Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Transkript

1 Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

2 Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak?

3 Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre kartlegging og overvåking Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Identifisere problemeiere og arbeid med tiltak. Utforme nødvendige tiltak for å nå miljømålene. Foto: Jo H. Halleraker Olderdalen, Troms

4 Hovedprinsipper karakterisering og tilhørende analyser Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning CIS Guidance document no 1-4, 11 og 26 Miljøtilstand (2010) Karakterisering Trend analyse Risiko 2021?

5 Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15 her 1) avgrensning i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, og 2) fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF 3) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 4) fastsette vannkategori 5) identifisering av påvirkninger (eksisterende og forventede ). Miljøtilstand (def): er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. Klassifisering (def): Fastsette dagens miljøtilstand ift miljøkvalitetsnormer for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Bruk av bioindikatorer

6 Karakterisering og analyse av vannforekomst Miljøtilstand (2010) Klassifisering Tilstandsvurdering Miljømålene Karakterisere Inndeling Geografi Type og kategori Påvirkninger Trendanalyse Påvirkningsgrad Utvikling 2021 Nye inngrep? Igangsatte tiltak? Endret belastning? Risiko ift måloppnåelse 2021?

7 Skala Ingen absolutter a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster - en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Figur 3.3. i karakteriseringsveilederen

8 Påvirkninger og effekter på vannmiljøet Typer av påvirkninger Effekter av påvirkninger Påvirkningsgrad Noen viktige påvirkninger som er undervurderte? Alle vesentlige påvirkninger skal med

9 Påvirkningsgrad Påvirkningsgrad Svært stor effekt: fører til dårligere enn moderat vannmiljøtilstand. Stor effekt: fører til dårligere enn god vannmiljøtilstand. Middels effekt: fører til dårligere enn svært god tilstand, eller bidra til dårligere enn god vannmiljøtilstand. Liten effekt: kan bidra til å forverre vannmiljøet Uvesentlig effekt: Illustr fra Aquamoney prosjektet - NIVA

10 Risiko fremmede arter 4. Store effekter Pot beredskap Bør overvåkes Potensiell høyrisikoart 3. Lokal/regional effekt Bør overvåkes Bør overvåkes 2. Lokal effekt Lavrisiko arter Bør overvåkes 1. Ingen kjent effekt Pot beredskap 1. Ingen spredning/ liten sjanse for etablering 2. Lokalt, 3. Regionalt, 4. Rask spredning over store områder

11 Tilstandsvurdering Nytt I DEN NYE VERSJONEN Ved begrenset med data vær bevisst på hva som er mest sensitivt for påvirkningen

12 Hva med mulig risiko? Ønskelig før planene skal vedtas å avklare Risiko Ingen risiko Mulig risiko Ukjent påvirkning? Ukjent miljøtilstand? Karakterisering av ferskvannsforekomster (elver og innsjøer) Manglende Hele klassegrense Norge Usikker utvikling Mulig risiko 22 % Prioriteringer: Få satt i gang problemkartlegging Finne lignende vannforekomst med bedre data Bruk av modeller Videreutvikling av klassifiseringssystem og nasjonale retningslinjer Fremmede arter Risiko* 27 % Ingen risiko 51 % * Innenfor gruppen "Risiko" representerer

13 Analyse av trender inkludert økonomisk analyse Hva er de viktigste påvirkninger og drivkrefter i vannområdet i dag? Hvem er de vesentlige påvirkerne? Trender og forventet betydning av endringer i naturfaglige ytre påvirkninger Kostnadsdekning av vanntjenester Foto: Jo H. Halleraker Reisaelva

14 Arbeidet med 15 samles i Vann-nett

15 Hvem gjør hva ift 15: Formelt vannregionmyndighetene (VRM) sørge for at karakterisering og risikovurderingen blir utført Fylkesmennenes miljøvernavdelinger en sentral rolle sammen med regionale sektormyndigheter jobbe fram et forslag til samlet risikovurdering, i nært samarbeid med vannregionutvalget. bidrag fra alle relevante sektorer, fagmiljøer og lokale vannområder Alle relevante data og vurderinger skal lases inn i Vann-Nett Forslag til risikovurdering med de underliggende analyser og data legges fram for VRU

16 BESL.-GRUNNLAG RAPPORTERING Av WFD 5 PLANPROSESS HØRING Når og til hva? PLAN PROGRAM VESENTLIGE SPØRSMÅL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM VEDTAK I FYLKESTING på høring innen utgangen av 2010 på høring innen utgangen av 2011 på høring innen 1. juli 2014 og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 LOKAL TILTAKSANALYSE OVERVÅKING KARAKTERISERING/ RISIKO KARAKTERISERING & RISIKO MILJØTILSTAND / KLASSIFISERING KLASSIFISERING

17

18 Brukermål og egnethet del av helheten For de vannforekomstene det er aktuelt: Badevannskvalitet Råvannskvalitet (trygt drikkevann) Jordvanning Stedsspesifikke kostholdsråd kan man spise fisk og skalldyr? Foto: Jo H. Halleraker Reisaelva

19 Utfyllende foredrag på Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Påfølgende foredrag om overvåking og klassifisering (A1-A3) Grunnvannsgruppa (B1) Vannkraft og SMVF (C5) Vann-nett (A5)

20 Takk for oppmerksomheten Foto: Jo H. Halleraker Reisaelva