TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE

Transkript

1 TILTAKSANALYSE FOR JÆREN VANNOMRÅDE Forslag til miljømål og tiltak for bedre vannmiljø Faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland ( ) Versjon 1

2 Kommuner med hele eller større arealer innenfor vannområdet Kommuner med mindre arealer innenfor vannområdet Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Time, Klepp og Hå Bjerkreim, Eigersund Foto (forsiden): Hafrsfjord ved de tre sverd. Fotograf: Hilde Sivertsen 2

3 Sammendrag Denne tiltaksanalysen er et faglig innspill til forvaltningsplan for Vannregion Rogaland ( ). Målsetningen med analysen er å foreslå den kombinasjonen av tiltak som mest mulig kostnadseffektivt gjør det mulig å oppnå Vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk miljøtilstand for alt vassdrag og kystvann innenfor vannområdet. Analysen tar utgangspunkt i registrerte menneskeskapte påvirkninger på vannmiljøet. De vannforekomstene som på grunn av disse påvirkningene er vurdert til å være i risiko for ikke å oppnå vannforskriftens standard miljømål innen 2021, står i fokus for analysen. For disse vannforekomstene vil det være nødvendig å gjennomføre miljøforbedrende tiltak. Jæren vannområde har jobbet i mange tiår med miljøforbedrende tiltak gjennom tidligere organisering; Aksjon Jærvassdrag. På grunn av lang tids arbeid med overvåking og undersøkelser av innsjøer og elver, har det vært mulig å foreslå mange tiltak basert på et godt fundamentert kunnskapsgrunnlag. Administrativ informasjon Kilde: vann-nett.no, Miljøtilstand og risiko Per 1. mars 2014 er det i vann-nett registrert at 62,5 % av de 199 registrerte vannforekomstene har moderat eller dårligere økologisk miljøtilstand. 69 % av vannforekomstene ligger i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 hvis ikke tiltak iverksettes. Innlagt miljøtilstand er i stor grad basert på overvåkingsdata, og pålitelighetsgraden er høy for hele 81 % av vannforekomstene (vassdrag og kyst). Det er liten kunnskap om kjemisk tilstand i ferskvann, mens det for kystvann kun er 2 vannforekomster som ikke er klassifisert med hensyn på kjemisk tilstand. Det er generelt lite kunnskap om tilstand til grunnvannet. 3

4 Behov for tiltak Viktigste utfordring i Jæren vannområde er forurensning fra landbruket, som er beregnet å tilføre vassdragene 75-80% av totaltilførslene av fosfor. Det er derfor fortsatt nødvendig med størst fokus på gjennomføring av miljøtiltak i landbruket. Vannområdet har i mange år satset på gjennomføring av frivillige tiltak i landbruket gjennom ulike regionale og statlige tilskuddsordninger. Det er generelt behov for økt økonomisk ramme til tilskuddsordningene og økt ressurstilgang i landbrukssektoren for oppfølging. Et annet viktig fokusområde er avløpssektoren. For de kommunale avløpsanleggene er det flere steder viktig å få oppgradert eksisterende ledningsnett og etablere nytt eller utvide eksisterende avløpsnett. Tiltak for private spredte avløp, går enten ut på å få koble flere til offentlig avløpsnett, eller gi pålegg om oppgradering av gamle avløpsanlegg som ikke renser godt nok. Tiltaksanalysen peker på sterkere fokus på gjennomføring av habitatforbedrende tiltak og avbøtende tiltak i vassdragene. Dette bør for mange av vassdragene planlegges i en detaljert tiltaksplan eller skjøtselplan som inneholder alle nødvendige tiltak. De viktigste forebyggende grepene er knyttet til kommunenes arealplanlegging og videre saksbehandling, som tar hensyn til vannmiljøet på alle nivåer. Lokal overvannshåndtering har pekt seg ut som viktig fokusområde i det videre arbeidet med å redusere belastningen på vassdragene. Med tanke på at det er stor utbyggingsaktivitet i regionen, må nye utbyggingsområder, massedeponier, massetak, ol. graveaktiviteter langs vassdrag, få krav om avbøtende tiltak og følges opp med kontroll og tilsyn. Jæren vannområde har opparbeidet mye kunnskap og erfaring gjennom tiltak og tiltaksovervåking i vassdragene. Gjennomgangen av vannforekomstene viser likevel at for en del av de «nye» områdene, er det behov for kildekartlegging og problemovervåking. Det er også behov for større innsats i fjordene med stor belastning av næringsstoffer og miljøgifter. Tilførsler fra vassdragene og tilstand i sårbare fjordsystemer må sees i sammenheng. I de mest forurensede områdene mtp miljøgifter, må det vurderes oppryddingstiltak. Stavanger havneområde er et av de nasjonalt prioriterte områdene for opprydding av forurenset sjøbunn For noen av vassdragene og nedbørsfeltene med mange ulike påvirkninger, vil det være behov for å utarbeide helhetlige detaljerte tiltaksplaner. Det er i hovedsak den sektormyndighet som forvalter problemet som har foreslått tiltak. Noen av forslagene er også begrunnet i tiltak som er foreslått i ulike rapporter, eller diskutert i møter i gruppene i vannområdet. Effekt av tiltak Med bakgrunn i eksisterende kunnskap, er det gitt enkelte kost-nyttevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. For svært mange av tiltakene mangler det både 4

5 kostnadsestimat og kost-nytte tall. Det eksisterer også en del usikkerhet knyttet til eksisterende kost-nytte tall på landbruk. Det er generelt behov for bedre kunnskapsgrunnlag om effekt av mye brukte landbrukstiltak. I de tilfellene der det er behov for kost-nyttevurderinger før gjennomføring av tiltak, så må dette gjøres for den enkelte lokalitet/vassdrag. Forslag til miljømål Standard miljømål for overflatevann er «god økologisk og kjemisk miljøtilstand». Det er beskrevet forslag til miljømål for den enkelte vannforekomst. For en del av vannforekomstene vil det ikke være mulig å oppnå standard miljømål innen 2021, av ulike grunner; 21 elve- og innsjøforekomster er foreslått til kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, med grunnlag i bekkelukkinger og dreneringer i landbruksområdene eller vannkraftreguleringer og drikkevannsforsyning. Disse skal ha miljømål om godt økologisk potensial (GØP), og vurderes individuelt. Det har ikke vært mulig å angi GØP for alle vannforekomster påvirket av vannkraft. Dette skyldes manglende kunnskapsgrunnlag / innspill fra sektormyndighetene. 32 vannforekomster er foreslått gitt utsatt frist, som følge av stor grad av forurensning, og behov for langvarig innsats. Erfaringsmessig vil det ta lang tid før tiltakene har effekt i de mest eutrofierte innsjøene/vassdragene. Figgjovassdraget var med i 1. planfase ( ). For dette vassdraget er tiltaksgjennomføring vurdert etter nye biologiske overvåkingsdata, og nye tiltak og reviderte miljømål foreslått. Der det er behov for politiske/finansielle prioriteringer i forhold til tiltak og miljømål, så skal dette gjøres i selve forvaltningsplanen. 5

