God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.
|
|
- Even Mortensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 2
3 3
4 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4
5 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga omfattende (aktive) hydromorfologiske endringer til samfunnsnyttige formål. Eksempler på noen slike åpenbare SMVFer er skissert i sliden. 5
6 Miljømålet for en SMVF den økologien som er estimert til å være i vannforekomsten når alle realistiske tiltak er gjennomført! Resultatet av beste praksis, ingen absolutt størrelse, ambisjon avgjøres av de avbøtende tiltakene Effekten angis ved miljøindikatorer Opprettholde levedyktige bestander av nøkkelarter Sikre at sentrale deler av artsinventaret er tilstede Sikre tilnærmet naturlig artsmangfold Opprettholde definerte vandringsmuligheter for fisk Andre miljømål utover vannforskriftens krav: 6
7 Sikre tilstrekkelige forhold for vannrelaterte arter som fugl, amfibier m.v. Oppnå høstbart overskudd av fisk Oppnå attraktivt fiske 6
8 7
9 Settes for hver enkelt vannforekomst Tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand Vurderer realistiske avbøtende tiltak og miljøeffekten av disse Hvis alle realistiske tiltak er gjennomført: dagens miljøtilstand er GØP Fleksibelt: kan endres ved neste rullering av planen Trinn 1 - dagens miljøtilstand i vannforekomsten For å vurdere hvor langt det er mulig å komme med avbøtende tiltak må man ta utgangspunkt i dagens miljøtilstand og påvirkning i den enkelte vannforekomst. Dette skal være beskrevet som del av den gjennomførte karakteriseringen og en eventuell oppdatering som følge av klassifiseringssystemet. Trinn 2: Tiltakene vurderes ved å stille en rekke spørsmål, se de neste bildene. 8
10 Oppsummerende tabell: Trinn 1: Stadfeste påvirkningen Er det fysiske inngrepet tilstede og har inngrepet en vesentlig negativ effekt på miljøtilstanden? (Vannforekomst i risiko) Forslag til avbøtende tiltak fremmes (tiltaksbiblioteket), alle tiltakene vurderes videre Trinn 2: Spørsmål til tiltaksforslaget C. Er tiltaket allerede gjennomført og virker det etter hensikten? D. Er tiltaket praktisk gjennomførbart gitt de stedsspesifikke forholdene? E. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover bruken? F. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover miljøet? Trinn 3: Vurdere effekten av tiltakene H. Vil tiltaket føre til mer enn litt bedre økologisk tilstand når det vurderes sammen med andre tiltak? J. Finnes det andre grunner som kan påvirke gjennomføringen av tiltaket, f.eks. 1. prioritering sammen med andre tiltak, 2. uforholdsmessige kostnader, 9
11 3. andre grunner til hvorfor utsettelse eller mindre strenge miljømål kan rettferdiggjøres Disse vurderingene vil legges inn i Vann-Nett, som en egen SMVF-sjekk, uklart når. Punkt Det er uenighet om dette skal være med eller ikke. Innholdet her er ikke ferdig utviklet, men det vil bli det til miljømålene skal settes i Forvaltningsplanen. 9
12 10
13 Påvirkning: Vandringshindring for laks og sjøørret mellom viktige habitater: Flere tiltaksgrupper må vurderes, de henger sammen. Tiltak 1: Struktur eller mekanisme (fisketrapp, kulvert, transport) som gjør vandring mulig Tiltak 2: Tilstrekkelig vannføring til rett tid for at fisken skal kunne komme seg videre i ulike faser (gytevandring, smoltvandring) (Miljøbasert vannføring) Tiltak 3: Biotoptiltak for eksempel djupål Tiltak 4. for å hindre fisken i å gå i turbiner og vanninntak Tiltak 5: Sikre tilgang til nødvendige gyte- og næringsarealer oppstrøms Tiltak 6: Fisketiltak 11
14 12
15 Litt om hvilke aktører som er særlig aktuelle. Sektormyndigheter, sektorer og prosess mot forvaltningsplan. 13
16 Hva betyr kriteriet kaianlegg som utgjør mer enn 50 % av kystlinjen Kriteriet gir ikke mening dersom det ikke ses i forhold til noe. Foreslår at det må oppfylle begge kriteriene, altså både ha et areal mer enn 0,5 km2 og utgjøre mer enn 50 % av kystlinjen i vannforekomsten. Kystverket har ansvar for fiskerihavner. De vurderer å fjerne noen som ikke er i bruk lenger. De fleste større byhavner er kommunale eller interkommunale. 14
17 Mye de samme tiltakene som for håndtering av forurensede sedimenter. Kystverket foretar ikke mudringer med mindre det er gjort samfunnsøkonomiske vurderinger og miljøundersøkelser som skal ta omsyn til kravene både i naturmangfoldloven og vannforskriften. Andre tiltak enn de som står oppramset kan for eksempel være å deponere på land, bruke ulike tekniske løsninger for gjennomføring av mudringen og å planlegge mudringen med ulike tidsløp (eks så blir vedlikeholdsmudring gjennomført i snitt pr 20 år noen steder kanskje man skal planlegge med lengre perspektiv?) 15
