Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak
|
|
- Alfhild Tollefsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg Sterkt modifiserte vannforekomster med forslag til miljømål og tiltak Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Kommune Forslag til Miljømål 2021 Aktuelle tiltak/ kommentar C Tananger havn Moloer Dårlig Oppnår ikke god Sola GØP og miljømål settes til dagens tilstand for bunnfauna. Problemkartlegg Elveforekomster Vannforeko mst ID Vannforekoms tnavn Påvirknstype Påvirknsgr ad Årsak ksmvf Økologisk tilstand Kommune Forslag til miljømål 2021 Aktuelle tiltak / kommentar R Rosslandsåna nedre Med Minstevassfør 100 l/s kun i perioden Dårlig Sokndal GØP med miljømål å sikre R Lonebekken Svært stor Vannkraftreguler Svært dårlig Sokndal R Heigravatnet - Eidavatnet minstevassfør. Moderat Eigersund GØP med miljømål å sikre
2 R Rosslandsåna øvre Middels Dalane Energi: Påvirket av regulerer i Heigravatnet og Eiavatnet uten krav om. Moderat Sokndal R Bekk nedstrøms Inntaksdamme n Tørrlegges i perioder. Moderat Sokndal R Kvernavatnet - Kydlandsvatnet Annen reguler Middels Økt vannfør i bekk fra Kvernavatnet til Kydlandsvatnet som følge av overførstunnel fra Spjotevatn. Moderat Eigersund GØP med miljømål å sikre R Hølen Annen reguler Middels Tørrlagt elv nedstrøms Øygreidsvatnet => sterkt redusert vannfør. Moderat Eigersund GØT R Maudalsåna øvre Middels Store Myrvatn regulert. Vannfør kun når Maudal kraftverk går. kgl res Moderat Gjesdal GØP med miljømål å sikre
3 R Botnavatn utløpsbekk Middels Botnavatn regulert uten minstevannfør. Dalane Energi. kgl res (endr for Botnavatn i 1984) Moderat Lund GØP med miljømål å sikre R Teks R Liåna Middels Teksevatn regulert uten minstevannfør. Dalane Energi. kgl res Liavatn regulert uten minstevannfør. Dalane Energi. kgl res (endret ) Moderat Eigersund GØP med miljømål å sikre Dårlig Eigersund GØP med miljømål å sikre R Holmavatnet - Ogna Middels Utløp Holmavatnet oppdemmet. Overført Hetland kraftverk. Lyse prod. kgl. res Moderat Hå GØP med miljømål å sikre R Kanal mellom Nodlandsvatne t og Liavatnet Middels minstevassfør. Moderat Eigersund R Maudalsåna oppstrøms kraftverk Store Myrvatn regulert. Avrenn går i Maudal kr.v. kgl res Dårlig Gjesdal
4 R Avløp Migarvatnet minstevassfør. Dårlig Eigersund R Urdalsvatn utløpsbekk Middels minstevassfør. Moderat Lund R Høylandsåna midtre ikke krav om minstevannfør i dag. Dårlig Bjerkreim R Bekk ved inntaksmagasin Grødem vannføra går i Grødemfoss kr.v. Dalane Energi. kgl res (endret ) Dårlig Eigersund R Bekk mellom Spjotevatnet og Åvendalsvatnet Spjotevatn/ Mjåvatn overført Kydlandsvatn Dalane Energi. kgl res (endret ) Dårlig Sokndal R Svåelva Fiskevandrs hinder Fyll i tilknytn til vei fører til fiskevandrshinder. Moderat Eigersund GØT R Bekk fra Klemmetjørn Svært stor Stort bekkefelt som drenerer til Fuglestadåna. I dette feltet er det fraført betydelig med vann. Bekk fra Hagavatnet og Klemmetjørn må inn som SMVF da vannet er overført til Hetland kraftverk. Svært dårlig
5 R Bekk fra Hagavatnet Se R Dårlig R Skådaheikanale n Fysisk endr av elveløp R Salteåna Fysisk endr av elveløp R Håelva; Dalabekken (anadrom strekn) R Håelva - Dalabekken Fysisk endr av elveløp Fysisk endr av elveløp Middels Svært dårlig Klepp GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Middels Kanalisert og senket, to små pumpestasjoner. Dårlig Hå,Klepp,Tim e GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Middels Sterk kanaliser. Moderat Hå GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Middels Sterk kanaliser. Moderat Hå GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket
6 R Håelva - Bøbekken R R Skådaheikanale n Bekk til Hålandsvatnet Fysisk endr av elveløp Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Middels Sterk kanaliser. Dårlig Hå GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Bekkelukk Mye ligger i rør. Svært dårlig Klepp GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Bekkelukk Over 50 % av vannforekomsten ligger i rør. Dårlig Randaberg GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement R Skeiekanalen Bekkelukk Middels % er lukket. Svært dårlig Klepp GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket
7 R R R R Grødalands- og Brautkanalen Bekkefelt til sjø i Randaberg Figgjo fra Gruda til Bore, innløpsbekker Bekkefelt mot sjø i Sola Bekkelukk Store deler av vannforekomsten ligger i rør. Bekkelukk Bekkene er i stor lukket. Svært dårlig Klepp,Time Svært dårlig Randaberg Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Bekkelukk Store deler ligger i rør. Dårlig Klepp,Sola GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Bekkelukk Alle bekkestrengene er lukket mer enn 50 %. Svært dårlig Sola GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket
8 Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement R Kanal fra Forus til Gandsfjorden Bekkelukk lukket mer enn 50 %. Moderat Sandnes GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. Sette nivå på total-nitrogen Tiltak som begrenser forurensn R Soma-Bærheim kanalen Bekkelukk Store deler er lukket Moderat Sola, Sandnes GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. Sette nivå på total-nitrogen Tiltak som begrenser forurensn R Foruskanalen Drener av innsjø/ Fysisk endr av bekkeløp R Bekker til Hafrsfjord Nærsområdet på Forus Vest var tidligere en innsjø, Stokkavannet. Betongkulverter Bekkelukk Alle bekkestrengene er lukket mer enn 50 %. Moderat Moderat Sola, Stavanger Sola, Stavanger GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. Sette nivå på total-nitrogen GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. Sette nivå på total-nitrogen Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Tiltak som begrenser forurensn Tiltak som begrenser forurensn R Stangelandsån a Bekkelukk Store deler av nedre del av vannforekomsten ligger i rør (>500 m). Dårlig Sandnes GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket
9 oppleves som et positivt landskapselement R R Frøylandsvassd raget nedre Grunnen innløpsbekk sør-øst R Svia øvre Med minstevannføri ng Bekkelukk Middels Større deler av vannforekomsten ligger i rør. Bekkelukk Middels Større deler av vannforekomsten ligger i rør. Redusert vannfør, men slippes noe vann gjennom privatrettslig avtale. Moderat Sandnes GØP Dårlig Sandnes GØP med mål om totalfosfor 65 µg /l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Dårlig Tiltak som begrenser forurensn R Skjelbreitjørn utløpsbekk Svært stor manglende minstevannfør. Svært dårlig Sandnes R Oltedalselva midtre minstevannfø r Middels Vannfør avhengig av drift av Oltedal kraftverk. I perioder tilnærmet tørrlagt Moderat Gjesdal Det bør i 1. planperiode gjennomføres undersøkelser for å sette økologisk tilstand med høyere pålitelighet.
