Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Transkript

1 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet men nedgang på utenlandsmarkedet Hotelltrafikken ned 3,5 prosent camping og hyttegrender opp 8,2 prosent Tyskland desidert største utenlandsmarked foran Sverige Svak vekst fra Tyskland de fleste andre utenlandsmarkeder gikk ned Hotellenes losjiinntekter opp 4,1 prosent men markedsandelen ned Inntekten per solgt hotellrom opp 6,2 prosent men fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet Kapasitetsutnyttingen ved hotellene ned fra 55,5 til 52,6 prosent Drøyt 7 tusen sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen og vekst de siste årene. Nesten 43 tusen private hytter i Trøndelag men lav pris per solgt hytte Trøndelags andel av samlet hotellmarked. Prosent Trøndelags andel av samlet camping og hyttegrend marked. Prosent En statusanalyse fra Statistikknett Reiseliv

2 Omfang Rapporten viser struktur og utvikling for reiselivsnæringen i Trøndelag (dvs. fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) med sammenlikninger mot andre landsdeler. I de fleste modulene beskrives utviklingen fram til Modulene om økonomi og regnskap dekker ikke året Innhold 1. Hotellmarked etter nasjonalitet 2. Hotellmarked etter formål 3 Hotellenes losjiøkonomi 4. Campingplasser og hyttegrender 5. Samlet marked og markedsstruktur 6. Sesongmønster 7. Hytteturisme 8. Økonomi og sysselsetting 9. Regnskap og lønnsomhet 10. Turismens betydning Datagrunnlag og kilder Alle tabeller og figurer er hentet fra Statistikknett Reiseliv. Statistikknett bygger på den offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Kort beskrivelse av innholdet i de ulike statistikkene er gitt nedenfor. Hoteller Hotellstatistikken omfatter hoteller og andre overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer. Enklere overnattingssteder som pensjonater, gjestegårder mv inngår i hotellstatistikken dersom de innfrir størrelseskravet. I noen tilfeller tas også drift av hytteanlegg med i hotellstatistikken dersom denne virksomheten drives sammen med hotellet. Campingplasser og hyttegrender For å kunne gi regionale tall for flere regionale områder er statistikken over campingplasser og hyttegrender slått sammen. Fra og med 2004 er registreringsmåten for overnattinger i hytter noe endret. Derfor er det brudd i statistikken mellom 2003 og For Trøndelag betyr dette i praksis lite. Campingplasser Campingstatistikken omfatter alle plasser med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 50 enheter (inklusive oppstillingsplasser for campingvogn, telt mv). Hyttegrender Statistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Hyttegrender er anlegg som har hytter/rom som er tilrettelagt for selvstell og organisert som en samling av enkeltstående enheter. Bedriftene må være drevet under felles ledelse, med egen resepsjon og være drevet på kommersiell basis. Private hytter Egen bruk og utleie av private hytter er ikke dekket i noen av overnattingsstatistikkene. Det betyr altså at organisert utleie av private hytter gjennom Norsk hytteferie mv ikke er dekket i hyttegrendstatistikken og det er heller ikke privat utleie av egne hytter. Hytteturismens er imidlertid belyst i avsnitt 7 med tabeller bl.a. for bestand og nybygging av private hytter. Samlet kommersielt marked Omfatter summen av statistikken for hoteller, campingplasser og hyttegrender. Egen bruk eller utleie av private hytter er altså ikke dekket her heller. Også samlet marked påvirkes av endringen i statistikken for campingplasser og hytter fra Økonomi, regnskap og lønnsomhet Sysselsetting er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Bedriftsstrukturen er hentet fra SSBs statistikk basert på bedrifts og foretaksregisteret. Regnskap og lønnsomhet er basert på tall fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund her hentet fra Bedriftsdatabasen AS. Regnskapstallene omfatter bare aksjeselskaper og skal brukes med noen forbehold se Turismens betydning Modulen om turismens betydning er delvis basert på indikatorer beregnet på grunnlag av overnattingsstatistikkene mv. Dessuten er det gjort beregninger basert på opplysninger om turistenes gjennomsnittlige forbruk per overnatting. Mer informasjon om indikatorer og beregningsmåter finnes på

