Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: /RSTR Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane Definisjonar Ein turist er definert som ein person som reiser til eller oppheld seg på ein stad som ligg utanfor det området han eller ho normalt ferdast i, der reisa er av ein ikkje rutinemessig karakter og opphaldet varer under eitt år. Både dags-og overnattingsturistar er inkludert i turismebegrepet. Samla turistkonsum i Norge er definert som dei samla turistrelaterte utgiftene til norske og utanlandske turistar innanfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innanfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatørar i internasjonale farvatn. Reiselivsprodukt er definert som varer og tenester som er typiske for reiselivsnæringane og som er spesielt relevante i reiselivssamanheng, som f.eks. hotelltenester, transporttenester mv. Reiselivsnæringar definerast ut frå deira avhengigheit av og/eller betydning for turisme. Dei er definert som næringar som produserer reiselivsprodukt og som truleg ikkje ville eksistert utan etterspørselen frå turistar. ( Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework (OECD, EU, WTO og FN, 2001)). Turistkonsum: Norske og utanlandske turistar sitt forbruk i samband med opphald i Norge. (Brutto)produksjon: Den totale produksjonen av reiselivstenester inkludert ringverknader av det direkte turistkonsumet og ringverknader i næringar som ikkje reknast som reiselivsnæringar. Omsetning. Bruttoprodukt: Bruttoproduksjon fråtrekt produktinnsats. Verdiskaping. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr mva.

2 Produksjon og ringverknader I 2005 produserte ( omsette ) reiselivsnæringane i Hordaland for nesten 13 milliardar kr. Dette utgjorde 9,1 % av landet sin reiselivsproduksjon og tilsvarte om lag kr per innbyggjar i fylket. På landsbasis reknast om lag 50 % av norske og utanlandske turistar sitt forbruk i samband med opphald i Norge å gå til kjøp av passasjertransporttenester. 25 % går til overnatting og serverings/ restaurant- utgifter, medan det resterande fordeler seg mellom varehandel og ulike typar kulturell og annan tenesteyting Overnatting 10,1 Servering 14,6 Passasjer transport 30,0 Andre reiserelaterte tenester 19,9 Museum, sport, kultur 2,7 Mat og drikkke 5,7 Andre varer og tenester 16,9 I alt 100 Tabell 1. Fordeling av turistkonsumet i Norge etter utgiftstype. Heile landet, På landsbasis utgjer transport halvparten av produksjonen av reiselivstenester (turistkonsumet pluss indirekte verknader), ein tredjedel er produksjon innan hotell- og overnattingssektoren medan rundt 17 % er produksjon av andre varer og tenester. Figur 2. Fordeling av reiselivsproduksjonen i landet på utgiftstype, Annan transportproduksjon omfattar m.a. bilutleige og reisebyråverksemd. Andre varer og tenester omfattar m.a. underhaldning, kultur, sport og annan fritidsverksemd og varehandel. Også i Hordaland utgjer transport omlag 50 % av produksjonen i reiselivsnæringane, medan i Akershus er tilsvarande andel heile 75 %. 2

3 Andre varer og tenester 16 % Hotell og restaurantverksemd 33 % Transport 51 % Figur 3. Fordeling av reiselivsproduksjonen i Hordaland på utgifttype, I Hordaland står reiselivsnæringane for 3,6 % av verdiskapinga (bruttoprodukt) i fylket, og 6,5 % av sysselsettinga. På landsbasis er tilsvarande tal 3,8 og 5,8 %. I berekninga av produksjon i reiselivsnæringane er det teke omsyn til at det beløpet turistar brukar i samband med ei reise også har ringverknader i form av produksjon/ omsetning utanfor dei næringane som direkte sel tenester til turistar. For Hordaland er denne produksjonsmultiplikatoren berekna til 1,4 (SNF 2003). Det inneber at for kvar krone i produksjonsverdi som er generert av turistkonsumet vert det skapt ytterlegare etterspørsel innan fylket til ein verdi av 40 øre. For reiselivsregionane i fylket vil multiplikatoren vere noko mindre, og synkande med regionen sin storleik. TØI (2008) har anslått ein produksjonsmultiplikator for Voss på 1,25. Tilsvarande tal for landet (2005) er 1,6. 3

4 Omfanget av reiselivsverksemda i Hordaland Den viktigaste overnattingsforma for turistar i Hordaland er hotell, med over 2 millionar overnattingar i Camping inkl. hyttegrender er av mindre omfang, men utgjorde om lag overnattingar. Talet på overnattingar i private hytter i fylket kan anslåast til knapt 3,5 millionar. Bergen er den dominerande regionen for hotellovernattingar. Hardanger har det nest største volumet av hotellovernattingar, og har også mange overnattingar i private hytter og er ein viktig region for camping. Det er også mange overnattingar i private hytter i Voss, der vintersesongen er viktig, og langs kysten. Overnattingar Sysselsetting Hotell Camping Priv. hytter Hot. og rest. Reiseliv i alt Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Osterfj/ Bjørnefjord Sotra/ Øygarden Osterfj/Bjørnefjord/ Sotra/ Øygarden Nordhordland Hordaland Tabell 2: Overnattingar og sysselsetting i reiselivsnæringane i regionane i Hordaland. Overnattingar i private hytter og sysselsettinga i reiselivsnæringane i alt er anslag med stor grad av usikkerheit Overnattingar hotell/ camping:. Camping omfattar også kommersielle hyttegrender. Kjelde hordaland.no/statistikk, Statistikknett Reiseliv. Private hytter: Overnattingar av personar som er busett utanfor regionen. På grunnlag av talet på hytter totalt i regionen (SSB) er det føresett at det i gjennomsnitt er 150 persondøgn i året per hytte (200 i Voss og 180 i Hardanger pga. meir vinterbruk), og at 80 % av overnattingane er av personar som er busett utanfor regionen. Jfr. TØI TØI (2008) har kome fram til eit tilsvarande anslag på overnattingar i private hytter i Voss. Kjelde hordaland.no/statistikk, SSB Statistikkbanken. Sysselsetting hotell og restaurant:. Utgangen av kvart år. På grunn av endringar av definisjonar i statistikken er ikkje sysselsettingstala fullt ut samanliknbare over tid. Kjelde, hordaland.no/statistikk, SSB, PANDA Sysselsetting reiseliv i alt: Det er føresett at forholdet mellom reiselivsrelatert sysselsetting (sist tilgjengelege år) og sysselsettinga i hotell- og restaurantnæringane er det same for alle reiselivsregionane. TØI (2008) anslår reiselivsrelatert sysselsetting i Voss i 2007 til å vere personar. Kjelde SSB. 4