6 Innhold Sammendrag... 3 Kap. 1 Innledning Om vannområdet Hensikten med tiltaksanalysen Miljømålene som skal nås Oppsummering fra arbeidet med karakterisering og vesentlige spørsmål Om prosessen for tiltaksanalysen Kap. 2 Miljøtilstand og miljøutfordringer Registrerte påvirkninger i Vann-nett Oppsummerende beskrivelse av miljøutfordringene i Jæren vannområde Kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster Avlastningsbehov Utviklingstrekk i vannområdet Kap. 3 Viktigste interessegrupper Verneinteresser Nærings- og samfunnsinteresser Brukerinteresser Kap. 4 Vannforekomster i risiko og behov for tiltak Kyst- og fjordområdene Grunnvannet Delområde 1: Stavangerhalvøya Delområde 2: Storåna og Stangelandsåna Delområde 3: Vassdrag mot Riskafjorden og Hølefjorden Delområde 4: Figgjovassdraget Delområde 5: Orreelva og Salteåna Delområde 6: Håelva og småelvene Delområde 7: Vassdrag mot Ognabukta Delområde 8: Oltedal Kap. 5 Vurdering av tiltaksgjennomføring og virkemidler Pågående forebyggende tiltak Pågående landbrukstiltak Pågående vann- og avløpstiltak

7 5.4 Andre tiltak Behov for nye virkemidler Kap. 6. Vurdering av måloppnåelse for Figgjovassdraget - pilotfasen Kap. 7 Vurderinger knyttet til effekt av tiltak, overvåking og samfunn Vurdering av kost-effekt for foreslåtte tiltak Behov for videre tiltaksrettet overvåking som grunnlag for å vurdere effekter Samfunnsøkonomiske vurderinger Kap. 8 Forslag til prioritering av tiltak og målsettinger Generelle behov for tiltak i hele vannområdet Forslag til prioritering av tiltak i delområdene Forslag til tiltak per delområde Forslag til miljømål Hva vil miljømålene bety for folk flest? REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Ordforklaringer Vedlegg 2: Inndeling av vannområdet i delområder og soner Vedlegg 3: Oppsummering av overvåkingsresultater

8 Kap. 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av en regionalplan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland, skal det i samsvar med Vannforskriften - utarbeides en tiltaksanalyse for hver av de fire vannområdene i Vannregionen. Tiltaksanalysen skal gi et faglig innspill til vannforvaltningsplanen og gi grunnlag for prioriteringer av tiltak og forslag til miljømål. De endelige prioriteringene av tiltak skal fremkomme av det regionale tiltaksprogrammet, som vil være en del av forvaltningsplanen. Forslag til forvaltningsplan skal sendes på høring innen 1. juli Om vannområdet Bakgrunn for arbeidet i vannområdet Med bakgrunn i den alvorlige forurensningssituasjonen i vassdragene på Jæren på 70- og 80-tallet ble det gjennomført en rekke tiltak i landbruks- og avløpssektoren. Disse tiltakene bidro til en betydelig forbedring i vassdragene og reduksjon i næringsstoffbelastningen. På begynnelsen av 90-tallet var en likevel langt fra i mål, og Aksjon Jærvassdrag (AJV) ble startet opp etter initiativ fra bl.a. Rogaland fylkeskommune i Hovedformålet med aksjonen var å bedre vannkvaliteten og miljøtilstanden i vassdragene. Dette skulle gjøres gjennom en systematisk kartlegging og tiltaksgjennomføring. I 1997 forelå en første tiltaksanalyse og året etter en handlingsplan (AJV 1998) som ga grunnlaget for tiltaksarbeidet. AJV dekket opprinnelig ca 750 km 2 fordelt på 11 vassdrag. Jæren vannområde er en videreføring av Aksjon Jærvassdrag. Vannområdet består av de 8 jærkommunene; Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg. Geografisk er vannområdet en del større enn det opprinnelige AJV området, og dekker 1880 km 2. (Se kart på side 2.). Kort om vannet De største vassdragene i vannområdet er Ims-Lutsivassdraget, Oltedalsvassdraget, Figgjovassdraget, Orrevassdraget og Håelva. Disse vassdragene dekker godt over halvparten av vannområdets landarealer. I tillegg finnes 10 mindre vassdrag, en rekke mindre bekkefelt som renner direkte ut i sjø, samt eksponerte kystområder og beskytta fjordområder. De største fjordene er Hafrsfjorden, Gandsfjorden og Høgsfjorden. Viktigste havneområder er Stavanger havn, Sandnes havn og Risavika/Tananger havn. Vannområdet har få store grunnvannsforekomster av betydning. De to største forekomstene ligger i nedre del av Figgjovassdraget og i nedre del av Orrevassdraget. 8

9 1.2 Hensikten med tiltaksanalysen Denne tiltaksanalysen beskriver påvirkninger og miljøtilstand for vannet vårt, og hvilke miljøutfordringer som finnes for vassdragene og kystvannet. Tiltaksanalysen skal samtidig gi forslag til miljømål, og gi oversikt over forslag til tiltak for å oppnå disse miljømålene. Prioritering skal, der det er mulig, baseres på kost-nytte vurderinger og samfunnsøkonomiske vurderinger. Hensikten er å gi sektormyndigheter, politiske organer og interessenter en helhetlig oversikt over miljøutfordringene og totalbehovet for tiltak. Tiltaksanalysen tar utgangspunkt i de vannforekomstene som er plassert i risiko. Dvs risiko for ikke å oppnå miljømål om «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2021, hvis tiltak ikke gjennomføres. For alle vannforekomster som er i risiko, skal det vurderes behov for tiltak som er nødvendige for at de fastsatte miljømålene skal kunne nås. Risikovurderingene som er benyttet i denne tiltaksanalysen er hentet fra den nasjonale kartdatabasen for vannforvaltningen; Miljømålene som skal nås En viktig hensikt med forvaltningsplanen er å sette miljømål for alle vannforekomster, samt foreslå tiltak der det er dokumenterte behov. Tiltaksanalysen vil beskrive forslag til miljømål. I utgangspunktet er det «standard miljømål» som skal nås. Standard miljømål: Med standard miljømål forstås grenseverdiene for økologisk og kjemisk tilstand slik de står beskrevet i klassifiseringsveilederen. Når alle kriterier og parameterverdier er fylt ut, vil Vann-Nett legge vannforekomsten i rett vanntype. Når vanntype er satt vil vannforekomsten automatisk få satt sitt standard miljømål. Standard miljømål er definert som «god økologisk og kjemisk tilstand» for alt overflatevann (vannforskriften 4). Miljømål for grunnvann er god kjemisk og kvantitativ tilstand ( 6). Figur 1: Figuren viser de fem klassene for miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i. For vannforekomster med miljøtilstand «moderat», «dårlig» og «svært dårlig», dvs under grense for bærekraftig bruk, må det iverksettes tiltak for å nå miljøtilstand «god» eller svært god. For de vannforekomster hvor miljøtilstanden er god eller bedre må det vurderes behov for forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljøtilstanden. 9

