Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Transkript

1 Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tor Simon Pedersen Bent Braskerud Anja S. Ibrekk Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

2 Om hydromorfologi Hydromorfologiske egenskaper ( 3 i vannforskriften) : Vannmengde variasjon i vannføring og vannstand bunnforhold vannforekomstens fysiske beskaffenhet Hydromorfologiske kvalitetselementer: Skal overvåkes og benyttes som støtteparametere i klassifiseringen

3 Fysiske belastninger (Kap 6 i karakteriseringsveilederen) Endring av hydrologisk regime Morfologiske endringer 1. Uttak (landbruk, husholdninger, industri) 2. Vannkraftsanlegg (dammer, overføringstuneller, effektkjøring, temperaturendringer, vannstand) 3. Fiskeoppdrett (inkludert settefiskeanlegg) 4. Kjølevann 5. Landbruksaktiviteter (ny jordbruksmark) 6. Endret salinitet i fjorder pga regulerte vassdrag 1. Landbruksaktiviteter 2. Byutvikling og industrietablering 3. Flomforbygning 4. Vei, jernbane, flyplassbygging (kulvert, gjenfylling) 5. Regulering (dammer) 6. Kai/molo/mudring/utfylling, sprengning av terskler

4 Vandringshindringer - Jernbaneverket

5 Miljøansvar i samferdselssektoren miljøforbedrende tiltak uten å ødelegge for bruken

6

7 Om fysiske inngrep og kriterier for SMVF Vesentlig endringer i hydrologisk regime, morfologi og/eller andre fysiske forhold. Inngrepet fører til dårligere enn god økologisk eller god kjemisk tilstand. Uforholdsmessige kostnader og uakseptable tekniske eller samfunnsmessige rammer for å tilbakeføre vannforekomsten til god tilstand. NB! Ikke alle fysiske inngrep er SMVF! Samfunnsnytten av inngrepet avgjør om tilpassede miljømmål skal gjelde!

8 Viktigste påvirkningsfaktor fysiske inngrep Elv, antall Innsjø, antall N 50 % H 18 % N 55 % H 16 % A 9 % A 6 % P 23 % P 23 % Elv, lengde H 2 % N 36 % Innsjø, areal Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF - 17 % av antallet) vannkraft (> 2000 VF) Vandringshindre ikke fullstendig kartlagt (før 2007) N % A 7 % P 20 % P 17 % A 7 % N= H 40 %

9 Energiproduksjon - Det hvite gull ca 2200 SMVF i ferskvann (Norge) Norge ca 20 % av vannkraft i Europa Energiproduksjon viktigste årsak for kandidater til SMVF (majoriteten av de 17 % SMVF i innsjø/elver)

10

11 Kanalisering og bekkelukning i jordbruket

12 Havner, moloer

13 L L L B B B B Eksempler på SMVF E Oppdemming av elver (vandringshinder) E Endring av våtmarksområder E Regulering av innsjøer og magasiner E Endringer i vannføring E Endring i isforhold (islegging) E Fysio-kjemiske endringer (eks. ph, turbiditet etc) Andre fysiske endringer som kanalisering, erosjonsog flomsikringstiltak, bekkelukkinger. Nedbørfelt med bymessig bebyggelse og landbruk Infrastruktur havner, moloer E = Energiproduksjon B = By L = Landbruk

14 Prosessen i 4 faser 1. Foreløpig SMVF utpekt ved fysiske kriterier (er gjort hele landet). Flere fysiske inngrep (f.eks. vandringshindre/kulvert) skal vurderes i utvalgte vannområder i Kandidater til SMVF utpekes ved økologiske vurderinger (for utvalgte vannområder i 2007, andre VF innen 2010). Vannforekomster som likevel har god økologisk tilstand (med overkommelige tiltak) går fra SMVF til naturlige. 3. Endelig utpeking av SMVF i forvaltningsplan (for utvalgte vannområder i 2008, andre VF innen 2014). De som ikke lar seg forbedre uten vesentlig negativ virkning på samfunnsnyttig formål. Både naturfaglige og samfunnsøkonomiske vurderinger. 4. Vurdering og vedtak ved sektormyndigheter kontinuerlig. NB! (Veiledningsmaterialet må leses på tvers for å få oversikten!)

15 Trinn 1 bruk av fysiske kriterier (karakterisering) Reguleringshøyde magasiner: årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. Det åpnes for skjønn ved mindre regulering. 3 m 5 m 85 Tvilstilfel ler Klart SMVF Antall registrerte magasin

16 Fysiske kriterier (trinn 1) - minstevannføring Minstevannføring Q95 alminnelig lavvannføring > Q95: Kun unntaksvis SMVF < Q95: Faglig vurdering, økologi < 20% av Q95: Alltid SMVF % av Q 95 =Alltid SMVF Streamflow (m 3 /s) Q 95 1 Faglig økologisk vurdering Exceedence Frequency (%) Q 95 = den verdien vannføringen er større enn i 95 % av tiden (i uregulert tilstand)

17 Fysiske kriterier forts. Elver oppdemmet til innsjø med > 0,5 km 2 vannflate. Kunstig endring av vannstand på mer enn 50 cm i et våtmarksområde (både innsjø og elv). Endret turbiditeten fra klare forhold (< 0,5 FTU) til turbide forhold (> 2,0 FTU) i (lakseførende) vannforekomster. Endring i hydrologisk belastning (HB) med en faktor på minst 5

18 Fysisk kriterier andel fraført vann Vannforekomsten nedstrøms bekkeinntaket er sterkt modifisert til neste hovedsamløp eller når arealet nedstrøms bekkeinntaket utgjør ca 75% av det totale feltarealet. 25% 75 % Takrenne