5 Utvikling over tid: Overnattingar hotell Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Osterfj/ Bjørnefjord Sotra/ Øygarden Nordhordland Hordaland Overnattingar camping Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Osterfj./Bjørnefj./ Sotra/ Øyg Nordhordland Hordaland Overnattingar private hytter Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Osterfj/ Bjørnefjord Sotra/ Øygarden Nordhordland Hordaland Sysselsetting hot. og rest. Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Osterfj/ Bjørnefjord Sotra/ Øygarden Nordhordland Hordaland Sysselsetting reiseliv i alt Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Osterfj/ Bjørnefjord Sotra/ Øygarden Nordhordland Hordaland Tabell 3. Utvikling over tid for ulike typar reiselivsverksemd og indikatorar, absolutte tal. Tal for overnattingar i private hytter og sysselsetting reiseliv i alt er ikkje registrert statistikk, men berekningar som berre gir eit rett resultat i den grad føresetnadene er rette. Sjå nærare beskriving av føresetnadene under tabell 2. 5

6 Utvikling over tid endring: Overnattingar hotell Bergen , ,7 Sunnhordland , ,2 Hardanger , ,0 Voss 918 0, ,0 Osterfj/ Bjørnefjord , ,7 Sotra/ Øygarden , ,8 Nordhordland , ,4 Hordaland , ,8 Overnattingar camping Bergen , ,7 Sunnhordland , ,2 Hardanger , ,7 Voss , ,6 Osterfj./Bjørnefj./ Sotra/ Øyg , ,2 Nordhordland , ,7 Hordaland , ,1 Overnattingar private hytter Bergen , , ,7 Sunnhordland , , ,3 Hardanger , , ,0 Voss , , ,2 Osterfj/ Bjørnefjord , , ,9 Sotra/ Øygarden , , ,2 Nordhordland , , ,2 Hordaland , , ,7 Sysselsetting hot. og rest Bergen , , ,0 Sunnhordland ,0 42 5,7 58 9,0 Hardanger ,8 12 2,6 13 2,6 Voss ,8 12 2, ,9 Osterfj/ Bjørnefjord 15 4,7 20 5,7 2 0,6 Sotra/ Øygarden 60 41, , ,5 Nordhordland 82 58, , ,5 Hordaland , , ,6 Tabell 4. Utvikling over tid for ulike typar reiselivsverksemd og indikatorar, endringstal og %. Talet på hotellovernattingar i Hordaland har auka med 15,9 % sidan Nesten heile auken har kome i Bergen. Av dei øvrige regionane er det berre Hardanger som har hatt ein vesentleg auke, med knapt 10 %. Sunnhordland og Øygarden og Sotra har hatt ein liten auke, medan det har blitt færre hotellovernattingar i Voss, Osterfjorden/ Bjørnefjorden og Nordhordland. Dei siste tre åra har overnattingsvolumet teke seg opp igjen i dei små regionane, medan Hardanger har hatt ein nedgang. 6

7 Med ein auke på 27,9 % sidan 2000 har talet på campingovernattingar i fylket auka meir enn hotellovernattingane, men frå eit mykje lågare nivå. Det har vore ein sterk auke i Bergen og nabokommunane og også i Sunnhordland, medan Hardanger, Nordhordland og særleg Voss har hatt nedgang. Dei endringane i talet på overnattingar i private hytter som kjem fram av tabellen er berekna tal som i realiteten berre avspeglar endringa i talet på hytter. I Bergen har det blitt færre hytter, medan det har blitt fleire i alle dei andre reiselivsregionane og særleg i Voss. Sysselsettinga i hotell- og restaurantnæringane har auka moderat, med 5,4 % mot ein generell sysselsettingsauke på 23 % i fylket i same periode. Berre Sotra/ Øygarden og Nordhordland har hatt sterk auke i sysselsettinga i denne bransjen, men frå eit lågt nivå. Tala i tabell 3 tyder på at andre typar reiselivsrelatert sysselsetting kan ha auka meir enn sysselsettinga i hotell og restaurant åleine, slik at auken i reiselivrelatert sysselsetting totalt sett har auka litt meir enn sysselsettinga i hotell- og restaurantnæringa. Kjelder og meir informasjon Statistisk sentralbyrå, Satellittregnskapet for turisme. Hordaland fylkeskommune: Statistikknett reiseliv: Transportøkonomisk institutt: Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland (2006). Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Voss (2008). 7