Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Transkript

1 Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, Jo H. Halleraker, DN, Anja Skiple Ibrekk, NVE, og Steinar Sandøy, DN

2 Miljømål for SMVF Miljømål for SMVF er definert som godt økologisk potensial (GØP) og minst god kjemisk tilstand Det økologiske miljømålet for SMVF er ikke en fast størrelse samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. En eventuell oppdatering hvert 6. år. justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen God kjemisk tilstand etter gitt klassegrense aksepteres ikke! mer forurensning i SMVF

3 Beskrivelse av miljømål Beskrives med de parametre som er tilgjengelige biologiske, hydromorfologiske og/eller fysisk-kjemiske elementer Mest mulig likt naturige vannforekomster (% av antatt opprinnelig fiskeproduksjon) Må være egnet for overvåking evaluere måloppnåelsen Eksempler habitatforhold som gir grunnlag for høstbare fiskebestander sikre tilstrekkelige vandringsforhold for stedegne fisker sikre forhold som gir selvreproduserende stamme av innlandsørret opprettholdelse av bunndyr i elva

4 Involverte - SMVF Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner utrede premissene for miljømålene (forskift 22). Selve miljømålene for SMVF skal utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget med innspill fra den regionale referansegruppen (forskrift 24).

5 Skisse for å finne godt økologisk potensial (regionalt) Trinn 1: Dagens tilstand Trinn 2: Vurdere realistiske tiltak Lokal tiltaksanalyse Trinn 3: Vurder økologisk effekt av tiltakene Trinn 4: GØP beskrives som effekten av tiltakene

6 Naturlig eller endelig SMVF ift fysiske inngrep Nei Er det omfattende fysiske inngrep til samfynnsnyttig formål? Ja Er det tvil om VF er sterkt modifisert? Ja Nei Er dagens tilstand lik god økologisk tilstand (klassifisering)? Nei Ja Kan god økologisk tilstand oppnås med realistiske tiltak? Ja Nei VF er naturlig VF er sterkt modifisert

7 Klassifisering hydromorfologi - innsjø Fiskesammensetning og fiskeproduksjon ift naturlige forhold Tabell 2. Vurdering av sannsynlige endringer (i %) produksjon av innlandsaure som følge av hydromorfologiske endringer. Tilstandsklasse i VRD Tilstandsklasse i Sannsynlig reduksjon i fiskeproduksjon (%) aurekategorisystemet Svært god Ikke påvirket bestand ~ 0 God Moderat eller lite påvirket bestand 1-25 % Moderat Betydelig redusert bestand 25 % - 75 % Dårlig Betydelig redusert bestand > 75 % Dårlig Truet bestand Meget dårlig Tapt bestand

8 Klassegrenser hydromorfologi i elver Fiskesammensetning og fiskeproduksjon ift naturlige forhold Tabell 1.Vurdering av sannsynlige endringer (i %) i smoltproduksjon av laks og aure eller produksjon av innlandsaure i elver som følge av hydromorfologiske endringer i forhold til VRD. Tilstandsklasse i VRD Sannsynlig reduksjon i produksjon Kategorier i laksesystemet Høy ~ 0 % God 5-25 % Moderat 25 %- 75 % Betydelig redusert ungfiskproduksjon Dårlig > 75 % Truet eller sårbar bestand Meget dårlig Tapt bestand

9 Noen åpenbare SMVFer - innsjø Innsjø/magasin Elver som endrer karakter til magasin oppdemmes mer enn 10 m til eller blir til innsjøer større enn 0,5 km 2 Innsjøer som oppdemmes mer enn 10 m til innsjøer større enn 0,5 km 2 Magasiner som tappes ned regelmessig mer enn 10 m vinterstid

10 Noen åpenbare SMVFer - elv Tørrlagte elvestrekninger (eks. nedstrøms bekkeinntak ned til et urørt samløp som utgjør minst 33 % av samlet feltareal) Elvestrekninger nedenfor helårsmagasiner (overløp/ flom forekommer et år i blant) Betydelig elvekanalisering som endrer naturlig substrat og/eller planform (utretting) over 50% eller mer av samlet lengde på begge sider (dvs 100% av en side, for eks ved veiutfylling) Dammer og andre store unaturlige vandringshinder (> 20 m demning) på vassdragsstrekninger med tidligere fiskevandring (gjelder forekomsten oppstrøms dammen/ hinderet)

11 Noen marine eks på åpenbare SMVFer Havneområder hvor stranden er ombygd til kai (over 0,5 km2) Poller og fjorder hvor terskelen har blitt sprengt vekk eller bygd opp og endrer vannutskifting vesentlig Farleder som regelmessig mudres opp for å sikre skipstrafikk

12 Lokal tiltaksanalyse felles for alle VF Gjennomgang av dagens tilstand ift gjennomførte tiltak - vassdragsvis Forekomstens historikk tatt fra beskrivelse av vassdrag, regulering og historiske tiltak Naturlig tilstand ref (..) 1969 Lakseførende opp til XXXXXX Naturlig sammensetning for Vanntype EZZ Tilstand før regulering påbegynt 1979 Laksen sterkt redusert Bunndyr og ph data viser sterk forsuring Kalking innført 1985 Laksen stabilsert nedenfor kraftstasjon Sist studert 1998 Liten laksebestand tross økt ph Følsomme arter tilbake ( Raddum indeks W W) Kalking opphørt 2006 Ikke undersøkt siden Dagens tilstand Laksen registrert bare til YYY. Vassdrag klassifisert som truet laksebestand ( Kat ) Er økologisk effekt av tiltak tilstrekkelig evaluert? Har tilstanden stabilisert seg?

