Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no

Transkript

1 Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1

2 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske aspekter ved gjennomføring av vanndirektivet Utredningen gjennomføres på vegne av direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet i Norge Utredningen skal forsøke å få på plass bedre metoder og veiledning om dette temaet til bruk i bl.a. forvaltningsplanarbeidet som vannregionene er i gang med Prioritering av tiltak basert på kostnadseffektivitet står sentralt I tillegg skal vi se på unntak fra miljømål pga. uforholdsmessig høye kostnader, samt evt. kostnadsdekning av vanntjenester Arbeidet skal være ferdig innen 1. juni i år 2

3 Målene i vanndirektivet Det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles ut fra både økologiske og kjemiske forhold. Der det viser seg teknisk umulig eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsettes måloppnåelse eller fastsette (varige) unntak. For sterkt modifiserte vannforekomster (for eksempel pga. vannkraft) gjelder egne tilpassede miljømål. 3

4 Vanndirektiv/vannforskrift og økonomisk analyse 1) Økonomisk analyse som del av karakteriseringen 2) Vurdere kostnadsdekning for vanntjenester 3) Vurdere den mest kostnadseffektive kombinasjon av tiltak (kostnadseffektivitetsanalyse) 4) Overslag over kostnadene for å gjennomføre tiltak som inngår i tiltaksprogrammet (samlet kostnad for tiltakene) 5) Vurdering av utsettelse av fristen/varig unntak (ved å vurdere uforholdsmessige kostnader, som innebærer en form for samfunnsøkonomisk analyse for å vurdere kostnader opp mot nytte) 4

5 Kostnadseffektivitetsanalyse (KEA) -Kostnadseffektivitetsanalyse er en form for samfunnsøkonomisk analyse -Hensikten er å finne fram til den mest kostnadseffektive tiltakspakken for å oppnå godt vannmiljø dvs. er et verktøy for å finne fram til de tiltakene som oppnår målet (f.eks. god miljøtilstand ) til lavest mulig kostnad på tvers av sektorer; dvs. sikrer mest mulig miljøforbedring per krone -I KEA vurderes henholdsvis: - Effekt (for eksempel kg fosfor, nitrogen eller prioriterte stoffer; % forbedring, stor-middels-liten biologisk effekt eller lignende) - Kostnader (så langt som mulig i kroner) - Kostnadseffektivitet: kostnadseffektivitet for tiltak, målt for eksempel som kroner per kg fosfor 5

6 Forslag til forbedringer i veiledning om kostnadseffektivitetsanalyser: Motivasjon Klargjøring av ambisjonsnivå, begreper, minimumskrav, etc. Nettbasert enklere å finne fram til trinnene i kostnadseffektivitetsanalyser Behov for å fremskaffe tabeller med erfaringstall for henholdsvis effekter, kostnader og kostnadseffektivitet for de vanligste tiltakene for å oppnå målene for godt vannmiljø vil forenkle arbeidet i vannområder og vannregioner Behov for noen nasjonale analyser med regional tilpasning for å vurdere effekter, kostnader og kostnadseffektivitet av tiltak 6

7 Vurdering av utsettelse av fristen eller varig unntak fra miljømål dersom kostnadene er uforholdsmessige -Hva som menes med uforholdsmessige kostnader diskuteres i Unntaksveilederen (direkte oversettelse til norsk av EUs veileder) -Ikke klarlagt hva som skal til for at kostnader skal være uforholdsmessige, men sies at det må til økonomisk analyse (som nyttekostnadsanalyse, nyttevurderinger etc.) for å komme fram til om unntak kan kreves -Foreløpig lite utprøvd - de fleste landene har satset på utsettelse som stiller mindre strenge krav til bevisbyrde enn mindre strenge miljømål (varig unntak) -Ofte relativt greit å si noe om kostnadene, men hva med nyttesiden i en nyttekostnadsanalyse? 7

8 Forslag til vurdering av uforholdsmessige kostnader i veileder: Ikke konkludert foreløpig, men bør vurdere forenklet vurdering av uforholdsmessige kostnader lokalt og evt. regionalt som en sortering av mulige uforholdsmessige kostnader Ser på to muligheter: Tysk modell som i utgangspunktet kun ser på kostnader ved ulike tiltak - Ut fra oversikt over totale kostnader vurdere om nytten står i forhold til kostnadene Behov for mer arbeid på sentralt nivå for vurdering av nytte, kostnader og unntak 8

