Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Transkript

1 Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

2 Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering etter skade tar laaang tid uten hjelp Reparasjon gir ikke tilbakeføring - men en ny tilstand

3 Hvorfor så sårbart? Vassdraget er sum av: Nedbør Mengde og innhold Nedbørfelt Størrelse, grunnforhold og vegetasjon Menneskers aktiviteter Utslipp, regulering, utfylling, kanalisering, osv

4 Vassdrag er todimensjonale Vektororientert: Retningsbevegelse Tilførsler bringes videre Sperringer virker én vei Uendelig avstand mellom vassdrag Selv om fysisk avstand er svært liten

5 Mangfold øker nedstrøms Størst biomangfold nederst i vassdraget Nedbørfelt i Agder: Næringsfattige øverst Rikest nær kysten Mer utslipp nederst Også problemene øker nedstrøms

6 Artene lever farlig Endring i vannkvalitet eller fysiske inngrep kan føre til at Enkelte arter dør ut eller blomstrer opp Konkurranseforhold og dominansforhold endres

7 Inngrep som kan endre økosystemet Sur nedbør Gjødsel og kloakkavløp Industriutslipp Fyllinger med svovelrik stein Kanalisering Overdekking Dammer og kulverter

8 Hva slags undersøkelser finnes? Type Resipientundersøkelser utslipp fra jordbruk og tettsted. Lokale Kvalitet Vannkraft før- og etter Økende Samla plan Tiltaksorientert overvåking - Inventering, 80-tallet. Hele landet Konkrete problem. Eksempel: Otra Varierende, hoveds. vannkvalitet, bakterier O+verflatisk, men mange vassdrag Ofte god Forsuring og kalking regelmessige, lange serier God, økologisk bredde FoU-undersøkelser problemrettet, program, utdyping av overvåking Oftest høy

9 Kunnskap avtar med artenes størrelse Vi vet lite om: Bakterier, sopp litt mer om alger Vi vet litt mer om: Insekter, krepsdyr, snegler, muslinger Vi vet en god del om fisk Som lever av nevnte smådyr..

10 Fisk er en god miljøindikator Fisk (særlig laksefisk) er følsomme for endringer i fysisk og biologisk miljø. Avgjørende for en fiskebestand: God vannkvalitet til enhver tid Potensiale til formering (gyting oppvekst) Åpne vandringsveier Mat, mengde og kvalitet Konkurranse med andre fiskearter Mulighet for å bli spist (f. eks av gjedde)

11 Fiskeartene har ulik toleranse??? Vanlige arter i Aust-Agder: Laks, bleke: Svært sårbare, trenger friskt, rennende vann. Større vassdrag Sjøørret: Samme krav som laks, men mer tolerant for surt vann. Store og små vassdrag Innlandsørret: Abbor: Samme krav, trenger ikke rennende vann

12 Faktorer som gir dårlig tilstand Forurensing - begroing, redusert oksygen Forsuring vannet blir giftig Vandringshindere reduserer leveområdet kulvert, lukking, oppdemming Kraftutbygging mange effekter Endret vannføring, vandringshinder Innførsel av nye arter omfattende problem

13 21 fiskearter i Aust-Agder Opprinnelige arter: Kaldt, næringsfattig vann Få arter sammen Nykommere : Næringsrikt vann, tåler varme Trives med flere arter sammen

14 Hvor? Aure Suter Abbor Gjedde Røye Ål

15 Krypsiv Stort problem i alle Sørlandselvene Kartlagt i Otra, Tovdalselva og Nidelva Årsak ikke endelig klarlagt Kraftregulering Klima Langtransportert N? Otra i Valle. Foto: Tor Kviljo

16 Elvemusling Har vært vanlig Nesten utdødd Restbestand funnet i kystvassdrag i Risør, Tvedestrand, Arendal og Birkenes Kan bli 200 år gammel Avhengig av fisk - parasittisk larve Sårbar for graving, forsuring, tilslamming Foto: Bjørn Meidell larsen Foto: Frode Kroglund Kilde: Handlingsplan for elvemusling

17 Tiltak- lokalt ansvar Forurensning begrense og rense Bebyggelse, industri: hindre farlige stoffer, rensing Jordbruk: begrense avrenning, omtenksom gjødsling og grøfting, kantsoner, Vandringshindere: kartlegge åpne, bygge om, lage forbipassering Nye arter: Informasjon, oppsyn, fjerning (?)

18 Tiltak - storsamfunnet Kraftutbygging: innpasse økologisk kunnskap i planlegging Tilbakeføre tidligere inngrep (eks: Nidelva) Forsuring: Kalking et vedvarende tiltak Krypsiv: Kort sikt: klipping, oppgraving Lang sikt: systemtiltak