10 Miljømål for Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF): Det skal defineres egne tilpassede miljømål for vannforekomster som i forvaltningsplanen blir endelig sterkt modifiserte (vannforskriften 5). For å utpeke en vannforekomst til sterkt modifisert, forutsettes det at god økologisk tilstand ikke er eller kan nås. Det betyr at alle vannforekomster som utpekes som sterkt modifiserte skal plasseres i risiko. I tillegg har også SMVF miljømålet "god kjemisk tilstand" (gjelder miljøgifter og andre prioriterte stoffer), på lik linje med naturlige vannforekomster. Hvis det foreligger dokumenterte behov for å avvike fra standard miljømål og/eller vannforskriftens tidsfrister, kan følgende miljømål benyttes (Vannforskriften 9): 1. Tidsutsettelse (Vannforskriften 9): Søknad om tidsutsettelse er aktuelt dersom tiltakene er vurdert som lønnsomme for samfunnet, men der fordelingsvirkninger, tekniske forhold eller mangel på virkemidler gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene innenfor tidsfristen. Dette kan være begrunnet med at tiltakene er vurdert som kontroversielle, for eksempel fordi tiltakene vil lede til en uakseptabel økning i vanngebyrene eller at det mangler kommunale midler til å gjennomføre tiltakene. Det kan også være mangel på lovhjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak. Det kan også være tiltak som ikke får full effekt i planperioden eller der virkemidler, konsesjoner, tillatelser eller lignende må på plass før gjennomføring. Ved tidsutsettelse starter man med gjennomføring av tiltakene fra toppen av prioriteringslisten, men det betyr at ikke alle tiltak kan gjennomføres i løpet av første periode. Ved neste planperiode blir det tatt en ny vurdering. 2. Mindre strenge miljømål (Vannforskriften 10): Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i 4-6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål. For å avvike fra «Standard miljømål» må det foreligge begrunnelse i henhold til egen veiledning for vurdering av unntak fra miljømål. Det er utarbeidet en rekke veiledere som er benyttet i arbeidet fram til forslag om miljømål disse er listet under referanser og kan lastes ned fra Vannportalen. 1.4 Oppsummering fra arbeidet med karakterisering og vesentlige spørsmål Hovedkarakteriseringen av vannforekomstene som ble gjennomført i perioden i Jæren vannområde, bekrefter i stor grad den kunnskapen som er opparbeidet gjennom Aksjon Jærvassdrag om påvirkninger på vassdragene.; - Landbruket står for hoveddelen av forurensningstilførslene til Jærvassdragene. - Intensiv landbruksaktivitet har i tillegg medført store fysiske endringer på flere av vassdragene, deriblant dreneringer av innsjøer, bekkelukkinger og kanaliseringer. 10

11 - Det er behov for oppgraderinger både på kommunalt avløpsnett, og på private spredte avløpsanlegg - Avrenning fra eksisterende bebyggelse, nye utbyggingsområder og økende graveaktivitet langs vassdragene, oppleves som en stadig økende utfordring. Nye utfordringer for vannområdet er i hovedsak knyttet til de marine områdene, som ikke har vært tema i Aksjon Jærvassdrag; - Forurensede sedimenter i havneområder - Terskelfjorder med naturlig lite utskifting av bunnvann Disse utfordringene er også beskrevet i dokumentet: Vesentlige spørsmål for Vannregion Rogaland, godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013, se tabell 1. Tabell 1: Oppsummering av vesentlige spørsmål for Jæren vannområde, fra dokumentet "Vesentlige spørsmål for Vannregion Rogaland 2012". Interessekonflikt/ målkonflikt Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag Kunnskapsmangel Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann Er måloppnåelse mulig? Det er behov for økt kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder Det er behov for mer kunnskap om jordsmonn og effekt av landbrukstiltak Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene Avhengig av internasjonale/ nasjonale virkemidler Det er behov for nasjonal og internasjonal handlekraft for, ytterligere å redusere lang transportert forurensning (sur nedbør) Klimaendringer Vann- og avløpsnettet er i liten grad tilpasset klimaendringene som prognoser viser vil komme frem mot 2100 Identifisering av tiltak Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder 11

12 1.5 Om prosessen for tiltaksanalysen Kunnskapsgrunnlaget for miljøstatus og miljøutfordringer er hovedsakelig hentet fra følgende kilder; - sammenstilt informasjon per vannforekomst i Vann-nett - tiltaksanalyse for Jærvassdragene (Molversmyr, m.fl. 2008) - siste års overvåkingsrapporter - andre relevante rapporter for enkelte av vannforekomstene Forslag til tiltak er hentet inn fra sektormyndighetene i løpet av Våren 2013 ble det sendt brev til alle kommuner og regionale sektormyndigheter, hvor de ble bedt om å gi innspill til tiltaksanalysen. På bakgrunn av dette har vannregionmyndigheten mottatt en rekke innspill og forslag til tiltak fra kommuner og regionale sektormyndigheter, i løpet sommer og høst I tillegg er noen av forslagene til tiltak hentet fra vurdereringer gitt i relevante rapporter. Sekretariatet sammenstilte alle mottatte innspill i løpet av høsten Sammenstillingen ble i felles møte i desember 2013, fremlagt for drøfting i vannområdet. Referansegruppe /brukerinteresser ble invitert til samme møte, slik at de fikk anledning til å komme med synspunkter til forslag til tiltak og innspill til prioriteringer. Med bakgrunn i alle mottatte innspill har sekretariatet ferdigstilt tiltaksanalysen. Ferdigstilling av tiltaksanalysen har blitt forsinket på grunn av flere forhold, blant annet; - klassifisering i vann-nett var ikke klar før mot slutten av Sammenstilling og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett har vært mer tidkrevende en først forutsatt - statlige avklaringer i prosessen har kommet for seint til at vannregionmyndigheten har kunnet planlegge, å tilrettelegge for god medvirkning - enkelte sektormyndigheter har levert innspill svært seint, eller har ikke levert - manglende prosjektledere i 3 av de 4 vannområdene 12