10 030-7-R Oltedalselva nedre del Stort sett tørr elv. Vann utnyttet i Oltesvik kr.v. (konsesjonsfritt) Dårlig Gjesdal GØP med miljømål å sikre Problemkartlegg R Hunnedalselva øvre Med Middels Hunnevatn overført til Sira-Kvina Moderat Sirdal,Gjesdal GØP R Tverråna Svært stor Overløp, ellers ikke vannfør. Svært dårlig Sirdal,Gjesdal R Vassleia utløpsbekk overført til Flørli (Lyse Produksjon as vkgl. res ) Dårlig Forsand R Nordå overført til Flørli (Lyse Produksjon as vkgl. res ) Dårlig Gjesdal,Forsa nd R Blåstøldalen overført til Flørli (Lyse Produksjon as vkgl. res ) Dårlig Gjesdal R Oltedalselva Stort sett tørr elv. Vann utnyttet i Oltedal kr.v. (konsesjonsfritt) Dårlig Gjesdal GØP med miljømål å sikre Problemkartlegg R Madlandselva minstevannføri ng Betydelige mengder bortført vann. Dårlig
11 R Kvitlavatnet utløpsbekk R Kjerag R Låtervikjuvet Svært stor Bekk fra Kvislavatnet er regulert. Betydelige mengder bortført vann. Bekkeinntak.overført til Tjodan kr.verk (kgl.red ) Låtervikvatn overført til Tjodan kr.verk (kgl.red ) Svært dårlig Dårlig Forsand Svært dårlig Forsand R Stølsdalen Bekkeinntak overført til Tjodan kr.verk (kgl.red ) Dårlig Forsand R Andersbrekka R Lyseåna indre minstevannføri ng R Stølsåna Middels Andersvatn overført til Tjodan kr.verk (kgl.res ) Her er drøye 53 % av vannføren fraført (ref. pkt. nedstrømst innløp bekk fra Tjodanpollen). Strandvatn overført til Storetjønnn/Lysebotn Kr.v.(Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannfør Svært dårlig Forsand Moderat Dårlig Forsand GØP med miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. (GØT 2027) Problemkartlegg Tidsutsettelse etter 9. Må revisjon til for å få inn standardvilkår og GØT innen Habitattiltak og vandrstiltak må vurderes i tillegg til vannfør.
12 R Bekk nord for Jenafjell Bekkeinntak overført til Strandvatn (Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannfør Dårlig Forsand R Kjelkeskardet Bekkeinntak overført til Strandvatn (Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannfør Dårlig Forsand R Krokstøl Krokatjørn overført til Guritjørna/Storatjørn( Lyse energi. Kgl. res Svært dårlig Forsand R Nordrastøltjøn n utløpsbekk Nordrastøltjønn overført til Storatjønn (Lyse Energi, Kgl.res ) Svært dårlig Forsand R Guritjørn utløpsbekk Guritjørn overført til Storetjørn(Lyse energi. Kgl. res Svært dårlig Forsand R Klubbatjørna utløpsbekk overført til Flørli (Lyse Produksjon as vkgl. res ) Dårlig Forsand
13 R Bekk som møter Lyseåna nær utløp til Lysefjorden Bekkeinntak overført til Tjodan kr.verk (kgl.red ) Moderat Forsand GØP med miljømål å sikre Problemkartlegg R Lyseåna Bekkeinntak overført til Strandvatn/Lysebotn kr.v. (Lyse energi. Kgl. res ) og Tjodan kr.v. (Lyse energi. Kgl. res ) Dårlig Forsand GØT R Tangastølen bekker Bekkeinntak overført til Strandvatn(Lyse energi. Kgl. res Svært dårlig Forsand R Tjørnastøl Avløp Storetjønn går til Lysebotn Kraftverk (Lyse Energi Kgl. res ) Dårlig Forsand R Litla Tjodanvatnet utløpsbekk Lille Tjodanvatn overført til Tjodan kr.verk (kgl.red ) Dårlig Forsand R Tjodanpollen utløpsbekk Tjodanpollen overført til Tjodan kr.verk (kgl.res ) Dårlig Forsand
14 031-6-R Kobbaskjerjuve t overført til Flørli (Lyse Produksjon as vkgl. res ) Svært dårlig Forsand R Flørliåna overført til Flørli (Lyse Produksjon as vkgl. res ) Dårlig Forsand R Øvre Flørlivann regulert uten minstevannfør. kgl. res Dårlig Forsand R Kobbaskjerkvæ ven utløpsbekk Svært stor Sperredam Kobbaskjerkvæven tørrlegger bekk nedstrøms Svært dårlig R Tjodavatnet utløpsbekk Svært stor Betydelige mengder bortført vann, og til tider tørrlagt Svært dårlig R Bekk fra Tjodavatnet til Stølsdalen Svært stor Betydelige mengder bortført vann, og til tider tørrlagt Svært dårlig R Jørpelandselva - nedstrøms kraftstasjon Med minstevannføri ng Middels Ved utløp Dalavatn er om lag 65 % overført til Jøssang kraftverk Moderat Problemkartlegg/ undersøkelser for å sette økologisk tilstand med høyere pålitelighet R Liaråna Liarvatn regulert. Lyse Energi. kgl res Dårlig Strand R Lagaliåna Svortsvann regulert. Lyse prod. Jøssang kr.v kgl.res. Dårlig Strand
15 R Solheimsåna - regulert del Med minstevannføri ng Middels Bekkeinntak med minstevannfør. Moderat Problemkartlegg/ undersøkelser for å sette økologisk tilstand med høyere pålitelighet R Jørpelandselva fra Dalavatn til utløp Dalen Kr.v. Med minstevannføri ng Ved utløp Dalavatn er om lag 65 % overført til Jøssang kraftverk Dårlig Problemkartlegg/ undersøkelser for å sette økologisk tilstand med høyere pålitelighet R Møllefossen R Mågåna Tørrlegg nedenfor demn. Mågåvatn overført mot Nilsebuvatn (kgl. res ) Dårlig Strand GØP med miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Dårlig Hjelmeland Problemkartlegg i forhold til anadrom vandr inkl nabobekk som nå ikke ligger inne i Vann-Nett R Steggjadalen Grytetjørna overført mot Nilsebuvatn (kgl. res ) Dårlig Hjelmeland R Nedre Bjørndalen bekk minstevannføri ng Svært stor Sperredam, alt vann overføres til Nilsebuvatn. Svært dårlig