18 Forslag fra konsulent, Kystverket er ikke enige. Hovedtiltak her vil være miljømudring. Når miljøgiftene er fjernet kan det være aktuelt med andre tiltak. Andre tiltak: Tiltak å sette ut kunstig rev er ganske meningsløst, og kanskje i strid med vannforskriften, med mindre det har vært naturlige rev i området tidligere. Hovedutfordringen er miljøgifter, men disse tiltakene er konsentrert rundt biomasse. Tiltakene som bør settes inn bør jo kunne løse problemet (som her er miljøgifter) og ikke bare øke biomassen. Når en så har fått et bedre naturgitt grunnlag kan man ev diskutere å sette ut persienner eller andre tiltak for å øke biomassen. Øker overflaten 16
19 Aktuelle tiltak: PET- gunstig substrat Kan videreutvikles for montering på kaifronter (langs kai under fenderverk) 16
20 Hovedtiltak her vil være miljømudring. Når miljøgiftene er fjernet kan det være aktuelt med andre tiltak. Når en så har fått et bedre naturgitt grunnlag kan man ev diskutere å sette ut persienner eller andre tiltak for å øke biomassen. Konklusjon: Forurensede sedimenter er foreløpig en større utfordring enn SMVF for miljøtilstanden rundt havner. 17
21 Disse skal inn i tiltaksbiblioteket, sammen med flomsikringstiltak. Må avklares nærmere. NVEs jobber med å ivareta naturmangfoldloven og vannforskriften når vi gjennomfører flomsikringstiltak. Bl.a. på en slik måte at elva får større plass til å renne naturlig. Na må vi i stor grad ivareta dette når det er aktuelt å rydde opp i flomområder eller sikre områder, fordi flomsituasjonen har gjort kapasiteten til å gjennomføre rene miljøtiltak dårligere. Det er mulighet å få tilskudd til slike tiltak. 18
22 Revisjonsgjennomgangen vil gi noen føringer her. Vassdrag som ikke prioriteres vil ikke få mer vann, men de kan fortsatt oppnå GØP med tiltak etter standard naturforvaltningsvilkår. GØP er stedsspesifikk. Metoden som beskrives i vanndirektivet og vannforskriften er såpass vanskelig at tiltaksmetoden er tatt i bruk som en alternativ metode. Ulik forståelse for hva GØP innebærer. Den kan være veldig bra noen steder, mindre bra andre steder. Det er avhengig av hva man legger til grunn som førtilstanden, og den er bl.a. avhengig av skala/størrelse på vannforekomsten. Definisjonen av GØP 19
23 Målet er fortsatt GØP, men det kan nås i 2027 eller 33. Intensjonen er at revisjonsgjennomgangen vil føre til at saksbehandlingstiden i NVE og OED blir raskere, men det er vanskelig å si noe helt konkret om dette foreløpig. (eks. engangsutsetting av rogn, biotoptiltak?) 20
24 Der de nasjonale føringene konkluderer med at samfunnsnytten er viktigere enn miljøhensyn, for eksempel de vassdragene som ikke blir prioritert i den nasjonale revisjonsgjennomgangen. Det vil likevel være mulig å gjøre tiltak etter standard naturforvaltningsvilkår, som gjør at disse ikke nødvendigvis blir unntak. Mindre strengt miljømål (vannforskriften 10) kan være aktuelt der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Videre skal det vurderes om de miljømessige eller samfunnsmessige behov som påvirkningen (virksomheten) tjener, kan oppfylles på andre måter som er miljømessig gunstigere. Bekker nedstrøms bekkeinntak (der det ikke finnes vann eller realistiske, avbøtende tiltak) kan være et eksempel på vannforekomster der det kan vurderes å søke om mindre strenge miljømål. Der det ikke finnes økosystem, for eksempel der vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt deler av året. Eksempler kan være nedstrøms bekkeinntak eller der det viser seg å være uforholdsmessig dyrt å bygge en fisketrapp sammenlignet med fordelen dette ville gitt. 21
25 22
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerVannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker
Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerNVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene
NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt
DetaljerFysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster
Kurs om vanndirektivet 15.-16. september 2010, Trondheim Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold Fysiske påvirkninger Vannkraft
DetaljerVannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerFristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester
Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen
Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerTiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.
Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms
Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200701120-45 Arkiv: 322 Deres dato: 01.07.2014 Deres ref.: 14/4180-3 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til utkast
Detaljer2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200700130-59 Arkiv: 322 Deres dato: 23.06.2014 Deres ref.: 2014028506 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til vannforvaltningsplan
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerNVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring
Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Vår dato: 16.04.2015 Vår ref.: 200705515-60 Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Einar Kristiansen 22959620/gek@nve.no NVEs uttalelse til
DetaljerFigur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.
7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta
DetaljerSiste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim
Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim 19.11.08 Jo H. Halleraker, DN Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater
DetaljerMiljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden
Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden 2016-2021 Anders Iversen (Miljødirektoratet) 15. oktober 2013 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Miljømål og unntak - oversikt
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland
Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201003630-34 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: saksnr. 14/9546-6, løpenr. 39623/14 Saksbehandler: Inger Staubo
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil
DetaljerMiljømål for vatn med fysisk påverknad
Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
DetaljerHavner - regionale vannforvaltningsplaner
Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense
DetaljerVerktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,
Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, 27.08.08 Jo H. Halleraker, DN, Anja Skiple Ibrekk, NVE, og Steinar
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917
DetaljerFysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)
Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tor Simon Pedersen Bent Braskerud Anja S. Ibrekk Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerVanndirektivet hjemme og ute
Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerNVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat
NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet
DetaljerHøring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane
VRM Sogn og Fjordane E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Att.: Merete Farstad Dato:
Detaljer6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse
6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerPåvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover
Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover Høringskonferanse Sogn og Fjordane 23.mai 2019 Stein Wisthus Johansen og Jan Sørensen KV/NVE Vannkraft - påvirkning Kilde: Vann-nett
DetaljerMiljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010
Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko
DetaljerMiljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning
Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann
DetaljerArbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell
Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag 04.11.16, Scandic Lerkendal Hotell Godkjenningen av regional vannforvaltningsplan Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram ble vedtatt av fylkestingene
DetaljerHvem som har bidratt 2
1 Hvem som har bidratt 2 Stor forskjell mellom de to planperiodene. I hver vannregion er nå alle VO med. Sist hadde en VR bare en eller to VO med respektive tiltaksanalyser å forholde seg til. Det VRM
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5214 Klassering: K70/&13 Saksbehandler: Linn Aasnes HØRING AV
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerMiljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli
Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerVannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5
Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påv Vannregion Rev.ID Vassdrag/ revisjonsobjekt Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj.