9 Hva menes med samfunnsøkonomisk nytte av tiltak (vannmiljøforbedringer) og hva er verdien av bedre vannmiljø? Med samfunnsnytte menes nytte i samfunnsøkonomisk forstand. Det vil si at man fokuserer på nytteverdi som et mål på den nytten mennesker har av vannmiljøforbedringer Nytten i samfunnsøkonomisk forstand fastsettes ut fra hvilken endring i velferd samfunnet (alle berørte individer) opplever som følge av mer av og/eller bedre kvalitet av et gode (som for eksempel en vannmiljøforbedring) For å fange den totale samfunnsøkonomiske verdi av en vannmiljøforbedring forsøker vi å fange totalverdien av endringen I SØA tilstrebes å få flest mulig effekter verdsatt i kroner (prissatte effekter), men erkjenner at man ikke får alt over i monetære termer og at ikke-prissatte effekter er like viktige å inkludere, i form av kvantitative og/eller kvalitative vurderinger 9

10 Miljøgodenes totalverdi kan deles i følgende nyttekomponenter: 1) Bruksverdi (verdier knyttet til bruk av godet) -Direkte bruksverdi (eks. verdi av fiskeressurser, rekreasjon) -Indirekte bruksverdi (eks. rensefunksjoner i vannøkosystemet, samt fotografering i vannmiljø) -Opsjonsverdi (verdi av å ha mulighet til bruk i fremtiden) 2) Ikke-bruksverdi (verdier knyttet til godet uten tanke på egen bruk) -Eksistensverdi (verdi av å bevare for seg selv og andre i dag) -Bevaringsverdi (verdi av å bevare for fremtidige generasjoner) 10

11 Hvordan kan man finne samfunnsøkonomisk nytte av tiltak (vannmiljøforbedringer): Verdsetting av vannmiljøforbedringer (nye studier eller overføring av verdier fra tidligere studier ( benefit transfer ) Beskrive, kvantifisere og vurdere brukerinteresser som nyter godt av vannmiljøforbedringer (inkludert ikke-bruksverdier (støttende og regulerende tjenester) Identifisering, vurdering og verdsetting av vannforekomstenes økosystemtjenester (produserende, kulturelle, støttende og regulerende) kan være en mulighet for å finne fram til verdien av vassdragene For gitte totalkostnader for å oppnå oppsatt vannmiljømål: Regne seg tilbake til hva nytten av ikke-prissatte effekter minst må være for at det skal være samfunnsøkonomisk forsvarlig. HUSK fordelingseffekter som inkluderer fremtidige interesser 11

12 Økonomiske aspekter vi ikke ser spesielt på i vårt oppdrag, men som er viktige for gjennomføring: Økonomisk analyse som del av karakteriseringen Kostnadsdekning for vanntjenester Oversikt over total nytte av å gjennomføre tiltak som inngår i tiltaksprogrammet dvs. oppnå målet om godt vannmiljø Oversikt over totale kostnader for å gjennomføre tiltak som inngår i tiltaksprogrammet 12

13 Konklusjon: Økonomisk analyse kommer til anvendelse i arbeid med vanndirektivet på flere måter: Ved karakterisering bruk av vann for økonomiske formål Ved gjennomføring av tiltaksanalyse og kostnadseffektivitetsanalyse Ved vurdering av unntak fra mål og uforholdsmessige kostnader For å sikre gjennomføring og måloppnåelse, bør vi (og kan vi) i videre arbeid med oppfølging av vanndirektivet legge mer vekt på: 1) å få fram nytten av vannmiljøforbedringer (nytten av å gjennomføre tiltak) 2) å få fram de totale kostnadene ved vannmiljøforbedringer (kostnadene ved å gjennomføre tiltak) Det kan legges bedre til rette sentralt for å forenkle arbeidet med å vurdere/beregne nytte og beregne kostnader lokalt og regionalt. 13

14 Takk for oppmerksomheten! 14