3.3 Handel og næringsutvikling

Transkript

1 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort i analysen er basert på omsetningsstatistikk fra SSB for et utvalg av kommuner i Møre og Romsdal, samt Lesja kommune, allokert til én handelssone pr kommune, samt antall bosatte og ansatte i de respektive kommuner. Det er sett på forventet handelsutvikling frem til 2025, hvor det er lagt til grunn en generell årlig omsetningsvekst på 2,5 % for første beregningsår, avtagende med 0,2 % hvert år inntil årlig omsetningsvekst når 1 %. For en beregningsperiode på 15 år gir dette en samlet omsetningsvekst på 18 %. Omsetningsvekst er gitt av generell økning i kjøpekraft, samt forventet befolkningsøkning i regionen. De enkelte handelssoners attraktivitet er gitt av sonens årlige omsetning, fordelt på varegruppene matvarer og detaljvarer. Kjøpekraft er gitt av reisevillighet for innkjøpsreiser og gjennomsnittlig reiseavstand for bosatte og ansatte i analyseområdet Handelsomland for Åndalsnes Pr er det 7413 bosatte i Rauma kommune. SSBs befolkningsfremskrivning tilsier en årlig befolkningsvekst i kommunen på 0,1-0,3 % (MMMM-vekstalternativ), hvilket vil gi en estimert befolkningsmengde på 7643 bosatte i kommunen i I praksis betyr dette at befolkningsmengden står i ro. Økt handelsomsetning i kommunen må i første rekke komme i form av økt kjøpekraft i befolkningen og økt handel fra gjennomgangstrafikk. Trafikken på vegnettet i Åndalsnes er relativt beskjeden, med en ÅDT på 5250 i tellesnittet i kommunen med mest trafikk. Kartet nedenfor viser trafikknivået på vegnettet (kilde: Vegdatabanken). Gjennomgangstrafikken antas å ligge på kjøretøy pr døgn.

2 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 54 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig reiseavstand til Åndalsnes for bosatte i analyseområdet. Beregningene er basert på bilkjøring i henhold til skiltet hastighet. Tabellen viser at avstandene er store, og at Åndalsnes primært vil være et handelstilbud for bosatte i Rauma kommune, samt eventuelt noe gjennomgangstrafikk. Bostedskommune Gjennomsnittlig reiseavstand [min] Lesja 75 Molde 70 Ålesund 115 Norddal 60 Skodje 90 Sula 125 Vestnes 65 Rauma 13 Ørskog 80 Nesset 80 Aukra 100 Fræna 95 Eide 100 Gjemnes 100 Midsund 110 Haram 120 Stordal 90 Sykkylven 115 Giske 150

3 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 55 Kartet nedenfor viser fordeling av handelstilbud i analyseområdet, fremstilt som antall ansatte handelsbedrifter Dekningsgrad for Åndalsnes Forholdet mellom omsetning og forbruk i en handelssone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer til andre handelssoner i en region. En dekningsgrad på over 100 % betyr at regionen har overskudd i handelen i forhold til andre soner (kommuner), mens en dekningsgrad på under 100 % innebærer at regionen har netto handelslekkasje til andre soner (kommuner). Dekningsgrad kan beregnes for all type handel samlet sett, og fordelt på varegrupper, f. eks. matvarer og detaljvarer. Med unntak av større bykommuner har få kommuner en dekningsgrad på over 100 % for alle varegrupper, og det er ikke nødvendigvis noe mål at hver enkelt kommune i en region skal ha en dekningsgrad på 100 % for alle varegrupper. Dekningsgrad for en varegruppe i en handelssone er definert som:

4 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 56 Forbruk er i våre analyser definert som gjennomsnittlig omsetning for den varegruppen som undersøkes i alle kommuner i analyseområdet, hvilket vil si forventet omsetning pr. innbygger i regionen. Omsetningen i hver enkelt handelssone er i tillegg korrigert for gjennomsnittlige inntektsforskjeller de enkelte kommuner i mellom. Tabellen nedenfor viser dekningsgrad for de enkelte handelssoner i analyseområdet, både for handel gjennom hele året sett ut under ett, og fratrukket handel i sommermånedene for å måle eventuelle effekter av turisme. Som det fremgår av tabellen har Åndalsnes/Rauma noe overdekning for matvarer og noe underdekning for detaljvarer. Det er kun byene Molde og Ålesund, samt tettstedene Sunndal og Surnadal som har overdekning for detaljvarer. Molde og Ålesund er større byer med et regionalt handelsomland, og kan således tilby et større og mer variert handelstilbud enn de øvrige kommunene og tettstedene i regionen. Surnadal er et regionalt senter, omgitt av nabokommuner med et lavt handelstilbud. Sunndal har høy innpendling (inkl ukependling) som følge av Hydrofabrikken, noe som kan bidra til å forklare at det er overdekning for matvarer. En dekningsgrad på 90 % i Rauma for varegruppene matvarer og detaljvarer samlet må kunne sies å gi god balanse mellom forbruk og omsetning for en kommune på Raumas størrelse. Selv om dekningsgraden blir noe lavere når en trekker ut sommermånedene vil dette bildet ikke endres vesentlig. Handelssone Matvarer Detaljvarer Matvarer og detaljvarer samlet Matvarer - uten sommerhandel Detaljvarer - uten sommerhandel Matvarer og detaljvarer samlet - uten sommerhandel Åndalsnes Lesja Molde Ålesund Norddal Skodje Sula Vestnes Ørskog Nesset Aukra Fræna Eide Gjemnes Midsund Haram Stordal Sykkylven Giske