13 Kap. 2 Miljøtilstand og miljøutfordringer I dette kapittelet oppsummeres påvirkningene som er registrert i vannområdet, og de viktigste utfordringene for å oppnå mål om godt vannmiljø. Inndeling i vannforekomster Jæren vannområde er per delt inn i 199 vannforekomster, som er kategorisert i elv, innsjø, kyst og grunnvann. Tabell under gir en oversikt over antall vannforekomster etter type overflatevann, og om de ligger i risiko. Gjennomgangen i dette kapitlet inkluderer ikke grunnvannet. Grunnvannet er omtalt kort i kap Tabell 2: Inndeling i type vannforekomst og risiko Vannforekomster Elv/ bekkefelt Innsjø Kyst Grunnvann Totalt 104 (1221 km) 61 (56 km 2 ) 19 (504 km 2 ) 15 (76 km 2 ) I risiko (691 km) (38 km 2 ) (208 km 2 ) Ikke i risiko (505 km) (17,5 km 2 ) (296 km 2 ) Udefinert / mulig risiko 8 (25 km) Oppdatert oversiktsinformasjon vil til enhver tid finnes på Gå inn på fanen som heter Faktaark Områder, og søk opp vannregion Rogaland og Jæren vannområde. Pålitelighetsgrad av data Jæren vannområde har gjennomført systematisk overvåking av innsjøer og elver i lengre tid, også før vannforskriften ble innført. Dette har vært muliggjort på grunn av statlige tilskudd til overvåking over årlige statsbudsjettet siden Det finnes likevel kunnskapshull også i Jærvassdragene. Flere av de «nye» områdene i Jæren vannområde er registrert med moderat økologisk miljøtilstand og liten pålitelighetsgrad. Her vil det være behov for problemkartlegginger for å avklare faktisk miljøtilstand. I andre områder der det finnes lite overvåkingsdata, men likevel med akseptert dårlig vannmiljø, vil det være behov for kildekartlegginger for å finne de rette tiltakene. Tabell 3: For vannforekomster i risiko i Jæren vannområde, er pålitelighetsgraden gjengitt i % i tabellen. (vann-nett, ) Pålitelighetsgrad % område forekomster HØY MIDDELS LAV elv Jæren innsjø kyst totalt

14 Figur 2: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevannet. Miljøtilstand skal bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata. Antatt tilstand baseres på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkingsdata. Kilde: vann-nett.no, Endringer må forventes etter at nye overvåkingsdata legges inn i vann-nett etter reviderte klassegrenser. 2.1 Registrerte påvirkninger i Vann-nett I vannforskriftsarbeidet er menneskeskapte påvirkninger på vannmiljøet gruppert under fire hovedbetegnelser; 1. Forurensing (eutrofiering, organisk belastning, miljøgifter mv.) 2. Langtransportert forurensing (forsuring, miljøgifter mv.) 3. Fysiske endringer (hydrologi, morfologi) 4. Biologiske påvirkninger (fremmede arter, sykdom, mv.) Påvirkningene som er registrert i vann-nett for Jæren vannområde, vil oppsummeres under disse fire hovedkategoriene. Kilde: Vann-nett, Detaljer om påvirkningene knyttet til enkeltvassdrag/fjord er gitt i kapittel Forurensning Forurensning fra punktkilder Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: - Renseanlegg > 2000 PE, PE, PE, PE, PE - Industri (ikke-ippc), industri (IPPC - Integrated Pollution Prevention and Control). - Regnvannsoverløp, kommunalt avløpsvann uten rensing, annen punktkilde. 14

15 Tabell 4: Registrerte punktkilder i vannområdet. Påvirkning Ant. Ant. Ant. Årsak Kommentar elv innsjø kyst Industri Uavklart om påvirkning er vesentlig. Behov for mer informasjon. Annen punktkilde Flere typer påvirkninger. Nødoverløp i forbindelse med flom, komposteringsanlegg, masseuttak. Renseanlegg Regnvannsoverløp Annen effekt: Dumping/fylling av masser, søppelfylling, jorddeponi, mm Trolig underregistrert i vann-nett Avrenning fra diffuse kilder Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: - Beite og eng, fulldyrket mark, gjødsellager, husdyrhold/husdyrgjødsel, silopress-saft, skogbruk, annen landbrukskilde. - Hytter, spredt bebyggelse og annen kilde. - Byer/tettsteder, fiskeoppdrett, fritidsbåter, gruver, industrier, nedlagt industriområde, sand og grustak, spillvannslekkasje, søppelfyllinger, transport/infrastruktur, annen diffus kilde (inkl. forurenset sjøbunn). Tabell 5: Registrerte diffuse avrenningskilder i vannområdet Påvirkning Ant. Ant. Ant. Årsak Kommentar elv innsjø kyst Fulldyrka mark, beite og eng Diffus avrenning Pågående tiltak i hele vannområdet. Spredt avløp Pågående/planlagte tiltak flere steder. Avrenning by/tettsted Partikkelavrenning fra utbyggings-områder / Behov for tiltak, økt fokus. tette flater. Industri Tilsyn av bedrifter Transport/ Kun registrert i infrastruktur Annen diffus Erosjon elv. Forurenset forurensning sjøbunn. Annen effekt Dumping/fylling av masser, søppelfylling, masseuttak, jorddeponi, mm 15 Figgjo. Trolig underregistrert i vann-nett Effekt av påvirkning vassdrag: Økning i mengde næringsstoffer (eutrofiering) og mengde organiske stoffer Effekt av påvirkning kyst: Økning i mengde næringsstoffer. + Forurenset av prioriterte miljøgifter. Kostholdsråd i flere av sjøområdene.

16 2. Langtransportert forurensing Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Sur nedbør, tungmetaller, annen langtransportert forurensning. Tabell 6: Antall registrerte vannforekomster med påvirkning fra sur nedbør. Påvirkning Ant. elv Ant. innsjø Årsak Sur nedbør 8 4 Langtransportert forurensning Kommentar Internasjonale avtaler. Kalking gjennomføres ihht nasjonale kalkingsprogram, styres av Miljødirektoratet. Ingen forslag til opptrapping av kalking. Effekt av påvirkning: Forsuring 3. Fysiske endringer Morfologiske endringer Dette omfatter endring av struktur, bunnforhold og de fysiske forholdene i vannforekomsten som kan endre bl.a. dybder og de hydrologiske forholdene nevnt under. Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Fysiske inngrep i kystsonen som moloer, havner, veifyllinger, mudring og utfyllinger m.v. Fysiske inngrep i vassdrag som bekkelukking, elv i kulverter, tette flater (urbanisering) dumping/utfylling av masser, terskler, dammer, vandringshinder, landinnvinning, renskning/mudring, flomforbygning, drenering m.v. Tabell 7: Registrerte morfologiske påvirkninger i vannområdet Påvirkning Ant. elv Ant. innsjø Ant. kyst Årsak Bekkelukking Utført pga landbruk eller byutvikling Vannføringsregulering Senkning av innsjø Flomverk og Endring av habitat forbygninger Fysisk endring av Kanaliseringer, elveløp senkning, steinsetting, mm Vandringshinder Kulverter under RV 44 bekker i Hå kommune Havner Havn.. Kommentar Behov for gjenåpning av bekk må vurderes i hver enkelt vannforekomst. 9 av 10 er ksmvf. Harvelandsvatnet Tiltak bør vurderes i hver enkelt vannforekomst. Tiltak må vurderes for hver enkelt vannforekomst Effekt av påvirkning: Endring av habitat 16

