Medvirkning i nord-norsk planlegging en utfordring

Transkript

1 Medvirkning i nord-norsk planlegging en utfordring

2 Kjennetegn på mange kommuner Små «alle kjenner alle» Befolkningsnedgang Liten kapasitet Plankompetanse mangler til dels Ønsker å bevare optimismen planlegger for å være attraktive Boligbygging Oljenæring m.v. Strandsonen er til for å brukes

3 Hva skjer på «slagmarka» Til dels veldig mange byggetillatelser på grunnlag av dispensasjon Mange ikke tilfredsstillende begrunnet De fleste søknader om dispensasjon innvilges Lite er foreløpig endret som følge av ny lov og statlige planretningslinjer for strandsonen Fylkesmannen klager på noen men nok? Noen kunne nok ønske at vi klagde på flere Klage eller ikke er også en balansegang mellom kommunalt sjølstyre / å frata kommunene ansvaret og nasjonal politikk. KOSTRA-rapporteringen virker mangelfull omfanget av dispensasjoner ser ut til å være underrapportert

4 Grunnlag - nybygg i strandsonen kommuner har ikke rapportert til KOSTRA for Vefsn, Hemnes, Træna, Saltdal, Fauske og Værøy hadde, i følge KOSTRA, ikke byggesaker i strandsonen dette året Andøy 1870 Sortland 1867 Bø (Nordl.) 1866 Hadsel 1865 Vågan 1854 Ballangen 1848 Steigen 1839 Beiarn 1838 Gildeskål 1837 Meløy 1836 Rødøy 1834 Lurøy 1833 Rana 1828 Nesna 1827 Dønna 1822 Leirfjord 1820 Alstahaug 1813 Brønnøy 1812 Sømna 1811 Bindal 1805 Narvik 1804 Bodø Innvilget i samsvar med plan Innvilget ved disp Kilde: KOSTRA

5 Behandling - disp i strandsonen av 125 søknader ble innvilget i følge KOSTRA. Om du får gjennom en søknad om dispensasjon i strandsonen avhenger av hvor du bor. Fylkesmannen hadde i alt 222 søknader om disp på høring fra de samme kommunene. I tillegg kommer 41 søknader fra kommuner som ikke rapporterte Andøy 1870 Sortland 1867 Bø (Nordl.) 1866 Hadsel 1865 Vågan 1854 Ballangen 1848 Steigen 1840 Saltdal 1839 Beiarn 1838 Gildeskål 1837 Meløy 1836 Rødøy 1834 Lurøy 1833 Rana 1828 Nesna 1827 Dønna 1822 Leirfjord 1820 Alstahaug 1811 Bindal 1805 Narvik 1804 Bodø Innvilget ved disp Avslag på søkn om disp Kilde: KOSTRA 5

6 Kommunenes vedtak etter fylkesmannens behandling Kommunenes behandling -> , 4. ledd: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1 8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Avslag Innvilget - ingen merknader Innvilget trass ves. merknad fra FMNO Antall 6

7 Hva med kommuneplanens arealdel? Mangler gjerne forankring i samfunnsdel Mange «gode» forslag er tatt inn i strandsonen og andre plasser. Politikere som «satser på» at regionale / statlige myndigheter stopper det verste Mangler arealregnskap KU gir ofte ikke tilfredsstillende avklaring 0-alternativet ikke beskrevet (krever arealregnskap) Mangler gode vurderinger av sum-virkninger Prinsippene i RPR/SPR legges ikke til grunn Fremstår gjerne som et «forsvar» for planlagte tiltak

8 SPR-strandsonen FMNO: «Området nedenfor veien i den nordre delen av området består i vesentlig grad av dyrka mark. Det som ikke er utbygd er, slik vi ser det, funksjonell strandsone som også bør bevares som skjerm for vær og vind.» SPR: Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves (pkt 7.2)

9 Medvirkning fra regionalt nivå FMNO samarbeider godt med Nordland fylkeskommune og andre regionale etater Har gitt innspill som til dels er knyttet opp mot generelt innspill på nett Fylkeskommunen har revidert fylkesplan og laget arealpolitiske retningslinjer Planforum arrangeres regelmessig og er et stående tilbud. Siste år har det vært regionale planforum Det er imidlertid svært variabelt om signaler som gis blir tatt hensyn til.

10 Hvorfor følger ikke kommunene opp? Mange små kommuner «god plass» - «alle kjenner alle» mangel på kapasitet og kompetanse =>Mangel på politisk kompetanse og kamp om fakta «Vi har god plass differensiert forvaltning av strandsonen sier at det er ok at vi bygger i strandsonen hos oss» =>Mangel på politisk ryggrad til å si nei De kjenner gjerne de som vil ha gjennomført tiltak De skal velges ved neste kommunevalg

11 Konsekvenser for regionalt nivå Arbeidskrevende ved høring Delvis vanskelig å stole på KU Må supplere med egne vurderinger for å se om f.eks. alternative muligheter foreligger Omfattende innsigelser og etterfølgende prosesser Innsigelser er krevende fremmes først etter omfattende vurdering og intern «tautrekking» Vi skal være varsomme med å «overprøve kommunestyrets T-5/95: politiske skjønn i lokale forhold» «Innsigelser knyttet til rent formelle forhold må imidlertid begrenses til de tilfeller der dette kan ha reelle følger for innholdet i planen i forhold til de interesser vedkommende organ har som oppgave å vareta»

12 Veien videre Fokus på helhetlig planlegging Samfunnsdelen som grunnlag for arealdelen Arealregnskap hva har vi hva trenger vi? Regionale plannettverk Etablert 7 regionale plannettverk i Nordland etter initiativ fra Nordland fylkeskommune i samarbeid med FMNO. Arena der planleggere m.v. i små og større kommuner kan møtes for å utveksle erfaringer og ha faglig dialog med regionale myndigheter. Vi håper dette også vil gi større politisk forståelse og forankring av helhetlige kommunale planer, d.v.s. færre dispensasjoner færre reguleringsplaner som bryter med overordna plan