16 R R Sørdalen øvre R Sørdalen R Musdalen R Lyngsåna Bekkeinntak for overfør mot Nilsebuvatn (Lyse Energi, kgl. res ) Bekkeinntak for overfør mot Nilsebuvatn (Lyse Energi, kgl. res ) Bekkeinntak for overfør mot Nilsebuvatn (Lyse Energi, kgl. res ) Nilsebuvatn overført til Lyngsvatn(Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannfør Lyngsvatn overført til Storetjønn/Lyse Kraftverk (Lyse Energi Kgl. res ) Moderat Hjelmeland Dårlig Hjelmeland Dårlig Hjelmeland Dårlig Forsand,Hjel meland Dårlig Hjelmeland GØP med miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Sikre tilstrekkelige vandrsforhold for fisk. Problemkartlegg R Tjørnastølsbek ken Avløp overført til Lyngsvatn(Lyse Energi Kgl. res ) Dårlig Hjelmeland R Storåna nedre 2/3 av vannet ført bort. Dårlig Hjelmeland GØT innen 2021.
17 R Storåna øvre Nilsebuvatn mm er overført til Lyngsvatn(Lyse Energi, kgl. res ) ikke minstevannfør Dårlig Hjelmeland GØT innen R Nilsebuvatnet utløpsbekk minstevannføri ng Svært stor Betydelige mengder bortført vann R Tverråna minstevannføri ng Betydelige mengder bortført vann. Dårlig R Riskadalsåna Drikkevannsfor syn Middels Betydelige mengder bortført vann. påvirket av vannuttak til drikkevann og kraftverk Hauskje. Moderat R Tusso Middels bekkeinntak, overført Kvilldal kr.st. (kgl.res ) Moderat Hjelmeland GØP GØT innen tidsutsettelse R Futevatnet innløpsbekk øst bekkeinntak, overført Kvilldal kr.st. (kgl.res ) Dårlig Hjelmeland
18 R Grasdalen bekkeinntak, overført Kvilldal kr.st. (kgl.res ) Dårlig Hjelmeland R Bekk mellom Bjørndalsvatn og Futevatn Bjørndalsvatn overført Kvilldal kr.st. (kgl.res ) Dårlig Hjelmeland R Viglesdalen Nilsebuvatn overført til Lyngsvatn(Lyse Energi, kgl. res )ikke minstevannfør Dårlig Hjelmeland GØT innen R Krymleåna Svært stor Nesten ikke vann igjen i vannforekomsten. Svært dårlig Hjelmeland R Futevatnet innløpsbekk bekkeinntak, overført Kvilldal kr.st. (kgl.res ) Dårlig Hjelmeland R Stutadalen bekkeinntak, overført Høyverstjønn/Bjørnda lsvatn til Kvilldal kr.st. (kgl.res ) Dårlig Hjelmeland R Bekkefelt Finnøy Bekkelukk Middels Over 50 % av vannforekomsten ligger i rør. Moderat Finnøy GØP med mål om 65 µg P/l. (utsatt frist etter vannforskriften 9). Brukermål: Drikkevannskvalitet for dyr. Vannforekomsten skal oppleves som et positivt landskapselement. Tiltak som begrenser forurensn fra landbruket
19 035-1-R Fisteråna Med Middels minstevannfør 100 l/s. Vandrshinder nedre del Dårlig Hjelmeland GØT innen Problemkartlegg R Kviåna Vann overført ifb Ulla Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Hjelmeland R Ulla Middels overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Dårlig Suldal GØP med miljømål å sikre R Pråmvikvatnet utløpsbekk Middels vanninntak/overfør er oppstrøms, men restvannfør rel. stor. Moderat Suldal R Førreåna øvre minstevannfør fra Blåsjø (Ulla - Førre reguleren. kgl. res ). Dårlig Hjelmeland,S uldal GØP med miljømål å sikre R Litla Gilavatnet Vann fraført ifb Ulla Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Hjelmeland R Glommedalsfos sen Middels bekkeinntak ifb Ulla Førre reguleren (kgl. res ). Moderat Hjelmeland R Grasdalsåna Vestre Kaldavatn regulert ifbm Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal
20 R Storåna Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal R Heiabekken Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal R Hjorteland og Mælen Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal R Kvennåna Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal R Ulladalsåna øvre Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal GØP med miljømål å sikre R Stovedalsvatne t innløpsbekk Vann overført Blåsjø ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal R Gautejuvet overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Dårlig Suldal R Ulladalsåna nedre Vann overført ifb Ulla Førre reguleren (kgl. res ). restfelt gir litt vann Dårlig Hjelmeland,S uldal GØP med miljømål å sikre fiskebestand (over anadrom strekn). Tidsutsettelse etter 9, og
21 mål om GØT i 2027 for lakseførende strekn R Oddåna R Førreåna nedre R Søråna overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Vann fraført ifb Ulla Førre reguleren (kgl. res ). Vann fraført ifb Ulla Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal Dårlig Hjelmeland,S uldal GØP Tidsutsettelse etter 9, og mål om GØT i 2027 for lakseførende strekn. Er pålagt undersøkelser, og kunnskapsgrunnlaget vil øke drastisk framover. Undersøkelsene startet i Dårlig Hjelmeland R Stovedalsvatne t utløpsbekk Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Dårlig Suldal R Fossane R Annandalsvatn et utløpsbekk Inntatt på Hjelmeland kraftverk. en minstevannfør fra Stovedalsvatn (kgl. res ). Dårlig Hjelmeland Dårlig Suldal