3 Figur 1.1. Samlede hotellovernattinger. Trøndelag (1000 overnattinger) 1. Hotellmarked Hotellene i Trøndelag hadde til sammen 1,356 millioner overnattinger i Det var ned 49 tusen overnattinger eller 3,5 prosent i forhold til Til sammenlikning var det en nedgang på 1,6 prosent på landsbasis. Figur 1.1 viser det var en jevn vekst i trafikken fra 2003 til Nedgangen i 2008 brøt således med oppgangen gjennom de siste årene men trafikknivået i 2008 var likevel høyere enn i alle tidligere år i landsdelen. Figur 1.2. Markedsandel av samlede hotellovernattinger. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 7,4 prosent av landets hotellovernattinger i Det var ned fra 7,6 prosent i Figur 1.2 viser imidlertid at markedsandelen som hovedtendens har endret seg lite de siste 10 årene. Stort sett har landsdelen hatt i overkant av 7 prosent av hotellmarkedet siden slutten av 1990-tallet. Figur 1.3 viser at utviklingen i Trøndelag var svakere enn landsgjennomsnittet på minus 1,6 prosent. Utviklingen i Trøndelag var i 2008 også svakere enn i alle andre landsdeler med unntak av Indre Østlandet. Figur 1.3. Endring i hotellovernattinger fra 2007 til Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Hotellene i Trøndelag hadde 1,143 millioner norske overnattinger i Det var ned 2,9 prosent i forhold til Figur 1.4 viser likevel at 2008 gav det høyeste trafikknivået noensinne på innenlandsmarkedet med unntak av Utenlandsmarkedet skapte 213 tusen overnattinger i Det var ned 6,5 prosent i forhold til Figur 1.5 viser at nedgangen fra utenlandsmarkedet kom etter vekst i årene fra 2003 til Vi ser også at hotellene hadde færre utenlandske overnattinger i 2008 enn i Figur 1.4 Norske hotellovernattinger. Trøndelag (1000 overnattinger) Figur 1.5. Utenlandske hotellovernattinger Trøndelag (1000 overnattinger)

4 Figur 1.6. Markedsandel av norske hotellovernattinger. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 8,6 prosent av innenlandsmarkedet på landsbasis i Det var ned fra 8,7 prosent i Markedsandelen har endret seg bare lite de siste årene og hovedtendensen er stabilitet helt siden midten av 1990-tallet. Markedsandelen på utenlandsmarkedet var betydelig lavere med 4,4 prosent i Det var ned fra 4,5 prosent i Figur 1.7 viser imidlertid at markedsandelen også på innenlandsmarkedet har endret seg forholdsvis lite på 2000-tallet. Figur 1.7. Markedsandel av utenlandske hotellovernattinger. Trøndelag Prosent Trøndelag har færre utenlandske hotellovernattinger enn alle andre landsdeler enn Sørlandet. Trøndelag hadde svakere utvikling på utenlandsmarkedet i 2008 enn alle landsdeler. Men utviklingen i Nord-Norge var nesten like svak. Bare på Sørlandet finner vi vekst for hotellene i Tabell 1.1 viser at Tyskland og Sverige er de klart viktigste utenlandsmarkedene for hotellene i Trøndelag med om lag 36 tusen overnattinger i 2008 fra begge markeder. Deretter fulgte Danmark og Nederland med rundt 22 tusen overnattinger og Storbritannia med 18 tusen overnattinger. USA og Frankrike gav om lag 10 tusen overnattinger i Figur 1.8. Utenlandske hotellovernattinger. Trøndelag og andre landsdeler (1000 overnattinger) Trøndelag hadde 4,95 prosent av det tyske hotellmarkedet på landsbasis og 6,2 prosent av det svenske markedet. Høyest markedsandel hadde imidlertid landsdelen på det nederlandske og finske markedet i Det tyske og svenske markedet gav også størst vekst i 2008 målt i volum. Bra vekst var det også på det franske og det italienske markedet målt i prosent. Størst nedgang finner vi på det finske, britiske og spanske markedet. Figur 1.9. Endring i utenlandske hotellovernattinger fra 2007 til Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Tabell 1.1. Hotellmarkeder. Trøndelag 2007 og 2008.

