Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt
|
|
- Rudolf Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013
2 Urbanisering påvirker det hydrologiske kretsløpet Forventet påvirkning fra klimaendringer Økende urbanisering
3 Urbant overvann inneholder høye konsentrasjoner forurensning Tilstandsklasser for ferskvann (KLIF, 1997) Lindholm, O. (2004). Miljøgifter i overvann fra tette flater: Litteraturstudie (Stormwater Pollutants From Impervious Surfaces: A Literature Review), RAPPORT LNR , Norwegian Institute for Water Research (NIVA), Oslo, Norway.
4 Smeltevann kan potensielt inneholde enda høyere konsentrasjoner Temperert klima Akkumulering på urbane flater Kaldt klima Akkumulering på urbane flater Akkumulering i snø
5 Akkumulert sink i brøytekant [mg/m 2 ] Smeltevann kan potensielt inneholde enda høyere konsentrasjoner eksempel fra Trondheim (januar - mars 2010) Alder på snø [dager] Akkumulert kadmium i brøytekant [mg/m 2 ]
6 Vanndirektivet og forurenset overvann Miljøtilstand Svært god God Grensen for bærekraftig bruk Moderat Dårlig Svært dårlig Alle vannforekomster skal tilstandsvurderes og (med unntak av SMVF) oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. For å håndtere de økende vannmengder (som følge av urbanisering og klimaendringer) og samtidig oppnå god økologisk og kjemisk tilstand må vi endre strategi på overvannshåndteringen..
7 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet fra Norsk Vann Rapport 162/2008 Grå løsninger Kvantitet Blågrønne løsninger Kvantitet Kvalitet Verdi i samfunn Regnbed
8 Regnbed Regnbed er et terrengtilpasset infiltrasjonsanlegg, beplantet med naturlig og stedstilpasset vegetasjon, som fremmer oppsamling, fordrøyning og infiltrasjon av overvann ved å etterlikne det naturlige hydrologiske kretsløpet, samt behandle urbant overvann ved å utnytte de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som naturlig foregår i jorden.
9 Regnbed The Minnesota Stormwater Manual
10 Regnbed The Minnesota Stormwater Manual
11 Regnbed: Prinsipper Norsk Vanns treleddsstrategi Lokalt tiltak for å håndterere den første og den mest forurensede delen av avrenningen Vegetasjonslag bestående av robuste planter som tåler perioder med både stående vann og tørke Filtermediet som typisk består av sand, matjord og løv-kompost
12 Regnbed: Utforming Tilpasset relativt små nedbørsfelt (< 0,4 ha) med slak helning (5 %). Kan anlegges langs veger, P- areal, tette urbane områder, som en del av en park, i hage, nybygg eller etter-monteres ved rehabiliteringsprosjekt. Trygge flomveier må alltid sikres. Grunnforhold avgjør om regnbedet må dreneres og om stedegne masser kan benyttes som filtermedium. Bruk gjerne landskapsarkitekt mht. plassering i nedbørsfelt, geometrisk form og plantevalg.
13 Internasjonale erfaringer (USA) Tilbakeholder miljøgifter/ beskytter vannkvalitet: TSS (> 90%) Tungmetaller (> 90%) PAH (> 90%) Opprettholder den naturlige hydrologien Avlaster nedstrøms overvannssystem Bevarer vannet i området Flomreduserende effekt Fornyer grunnvannet Øker biodiversiteten i urbane områder Flerbruk av areal (estetikk og funksjonalitet)
14 Er regnbed egnet for norske forhold? Infiltrasjonskapasitet Temperert klima Kaldt klima Rensekapasitet
