Karakterisering Sauda
|
|
- Borgar Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett ( Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt for hver vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Avgrensingen til vannforekomsten skal være hensiktsmessig, og med ensartet vanntype og miljøtilstand. De viktigste kategoriene er elv, innsjø, kyst- og grunnvann. Typifisering går ut på å dele inn vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. Vedlegg 2 i vannforskriften angir de kriteriene som skal vektlegges ved typeinndeling. Ved Inndeling i vanntype, vil miljømålene for vannforekomsten komme opp automatisk. Miljøtilstand er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. Miljøtilstanden kan settes til svært dårlig dårlig moderat god svært god. Miljømålet for vannforekomsten er god eller svært god miljøtilstand. ksmvf = kandidat til sterkt modifisert vannforekomst. vurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke skal oppnå vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand innen vurderingen baseres på tilgjengelige data og lokalkunnskap. Registrerte påvirkninger som anses vesentlige i forhold til miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle påvirkninger som fører til avvik fra miljøtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkning graderes etter hvor stor konsekvens denne har på vannmiljøet, fra svært stor til uvesentlig. Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet. Her ønsker vi at momenter som ikke allerede er nevn, men som kan ha påvirkning på vannforekomsten formidles. Sier kommuneplaner for eksempel noe om planlagte inngrep, eller forbedrende tiltak? 1
2 Saudafjorden ( C) Sterkt ferskvannspåvirket fjord Dårlig (Bly, kvikksølv, nikkel, bly mm: oppnår ikke god tilstand) Stor grad Annen diffus kilde (kostholdsråd) Stor grad Industri uten integrert forurensingskontroll (IPPC) Overvåkingsdata mm: Vannmiljø Mangler data på biologi. 2
3 Storavatnet ( L) Overvåkingsdata mm: Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: moderat) Vannmiljø Kun sur nedbør er årsak til risiko. 3
4 Rødstjørna ( L) Små, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Beite og eng Liten grad Sur nedbør Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Landbruksaktiviten bufrer muligens den sure nedbøren. 4
5 Reinsvatnet ( L) Overvåkingsdata mm: Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: moderat) Forsuringsstatus for Rogaland ph-kart. Espen Enge. Kun sur nedbør som er årsak til risiko. 5
6 Svartevatnet ( L) Overvåkingsdata mm: Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: moderat) Forsuringsstatus for Rogaland ph-kart. Espen Enge. Kun sur nedbør som er årsak til risiko. 6
7 Vatndalsvatnet ( L) Små, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) Middels grad Vannføringsregulering (gjennomstrømning) Slettedalsvatnet ( L) er nabovannforekomst, og har moderat ph. Overført vann fra Helgedalselva gir økt gjennomstrømning. Saudefaldene v. kgl.res
8 Fitavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Vannkraftsdam Regulert 13 m (1,1 senking - 11,9 heving) skal vannstanden ikke under HRV - 1,5. Saudefaldene v. kgl.res
9 Storlivatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Vannkraftsdam Liten grad Drikkevansforsyning (reservedrikkevann) Regulert 12,5 m ved heving. Saudefaldene v. kgl.res
10 Dalvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Vannkraftsdam Regulert 14,5 m ved heving. Saudefaldene v. kgl.res
11 Finnflotvatnet ( L) Små, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Vannkraftsdam Regulert 15,3 m ved senking. Saudefaldene v. kgl.res
12 Holmavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Vannkraftsdam Regulert 23,8 m (8,8 senking - 15 heving). I perioden 1.2 til 1.4 ikke under HRV - 10 m. Saudefaldene v. kgl.res
13 Nyggjelebeitevatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) Liten grad Vannføringsregulering (gjennomstrømning) Kun sur nedbør som er årsak til risiko. Økt vanngjennomstrømning pga overføring fra Slettedalselvi. Saudefaldene v. kgl.res
14 Førstadvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Regulert 34 m (30 senking - 4 heving). Saudefaldene v. kgl.res
15 Slettedalsvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse, ph: moderat) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland ph-kart. Espen Enge. Regulert 46 m v 51 m heving. I perioden 15.7 til 15.9 ikke under HRV - 10 m. Saudefaldene v. kgl.res
16 Berdalsvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland ph-kart. Espen Enge. Regulert 54 m (29,4 senking - 24,6 heving). Saudefaldene v. kgl.res
17 Botnavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Regulert 40 m v/ senking. Saudefaldene v. kgl.res
18 Svartavatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Regulert 38,5 m (23,5 senking - 15 heving). Saudefaldene v. kgl.res
19 Nedre Sandvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Regulert 17 m (3 senking - 14 heving). Saudefaldene v. kgl.res