5 Tabell 2.1. Hotellovernattinger etter formål. Trøndelag og Hotellformål Ferie og fritidsmarkedet utgjorde 40,0 prosent av hotelltrafikken i Trøndelag i Kurs/konferanse stod for 15,0 prosent av markedet, mens yrkestrafikken ellers stod for 45,0 prosent. Ferie og fritidsmarkedet betyr mindre i Trøndelag enn på landsbasis (45,9 prosent). Kurs/konferanse betyr omtrent det samme som gjennomsnittlig for landet (14,4 prosent), mens yrkestrafikken ellers betyr mer enn på landsbasis. Figur 2.1. Hotellovernattinger med formål ferie og fritid. Trøndelag (1000 overnatt) Ferie og fritidstrafikken økte med 0,5 prosent i Kurs og konferansemarkedet gikk ned med 10,4 prosent, mens den øvrige yrkestrafikken ble redusert med 4,4 prosent. På ferie/fritid var utviklingen i Trøndelag bedre enn på landsbasis. På kurs/konferanse og det øvrige yrkesmarkedet var utviklingen klart svakere enn gjennomsnittet for landet. Ferie og fritidstrafikken har endret seg lite de siste årene. Det samme gjelder kurs og konferansemarkedet. Derimot har det vært en sterk vekst i den øvrige yrkestrafikken siden midten av 1990-tallet. Yrkesmarkedet i 2008 var det høyeste siden 1995 med unntak av toppåret Figur 2.2. Markedsandel av hotellovernattinger med formål ferie og fritid. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde en markedsandel på 6,5 prosent av ferie og fritidsmarkedet i Andelen gikk opp fra 6,2 prosent i 2007 og var høyere enn i de fleste år siden midten av 1990-tallet. Men endringene har vært små i perioden. På kurs/konferanse var landsdelens markedsandel også på 7,7 prosent i 2008 ned fra 8,9 prosent i Andelen av den øvrige yrkestrafikken var på 8,4 prosent - ned fra 8,8 prosent i Figur 2.3. Hotellovernattinger med formål kurskonferanse. Trøndelag (1000 overnatt) Figur 2.4. Hotellovernattinger med andre yrkesformål. Trøndelag (1000 overnatt)

6 Figur 3.1. Hotellenes losjiomsetning. Trøndelag Mill.kr. (faste priser) 3. Hotellenes losjiøkonomi Hotellene i Trøndelag hadde losjiinntekter på 809 millioner kroner i Det var opp 32 millioner eller 4,1 prosent i forhold til 2007 målt i løpende priser. Figur 3.1 viser utviklingen i losjiomsetningen siden 1995 målt i faste priser. Etter en nedgang fra 1999 til 2003 har losjiomsetningen økt sterkt igjen de siste årene. Inntektsnivået i 2008 og 2007 er det høyeste for hotellene noensinne målt i faste priser. Figur 3.2. Markedsandel losjiomsetning. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 7,4 prosent av landets losjiinntekter i Det var ned fra 7,7 prosent i Til tross for økende inntekt har landsdelens markedsandel gått svakt ned de siste årene. Figur 3.2 viser imidlertid at markedsandelen har endret seg forholdsvis lite de ti siste årene og har ligget mellom 7 og 8 prosent i denne perioden. Figur 3.3. Losjiomsetning i Trøndelag og andre landsdeler Mill. kroner Trøndelag hadde større losjiinntekter enn Sørlandet i 2008, men mindre enn alle de andre landsdelene. Veksten fra 2007 til 2008 var mindre i Trøndelag enn på landsbasis. Losjiinntektene i Trøndelag økte sterkere enn på Indre Østlandet og landsdelen vant således marked i forhold til dette området. Derimot var veksten til dels betydelig svakere enn i de andre landsdelene siste året Figur 3.4. Endring i losjiomsetning fra 2007 til Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Tabell 3.1. Losjiøkonomiske nøkkeltall. Trøndelag og 2008.

