Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Transkript

1 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE

2 Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Miljømål Hvordan måle (noen eksempler) Oppsummering

3 Definisjon av SMVF Vesentlig endringer i hydrologisk regime, morfologi og/eller andre fysiske forhold som følge av fysisk inngrep. Nytt begrep: Hydromorfologi Inngrepet fører til dårligere enn god økologisk eller god kjemisk tilstand (= GØT) Uforholdsmessige kostnader og uakseptable tekniske eller samfunnsmessige rammer for å tilbakeføre vannforekomsten til god tilstand.

4 Eksempler på SMVF i ferskvann L L L B B B B E Oppdemming av elver (vandringshinder) E Endring av våtmarksområder E Regulering av innsjøer og magasiner E Endringer i vannføring E Endring i isforhold (islegging) E Fysio-kjemiske endringer (eks. ph, turbiditet etc) Andre fysiske endringer som kanalisering, erosjonsog flomsikringstiltak, bekkelukkinger. Nedbørfelt med bymessig bebyggelse og landbruk E = Energiproduksjon B = By L = Landbruk

5 Hva er miljømålene? Naturlige vfk: Opprettholde god status eller bedre (GØT). SMVF: Godt økologisk potensial (GØP) Resultatet av Beste praksis, miljømålet er ingen absolutt størrelse, beregnes etter kost-effekt for tiltakene Lokalitetsspesifikk, egne mål for hvert tilfelle Angitt ved miljøindikatorer (fisk, bunnvegetasjon, vårfluer etc. så langt det er mulig) MSM: mindre strenge miljømål. Der GØT eller GØP er umulig Utfordring: Kost-nytte. Hva er viktig? Nytt begrep: Miljøambisjon => en mer operasjonell måte å beskrive ønsket miljøtilstand. Kan etterprøves igjennom overvåkning.

6 Eksempel på miljøambisjon Isolert bekk-/elvestrekning med minstevannføring Abiotisk ambisjon: Elementer av opprinnelig vassdragsnatur skal ivaretas, kulp-stryk ved å sikre det vesentligste av hydraulisk og hydrologisk mangfold Miljøambisjon bunndyr: Tilnærmet naturlig sammensatt bunndyrssamfunn som ikke har vesentlig redusert artssammensetning eller produksjon. Tiltak: Minstevannføring tilpasses slik at det ikke oppstår større areal med tørrlagt elvebunn som reduserer produksjonsareal eller mangfold. Vannføring tilpasses slik at vegetasjon ikke overtar. Eksempel fra NIVA-rapport : Forslag til metoder for miljømål i SMVF

7 Mål ved overvåkningen Sjekke ut om vfk er SMVF (grensetilfeller) Måloppnåelse av GØP Eksempler på undersøkelser

8 Energiproduksjon - Det hvite gull ca 2200 SMVF i Norge 12 % av vannforekomstene Energiproduksjon viktigste årsak

9 Energiproduksjon - minstevannføring Minstevannføring Q95 alminnelig lavvannføring > Q95: Kun unntaksvis SMVF < Q95: Faglig vurdering, økologi < 20% av Q95: Alltid SMVF % av Q 95 =Alltid SMVF Streamflow (m 3 /s) Q 95 Faglig økologisk vurdering Exceedence Frequency (%) Q 95 = den verdien vannføringen er større enn i 95 % av tiden (i uregulert tilstand).

10 Energiproduksjon fraført vann Vannforekomsten nedstrøms bekkeinntaket er sterkt modifisert til neste hovedsamløp eller når arealet nedstrøms bekkeinntaket utgjør ca 75% av det totale feltarealet. 25% 75 % Til kraftverk

11 Energiproduksjon - overvåkning av vannføring ca 300 minstevannføringspålegg ca 70 overvåkes kontinuerlig - Sanntidskomunikasjon - Halvårlig Kun skalaavlesning av publikum NVE måler vannføring i 550 stasjoner over hele landet Låvisbrua

12 Energiproduksjon - overvåkning av magasiner Over 1000 magasiner NVE mottar vannstandsregistreringer fra de fleste Kløvtveitvatn

13 Energiproduksjon - overvåkning av is og islegging Råk i innsjø Usikker is Vanntemperaturfølere med god nøyaktighet (loggere) NVE måler i over 400 lokaliteter

14 Urban påvirkning Kristiansund 0,22 km2 30 % urbanized Karihola Urban station

15 Flomavrenning ved urbane og rurale forhold Precipitation Karihola 10 l/s/ha 3,3 l/s/ha Draget Flomtopp 3x så intens og 5 timer tidligere

16 Sette krav til utbygger om at hydrologien ikke endres vesentlig. Overvåke måloppnåelsen. Problem: - Tette flater - Bekkelukkinger - Diffus forurensing - Intens avrenning - Mindre grunnvann LOD systemer: - Øker vannets oppholdstid - Renser vannet - Gir byene ny estetikk - Mater gr.vannet Grønt tak Malmø i Sverige bruker mange av disse systemene

17 Urban - Beste praksis fra Frankrike S.T. Thorolfsson NTNU

18 Urban - Beste praksis fra Frankrike S.T. Thorolfsson NTNU

19 Stofftap fra landbruket - JOVA Vannføring Partikler Næringsstoffer Pesticider

20 Desentralisert overvåkning av tap fra landbruk Bruk av fangdammer

21 Akersvannet 475 kg P/år 11 fangdammer anlagt Evaluert i Hvor mye P stoppet i våtmarkene?

22 Prøvetaking av sedimentet

23 Akersvannet Resultater kg P fjernet/år, dvs. 66% av behovet for P-fjerning (475 kg). - Stor individuell forskjell!

24 Oppsummering Overvåkningen skal bidra til å bekrefte eller endre avgrensningen av SMVFene Oppdatere risikovurdering fra risiko, mulig risiko, ingen risiko for ikke å oppnå god status i Redusere mulig risiko klassen. Evaluere tiltak for måloppnåelse av miljøambisjonen GØP Ta inn eventuelt nye SMVF (inngrep som ikke er tidligere vurdert).