17 Hydrologiske endringer Dette omfatter betydelig endring i vannføring, vanngjennomstrømming eller vannstand i vannforekomsten. Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: I kystsonen; inngrep som medfører endret vanngjennomstrømning, strømstyrke og bølgeeksponering samt saltinnhold, temperatur mv. Vassdragsregulering, overføring av vann og vannuttak til ulike formål; vannforsyning, vannkraft, settefisk, vanning m.v. Tabell 8: Registrerte hydromorfologiske endringer i vannområdet Påvirkning Ant. Ant. Årsak Kommentar elv innsjø Annen regulering 2 0 Overføring av surt vann fra Fuglestadåna til Ognaelva via Hetland krafstasjon Vannkraftsdam 0 5 Uten minstevannsføring 8 0 Kraftutbygging Evt tiltak må vurderes ved endring av konsesjonsvilkår. Vannuttak 0 2 Hagavatnet i Hå og Storavatnet i Gjesdal Effekt av påvirkning: Endring av habitat, vannføringsendring 4. Biologiske påvirkninger Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: - Lakselus, rømt fisk - Bekkerøye, gjedde, Gyrodactylus salaris, kanadarøye, karpe, regnbueørret, sørv, smal vasspest, vasspest, ørekyt og andre introduserte arter. - Introduserte sykdommer, Utnyttelse/fjerning av dyr/planter. Tabell 9: Registrerte biologiske påvirkninger i vannområdet Påvirkning Ant. Ant. Årsak Kommentar elv innsjø Vasspest / smal vasspest 2 2 Vil ikke være mulig å bli kvitt. Tiltak må knyttes til reduksjon og hindre spredning til nye steder. Sørv 2 8 Kunnskapsinnhenting nødvendig for å avklare behov for tiltak. Rømt fisk 12 0 Oppgitt med Det avventes regionalt på Lakselus 2 0 ukjent påvirkning og ukjent risiko nasjonale avklaringer. Effekt av påvirkning: Biologisk. Kan påvirke stedegen fauna og flora. 17

18 2.2 Oppsummerende beskrivelse av miljøutfordringene i Jæren vannområde Overgjødsling/eutrofiering Viktigste miljøutfordring i vannområdet er helt klart næringsstoffbelastning fra landbruk til vassdragene. Jæren har landets høyeste husdyrtetthet, og overgjødsling har vært et kjent problem i lang tid. Landbruksarealer finnes spredt i hele vannområdet, men det er i de nedre og flate delene av Jæren at jordbruksaktivitet er den dominerende påvirkningsfaktoren. Disse områdene er også blant de mest intensive jordbruksområdene i Norge, med husdyrproduksjon som viktig næringsinteresse og som en vesentlig kilde til næringstilførsel til vassdragene. Sammen med næringsstofftilførsler fra avløp fra befolkningen og industribedrifter, har landbruksaktivitet bidratt til betydelig forurensningsbelastning av de fleste vassdragene på Jæren gjennom mange år. I gjennomsnitt er det beregnet at ca % av næringstilførselen til vassdragene kan knyttes til landbruket (Molversmyr, m.fl. 2008). Figur 3: Beitende kyr ved Kvassheim. Foto: Elin Valand Fysiske inngrep i landbruksområdene I landbruksområdene spiller fysiske inngrep en medvirkende rolle til forurensningsutfordringene; eksempelvis tidligere gjennomførte innsjødreneringer, fysiske endringer av elveløp, bekkelukkinger og fjerning av våtmarksområder. Intensiv jordbruksaktivitet har gjennom mange år har fjernet naturlige våtmarker og kantsoner til vassdraget. Dette har ført til reduksjon i livsmiljøer for vanntilknyttede arter både i vannet samt i kantsonene. 18

19 En del av disse fysiske inngrepene som er gjennomført i landbruksområdene, har såpass stor betydning for vannmiljøet, at god økologisk miljøtilstand ansees og ikke kunne være mulig å oppnå med mindre de fysiske inngrepene reverseres. I mange tilfeller vil det bety reduksjon av landbruksareal, og kan samfunnsøkonomisk og politisk være svært vanskelig å gjennomføre. Flere av vannforekomstene som er sterkt fysisk påvirket som følge av landbruksinngrep, er derfor plassert i kategorien kandidat til SMVF (sterkt modifisert vannforekomst). Vannkraft og sur nedbør I de øvre og høyereliggende delene av vassdragene er det lite forurensingsbelastning, men vassdragsutbygging, drikkevannsforsyning og sur nedbør er påvirkninger som kan gi redusert miljøtilstand. Vannkraftutbygging er årsak til at flere innsjøer og elver havner i kategorien ksmvf. Ognaelva og Oltedalselva har begge vannkraft og sur nedbør som viktigste påvirkninger. Overvannsproblematikk I de tettest bebygde områdene er avrenning fra byer og tettsteder registrert som vesentlig påvirker på vannmiljøet. Gjerne sammen med landbruk og avløp. Stadig utvidelser og fortetning av tettstedene og byområdene medvirker til større avrenning av forurensende stoffer fra overvann til bynære vassdrag. Behovet for gode løsninger for lokal overvannshåndtering er tydelig. Klimaendringene, som medfører både økt årsnedbør og ekstremnedbør, kompliserer gjennomføring av gode overvannsløsninger. Figur 4: Breiavatnet, midt i Stavanger sentrum. Foto: Elin Valand 19

