Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Stian Stensland, NMBU Med innspill fra Øystein Aas, Ståle Navrud, Thrond Haugen Akershus Fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Innhold Hvorfor tilrettelegge/øke deltagelsen i sportsfisket? Rekreasjonsverdi, tilfredsstillelse og livskvalitet/helse Hva er «godt fiske»? Segmentering av fiskere Hva påvirker fiskedeltagelsen? - ulike studier - effekt av fiskeutsettinger Konklusjon Kunnskapsbehov

3 3

4 Hva måles verdien av sportsfiske for fiskerne i? Eks.: Betalingsvillighet og forbruk (samfunnsøkonomi, lokaløkonomi) Tilfredsstillelse /fornøydhet (Sosial-psykologi) Livskvalitet/helse (psykisk og fysisk helse) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Betalingsvillighet kan inndeles i: Total Økonomisk Verdi (Total Economic Value TEV) av et miljøgode som fiskebestanden i eks. Oslomarka: 1) Bruksverdi a) konsumerende bruk (tradisjonelt sportsfiske og «mataukfiske») b) ikke-konsumerende bruk (fang-og-slipp fiske; observere og fotografere fisks) c) opsjonsverdi (verdien av å ha muligheten til å drive sportsfiske i framtida) 2) Ikke-bruksverdi (Passiv bruksverdi) Verdien av fiskebestanden uten tanke på bruk, men for å bevare dens eksistens for seg selv og andre i dag (Eksistensverdien); og for framtidige generasjoner (Bevaringsverdien)

6 Rekreasjonsverdi av sportsfiske (Betalingsvillighet Spørreundersøkelser) Tenk på opplevelsene du hadde ved å fiske i Oslomarka i fjor og utgiftene du hadde med dette. Hva er den største økningen i dine årlige utgifter (utover det du nå betaler), du er villig til å akseptere før du ville slutte å fiske her? Måler dagens konsumentoverskudd Hvordan måle endring i rekreasjonsverdi? Hvilken reduksjon i årlige utgifter må du minst ha før du kan godta «strengere fiskeregler» (må spesifiseres)?

7 Rekreasjonsverdi av fritidsfiske resultater (i 1994 kroner) Vassdrag Vikedalselva Audna Lauvann Rekreasjonsverdi (KO) pr. fiskedag TK CV TK CV TK CV 149 kr kr 141 kr kr 231 kr kr 101 kr kr 128 kr kr 82 kr -111 kr TK = Transportkostnadsmetoden; CV = Contingent Valuation Alle beløp i 1994 kroner Studiene brukt i NKA av kalking av forsurede vassdrag, for eksempel Audna har N/K = 4 (dvs. 4 kr i samfunnsøkonomisk nytte for hver krone kalkingskostnad); og brukt til å øke nasjonal kalkingsbudsjett Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Adressa.no Tilfredsstillelse/fornøydhet Tilfredsstillelsen blant laksefiskere i norske elver går ned , til MEN interessen for fiske øker blant aktive. Livskvalitet («helse») Minsket livskvalitet etter sluttet laksefiske i Norge: - 25% av nordmenn; 33% utlendinger. Kilde: Stensland et al

9 FOTO: Austneslaks.no, OFA.no, privat HVA ER «GODT FISKE»? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 10 «GODT FISKE» BESTEMMES (BL.A.) AV GRUNNER TIL Å FISKE (MOTIVASJON) Figur. Calvert 2002.

11 Ulike typer fiskere (segmentering) Gjennomsnittsfiskeren eksisterer ikke! Man må forstå mangfoldet og de ulike grupper/ segmenter blant sportsfiskerne og hva de ønsker: -type redskap, forbruk, art, fordeling i landskapet, motivasjon, forvaltningstiltak. Forvalte og tilpasse produktet etter målgrupper. = Variert fisketilbud Eks. Skullerud & Stensland (2013). Inndeling av laksefiskere i fire grupper basert på deres fangstorientering (betydningen av å få fisk, mange fisk, beholde fisk, stor fisk): - Trofefiskeren, - Gjenutsetteren - Høsteren - Noe annet. 11 Figur fra Aas & Dervo (2010).