7 Figur 3.5. Inntekt per solgt rom. Trøndelag Kroner. (Faste priser) Losjiinntekten per solgt rom lå på 851 kroner i Trøndelag i Det var opp 50 kroner eller 6,2 prosent i forhold til 2007 målt i løpende priser. Figur 3.5 viser utviklingen i faste priser. Vi ser at inntekten per solgt rom lå betydelig høyere i 2008 enn i alle år siden midten av 1990-tallet. Inntekten per solgt rom var lavere i Trøndelag enn landsgjennomsnittet. I Fjord-Norge og Oslofjordregionen var inntekten per solgt rom høyere enn i Trøndelag, men i de andre landsdelene var den lavere. Losjiinntekten per disponibelt rom lå på 448 kroner i Trøndelag i Det var opp 4 kroner eller 0,8 prosent i forhold til 2007 i løpende priser. Målt i faste priser var inntekten per disponibelt rom lavere enn i 2007, men høyere enn i alle andre år siden midten av tallet. Figur 3.6. Inntekt per solgt rom. Trøndelag og andre landsdeler Kroner. Inntekten per disponibelt rom var lavere i Trøndelag enn landsgjennomsnittet. Men høyere enn på Indre Østlandet, Sørlandet og i Nord-Norge. Kapasitetsutnyttingen var på 52,6 prosent i Det var ned fra 55,5 prosent i Romutnyttingen hadde gått jevnt opp fra 2003 til Utnyttingsgraden i 2008 var om lag som gjennomsnittet for årene på 2000-tallet. Romutnyttingen var lavere enn landsgjennomsnittet i Kapasitetsutnyttingen er lavere i Trøndelag enn i Fjord-Norge og i Oslofjord-regionen, men høyere enn på Indre Østlandet og i Nord-Norge. Figur 3.7. Inntekt per disponibelt romdøgn. Trøndelag Kroner. (Faste priser) Figur 3.9. Kapasitetsutnytting for rom. Trøndelag Prosent Figur 3.8. Inntekt per disponibelt romdøgn. Trøndelag og andre landsdeler Kroner Figur Kapasitetsutnytting for rom. Trøndelag og andre landsdeler Prosent

8 Figur 4.1. Samlede overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Trøndelag (1000 overnatt) 4. Camping og hyttegrender Campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag hadde til sammen 780 tusen overnattinger i Det var opp 59 tusen overnattinger eller 8,2 prosent i forhold til Til sammenlikning var veksten på landsbasis 2,6 prosent. Figur 4.1 viser at det har vært en sterk vekst i trafikken siden begynnelsen av 2000-tallet. Trafikknivået i 2008 var høyere enn i alle tidligere år i landsdelen. Figur 4.2. Markedsandel av samlede overnattinger ved camping og hytter. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 7,8 prosent av landets camping og hytteovernattinger i Det var opp fra 7,4 prosent i Figur 4.2 viser imidlertid at markedsandelen som hovedtendens har endret seg lite siden slutten av tallet gav den nest høyeste markedsandelen i perioden. Figur 4.3 viser at veksten i Trøndelag var sterkere enn landsgjennomsnittet på 2,6 prosent. Veksten i Trøndelag var i 2008 også sterkere enn i alle andre landsdeler. Figur 4.3. Endring i camping og hyttegrendovernattinger fra 2007 til Trøndelag og andre landsdeler. Prosent. Campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag hadde 561 tusen norske overnattinger i Det var opp 12,5 prosent i forhold til Figur 4.4 viser at 2008 dermed gav det høyeste trafikknivået noensinne på innenlandsmarkedet. Utenlandsmarkedet skapte 219 tusen overnattinger i Det var ned 1,5 prosent i forhold til Figur 4.5 viser at trafikken fra utenlandsmarkedet har gått ned fra en topp i 2006 men er fortsatt høyere enn alle år i perioden Figur 4.4 Norske overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Trøndelag (1000 overnatt) Figur 4.5. Utenlandske overnattinger ved campingplasser og hyttegrender. Trøndelag (1000 overnatt)