22 R Fagerdalsåna Middels Vann fraført ifb Ulla - Førre reguleren (kgl. res ). Moderat Hjelmeland,S uldal R Kvilldalsåna Med Middels Minstevannfør 0,5 m3/s (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Moderat Suldal GØP i 2021 og miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Tidsutsettelse etter 9, med GØT fra R Kvelvane R Risbuelva øvre R Klauvfossen R Havreåna R Roaldkvamsåna R Storelva R Bakliabekken Middels Middels minstevassfør. minstevassfør. minstevassfør. minstevassfør. minstevassfør. minstevassfør. minstevassfør. Dårlig Suldal MSM Dårlig Odda Moderat Suldal Dårlig Suldal Dårlig Suldal GØP i 2021 med miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Tidsutsettelse etter 9 med GØT i Dårlig Odda Moderat Odda Problemkartlegg Problemkartlegg
23 R Mostølen / Moen overført Lauvastølvatn (Ulla-Førre reguleren kgl. res ) Dårlig Suldal R Storåna øvre overført Lauvastølvatn (Ulla-Førre reguleren kgl. res ) Dårlig Suldal R Havrevassjuvet Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endrar 1976 og 1977). Dårlig Suldal R Slettedalselvi Overført til Niggjelebeitevatnet (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør Dårlig Odda R Grytjuvet minstevassfør. Dårlig Odda R Mosåna Mostølsvatn overført Lauvastølvatn(Ulla Førre reguleren kgl.res ) Dårlig Suldal R Kvesso minstevassfør. Dårlig Odda Problemkartlegg R Risbuelva nedre minstevassfør. Dårlig Odda
24 R Novlefoss uten minstevannfør fra Votna Dårlig Odda R Kaldevasselva minstevassfør. Dårlig Odda R Austmannabek ken minstevassfør. Dårlig Odda R Nyastølselva minstevassfør. Dårlig Odda MT37 Stabil. Problemkartlegg. Vurdere terskelbygg R Øynoelv minstevassfør. Dårlig Odda R Kvanndalstjørn utløpsbekk minstevassfør. Dårlig Suldal R Isvatnet utløpsbekk minstevassfør. Dårlig Suldal R Grubbedalselva minstevassfør. Dårlig Suldal R Brattlandsdale n Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endrar 1976 og 1977). Dårlig Suldal,Odda GØP GØT innen 2027 på anadrom strekn R Stølsåna øvre minstevassfør. Dårlig Suldal
25 R Naustdalen Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endrar 1976 og 1977). Dårlig Suldal R Stølsåna nedre minstevassfør. Dårlig Suldal GØP med miljømål å sikre Problemkartlegg R Kvanndalselva minstevassfør. Dårlig Suldal R Holmavassåna Regulant Hydro Energi Røldal-Suldal (3.mai 1974, endrar 1976 og 1977). Dårlig Suldal R Sæbyggedalen minstevassfør. Dårlig Suldal R Kvennabekken minstevassfør. Dårlig Suldal R Bleskestadåna minstevassfør. Dårlig Suldal R Eivindsåna overført Lauvastølvatn (Ulla-Førre reguleren kgl. res ) Dårlig Suldal
26 R Storåna nedre overført Lauvastølvatn (Ulla-Førre reguleren kgl. res ) Dårlig Suldal R Steinsvikebekk en overført Lauvastølvatn (Ulla-Førre reguleren kgl. res ) Dårlig Suldal R Kvelven regulert innløpsbekk 1 overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Dårlig Suldal R Kvelven regulert innløpsbekk 2 overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Dårlig Suldal R Kvelven overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Dårlig Suldal R Pjåkavassdalen Middels overfører oppstrøms (Ulla Førre reguleren kgl.res ) Moderat Suldal R Finnabuvatnet utløpsbekk minstevassfør. Dårlig Suldal R Suldalslågen Vannkraftregul er Middels Vannføren ved utløpet av Suldalslågen er styrt av bestemmelsene i reglementet. Volumet avviker vesentlig fra Moderat Suldal GØP med referanse til dagens tilstand Problemkartlegg
27 naturlige forhold R Gjertrabekken Middels minstevassfør. Moderat Odda R Tverråna minstevassfør. Dårlig Suldal R Heimsåna Heimsvatn regulert. Suldal e-verk (kgl.res ) minstevannfør 100 l/s nedstrøms kr.stasjon Dårlig Suldal R Lauvastølvatne t utløpsbekk Ulla Førre reguleren kgl.res Vann overført Blåsjø Dårlig Suldal R Dørlevatnet utløpsbekk overført Lauvastølvatn (Ulla-Førre reguleren kgl. res ) Dårlig Suldal R Lvangselva Vannkraftregul er Bekkeinntak til Sønnå Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) Minstevannfør /s, /s Dårlig
28 R Tengesdalselva Vannkraftregul er R Tysselandselva Med R Storelva Med Middels Bekkeinntak til Sønna Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) Minstevannfør /s, /s Redusert vannmengde. Minstevassfør mindre enn Q95- percentilen? Dårlig Dårlig Suldal Moderat Sauda GØP med miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Sikre tilstrekkelige vandrsforhold for fisk. Problemkartlegg R Nordelva Liten Ved tunnel overført til Slåtedalen Saudefaldene v. kgl.res Moderat Sauda GØP med miljømål å sikre høstbar fiskebestand som ikke er avhengig av vedlikeholdstiltak. Sikre tilstrekkelige vandrsforhold for fisk. Problemkartlegg R Berdalselv nedre Berdalsvatn regulert (Saudefaldene. kgl res ) uten minstevannfør, vannfør tilsvarer driftsvannfør i Kleiva kr.v. Dårlig Sauda