20 Øvre Sandvatnet ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Dårlig (påvirkningsanalyse, ph: moderat) ksmvf Stor grad - Vannkraftsdam Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Regulert 24 m (17,5 senking - 6,5 heving). Saudefaldene v. kgl.res ph 5,46. 20
21 Hallet-Grønetjrønane ( L) Middels, svært kalkfattig, klar, grunn (innsjø) Moderat (nabovannforekomst) Nabovannforekomst er Øvre Sandvatnet ( L) med ph 5,46. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 21
22 Steinatjørnane ( L) Små, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse) Liten grad - Vannkraftsdam Regulant Saudafaldene as, kons 11.juli 1966 mfl. Nat.vst. kote 1150,4,0 moh, HRV kote - og LRV 1148,0 moh. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 22
23 Helgedalsvatnet ( L) Små, svært kalkfattig, klar, dyp (innsjø) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: moderat) ksmvf Middels grad - Vannkraftsdam Overvåkingsdata mm: Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Regulert 54 m (29,4 senking - 24,6 heving). Saudefaldene v. kgl.res
24 Bekkefelt Saudafjorden ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (nabovannforekomst) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 24
25 Svandalen ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (nabovannforekomst) (oppstrømst næringsstoffpåvirkete områder) Liten grad Hytter Middels grad Beite og eng Overvåkingsdata mm: Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio % offentlig kloakk. 25
26 Storavatnet innløpsbekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 26
27 Sauda sentrumsnære bekker ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Liten grad Sur nedbør - Middels grad Bekkelukking 27
28 Bekken innover Birkeland ( R) Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) Ukjent grad Industrier (Lufttransportert forurensing fra smelteverk) Ukjent grad Annen diffus kilde (deponi) Liten grad Sur nedbør Middels grad Beite og eng Liten grad Bekkelukking - 28
29 Sauaelva (037-9-R) Moderat (påvirkningsanalyse, bunnfauna: god) Middels grad Spredt bebyggelse Liten grad Sur nedbør Liten grad Beite og eng Overvåkingsdata mm: Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio. Stasjon 1 (ved utløp til sjø). 29
30 Risvollelva ( R) Moderat (påvirkningsanalyse, bunnfauna: god/moderat for forsuring) Liten grad Beite og eng Overvåkingsdata mm: Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio. Rapporten beskriver situasjonen for eutrofieringsfølsomme arter som god. Noe redusert artsmangfold knyttet til forsuringfølsomme arter. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 30
31 Bekk nedstrøms Rødstjørna ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Liten grad Beite og eng Overvåkingsdata mm: Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio. Rapporten beskriver situasjonen for eutrofieringsfølsomme arter som god. Landbruksaktiviten bufrer muligens den sure nedbøren. 31
32 Nordelva (037-8-R) Moderat (observert tilstand for laks/sjøørret og bunnfauna: moderat) Liten grad Sur nedbør Middels grad Spredt bebyggelse Ukjent grad Industrier (lufttransportert forurensing fra smelteverk) Ukjent grad Påvirket av rømt fisk (laks) Overvåkingsdata mm: Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio. Lakseregisteret Bunnfaunadata fra stasjon 1. 32
33 Åbødalsvassdraget (037-7-R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Ved tunnel overført til Slåtedalen Saudefaldene v. kgl.res
34 Åbødalsvassdraget bekkefelt (037-3-R) Overvåkingsdata mm: Moderat (påvirkningsanalyse) Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. ph i Løyndardalsvatnet svært god (ph 6,03), mens ph i Helgedalsvatn moderat (ph 5,67). Kun sur nedbør er årsak til risiko. 34
35 Bekk nedstrøm Helgedalsvatnet (037-6-R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Regulering oppstrøms. perioder uten vannføring. Saudefaldene v. kgl.res
36 Hereimsdalen til Grønehaugane (037-5-R) Moderat (påvirkningsanalyse) Moderat ph i området, se Helgedalsvatnet ( L). Kun sur nedbør er årsak til risiko. 36
37 Storelva ( R) Svært dårlig (Observert verdi laks/sjøørret: svært dårlig/moderat; bunnfauna: moderat/dårlig mtp forsuring) ksmvf Middels grad Med minstevannsføring Middels grad Industri uten integrert forurensingskontroll (IPPC) Liten grad Søppelfylling Ukjent grad Påvirket av rømt fisk (laks) Ukent grad Påvirket av lakselus (sjøørret) Overvåkingsdata mm: Lakseregisteret Vannmiljø Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio. Regulant Saudafaldene as, kons 11.juli 1966 mfl. Frå Storlivatnet skal det sleppast 3 m3/s i perioden 1.mai - 30.september og 1 m3/s resten av året. Etter pålegg frå fylkesmannen i Rogaland kan det tappast ytterlegae inntil 10 mill.m3 pr. år for å bidra til fiskeoppgang i Storelva. 37
38 Storelva bekkefelt ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) Ukjent grad Industri (ikke-ippc) (luftbåren forurensing) Ukjent grad Gruver - 38
39 Bergaelva ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Uten minstevannsføring Fetavatnet overført til Slettedalsvatn. Saudefaldene v. kgl.res
40 Austerheimsdalen ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Annanutvatn overført Fetavatnet. Saudefaldene v. kgl.res
