Hjemmeside: Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.

Transkript

1

2

3 Hjemmeside: Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no

4 Forord vann er viktig for alle Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er en midtveis høring i arbeidet med Forvaltningsplan for vannregion Nordland og Jan Mayen. Dokumentet gir en beskrivelse av vannmiljøtilstanden i vannområdene og i regionen. Det gir videre en oversikt over både utfordringer og påvirkninger på vannmiljøet, noe som gir oss et godt grunnlag for å kunne prioritere hvilke tema og områder vi bør jobbe med i tiden fremover. Neste fase i arbeidet er lokale tiltaksanalyser. Dokumentet danner grunnlag for disse analysene. Det gir en fremstilling av hvilke vannforekomster som sannsynligvis ikke vil ha god tilstand i 2021 med mindre det settes i gang beskyttelse eller forbedrende tiltak. Det er altså disse vannforekomstene vannområdeutvalgene senere skal planlegge tiltak i. I høringsrunden vi er inne i nå, skal det altså ikke gis innspill til tiltak og miljømål. Dette kommer senere i prosessen. Gjennom høringen ønsker vi innspill på: Dokumentets struktur og oppbygging Er det tydelig hvilke vannforvaltningsspørsmål, utfordringer og påvirkninger som er vesentlige i vannregionen? Er det spørsmål, utfordringer eller forhold du savner, eller som du mener er mangelfullt eller feil beskrevet? Har du data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget som er brukt i dokumentet? Er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannmiljøspørsmål vil bli brukt etter høringen? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet videre, og hvordan man kan finne informasjon? Det har ikke lyktes Vannregionutvalget i Nordland og komme fram til et omforent forslag til høringsdokument. Dette bærer dokumentet foreløpig preg av. Mitt ønske er at vi etter høringen skal se at disse utfordringene er løst gjennom et videre godt samarbeid. Det er et mål at Vannregionutvalget både føler eierskap til og kan stille seg bak det endelige vedtatte dokumentet. Dokumentet er nå på høring i seks måneder. Jeg håper at vi gjennom disse seks månedene kan skape et engasjement for vannet vårt. Målet er at det gjennom vannforvaltningen skal skapes et engasjement ved å se på vannets verdi, enten det er som naturkvalitet eller som en viktig ressurs for eksempel for bolyst, reiseliv, friluftsliv eller til bruk i næringslivet. Det positive med arbeidet i henhold til vannforskriften er at det vil gi en god kartlegging av både bruk og interesser knyttet til vannressursene. Dette vil sette oss i stand til å planlegge på en bedre måte i fremtiden, både lokalt og regionalt. Nordland skal fremdeles ha et konkurransedyktig næringsliv og industri, tilgang til energi, god infrastruktur, samt en levedyktig landbruksnæring og oppdrettsnæring. Dagens og fremtidens bruk av vannressursene i Nordland må foregå på en bærekraftig måte for at fremtidens generasjoner også skal ha god tilgang på denne dyrebare ressursen. Dokumentet skal gi oss innsikt og felles forståelse for hva som er de viktigste utfordringene for vannmiljøet i vannregionen. En felles forståelse for utfordringene vil gi et godt grunnlag for å samordne forvaltningen av fjorder, grunnvann, elver og innsjøer. Samordning krever samarbeid, et samarbeid jeg håper du ønsker å ta del i. Hild-Marit Olsen fylkesråd for kultur og miljø 2

5 Sammendrag Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er på høring i perioden fra 1. juli 2012 til 1. januar Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste problemstillingene for vannmiljøet i vannregion Nordland. Denne oversikten skal gi alle involverte og interesserte en pekepinn på hvor langt unna man er miljømålene som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av alt vann. Nordland har mye rent vann. Risikovurderingen for vannregionen viser imidlertid at en stor del av innsjøene (målt i % av totalt innsjøareal) står i fare for ikke å nå miljømålene. Dette skyldes i stor grad at mange av de store innsjøene er vannkraftregulerte. Det meste av elvene er i god tilstand. Likevel er det viktig å være klar over at mange av de store elvene i vannregionen er i moderat til dårlig tilstand. Hovedårsaken til dette er vannkraftregulering. Andre årsaker kan være effekter av andre fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, kloakk, gruvevirksomhet og industri samt biologiske påvirkninger (eks. lakseparasitten Gyrodactylus salaris). Risikovurderingen for kystvannet viser at det meste er i god tilstand. Nordland er imidlertid et industrifylke, og flere av fjordene er satt i risiko eller mulig risiko grunnet utslipp fra industri. I disse fjordene og større havner er det også ofte satt kostholdsråd. I tillegg er det noen fjordområder der endret ferskvannstilførsel grunnet vassdragsreguleringer gir dårlig tilstand. Nordland har også flere sjøvannsforekomster som fra naturens side er sårbare for utslipp av næringsstoffer. Dette gjelder spesielt terskelfjorder og pollsystemer. I disse sårbare vannforekomstene vil selv mindre utslipp fra kloakk, næringsmiddelindustri, landbruk og fiskeoppdrett gi fare for ikke å oppnå god vannkvalitet. Det er registrert 156 grunnvannsforekomster i fylket. De fleste av disse er ikke i risiko. De viktigste påvirkningsfaktorene i fylket er fysiske endringer fra vassdragsreguleringer, havner, ulike vandringshindre på grunn av vei eller kanalisering og erosjonssikringer i forbindelse med jordbruk. Forurensing fra industri, kommunale avløp, landbruk, gruveforurensning, avrenning fra byer, forurenset grunn, oppdrett og spredning av miljøgifter. Biologiske påvirkninger stammer fra rømt oppdrettsfisk, lakselus, lakseparasitten Gyrodactylus Salaris og fremmede arter. I tillegg til de fysiske, kjemiske og biologiske påvirkningsfaktorene er det andre mer planmessige og ressursmessige utfordringer som også må løses. Det er manglende ressurser til både prosess, tiltaksovervåking og problemkartlegging. Dette er en betydelig utfordring da det både resulterer i manglende langsiktighet i planleggingen og betydelige kunnskapsmangler. Det er også en utfordring at det noen ganger fremdeles knyttes stor usikkerhet til hvordan vannforskriften skal håndheves til daglig, i særlig grad gjelder det bruk av 12. Vannregion Nordland har også behov for en harmonisering av grensevassdragene med svenske myndigheter. Dette samarbeidet krever at det nasjonalt utarbeides verktøy og felles standarder slik at dette blir likt langs hele grensen til Sverige. Det er knyttet mange ulike brukerinteresser til vann. De fleste bor nært et vassdrag eller en strand, eller utøver friluftsliv i nærheten av vann. Vann har dermed stor betydning for generell livskvalitet. Mange arbeidsplasser som for eksempel industri, næringsmiddelindustri og landbruk er også avhengig av godt vann. Fiskerinæringen og akvakultur er i tillegg også avhengig av velfungerende og gode vannøkosystem. Interessene knyttet til vannmiljøet er mange og de ulike brukerinteressene kan naturlig nok komme i konflikt med hverandre. Noen interessemotsetninger kan løses gjennom god og 3