29 R Svartavatnet utløpsbekk Svartavatn regulert, svarthyl overført Holmavatn (Saudefaldene kgl.res ) Dårlig Sauda R Avløp frå Slettedalsvatne t slettedalsvannet regulert (Saudefaldene kgl.res ) ikke minstevannfør Dårlig Sauda R Svarthyl utløpsbekk Svarthyl overført (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Dårlig Sauda R Elggjuvet Vann overført til Førstadvatn (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør Svært dårlig Sauda R Bergaelva Middels Fetavatnet oveført til Slettedalsvatn. Saudefaldene v. kgl.res Svært dårlig Sauda R Førstadvatnet innløpsbekk Holmavatn regulert(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Dårlig Sauda R Avløp frå Øvre Lona minstevassfør. Dårlig Sauda R Avløp frå Førstavatnet Middels minstevassfør. Dårlig Sauda
30 R Bekk mellom Førstadvatnet og Dalvatnet Førstadvatn regulert(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Moderat Sauda R Austerheimsdal en Annanutvatn overført Fetavatnet. Saudefaldene v. kgl.res Svært dårlig Sauda R Finnflotvatnet til Dalvatnet bekk Finnflotvatn regulert(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Svært dårlig Sauda R Elv mellom Nedre Fjellvatnet og Dalvatnet Middels Nedre Fjellvatn overført til Finnflotvatn (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Dårlig Sauda R Berdalselva øvre Botnavatn regulert (Saudefaldene. kgl res ) uten minstevannfør Dårlig Sauda R Suldalselva Dalvatn regulert(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Dårlig Sauda R Flotabekken Botnavatn regulert (Saudefaldene. kgl res ) uten minstevannfør Dårlig Sauda
31 037-6-R Bekk nedstrøm Helgedalsvatne t Reguler oppstrøms. perioder uten vannfør. Saudefaldene v. kgl.res Svært dårlig Sauda R R Nedra Sandvatnet utløp Åbødalsvassdra get Nedre Sandvatn regulert (Saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. ved tunnel overført til Slåtedalen Saudefaldene v. kgl.res Svært dårlig Sauda Dårlig Sauda GØP med miljømål å sikre R Slåttedalen Annen reguler Vann overført fra Mordalselva. Betydelig økt vennfør (saudefaldene. kgl. res ) Dårlig Sauda R Skarvåna Overfør av vann Middels Bekkeinntak til Sønnå Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Dårlig Sauda R Liabekken Vannkraftregul er Svært stor Bekkeinntak til Sønna Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Svært dårlig
32 R Maldalselva Vannkraftregul er Svært stor Bekkeinntak til Sønna Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) R Overløp Øvre Sandvatnet til Nedre Sandvatnet Vannkraftregul er Svært stor Elv fra overløp Øvre Sandvatnet til Nedre Sandvatnet. lkke pålagt minstevassør R Breidkvamselva Vannkraftregul er Svært stor Bekkeinntak til Sønna Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Svært dårlig R Raundalsbekke n Vannkraftregul er Svært stor Bekkeinntak til Sønna Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) uten minstevannfør. Svært dårlig R Sagelva nedre Vannkraftregul er Bekkeinntak til Sønna Kr. v.(saudefaldene kgl. res ) Minstevannfør /s, /s Svært dårlig
33 R Rødneelva - inntak kraftstasjon til kraftstasjon Vannkraftregul er strekn fra anadrom del til inntak kraftstasjonen. Betydelige mengder vann renner gjennom rør til kraftverket, og kommer ut umiddelbart på nedsiden. Innsjøforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Årsak ksmvf Økologisk tilstand Kommune Forslag til miljømål 2021 Aktuelle tiltak / kommentar L Rosslandshølen Vannkraftsdam Middels Regulershøgde 5,15 m. Moderat Sokndal GØP med miljømål å sikre L Lonavatn Vannførsregul er L Tellenesvatnet Vannførsregul er Prosessvann uten liv. Svært dårlig Sokndal Prosessvann uten liv. Svært dårlig Sokndal L Heigravatnet Vannkraftsdam Middels HRV 158,5 LRV 152,5, regulershøgde 6,0 m. Dalane Energi. kgl res (man. reg. endret ) Moderat Eigersund GØP med miljømål å sikre L Stora Myrvatnet Vannkraftsdam Middels HRV 610 LRV 593,65. kgl res Moderat Gjesdal GØP med miljømål å sikre
Forslag til utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål
Vedlegg Forslag til utpek av sterkt modifiserte vannforekomster og miljømål Kystvannsforekomster Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Påvirknstype Påvirkns Vurdersgrunn Økologisk tilstand Kjemisk Kommune
DetaljerKarakterisering Suldal innsjø
Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Sauda
Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerOvervåkingsdata mm: Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet.