15 Overvåkning av «pilot»-regnbed for å undersøke hydrologisk ytelse under norske forhold L34b NB21 H8 RIS Langmyrgrenda 34b (Oslo) Nils Bayes vei 21 (Oslo) Hammondsvei 8 (Melhus) Risvollan borettslag (Trondheim) Etablert: 2006 Etablert: 2009 Etablert: 2009 Etablert: 2010 Overflateareal: 5,9 m 2 Overflateareal: 10,3 m 2 Overflateareal: 5,1 m 2 Overflateareal: 40,0 m 2 Maksimale vannstand: 6,5 cm Maksimale vannstand: 20 cm Maksimale vannstand: 19 cm Maksimale vannstand: 16 cm Dybde filtermedium: - Dybde filtermedium: 80 cm Dybde filtermedium: 100 cm Dybde filtermedium: 75 cm Drensrør: - Drensrør: 100 mm Drensrør: 100 mm Drensrør: 2 X 100 mm Areal nedbørsfelt: 291 m 2 Areal nedbørsfelt: 139 m 2 Areal nedbørsfelt: 107 m 2 Areal nedbørsfelt: m 2 Nedbørsfelt: Gårdsplass Nedbørsfelt: Tak Nedbørsfelt: Tak Nedbørsfelt: Asfalt og gress
16 Fire «pilot»-regnbed i Norge H8
17 Regnbed på Risvollan, Trondheim Foto: K. Paus Foto: A. Ekle
18 Regnbed på Risvollan, Trondheim Foto: A. Ekle Foto: A. Ekle
19 Regnbed på Risvollan, Trondheim Foto: K. Paus Foto: A. Ekle
20 Regnbed på Risvollan, Trondheim Foto: A. Ekle Foto: A. Ekle
21 Regnbed på Risvollan, Trondheim Foto: A. Ekle Foto: A. Ekle
22 Foto: K. Paus Regnbed på Risvollan, Trondheim
23 Foto: A. Ekle Regnbed på Risvollan, Trondheim
24 Foto: A. Ekle Regnbed på Risvollan, Trondheim
25 Foto: K. Paus Regnbed på Risvollan, Trondheim
26 Foto: K. Paus Regnbed på Risvollan, Trondheim
27 Eksempel fra Risvollan: 9.2 mm juli 2011
28 Eksempel fra Risvollan: 9.2 mm juli 2011
29 Eksempel fra Risvollan: 9.2 mm juli 2011
30 Eksempel fra Risvollan: 9.2 mm juli 2011 Reduksjon på flomtopp = 88%
31 Eksempel fra Risvollan: 9.2 mm juli 2011 Tidsforsinkelse på flomtopp = 55 minutter Reduksjon på flomtopp = 88%
32 Avrenning Tilbake til den hydrologiske tilstanden før urbanisering Dagens kapasitet Tid
33 Infiltrasjonskapasitet
34 Infiltrasjonskapasitet
35 Infiltrasjons-kapasitet [cm/t] Sesong-variasjoner i infiltrasjonskapasitet
36 Infiltrasjons-kapasitet [cm/t] Redusert infiltrasjon som følge av lav temperatur For å tilrettelegge for god ytelse året rundt er en tilstrekkelig høy infiltrasjonskapasitet nødvendig (< 10 cm/t) 2/3 av sep-okt 1/5 av sep-okt
37 Er regnbed egnet for norske forhold? 1. Store sesong-variasjoner i infiltrasjonskapasitet Fra temperert.. Hvor lang tid tar det før regnbedet blir tett?..kaldt klima
38 Felt-forsøk på eksisterende regnbed for å undersøke infiltrasjonskapasitet over tid Forventninger Infiltrasjonsevnen vil reduseres over tid som følge av at sedimenter og partikler i overvannet tetter igjen filtermediet... øker over tid som følge av at vegetasjonen får etablert seg (regnbedet modnes)... endres som følge påvirkning fra frysetine-sykluser.
39 Felt-forsøk på eksisterende regnbed for å undersøke infiltrasjonskapasitet over tid Infiltrasjons-kapasitet [cm/t]
40 Er regnbed egnet for norske forhold? 1. Store sesong-variasjoner i infiltrasjonskapasitet Fra temperert.. 2. Felt-forsøk viser at infiltrasjonskapasitet øker over tid Er lav temperatur begrensende for tilbakeholdelse av metaller?..kaldt klima
41 Kolonne-forsøk for å studere filtermediets evne til å tilbakeholde løste metaller under forhold i kaldt klima Filtermedia med varierende mengde kompost for å undersøke effekten av organisk materiale. Tilførte konstante konsentrasjoner av løst Cd, Cu og Zn To parallell-forsøk (3.6 ⁰C og 19.4 ⁰C) for å undersøke effekten av temperatur. Tilsetning av NaCl for å studere effekter av spesifikke forhold i kaldt klima.
