 i talet yrkesaktive og talet ikkje-yrkesaktive. Den siste kollonna i tabellen viser differansen i årleg vekst. I alle kommunane vil det vere større vekst (eller mindre reduksjon) i talet ikkje-yrkesaktive enn i talet yrkesaktive. Den største differansen (det største misforholdet) blir å finne i Eidfjord og Samnanger. I Eidfjord er det venta ein årleg reduksjon i talet yrkesaktive på 0,6 % og ein motsvarande årleg auke i talet ikkje-yrkesaktive. I Samnanger er det venta ein årleg reduksjon i talet yrkesaktive på 0,3 % og ein auke i talet ikkjeyrkesaktive på 0,8 %. I begge kommunane gir dette ein årleg differanse på 1,1 prosentpoeng mellom dei to vekstratane. Samnanger er likevel dårlegare stilt enn Eidfjord, da Eidfjord i dag har 57 % i arbeidsstyrka, og framleis i 2030 vil ha over halvparten av befolkninga som i arbeidsstyrka, mens Samnanger i dag har 51 % i arbeidsstyrka, og i 2030 vil vere nede i 47 %. Tysnes vil i 2030 ha det tyngste «forsørgjarbyrda» med berre 45 % i arbeidsstyrka, følgd av Vaksdal (46 %) og Kvinnherad, Jondal, Samnanger og Fedje (47 %). I 2012 var det sju kommunar der mindre enn halvparten av befolkninga var yrkesaktive. I 2030 er dette venta å auke til heile 19. I 2030 vil 51,1 % av befolkninga i Hordaland vere i arbeidsstyrka, men denne delen er nede i 49,8 % om vi held Bergen utanom. 8
9 I AUD-rapport nr viser vi hovudresultata også frå alternative modellkøyringar. Vi har mellom anna ei køyring der vi held innvandringa utanom. Utan innvandring ville ytterlegare fem kommunar hatt færre i arbeidsstyrka enn med, og Tysnes ville hatt ei enda tyngre «forsørgjarbyrde» med berre 43 % yrkesaktive. Årleg vekst i gruppene yrkesaktive og ikkje yrkesaktive i perioden , i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikkje yrkesaktive 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Figur 4: Historisk statistikk og prognose over den årlege veksten i gruppene yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive i fylket. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). Figur 4 viser den årlege prosentvise veksten i yrkesaktive og ikkje-yrkesaktive frå 2002 til Vi ser her tydelegare enn i figur 3 at veksten i delen ikkje-yrkesaktive vil vere større enn veksten i delen yrkesaktive. I 2022 vil skilnaden vere størst, med ein venta vekst på 2 % i tal ikkje-yrkesaktive og 1,1 % i tal yrkesaktive. 9
10 Pendling historisk statistikk Inn- og utpendling i perioden Innpendling Utpendling Nettopendling Figur 5: Historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Hordaland. Kjelde: SSB via PANDA. Hordaland har hatt eit netto pendlingsunderskot i heile perioden. I 2002 var innpendlinga til fylket på og utpendlinga på I 2012 var innpendlinga og utpendlinga Nettopendlinga var med det på Innpendlinga var høgast i 2008 (15 114) og utpendlinga høgast i Nettopendlinga var størst i 2002 (-6 302). Hordaland fylkeskommune publiserte i august 2013 ein eigen pendlingsprognose (AUD-rapport nr ). Denne byggjer på same sysselsettingsdata som her, men med befolkningsdataa frå førre utgåve av fylkesprognoser.no, og ventar at vi i 2030 vil ha pendlarar til fylket og pendlarar ut av fylket (inkludert til sokkelen). Nettopendlinga er dermed venta å auke til Pendlingsprognosen inneheld òg framskriving av pendling mellom regionane i Hordaland. I 2012 var det hordalendingar som pendla ut av eigen hordalandsregion. I 2030 er dette talet venta å auke til Pendlingsprognosen kan lastast ned direkte frå 10