Karakterisering Odda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt
DetaljerVEDLEGG 1: INNSPILL TIL ENDRA MILJØMÅL FOR STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER
VEDLEGG 1: INNSPILL TIL ENDRA MILJØMÅL FOR STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER Elvevannforekomster Vannforeko mst ID Vannforekomstn avn Årsak SMVF potensial 027-104-R Maudalsåna øvre, Gjesdal Store Myrvatn
DetaljerKarakterisering Hjelmeland
Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerKarakterisering Strand
Karakterisering Strand Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerTILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE
TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...
DetaljerGjennomføring av tiltak i Vannregion Rogaland
Gjennomføring av tiltak i Vannregion Rogaland Presentasjon Seminar om tiltak for å bedre vannmiljøet, 4. mai 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Klima og miljødepartementets
DetaljerRegulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.
Vannfor ekomst ID 071-1496-L Vannforeko mstnavn Feiosdalsvatn et Påvirkni ngstype Påvirk nings Kommentarer Regulant Statkraft SF. Alsommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh.
DetaljerKostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012
Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,
DetaljerTabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke
Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %
DetaljerRogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016
Rogaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet av
DetaljerVannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5
Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påv Vannregion Rev.ID Vassdrag/ revisjonsobjekt Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj.
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 705 2,3 928 19 Delvis ledige 1 704 0,7 115 7 Arbeidssøkere på tiltak 433 0,2-258 -37 Kvinner av Helt
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 6 669 2,7-1 816-21 Delvis ledige 2 686 1,1-686 -20 Arbeidssøkere på tiltak 1 669 0,7-678 -29 Kvinner Helt ledige 2 881 2,5-243 -8 Delvis
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 5 693 2,2-900 -14 Delvis ledige 2 455 1,0-646 -21 Arbeidssøkere på tiltak 1 028 0,4-740 -42 Kvinner Helt ledige 2 661 2,3-217 -8 Delvis
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 6 386 2,5-1 633-20 Delvis ledige 2 751 1,1-716 -21 Arbeidssøkere på tiltak 1 665 0,7-816 -33 Kvinner Helt ledige 2 779 2,4-205 -7 Delvis
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 5 652 2,2-920 -14 Delvis ledige 2 501 1,0-480 -16 Arbeidssøkere på tiltak 1 344 0,5-864 -39 Kvinner Helt ledige 2 582 2,2-117 -4 Delvis
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 6 135 2,4-1 305-18 Delvis ledige 1 848 0,7-513 -22 Arbeidssøkere på tiltak 823 0,3-515 -38 Kvinner Helt ledige 3 006 2,6-436 -13 Delvis
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
Detaljerl om arbeidsmarkedet. Rogaland. En måned
l om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 806 2,3 885 18 Delvis ledige 1 776 0,7 126 8 Arbeidssøkere på tiltak 615 0,2-214 -26 Kvinner av
DetaljerRetting av manøvreringsreglementet for reguleringen av Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand kommune
Jørpeland Kraft AS v/lyse AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Deres ref Vår ref 16/713- Dato 21. januar 2019 Retting av manøvreringsreglementet for reguleringen av Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner
DetaljerUttalelse til søknad for Hol 1 Stolsvatn og Mjåvatn kraftverk i Hol og Ål kommuner
Vår dato: 18.08.2014 Vår referanse: 2014/2645 Arkivnr.: 563 Deres referanse: 03.04.2014 Saksbehandler: Erik Garnås Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Rogaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 7 848 3,1-3 514-31 Delvis ledige 3 495 1,4-1 173-25 Arbeidssøkere på tiltak 2 322 0,9-404 -15 Kvinner Helt ledige 2 946 2,5-932 -24 Delvis
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 12 779 4,9 158 1 Delvis ledige 4 491 1,7 730 19 Arbeidssøkere på tiltak 2 208 0,8 720 48 Kvinner av
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 991 3,1-3 714-32 Delvis ledige 3 582 1,4-944 -21 Arbeidssøkere på tiltak 2 381 0,9 166 7 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 9 535 3,7-1 753-16 Delvis ledige 4 271 1,7-163 -4 Arbeidssøkere på tiltak 2 309 0,9 767 50 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 9 590 3,8-2 158-18 Delvis ledige 3 534 1,4-444 -11 Arbeidssøkere på tiltak 2 008 0,8 378 23 Kvinner
DetaljerVannforekomstnr. OVERSIKT OVER MAGASINER OG VANNVEIER SJONA KRAFTVERK: Kandidat i tiltaksanalysen ksmvf HK's vurdering Mijømål HK, kommentar 157-45354-R Holmvat/Nedre Fagervollanvatnan Rana kommune ja
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 11 950 4,6 3 027 34 Delvis ledige 3 502 1,3 1 531 78 Arbeidssøkere på tiltak 1 462 0,6 767 110 Kvinner
DetaljerHovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland
Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av arbeidsstyrken Helt ledige 11 617 4,5 662 6 Delvis ledige 4 617 1,8 832 22 Arbeidssøkere på tiltak 2 355 0,9 906
DetaljerVANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE
VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE Agenda Godkjente forvaltningsplaner og vannkraft Eksempelsaker (revisjon, innkalling) Omtale av miljømål i revisjonene Veien
DetaljerForskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland.
Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland. 1. Definisjonar Døgnkvote: Tal på laks og/eller sjøaure som kvar fiskar kan fange kvart døgn. Kroka fisk: Ein fisk er definert som kroka dersom
DetaljerTILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE
TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE Forslag til miljømål og tiltak for bedre vannmiljø Faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland (2016-2021) Versjon 1 Kommuner med hele eller større
DetaljerAuka vassføring gjennom overføring frå Vassdalsvotni og Hestastodvatet. Øvste del av vassdraget er overført til Store Muravatet (Vikjavassdraget).
071-11-R 071-43-R 071-44-R 071-45-R 071-7- R 20-R 21-R 23-R k na Vikjaalen ni Nærøyalselvi Innløp Feiosalsvatn et Nærøyalselvi bekkefelt Jashaugen Tvinna Langeøla Beralselvi Annen regul Me Miels Miels
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5214 Klassering: K70/&13 Saksbehandler: Linn Aasnes HØRING AV
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Rogaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerRegional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS
Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan
DetaljerDet var enighet om følgende prinsipper for felles overvåkingsprogram framover:
Arbeidsgruppemøte 1.nov.2017 SAK 3 FELLES OVERVÅKING 2018 Jæren vannområde skal overvåke 7 innsjøer og 6 elver (13 målepunkt) i 2018 i hht. langsiktig plan. Innsjøene skal overvåkes månedlig i perioden
DetaljerØkologisk miljømål 2021 Moderat økologisk. potensial. Moderat økologisk potensial. Godt økologisk. potensial. Godt økologisk.
Vannforekomst ID Vannforekomstnavn 016-1624-R Selsvassbekken og Mjåvassbekken Økologisk tilstand eller Dårlig 016-1632-R Morgedalsåi Økologisk miljømål 2021 Kommentar miljømål 2021 MSM 10 Ikke fungerende,
DetaljerGenerasjonsanalyse, metode
Generasjonsanalyse, metode Ut fra de nasjonale ungdata- undersøkelsene som NOVA gjennomfører nasjonalt har jeg laget en analyse om hvordan ungdom i Rogaland forteller at de har det. 14.310 ungdomsskoleelever
DetaljerType påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv egging skal fange opp. Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak
Vassføreko mst ID Vassførekomst namn Påverknadstype (påverknad som tiltaket er retta mot) Grad av påverknad anteke oppnådd GØP Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv eggi skal fae opp
DetaljerSpørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland
Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland Om undersøkelsen: Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle 26 kommunene i Rogaland. Den ble først sendt til kommunenes postmottak
DetaljerAdresseliste. Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland
Adresseliste Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland Kommunene: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Bokn Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Utsira Gjesdal Hå Klepp Randaberg
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerVannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet
DetaljerOversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver
Oversikt over vannforekomster i beskytta områder - Elver Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Vannområde Kommunenummer OffisieltNavn Økologisk miljømål 2021 012-1256-R Nordåa Randsfjorden 0522 Langsua nasjonalpark
DetaljerLysebotn II kraftverk. 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS
Lysebotn II kraftverk 14.september 2018 Linda Haugvaldstad, Maskiningeniør vedlikeholdsplan Lyse Produksjon AS Lyse sine forretningsområder: Energi Infrastruktur Tele/IT/Teknologi TELE/IT/TEKNOLOGI Fibernett
DetaljerSammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde
16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet
DetaljerTILRÅDING TIL NY KOMMUNESTRUKTUR I ROGALAND. Nett: telenor Konferansekode: 9vpthy. Hashtag for dette arrangementet: #fmro
Nett: telenor Konferansekode: 9vpthy Hashtag for dette arrangementet: #fmro TILRÅDING TIL NY KOMMUNESTRUKTUR I ROGALAND Fylkesmannen i Rogaland, 27. august 2016 Tilrådinga blir lagt ut på fylkesmannen.no/rogaland
DetaljerVi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18
Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA
DetaljerArbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell
Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag 04.11.16, Scandic Lerkendal Hotell Godkjenningen av regional vannforvaltningsplan Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram ble vedtatt av fylkestingene
Detaljer.Biff. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård / O 561
. Fylkesmannen I Troms Romssa Fylkkamánni Aa raw! 32115 -~ we.biff _ j l< e/jlf' Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 10.05.2017 2016/1984 - O 561 Per Olav Aslaksen 77 64 22
DetaljerRegional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
DetaljerForskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland
Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i Rogaland fastsett av Fylkesmannen i Rogaland den 22. februar 2008. Fastsett med heimel i
DetaljerVannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
DetaljerSavåga kraftverk Beiarn kommune
Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.
DetaljerPoststemplene i Rogaland
Poststemplene i Rogaland Tillegg til 2. utgave som kom i 2015 21.11.2015 Hallvard Slettebø Stempelgruppen i Rogaland 1 Innhold Haugesund kommune... 3 Haugesund... 3 Karmøy kommune... 4 Karmsund... 4 Sandnes
DetaljerVannforekomst ID Vannforekomstnavn Kommune Påvirkningstype Miljømål Konk økologisk potensial
Vassområde Vest Miljømål for VO Vest VO Vest konkretiserte SMVF elv (15 stk) Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Kommune Påvirkningstype Miljømål Konk økologisk potensial 056-31-R Møllendalselven Bergen
DetaljerForvaltningsplan vatn og forventningar til kommunane
Forvaltningsplan vatn og forventningar til kommunane Presentasjon til dialogsmøte for landbruksforvaltninga 22. november 2016 v/ Vegard Næss, Vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland
DetaljerUnder tilsyn % Us og behandlet
Barn og ungdom, født 1994-2011 Gruppe A * Nord-Rogaland 26 266 24 482 93,2 15 580 59,3 710 8 902 Nord-Jæren/Ryfylke 15 601 15 318 98,2 10 691 68,5 669 4 627 Stavanger 30 093 29 131 96,8 17 841 59,3 1 002
DetaljerHøringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan
Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Trondheim, 04.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14528 Saksbehandler: Martine Bjørnhaug Høringsuttalelse
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerKort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene
DetaljerØkologisk miljømål Kommentar økologisk miljømål Godt økologisk potensial. Fungerende akvatisk Fungerende akvatisk.