42 Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] Kolonne-forsøket gir informasjon om hvordan metaller fjernes Reaksjonshastighet Sorpsjonskapasitet Vannvolum [L]
43 Mettet hydraulisk konduktivitet, Ksat [cm/t] Metall-sorpsjon øker med økende mengde organisk materialet (kompost) i filtermediet sorpsjons-kapasitet [mg Cd per g filtermedia] Organisk materialet i filtermedia (LOI) [%]
44 Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] Metall-sorpsjon høyest ved lav temperatur Reaksjonshastigheter Sorpsjonskapasiteter Vannvolum [L]
45 Infiltrasjonsevne Mettet hydraulisk konduktivitet, Ksat [cm/h] Metall-sorpsjon Sammenheng mellom øker med infiltrasjonsevne, økende mengde rense-evne for organisk metaller, temperatur materialet i og filtermediet organisk materialet i filtermediet. sorpsjons-kapasitet [mg Cd per g filtermedia] Rense-evne for metaller Organisk materialet innhold i filtermedia i filtermediet (LOI) [%]
46 Er regnbed egnet for norske forhold? 1. Store sesong-variasjoner i infiltrasjonskapasitet Fra temperert.. 2. Feltforsøk viser at infiltrasjonskapasitet øker over tid 3. Filtermediet har svært god evne til å tilbakeholde metaller - også ved lave temperaturer..kaldt klima Er det forhold i kaldt klima som kan redusere renseeffekt?
47 Saltforbruk i Norge?
48 Konsentrasjon av kadmium i utløpet [mg/l] Post-forsøk: Tilsetning av overvann med høyt innhold av veisalt (NaCl) 1 mg Cd/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Vannvolum [L] 0 mg Cd/L mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]
49 Konsentrasjon av kadmium i utløpet [mg/l] «Breakthrough» av salt (som konduktivitet) 1 mg Cd/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Vannvolum [L] 0 mg Cd/L mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]
50 Konsentrasjon av kadmium i utløpet [mg/l] NaCl i vannet bidrar til å mobilisere metaller i filtermediet 1 mg Cd/L 0 mg NaCl/L Vannvolum [L] 0 mg Cd/L mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]
51 Konsentrasjon av kadmium i utløpet [mg/l] Na + -ioner bytter plass med Me 2+ -ioner 1 mg Cd/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Vannvolum [L] 0 mg Cd/L mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]
52 Konsentrasjon av kadmium i utløpet [mg/l] Na + -ioner bytter plass med Me 2+ -ioner Observasjoner: Andelen mobiliserte metaller avhenger av hvor mye metaller som var tilbakeholdt før salt-pulsen. 1 mg Zn/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Organisk materialet holder bedre på metallene enn det sand gjør. Mengden mobiliserte metaller under gitte forhold er relativt beskjeden - toppkonsentrasjonene er imidlertid høye. Ved lav temperatur er prosess-ratene halvert. Vannvolum [L] 0 mg Cd/L mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]
53 Oppsummering 1. Store sesong-variasjoner i infiltrasjonskapasitet Fra temperert.. 2. Feltforsøk viser at infiltrasjonskapasitet øker over tid 3. Filtermediet har svært god evne til å tilbakeholde metaller - også ved lave temperaturer..kaldt klima 4. Veisalt (NaCl) bidrar til mobilisering av metaller men trolig ikke avgjørende for renseeffekt
54 Takk for oppmerksomheten 1. Store sesong-variasjoner i infiltrasjonskapasitet 2. Feltforsøk viser at infiltrasjonskapasitet øker over tid 3. Filtermediet har svært god evne til å tilbakeholde metaller - også ved lave temperaturer Takk til Ray Hozalski, Joel Morgan John Gulliver (UMN), TorOve Leiknes, Torstein Dalen (NTNU), Bent Braskerud (NVE) og Fulbright 4. Veisalt (NaCl) bidrar til mobilisering av metaller men trolig ikke avgjørende for renseeffekt
55 Noen nyttige linker Norske artikler: Paus K.H. og Braskerud, B. C. (2013). Dimensjonering og utforming av regnbed under norske forhold. Vann, 1 (48): Braskerud, B. C. and Paus, K. H. (2013). Anlegging av regnbed. En billedkavalkade over 4 anlagte regnbed, NVE rapport nr. 3/2013 Braskerud, B. C., Kihlgren, K. S., Saksæther, V. og Bjerkholt, J. T. (2012). Hydrologisk testing av regnbed for bruk som LOD-tiltak i småhusbebyggelse. Vann, 4 (47): Dalen, T., Paus, K. H., Braskerud, B. C. og Thorolfsson, S. T. (2012). Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim. Vann, 3 (47): Anlegge regnbed? Prince Georges County Bioretention manual ( n%20manual_2009%20version.pdf) Minnesota Stormwater Manual ( Building a Rain Garden in the Pacific Northwest
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerRegnbed. - Fordrøyning, overvannsrensing og biologisk mangfold. Klimatilpasningsseminar overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Regnbed - Fordrøyning, overvannsrensing og biologisk mangfold Klimatilpasningsseminar overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kim H. Paus Asplan Viak 27.Januar 2015 Avrenning Utfordring 1: Fortetting
DetaljerRegnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim
Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering
DetaljerOvervann i tre trinn og regnbed
Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing
DetaljerRegnbed for rensing av forurenset overvann
Regnbed for rensing av forurenset overvann Spor og spredning av forurensning Miljøringen, Årsmøte 2016 Kim H. Paus, dr.ing. 14.Mars 2016 Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet
DetaljerDimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann
Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken
DetaljerOvervann og blågrønne prinsipper
Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting
DetaljerTiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet
Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
DetaljerOvervannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden
NYTT fra Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden Av Sveinn T. Thorolfsson Fra konvensjonell til bærekraftig overvannshåndtering Bærekraftige overvannsløsninger er blitt aktuelle
DetaljerTransport og rensing av forurensning i urbant overvann