11 2 000 Nettopendling Oslo og Akershus Sør-Austlandet Vestlandet Midt-Noreg Nord-Noreg Sokkelen og Svaldbard Figur 6: Historisk nettopendling mellom Hordaland og andre landsdelar i Noreg. Kjelde: SSB via PANDA. Landsdelane i figur 6 er Nord-Noreg (Finnmark, Troms og Nordland), Midt-Noreg (trøndelagsfylka og Møre og Romsdal), Vestlandet (Sogn og Fjordane og Rogaland), Oslo-Akershus, og Sør-Austlandet (resten av landet). Hordaland har i perioden 2002 til 2012 hatt ei positiv nettopendling frå tre regionar: Nord-Noreg, Midt-Noreg og Sør-Austlandet. For resten av landet er nettopendlinga negativ for Hordaland. I 2012 hadde Hordaland størst nettopendling frå Sør-Austlandet (1 663) og lågast var den til Sokkelen og Svalbard (-4 603). Av landsdelane i fastlands-noreg var nettoinnpendlinga lågast frå Oslo- Akershus (-2 639). Nettopendlinga mellom Hordaland og dei to andre vestlandsfylka var i 2012 på Pendlingsprognosen (sjå førre side) har meir detaljert inndeling av både Hordaland og resten av landet. Interesserte oppmodast om å sjå denne. Utvalde data på kommune- og regionnivå I 2012 utgjorde arbeidsstyrken 53 % av folketalet. I 2030 viser prognosen at denne delen er venta å minke til 51 %. Arbeidsstyrken i Hordaland vil i følgje prognosen auke med 1,3 % i året, men den delen som står utanfor arbeidsstyrka vil auke meir, med 1,8 % årleg. Om vi samanliknar regionane i fylket er det Bergen som i 2030 har den største arbeidsstyrken i prosent av folketalet med 52 %. For Bjørnefjorden vil delen vere 51 %, Voss og Vest 50 % og for dei andre regionane viser prognosen at arbeidsstyrken i 2030 vil utgjere 49 % av folketalet. På kommunenivå er det framleis Bergen som vil ha den største høvesvise arbeidsstyrken i 2030 (52 %) og Tysnes vil i følgje prognosen vi ha den minste arbeidsstyrken med 45 % av folketalet. Sjå elles side 8 og 9. 11
12 Arbeidsstyrke Arbeidsstyrke i % av folketal Årleg vekst Arbeidsstyrke Utanfor arbeidsstyrka Differanse Hordaland % 52 % 51 % 1,3 % 1,8 % -0,4 pp Bergen % 53 % 52 % 1,4 % 1,8 % -0,4 pp Sunnhordland % 51 % 49 % 0,9 % 1,4 % -0,5 pp Etne % 54 % 53 % 0,8 % 1,1 % -0,3 pp Sveio % 49 % 48 % 1,6 % 2,3 % -0,8 pp Bømlo % 50 % 49 % 0,9 % 1,3 % -0,4 pp Stord % 51 % 49 % 1,2 % 1,9 % -0,7 pp Fitjar % 53 % 51 % 1,0 % 1,4 % -0,5 pp Tysnes % 48 % 45 % -0,3 % 0,7 % -1,0 pp Kvinnherad % 49 % 47 % -0,1 % 0,5 % -0,6 pp Austevoll % 54 % 53 % 1,6 % 2,0 % -0,4 pp Hardanger % 51 % 49 % 0,1 % 0,5 % -0,5 pp Jondal % 48 % 47 % 0,5 % 0,9 % -0,4 pp Odda % 51 % 48 % -0,4 % 0,2 % -0,7 pp Ullensvang % 51 % 50 % -0,2 % 0,2 % -0,4 pp Eidfjord % 57 % 52 % -0,6 % 0,6 % -1,1 pp Ulvik % 52 % 51 % -0,4 % 0,1 % -0,4 pp Granvin % 53 % 49 % -1,7 % -0,8 % -0,9 pp Kvam % 51 % 50 % 0,8 % 1,0 % -0,3 pp Voss % 51 % 50 % 0,2 % 0,7 % -0,5 pp Bjørnefjorden % 51 % 51 % 1,8 % 2,3 % -0,5 pp Fusa % 51 % 49 % 0,1 % 0,6 % -0,6 pp Samnanger % 49 % 47 % -0,3 % 0,8 % -1,1 pp Os % 52 % 51 % 2,3 % 2,7 % -0,4 pp Vest % 51 % 50 % 2,0 % 2,4 % -0,4 pp Sund % 50 % 49 % 2,0 % 2,7 % -0,7 pp Fjell % 53 % 51 % 1,9 % 2,3 % -0,4 pp Askøy % 51 % 50 % 2,0 % 2,4 % -0,4 pp Øygarden % 50 % 49 % 2,4 % 2,6 % -0,2 pp Osterfjorden % 50 % 49 % 1,5 % 1,7 % -0,1 pp Vaksdal % 48 % 46 % 0,4 % 0,7 % -0,3 pp Modalen % 51 % 48 % -0,1 % 0,2 % -0,3 pp Osterøy % 51 % 51 % 2,1 % 2,2 % -0,1 pp Nordhordland % 51 % 49 % 1,3 % 1,9 % -0,6 pp Meland % 52 % 51 % 2,7 % 3,0 % -0,3 pp Radøy % 51 % 50 % 0,9 % 1,4 % -0,5 pp Lindås % 50 % 48 % 0,8 % 1,8 % -0,9 pp Austrheim % 52 % 52 % 1,0 % 1,3 % -0,3 pp Fedje % 50 % 47 % -1,1 % -0,9 % -0,3 pp Masfjorden % 51 % 48 % 0,1 % 1,0 % -0,9 pp Tabell 1: Statistikk og prognose over arbeidsstyrken på fylkes,- region- og kommunenivå. Kjelde: SSB via PANDA (historisk statistikk), eigen prognose via PANDA (framskriving). 12
13
14
15
16 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: e-post: aud@hfk.no Framsidefoto: Business Region Bergen Januar 2014
Om Fylkesprognoser.no
1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er
DetaljerFlytte- og befolkningsprognosar for kommunane og. regionane 2014-2030
Fylkesprognosar Hordaland: Flytte- og befolkningsprognosar for kommunane og regionane 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 04-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerBustadbehov i Bergensregionen
Bustadbehov i Bergensregionen - DU r appo rt A Statistikkgrunnlag for regional areal- og transportplan for Bergensområdet Nr. 9-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov
Fylkesprognosar Hordaland 2016-2040: Bustadbehov r appo rt DU A Nr. 1.2-16 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerBustadbehov
Fylkesprognosar Hordaland: Bustadbehov 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 02-14 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Fylkesprognosar
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Bustadbehov
Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Bustadbehov Nr. 3.2-15 AUD-rappor t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerSkulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4
Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland
DetaljerFylkesprognosar Hordaland : Bustad
Fylkesprognosar Hordaland 2017-2040: Bustad AUD-rapport nr. 1.2-17 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerKulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009
Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål
DetaljerBedrifter i Hardanger
Bedrifter i Hardanger 211 216 25 234 2 1948 1739 1729 188 1853 15 Alle næringar Utan tilsette 1 162 154 163 163 176 116 Alle næringar Med tilsette 5 211 212 213 214 215 216 Bedrifter i Hardanger 211 216
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerFolketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet
Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerEksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse
Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerRisikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland
Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering
DetaljerKommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse
Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing
Detaljerhttp://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi
Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerFylkesprognosar Hordaland: Befolkning 2014-2030. Nr. 01-14
Fylkesprognosar Hordaland: Befolkning 2014-2030 Nr. 01-14 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Fylkesprognosar Hordaland:
DetaljerOm Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND
Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN
KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerKonsekvensanalyse Ålvik/ Kvam
Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,
DetaljerOm tabellene. April 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerNHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013
NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni
DetaljerHordaland i tal. Folketal og demografi
Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland
DetaljerHordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen
Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle
DetaljerSENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004
HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerSysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)
Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det
DetaljerNy vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence
Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg
DetaljerKort om forutsetninger for framskrivingene
Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerFylkesprognosar Vestland : Bustadbehov
AUD-rapport nr: 13.2-19 Fylkesprognosar Vestland 2019-2045: Bustadbehov Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar
DetaljerAuka produksjon av nye marine artar i Hordaland
Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland 2002 2003 2004 Endring Torsk 57 251 207 150 Kveite 17 17 19 2 Andre fiskeslag 95 97 498 403 Kamskjell 1 0 2 1 Østers 1 0 3 2 Blåskjell 169 287
DetaljerPendlingsprognose
Pendlingsprognose 2013-2030 Nr. 5-13 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Pendlingsprognose 2013-2030
DetaljerKor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen
Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000
DetaljerHORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side
Nr. 1/88 25. januar 1988 HORDALAND INNHALD Emne Side 21 Framskriving av folkemengda, 1987-2050 (K) 1 23 Grunnskolar, 1. oktober 1987 (K) 14 23 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen, 1977-1987 (K) 15 26 Overformynderia.