19 Fysisk kriterier forts. Naturlig middel flomvannføring ikke lenger opptrer oftere enn hvert 20.år på grunn av oppstrøms regulering. Når en elvestrekning som normalt er islagt ikke lenger har vanntemperaturer under +1º C. Eller vesentlig endret sommervannføring (Lakseførende) vannforekomster der gjennomsnittlig ph bli redusert med mer enn 0,5 til under ph 5,5 på grunn av overføringer oppstrøms. Andre kriterier for mer tolerante arter ph 5,0

20 Fysisk kriterier endret arealbruk Kanaliserte elvestrekninger sterkt påvirket med > 1 km eller der endringer er gjort på minst 50% av summen av lengden på begge elvesider. I bekkefelt som har mer enn 50% av samlet areal urbanisert eller mer enn 50% av elvenettverket sterkt påvirket av inngrep som for eks. rør og kulverter, endring av ruhet, vegetasjon og substrat osv. Gjelder for eksempel bebyggelse og landbruk.

21 Trinn 2 økologiske vurderinger Bekrefte eller endre avgrensningen av SMVFene Oppdatere risikovurdering fra risiko, mulig risiko, ingen risiko for ikke å oppnå god status i Redusere mulig risiko klassen. Ta inn eventuelt nye SMVF Må være minst mulig risiko!

22 Økologiske kriterier vegetasjon/alger Vegetasjonstyper har blitt borte i eller langs vannforekomsten Vesentlig endret begroing av vannvegetasjon, alger, bakterier etc. i vannforekomsten Økt eutrofiering eller oligotrofering som følge av fysiske inngrep

23 Økologiske kriterier - bunndyr En eller flere indikatorarter har blitt borte Art- eller artsgruppesammensetning eller tetthet/utbredelse av bunndyr er betydelig endra Bestandskarakteristika vesentlig endret eks. utviklingen av livsstadier vesentlig endret pga endret temperaturforhold eks. årsklasser som mangler for elvemusling

24 Økologiske kriterier - fisk Bortfall av kontinuitet, vandringsmulighet Endret arts- eller bestandssammensetning en eller flere fiskearter forsvunnet, introdusert eller har betydelig endra tetthet. har redusert bestandsstatus størrelsen på eller produksjon av voksen fisk er betydelig endra eks. storlaks/smålaks vesentlig redusert fangst produksjonspotensiale

25 Noen begrep fra Vanndirektivet Betydelig ugunstig effekt:.influert av de samfunnsøkonomiske prioriteringene nasjonalt. (forsyningssituasjon) Generelle miljøforhold (Kyoto) Målsetninger om fornybar-andelen Uforholdsmessig dyrt:.det kan være riktig å ta med inn samfunnsmessige forhold inn i vurderingen

26 Vannkraft og sterkt modifiserte vannforekomster Arbeid med revisjoner av eksisterende konsesjoner sentralt Økologisk potensial Tilpassede miljømål (Lokalitetsspesifikke) Ingen generell klassifiseringsgrense Utelukke de tiltak som har betydelig ugunstig effekt på bruken av vannforekomsten (vesentlige produksjonstap) ikke teknisk gjennomførbare MØP GØP DØP Ingen tiltak Tilstrekkeli g tiltak? Eksempel på tiltak: Habitatjusteringer Fisketrapp Utsetting av rogn, ungfisk Miljøbasert vannføring Alle tiltak

27 Eksempel på kostnadsffektive tiltak Fra Glover m. fl. (2006)

28 Under arbeidet med tilak: Steg 1: Utsiling av urealistiske tiltak Ut med tiltak som ikke er gjennomførbare teknisk Vesentlig negativ effekt for bruken av vannet f.eks. forsyningssituasjonen mhp på vannkraft (Skarbøvik et. al 2006).eller for miljøet generelt (kullkraft i stedet for vannkraft etc.)

29 Steg 2: Økologisk effekt av tiltaket Effekten av tiltak(ene) estimeres Basert på erfaringer fra liknende inngrep i sammenliknbare vannforekomster (vedlegg 2 og Glover et. Al 2006) Skjønnsmessige vurderinger der ikke annet er mulig

30 Steg 3: Miljømål for SMVF Miljømålet godt økologisk potensial den økologien som er estimert til å være i vannforekomsten eller vassdraget når alle tiltak (og kombinasjoner av tiltak) som ikke har vesentlige konsekvenser for vannbruken er gjennomført! Godt økologisk potensial (GØP) Resultatet av Beste praksis, miljømålet er ingen absolutt størrelse, ambisjon avgjøres av de avbøtende tiltakene Lokalitetsspesifikk, egne mål for hvert tilfelle Kan angis ved miljøindikatorer (fisk, bunnvegetasjon, vårfluer) der det er mulig

31 Steg 4: Unntak fra miljømålet GØP Når GØP blir for dyrt! Type unntak 2x6 år utsettelse av frist for måloppnåelse Mindres strenge miljømål (MSM). Kan innebære uendret miljøtilstand i vannforekomsten

32 Fysiske inngrep som fører til SMVF Svært god naturtilstanden God små avvik Moderat moderate avvik Dårlig betydelige avvik Svært dårlig alvorlige avvik Tiltak Nødv tiltak svekker bruken vesentlig (for eksempel tapt vannkraftproduksjon)

33 Oppsummering fysiske inngrep og SMVF Husk at mange fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål trenger ikke være SMVF Selv VF med store fysiske inngrep kan være en naturlig vannforekomst Miljømål = minst god miljøtilstand Godt økologisk potensial (GØP) Resultatet av Beste praksis, miljømålet er ingen absolutt størrelse, ambisjon avgjøres av de avbøtende tiltakene Lokalitetsspesifikk, egne mål for hvert tilfelle Uforholdsmessig dyrt = unntak mer enn SMVF