Transport og rensing av forurensning i urbant overvann Seminar Norsk Vannforening Oslo 16. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringer 2. Forurensning i overvann 3. Renseløsninger 4. 3-trinnsstrategien
DetaljerGrønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen
Grønn struktur og urban overvannshåndtering Bent C. Braskerud 15. nov. 2011 Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger
DetaljerRensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
DetaljerUrbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer
DetaljerRensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
DetaljerVann på ville veier håndtering i bebygde strøk
Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!
DetaljerTvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN
Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),
DetaljerKurs i Klimatilpasning og overvann
Kurs i Klimatilpasning og overvann 14.juni 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Formål med kurset Kursets formål er definert som følgende: «Å øke kompetanse og bevissthet om
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerRegnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier
Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig
DetaljerVeivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerHydrologisk vurdering Hansebråthagan
Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende
DetaljerHåndtering av overvann i et våtere og villere klima
Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerFlomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen
DetaljerSlik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker
Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker 16. mai 2017 Tønsberg Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerMålt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim
Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim Av Torstein Dalen, Kim H. Paus, Bent C. Braskerud og Sveinn T. Thorolfsson Torstein Dalen er masterstudent ved Institutt for vann- og miljøteknikk,
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerForslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold
Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold Kim H. Paus er PhD student ved institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU. Bent C. Braskerud er forsker ved NVE. Av Kim H. Paus og Bent
DetaljerLøsninger: Fysiske tiltak
Løsninger: Fysiske tiltak Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Trinn 2 Dimensjonerende regn basert på IVF-statistikk
DetaljerKurs i klimatilpasning og overvann
Kurs i klimatilpasning og overvann 6.Sep 2017 Norsk Vann årskonferanse dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Avrenning Kapasitet påavløpsnettet (rørdiameteretc.)
DetaljerOvervann til glede og besvær
Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid
DetaljerNytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter
Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
DetaljerHåndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann
Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann Sivilingeniør Torstein Dalen, Norconsult AS torstein.dalen@norconsult.com 1 Dagskonferanse «Vann- og trebyen Bergen», arrangert
DetaljerNorsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?
Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per
DetaljerGry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
DetaljerHåndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006
Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år
DetaljerMasteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)
Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi
DetaljerGRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø
GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker
Detaljer«Nye» krav til håndtering av overvann?
«Nye» krav til håndtering av overvann? FROKOSTMØTE: BYNATUR 16.Nov 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Vincent Callebaut Paris sentrum 2100 Lørenskog sentrum 2017 Den norske (avløps)modellen
DetaljerHydrologisk dimensjonering av regnbed i kaldt klima
Hydrologisk dimensjonering av regnbed i kaldt klima Risvollan, Trondheim Torstein Dalen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Sveinn T Thorolfsson, IVM Medveileder: Kim A Paus, IVM
DetaljerDisponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerKOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE
DetaljerPRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126
PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets
DetaljerKommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi
DetaljerInspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson
Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo Emelie Andersson 03.06.2016 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid Økt urbanisering Kapasitet pga.
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerInnledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI
Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI
DetaljerOvervann Har du en plan?
Overvann Har du en plan? 16. oktober 2018 Alexandra Röttorp og Ursula Zühlke Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Innehold Bakgrunn: Hvorfor er overvann viktig for VAV? Hva gjør kommunen? Planer Byggesaker
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerTre-trinns strategien og dimensjonering i praksis
Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis Å planlegge for mye vann 7.mar 2018 Oslo dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Strategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp, rens og
DetaljerOvervannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs
Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag
DetaljerOvervann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp
Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...