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerNæringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio
Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerHornindal kommune Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
9 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 9 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide 7:
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerNæringslivsindeks Hordaland
Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle
DetaljerTalet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.
Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken
DetaljerNye Volda 2019 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2019
219 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 219 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjonar
1 Innhald Samandrag... 2 Om Fylkesprognoser.no... 3 Kort om føresetnader og metode for befolkningsprognosen... 4 Historisk flytting... 5 Flytteprognose... 7 Prognose for fødde og døde... 8 Prognose for
DetaljerNye Volda Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018
218 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 218 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6:
DetaljerAUD-Rapport Arbeidsmarknadsanalyse. Sysselsetting og pendling i Askøy kommune
AUD-Rapport 01-19 Arbeidsmarknadsanalyse Sysselsetting og pendling i Askøy kommune OM RAPPORTEN I denne rapporten har vi gjort ein analyse av arbeidsmarknaden på oppdrag frå Askøy kommune. Vi har vektlagd
DetaljerNye Volda 2017 Volda og Hornindal. Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 2017
217 Volda og Hornindal Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217 Innhald Demografi Slide 3: Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerOm tabellene. Oktober 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerPENDLING OG BULYST I HARDANGER
PENDLING OG BULYST I HARDANGER Presentasjon av rapport på Hardangerkonferansen 15. november 2017 i Nordheimsund. Pelle Engesæter ideas2evidence Grunnlaget Rapporten er utarbeida på grunnlag av svar frå
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerOm tabellene. Desember 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerOm tabellene. Mars 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5721690 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerHordaland og Akershus på veksttoppen
Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 3944804 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerRisikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland
Risikoindeks for folkehelse 2012. Hordaland AUD- rappor Nr. 10-12 t Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud «Risikoindeks for folkehelse
DetaljerHalsa_Hemne Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 2017
217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga mai 217 Innhald Demografi Slide : Folketal Slide 4: Folketal, barn og ungdom Slide 5: Folketalsvekst etter type Slide 6: Fødselsoverskot Slide
DetaljerKjelde: alle figurar PANDA/SSB
Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerOm tabellene. Februar 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5674639 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerOm tabellene. November 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerOm tabellene. August 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerPlan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7
Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge
DetaljerOm tabellene. September 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 6031922 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerOm tabellene. Juli 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5916008 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerUtviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16
Utviklingstrekk i Hordaland Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 216-22 AUD-rapport nr. 2-16 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse: http://www.hordaland.no/aud
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerFramtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning
Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde
DetaljerPlanlegging for mangfald. Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen
Planlegging for mangfald Fylkesplansjef Ole Helge Haugen. Gardermoen. 03.06.13. Innhald Mangfald i Møre og Romsdal statistikk Korleis formidlar vi kunnskapen vår? Korleis nyttar vi kunnskapen vår i eige
DetaljerVarehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr
Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering
DetaljerAUD-rapport Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde. Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde.
AUD-rapport 08-18 Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde. OM RAPPORTEN Ansvarleg avdeling/eining: Torbjørn Eidsheim Bøe, Gis-koordinator/seniorrådgjevar.
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Fusa
Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerPlan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke
Fylkesmannen i Hordaland Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012 Ajourført
DetaljerProduksjon og ringverknader i reiselivsnæringane
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerBruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte distriktsutfordringar
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/2708-2 Saksbehandlar: hans Inge Gloppen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 30.03.2017 Bruk av Regionale utviklingsmidlar i kommunar med særskilte
Detaljer3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland
Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp
DetaljerFylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal
Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller
DetaljerArealpolitikk og jordvern
Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen
Detaljer