DetaljerMiljøforvaltningens sektoransvar
DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerVannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa
Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til regional vannforvaltningsplan
1 Vannregion Vest-Viken v/buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Deres ref.: Saksbehandler: Vår ref.: Dato: Runar M. Rueslåtten Sak : 201400090 19.12.2014 Doknr: 1 Arkiv-071 Høringsuttalelse
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerVannforskriften 12. Miljøringen, 21.11.2012. Anne Stoltenberg, Klif
Vannforskriften 12 Miljøringen, 21.11.2012 Anne Stoltenberg, Klif Vannforskriften 12 Forurensningsloven 11 Inneholder materielle skranker, begrenser skjønnet vårt etter forurensningsloven. Må vurdere om
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerMiljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015
Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene
DetaljerRØSVIKRENNA BORG HAVN
RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
Detaljer.Biff. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård / O 561
. Fylkesmannen I Troms Romssa Fylkkamánni Aa raw! 32115 -~ we.biff _ j l< e/jlf' Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 10.05.2017 2016/1984 - O 561 Per Olav Aslaksen 77 64 22
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord NVEs Regionkontor Region Nord dekker vannregionene Nordland, Troms og Finnmark -Vassdrag
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...
DetaljerTiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplan. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto:
Tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplan Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto: Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Sunnfjord vassområde, Førde 5. juni 2013 Frist
DetaljerHøringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan
Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Trondheim, 04.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14528 Saksbehandler: Martine Bjørnhaug Høringsuttalelse
DetaljerI det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.
I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett glemme HVORFOR vi holder på med dette: det er
DetaljerSektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser
Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning
Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4
DetaljerHøringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion
Møre og Romsdal fylke - Vassdragsforvaltning Fylkeshuset 6400 MOLDE Vår dato: 22.12.2014 Vår ref.: 201101141-63 Arkiv: 322 Deres dato: 23.06.2014 Deres ref.: 42876/2014/S00 Saksbehandler: Inger Staubo
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Innhold 1. Innledning... 3
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerFølgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:
Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan
DetaljerVANN FRA FJELL TIL FJORD
VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av
DetaljerVANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE
VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE Agenda Godkjente forvaltningsplaner og vannkraft Eksempelsaker (revisjon, innkalling) Omtale av miljømål i revisjonene Veien
DetaljerVannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?
Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
Detaljer3.5 Prioriteringer i planarbeidet
3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet
DetaljerSammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold
DetaljerAU-vannregion Trøndelag, VisitNamdalen
AU-vannregion Trøndelag, 24.05.17 VisitNamdalen 01/17: litt repetisjon Vannforskriften er sektorovergripende og omfatter alt vann Vi setter miljømål for alle vannforekomster Miljømål = minimumstilstand
DetaljerHelhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
DetaljerNå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften
Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen
DetaljerHelhetlig vannforvaltningsplan for Troms
Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer
DetaljerRegional forvaltningsplan for vannregion Troms
Regional forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021 Gunnar Davíðsson, leder Vannregionutvalg Troms Troms fylkeskommune/vannregionmyndighet i Troms Mål: 1. Godt vannmiljø. 2. Beskytte. 3. Forbedre.
DetaljerInnkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014
Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset
Detaljer1.3 Når skal medvirkning skje?
1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Vest-Viken
Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201000554-66 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: 2014/2367-2 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til
DetaljerUttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann
Arkivsak: 201501215-54 Arkivkode:---/K54 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Mari Haugene Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 2015-2019 09.12.2015 58/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning
DetaljerVannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle
Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Trøndelag Bendik Halgunset Trøndelag fylkeskommune Vannforskriften: unngå forringelse! Regional vannforvaltningsplan
DetaljerHøringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:
Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet
DetaljerPerspektiver fra forvaltninga
Perspektiver fra forvaltninga Seminar om situasjonen i Sautso, Alta 30.-31.1.2019 Jarl Koskvik Miljødirektoratet Si litt om: - Muligheter for miljøforbedringer i regulerte vassdrag - Ansvarsfordeling i
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,
DetaljerForventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner
Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner 9.10.2015 Malin Fosse & Dypdykk Tor Simon Pedersen i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Den nye
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster:
Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster: Utpeking, fastsetting av miljømål og bruk av unntak Foto: Jo Halvard Halleraker www.vannportalen.no 1 Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster:
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerBotngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift
Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
Detaljer