5 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 57 Sunndal Surnadal Tabellen nedenfor viser hvor mye sommerhandelen (juli og august) utgjør av samlet årlig omsetning for de enkelte handelssoner. Dersom disse to månedene tilsvarer årsgjennomsnittet mht. omsetning skal andelen av årsomsetningen ligge på 17 %. Som det fremgår av tabellen er det bare Norddal kommune (med bl.a. Trollstigen) som har vesentlig høyere omsetning i sommermånedene juli og august, sammenlignet med resten av året. Årlig omsetning i Norddal er samtidig svært lav, slik at noe ekstra handel om sommeren, gir et prosentvis større utslag her enn i kommuner med vesentlig høyere årlig handelsomsetning. Årlig handelsomsetning i Rauma er for eksempel 4 ganger så høy som årlig handelsomsetning i Norddal. Handelssone Sommermnd. andel av årlig omsetning Åndalsnes/Rauma 20 % Lesja 20 % Molde 17 % Ålesund 16 % Norddal 24 % Skodje 17 % Sula 18 % Vestnes 17 % Ørskog 18 % Nesset 20 % Aukra 18 % Fræna 18 % Eide 18 % Gjemnes 18 % Midsund 19 % Haram 17 % Stordal 20 % Sykkylven 17 % Giske 17 % Sunndal 17 % Surnadal 18 %

6 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side Handelsareal Basert på data fra Andhøys kjøpesenterregister er det beregnet et omsetningsvolum pr kvm salgsareal for kjøpesentre i de enkelte handelssoner som inngår i handelsanalysen. Andhøys kjøpesenterregister inneholder alle landets butikk- og kjøpesentre med salgsflate mer enn 2499 kvm og minst 5 virksomheter i ulike bransjer. I denne handelsanalysen er det brukt omsetningstall for regnskapsåret Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig omsetning per areal for kjøpesentre i Møre og Romsdal: Poststed Omsetning pr m2 salgsareal [1000kr] Averøy 20 Brattvåg 28 Elnesvågen 35 Fosnavåg 20 Kristiansund N 29 Molde 60 Smøla 11 Sunndalsøra 23 Surnadal 19 Ulsteinvik 24 Vestnes 44 Volda 27 Ørsta 8 Ålesund 28 Åndalsnes 32 Gjennomsnitt for Møre 28 og Romsdal Som det fremgår av tabellen ligger Raumasenteret noe over gjennomsnittsverdien for kjøpesentre i Møre og Romsdal. Raumasenteret har et salgsareal på 2750 m 2. Basert på årlig omsetning pr varegruppe og forventet omsetning pr m 2 salgsareal, kan det beregnes et teoretisk handelsareal pr varegruppe for den enkelte handelssone i analyseområdet. Tabellen nedenfor viser teoretisk handelsareal for varegruppene matvarer og detaljvarer for handelssonene i analyseområdet: Handelssoner Teoretisk handelsareal for matvarer og detaljvarer [m2] Åndalsnes/Rauma Lesja Molde Ålesund Norddal Skodje 737 Sula Vestnes 5 827

7 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 59 Ørskog Nesset Aukra Fræna Eide Gjemnes Midsund Haram Stordal Sykkylven Giske Raumasenteret har et salgsareal på 2750 m 2, hvilket tilsier at handelsarealet i sentrum utgjør rundt m 2 (det også er noen mindre matbutikker andre steder i kommunen). Basert på generell omsetningsvekst kan det estimeres nødvendig utvidelse av dagens handelsareal for å møte veksten og samtidig opprettholde dagens markedsandeler. Frem til 2025 er det forventet en omsetningsvekst på 18 %. Dette gir et teoretisk utvidelsesbehov på rundt m 2 handelsareal over en 15 års periode. Dersom Åndalsnes over en periode skal kunne øke markedsandelen fra 90 til 100 % for varegruppene dagligvarer og detaljvarer samlet sett, må handelsarealet utvides med minst m 2. Samlet behov for Åndalsnes blir da rundt m 2 salgsareal Konsekvenser av planforslaget Planforslaget legger opp til at samlet handelsareal i Åndalsnes utvides til m 2, hvilket er 8.000m 2 mer enn estimert behov. I tillegg er det ønskelig å utvide handelsarealet på Øran/Raumasenteret. Når markedsandelen i en handelssone overstiger 100 %, må ytterligere innkjøp gjøres av personer som ikke er bosatt i handelssonen. Dette kan være gjennomgangstrafikk, turister/besøkende, og lignende. Et handelsareal på 8.000m 2 i Åndalsnes vil i teorien gi en årlig omsetning på 240 mill kr, eller kr pr handledag i året (300 dager). Under forutsetning om at markedsandelen i Åndalsnes allerede er på 100 %, må denne handelen foretas av personer på gjennomreise. Gjennomgangstrafikken antas å utgjøre kjøretøy pr dag. Dersom gjennomgangstrafikken skal stå for en omsetning på pr dag, tilsvarer dette en situasjon der samtlige biler på gjennomreise stopper i begge retninger bruker minst 400 kr pr passering, i gjennomsnitt over året. Dersom f. eks kun 1 av 5 biler stopper i Åndalsnes, må hver av disse handle for en omsetning på minst 2000 kr pr dag.