6 langsiktig planlegging. Andre motsetninger er det vanskeligere å løse. Det vil hele tiden være et spørsmål om å veie de ulike problemstillingene opp mot ulike samfunnsmessige interesser, og gjøre de nødvendige avveininger på bakgrunn av dette. Karakteriseringen skal baseres på eksisterende kunnskap. Regionale sektormyndigheter og kommunene er ansvarlig for at relevante og vesentlige påvirkninger inkluderes i karakteriseringen. Mange sektormyndigheter har bidratt til det arbeidet som er gjort i Nordland. Det er imidlertid viktig å være klar over at karakteriseringen av vannforekomstene ikke er ferdig nå. Dette er en forvaltningsoppgave hvor planleggingen er et verktøy. Ny kunnskap vil kontinuerlig bli tilført forvaltningen. Arbeidet har så langt vist seg å være langt mer tidkrevende enn antatt og de tilgjengelige ressursene satt av til arbeidet for små til å bli ferdig innen 1. juli. Dette betyr at arbeidet vil fortsette for fullt utover høsten-vinteren Fylkesmannen som faglig ansvarlig, mener imidlertid at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å peke ut de vesentligste vannforvaltningsspørsmålene og viktigste utfordringene for vannmiljøet i de enkelte vannområdene. Arbeidet skal også rulleres og oppdateres jevnlig, og i tillegg skal ny kunnskap bestandig vurderes, slik at kunnskapsgrunnlaget styrkes over tid. Det er et mål at Vannregionutvalget både føler eierskap til og kan stille seg bak dokumentet. Vedrørende problematikken rundt oppdrettslaks og dens påvirkning på ville laksebestander, belastningen fra organisk materiale fra oppdrettsnæringen og påvirkning fra lakselus, har Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet samt Nordland fylkeskommune, ulike oppfattelser av hvordan dette skal vurderes i kunnskapsgrunnlaget og dermed fremstilles i dokumentet. Denne uenigheten er det redegjort for i dokumentet. 4

7 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn - vi vil ta bedre vare på vannet vårt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål På vei mot en forvaltningsplan for vann Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Om vannforskriften og forvaltningsplanens virkeområde Miljømål Karakteriseringen Risikovurdering Påvirkningsanalyse Vann-nett og vannportalen Vann-nett Vannportalen Planprogram Arbeidet så langt Fremdriftsplan for arbeidet med forvaltningsplanen Hvem har ansvar for hva? Vannregionmyndigheten (VRM) Fylkesmannen i Nordland Vannregionutvalget (VRU) Regional referansegruppe Vannområdene Bidragsytere til karakteriseringen Samordning med andre oppgaver og planprosesser Virkningen av den regionale forvaltningsplanen Forholdet til andre regionale planer Andre vannforvaltningsoppgaver som er samordnet Vesentlige spørsmål for vannregion Nordland Vannregion Nordland De viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet i Nordland Trender i Nordlandssamfunnet Scenariokonferanse Befolkningsutvikling hva skjer? Arealbruk og næringsutvikling Energi Landbruk Fiskeri Havbruk Mineralutvinning Anleggsvirksomhet Industri Samferdsel Reiseliv Tjenesteyting Klimaendringer mot Påvirkninger og effekter på vannmiljøet i Nordland Fysiske inngrep Endret vannføring, vannstand, vanntemperatur med mer Havner, molo, mudring, utfylling med mer Vandringshindre, forbygninger/erosjonssikringer og andre inngrep Forurensning Industri, gruvedrift og havner med mer Landbruksforurensning Forurensning fra oppdrett