20 Midlertidige gravearbeider langs vassdrag Som en direkte konsekvens av at Stavangerregionen er et av landets største pressområder for utbygging, registreres det et stadig økende omfang av midlertidige gravearbeider, massedeponier, vegbygging, mm. Denne type graveaktivitet i landbruksjord nær vassdrag, medfører økt risiko for avrenning og erosjon av fosforrike partikler til vassdrag. Denne type midlertidige påvirkninger er vanskelig å registrere i et system som Vann-nett, siden påvirkningene oftest vil være midlertidige. Fremmede arter Utbredelse av fremmede arter har ikke så stort omfang i vassdragene, men for de vannforekomster det gjelder, kan introduserte arter ha stor negativ betydning for økosystemet. Dette gjelder i særlig grad vasspesten som har etablert bestand i Bjårvatnet i Fuglestadåna, og i nedre del av Figgjo. Sørv er registrert i flere vassdrag, men påvirkningsgrad er ukjent i de fleste vannforekomster. Kyst og fjord Næringsstofftilførsel fra vassdragene til sjøområdene er med å påvirke økologisk miljøtilstand i enkelte av de beskyttede fjordene. Særlig Hafrsfjord og Gandsfjorden er tydelig påvirket av næringsstoffbelasting. Stort sett alle sjøområdene rundt Stavangerhalvøya havner i dårlig kjemisk tilstand pga miljøgifter i sedimentene. Dette kan differensieres i ulik konsekvens og alvorlighetsgrad. Noen områder peker seg ut med mange ulike miljøgifter og i stort omfang. Dette er i stor grad knyttet til «gamle synder» fra tidligere utslipp. Figur 5: Sømmevågen, Hafrsfjord. Foto: Elin Valand 20

21 2.3 Kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster Det er per registrert 21 vannforekomster (elv og innsjø) som kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster i Jæren vannområde. Kort sagt kan en vannforekomst defineres som sterkt modifisert dersom den er så påvirket av fysiske inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. For slike sterkt modifiserte vannforekomster skal miljømål fastsettes i forhold til hvilke avbøtende tiltak som er realistisk å gjennomføre, og den økologiske effekten som da kan oppnås vil utgjøre miljømålet godt økologisk potensial. I tillegg skal mål om god kjemisk tilstand være oppfylt, som betyr at grenseverdier for spesifikke miljøgifter ikke skal overskrides (i sediment og i biota). De generelle kriteriene for å plukke ut ksmvf er gitt i Veileder 01:2011a: Karakterisering og analyse. Det fremkommer av veiledning for utvelgelse av SMVF`er at; 1. vannforekomsten vil ikke nå god økologisk tilstand eller den har skiftet kategori (f. eks. fra elv til innsjø) 2. og dette skyldes omfattende endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper til samfunnsnyttige formål. 3. effekten av de hydromorfologiske endringene kan ikke avbøtes uten vesentlige negative innvirkninger på det samfunnsnyttige formålet. 4. samfunnsnytten kan ikke oppnås gjennom andre tiltak som er teknisk gjennomførbare, samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljømessig bedre. De to første er kriterier som skal brukes for å plukke ut kandidater til SMVF (ksmvf) i karakteriseringsprosessen. Kriterium 3 og 4 skal brukes til å finne fram til de endelige SMVF som gjøres i arbeidet med forvaltningsplanen. Med grunngivelse i hydromorfologiske endringer vannkraft og drikkevann Deler av Ognaelva og Oltedalsvassdraget er foreløpig vurdert til å være så sterkt påvirket av vannkraftregulering, at det ikke vil være mulig å oppnå mål om økologisk miljøtilstand, med mindre vilkår i konsesjonene endres i stor grad. Det er i liten grad gjennomført undersøkelser av økologisk tilstand i de vannforekomstene det gjelder, med unntak av Oltedalsvatnet. Øverst i Figgjo er Storavatnet pekt ut som ksmvf med begrunnelse i at dette er en viktig regional drikkevannskilde og har potensiell reguleringshøyde på 10 meter. Energiproduksjon og drikkevann vurderes generelt å være viktige samfunnsinteresser. Det er ikke gjennomført kost-nytte vurderinger knyttet til mulige avbøtende tiltak som kan forbedre miljøtilstand. 21 Figur 6: Oltedalsvatnet med reguleringssone. Fra IRIS-Rapport 2013/030

22 Tabell 10: 7 elve- og innsjøvannforekomster på Jæren er pekt ut som kandidater til SMVF grunnet vannkraftutbygging eller drikkevann. Sone Vannforekomst Økologisk Begrunnelse for ksmvf miljøtilstand OLT Oltedalselva, R Dårlig Uten minstevannsføring - Stort sett tørr elv. Vann utnyttet i Oltedal kr.v. (konsesjonsfritt) OLT Oltedalselva nedre del, R Dårlig Uten minstevannsføring - Stort sett tørr elv. Vann utnyttet i Oltesvik kr.v. (konsesjonsfritt) OLT Oltedalsvatnet, L Moderat Vannkraftsdam - HRV 112,5 LRV 101,5 Vann til Oltedal kr.v. (ikke kons) OG Homsvatnet, L Moderat Vannkraftsdam - 9 m regulering. Hetland kraftverk. kons OG Hundsvatn, L Uklassifisert Vannkraftsdam - 6 m regulering for Hetland Kraftverk. kons OG Holmavatnet, L Moderat Vannkraftsdam - HRV 63,5 LRV 58. kgl. res F 2 Storavatnet God Drikkevannsforsyning opp til 10 m regulering Med grunngivelse i morfologiske endringer bekkelukkinger og dreneringer Molversmyr, m.fl. (2013) peker på at de fysiske inngrepene i Jærvassdragene er så store at det potensielt kan være vanskelig å oppnå god økologisk tilstand uten at det skjer en restaurering eller tilbakeføring av elveløp, substrat og kantvegetasjon. Med grunnlag i blant annet disse utfordringene som overvåkingsrapporten peker på, er 14 elvevannforekomster i landbruksområdene foreløpig pekt ut til kandidater til SMVF. Kriteriene som fylkesmannen har brukt i arbeidet med å peke ut kandidater til SMVF i landbrukslandskapet på Jæren er; - Vannforekomsten har dårligere enn god tilstand, eller er i risiko for ikke å nå god økologisk tilstand innen Vannforekomsten har skiftet kategori, fra innsjø til elv. - Bekkelukking overstiger 50% av lengden i nedbørsfeltet, eller har en sammenhengende lengde på over 500 m. - Mer enn 50% av lengden har erosjons- og flomsikringstiltak Flere steinsatte kanaler er ikke tatt med som ksmvf. Årsaken er at det er usikkert hvor mye som skal til for å oppnå god økologisk tilstand i disse kanalene. Fylkesmannen har vurdert det slik at så lenge det miljøforbedrende tiltaket ikke går ut over samfunnsnytten i steinsettingen, er det ikke naturlig å ta de med i denne omgangen. Samfunnsnytten kan her være landbruksproduksjon eller flomfare. Hvorvidt det er behov for å peke ut flere bekker/kanaler som ksmvf bør vurderes i den videre prosessen. 22