DetaljerHydrologisk testing av regnbed for bruk som LOD-tiltak i småhusbebyggelse
Hydrologisk testing av regnbed for bruk som LOD-tiltak i småhusbebyggelse Av Bent C. Braskerud, Kjetil Strand Kihlgren, Vegard Saksæther og Jarle T. Bjerkholt Bent C. Braskerud er ansatt i Norges vassdrags-
DetaljerOvervåking av avrenning til Nessielva
NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.
DetaljerWP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse
WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerBESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN
Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad
DetaljerAvrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.
Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør
DetaljerSnøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning
Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift
DetaljerKilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert
Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater
DetaljerHvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold
DetaljerMETODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN
T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon
DetaljerÅpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter
Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens Masteroppgave ved NMBU, 2017- Inga Potter Lesja Dalholen Rena Hva er åpen infiltrasjon? Prøvetakningsbrønn Behandling
DetaljerDEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING
DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING Regnenvelopmetoden 1. Les igjennom oppgaveteksten Eksempel 3: Et avløpsfelt i en by har et areal på 70 ha og avrenningskoeffisienten er 0,30. Kommunen ønsker å fordrøye
DetaljerPeter Shahres minnefond
JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,
DetaljerEffekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid
Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for
DetaljerForeva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann
Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Fordrøyning rensing vanning Et samarbeid mellom Etatsprosjektet NORWAT Prosjekt Rv.150 Ulven-Sinsen BASAL as Bioforsk ViaNova Presentert av Ingjerd
DetaljerNorsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter Oddvar Lindholm prof. em. NMBU Antall sandfang i noen byer i Norge -Trondheim har ca. 11 500 sandfang på avløpsnettet
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerNorsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter Oddvar Lindholm prof. em. NMBU Antall sandfang i noen byer i Norge -Trondheim har ca. 11 500 sandfang på avløpsnettet
DetaljerFra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier
Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)
DetaljerImplementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Innhold 1. Styringsdokumenter, bestemmelser, normer
DetaljerNIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr
NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS
DetaljerAvløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:
Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerOvervannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS
Overvannshåndtering Tekniske løsninger Friederike Krahner Sweco Norge AS Vi bidrar med vår ekspertise i alle faser av kundens prosjekter Forstudier Planlegging og analyse Prosjektering Gjennomføring Drift
DetaljerBlågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo
Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo NAL 16.10.2018 Hilde Olea Simonsen, Enhetsdirektør Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten Hensynene bak BGF-Oslo Samfunnssikkerhet og -økonomi Naturmangfold Godt byliv
Detaljer2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk
2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk thomas.meyn@ntnu.no 1 Prosjektbakgrunn Prosjektet «E18 Lysaker Ramstadsletta» har fått ønske fra
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerTenk smart unngå flom
Tenk smart unngå flom Bent C. Braskerud NLA fagdag 1. april 2011, Bergen Redesign Skader koster reassurandørene teller sine tap! Steinar Taubøll (UMB) - Tapene øker - Høyere premier, som ikke alle har
DetaljerFra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering
Det 20. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeologi Knut S. Heiers konferansesenter, NGU 14. 15. februar 2011 Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Av Sveinn T. Thorolfsson Institutt
DetaljerVannforskriften i sedimentarbeidet
Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?
DetaljerPERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong
PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable
DetaljerTilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning
Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse
OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
Detaljer= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
DetaljerHovedplan overvann Odda kommune
Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE
DetaljerKurs i Klimatilpasning og overvann
Kurs i Klimatilpasning og overvann 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Hvem er jeg? Slependen, Bærum (1982) Siv.ing. VA-teknikk (2009) / dr.grad (2016) ved NTNU. Ca. 4
DetaljerHVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN
HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser
DetaljerBærekraftig overvannshåndtering
Husbanken Det norske Hageselskap Boligplanlegging i by 29. 31. oktober 2014 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering - fra lukket
DetaljerVA-dagene i Midt-Norge 2015
VA-dagene i Midt-Norge 2015 Overvann og fordrøyning. Blå-grønne løsninger for håndtering av overvann Lars Risholt 2 Flom og oversvømmelse 3 Innhold Nedbørutvikling Overvannsstrategi Fordrøyningsanlegg
DetaljerPålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi
Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte
DetaljerDrift av avløpsledningsnett
Drift av avløpsledningsnett Fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Tittel på presentasjon Norges miljø-
DetaljerSammen for vannet. Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma
Sammen for vannet Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma 2022-2027 og Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet 2022-2027 Skjema for høringsinnspill Du kan bruke
Detaljer