8 Kommunale og spredte avløp Kadmium i krabbe Biologiske påvirkningsfaktorer Lakseparasitten Gyrodactylus salaris Lakselus Rømt oppdrettsfisk Fremmede arter Andre utfordringer Ressurser Håndheving av regelverk Samarbeid Risikovurdering for vannregionen Innsjøer og elver Kystvann Grunnvann Vesentlige spørsmål for vannområdene Vannområde Vesterålen Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Lofoten Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Ofotfjorden Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Nord-Salten Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Skjerstadfjorden Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Sør-Salten Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann

9 Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Rødøy/Lurøy Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Ranfjorden Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden Når vi miljømålene? Innsjø Elv Kystvann Grunnvann Hva er de viktigste påvirkningene og utfordringene? Vannområde Jan Mayen Grensevassdrag Vesentlige brukerinteresser i vannregionen Vannkraft Landbruk Fiskeri Akvakultur Havner Drikkevann Friluftsliv Reiseliv Kulturminner Industri og gruvedrift Samferdsel Verne og fredningsområder Biologisk mangfold Interessekonflikter Vesentlige brukerinteresser i vannområdene Kunnskapsgrunnlaget Fysiske inngrep Endret vannføring, vannstand, vanntemperatur med mer Vandringshindre og forbygninger/erosjonssikringer Havner, molo, mudring, utfylling Forurensning Industri, gruvedrift og havner Landbruksforurensning

10 Kommunale avløp og spredte utslipp Forurensning fra oppdrett Kadmium i krabbe Biologiske påvirkningsfaktorer Lakseparasitten Gyrodactylus salaris Rømt oppdrettsfisk Lakselus Grunnvann Manglende kunnskap Uavklarte problemstillinger Problemstillinger som trenger nærere avklaringer Uenigheter i VRU Videre kartleggingsbehov Liste over viktige nettsider og dokumenter Vedlegg 1 Tema hvor kommunene og sektormyndighetene skal levere data i det faglige karakteriseringsarbeidet Vedlegg 2 Trusler mot bestander av anadrome laksefisk Vedlegg 3 Framskrivninger av befolkningsutviklingen i vannområdene

11 1. Bakgrunn - vi vil ta bedre vare på vannet vårt 1.1. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er på høring i perioden fra 1.juli 2012 til 1.januar Dokumentet er et «midtveis» dokument i arbeidet mot en forvaltningsplan for vannregion Nordland og Jan Mayen. Dette skal utarbeides som en regional plan etter planog bygningsloven. Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste problemstillingene for vannmiljøet i vannregionen. Oversikten skal gi alle involverte og interesserte en pekepinn på hvor langt unna man er miljømålene som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av alt vann innen 2021(se også kapittel 1.3. om miljømål). Dokumentet beskriver vannmiljøtilstanden, påvirkningene og deres effekt på vannmiljøet. Kunnskapsgrunnlaget er en oppsummering av karakteriseringsarbeidet (se kapittel 1.4.) så langt. I høringsperioden skal det jobbes videre med å kvalitetssikre og forbedre karakteriseringsarbeidet. Vannet har mange brukere, og interessene knyttet til vann er mange. I noen tilfeller står disse interessene mot hverandre. Dokumentet redegjør derfor for ulike brukerinteresser tilknyttet vannet i Nordland. Disse ulike interessene, og eventuelle interessekonflikter kan gi vesentlige utfordringer som må adresseres i løpet av prosessen fram mot høring av forvaltningsplanen. Dokumentet skal også bidra til å skape bred medvirkning og forankring på tvers av sektorer for å få fokus på problemområder og prioritering av tiltak. Dette er viktig før utkast til endelig forvaltningsplan skal på høring i På vei mot en forvaltningsplan for vann Den regionale forvaltningsplanen som skal på høring i 2014 er en regional plan etter plan- og bygningsloven. Planprosessen i vannforskriften er derfor knyttet tett opp til plan- og bygningsloven (Pbl). Det følger av plan- og bygningsloven at regionale planer skal vedtas av regional planmyndighet (Pbl 8-4). Vannforskriftens 28 forutsetter i tillegg at det skal utarbeides et midtveis dokument, «vesentlige vannforvaltningsspørsmål», som kommer i tillegg til vanlig planprosess etter plan- og bygningsloven. Dette følger av krav i EUs vanndirektiv. Dokumentet gir innsyn i hvilke spørsmål som vil bli tatt opp i den regionale planen. Hensikten er dermed å skape bred medvirkning og forankring av prioriteringene i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan skal sendes på høring i 2014 (se figur 1). Figur 1. Tidspunkt og fremdrift for arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og sammenhengen med de andre trinnene i planprosessen. 9