9 Figur 4.6. Markedsandel av norske overnattinger ved camping og hyttegrender. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 8,1 prosent av innenlandsmarkedet på landsbasis i Det var opp fra 7,4 prosent i Markedsandelen var dermed høyere enn i alle andre år siden slutten av 1990-tallet men endringene har vært forholdsvis små i perioden. Markedsandelen på utenlandsmarkedet var noe lavere med 7,1 prosent i Dette var dessuten ned fra 7,2 prosent i Figur 4.7 viser også at campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag hadde en lavere andel av utenlandsmarkedet i 2008 enn i de fleste andre år siden slutten av 1990-tallet. Figur 4.7. Markedsandel av utenlandske overnattinger ved camping og hytter. Trøndelag Prosent Trøndelag har færre utenlandske overnattinger enn alle andre landsdeler enn Oslofjord-regionen. Trøndelag hadde svakere utvikling på utenlandsmarkedet i 2008 enn landsgjennomsnittet. Landsdelen tapte store markedsandeler i forhold til Sørlandet og Nord-Norge, og bare Oslofjord-regionen hadde svakere utvikling på utenlandsmarkedet. Tabell 4.1 viser at Tyskland er det desidert viktigste utenlandsmarkedet for campingplassene og hyttegrendene i Trøndelag med 79 tusen overnattinger i Deretter fulgte Sverige med rundt 39 tusen overnattinger og Nederland med 26 tusen. Figur 4.8. Utenlandske overnattinger ved camping og hytter. Trøndelag og andre landsdeler (1000 overn) Trøndelag hadde 8,5 prosent av det tyske camping og hyttemarkedet på landsbasis. Høyest markedsandel hadde landsdelen på det svenske markedet i 2008 med 11,3 prosent. Det svenske og nederlandske markedet gav størst nedgang i 2008 målt i volum. Også det tyske og det franske markedet gav merkbar nedgang. Størst vekst finner vi på det britiske markedet målt i volum. Vekst ble registrert også på det spanske markedet i forhold til Figur 4.9. Endring i utenlandske overnattinger fra 2007 til Campingplasser og hyttegrender. Prosent. Tabell 4.1. Camping og hyttegrender. Trøndelag 2007 og 2008.

10 Figur 5.1. Samlede kommersielle overnattinger. Trøndelag (1000 overnattinger) 5. Samlet marked og markedsstruktur De kommersielle overnattingsstedene i Trøndelag hadde til sammen 2,136 millioner overnattinger i Det var opp 10 tusen overnattinger eller 0,5 prosent i forhold til Til sammenlikning var det en nedgang på 0,2 prosent på landsbasis. Figur 5.1 viser det har vært en betydelig vekst i trafikken siden slutten av 1990-tallet. Trafikknivået i 2008 var høyere enn i alle tidligere år i landsdelen. Figur 5.2. Markedsandel av samlede kommersielle overnattinger. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 7,6 prosent av landets kommersielle overnattinger i Det var opp fra 7,5 prosent i Figur 5.2 viser at også markedsandelen som hovedtendens har gått noe opp siden siste del av 1990-tallet. Den samlede trafikken fra innenlandsmarkedet var på 1,704 millioner overnattinger i Det var opp 1,7 prosent i forhold til Figur 5.3 viser at innenlandsmarkedet har økt sterkt de siste årene og 2008 ble det klart beste året siden slutten av 1990-tallet. Utenlandsmarkedet gav til sammen 433 tusen overnattinger i Trøndelag i Det var ned 18 tusen overnattinger eller 4,1 prosent i forhold til Figur 5.3. Norske kommersielle overnattinger. Trøndelag (1000 overnattinger) Figur 5.4 viser at utenlandsmarkedet bare er svakt høyere enn på siste del av 1990-tallet. Men etter en svak periode fra 2003 til 2005 har trafikknivået vært høyere igjen de siste årene og 2008 ble det tredje beste året siden Tabell 5.1 viser at hotellene tok 63,5 prosent av den samlede kommersielle trafikken i Trøndelag i Hytteovernattingene ved campingplasser og hyttegrender utgjorde til sammen 14,4 prosent. Målt etter markedsandel stod imidlertid Trøndelag litt sterkere på hyttemarkedet enn på hotellmarkedet. Høyest markedsandel hadde imidlertid Trøndelag av bobiltrafikken med 8,3 prosent av trafikken på landsbasis. Trafikken ved hotellene gikk ned 3,5 prosent i forhold til 2007, mens hyttetrafikken ble redusert med 5,2 prosent. Sterkest vekst gav sesongcamping opp 31 prosent. Figur 5.4 Utenlandske kommersielle overnattinger. Trøndelag (1000 overnattinger) Tabell 5.1. Markedsstruktur for samlet kommersielt overnattingsmarked. Trøndelag og 2008