23 Tabell 11: 14 elvevannforekomster er pekt ut som kandidat til SMVF med begrunnelse i morfologiske endringer i landbruksområdene. Sone Vannforekomst Miljøtilstand Begrunnelse for ksmvf ØY1 Bekkefelt til sjø i Randaberg, R Svært dårlig Stor grad av bekkelukking i Bøkanalen. Tidligere Bøvatn er drenert bort. ØY2 Bekk til Hålandsvatnet, R Dårlig Bekkelukking - over 50% ligger i rør RIS Frøylandsvassdraget nedre, R Moderat Bekkelukking L3 Grunningen innløpsbekk sør-øst, Dårlig Bekkelukking R F5 Figgjo Skas-Heigre-kanalen, R Moderat Tidligere Skasvatn og Heigrevatn er drenert bort. F6 Figgjo fra Gruda til Bore, innløpsbekker, Dårlig Bekkelukking - Store deler ligger i rør R S4 Stangelandsåna, R Dårlig Bekkelukking - Store deler ligger i rør. O4 Grødalands- og Brautkanalen, R Svært dårlig Bekkelukking - Store deler ligger i rør. O4 Skådaheikanalen, R Svært dårlig Bekkelukking - Store deler ligger i rør. Steinsatt kanal. SKE Skeiekanalen, R Svært dårlig Bekkelukking, om lag % er lukket. SA Salteåna, R Dårlig Fysisk endring av bekkeløp- Kanalisert og senket, to pumpestasjoner. H5 Håelva Bøbekken, R Dårlig Fysisk endring av bekkeløp-sterk kanalisering. H5 Håelva - Dalabekken (anadrom strekning) Moderat Fysisk endring av bekkeløp-sterk kanalisering. H5 Håelva - Dalabekken Moderat Fysisk endring av bekkeløp-sterk kanalisering. Figur 7: Utsnittet fra vann-nett (t.v) viser omfanget av ksmvf grunnet morfologiske endringer i landbruksområdene. Figur til høyre viser innsjøer som er drenert vekk eller senket (årstall), og som er årsak til at en del vannforekomster nå utpekes til ksmvf i landbruksområdene. 23

24 2.7 Avlastningsbehov I 2007 ble det gjennomført en tiltaksanalyse for Jærvassdragene (Molversmyr, m.fl. 2008), der nye fosfortilførselsberegninger ble gjennomført. Det ble da gjennomført beregninger og anbefalinger relatert til fosforbelastningen til vassdragene, siden fosfor er den primært bestemmende faktoren for problemet med overgjødsling. Analysen gav grunnlag for å foreslå reviderte miljømål, og prioriteringer og anbefalinger av nye tiltak. Figur 8: Oversikt over vassdrag og delvassdrag som inngikk i tiltaksanalysen til IRIS (Molversmyr, m.fl., 2008). Tilstanden ble vurdert etter SFTs klassifisering. Tilstanden gjelder for utløpet av hvert felt. Tilstandsvurderingen er noe endret siden den gang, både pga økt biologisk overvåking i elvene de siste fire årene, og pga klassifisering etter tilstandsklasser gitt i vannforskriften. 24

25 Det er ikke gjennomført nye tilførselsberegninger siden 2007, men tilførselsberegningene som ble gjennomført den gang vurderes i stor grad å kunne brukes som grunnlag for vurdering av tiltaksbehov. Dette skyldes at påvirkningsgraden vurderes å være stort sett uendret siden den gang. Overvåkingsresultatene viser i tillegg svært små endringer i miljøtilstand. Tilførselsberegninger ble kun gjennomført i vassdragene som var inkludert i Aksjon Jærvassdrag. For flere bekkefelt og mindre vassdrag til sjø, samt for de belastede fjordområdene, mangler det beregningsgrunnlag. Eneste unntak er Stangelandsåna, der Sandnes kommune har fått utarbeidet rapport som omtaler tilførselsberegninger og avlastningsbehov. Tabell 12: Anslåtte tilførselsberegninger og reduksjonsbehov for det enkelte vassdrag etter miljømål 2 i tiltaksanalyse fra Tabell forenklet etter Molversmyr, m.fl, Tilførsler, kg P/år Mål for tilførsel, kg P/år Vassdrag AJVinndeling Soneinndeling 2013 Reduksjonsbehov, kg P/år Reduksjonsbehov, % Ims-Lutsi L ,4 Storåna S ,6 Figgjo F ,8 Orre O ,5 Håelva H ,4 Salteåna SA ,0 Nordre Varhaugselv NV ,6 Søndre Varhaugselv SV ,2 Årslandsåna BFS (del av) ,6 Kvassheimsåna KV ,3 Fuglestadåna FU ,6 Hålandsvatnet ØY ,4 Stokkavatnet ØY4 (del av) Mosvatnet ØY 3 (del av) ,0 SUM: ,3 Det er et generelt behov for stor innsats på reduksjon av næringstilførsler i de fleste vassdragene. Tabell 12 over viser tydelig i hvilke vassdrag det er behov for størst tiltaksinnsats. Konklusjoner fra tilførselsberegningene (Molversmyr m.fl. 2008): Jærvassdragene tilføres totalt ca. 42,5 tonn P/år. Innenfor det tidligere AJV-området synes tilførslene i 2007, å være redusert med ca. 11,5 tonn P/år i forhold til det som ble antatt i Hoveddelen av tilførslene har opphav i landbruksaktiviteter, som totalt sett står for ca. 76 % av tilførslene (eller drøye 80 % av menneskeskapte tilførsler dersom en antar at bakgrunnsavrenningen fra landbruksarealene ville være på størrelse med avrenningen fra utmarksarealer). 25

26 Landbrukstilførsler utgjør en større relativ andel (%) i dag enn i 1995, til tross for at landbruket har stått for den største tilførselsreduksjonen (7,1 tonn P/år) siden den gang. Dette har sammenheng med en større prosentvis reduksjon av tilførsler fra avløp. Bidragene fra kommunale avløp og spredt avløp er av mindre relativ betydning i de fleste vassdragene (i gjennomsnitt 15 % av tilførslene; ca. 9 % fra kommunale avløp, 5 % fra spredt avløp), men de kan ha andre konsekvenser for brukerinteresser (f.eks. bading) i forhold til bakteriologisk påvirkning, virus osv. I tettsteder og bynære områder kan bidragene fra kommunale avløp være vesentlige. Totalt avlastningsbehov for det gamle AJV- området er beregnet til ytterligere ca. 19 tonn, dersom de foreslåtte miljømålene skal kunne oppnås. Dette innebærer nesten en halvering av dagens tilførsler. Behov for bedre beregningsgrunnlag Det vil være ønskelig å etablere et bedre grunnlag for å utføre tilførselsberegninger i hele vannområdet. I vann- og avløpssektoren er det flere grep som bør gjennomføres: For å beregne tilførsler fra spredt avløp: Kommunene må etablere program som gir oversikt over hvor mange anlegg som finnes, hvor de er etablert og hvilket vassdrag/sone de tilhører, type anlegg og alder på anlegget. Program for dette skal være etablert i alle 8 kommunene. Utfordringen for flere av kommunene er å holde registreringene oppdatert eller å få registrert grunnleggende informasjon om det enkelte anlegg. Dette jobbes det med utover i (Kilde: Avløpsgruppa). For å beregne tilførsler fra ledningsnettet (Molversmyr, m.fl, 2008).: - Utføre målinger av avlastede vannmengder/driftstid. Dette vil gi et godt grunnlag for vurdering og prioritering av saneringstiltak i forhold til forurensning og brukerulemper. Det kan også utføres beregninger av hvor ofte og hvor mye vann som vil gå i overløp. - Aktiv bruk av innvendig inspeksjon av ledningsnettet med kamera (TV-kontroll) vil også avdekke hvor det er lekkasjer på ledningsnettet og som igjen kan føre til utlekking av forurensning til vassdrag. For å bedre kunne beregne tilførsler fra landbruksarealer, bør følgende grunnlag oppdateres: a) Tall på vassdragsnivå Generelt må informasjon om tiltakene på en enkel måte kunne kobles til vassdragsinndelingen og vannforekomstnivå /sone. Forutsetning for dette er at alle tiltak 26