12 Det er et mål at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget (se kapittel ) (vannforskriftens 26). Ved å fokusere på hva som er de vesentlige utfordringene i god tid før utkast til forvaltningsplanen skal være klart, kan man bidra til å unngå uenigheter og løse motsetninger underveis i prosessen fram mot endelig forvaltningsplan. En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene vil dessuten gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Forankring både lokalt og regionalt på tvers av sektorer og myndigheter er derfor et viktig mål med denne planprosessen Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål er en viktig milepæl på veien fra planprogrammet og fram mot utarbeidelsen av den endelige forvaltningsplanen. Det er dermed viktig i denne perioden å legge til rette for medvirkning, og for å informere allmennheten om arbeidet. Nedenfor er det gjort rede for hva man ønsker tilbakemelding på i høringsperioden. Høringsperioden er seks måneder. I denne høringsperioden kan det blant annet gis kommentarer på: Dokumentets struktur og oppbygging. Er det tydelig hvilke vannforvaltningsspørsmål, utfordringer og påvirkninger som er vesentlige i vannregionen? Er det spørsmål, utfordringer eller forhold som savnes, eller som er feil beskrevet? Finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget som er brukt i dokumentet? Er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannmiljøspørsmål vil bli brukt etter høringen? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet videre, og hvordan man kan finne informasjon? Medvirkning gjennom hele prosessen Medvirkning skal ikke bare skje ved høringer. Vannregionmyndigheten (VRM) (se kapittel ) har i samarbeid med vannregionutvalget (VRU) (se kapittel ) et viktig ansvar for å tilrettelegge for at alle interesserte har mulighet til å delta aktivt hele prosessen. VRM anser det som viktig med lokalt engasjement og forankring (se kapittel 2. for mer informasjon om hvem som er ansvarlig for de ulike trinnene). I forbindelse med høringen av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål oppfordrer VRM vannområdene til å gjennomføre åpne møter i løpet av høringsperioden. På slike møter vil man kunne presentere og diskutere de vesentligste spørsmålene i de respektive vannområdene Om vannforskriften og forvaltningsplanens virkeområde Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som trådde i kraft 1. januar Vannforskriften omfatter ferskvann, både overflatevann og grunnvann, og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen 2. Den norske vannforskriften er en implementering av EUs vannrammedirektiv 3. Dette har Norge forpliktet seg til å følge opp gjennom EØS avtalen. Bakgrunnen for vanndirektivet er en erkjennelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre 1 For mer informasjon om vannforskriften se: 2 Grunnlinjen ved Fastlands-Norge er definert som rette linjer trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann (fjære sjø). Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt. 3 For mer informasjon om vannrammedirektivet se: 10

13 måte hvis ikke framtidas europeere skal få redusert levestandard. Videre bygger den på en forståelse av at vannet er grenseløst og at det derfor er behov for samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner, der Nordland er en egen vannregion 4. Vannregion Nordland er igjen delt inn i 10 vannområder (se kapittel 4 for mer informasjon). Inndelingen følger vannets vei og avgrensningene er gjort med utgangspunkt i nedbørsfelt. Et vannområde består av et eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. I perioden ble det gjennomført en pilotfase i Norge i forbindelse med implementeringen av vannforskriften 5. I Nordland var vannområdet Ranfjorden pilotområde. Her ble arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften altså startet opp i Forvaltningsplanen med tiltaksprogram for dette vannområdet ble vedtatt av Fylkestinget i Arbeidet etter vannforskriften er nå inne i andre planperiode. Dette innebærer at det nå skal utarbeides en samlet forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for de resterende 9 vannområdene, samt en rullering av forvaltningsplanen for Ranfjorden. (For mer informasjon se Planprogram for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen 6 ). Forvaltningsplanen skal fremmes for fylkestinget som en regional plan etter planog bygningsloven i løpet av Miljømålene i planen skal være nådd innen Arbeidet etter vannforskriften følger seksårssykluser. Dette innebærer at forvaltningsplanen skal rulleres hvert sjette år med nye miljømål. I neste fase (tredje planperiode) skal det altså settes nye miljømål som skal være oppnådd i Innen 1. juli 2012 skal i utgangspunktet alt vann (både ferskvann, grunnvann og kystvann) i Nordland være fullkarakterisert. Det vil si at både miljøtilstand, påvirkningsfaktorer, samt hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å nå målet om god miljøtilstand innen 2021 skal være identifisert (se kapittel.1.4). Dette er en viktig milepæl da dette danner grunnlaget for det videre arbeidet (se tiltaksanalyser og miljømål) 7. Se også kapittel 1.3 for mer informasjon. Etter hvert som karakteriseringen blir bedre og mer fullstendig, vil ny kunnskap legges inn i Vann-nett (Se kapittel ). Ny kunnskap vil også bli etablert ved overvåking. Arbeidet med vannforskriften skal sees i en helhetlig sammenheng, og ulike samfunnsinteresser og andre brukerhensyn skal tas hensyn til. Arbeidet skal også sees i sammenheng med annen lovgivning Miljømål Vannforskriftens hovedmål er god miljøtilstand i alt vann i Norge. Målet er utarbeidet med utgangspunkt i en femdelt skala (figur 2), hvor svært god tilstand tilsvarer naturtilstanden til den aktuelle vannforekomsten. Målet er ikke å få tilnærmet naturtilstand i alle vannforekomstene 8. Hovedprinsippet er imidlertid å sikre minst god økologisk og kjemisk tilstand. Dette vil i praksis representere bærekraftig bruk og et akseptabelt avvik fra naturtilstanden. 4 For mer informasjon om vannregionene se: 5 For mer informasjon om 1. plan periode se: For mer informasjon om temaer og aktiviteter i planprosessen se kapittel 5 i planprogrammet: 8 En vannforekomst er en avgrenset mengde overflatevann, eller et avgrenset volum med grunnvann. 11