13 Lokal analyse av kostnadseffektive tiltak For hvert aktuelt tiltak vurder Økologisk effekt (antatt) Grader negativ konsekvens for bruk Kostnadseffektivitet Virkemidler tilgjengelig? Foreslå kostnadseffektive tiltak Omsett forventet økologi Fra Glover m. fl. (2006)

14 Hva med tiltak som går (vesentlig) ut over bruk? Utarbeides som mulige scenarier i den lokale tiltaksanalyse, der også tiltak som går ut over bruken inngår Estimere miljøgevinst ift brukstap Vanskelig lokalt å vurdere hva som er vesentlig ut over bruk Bidrar ift vurdering av tiltak i nærmeste planfase som kan erstattes/optimalisers av tiltak som påvirker bruk Innspill til f.eks. revisjonsprosesser Forslag til langsiktig mål dersom virkemidler kommer på plass Inngår ikke i GØP, dersom virkemidler (eller frivillighet) ikke foreligger

15 Innhold i lokal tiltaksanalyse for SMVF Skal sikre at alle relevante tiltak er vurdert og dokumentert Også de uten tilgjengelige virkemidler Gjøre prosessen etterprøvbar og transparent Ender opp i forslag til miljømål pr VF og evt revurdering av kandidatene til SMVF Danne grunnlag for GØP i forvaltningsplanen (der virkemidler er tilgjengelig i planperioden) å utfordre ansvarlige sektormyndigheter til mer detaljerte utforming for iverksetting av tiltak

16 Hva er grense for vesentlig negativt for bruken? Dere får trolig ikke nye klare rikspolitiske retningslinjer ift vesentlig vurderingene Bruk/sammenlign med relevante eksisterende samfunnsvurderinger Nødvendige tiltaket skal ikke være vesentlige negative ift Landbruksarealer - matproduksjon Energiproduksjon GWh/år, effekt? Flomfare økt potensielt skadeomfang Veier, jernbane transport, reisetid, sikkerhet Havner skipsanløp Tettsteder - Kulturminner - kulturarv

17 GØP det regionale miljømålet for hver SMVF Fastsettes basert på en helhetsvurdering Vesentlig vurderingen gjøres regionalt! Ift virkemidler og frivillighet Med utgangspunkt i forslag til miljømål for hver VF Regionale og nasjonale samfunnsføringer trekkes inn MØP GØP DØP Ingen tiltak Tilstrekkelig tiltak? Alle tiltak

18 Mer om SMVF og fysiske inngrep Det jobbes med en samlet veiledning om dette og omsette/ oppdatere eksisterende + supplere Karakterisering Tiltak Overvåking Forvaltningsveileder Link til sentrale dokumenter Høring av hovedelementene tom ca 20. sept Egen workshop i oktober om SMVF, miljømål/ tiltak

19 Oppsummering verktøy/holdepunkter for SMVF Lista over åpenbare SMVFer Relevante økologiske klassegrenser ift hydromorfologiske inngrep Klar til bruk 15. sept Skjematisk gjennomgang av aktuelle tiltak Basert på tiltaks-idèbanken i tiltaksveilederen og Multiconsult rapport Eksempler på miljømålsformuleringer Tydeliggjøring av hvem som forventes å bidra Sunn fornuft, forvaltningens skjønn og erfaringer med vassdragsmiljø.

20 Vi (og resten av Europa) venter spent på hvordan SMVF-gåten i praksis blir løst

21 Vesentlig negativt ift eks. vannkraft Hva som er «vesentlig negativt» må vurderes i hvert enkelt tilfelle bl.a. ift. Å se flere vassdrag og reguleringer i samme region under ett. At noen vassdrag har større naturverdier og øvrig samfunnsnytte enn andre der en kan akseptere mer krafttap At potensialet for å kompensere negative konsekvenser ift småkraft og andre O/U-muligheter. Klimaendring mer tilsig ift miljøtiltak Et omforent system for verdisetting av vassdrag bør utvikles til bruk i slike saker OEDs retningslinjer for småkraftsaker Revisjonsveileder (neppe klar tidsnok ift høstens forvaltningsplaner ut på høring)

22 Miljøkvaliteter ift annen samfunnsnytte - forslag

23 Eksempel på fysiske inngrep som kan SMVF Bakkeplanering Vannkraftregulering Forbygning Urbanisering Tid Vannføring etter urbanisering Vannføring før urbanisering