Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Transkript

1 Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012

2 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert Floskler og munnhell eller begreper med innhold? Økosystembasert Spør fisken! Helhetlig Følge nedbørfeltene Ferskvann grunnvann kyst Etatene jobber sammen - vi har en plan Kunnskapsbasert Kjenne påvirkninger og sumeffekter Kjenne tilstand - klassifisering

3 Dreining fra utslippsbasert til økosystembasert forvaltning krever mer kunnskap om vannforekomstene SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Foto: Marianne Gjørv

4 Karakterisering Hvorfor må vi karakterisere Hva er karakterisering

5 Hvorfor karakterisere? Vurdere om miljømålet vil være oppfylt i 2021 Få et bilde av forholdene i vannforekomstene Identifisere påvirkninger og behov for tiltak Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig

6 Trinnene i karakteriseringen Inndeling i vannforekomster Grunnenheten, slå sammen, samme vanntype, belastning,risiko Kategorisere innsjø, elv, kystvann, grunnvann, SMVF Typifisere Identifisere påvirkninger Vurdere miljøtilstand Risiko for ikke å nå målene

7 Inndeling i vannforekomster

8 Kategori - Sterkt modifiserte vannforekomster

9 Sætertjernet Bindingsvann Langen Vågsvannet Mjær Sæbyvannet Storefjorden Vanemfjorden Grepperødfjorden Tot-P (µg/l) Typifisere Inndeling av vannforekomster i grupper Fysiske kriterier Økoregion, hoh, størrelse, dybde Kjemiske kriterier Ca, humus, partikler Tot-P 15 Forenkler fastsettelse av natur- /referansetilstand Forenkle fastsettelse av miljømål alle innsjøer av samme type har like miljømål

10 Påvirkninger og effekter Forsuring Overgjødsling Miljøgifter Kloakk (bakterier) Vannkraft Fremmede organismer Bekker i rør Kilder: NIVA, NVE, Biopix.dk, Tafjord Kraft, Jon Lasse Bratli

11 Vurdere miljøtilstand Finne fram grunnlagsdata Nasjonale databaser Regionale/lokale baser Rapporter etc. Tilstandsklassifisering økologi

12 Klassifisering da må du ha overvåkingsdata og helst noen biologiske data

13 Økologisk klassifisering Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig Kyst Innsjø Elv Planteplankton X X Vannplanter og påvekstalger Makroalger og angiospermer Bunndyr X X X Fisk X X X X X

14 NIVA Hvorfor biologi? Barometer for miljøtilstand: hvordan reagerer planter og dyr i innsjøer og elver på menneskeskapt belastning? NIVA Helhetlig informasjon om påvirkning over tid Kan velge den/de indikatorene som sier mest Mindre variabelt enn vannkjemien NIVA Koblet til både vannkvalitet og fysiske inngrep Kobling til brukerinteresser: fiske, badevannskvalitet, jordbruksvanning, drikkevannskvalitet (algetoksiner), etc NIVA

15 Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Mest fysisk-kjemiske parametre. Kun ett sett med grenseverdier som ble brukt for alle vanntyper Ikke basert på avvik fra naturtilstanden Vanndirektivet (Vannforskriften) Det er lagt vekt på biologiske kvalitetselementer Spesifikke grenseverdier for ulike vanntyper Avvik fra naturtilstand Det verste styrer prinsippet

16 Hølenvassdraget økologisk tilstand 12 elver/bekker og konsekvenser for karakterisering Økologisk tilstand bunndyr (organisk belastning) 2 svært dårlig, 4 dårlig, 3 moderat, 3 god tilstand Stemmer godt overens med avløpspåvirkning Begroingsalger (fosfor, lett tilgjengelig) 1 dårlig, 10 moderat tilstand med stor variasjon innen moderat (n EQR 0,40-0,55) Jordbruk erosjon + avløp 2. gangs karakterisering 2011, nå med økologisk tilstand Flertallet av vannforekomstene: Påvirkning fra jordbruk endres fra stor- middels til middels-liten Påvirkning avløp stort sett uendret (middels til stor)

17 Chl-a+Pheophytin [µg/g] Naturtilstand / referansetilstand Tilstand før intensivering av landbruk og industri, før vannklosettene, før de store reguleringene Pragmatisk definisjon: tilstanden slik den var før 1850, 1900 evt. før 1940 Kvantifiseres ut fra: statistiske analyser av eksisterende upåvirkede lokaliteter (medianverdi av hver parameter), paleoøkologiske metoder modeller Miljømålet er IKKE å oppnå naturtilstand Storefjorden Vanemfjorden År

18 Økologisk og kjemisk tilstand Miljømål: -Oppnå god tilstand i vannforekomster innen 2015/2021 (under miljøkvalitetsstandarder EQSer)

19 Til slutt risikovurdering ift miljøtilstand i 2021 Tre kategorier er brukt i risikovurderingen: Uten risiko der vi er rimelig sikre på at det allerede er godt vannmiljø Mulig risiko der vi er usikre på dagens tilstand og hvordan den kan utvikle seg Risiko der vi er rimelig sikre på at det må gjøres tiltak for å nå miljømålet. Såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) går inn i kategorien risiko.

20 Risikovurdering pr 23. sept. 2012

21

22 Påvirkninger i innsjø pr august 2012 oppgitt i antall vannforekomster Vannkraftsregulering Langtransportert forurensning Fremmede arter Landbruksavrenning Spredte avløp Vandringshinder Avløp Vannforsyning Annen påvirkning Moderat Stor Svært stor Annen diffus avrenning Biologisk påvirkning Avrenning byer/tettsteder Avrenning fra transport Vannuttak fiskeoppdrett Gruveavrenning

23 Noen eksempler fra de første planene

24 Informasjon om vannregionen Eksempel Vest-Viken / Lierelva

25 Vesentlige belastninger eksempel Vestlandet

26 Risikovurdering: eksempel Vestlandet - Stryn

27 Men, karakterisering og klassifisering er bare en del av arbeidet

28 Systematisk forvaltning Karakterisering og klassifisering Vannmiljø - tilstand Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner Tiltaksgjennomføring

29 Lag en felles plan! Kilde: NIVA

30 Avhengig av at alle sektorene tar ansvar : data om påvirkninger, tilstand og mulige tiltak Foto: Jon Lasse Bratli

31

32 Tiltaksorientert overvåking av vann påvirket av jordbruket oppdrag fra MD og LMD til Klif og SLF Status for Danmark, Skottland, Sverige og Norge Omfang og metoder Dagens ov.v. opplegg og mulige endringer etter WFD Organisering og drift, separate prog/større programmer Kostnader og finansiering

33 Vannforvaltningsforskriften= gjennomføringen av Naturmangfoldloven på vannsiden

34 Sammen må vi forene god vannkvalitet og matproduksjon Foto: Knut Bjørndalen Vestre Vansjø 2005 Takk for oppmerksomheten!