14 Figur 2 Skjematisk fremstilling av sammenheng mellom miljømål og tiltaksanalyser. Det finnes to typer miljømål avhengig av om vannforekomsten er ansett som naturlig eller sterkt modifisert (SMVF). For vannforekomster som vurderes i kategorien SMVF gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Disse blir også ansett å ha så stor nytte for samfunnet at det fysiske inngrepet ikke skal fjernes. Som oftest gjelder dette store vannkraftanlegg eller havner. I tillegg kommer unntaksmuligheter, samt tilpassede miljømål. Mer informasjon om miljømål finnes i planprogrammets kapittel Karakteriseringen Karakteriseringen er det viktigste grunnlaget for å avklare og prioritere de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Det er særlig påvirkningsanalysen og risikovurderingen (se kapittel 3, 4 og 5) som hentes ut fra karakteriseringsarbeidet som er viktig. Karakteriseringen danner også grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Karakteriseringen skal baseres på eksisterende kunnskap. Hovedformålet med karakteriseringen og tilhørende analyser er å identifisere vannforekomster, fastsette vanntype, identifisere påvirkninger og vurdere risiko for ikke å oppfylle miljømålene (figur 3). Eventuelle kunnskapshull skal synliggjøres og følges opp gjennom basisovervåking og problemkartlegging. Kunnskapsinnhenting er en kontinuerlig prosess som vil pågå helt fram til den regionale vannforvaltningsplanen skal på høring 1. juli 2014, og fortsette også etter det. Innkomne uttalelser til dette høringsdokumentet og ny kunnskap som kommer til underveis i prosessen, vil påvirke miljøtilstands- og 9 Figur 3 Oppsummering av trinnene i karakterisering, analyser og risikovurdering. 12

15 risikovurderinger helt fram til forslag til regional vannforvaltningsplanen skal ut på offentlig høring 1. juli For de vannforekomster der det finnes overvåkingsdata som oppfyller forskriftens krav, kan det samtidig foretas en klassifisering. Klassifisering av vannforekomster er en prosess hvor overvåkingsdata brukes til å finne vannforekomstens miljøtilstand, i tråd med veileder for klassifisering (01:2009) 10. Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Vannforskriften vil imidlertid også ha positiv effekt på vannlevende organismer og andre arter som lever i nær tilknytning til vannøkosystem, selv om disse artene ikke er omfattet av disse klassegrensene og vannforskriften Risikovurdering Risikovurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende tidsfrister. Hensikten er å identifisere de vannforekomstene der tiltak er nødvendig for å nå miljømål. Det skal gjøres en samlet vurdering av dagens tilstand, og hvordan denne vil utvikle seg fram til tidsfristen (2021). Vurdering av påvirkningsfaktorer og effekten av disse inngår som en del av grunnlaget for å vurdere risiko. Videre skal det avklares hvilke påvirkninger som regnes som vesentlige. Risikovurderingen er inndelt i: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand ( risiko ) Påvirkningsanalyse Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å ha effekt på vannmiljøet skal registreres. Påvirkningsgraden skal vurderes i forhold til forventet konsekvens på vannmiljøet. De viktigste påvirkningene og effektene av disse er omtalt i kapittel 5 Påvirkninger og effekter på vannmiljøet i Nordland. Hensikten med påvirkningsanalysen er å få en beskrivelse av dagens tilstand og en vurdering om god eller svært god miljøtilstand vil kunne oppnås eller opprettholdes for den enkelte vannforekomst innen gjeldende tidsfrist (2021) Vann-nett og vannportalen Vann-nett er en nasjonal base som eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Systemet er stasjonert hos og driftes av NVE. Vannportalen er en nasjonal nettside som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har redaktøransvaret for, på vegne av direktoratsgruppen for gjennomføring av vannforskriften. De regionale vannregionmyndighetene har sine egne sider Vann-nett Fylkesmannen i Nordland har hovedansvaret for innhenting av miljødata for Nordland til databasen, men viktige bidragsytere har vært alle kommunene og relevante sektormyndigheter (se også kapittel ). I Vann-nett kan alle som ønsker det få oversikt over tilstanden for vannet i hele landet eller velge ut sin spesifikke lokale vannforekomst. Her kan man også legge ut bilder med mer. Det er også mulig å velge ulike tema som