11 Figur 5.5. Markedsandel av norske kommersielle overnattinger. Trøndelag Prosent Trøndelag hadde 8,4 prosent av det samlede innenlandsmarkedet i Det var opp fra 8,3 prosent i Figur 5.5 viser imidlertid at markedsandelen jevnt over har økt noe siden slutten av 1990-tallet. Markedsandelen på utenlandsmarkedet var på 5,4 prosent i Dette var ned fra 5,5 prosent i Figur 5.6 viser at landsdelens andel av utenlandsmarkedet har gått ned de siste årene men at det likevel har vært små endringer siden slutten av 1990-tallet. Figur 5.6. Markedsandel av utenlandske kommersielle overnattinger. Trøndelag Prosent Figur 5.7 sammenlikner den norske trafikken ved hoteller og camping/hyttegrender i Trøndelag. For det første ser vi at hotellene skaper betydelig flere norske overnattinger enn campingplassene og hyttegrendene. Dessuten: Begge overnattingsformer skapte i 2008 flere overnattinger enn ved slutten av 1990-tallet. Figur 5.8 sammenlikner den utenlandske trafikken ved hoteller og camping/hyttegrender. Vi ser at utlendingene legger igjen om lag like mange overnattinger ved campingplasser og hyttegrender som ved hotellene. Videre ser vi at utenlandsmarkedet har hatt en svakere utvikling enn innenlandsmarkedet de siste ti årene. Dette gjelder både hotellene og campingplasser/hyttegrender. Figur 5.7 Kommersielle norske overnattinger etter overnattingstype. Trøndelag (1000 ov) Figur 5.9 sammenlikner Trøndelags markedsandel i forhold til resten av landet for hotellene og for camping/hyttegrender. Vi ser at landsdelen det siste tiåret har hatt om lag samme andel av camping og hyttemarkedet som av hotellmarkedet. Dessuten: For begge overnattingsformer har markedsandelen endret seg bare lite siden begynnelsen av 2000-tallet. Figur 5.8 Kommersielle utenlandske overnattinger etter overnattingstype. Trøndelag (1000 ov) Figur 5.9. Markedsandel etter overnattingstype. Trøndelag Prosent

12 Statusanalyser fra Statistikknett Statistikknett Reiseliv har bygget opp et sett av standardiserte statusanalyser på regionalt nivå. De lages som oppsummeringer for hele året eller som sesonganalyser. Statusanalysene er modulære slik at du kan velge innholdskomponenter og omfang. Statusanalyser lages for fylker, landsdeler, reiselivsregioner eller kommuner. Lages til fast pris og med om lag en ukes leveringstid. Leveres som fil i pdf-format klar for utskrift og for distribusjon på nett. I tillegg får du ferdige presentasjonsark i Powerpoint-format. Mer informasjon finnes på