Unntak - tidsutsettelse godt økologisk innsjø Tidsutsettelse 2027 Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Økologisk eller Kjemisk Økologisk miljømål 2027 Kommentar økologisk miljømål 2027 Konkret miljømål 2027
DetaljerNVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring
Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Vår dato: 16.04.2015 Vår ref.: 200705515-60 Arkiv: 322 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Einar Kristiansen 22959620/gek@nve.no NVEs uttalelse til
DetaljerRevisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke
Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Innlegg Trondheim 3. november 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Tidligere leder NJFF-Rogaland, Oddvar Vermedal Revisjonen
DetaljerGenerelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen
Vedlegg 1: Innspill til regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogram Generelle innspill fra vannområdet Nordre Fosen Vedtatt i kommunestyrene i Bjugn (XX:XX:XX),
DetaljerKOSTRA-rapportering for 2015
KOSTRA-rapportering for 2015 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Alle har rapportert rekneskapstal Rettefrist 15.4 Endeleg publisering onsdag 15.6 Kvalitetssikring! Ressursbruk på rapportering Viktig
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerOvervåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerBefolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium
Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra
DetaljerULLA-FØRRE. Velkommen til
REIN ENERGI NORSK Velkommen til ULLA-FØRRE VANN Nord-Europas største vasskraftanlegg, Ulla-Førre, strekkjer seg over tre kommunar og to fylker nordaust for Stavanger. Vatn til kraftproduksjon blir henta
DetaljerHavner - regionale vannforvaltningsplaner
Havner - regionale vannforvaltningsplaner Litt om Kystverket Utgangspunktet for vårt arbeid - sjøtrafikk Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport og havner Hindre og begrense
DetaljerLyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00
Agder: Farsund Barbros gate 3 4550 Farsund Telefon: 02002 Man - fre: 09.30-15.30 Tors: 09.30-17.00 Flekkefjord Elvegaten 14 4400 Flekkefjord Faks: 38 32 48 35 Man - fre: 09.30-15.00 Tors: 09.30-17.00 Grimstad
DetaljerOppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerStatleg tilsyn med kommunar i Rogaland og Rogaland fylkeskommune 2011 Fylkesmannen og Helsetilsynet i Rogaland, Mattilsynet og Statens kartverk
Statleg tilsyn med kommunar i Rogaland og Rogaland fylkeskommune 2011 og i Rogaland, og Skriftlig tilsyn = tilsyn der all kontakt med kommunen skjer skriftlig Landsomfattande tilsyn/nasjonalt tilsyn =
DetaljerMankoliste stempelillustrasjoner Rogaland
Mankoliste stempelillustrasjoner Rogaland Kontakt Hallvard Slettebø hallvard@slettebo.no hvis du har noen av disse stemplene. Hvis du sender skann så bør de være i 600 dpi og lagret i tif-format. (Noen
DetaljerBidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp
Målene med KVP Stavanger 16. november 2016 Bekjempe fattigdom Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak
DetaljerHunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:
Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna
DetaljerVannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker
Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning
DetaljerRevisjonen av Årdalselva et langt lerret å bleke - hvordan gjøre det bedre framover?
Innlegg Suldal 27. januar 2018 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Langt lerret, startet for fullt arbeidet i 1998 Årdalselva Stølsånå Krav om åpning i «din» elv: Krav om revisjon av vilkår bør normalt
DetaljerOversendelse av forslag til utpeking av SMVF og miljømål for Møre og Romsdal vannregion.
Oversendelse av forslag til utpeking av SMVF og miljømål for Møre og Romsdal vannregion. Fylkesmannen i Møre og Romsdal oversender med dette revidert forslag til miljømål for vannregion Møre og Romsdal.
DetaljerØkologisk miljømål 2027 Godt. Kommentar økologisk miljømål 2027 Fungerende akvatisk økosystem. økologisk potensial. Godt økologisk. potensial.
Unntak - tidsutsettelse godt elv Tidsutsettelse 2027 Vannforekomst ID 013-52-R 012-2331-R 012-2340-R Vannforekomstnavn Store basseng med innløpsbekk Drammen bekkefelt nord Drammenselva Embretsfoss til
DetaljerÅrsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. Tannhelsedistrikt. % us. dmft=0 % dmft=0. Nord-Rogaland ,4
5-åringer uten karieserfaring i 85 80 Antall 5-åringer us. dmft=0 dmft=0 Nord-Rogaland 1 407 82 968 83,4 75 Nord-Jæren & Ryfylke 904 82 592 80,1 70 Stavanger 1 758 82 1 214 84,4 Sandnes 1 381 71 784 80,3
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:
DetaljerÅrsmelding åringer uten karieserfaring i % Antall 5-åringer. % us dmft=0 % dmft=0
5-åringer uten karieserfaring i 85 80 75 70 65 60 Antall 5-åringer us dmft=0 dmft=0 Nord-Rogaland 1 594 76 1 049 86,3 Nord-Jæren/Ryfylke 911 77 586 83,5 Stavanger 1 710 74 1 057 83,5 Sandnes 1 355 71 797
DetaljerVestlandsløftet i Rogaland
Rådmannsmøte Bryne 14.6.2013 Vestlandsløftet i Rogaland Prosjektleder Egil Rasmussen, Stavanger kommune Rogaland og ehelse Stavanger og Karmøy sammen med sine respektive sykehus la fra 2003 grunnlaget
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerArbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR / NAV Rogaland
Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR 2016 12.11.2016/ NAV Rogaland Rogaland. Antall varsler juni 2014 januar 2017 Varsler om permitteringer i september 16 og oktober 16 som følge av streiken er ikke tatt
Detaljer