8 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side Langfjordtunnelen En undersjøisk tunnel under Langfjorden vil kunne erstatte fergesambandet Sølsnes- Åfarnes. I 2009 ble det utarbeidet kommunedelplaner for prosjektet. Foreløpig gjenstår finansieringsplan, reguleringsplaner i de to berørte kommunene og stortingsbehandling av bompengesøknad før prosjektet kan realiseres. Tunnelen vil redusere reisetiden mellom Molde og Åndalsnes, og således kunne føre til noe økning i antall handelsreiser fra Åndalsnes til Molde. Samtidig vil samlet reisetid fortsatt være nærmere én time, og således lite relevant for de fleste daglige innkjøpene for befolkningen i Åndalsnes Konklusjon Rauma har en dekningsgrad på 90 % for varegruppene matvarer og detaljvarer samlet sett, noe som må kunne sies å være en god balanse mellom forbruk og omsetning for en kommune av Raumas størrelse. Teoretisk handelsareal i Rauma for varegruppene matvarer og detaljvarer samlet sett er i dag rundt m 2, hvorav Raumasenteret på Øran utgjør minst 2750m 2. Det er estimert et generelt utvidelsesbehov på inntil 2000 m 2 handelsareal i kommunen frem til 2025, basert på en forventet omsetningsøkning på 18 % for perioden som helhet. Omsetning som følge av utvidelse av handelsarealet utover 2000 m 2 må komme fra gjennomgangstrafikk og turister. Planforslaget gir en langsiktig mulighet for et handelsareal i Rauma på nærmere m 2, noe som er nærmere dobbelt så høyt som estimert behov. I tillegg ønsker kommunen mulighet for å kunne utvide dagens handelstilbud på Øran. Analysen av handelssituasjonen i regionen tilsier at handelsomsetningen i Åndalsnes i all vesentlig grad stammer fra lokale kunder. Gjennomgangstrafikken i Åndalsnes er så lav at en utvidelse på Øran i første rekke vil konkurrere med handelstilbudet i sentrum.

9 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side Sysselsetting I Rauma kommune er det pr i dag 3600 arbeidsplasser, hvorav av disse er i lokalisert i Åndalsnes. I overkant av 400 personer pendler inn til kommunen, og nærmere 700 pendler ut (utgjør omtrent 20 % av arbeidsstokken i kommunen) personer bor og jobber i Rauma kommune. Det er få store virksomheter i kommunen, og kun 8 har mer enn 50 ansatte. 6 av disse virksomhetene er lokalisert i Åndalsnes. De fleste virksomhetene i kommunen har færre enn 10 ansatte. Figuren nedenfor viser hvordan sysselsettingen i Rauma er fordelt på yrkeskategorier:

10 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 62 Det er sekundærnæringer (industri) og varehandel/finansielle tjenester som dominerer i Rauma. I Rauma kommune er det en større andel stillinger innen varehandel/finansielle tjenester enn i Møre og Romsdal fylke for øvrig, mens det er færre stillinger innen helse og sosiale tjenester og undervisning. Rauma kommune har således en høyere andel stillinger innen privat sektor enn andre kommuner i Møre og Romsdal, og arbeidsmarkedet i kommunen kan dermed være mer følsomt for konjunktursvingninger enn ellers i fylket. Tabellen nedenfor viser inn- og utpendling i Rauma kommune, fordelt etter næring. Det er en viss overvekt av utpendling for yrkeskategorier som krever høyere utdannelse. Yrkeskategori Innpendling Utpendling Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 11 41

11 Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Det er i dag 0,48 arbeidsplasser per bosatt i Rauma kommune. SSBs befolkningsprognoser (MMMM) tilsier en befolkningsvekst på 0,1-0,3 % frem mot Dette tilsvarer en samlet vekst på 230 bosatte i kommunen i denne perioden. Med samme forhold mellom arbeidsplasser og bosatte som i dag tilsvarer dette i overkant av 100 nye arbeidsplasser. Dette tilsier i seg selv ikke noen vesentlige endringer eller økning i etterspørselen etter nye næringsarealer i kommunen. Vekst i arbeidsmarkedet i Rauma vil i all vesentlig grad være avhengig av private initiativ. Det viktigste kommunen kan bidra med er å ha en planreserve som legger til rette for de som ønsker å etablere nye virksomheter i regionen, fortrinnsvis etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted. I Åndalsnes sentrum vil dette i første rekke kunne være arealeffektive og besøksintensive virksomheter, f. eks rettet mot handel og turisme.