16 forurensning, fysiske inngrep og biologiske påvirkninger, og å få oversikt over hvilke sektorer som påvirker vannet. Vann-nett oppdateres og forbedres kontinuerlig, og publikum oppfordres til å komme med innspill og gi tilbakemeldinger. Vann-nett portal Portalen for Vann-Nett samler alle verktøy under en adresse og gir i tillegg tilgang til faktaark for både vannforekomster og ulike administrative områder. For mer informasjon se Vann-nett saksbehandler Dette verktøyet inneholder alle registreringer som følger av vannforskriften. Her kan man få innsyn til temadata fra flere sektorer. All informasjon er åpen for innsyn. Passord trengs kun hvis man ønsker å gjøre endringer. For mer informasjon se: Vann-nett statistikk På denne siden finner man informasjon om miljøtilstand, påvirkninger og særlige sterkt modifiserte vannforekomster på ulike administrative nivå. Her kan man ta ut statistikk og aggregert informasjon for vannregioner, vannområder, fylker, kommuner og hele landet. For mer informasjon se: Vannportalen Vannportalen er et verktøy som skal bidra til å sikre gode prosesser, økt innsikt og tidlig medvirkning knyttet til gjennomføringen av den nye vannforvaltningen. Medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter, i tillegg til de involverte fagmiljøer, er grunnleggende for å finne ut hvilke tiltak det til en hver tid er behov for i vannforekomstene. En god medvirkningsprosess i forkant av forvaltningsplanen fører til tiltak med bedre forankring. Vannportalen.no På vannportalen.no finner man informasjon om arbeidet med å gjennomføre vannforskriften i Norge, og annet arbeid knyttet til EU sitt vannrammedirektiv (vanndirektivet). For mer informasjon se: Vannportalen.no/nordland På denne siden kan man følge med i arbeidet med gjennomføringen av forskriften i vannregion Nordland. For mer informasjon se: Planprogram Planprogrammet for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen ble vedtatt i fylkesrådet november Planprogrammet beskriver hvordan myndigheter, organisasjoner og andre berørte skal samarbeide for å få på plass en sektorovergripende forvaltningsplan (med tilhørende tiltaksprogram) for hele vannregionen innen utgangen av Planprogrammet omhandler både arbeidet med utarbeidelse av plan for de resterende 9 vannområdene og rulleringen av forvaltningsplanen for vannområde Ranfjorden. Hensikten med planprogrammet er å skape en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. Målet er at det gjennom samarbeid skal oppnås en helhetlig og samordnet For mer informasjon om organiseringen av arbeidet i vannregion Nordland se: 14

17 vannforvaltning etter kravene både i den norske vannforskriften og plan- og bygningsloven. Planprogrammets målgruppe er alle som har interesse i Nordlands vassdrag, innsjøer, kystvann og grunnvann. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter (kommunale, regionale og statlige), næringsdrivende, private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger. 15

18 2. Arbeidet så langt 2.1. Fremdriftsplan for arbeidet med forvaltningsplanen Tabell 1 Framdriftsplan for perioden År Kvartal Planprogram Karakterisering og klassifisering Vesentlige spørsmål Lokale tiltaksanalyser Regionalt tiltaksprogram Regional forvaltningsplan Overvåking Utredning Høring Vedtak 2.2. Hvem har ansvar for hva? Vannregionmyndigheten (VRM) Det er fylkeskommunen i Nordland som er vannregionmyndighet i vannregionen. Vannregionmyndigheten har ansvaret for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften ( 21). Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med det regionale vannregionutvalget (VRU). Når det gjelder dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal vannregionmyndigheten i henhold til vannforskriftens 28b sørge for at foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen 1. juli Mer informasjon om VRMs ansvarsområde finnes i planprogrammet kapittel Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen har som regional miljøvernmyndighet hovedansvar for å utarbeide det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. Det er viktig å påpeke at dette skal skje i nært samarbeid med VRM og Vannregionutvalget. Selv om fylkesmannen har hovedansvaret for den miljøfaglige delen av arbeidet, skal de involverte sektormyndighetene og kommunene bidra

19 med både informasjon, kunnskap og egne overvåkingsdata. For mer informasjon hvordan de enkelte har bidratt, se kapittel Mer informasjon om fylkesmannens ansvarsområde finnes i planprogrammet kapittel Vannregionutvalget (VRU) Vannforskriften etablerer vannregionutvalget (VRU) som den viktigste arenaen for å legge til rette for samarbeid om å utarbeide og gjennomføre en helhetlig forvaltningsplan. VRU i Nordland ledes av fylkesråd for kultur og miljø. VRU består av representanter for VRM, Fylkesmannen i Nordland, berørte sektormyndigheter og kommuner. Det er de syv regionrådene som representerer kommunene i VRU 15. Det er et mål at hele VRU skal kunne stille seg bak beskrivelsen av miljøtilstand, risiko, påvirkninger, miljømål og tiltak som vil inngå i den regionale forvaltningsplanen og i tiltaksprogrammet. I denne fasen av arbeidet er det derfor viktig at VRM greier å legge til rette for en prosess som sikrer at VRU både føler eierskap til og kan stille seg bak dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Det er et mål om å oppnå konsensus i VRU. Eventuelle uenigheter skal synliggjøres i høringsdokumentet. Hvordan har VRU blitt involvert? Det har vært avholdt to møter i VRU hvor dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål har stått på dagsorden. På vannportalens regionale side for Nordland kan man laste ned referater fra disse møtene. Den 22. mars 2012 ble det avholdt en regional scenariokonferanse i Bodø. Målgruppen var VRU, regional referansegruppe og representanter for de ti vannområdene i Nordland. Målet med konferansen var å skape en god medvirkningsprosess rundt arbeidet med dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål. For mer informasjon om scenariokonferansen se kapittel 4.1. I tillegg ble det i perioden 15. mai 29. mai gjennomført en «mini» høringsrunde på dokumentet. Målgruppen for denne høringen er VRU, regional referanse gruppe, vannområdene og ansvarlige myndigheter på svensk side og vannregionen Troms og Trøndelag. I denne minihøringsrunden ble det gitt mulighet til å gi innspill på følgende; Dokumentets struktur og oppbygning. Er man enig i beskrivelsene av vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hvis ikke, har man eventuelt forslag til bedre beskrivelser av disse? Har man innspill til kapitlet om kunnskapsgrunnlaget? Har man innspill til bedringer på beskrivelsene av brukerinteressene på regionalt nivå? Forslag til andre forbedringer i dokumentet? I minihøringsrunden fikk VRM flere innspill og kommentarer på både struktur, innhold, prosess og selve kunnskapsgrunnlaget. Innspillene til selve kunnskapsgrunnlaget ble først og fremst vurdert av Fylkesmannen i Nordland For mer informasjon om organisering og de enkelte sektormyndigheters oppgaver og ansvar se: 17