12 Hva påvirker fiskedeltagelsen? Makrotrekk (med negativ påvirkning): - Urbaniseringsgrad, aldrende befolkning, kulturelle forhold (Arlinghaus et al., 2015) Mikrotrekk (bl.a.:) - Sosiodemografi (alder, kjønn, bosted) - Tilgang på fiskevann - Ressurssituasjon (mengde fisk, fangstrate) - Familie/jobb/fritid - Kostnader - Interesse, ferdigheter Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Norske laksefiskeres fiskeinnsats Konklusjon: En rekke faktorer påvirker fiskedeltagelsen, og det varierer mellom ulike grupper fiskere, type fiske og sted Figur: Hva som påvirket norske laksefiskeres innsats (antall elver, antall fiskedager) i (Kilde: Stensland et al. Under arbeid. ) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Effekt av tiltak på deltagelse Varierer mellom grupper fiskere - familiefiskemuligheter, bedre fiske, informasjon & utdanning (Aas, 1995) - Tilgang til gode laksevald, bedre fiske, informasjon (alle med lav-medium score) (Stensland et al., 2015) Barns fiske (Aas 1996) - Motivasjon: glede når fisken biter, sosialt, natur, fange fisk - Unger mer «action» og fangstorienterte enn voksne Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Fredrikstad blad,no, mai 2013 Effekt av fiskeutsettinger? Økt fangstrate ga i gj.snitt Økt betalingsvillighet (saltvann, Hawaii, Cantrell et al.2004) Ivrige fiskere godtok større påslag i fiskekortpris (saltvann, Sør-Afrika; Palmer & Snowball 2009) Økt antall turer per fisker (Ørretfiske, Montana, Duffield, Loomis, & Brooks, 1987; Steelhead Idaho & Oregon, Loomis, 1992 ). Effekt av fiskeutsettinger, relativt få studier gjort - Utsetting av stor ørret ga økt salg av kort til tilreisende fiskere (ikke hos lokale) (reservoar, New Mexico, Ward 1991) - Ingen effekt på kortsalg, men «fangstklar ørret» ga økt antall dager per fisker (Ferskvann, Colorado, Loomis & Fix 1998). - «Fluefiskemekka Montana» utsettingsstopp siden 1974 i elver med vill ørret. - Utsettinger & fangst, tilgang til og antall fiskesteder, samt sosiodemografi påvirket andelen per region som løser fiskekort (Ferskvann, BC, Kanada, Dabrowska et al. 2015). MEN utsettinger ØKER IKKE deltagelsen for alle. Jf. eks. redusert betalingsvillighet med oppdrettslaks i elva (Olaussen & Liu 2011) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Oppsummering: Mulige effekter av utsettinger og andre fiskeforsterkende tiltak på fiskerne i et vann/område: Forutsatt økt fangstrate og evt. økt størrelse av arten => Økt deltagelse fra «gruppe 1». Flere får fisk. Økt rekreasjonsverdi (inkl. tilfredstillelse/nytte/livskvalitet). => Uforandret deltagelse i «gruppe 2», men samme, lavere eller høyere rekreasjonsverdi for den enkelte => Redusert deltagelse i «gruppe 3». Redusert rekreasjonsverdi (pga. utsatt fisk, endret størrelse/ artssammensetning, trengsel) Forflytning mellom områder kan gi uforandret totalbruk. I hvilken grad disse prosessene skjer og hvor vet vi lite om i Oslomarka Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 OFA-området Nærvann og villmarksvann ulike arter. «Moderne, differensierte» fiskeregler (størstemål, C&R, fluefiskevann etc.) Utsettinger i en rekke vann. Fiskedager/rekruttering Ca 9000 fiskekort årlig Altså et variert fisketilbud som bør kunne treffe «alle» (?). Behov for kunnskap om Hvilken effekt gir OFA-tiltakene på de ulike grupper fiskere og deres rekreasjonsverdi og deltagelse? Hva slags type fiskere fisker hvor, og hva slags tiltak ønsker de? Mulige forvaltningskonsekvenser - utsettinger primært i vann hvor en forventer fiskere som ønsker dette. - prioriteringer av forvaltningstiltak og områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Spørreundersøkelse høst Hvem er fiskerne i Oslomarka? En spørreundersøkelse om fiskedeltagelse, folkehelse, forvaltningstiltak, og samfunnsøkonomisk verdi. - NMBU med støtte fra OFA, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Fylkesmannen (?), Løvenskiold (?). - Epostbasert spørreundersøkelse basert på OFAs fiskekortregister masterstudenter deltar også Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Takk for oppmerksomheten! Fishery management is about managing people, not fish 19