41 Elv mellom Annanutvatnet og Vatnavatnet ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) Stor grad Uten minstevannsføring - 41
42 Slåttedalen ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Regulering oppstrøms. Perioder uten vannføring. Saudefaldene v. kgl.res
43 Breidkvam ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 43
44 Storlivatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør 44
45 Skarvåna ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Liten grad Sur nedbør Middels grad Overføring av vann Bekkeinntak til Sønnå Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 45
46 Suldalselva ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Dalvatn regulert(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 46
47 Elv mellom Nedre Fjellvatnet og Dalvatnet ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Nedre Fjellvatn overført til Finnflotvatn (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 47
48 Skardfossheiane ( R) Overvåkingsdata mm: God (påvirkningsanalyse, ph: god) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør Forsuringsstatus for Rogaland ph-kart. Espen Enge. God ph i Nedre Fjellvatnet. 48
49 Dalvatnet bekk ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Finnflotvatn regulert(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 49
50 Finnflotvatnet til Dalvatnet bekk ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Finnflotvatn regulert (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 50
51 Holmavatnet bekkefelt ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør - 51
52 Innløpsbekker Nyggjelebeitevatnet ( R) Liten, svært kalkfattig, klare (elv) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør - 52
53 Avløp frå Øvre Lona ( R) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Liten grad Beite og eng Regulant Saudafaldene as, kons 11.juli 1966 mfl. Avløpet frå Øvre Lona (1,1 km2) overførast til Slettedalsvatnet og kan magasinerast der. 53
54 Avløp frå Slettedalsvatnet ( R) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Slettedalsvannet regulert (Saudefaldene kgl.res ) ikke minstevannføring. 54
55 Slettedalsvatnet innløpsbekker ( R) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør - 55
56 Berdalselv nedre ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Berdalsvatn regulert (Saudefaldene. kgl res ) uten minstevannføring. vannføringen varierer med driftsvannføring i Kleiva kraftverk. 56
57 Berdalselva øvre ( R) Svært dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Berdalsvatn regulert (Saudefaldene. kgl res ) uten minstevannføring 57
58 Berdalsvatnet og Botnavatnet bekkefelt ( R) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør - 58
59 Flotabekken ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Botnavatn regulert (Saudefaldene. kgl res ) uten minstevannføring 59
60 Elggjuvet ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Vann overført til Førstadvatn (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring 60
61 Elggjuvet bekkefelt ( R) Overvåkingsdata mm: Moderat (påvirkningsanalyse, ph: moderat) Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 61
62 Avløp frå Førstavatnet ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) ksmvf Middels grad Uten minstevannsføring Liten grad Sur nedbør Regulant Saudafaldene as, kons 11.juli 1966 mfl. Avløpene overført til Førstavatnet go avløpene frå Førstavatnet (6,2 km2), til saman 21,3 km2, overførast til Dalvatnet og kan magasinerast der. Avløpene kan og overførast til Slettedalsvatnet for magasinering der. 62
63 Bekk mellom Førstadvatnet og Dalvatnet ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Førstadvatn regulert (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 63
64 Førstadvatnet bekkefelt ( R) God (påvirkningsanalyse) Ingen risiko Liten grad Sur nedbør - 64
65 Førstadvatnet innløpsbekk ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Holmavatn regulert (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 65
66 Svarthyl utløpsbekk ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Svarthyl overført (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 66
67 Svartavatnet utløpsbekk ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Svartavatn regulert, svarthyl overført Holmavatn (Saudefaldene kgl.res ). 67
68 Nedra Sandvatnet utløp ( R) Dårlig (påvirkningsanalyse) ksmvf Stor grad Uten minstevannsføring Nedre Sandvatn regulert (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannføring. 68
69 Svartavatnet bekkefelt ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 69
70 Sandvatnet Dyrskardvatnet bekkefelt ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) Kun sur nedbør som er årsak til risiko. 70
71 Sagelva ( R) Overvåkingsdata mm: Moderat (bunnfauna: moderat mtp forsuring) Resipientundersøkelser i Saudavassdragene. Bunnfaunaundersøkelser , Ambio. Kun sur nedbør er årsak til risiko. Bunnfauna ASPT indeks: god. 71
72 Sagelva innløpsbekker ( R) Moderat (påvirkningsanalyse) Kun sur nedbør er årsak til risiko. 72