20 De fleste innspillene er ivaretatt i dokumentet, men noen innspill blir dessverre foreløpig uavklart. På noen områder er også VRU uenig i hvordan kunnskapsgrunnlaget skal vurderes og fremstilles i dokumentet. Uenighet og uavklarte spørsmål blir redegjort for i kapittel 11. Mer informasjon om VRUs ansvarsområde finnes i planprogrammets kapittel Regional referansegruppe VRM har i samarbeid med VRU ansvar for å sikre og tilrettelegge for medvirkning fra ulike brukere og interessenter, samt å informere allmennheten. På regionalt nivå er referansegruppen (RRG) til VRU den viktigste arenaen for regional medvirkning. Representanter for alle berørte rettighetshavere, private og allmenne brukerinteresser har rett til å delta i denne gruppen. Per i dag sitter det representanter fra 14 ulike organisasjoner og interessegrupper i RRG. Under den regionale scenariokonferansen den 22. mars 2012 var regional referansegruppe en viktig målgruppe (se kapittel 4.1 for mer informasjon). Regional referansegruppe var også høringspart når dokumentet ble sendt på minihøring i perioden 15. mai 29. mai. VRM fikk i denne høringsperioden flere innspill og kommentarer fra ulike bruker- og interessegrupper, som i stor grad er forsøkt ivaretatt i dokumentet. Regional referansegruppe vil også være en viktig høringspart under høringen i perioden 1.juli 2012 til 1. januar Mer informasjon om RRGs ansvarsområde finnes i planprogrammet kapittel Vannområdene Vannområdene strekker seg over flere kommuner. Det er derfor behov for å etablere vannområdeutvalg for å administrere arbeidet med vannforskriften i områdene. I vannområdeutvalgene sitter representanter fra kommunene, samt relevante sektormyndigheter. I tillegg er vannområdene oppfordret til å etablere lokale referansegrupper der ulike bruker- og interesseorganisasjoner kan engasjere seg. Det har vært arrangert oppstartsmøter i alle vannområdene med unntak av vannområde Lofoten. Her planlegges det et oppstartsmøte etter sommeren For vannområdene i Salten ble det arrangert et felles oppstartsmøte i juni På oppstartsmøtene presenterte kommunene hva de anser å være de viktigste påvirkningsfaktorene på vannet i sin kommune. Kommunene har også levert data innenfor temaer som kommunale kloakkanlegg, slambehandlingsanlegg, vannverksdata, dyrka areal, etc. Disse dataene er lagt inn i Vann-nett og er brukt i det faglige karakteriseringsarbeidet (se vedlegg 1 om hvilke data kommunene er bedt å levere). Se også kapittel 1.3 for mer informasjon. Kommunene er også oppfordret til å invitere organisasjoner og privatpersoner til å gi innspill til hva som påvirker vannkvaliteten i kommunens vassdrag, havner, fjorder og grunnvannsforekomster. På Scenariokonferansen (se kapittel 4.1 for mer informasjon) presenterte kommunene viktige påvirkningsfaktorer, trender og fremtidig utvikling i kommunen som kan få betydning for vannmiljøet, samt viktige brukerinteresser. Disse innspillene er tatt med i karakteriseringen og arbeidet med utformingen av dette dokumentet

21 For mer informasjon om vannområdene og hvordan de er organisert se planprogrammets kapittel 6 18 og vannportalen/nordland. Vannområde Vesterålen Vannområde Vesterålen er kommet lengst i organiseringen i Nordland. De har utarbeidet et eget dokument som redegjør for de vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområdet. Dette dokument går mer i dybden i beskrivelser av relevante utfordringer og problemstillinger enn det regionale dokumentet. Dokumentet vil kunne lastes ned her: Bidragsytere til karakteriseringen Fylkesmannen i Nordland er miljøfaglig ansvarlig og har også hovedansvaret med å få karakteriseringen på plass. Karakteriseringen i Nordland er basert på overvåkingsdata/undersøkelser, samt opplysninger fra regionale og lokale sektormyndigheter. Viktige bidragsytere er kommunene, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Mattilsynet og Statens Vegvesen. Dataene er innhentet med utgangspunkt i en forventningsliste. Deretter har det vært gjennomført flere arbeidsmøter, samt oppfølging via telefon og e-post. Fylkesmannen har gjennomgått opplysningene og lagt disse inn i Vann-nett ( For mer informasjon se også kapittel 10 om arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. Alle resultatene fra karakteriseringen er tilgjengelige i Vann-nett Samordning med andre oppgaver og planprosesser Virkningen av den regionale forvaltningsplanen Regionale planer kan i henhold til plan- og bygningsloven (PBL) utarbeides for tematiske eller geografiske områder. Regionale planer skal legges til grunn for regionale myndigheters virksomhet, og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Den fremtidige forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram for vannregion Nordland skal med andre ord legges til grunn for etterfølgende sektorbeslutninger. Eksempelvis vil forvaltningsplanen være retningsgivende for eventuelle revisjoner av vannkraftkonsesjoner, saneringsplan for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendringer på oppdrettsanlegg osv. Berørte myndigheters ansvar for oppfølging av lovverk og virkemidler ligger imidlertid fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling, og vedtak om oppfølgende tiltak vil dermed måtte hjemles i sektorlovverket. Det er sektormyndighetene som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på flere hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente

22 planen, skal imidlertid vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til fravik skal beskrives ved rapportering av selve tiltaksgjennomføringen. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. I henhold til plan- og bygningsloven skal det til alle regionale planer utarbeides et handlingsprogram. Evaluering av måloppnåelsen i dette skal legges fram for fylkestinget en gang vært år. Planen må også tas opp til vurdering i forbindelse med utarbeiding av den regionale planstrategien en gang hvert fjerde år. Det følger av vannforskriften at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen Forholdet til andre regionale planer Regional planstrategi og kunnskapsgrunnlag Fylkestinget i Nordland vedtok i juni 2012 Regional planstrategi for Nordland Denne redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Nordland. Videre vurderer den langsiktige utviklingsmuligheter i fylket og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Viktigheten av god vannkvaliteten i fylket er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget til planstrategien. Dette kunnskapsgrunnlaget ble vedtatt av fylkestinget i juni Forvaltningsplanen er videre forankret i planstrategien, da utarbeidelsen av denne er en av de regionale planene som skal utarbeides i planperioden. Fylkesplan for Nordland I gjeldende fylkesplan for Nordland ( ) Vekstfylket som griper mulighetene 20, er forholdet til vannressurser og vannkvalitet tatt opp i en rekke sammenhenger. I hovedsak er dette knyttet til at 80 % av Nordlands befolkning bor mindre enn én kilometer fra havet samt at mye av næringslivet er basert på og lokalisert i dette området. I store deler av fylket er vannkvaliteten god både i sjø- og ferskvannsressursene, noe som igjen gir god kvalitet på produkter som utvinnes gjennom fiske og havbruk. For å legge til rette for en god regional utvikling i nordlandssamfunnet er det viktig å bevare god miljøtilstand i både sjø- og ferskvannsressursene, samt forbedre tilstanden der målet om minst god miljøtilstand ikke er nådd. Samtidig er det viktig at næringene som er basert på dette fortrinnet, gis mulighet til utvikling slik at de kan bidra med økt verdiskaping i landsdelen. Forsvarlig forvaltning av vannressursene i Nordland har stor betydning for miljøog bærekraftig utvikling. Utnyttelsen må være bærekraftig både med tanke på at ressursene ikke skal forbrukes, og at produksjonen ikke forurenser slik at vanntilstanden forringes. Arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften er også forankret i fylkesplanens handlingsprogram (Utviklingsprogram Nordland) for inneværende periode 21. Det vil vedtas en ny fylkesplan (Regional plan for Nordland) i løpet av Regional plan om små vannkraftverk Regional plan om små vannkraftverk ble vedtatt av fylkestinget i I denne planen er det et regionalpolitisk mål å bygge ut vannkraft der konsekvensene for andre

23 arealbruksverdier er akseptable. Nordland skal arbeide for økt produksjon av vannkraft tilsvarende 1,3 TWh i ny årlig produksjon innen I planen vises det også til at retningslinjene står i sammenheng med vannforskriften. Regional plan for Vefsna I henhold til St.prp. nr. 53 ( ) Verneplan for vassdrag avsluttende supplering, skal det utarbeides en regional plan for Vefsnavassdraget og dets nedbørsfelt. For å oppnå en helhetlig forvaltning av vannressursene i Nordland er det nødvendig at denne prosessen samordnes så langt som mulig med arbeidet etter vannforskriften. Dette gjelder både oppbygging av kunnskapsgrunnlag og tiltaksutforming. Mer informasjon om arbeidet finnes her: Regional plan Klimautfordringene i Nordland Regional plan Klimautfordringene i Nordland ble vedtatt av fylkestinget i Planen fremsetter viktigheten av at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet i den regionale forvaltningsplanen sees i sammenheng med kommende klimaendringer Andre vannforvaltningsoppgaver som er samordnet Dette punktet ønsker vi innspill til i høringen. De to beskrevne oppgavene er bare eksempler. «Regulantprosjektet» Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) har vært et langvarig samarbeidsprosjekt som ble startet opp i Et hovedformål med prosjektet har vært å gjennomføre fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag, som grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak. Første prosjektperiode ble avsluttet i Vassdragsregulantene, Fylkesmannen, Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 en ny 5-årig prosjektperiode. I prosjektperioden blir det lagt økt vekt på fiskeforbedrende tiltak gjennom utforming av tiltaksplaner, iverksetting av tiltak, faglig oppfølging av lokalt tiltaksarbeid og utredning av effektive kultiveringsmodeller. Driftsassistanse Driftassistanse Vann og Avløp (VA) er en veiledningstjeneste som er etablert i samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommunene i Nordland. Det er etablert to organisasjoner, en for Nordre Nordland og en for kommunene på Helgeland. Driftsassistansen er et medlemsbasert samarbeidsorgan. Tjenesten er medlemsstyrt gjennom årsmøte, som består av alle medlemskommunene. Driftsassistansen gir direkte veiledning til de ansatte i VA-sektoren og er en pådriver i arbeidet med godkjenning av vannverk. Videre driver de med kompetanseheving, nettverksbygging både mellom kommunen og aktører innen VA-sektoren