27 legges inn i en kartløsning. I dag er det kun renseparkene som er systematisk stedfestet i vannområdet. RMP-ordningen ble endret i 2013, og tiltak skal fremover kartfestes. Dette vil forhåpentligvis gjøre det mulig å få beregnet samlet effekt av etablerte landbrukstiltak i hvert enkelt vassdragsområde. (Med forutsetning at bedre kunnskapsgrunnlag etableres for effekt av tiltak). b) Jordsmonnkartlegging Det bør gjennomføres heldekkende jordsmonnkartlegging på de intensive landbruksarealene på Jæren. Det er i dag kun gjennomført jordsmonnkartlegging på utvalgsflater (Lågbu og Stokke, 2013). Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Samtidig gir dataene grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til avrenning fra landbruksarealer (Kilde: skogoglandskap.no). c) Effekt av mye brukte tiltak bør evalueres. Dette gjelder i særlig grad; «Ugjødsla randsoner» og «vegetasjonssoner» «Miljøvennlig gjødselspredning» Pilotprosjektet «Miljøavtaler i landbruket» For belastede sjøområder bør det også beregnes nitrogentilførsler Belastning med nitrogen ble ikke beregnet eller vurdert i tiltaksanalysen fra Nitrogenbelastning vil i første rekke ha betydning for sjøresipientene. Tiltak som settes i verk for å redusere fosfortilførsler vil også redusere nitrogentilførslene. Status er likevel at de fleste elvene har svært dårlig tilstand med tanke på nitrogenkonsentrasjoner. 27

28 2.8 Utviklingstrekk i vannområdet Vannområdet omfatter Stavangerregionen som opplever økende befolkningsvekst med påfølgende store veg- og utbyggingsprosjekter. Figur 9: Tabellen viser befolkningsprognoser for de fire regionene i Rogaland. Jæren vil få en økning i befolkingen på 30,2 % i følge disse prognosene. Kilde: Panda/Rogaland fylkeskommune. I tillegg til kontinuerlig fortetting og fornying av eksisterende by- og boligområder, planlegges det flere større utbyggingsprosjekt i årene fremover. Noen av de større boligprosjektene er; - Sandnes øst, nytt boligområde i østre del av Sandnes, Ims-Lutsivassdraget - Bybåndet sør, utvidelse av byområdet fra Gandal i Sandnes til Lyefjell i Time, Figgjovassdraget og Orrevassdraget - Stokkalandsmarka i Hå kommune, nedbørsfeltet til Bjårvatnet. Urbanisering og fortetting kan påvirke vassdragene negativt med økende belastning, hvis ikke nødvendige forebyggende grep planlegges godt og følges opp i anleggsfasen. 28

29 Kap. 3 Viktigste interessegrupper I dette kapittelet beskrives de viktigste interessene knyttet til vern, næring, samfunn og brukere, som kan være viktige hensyn å ivareta i arbeidet med å sette miljømål og prioritere tiltak. 3.1 Verneinteresser Vernede vassdrag Følgende vassdrag i vannområdet er gitt varig vern gjennom nasjonale verneplaner: Figgjoelva, Orreelva, Håelva, Fuglestadåna og Ims-Lutsivassdraget. ( Vassdragsvernet gjelder mot utbygging av kraftverk over en viss størrelse (1MW), i tillegg til at forvaltning og arealplanlegging i og nær verna vassdrag skal skje i tråd med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag. Vernegrunnlag for Fuglestadåna, Håelva, Orreelva og Figgjoelva: Kystnær beliggenhet på Jæren. Vassdraget er del av et variert og særpreget landskap som strekker seg fra heiområdet innenfor kysten til utløpet i havet. Stort naturmangfold knyttet til kystprosesser, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Vernegrunnlag for Ims-Lutsivassdraget: Relativt store vann er viktige deler av et særpreget landskap. Stort naturmangfold knyttet til geomorfologi, landfauna (fugl) og vannfauna (laks). Vassdragets betydning for forskningsstasjonen til NINA på Ims (En av to forskningsstasjoner på villaks og ål i Norge). Nærhet til større tettsted. Friluftsliv er viktig bruk. Figur 10: Kart som viser vernede vassdrag i sør- Rogaland. 29

30 Nasjonale laksevassdrag Ognaelva, Håelva og Figgjoelva er alle nasjonale laksevassdrag. Hensikten med opprettelse av nasjonale laksevassdrag var å gi de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse. Blant annet skal laksebestander som omfattes av ordningen beskyttes mot alle inngrep og aktiviteter som kan skade villaksen. I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Målet er å gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Figur 11: Oversikt over laksevassdrag på Jæren. Totalt er det 11 lakseførende vassdrag i vannområdet. Hele jærkysten er definert som laksefjord. Kilde: Lakseregisteret. Tabell 13: Bestandstilstand i de nasjonale laksevasssdragene. Kilde: Lakseregisteret. no Vassdrag Lakseførende Avgjørende strekning, km påvirkningsfaktorer laks (bestandstilstand) Figgjo 39,2 km Fysiske inngrep, jordbrukstilsig, rømt oppdrettslaks, (moderat) Håelva 47,1 Forurensning, Fysiske inngrep, jordbrukstilsig, rømt oppdrettslaks, (moderat) Ognaelva 21 Forsuring, Vassdragsreguleringer (dårlig) 30 Avgjørende påvirkningsfaktorer sjøørret (bestandstilstand) Fysiske inngrep, jordbrukstilsig, (redusert) Fysiske inngrep, jordbrukstilsig, (redusert) Vassdragsreguleringer (hensynskrevende)