73 Maldal ( R) Overvåkingsdata mm: Liten, svært kalkfattig, klar (elv) Moderat (påvirkningsanalyse, ph: dårlig) Forsuringsstatus for Rogaland 2007 ph-kart. Espen Enge. Kun sur nedbør er årsak til risiko. 73
Overvåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet.
Karakterisering Odda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt
DetaljerKarakterisering Suldal innsjø
Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Hjelmeland
Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Rennesøy
Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Strand
Karakterisering Strand Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Finnøy
Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Kvitsøy
Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerTILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak
Vedlegg Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerForslag til utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål
Vedlegg Forslag til utpek av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk Kommune
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerFylkesmannen og vannforvaltningen
08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter
DetaljerOm vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko
Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel
DetaljerRegulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.
Vannfor ekomst ID 071-1496-L Vannforeko mstnavn Feiosdalsvatn et Påvirkni ngstype Påvirk nings Kommentarer Regulant Statkraft SF. Alsommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh.
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen
1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerNORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK
SAKSPAPIRER TIL VANNOMRÅDEUTVALG NORDKYN OG LAKSEFJORDEN VANNOMRÅDE, VANNREGION FINNMARK TORSDAG 8. MARS KL. 13:00-16:00. STED: RÅDHUSET, MEHAMN. SAKSLISTE 1. Velkommen og presentasjon av deltakere 2.
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerRisiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
DetaljerJo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
DetaljerVår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning
Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerHovedutfordringer i vannområde Neiden
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo Innhold
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerNaturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,
Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerKarakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerStyrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland
Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerRegional plan for vassforvaltning
Regional plan for vassforvaltning Sogn og Fjordane vassregion Erviksvatnet, Stadlandet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Status og føringar for regional plan for vassforvaltning 12 i vassforskrifta
DetaljerFylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess
Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerInformasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering
DetaljerVannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
DetaljerMøte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften
Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering
DetaljerOppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerKrav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN
Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN Presentasjonen Krav til karakterisering og risikovurdering Regelverk og veiledningsmateriale
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking
Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,
DetaljerType påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv egging skal fange opp. Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak
Vassføreko mst ID Vassførekomst namn Påverknadstype (påverknad som tiltaket er retta mot) Grad av påverknad anteke oppnådd GØP Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv eggi skal fae opp
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerAudnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
LURØY KOMMUNE Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/185 Klageadgang: Nei HØRING AV «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN, 2016-2021» Saksbehandler: Atle Henriksen
DetaljerUttalelse om tiltak i vannforekomster
Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Uttalelse om tiltak i vannforekomster FNF i Sør- og Nord-Trøndelag sender herved
DetaljerSaudaprosjektet. EBL Vassdragsdrift og miljøforhold Saudautbyggingen miljøutfordringer i byggetiden
Saudaprosjektet EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 26.10.07 Saudautbyggingen miljøutfordringer i byggetiden Fagansvarlig tiltak/eiendom/skjønn Henrik Halsne Agenda Saudaprosjektet generelt Miljøutfordringer
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerAnadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet
Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerOm høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!
Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion
DetaljerKva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i
Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljømål for vassførekomstar Det overordna
DetaljerJo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
DetaljerVassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking
Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn
DetaljerVurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten
Vurdering av tilstanden i alle vassdrag, fjorden og langs kysten John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Oppstartsmøte Vassområde Ytre Sogn 11.02.11 Fylkesmannen sine oppgåver Karakterisering Klassifisering
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/1188-5
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/1188-5 Arkiv: K54 VANNREGION VEST- VIKEN- HØRINGSUTTALELSE OM DOKUMENTENE: VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNOMRÅDER TYRITJORDEN
DetaljerDe ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.
Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerStatus for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune
Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerTiltaksanalyser. En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde)
Tiltaksanalyser En opplisting og faglig vurdering/rangering av tiltak i et avgrenset område (vannområde) Mål: finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene Oppstartsmøte faggrupper
DetaljerRegjeringa sine forventningar til neste planperiode
Klima- og miljødepartementet Regjeringa sine forventningar til neste planperiode Statssekretær Atle Hamar, Klima- og miljødepartementet Nasjonal Vassmiljøkonferanse 2019 27. mars 2019 Vatn i Noreg 27 500
DetaljerTILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE
TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE Forslag til miljømål og tiltak for bedre vannmiljø Faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland (2016-2021) Versjon 1 Kommuner med hele eller større
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerHavner - regionale vannforvaltningsplaner
Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5214 Klassering: K70/&13 Saksbehandler: Linn Aasnes HØRING AV
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerSterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann
Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), ferskvann Fullkarakterisering av SMVF Opplæringsseminar, mai 2007 Anja Skiple Ibrekk & Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy & Jo H. Halleraker, DN Hva er SMVF?
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerLokale tiltaksanalyser
Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden
Detaljer4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?
4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer
DetaljerVann Nett og Vannmiljøsystemet
Vann Nett og Vannmiljøsystemet Lars Stalsberg, NVE Hege Sangolt, DN Miljøtilstandskurs Værnes 20 21 oktober 2009 Karakterisering Alle vannforekomster må gjennomgå en karakterisering, inndelt etter geografi,
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerNotat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland
Notat VRU 2013 Prioritering av de vesentligste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Nordland Supplering til høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen»
DetaljerSammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya Innhold
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerPåvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster
Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster Ordbruk Karakterisering: Faktainnsamling for beskrivelse av vannforekomstens karakteristikk Klassifisering: Tallfestet beskrivelse
DetaljerMiljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
DetaljerUTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER
Arkivsak-dok. 17/05189-3 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES
DetaljerKobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?
Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt
DetaljerMed blikk for levende liv
Blå Arkitekter Landskap v/ Louise Robinson Stockholm Oslo, 3. april 2019 Vurdering av bekken i Strømsdalen, i forhold til vannforskriften 12 Det vises til Rælingen kommunes kvalitetskrav i en reguleringsplanprosess
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND
Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerVannforekomstnr. OVERSIKT OVER MAGASINER OG VANNVEIER SJONA KRAFTVERK: Kandidat i tiltaksanalysen ksmvf HK's vurdering Mijømål HK, kommentar 157-45354-R Holmvat/Nedre Fagervollanvatnan Rana kommune ja
DetaljerIntro i hvordan bruke Vann-Nett
Intro i hvordan bruke Vann-Nett Vannforvaltningen i Norge samler miljødata om vann i databasen Vann-Nett. Alle registrerte data er tilgjengelige for allmennheten dvs at det er mulig å gå inn og se på den
Detaljer